Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten fremstår i dag i hovedsak som et rent og rikt havområde der økosystemenes struktur, funksjon, produktivitet og biologiske mangfold er godt bevart. For å opprettholde miljøverdiene og ressursgrunnlaget i området må aktiviteter og verdiskaping skje innenfor bærekraftige rammer.
Forvaltningsplanen skal legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Planen skal klargjøre de overordnede rammene for aktivitet i havområdet og legge til rette for sameksistens mellom ulike næringer som fiskeri, sjøtransport og petroleumsaktivitet innenfor de rammer hensynet til økosystemene setter. Forvaltningsplanen fokuserer på de miljømessige rammebetingelsene for en bærekraftig utnyttelse av havområdene. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmål omkring næringsmessige ringvirkninger og verdiskaping på land i egne prosesser.
Regjeringen har som mål at:
-
– forvaltningen av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal legge til rette for bærekraftig bruk av områdene og ressursene til beste for regionen og samfunnet som helhet,
-
– forvaltningen skal sikre at aktivitetene i området ikke truer naturgrunnlaget og dermed mulighetene for fortsatt verdiskaping i fremtiden,
-
– forvaltningen skal legge til rette for næringsvirksomhet som er samfunnsøkonomisk lønnsom, og som i størst mulig grad bidrar til verdiskaping og sysselsetting i regionen,
-
– virksomhet innenfor planområdet skal forvaltes i sammenheng, slik at ulike næringer tilpasses hverandre, og den samlede virksomheten tilpasses hensynet til miljøet,
-
– høsting av levende marine ressurser skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunnet,
-
– levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming,
-
– petroleumsvirksomheten skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunn,
-
– det skal legges til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i området innenfor rammer og krav til helse, miljø og sikkerhet som er tilpasset hensynet til økosystemene og annen virksomhet,
-
– det skal legges til rette for sikker og effektiv sjøtransport som tar hensyn til miljøet og bidrar til fortsatt verdiskaping i regionen.
Regjeringen har lagt vekt på det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen, og det er utarbeidet et felles faktagrunnlag for vurderingene av havområdet, både når det gjelder de naturmessige, miljømessige, næringsmessige og samfunnsmessige forhold. Konsekvensene av aktiviteter som kan påvirke miljøtilstanden, ressursgrunnlaget eller mulighetene for å drive annen næringsaktivitet i havområdet, er utredet. Dette gjelder først og fremst fiskerier, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk. I tillegg er konsekvensene av ytre påvirkninger som langtransporterte forurensninger, utslipp fra landbasert virksomhet, klimaendringer og påvirkning fra aktiviteter i Russland vurdert. Regjeringen vil de nærmeste årene styrke forskningen på havområdet gjennom en strategisk satsing innenfor forskningsprogrammer i Forskningsrådet.
Regjeringen har som mål for de berørte havområdene å sikre at miljøtilstanden opprettholdes der den er god, og at den forbedres der det er identifisert utfordringer. Petroleumsvirksomhet i havområdet er underlagt skjerpede krav til utslipp. Aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller biologiske mangfold. Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer så raskt som mulig. Utilsiktet, negativ påvirkning på slike arter som følge av virksomhet i området, skal reduseres så langt det lar seg gjøre innen 2010.
I perioden frem til 2020 vil utfordringer knyttet til langtransportert forurensning og risiko for akutt oljeforurensning være de mest sentrale på forurensningsområdet, og det skal etableres et forum for samarbeid om miljørisiko knyttet til akutt oljeforurensning i havområdet. På lengre sikt enn 2020 antas det at menneskeskapte klimaendringer vil utgjøre den viktigste påvirkningen på alle de sentrale delene av økosystemet. Regjeringen vil sette i gang en utredning om konsekvensene av klimaendringer for havområdet, som skal knyttes nært til eksisterende forskning og overvåking, blant annet gjennom Arktisk råd.
Opphoping av miljøgifter i organismer i arktiske strøk er en helt sentral utfordring, og Regjeringen vil styrke det internasjonale kjemikaliearbeidet gjennom kunnskapsoppbygging om effekter av helse- og miljøfarlige kjemikalier, og gjennom nye initiativer i internasjonale fora som Stockholm-konvensjonen.
Det er gjennomført en rekke forebyggende tiltak innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap i forbindelse med sjøtransporten i området, som må ses i sammenheng med den generelle utviklingen i retning av stadig strengere miljøkrav for sjøtransporten for å sikre den som miljøvennlig transportmåte. Regjeringen har iverksatt et arbeid med å etablere nye påbudte seilingsleder for sjøtransport om lag 30 nautiske mil fra kysten, og Regjeringen vil så snart som mulig søke FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) om etablering av seilingsleder.
Regjeringen vil videreføre og styrke annet forebyggende arbeid, samt beredskapen mot akutt forurensning i området.
Regjeringen peker på at det er omfattende områder i Barentshavet syd hvor det kan foregå petroleumsvirksomhet innenfor gjeldende krav. Ut fra en vurdering av de særskilt verdifulle og sårbare områdene som er identifisert, og ut fra en vurdering av risikoen for akutt oljeforurensning samt forholdene til fiskeriene, vil Regjeringen etablere rammer for petroleumsvirksomheten i disse områdene.
Når det gjelder høsting av levende marine ressurser vil Regjeringen arbeide for å øke andelen av kommersielt utnyttede bestander som kartlegges, overvåkes og høstes i tråd med formaliserte forvaltningsstrategier (forvaltningsmål). Videre ser Regjeringen det som viktig å arbeide for at det etableres føre-var-gytebiomasser for alle bestander som utnyttes kommersielt, særlig bestander som er under gjenoppbygging. Kontrollen med at høsting skjer i samsvar med etablerte kvoter skal styrkes.
Regjeringen vil styrke overvåkingen av fiskeressursene i havområdet og arbeide for at ulovlig, urapportert og uregulert fiske blir stoppet, og at det internasjonalt ikke kan omsettes eller landes ulovlig, urapportert og uregulert fisk. Arbeid med å sikre tilfredsstillende beskyttelse av korallrev i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten vil bli styrket - blant annet med en sektorovergripende nasjonal handlingsplan for korallrev. Regjeringen vil videre prioritere økt kunnskap om risiko forbundet med introduserte arter.
Regjeringen vil gjennom nært samarbeid med Russland arbeide for at hele Barentshavområdet sikres en helhetlig forvaltning, og det foreslås å styrke samarbeidet på en rekke punkter - særlig i tilknytning til den nye norsk-russiske havmiljøgruppen under Den norsk-russiske miljøvernkommisjon.
Regjeringen tar sikte på å påbegynne arbeidet med tilsvarende forvaltningsplaner for Norskehavet og Nordsjøen, og erfaringene fra forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten vil danne utgangspunkt for dette arbeidet.
Det foreslås at Norsk Polarinstitutt - i samråd med berørte myndigheter - jevnlig skal sammenstille rapporter om det faglige oppfølgingsarbeidet med forvaltningsplanen, første gang i 2010. Et formalisert, løpende overvåkingsarbeid skal skje gjennom en egen overvåkingsgruppe under ledelse av Havforskningsinstituttet og et forum for risiko under ledelse av Kystverket. Miljøverndepartementet vil koordinere Regjeringens styring med arbeidet og med den forvalt-ningsmessige oppfølgingen av rapportene, basert på at ansvaret for å treffe tiltak hører til de enkelte fagdepartementene. Regjeringen vil løpende vurdere behovet for oppfølging og oppdatering av planen, inkludert behovet for nye tiltak, og en tar sikte på å oppdatere hele planen i 2020 for perioden frem mot 2040.
Det er i meldingen gitt en detaljert gjennomgang av de ulike elementene i dagens forvaltning av havområdet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Disse er gjenstand for omfattende regulering internasjonalt og nasjonalt i form av internasjonale avtaler, regelverk, retningslinjer, planer, programmer og økonomiske virkemidler. Det er et omfattende internasjonalt regelverk på plass for å sikre biodiversitet og for å forebygge forurensning.
Etablering av påbudte seilingsleder vil være et sentralt virkemiddel for regulering av skipstrafikken, og vil bidra til å redusere risikoen for akutt oljeforurensning fra skip. Territorialfarvannet ble 1. januar 2004 utvidet fra 4 til 12 nautiske mil, og det ble samtidig fastsatt påbudte seilingsleder i territorialfarvannet på strekningen Vardø-Nordkapp for fartøy med forurensende last.
Den forventede trafikkøkningen for fremtidig transport av petroleum og petroleumsprodukter fra Russland medfører behov for å regulere trafikken lengre ut fra kysten enn det som er tilfellet i dag. Regjeringen har besluttet at Norge i løpet av våren 2006 skal søke FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) om etablering av påbudte seilingsleder omkring 30 nautiske mil fra kysten utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø-Røst. I utarbeidelsen av den nøyaktige plasseringen av seilingsleden blir det i tillegg til sikkerhets- og miljøhensyn tatt hensyn til petroleumsvirksomhet og de mest intensive fiskeriområdene. I seilingsledene vil det være regler for utøvelse av fiskeri- og petroleumsvirksomhet.
Det er etablert et myndighetssamarbeid mellom Norge og Russland - både innen sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning - for å forebygge akutte oljeutslipp og etablere en sterkere beredskap i nordområdene.
Forvaltningen av Barentshavområdet
er i dag spredt på flere sektorer. Det er behov for å styrke
en koordinert overvåking og resultatoppfølging
av området på tvers av disse sektorene. Regjeringen ønsker
i tillegg å styrke samarbeidet med Russland.
