Sammendrag

I meldingens kapittel 3 beskrives endringer i kriminalitetsutviklingen og andre samfunnsforhold som antas å virke inn på politiets oppgaveløsning. Et fellestrekk ved flere av utviklingstrekkene beskrevet i meldingen er den internasjonale dimensjonen.

Skal politiet kunne håndtere de nye og krevende oppgavene, fremholdes det i meldingen at etaten må sikres høyt spesialisert kompetanse innen f.eks. nye etterforskingsmetoder, kriminologi, økonomi/finans, IKT, statistikk/analyse og internasjonalt samarbeid. Dette stiller store krav til utdanningstilbudet ved Politi­-høgskolen, og rekrutteringen til etaten. Det blir antakeligvis enda viktigere i fremtiden å rekruttere spesialister fra andre faggrupper i tillegg til politiutdannet personell og jurister.

Når det gjelder kriminalitetsutviklingen, viser anmeldelsesstatistikken referert i meldingen en nedgang i det totale antall anmeldelser i de siste årene. Nedgangen synes i det vesentlige å skyldes redusert antall narkotikaanmeldelser og anmeldelser som omfatter vinningskriminalitet. Anmeldelsesstatistikken viser en dreining fra innbrudd til tyveri på offentlig sted. Det er også registrert økning i kriminalitet begått av personer under 18 år. For mange kriminalitetsformer antas mørketallene å være store. Økt antall anmeldelser kan ikke automatisk oppfattes som et utrykk for økning i den faktiske kriminaliteten, men like gjerne være et utslag av økt tilbøyelighet til å anmelde. Tilsvarende gjelder registrert nedgang i anmeldelsesstatistikken. Statistikken viser nedgang i narkotikakriminaliteten. Den faktiske narkotikakriminaliteten er neppe redusert, men statistikken viser at politiet i større grad konsentrerer seg om de profesjonelle narkotikakriminelle og virksomhetens bakmenn, og i mindre grad om den enkelte narkotikabruker.

I lys av samfunnsutviklingen ser en også i kapittel 3 nærmere på utviklingen innen sikkerhetsindustrien og privat etterforskingsvirksomhet fordi dette er to former for tjenesteyting med klare berøringspunkt til politi- og lensmannsetaten.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg de ulike utviklingstrekk som utfordrer politirollen.

Komiteen vil vise til at politiets arbeidsoppgaver blir stadig mer utfordrende og stiller krav til økt kompetanse. Dette stiller store krav til politiutdanningen og krever en løpende vurdering av studiets innhold og muligheter for spesialisering og etterutdanning i tjenesten. Komiteen er enig i at norsk politi skal ha en bredest mulig kompetanse. Generalistprinsippet må imidlertid ikke stå i veien for at politietaten til enhver tid har den kunnskap og kompetanse som kreves for å møte kriminalitetsutviklingen.

Komiteen vil fremheve særorganer som KRIPOS og Økokrims rolle i forhold til å bekjempe organisert kriminalitet på tvers av politidistriktene. Komiteen vil også peke på viktigheten av å ivareta disse som et nasjonalt kompetanseorgan i forhold til alvorlig kriminalitet.

Komiteen viser til at økt internasjonalisering og økt mobilitet fører til at politiet må forholde seg til en kriminalitet som i økende grad blir grenseovergripende. Organiserte kriminelle nettverk som opererer i flere land stiller kriminalitetsbekjempelsen overfor nye utfordringer. Dette stiller nye krav til at politiets kompetanse, ressurser og metoder utvikles for å følge og være i forkant av kriminalitetsutviklingen. Den alvorligste og mest omfattende kriminaliteten kontrolleres av disse nettverkene som profitterer på narkotika-, våpen og menneskesmugling. Komiteen mener at arbeidet mot trafficking må intensiveres. Den rå organiserte kriminaliteten er en trussel mot vårt åpne samfunn og må bekjempes. For å bekjempe tøffere og bedre organiserte kriminelle må nye metoder tas i bruk, og tettere internasjonale og nasjonale samarbeidsstrukturer utvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sine merknader foran.