Regjeringen vil:
– etablere
en bredt sammensatt rådgivende gruppe for overvåking
av Barentshavet, og som skal ledes av Havforskningsinstituttet og
arbeide innenfor eksisterende kompetansefordeling,
– etablere et forum for samarbeid
om miljørisiko knyttet til akutt forurensning i havområdet
for å styrke arbeidet med miljørisikovurderinger,
og som skal ledes av Kystverket,
– etablere et faglig forum med
ansvar for oppfølging og koordinering av det samlede faglige
arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten, og som legges til Norsk Polarinstitutt,
– etablere en referansegruppe
for arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet,
– innføre et samordnet
overvåkingssystem med indikatorer, referanseverdier og
tiltaksgrenser for Barentshavet og havområdene utenfor
Lofoten, herunder intensivere overvåkingen av forurensning i
de marine økosystemene,
– gjennom MAREANO-programmet arbeide
for at havbunnen og dens biologiske, fysiske og kjemiske miljø i
det sørlige Barentshavet fra Lofoten til grensen mot Russland
kartlegges innen 2010,
– bidra til langsiktig styrking
av kunnskapsgrunnlaget om sjøfuglbestandene gjennom sjøfuglprogrammet
SEAPOP,
– videreutvikle kartleggingen
av risikoutvikling i området,
– øke innsatsen på forskning
omkring forhold som er viktige for oppfølgingen av forvaltningsplanen,
– vurdere å utrede ytterligere
konsekvenser av økte CO2-nivåer i havet og atmosfæren,
– innen 2008 sikre at det faglige
arbeidet knyttet til planen kan formidles på en mer koordinert
måte enn i dag gjennom videre utvikling av eksisterende IT-verktøy,
– legge frem en mer overordnet
handlingsplan for forvaltnings- og miljøsamarbeidet i Nordområdene (Nordområdestrategi),
– gjennom nordområdedialoger
med utvalgte land blant annet bidra til å fremme forståelse
for og kunnskap om den norske helhetlige tilnærmingen til
bærekraftig forvaltning av ressursene i Barentshavet, samt
innhente erfaringer med helhetlig ressursforvaltning i andre land,
– ta initiativ overfor andre kyststater
i det nordatlantiske området for å utvikle miljøstandarder
for de felles havområdene og styrke forståelsen
for bærekraftig forvaltning av de marine ressursene i Barentshavet,
– særlig styrke samarbeidet
med Russland på alle nivåer og områder.
Miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten er ifølge meldingen i hovedsak god. Hovedutfordringene
i perioden frem mot 2020, ved siden av langtransportert forurensning,
er knyttet til håndtering av risiko for akutt oljeforurensning
i området og videreutvikling av de ulike leddene i en økosystembasert
ressursforvaltning.
Arbeid med etablering av en seilingsled om lag
30 nautiske mil fra kysten er nå igangsatt, det er viktig
at dette blir gjennomført så snart som mulig.
Regjeringen mener det er viktig å gå varsomt
frem med ny petroleumsvirksomhet i området. Særlig
verdifulle og sårbare områder har ut fra naturfaglige
vurderinger vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og
den biologiske produksjonen i hele havområdet, og mulige
skadevirkninger her kan få langvarige effekter. Dette omfatter
områdene fra Lofoten til og med Tromsøflaket,
Eggakanten, kysten av Finnmark, iskanten, polarfronten og kystsonen
omkring Bjørnøya og resten av Svalbard. Regjeringen
mener det må være høyere aktsomhet ved
aktivitet i disse områdene. Ut fra en vurdering av de særlig
verdifulle og sårbare områdene og risikoen for
akutt oljeforurensning, vil Regjeringen etablere følgende
rammer for petroleumsaktivitet i området:
– I et belte
på 35 km fra grunnlinjen langs kysten fra Troms II til
grensen mot Russland skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet.
– I området 35-50 km
skal det ikke igangsettes ny petroleumsvirksomhet. Fra dette gjøres
følgende unntak: Petroleumsvirksomhet i allerede tildelte tillatelser
t.o.m. 19. runde videreføres, nye utlysninger
og tildelinger i TFO-området tillates, og det åpnes
for utvikling av tilleggsressurser i disse områdene. Spørsmålet
om petroleumsvirksomhet i området 35-50 km vil bli vurdert
i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen i 2010.
– I området mellom 50
km og 65 km fra grunnlinjen, vil det ikke være tillatt
med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars-31. august.
– Det skal
ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i Nordland VII og Troms II
i denne stortingsperioden. Spørsmålet om petroleumsvirksomhet
i disse områdene vil bli vurdert i forbindelse med revidering
av forvaltningsplanen i 2010.
– Det er behov for å styrke
kunnskapsgrunnlaget i disse områdene - ved å gjennomføre
en del forsknings-/kartleggingsprosjekter.
– Det skal
ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden
i området Eggakanten fra kanten av Tromsøflaket
og nordover.
– Det skal gjennomføres
kartlegging av havbunn og utbredelse av sjøfugl, samt geologisk
kartlegging i dette området.
– Områder
i Barentshavet syd hvor det ikke blir stilt krav/begrensninger
for petroleumsvirksomheten som følge av konklusjonene på punktene
over, skal ikke ha lisensspesifikke vilkår utover det skjerpede kravet
om ingen utslipp til sjø under normal drift.
– Lisensspesifikke vilkår
til for eksempel leteboring som er satt historisk, forsvinner.
Forvaltningsplanen skal være rullerende
og oppdateres jevnlig. Første oppdatering vil skje i 2010.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Asmund Kristoffersen, Khalid Mahmood, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny
Pedersen og Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Torbjørn
Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, frå Høgre,
Børge Brende og Ivar Kristiansen, frå Sosialistisk
Venstreparti, Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti,
Line Henriette Holten Hjemdal, frå Senterpartiet, Ola Borten
Moe, og frå Venstre, leiaren Gunnar Kvassheim, sluttar
seg til føremålet med planen, som er å leggje
til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av
ressursar og gode i Barentshavet og havområda utanfor Lofoten,
og samstundes oppretthalde økosystema sin struktur, verkemåte
og produktivitet.
Komiteen viser til at norske
havområder er blant de reneste og rikeste i verden. Her
finner vi noen av verdens største bestander av sjøfugl,
fisk og pattedyr. Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
må forbli et av verdens mest uberørte naturområder,
et av verdens reneste hav, med noen av verdens rikeste fiskeressurser.
Økosystemet skal sikres som grunnlag
for langsiktig verdiskapning.
Komiteen meiner alle typer næringsverksemd
i desse havområda skal vere godt innanfor forsvarlege miljøpolitiske
rammer. Komiteen meiner "føre-var-prinsippet"
er heilt sentralt i ein forsvarleg miljøpolitikk.
Komiteen syner til svar frå olje-
og energiministeren i brev til komiteen av 16. mai 2006, der han
mellom anna skriv:
"Snøhvit-utbyggingen er et eksempel på hvilke lokale
ringvirkninger som skapes av petroleumsvirksomheten i Nord-Norge.
3761
sysselsatte fra Nord-Norge har vært i arbeid på Melkøya,
2284 fra Vest-Finnmark. Det samlede antallet norske sysselsatte
i arbeid på Melkøya har vært 10604.
I
konsekvensutredningen for Snøhvit-prosjektet ble den lokale
andelen av kontraktene i utbyggingsfasen estimert til om lag 600
millioner kroner. Imidlertid har Snøhvit-utbyggingen hatt
større virkninger for lokalt og regionalt næringsliv
enn forventet. Regionale leverandører har blitt tildelt
kontrakter til en verdi av 2,8 mrd kroner. Rundt 2,1 mrd kroner
har blitt tildelt leverandører i Hammerfest-regionen, mens
det er tildelt kontrakter på ca. 420 og 230 millioner i
Troms og Nordland fylke.
Nasjonale leverandører
har blitt tildelt rundt 58 % av samlede kontraktsverdi.
Leverandører fra Nord-Norge har blitt tildelt rundt 7,5 % av
den samlede kontraktsverdien og leverandører fra Hammerfest
rundt 5,6 %."
Komiteen meiner av den grunn
at noko av denne veksten og optimismen kan tilskrivast petroleumsaktiviteten
i nordområda.
Komiteen meiner ein strategisk
satsing på infrastrukturtiltak i regionen er naudsynt.
Ei slik satsing vil etter komiteen sin oppfatning
vere ein naturleg del av nordområdesatsinga. Satsing på infrastruktur
er òg etter komiteen sin meining naudsynt
for å kunne få ein vellukka petroleumsutvikling
i Nord-Noreg.
Komiteen vil peike på at
planen skal oppdaterast jamleg, fyrste gong i 2010. Dette vil sikre
at planen til einkvar tid er tidsaktuell og oppdatert for framtidige avgjerdar
vedrørande området. Ny kunnskap om miljøverdiane
i havet og økosystema sin sårbarheit, samt den
teknologiske utviklinga, vil på denne måten kontinuerleg
kunne verte ein del av ein oppdatert framtidig plan.
Komiteen vil òg peike
på forvaltningsplanen som eit viktig og sentralt verktøy
i samband med nordområdesatsinga. Nordområda er
eit viktig strategisk satsingsområde i åra som
kjem.
Komiteen viser til at både
fiskerier, havbruksaktivitet, skipstrafikk og petroleumsaktivitet
kan skade havmiljøet hvis påvirkningene blir for
store. Skipstrafikken langs norskekysten øker, petroleumsaktiviteten er
i ferd med å bevege seg nærmere land og inn i
mer sårbare områder, og det forventes en stor økning
i havbruksnæringen. I tillegg transporteres utslipp fra
landbasert virksomhet i store deler av den nordlige halvkule til
våre havområder med vind- og havstrømmer. Barentshavet
er svært sårbart for klimaendringer. For miljøet
i havet er det summen av påvirkninger fra alle disse aktivitetene
som er avgjørende.
Komiteen er godt nøgd
med den nye openheit som Regjeringa har lagt til grunn ved at dei
ulike fagetatane sine miljøvurderingar er gjort offentleg
tilgjengelege. Dette vil i framtida virke motiverande for dei ulike aktørane.
Komiteen vil streke under kor
viktig det er med offentligheit rundt denne type informasjon. Det
er viktig for organisasjonar og aktørar som det vedkjem,
og det legg grunnlaget for ein god demokratisk debatt. Komiteen stiller
seg bak Regjeringa sin offentligheitsline i denne type saker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser
utredningen av konsekvensene av økte CO2-nivåer
i havet og atmosfæren, herunder forsuring av havet, endringer
i klima og effektene for blant annet næringsaktivitet,
utbredelse av fisk og endringer av havstrømmer.
Flertallet viser til at de menneskeskapte
klimaendringene er den største miljøutfordringen
verden står overfor. Klimaendringene påvirker
grunnleggende livsvilkår for menneskene. Fattige mennesker
er spesielt sårbare for endringer i matproduksjon, vannforekomster
og bosetningsmønster.
Flertallet viser til at Norge
etter at Kyoto-protokollen trådte i kraft 16. februar
2004, er forpliktet til å redusere sine samlede klimagassutslipp
i femårsperioden 2008-2012. Flertallet understreker
at dette bare er første skritt for å møte
den globale klimautfordringen. Det er behov for langt større
utslippsreduksjoner på lengre sikt, og alle land må bidra
til dette.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er nøgd med
at Regjeringa har fremma ein heilskapleg plan for forvaltning og
utvikling av havområda i nord der omsut til miljøet
er det overordna.
Dette fleirtalet viser til at
nordområda vil utvikle seg frå å vere
eit tryggleikspolitisk oppmarsjområde til å verte
eitt energipolitisk kraftsentrum. Dette inneber at området
vert ståande ovafor store miljøpolitiske utfordringar.
Samstundes er områda i Arktis dei som raskast og tydeligast
vil bli råka av menneskeskapte klimaendringar, og som er
trua av langtransporterte forureiningar frå miljøgifter.
Dette har vore med å endra fokuset hjå andre statar
i regionen. Dette fleirtalet ser av den grunn òg
planen som eit ledd i ivaretaking av norske økonomiske,
miljømessige og tryggleikspolitiske interesser i nord som
skal prioriterast høgt i tida som kjem, òg som
må sjåast i nær samanheng med kvarandre.
Dette fleirtalet har merka seg
at innbyggjartalet i 2005 auka i Nord-Noreg for fyrste gong sidan
80-talet. Næringslivet i deler av landsdelen går
bra. I mange område i Nord-Noreg er pessimisme og fråflytting
no erstatta av optimisme og vekst.
Dette fleirtalet vil streke under
at ei økologisk forsvarleg forvaltning av område
i dag, ikkje er det same som ei forsvarleg forvaltning i framtida.
I dag manglar me kunnskap vedrørande desse områda
på mange punkt. Ulike type faginstansar, mellom anna Havforskingsinstituttet
og Polarinstituttet, vil verte sentrale i søken etter meir
kunnskap om desse områda i framtida. Gjennom det arbeidet
SEAPOP og MAREANO er tiltenkt i planen vil ein òg kunne
utvide kunnskapshorisonten i framtida.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at regjeringa Bondevik II starta opp arbeidet med planen. Fleirtalet er
av den grunn tilfreds med at noverande regjering har sluttført
dette arbeidet og kome fram til ein framtidsretta og god forvaltningsplan.
Fleirtalet meiner forvaltningsplanen
legg til rette for ei god forvaltning av miljø og naturressursar.
Dette vil kunne gje den nordlege landsdelen gode utviklingsmoglegheiter
i tida som ligg føre oss.
Fleirtalet ser framlegginga av
forvaltningsplanen som eit ledd i Regjeringa si satsing på nordområda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre deler ikke den generelle optimismen om
befolkningsutviklingen i Nord-Norge. Oppslag i Nationen 6. juni
2006 viser at befolk-ningsreduksjonen i Finnmark og Nordland var
dobbelt så stor som befolkningsøkningen i Troms
de siste fem årene. Disse medlemmer viser
spesielt til at fraflyttingstendensen er spesielt stor i flere av
de områdene hvor Regjeringen velger ikke å åpne
for petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer har samtidig merket
seg at befolkningsutviklingen er positiv i mer tettbygde områder
med god industri/næringsutvikling og/eller
ny petroleumsvirksomhet.
Disse medlemmer viser til at
verden står overfor et økende energibehov i årene
fremover. Disse medlemmer har merket seg at Det internasjonale energibyrået
(IEA) anslår at verden vil ha behov for minst 60 pst. mer
energi de neste 30 årene. To tredjedeler av denne økte
etterspørselen vil komme fra utviklingsland. Disse
medlemmer har merket seg den senere tids raske økning
i verdensmarkedsprisen på råolje, og at oljeprisen
nå er rundt 70 dollar pr. fat - mot for kun få år
siden å ha ligget rundt 20-30 dollar pr. fat. Disse
medlemmer viser til at sterk økonomisk vekst i
Kina og andre utviklingsland er en viktig årsak til økningen
i oljeprisen. Det er etter disse medlemmers mening
grunn til å tro at etterspørselen etter olje og
gass vil fortsette å øke de kommende årene.
Disse medlemmer har merket seg
at om lag 25 pst. av verdens uoppdagede ressurser av olje og gass antas å ligge
i arktiske områder. Blant annet er det antatt at det ligger
store ressurser i det nordlige Russland, herunder russisk del av
Barentshavet. Disse medlemmer peker i den forbindelse
på de enorme gassressursene som er påvist i det
russiske Sjtokman-feltet. Dette innebærer at det etter
alt å dømme vil bli omfattende olje- og gassvirksomhet
i Barentshavet og andre arktiske områder i årene
fremover, uavhengig av hva norske myndigheter måtte beslutte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at
norsk suverenitetshevdelse i nordområdene er av stor betydning
for å sikre våre nasjonale interesser. Uavhengig
av Norges posisjon vil det skje en økende industrialisering
i de polære områdene i fremtiden. Nordområdene
vil bli stadig mer strategisk viktig i forholdet mellom USA, EU
og Russland. Dette vil gi økt internasjonal interesse også for
Norges territorier og ressurser. En god ressurs- og miljøforvaltning
i forvaltningsplanens virkeområde forutsetter respekt for
norsk jurisdiksjon og norsk rett til overhøyhet i forvaltning
av områdene. Norge må ha en bred dialog med bl.a.
EU, Russland og USA - både på det diplomatiske,
næringsmessige, miljørelaterte og energipolitiske
plan, som bidrar til forståelse og aksept for Norges rolle
og initiativ i nordområdene. Økt kommersiell aktivitet
og næringslivsmessig tilstedeværelse i nord vil
være et bidrag til økt suverenitetshevdelse. Samtidig
bør det militære nærværet sikres.
Disse medlemmer peker på at
det nærværet primært bør styrkes
med økt luftovervåkning og kystvaktaktivitet,
men også at marinens tilstedeværelse er av stor
betydning. Disse tiltakene må også sees i sammenheng
med kampen mot uregulert fiske.
Disse medlemmer er svært
urolig for at det foregår betydelig uregulert, ulovlig
og ikke rapportert fiske i forvaltningsplanens virkeområde.
For enkelte arter kan så mye som 20 pst. av fangsten skje
utenfor et lovlig forvaltningsregime.
Disse medlemmer peker på at
det er av største betydning at Regjeringen setter et sterkt
fokus på denne problematikken, og at dette ikke kan løses
uten i tett samarbeid med både Russland og EU. Et tiltak
kan være å arbeide for en felles europeisk utestenging
av fartøyer fra rederier som deltar i det ulovlige fisket. Samtidig
må det sammen med Fiskarlaget finnes frem til ordninger
som kan bidra til redusert utkasting fra norske fartøyer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at også noen
norske fiskere opptrer på tvers av norsk lov, men at det
må poengteres at dette i hovedsak dreier seg om fartøyer
hvis flaggland ikke har forvaltningsinteresser i Nord-Atlanteren.
Det hevdes imidlertid fra Havforskningsinstituttet at så mye
som 700 millioner i verdier årlig kastes fra norske fiskefartøyer. Dette
er å anse som tyveri fra de lovlige aktørene,
miljøet og fellesskapet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II la frem stortingsmeldingen om havmiljø - St.meld.
nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav. Meldingen la opp til en langsiktig
og helhetlig politikk for beskyttelse av hav- og kystmiljøet,
og at dette skulle skje gjennom en økosystembasert og sektorovergripende
tilnærming. Denne meldingen la et viktig grunnlag for arbeidet
med den helhetlige forvaltningsplanen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre understreker at Norge må gjennomføre
nasjonale tiltak for å få ned klimagassutslippene.
Norge skal være en internasjonal pådriver for å bringe
klimaarbeidet videre. Disse medlemmer er derfor bekymret
for at de norske klimagassutslippene øker. De norske utslippene
ligger i dag om lag 11 pst. over Kyoto-forpliktelsene. Tall fra
SSB viser at den største bidragsyteren til de norske utslippene
er oljeindustrien. Disse medlemmer mener at all petroleumsvirksomhet
i Barentshavet, Nordsjøen, Norskehavet og eventuelt også andre
steder, må foregå innen Norges nåværende
og fremtidige klimaforpliktelser.
Komiteen sluttar seg til at forvaltningsplanen
skal vere eit rammeverk for utviklinga av havområda i nord. Komiteen sluttar
seg til at det vert lagt opp til regelmessige rulleringar og oppdateringar
av planen i tida som kjem.
Komiteen sluttar seg òg
til tilnærminga med innføring av eit samordna
overvakingssystem med indikatorar, referanseverdiar og tiltaksgrenser
som vil kunne gjere det mogleg å fylgje status i utvikling
i økosystema. Dette er eit av hovudgrepa for ein kunnskapsbasert
forvaltning.
Komiteen sluttar seg òg
til at ein skal utarbeide liknande planer for andre havområde.
Komiteen merkar seg òg
den rivande teknologiske utvikling som finn stad på nær
sagt alle område i vårt samfunn. Teknologisk utvikling
og auka kunnskap vil kunne opne opp for framtidige moglegheiter
i området som me i dag ikkje klarar å sjå for
oss.
Komiteen viser til den nasjonale
Artsdatabanken, som skal bearbeide og formidle kunnskap om biologisk mangfald
til alle aktuelle samfunnsaktørar i Noreg.
Komiteen meiner det vil være
tenlig at programmer som MAREANO og SEAPOP samarbeider med Artsdatabanken
om formidling av kunnskap/data når det gjeld områda
frå Lofoten til Barentshavet.
Komiteen er kjent med at Artsdatabanken
arbeider med ein ny nasjonal raudliste for trua artar som skal være
ferdig i 2010, og at det då vil være viktig å kanalisere
ny kunnskap om arter inn i Artsdatabanken. Ny kunnskap må òg
samordnas med Artsdatabanken sitt arbeide i høve til risikovurderingar
knytt til framande arter, og utarbeiding av ein fagleg inndeling
av marine naturtyper i Noreg.
Komiteen mener at et godt kunnskapsgrunnlag
er en betingelse for en bærekraftig, økosystembasert
forvaltning av våre kyst- og havområder.
Komiteen understreker at det
har vært gjort et omfattende utredningsarbeid i forkant
av meldingen. Forvaltningsplanen baserer seg blant annet på utredninger
av konsekvenser av petroleumsvirksomhet, fiskerier og skipstrafikk,
i tillegg til en utredning av andre ytre påvirkninger som
langtransporterte forurensninger, utslipp fra landbasert virksomhet,
introduksjon av fremmede arter og påvirkninger fra aktiviteter
i Russland. Vi har et godt faglig grunnlag om havområdene
i dag, men betydelig behov for satsing for å dekke kunnskapsbehov.
Komiteen ser at det er behov
for økt utdanning for å kvalifisere unge til de
jobber som vil komme med bakgrunn i økt aktivitet. Det
er særlig behov for økt utdanning innen tekniske
fag på ingeniørnivå.
Komiteen mener det er viktig
at Nord-Norge gis muligheter til å videreutvikle kompetansen
som i dag finnes i landsdelen når det gjelder drift, leting,
ledelse og HMS-arbeid innen petroleumssektoren. Det er viktig at
landsdelens egne FoU-miljøer gis anledning til å utvikle
nisjekompetanse innenfor de mange FoU-aspekter som petroleums- og
energiaktivitene representerer.
Problemstillinger f.eks. knyttet til arktisk
klima, miljøovervåking og polarkompetanse er det
naturlig at nordnorske FoU-miljøer gis sentrale utrednings-, forsknings-
og overvåkingsoppgaver.
Komiteen støtter den
posisjonen og de oppgaver som for eksempel Polarinstituttet i Tromsø er
gitt i forvaltningsplanen, men minner samtidig om at det er viktig
at andre FoU-miljøer i landsdelen blir involvert i den
samlede nordområdesatsinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter
den posisjonen og de oppgaver som f.eks. Polarinstituttet er gitt,
men vil minne om at det er viktig at FoU-miljøene ved Universitetet
i Nord-Norge, høgskolene og FoU-miljøene i Harstad,
Narvik, Alta og Bodø blir involvert i et slikt FoU-løft.
Komiteen vil framheve
kunnskapsaspektet i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen er et
rammeverk for framtidig utvikling av havområda i nord.
Før ein fattar avgjerder knytt til det einskilde området,
er det overordna at ein innehar kunnskap om kva eventuell aktivitet
i området vil kunne føre med seg.
Komiteen viser til praksis i
konsesjonsrundene på norsk sokkel, og forutsetter at det
alltid hentes inn miljø- og fiskerifaglige råd
fra underliggende etater av Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet.
Komiteen støtter praksisen
med at de miljø- og fiskerifaglige rådene er tilgjengelige
for offentligheten.
Komiteen støtter Regjeringens
arbeid for å styrke internasjonalt kjemikaliearbeid. Komiteen mener også det
er viktig med en forsterket innsats for å sikre det biologiske
mangfold.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener videre at de miljø- og fiskerifaglige
rådene skal inneholde forslag til hvilke blokker man bør
unngå å lyse ut på grunn av konflikter
knyttet til miljø og fiskeri, samt anbefalinger om eventuelle
avbøtende tiltak, for eksempel boretidsbegrensninger.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, meiner at framtidige
avgjerder i området skal vere kunnskapsbaserte. Det er
brei semje om at ein manglar vesentleg kunnskap innanfor mange område
i dei sårbare områda.
Fleirtalet syner til forvaltningsplanen
og meiner det er naudsynt med innhenting av kunnskap før
ein fattar endeleg avgjerd om forvaltninga av dei einskilde områda. Fleirtalet meiner
kunnskap og kunnskapsinnhenting er heilt grunnleggjande for ein
kunnskapsbasert forvaltning.
Fleirtalet understreker at det
er betydelig behov for satsing for å dekke kunnskapshull
om hvordan økosystemene fungerer, og hvordan de ulike menneskelige inngrep
samvirker på miljøet. Dette erkjennes også i meldingen,
der det heter at "det er kunnskapsbehov knyttet til en rekke aspekter
ved de marine økosystemene". Miljøet i kyst- og
havområdene i nord er spesielt sårbart. Samtidig
påvirkes dette miljøet av klimaendringer, miljøgifter,
skipsfart, fiskeri- og petro-leumsaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er selvsagt innforstått med at avgjørelser
som fattes skal baseres på kunnskap. Disse medlemmer mener
at dette må være en forutsetning i alle saker
hvor avgjørelser skal tas, og at man avveier ulemper og
fordeler, risikoelementer og positive/negative konsekvenser.
Det ekstraordinære fokuset man velger å legge
på ordet "kunnskap" i denne saken, tolker disse
medlemmer mest som et forsøk på å skjule
politiske uenigheter internt i regjeringskollegiet. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen utfra kunnskapshensyn
utsetter å ta en beslutning om aktivitet i Nordland VII
og Troms II, men nekter å tillate gjennomføring
av en helhetlig konsekvensanalyse, som nettopp har til hensikt å få systematisk
tilgang til mer kunnskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
regjeringen Bondevik IIs satsing på petroleumsforskning. Disse
medlemmer mener det er behov for forskning og utvikling
for å kunne drive petroleumsaktivitet på en måte
som i størst mulig grad skåner miljøet
og fiskeriene. I statsbudsjettet for 2006 økte regjeringen
Bondevik II bevilgningene til petroleumsforskning på om
lag 100 mill. kroner. Sammen med økningen fra 2005 på 100
mill. kroner, innebar det at petroleumsforskningen økte
med om lag 200 mill. kroner, til 400 mill. kroner på to år.
Målet med satsingen var å sikre at petroleumsforskningen fortsatt
ville være en vesentlig bidragsyter til finansieringen
av velferdssamfunnet til industriell utvikling i hele landet og
til å ivareta miljø- og fiskeriinteresser.
Disse medlemmer viser til at
potensialet i forbindelse med olje- og gassvirksomheten er stort
både for offshore leverandørindustrien og nedstrømsvirksomheten
og deres underleverandører.
Disse medlemmer understreker
for øvrig at Regjeringen må sette av tilstrekkelig
midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor miljø-
og klimavitenskap, rettsvitenskap innenfor sjøfarten og
marinøkologi, samt at Regjeringen må sørge
for at det settes av nok midler til å sikre en videre kartlegging,
koordinering og oppfølging av forvaltningsplanen.
Disse medlemmer vil påpeke
at forskningsmiljøene er avhengig av langsiktig og forutsigbar
finansiering i sitt arbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bevilge
tilstrekkelig med midler til å dekke kunnskapsbehovet knyttet
til den helhetlige forvaltningen av det marine miljø i
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i forbindelse
med statsbudsjettet for 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at samtidig som den teknologiske
utviklingen innen petroleumsnæringen åpner for
stadig nye metoder for petroleumsutvinning, gir forskning oss mer
kunnskap om virkningen på økosystemene som følge
av petroleumsvirksomheten. Bedre teknologi og økt kunnskap
gjør at det kan være mulig å overkomme
tidligere begrensninger olje- og gassvirksomheten har stått
overfor. Dette innebærer at områder der det har
vært begrensninger i forhold til olje- og gassvirksomhet,
på et senere tidspunkt kan åpnes for petroleumsaktivitet. Disse
medlemmer er derfor mot at det etableres områder
med permanente begrensninger på olje- og gassvirksomhet,
og at de områder der det i forvaltningsplanen etableres
begrensninger på olje- og gassvirksomhet på et
senere tidspunkt igjen vurderes med tanke på å oppheve
disse begrensningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles
viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen
i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive
ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene
må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting
av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt mange
tiår å bygge opp. Staten er den desidert største
aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener
staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen
petroleumsnæringen, og disse medlemmer er
ikke imponert over størrelsen på statens årlige
bevilgninger til teknologiutvikling, til tross for en viss økning
under regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer mener det bør
opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre
langsiktigheten i denne forskningen, og viser til Fremskrittspartiets
forslag om et petroleumsforskningsfond i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre har
merket seg den historiske satsingen på petroleumsforskning
som regjeringen Bondevik II la opp til med bevilgninger over statsbudsjettene
for 2005 og 2006 på om lag 100 mill. kroner årlig
- fra om lag 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004 til nær
400 mill. kroner i sitt forslag til statsbudsjett for 2006.
Disse medlemmer har videre merket
seg regjeringen Bondevik IIs målsetting om at den offentlige støtten
til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig
i løpet av stortingsperioden 2005-2009. En slik satsing
er i tråd med anbefalingene fra næringen og fra
Forskningsrådet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen legger til grunn at
forvaltningsplanen skal oppdateres i 2010. En viktig idé bak
den helhetlige forvaltningsplanen skulle være langsiktighet,
og at virkemidlene skulle sees under ett også i et langsiktig
perspektiv. Disse medlemmer mener det er uheldig
at Regjeringen legger opp til en rullering av planen allerede etter
tre og et halvt år, etter Stortingets behandling. Ved rullering
av planen er det etter disse medlemmers oppfatning
nødvendig å ha et best mulig grunnlag for å kunne
foreta denne oppdateringen. Det må derfor satses ytterligere
på å dekke kunnskapshullene vi har i dag.
Disse medlemmer vil påpeke
at et av de viktigste aspektene ved en helhetlig forvaltningsplan
er å bidra til en langsiktig avklaring og en balanse mellom petroleumsaktivitet,
miljø-, nærings-, og fiskeriinteresser i havområdet
utenfor Lofoten og Barentshavet.
Disse medlemmer ønsker
petroleumsaktivitet i området, noe som vil bidra til verdiskapning
og sysselsetting i Nord-Norge. En åpning for utbygging
i enkelte områder må imidlertid balanseres mot
petroleumsfrie soner der hvor miljøet er mest sårbart
og hvor konfliktnivået er høyest mellom de ulike
interessene. Områder hvor kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig
må settes på vent i forhold til petroleumsaktivitet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens forvaltningsplan åpner for aktivitet i store
deler av Barentshavet, og at noen områder settes på vent
ettersom kunnskapsgrunnlaget bør styrkes, men at petroleumsfrie
soner uteblir i de områdene hvor både det faglige
grunnlaget og sterke interessekonflikter tilsier det. Sett i lys
av en helhetlig forvaltning av havområdet utenfor Lofoten
og Barentshavet, vil disse medlemmer derfor påpeke
at Regjeringens forvaltningsplan ikke gir langsiktig avklaring og
forutsigbarhet mellom de ulike interessene.
Ved rullering av forvaltningsplanen, både
i 2010 og senere, mener disse medlemmer det er viktig
at ny forskning tas med i bakgrunnsmaterialet. Spesielt gjelder
dette klimaendringenes påvirkning på økosystemene
i nord.
Komiteen vil peike på at
Noreg kan sette den beste internasjonale miljøstandard
i området frå Lofoten til Barentshavet, mellom
anna med kravet til "nullutslipp" for heile området i tida
framover.
Komiteen har òg merka
seg at Regjeringa vil sette i verk ein rekkje tiltak for å styrke
ein heilskapleg og økosystembasert forvaltning.
Tiltaka beskrivi i planen er:
– etablere
en rådgivende gruppe for overvåking av Barentshavet
for å bidra til koordinering av den foreslåtte
overvåkingen.
– etablere et forum for samarbeid
om miljørisiko knyttet til akutt forurensning i havområdet
for å styrke arbeidet med miljørisikovurderinger.
– etablere et faglig forum med
ansvar for oppfølging og koordinering av det samlede faglige
arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten. Arbeidet med å etablere
og lede dette legges til Norsk Polarinstitutt.
Komiteen sluttar seg til desse
tiltaka.
Komiteen vil peke på de
utfordringer olje- og gassvirksomhet i Barentshavet og andre arktiske
områder kan medføre for det sårbare miljøet
i arktiske områder, og viktigheten av å bevare
den unike flora og fauna i dette området. Komiteen mener
at dette stiller særlig høye krav til miljøstandarder
ved olje- og gassutvinning i de nordlige havområder.
Komiteen viser til at regjeringen
Bondevik II startet arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen. Formålet
med en helhetlig forvaltningsplan er nettopp at påvirkninger
av havmiljøet vurderes samlet på tvers av sektorer. Komiteen mener
dette er en svært viktig reform i norsk miljøpolitikk
og ressursforvaltning. Med en helhetlig forvaltningsplan kan det
etableres rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene
knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet
innen rammen av en bærekraftig utvikling.
Komiteen stør òg
tilnærminga i planen med felles fagleg grunnlag. Dette
inneber felles faktagrunnlag, utgreiing av konsekvensar, vurdering
av areal og samla påverknad på økosystema
og andre næringar, samt involvering frå dei interessegrupper
som det vedkjem.
Den norske forvaltningsplanen blir et viktig
referansedokument, ikke minst fordi den er sektorovergripende. Komiteen håper
denne planen også kan bli et viktig utenrikspolitisk dokument.
Norge forvalter mange ressurser i nord i samarbeid med Russland,
og også Russland er i ferd med å utnytte petroleumsressursene
i sine havområder. Dermed er det ikke bare vår egen
aktivitet i nordområdene som kan gi konsekvenser for økosystemene.
Norge har nå muligheten til å etablere en havforvaltning
som viser at vi tar et helhetlig ansvar for Barentshavet og våre
felles ressurser og sikre et utsatt havmiljø og verdifulle
fiskeribestander.
Komiteen viser til at uønsket
spredning av fremmede organismer betraktes som en av de største
truslene mot det marine miljø i global sammenheng. Dette vil
også være tilfelle for områdene utenfor
Lofoten og Barentshavet. Inntak og utslipp av ballastvann og sedimenter
fra skip i internasjonal trafikk er i dag den aktiviteten som medfører
størst risiko for utilsiktet introduksjon og spredning.
For å redusere risikoen for slik spredning vedtok IMO i
2004 en internasjonal konvensjon om kontroll og håndtering
av ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannkonvensjonen).
Konvensjonen er utformet uten kjent effektiv teknologi for ballastvannsbehandling.
Det gir store muligheter for utvikling av ny teknologi i et stort
marked. Nye teknologiske løsninger er dessuten avgjørende
for konvensjonens ikrafttredelse og måloppnåelse.
Komiteen ser fram til en snarlig
ratifisering av ballastkonvensjonen, og at Regjeringen sørger
for nødvendig lovgrunnlag for tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
i denne sammenheng følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
ratifisere ballastvannkonvensjonen."
Komiteen peker på at
gjennom vår mer enn 30 år lange olje- og gasshistorie
har norsk petroleumsnæring opparbeidet seg en kompetanse
og miljøstandard innen olje- og gassutvinning i nordlige
havområder som er ledende i verden.
Komiteen er opptatt av at forvaltningsplanen
ivaretar miljøhensyn og verdiskapningspotensialet på en bærekraftig
måte.
Komiteen støtter ambisjonen
om å lage tilsvarende planer for de andre havområdene.
Komiteen vil legge til rette
for bredde og mangfold i næringsutviklingen i landsdelen,
med sameksistens mellom ulike næringer, særlig
fiskeri, sjøtransport og petroleumsaktivitet. Verdiskapning
må skje gjennom bærekraftig bruk av ressurser
og goder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
Utvinning, foredling og transport av energiressurser, fiske og havbruk
samt reiseliv er en viktig del av grunnlaget for bosetting i nord.
Det er en gjensidig avhengighet mellom disse næringene
for å kunne være bærekraftige.
Komiteen mener det må være
et grunnleggende hensyn i norsk nordområdepolitikk å sikre
at Norge kan bevare, høste og videreforedle disse verdiene
også i fremtiden. Nordområdene bør være
et foregangsområde for bærekraftig utvikling.
Det må etableres et tett samarbeid mellom næringsliv,
forvaltning og forskning og høyere utdanning. Komiteen understreker
at de ulike næringene er avhengige av at lokalsamfunnene forblir
livskraftige, og at ungdom og kompetanse blir værende i
landsdelen.
Komiteen mener petroleumsvirksomheten
i Barentshavet må følge verdens høyeste
miljø- og sikkerhetsstandarder.
Komiteen mener teknologien må forbedres
slik at nullutslipp er mulig, og miljøkonsekvensene ved utslipp
bør kartlegges. Føre-var-prinsippet må legges til
grunn når det gjelder miljøbelastningen i området. Det
eksisterende nullutslippsregimet for havområdet utenfor
Lofoten og Barentshavet må så langt det er mulig
også gjelde landanlegg.
Komiteen ber Regjeringen videreføre
implementeringen av strategien fra ministermøtet i 1998
med landene i OSPAR-konvensjonen (konvensjonen for beskyttelse av
det marine miljø for Nordøst-Atlanteren) når
det gjelder radioaktivt materiale.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, understreker at man ved petroleumsvirksomhet
ikke må starte produksjonen før miljøaspektet
er ivaretatt. Petroleumsvirksomheten må drives etter nullutslippsprinsippet
for alt av miljøgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at gjennom et fortsatt høyt
aktivitetsnivå på olje- og gassvirksomheten på norsk
kontinentalsokkel og utvidelse av petroleumsaktiviteten til Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten, kan norsk petroleumsnæring
ytterligere videreutvikle sin kompetanse og sette en miljøstandard
for olje- og gassutvinning i arktiske områder også utenfor norsk
territorium.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre konstaterer at forvaltningsplanens hovedfokus
er på de miljømessige rammebetingelser, og derfor
ikke behandler nærmere de næringsrettede ringvirkninger
og verdiskapning på land. Disse medlemmer viser
likevel til at ressurspotensialet for Nord-Norge er stort, og at
det representerer enorme verdier med potensial for store lokale og
nasjonale ringvirkninger. En forvaltningsplan bør også ha
fokus på god forvaltning av de naturressurser som planen
omfatter.
Disse medlemmer mener petroleumsvirksomheten
må drives etter nullutslippsprinsippet for alt av miljøgifter.
Det må imidlertid ikke være utslipp av olje, kjemikalier,
produsert vann, scale (radioaktivt belegg), radionuklider eller
spormetaller. Det må ikke slippes ut produsert vann til
sjø i forbindelse med drift av feltene.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
nullutslippsregimet for havområdet utenfor Lofoten og Barentshavet for
landanlegg tilknyttet petroleumsvirksomheten."
Komiteen viser til at forvaltningsplanen
har som formål å klargjøre de overordnede
rammene for aktivitet i havområdene og legge til rette
for sameksistens mellom ulike næringer som fiskeri, sjøtransport
og petroleumsvirksomhet innenfor rammene økosystemet setter.
Petroleumsaktiviteten og den generelle økning i sjøtransport
langs kysten gjør at vi trenger bedre beredskap. Ved å ruste
opp oljevernberedskapen kan en forebygge konsekvensene av ulykker.
Komiteen vil trekke frem betydningen
av frivillig innsats i strandsoneberedskapen ved akutt forurensing. Erfaring
fra store oppryddingsaksjoner viser at antall hender i arbeid er
avgjørende for hvor raskt oljeskader i strandsonen kan
begrenses. Komiteen vil peke på at omfattende
frivillig innsats er helt nødvendig. Effekten av slik innsats
blir langt større hvis frivillige er trenet i oljevern
og effektivt kan gå inn i den statlige kommandolinjen under
oljevernoperasjoner.
Komiteen vil i den forbindelse
peke på nødvendigheten av at fylkesmennene i samarbeid
med kommunene legger til rette for organisert opplæring
av frivillige til innsats i oljevernet.
Komiteen erkjenner at som ein
konsekvens av aktivitetene i området - både på norsk
og russisk side - er det naudsynt at sjøfarten i området
vert handtert på ein forsvarleg måte. Oljevernberedskapen
i området, både med omsut til skipstrafikk og
petroleumsverksemd, skal til einkvar tid vere oppdatert.
Komiteen viser til at forvaltningsplanen
har som formål å klargjøre de overordnede
rammene for aktivitet i havområda og legge til rette for
sameksistens mellom ulike næringer som fiskeri, sjøtransport,
petroleumsvirksomhet innenfor rammene økosystemene setter.
Petroleumsaktivitet og den generelle økningen i sjøtransport
langs kysten gjør at vi trenger bedre beredskap. Ved å ruste
opp oljevernberedskapen kan ulykker forebygges, og helse- og miljøfølgene
av eventuelle ulykker reduseres. Komiteen understreker
myndighetenes ansvar og viktigheten av et godt oljevern langs hele
kysten.
Komiteen viser til forvaltningsplanen
hvor Regjeringen vil etablere påbudte seilingsleder på strekningen Vardø-Røst
om lag 30 nautiske mil fra kysten. Tiltaket vil styrke sjøsikkerheten
i området og bidra til lavere miljørisiko ved
sjøtransporten, noe komiteen ser på som
positivt.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil videreføre arbeidet med sjøsikrings- og oljevernberedskapstiltakene
foreslått i St.meld. nr. 14 (2004-2005), herunder å opprettholde
en tilfredsstillende slepebåtberedskap, noe som er positivt.
Når en båt først har havnet i havsnød,
med påfølgende risiko for en ulykke og utslipp,
er det særdeles viktig at det finnes en beredskap som er
i stand til å hindre en ulykke. Under en slik hendelse
er det av avgjørende betydning at det er etablert en tilfredsstillende
slepebåtberedskap, og at responstiden er akseptabel.
Komiteen viser til at påbudte
seilingsleder endrer noen av de økonomiske forutsetningene
for en tilfredsstillende forebyggende beredskap ved at slepebåter
får mer tilgjengelig responstid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at trafikksentralen for Nord-Norge som etableres i Vardø,
vil ha driftstart i 2007.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til Regjeringa
sine planar om oppretting av seglingslei for sjøtransport
om lag 30 nautiske mil frå land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringens
satsing på oljevernberedskap er for lite konkret.
Disse medlemmer ber Regjeringen
styrke tilgjengelige midler til opplæring av frivillige
til innsats i oljevernet. Disse medlemmer er også forundret over
at Regjeringen ikke har vist vilje til å støtte
WWFs prosjekt "Ren kyst", som er et eksempel på et viktig
tiltak som bør sikres langsiktige og tilstrekkelige rammevilkår.
Disse medlemmer mener for øvrig
det er grunn til å heve ambisjonene for slepebåtberedskapen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en samlet komité understreker
betydningen av frivillig innsats i strandsoneberedskapen. Disse
medlemmer mener miljøvernorganisasjoner/petroleumsnæringen
i størst mulig grad må involveres i dette arbeidet,
og at man unngår en situasjon hvor kommuner og fylkeskommuner
monopoliserer denne oppgaven. Disse medlemmer mener
at det private initiativet er svært viktig, også innen
oljevernberedskapen, og at mannskapene som får opplæring,
vil være et verdifullt bidrag i arbeidet for å begrense
skadene på dyre- og plantelivet langs kysten ved et oljeutslipp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skuffet over at Regjeringen sviktet på gjennomføringen
av dette tidligere i år da WWF søkte om støtte
på dette området. Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 205 (2005-2006)
om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006..
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg, og beklager,
at Regjeringen opprinnelig søkte FNs sjøfartsorganisasjon
IMO om en påbudt seilingsled så nær som
14 nautiske mil fra Finnmarks-kysten og inntil 18 nautiske mil fra
kysten utenfor Øst-Finnmark. Disse medlemmer mener
at en slik led ville komme i konflikt med viktige miljø-
og fiskeriinteresser i områdene.
Disse medlemmer ser det som positivt
at Regjeringen etterfulgte opposisjonens og miljø- og fiskeriinteressenes
kritikk mot dette opplegget, og dermed la leden lengre ut på deler
av strekningen. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at Regjeringen fremdeles velger å legge deler av leden
inntil 18 nautiske mil fra kysten av Øst-Finnmark. Disse
medlemmer mener at Regjeringen gjennom dette undergraver
det faglige grunnlaget og de anbefalingene forvaltningsplanen kommer
med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil på denne bakgrunn
foreslå at:
"Stortinget ber Regjeringen justere
de påbudte seilingsledene i tråd med anbefalingene
i forvaltningsplanen så snart som praktisk mulig."
Disse medlemmerviser
til forslaget fra Regjeringen om at nedre grense for fartøy
som skal omfattes av påbudet om seilingsled, skal settes
til 5 000 bruttotonn. Disse medlemmer viser
videre til høringsuttalelsen fra Norges Fiskarlag 28. februar
2006, om at fartøystørrelse alene ikke er avgjørende,
men at de fartøy som fortsatt gis anledning til å seile
innenfor ikke fører farlig eller forurensende last, eller
på annen måte kan medføre fare for fiskeflåte
eller forurensing. Disse medlemmer støtter
dette, og ber Regjeringen om å ta med også dette
hensynet i sin beslutning om hvilke båter som skal omfattes
av påbudet om seilingsled.
Disse medlemmer mener det er
viktig at seilingsledene ligger innenfor dekningen av Kystverkets AIS-kjede
(automatisk identifikasjonssystem). Disse medlemmer er
kjent med at denne i dag har en dekning på om lag 30 nautiske
mil fra land. Disse medlemmer mener man bør
prioritere å forbedre dekningen av Kystverkets AIS-kjede,
fremfor å legge seilingsleden nærmere land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
en nylig publisert rapport "Nasjonal slepebåtberedskap",
utarbeidet av Kystverket og Kystvakten, som beskriver en rekke tiltak
for å oppnå en tilfredsstillende slepebåtberedskap.
Rapporten viser blant annet til at det er lavere slepebåtberedskap
på strekningen Lofoten-Finnmark om sommeren, hvor kystområdene
er dokumentert som særlig sårbare i forvaltningsplanen,
og at det er behov for styrking av beredskapen langs hele kysten
av Nord-Norge inkludert Svalbard.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå:
"Stortinget ber Regjeringa snarest
sikre en slepebåtkapasitet som tar hensyn til det sårbare
kystmiljøet langs hele norskekysten - med en normal responstid
på 6 timer, og maksimalt 12 timer."
Disse medlemmer viser til at
rapporten beskriver en rekke tiltak for å styrke den forebyggende
beredskapen, herunder:
– helårig
beredskap på tre slepebåter i Troms og Finnmark
– operasjon av et fartøy
i sommerhalvåret rundt Svalbard, samt inngåelse
av avtale om bruk av taubåter tilknyttet Store Norske Spitsbergen
Grubekompani.
Disse medlemmer mener anbefalingene
er godt begrunnet, og ber Regjeringen gjennomføre tiltakene snarest.
Komiteen er bekymret
for konsekvensene ved akutte utslipp fra sjøtransporten
som følge av grunnstøting, kollisjon, strukturfeil
eller brann og eksplosjon.
Komiteen vil påpeke
at kystbefolkningen er avhengig av et rent og produktivt hav. Kystnæringene vil
ikke bare rammes av de direkte følgene av oljeforurensing.
Erfaringer viser at de største økonomiske konsekvensene
kommer på lengre sikt. Ifølge rapporten "The Prestige:
one year on, a continuing disaster" av WWF-Spania, er de totale
langsiktige økonomiske konsekvensene av ulykken estimert
til hele 40 mrd. kroner. Kostnadene synliggjør behovet
for en tilfredsstillende beredskap.
Komiteen peker på at
den største utfordringen for miljøet i havet er
skipstrafikken. En grunnstøting av en oljetanker langs
kysten av Nord-Norge kan få svært alvorlige konsekvenser
både for fisk og sjøfugl i området. Komiteen viser
her blant annet til den alvorlige "Exxon Valdez"-ulykken utenfor
Alaska for noen år siden. Økt olje- og gassvirksomhet
både på norsk og russisk side i Barentshavet kan
gi økt skipstrafikk langs kysten. Komiteen understreker
derfor betydningen av å trappe opp oljevernberedskapen
langs kysten av Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at ettersom Regjeringen har åpnet store områder
i Barentshavet for petroleumsaktivitet, vil det være uansvarlig å ikke
ruste opp oljevernberedskapen tilsvarende.
Disse medlemmer peker på at økt
olje- og gassvirksomhet på norsk sektor av Barentshavet
og utenfor Lofoten vil innebære en økt oljevernberedskap
på grunn av de beredskapskrav som må settes til
olje- og gassutvinning i dette området. Dette vil igjen
kunne øke beredskapen i forhold til ulykker med skip.
Disse medlemmer viser til SFT-rapport
"Risikobasert dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensing,
2001". Rapporten beskriver nødvendige investeringer i utstyr
i statlig beredskap i størrelsesorden 52 mill. kroner fra
2001-nivå, hvorav investeringer på 37 mill. kroner
er nødvendige på strekningen i havområdet
fra Lofoten og Barentshavet. SFT har videre beregnet at det er behov
for årlige overføringer på om lag 75
mill. kroner pr. år til oppgradering og fornying av eksisterende
utstyr og opplæring av mannskaper.
På bakgrunn av SFTs analyser og St.meld.
nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet
og oljevernberedskap, gjennomførte regjeringen Bondevik
II en storsatsing på oljevern gjennom:
– Oppbygging
av nødvendig beredskap mot akutt forurensning.
– Analyse av utstyrskapasitet
for å holde den etablerte beredskapen på definert
nivå.
– Videreføring og utvikling
av den operative beredskapen gjennom økt innsats på kompetanseheving i
egen og samarbeidende beredskapsorganisasjoner.
Disse medlemmer viser til at
opprydningen etter Rocknes-forliset synliggjorde behovet for økte ressurser
i form av kompetente mannskaper og materiell innen beredskapen i
Norge.
Disse medlemmer viser videre
til at Verdens naturfond (WWF) har påpekt at det er et
stort behov for større mannskaper tilknyttet de ulike depotene
i Norge, samt at saneringsutstyr for strandsonen er vesentlige mangler
ved beredskapen. I dag oppgis det å være totalt svært
få personer tilknyttet som depotmannskaper med tilstrekkelig
opplæring. Antallet personer med tilstrekkelig kompetanse
som kan mobiliseres ved en aksjon, må derfor trappes opp. Disse
medlemmer mener anbefalingene er godt begrunnet.
Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at det innenfor dagens dimensjonerende beredskap
ikke er tatt hensyn til en fremtidig økning i oljetransporten
fra Russland. Beredskapen som skissert, betraktes derfor av disse
medlemmer som en minimumsberedskap.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for en tilfredsstillende oljevernberedskap dimensjonert i forhold
til risiko fra petroleumsaktivitet og skipstrafikk."
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en oppdatert analyse av ressursbehovet innen
oljevernberedskapen i løpet av våren 2007."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det er utviklet ordninger for å sikre
kyststaters særlige behov for beskyttelse mot skipsfartens
miljøvirkninger. De viktigste mekanismene er at FNs sjøfartsorganisasjon (IMO)
gir hav- eller kystområder status som spesielt miljøfølsomme
havområder (PSSA) og/eller status som såkalte
"special areas". Et land som søker IMO om opprettelse av
et spesielt miljøfølsomt område, må dokumentere
områdets miljøsårbarhet, truslene fra internasjonal
skipsfart og foreslå avbøtende tiltak. Området
får da en spesiell avmerking på internasjonale sjøkart.
I "special areas" gjelder strengere utslippskrav for olje, kjemikalier
og avfall. Slik status gis på basis av områdets økologiske
betydning, og ut fra at det er særlig belastet med skipstrafikk.
Med bakgrunn i at skipstrafikken utenfor Nord-Norge er forventet å øke med
påfølgende økt miljøbelastning,
og som gir økt risiko for akutt oljeforurensning som følge
av en skipsulykke, vil disse medlemmer vise til at
forvaltningsplanen dokumenterer områdenes miljøfølsomhet, og
at Regjeringen med dette grunnlaget bør vurdere å søke
PSSA-status for de sårbare områdene fra utenfor Lofoten
til Barentshavet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å søke
PSSA-status for de sårbare og verdifulle havområdene
utenfor Lofoten og Barentshavet."
Komiteen har merka seg Regjeringa
sine planlagde tiltak i samband med problematikken knytt til miljøgifter. Komiteen sluttar
seg til Regjeringa sin politikk på dette området.
Komiteen har òg merka
seg Regjeringa sitt planlagde arbeide i perioden frem til 2010 med
omsut til trua, sårbare og omsynskrevjande artar og naturtyper. Dette
arbeidet skal vere med å stogge tapet av biologisk mangfald
i dette området. Komiteen er positiv til
og ser fram mot dette arbeidet.
Komiteen vil framheve moglegheitene
innanfor reiseliv og turisme som denne landsdelen har. Desse moglegheitene
skal tas vare på og utviklast.
Komiteen meiner av den grunn
at det er viktig å drive ulike næringar gjennom
ein god miljøforvaltning, slik at turistane òg
i framtida kan oppleve reint hav og vakker natur.
Komiteen mener turisme og reiseliv
er en viktig næring i Nord-Norge, sammen med fisket og
petroleumsvirksomheten. Reiselivsnæringens vekstpotensial er
stort og andel sysselsatte er 10 pst. av befolkningen i Nord-Norge.
Ressursen reiselivet i nordområdene er knyttet til ren
og frisk natur, levende kystkultur og muligheter for naturbaserte
opplevelser forbundet med disse. Det må derfor tas hensyn
til å sikre de verdier reiselivet er opptatt av, som det
visuelle miljø ved utbygging på land og til havs,
og hensynet til sikkerhet og beredskap.
Komiteen vil særlig
peike på fiskeriforvaltninga, som er heilt sentral i dei
nordlege havområda. Framtidig næringsverksemd,
til dømes innanfor petroleumssektoren, må skje
i nært samarbeid med fiskarane og deira organisasjonar.
All framtidig verksemd i havområda må gå føre
seg innanfor dei rammar som er gjevne, og vert gjevne, av natur
og økologi i området.
Komiteen understreker hvor viktig
fiskeri- og havbruksnæringen er for Norge og nordområdene,
og at det er en av våre viktigste eksportnæringer. Komiteen viser
til at næringen også har et stort verdiskapningspotensial.
Det er viktig å sikre gode rammevilkår, slik at
verdiskapningspotensialet blir utløst og vi får
en robust næring. Dette for å skape lønnsomme
bedrifter, langsiktige og trygge arbeidsplasser og levende kystsamfunn.
Komiteen mener det er viktig
at fiskeressursene forvaltes på en måte som sikrer
sysselsetting og inntjening for kommende generasjoner. Norsk fiskeri-
og havbrukspolitikk må derfor være basert på prinsippet om
bærekraftig forvaltning og høsting. Norge må være et
foregangsland når det gjelder havforskning som basis for
fiskeriforvaltningen. Norske myndigheter må gjennom internasjonalt
samarbeid arbeide aktivt for å sikre legitimitet og støtte
til nødvendige fiskerireguleringer, og for nødvendige
håndhevelses- og kontrolltiltak.
Komiteen mener vi må ha
et fortsatt nært samarbeid med Russland for å sikre
en bærekraftig forvaltning av fiskeri- og havressursene
i Barentshavet. Fiskejuks må forhindres blant annet ved
samordning av kontrolltiltak.
Komiteen mener det er nødvendig
med økt fokus på kontroll og overvåking
av de fornybare fiskeressursene som er i Barentshavet. Komiteen støtter
Regjeringens tiltak for å sikre en god forvaltning av fiskebestandene.
Komiteen ser det som positivt
at forvaltningsplanen tar opp ulovlig fiske som eget tema. Komiteen mener
det er viktig at tiltak for å redusere det ulovlige fisket økes.
Vi må styrke kontrollen både ved norsk og utenlands
fiskeriaktivitet, både til sjøs og ved landing av
fangst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er urolig for signalene
om at store trålere ødelegger havbunnen, viktige
korallrev og fiskeplasser. I forvaltningsplanen erkjennes det at
"tråling med tung bunnredskap skader bunnen slik at bunnsamfunnene
endrer karakterer" og dermed ødelegges. Meldingen viser
blant annet til at 30-50 prosent av Norges koraller allerede er ødelagt
av slik tråling, og at det gjøres "nye" funn av
svampsamfunn og koraller ved hvert letetokt. Særlig er
Tromsøflaket utpekt som et viktig område, hvor
det i dag foregår lite tråling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kongekrabben
er en introdusert art i norske farvann. Ifølge Havforskningsinstituttet,
Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet
vet man ikke om den medfører en alvorlig trussel mot det biologiske
mangfoldet. Det er imidlertid bred enighet langs kysten og i forskningsmiljøene
om at det ikke ville være heldig om kongekrabben skulle
bli spredt sørover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener kongekrabben kan være
en trussel mot økosystemet. Det må være
et mål å redusere sannsynligheten for kongekrabbens
effekter til et minimum. Flertallet er kjent med
at Fiskeri- og kystdepartementet vil komme med en egen stortingsmelding om
kongekrabben senere i år. Flertallet understreker
at Miljøverndepartementet må spille en sentral rolle
i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for at ulike
syn på det prinsipielle grunnlaget for opprettelsen av
fiskevernsonen ved Svalbard i visse tilfeller har ført
til protester mot norske reguleringer og håndhevelsestiltak. Disse
medlemmer viser også til de vanskeligheter som
eksisterer på grunn av manglende adgang til russisk økonomisk
sone for gjennomføring av fiskeriforskningstokt og redusert
evne på russisk side til å gjennomføre
pålitelig ressurskontroll.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at vi er forpliktet etter konvensjonen
om biologisk mangfold til å håndtere kongekrabben
som en introdusert art, og ikke som en økonomisk ressurs.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kongekrabbe stadig påfører skade på fiskeutstyr,
mens det er bare noen få fiskere som gis tillatelse til å beskatte
bestanden øst for 26 grader øst. Det fiskes i
dag fritt vest for 26 grader øst.
Disse medlemmer er skeptiske
til at forvaltningen av kongekrabbe er basert på at den
totale bestanden skal vokse, til tross for at det er en introdusert
art. Denne forvaltningspraksisen kommer blant annet til syne gjennom
at fangede hunner blir sluppet ut igjen. Kongekrabben spiser blant
annet lodderogn og tang og tare. Dette medfører naturlig
nok redusert loddebestand, og det vil også på sikt
kunne ramme andre arter som gyter på grunt vann i tareskogen,
som for eksempel sei.
Disse medlemmer peker på at
kongekrabben er en introdusert art og bør behandles deretter.
Et tiltak for å redusere arten som bør vurderes,
er et pålegg om å beholde fangede hunnkrabber
om bord ved fangst.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen åpne
for at alle båter med torskekvote gis tillatelse til fri
fangst av kongekrabbe i hele forvaltningsplanens virksomhetsområde."
Disse medlemmer har merket seg
at forvaltningsplanen slår fast at larver og yngel av fisk
ikke påvirkes negativt av seismikkskyting. Derimot er det god
grunn til å tro at seismikk synes å ha en bortvisende effekt
på voksen fisk, men ikke nødvendigvis slik at den
tar skade. Også kommersielt utnyttbare fiskeslag synes å opptre
på denne måten. Disse medlemmer forstår
at seismikkskyting på fiskefelt før og under de årlige
fiskeperioder på feltet kan representere en interessekonflikt
mellom fiskeri- og oljenæringen.
Disse medlemmer viser til at
de fleste felter som bygges ut i dag har overtrålbare bunninstallasjoner. Slike
installasjoner forutsettes benyttet overalt i sonen i størst
mulig grad.
Disse medlemmer viser til at
leteboring nødvendigvis må foregå fra
overflaten, og at sikkerhetssonen rundt et letefartøy potensielt
kan sperre et fiskefelt for fiskerne. I de mest intense fiskesesongene
bør eventuell leteboring med overflate-fartøy
skje i forståelse med fiskerinæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Fiskarlaget ønsker velkommen oljeaktivitet i nordområdene,
og at det bør legges til rette for at oljeindustrien og
fiskerinæringen skal kunne eksistere side ved side. Forslaget
fra Regjeringen om at man i enkelte områder bare skal få bore
i vinterhalvåret strider med disse intensjoner, siden dette innbefatter
gyteperioden for norsk arktisk torsk (skrei), samt at den perioden
er mest værhard og dermed innebærer størst
risiko for uhell.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
et samarbeidsorgan der OLF og Fiskarlaget sammen med andre aktører bestemmer
når og hvor det er formålstjenlig at seismikkskyting
og lete-/prøveboring skal finne sted."
Disse medlemmer peker på at
bestandene av kystnær sel på langt nær
beskattes så mye som tidligere. Dette bidrar til økende
utfordringer langs kysten. Sel spiser mye fisk, og er således
en konkurrent til andre arter og til kommersielt fiske. For det
kommersielle fisket er det også et problem at selen gjør
skade på fiskeredskap og sprer parasitter som både
dreper fisk og gjør fisk langt mindre verdt. Sel kan imidlertid
også være en ressurs. Sel- og sjøfuglsafari
for turister er en voksende næring i deler av Nord-Norge.
Disse medlemmer mener Regjeringen
bør vurdere å øke beskatningen av sel
langs kysten. Ikke alle selarter har like høye bestandstall,
og noen bør beskyttes mot eventuell beskatning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det er liten kunnskap om svampsamfunnenes
utbredelse og rolle i økosystemet. Svamper har et stort
potensial innenfor medisinen. Svampsamfunnene er trolig svært
sårbare. Det samme gjelder korallrevene. Svært
få deler av svampsamfunnene og korallrevene er kartlagt. Disse medlemmer mener
forvaltningsplanen her må basere seg på en føre-var-tilnærming.
Nye aktiviteter må utsettes til havbunnen er kartlagt og
sammenhengene i økosystemet forstått bedre.
Disse medlemmer viser til Australia,
hvor det har vært opprettet marine beskyttede områder
og der det er store restriksjoner på høsting.
Dette for å sikre en føre-var-tilnærming
og en erkjennelse av at dagens kunnskap ikke er god nok for en økosystembasert
forvaltning.
Disse medlemmer mener det er
positivt at MAREANO-programmet skal foreta en systematisk kartlegging
av bunnen i Barentshavet, og at denne kartleggingen vil bidra som
grunnlag for å vurdere om der er områder som bør
stenges for enkelte fiskeredskaper. Disse medlemmer viser
til at det allerede i dag er fem områder på kontinentalsokkelen
som er stengt for bunntråling. MAREANO-programmet er en
svært viktig, men også ressurskrevende undersøkelse.
For at ikke mer havbunn skal ødelegges mens utredningen pågår,
ber disse medlemmer Regjeringen vurdere å midlertidig
verne de områder som er utpekt som svært sannsynlige
verdifulle bunnhabitatområder mot bunntråling
nå. Et eventuelt endelig forbud bør vente til
resultatene fra MAREANO-programmet foreligger.
Disse medlemmer er bekymret for
at fiskearter som lodde, blåkveite, uer og reker i dag
har lave bestander i forhold til langtidsgjennomsnittet. Disse medlemmer er
urolig for hardt beskatningspress fra fiskeriene. Disse medlemmer mener
Regjeringen bør legge retningslinjer for at havforskningens
råd må følges.
Komiteen vil peike på det
potensialet for vekst og utvikling ein vil kunne stå ovafor
i nord som ein fylgje av auka framtidig petroleumsverksemd i havområda
i Nord-Noreg. Auka petroleumsverksemd i nordområda vil
vere eit viktig bidrag til å utvikle ein meir mangfaldig
næringsstruktur i våre tre nordlegaste fylker.
Forutan auka sysselsetting og optimisme vil det gjere landsdelen
meir allsidig og robust. Dette vil vere med å tryggje og
utvikle levekåra for innbyggjarane i landsdelen i åra
som ligg føre oss.
Komiteen vil av den grunn streke
under at den framtidige petroleumsverksemda må kome landsdelen til
gode mellom anna gjennom oppdrag som sikrar industri- og næringsutvikling
på land.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
gjennom Kommunal- og regionaldepartementet vil sette i gang et prosjekt
for å kartlegge ringvirkningene på land av aktivitet
i havet utenfor Nord-Norge. Komiteen støtter
dette. Prosjektet bør omfatte tiltak for hvordan en kan
legge til rette for at landsdelen får best mulig verdiskapning
og ringvirkninger av petroleumsaktiviteten til havs og på land.
Komiteen mener at utviklingen
av petroleumsressursene er viktig både for Norge og for
de nordlige fylkene spesielt. Petroleumsressursene utgjør
en viktig del av norsk økonomi, og de har i stor grad bidratt
til utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Produksjonen i
nordområdene vil kunne bidra til å sikre velstand
og velferd når produksjonen i sør trappes ned. Utbygging
i nordområdene bidrar også til å opprettholde
og videreutvikle vår petroleumskompetanse og -erfaring.
Komiteen viser til dagens situasjon,
og at vi står overfor en stor utfordring med å skape
arbeidsplasser, særlig for unge mennesker, i de nordlige
fylkene. Utviklingen av olje- og gassressursene kan være én
av flere muligheter for å sikre og skape arbeidsplasser
i nord. Komiteen understreker viktigheten av at Nord-Norge
får dra nytte av de verdiene som høstes på havbunnen,
i form av arbeidsplasser og aktivitet.
Komiteen vil òg streke
under at framtidig petroleumsverksemd i området heile tida
må vere innanfor dei rammer som vert fastlagt av økologi
og miljø.
Komiteen viser til at myndighetene
i dag mangler nødvendige meteorologiske data fra Barentshavet
om temperatur, vindhastighet, bølgehøyder og strømhastighet.
Samlet gir slike data et vesentlig grunnlag for utforming av innretninger
og etablering av nødvendig beredskap. Komiteen forventer
at Regjeringen arbeider for at dekningsgraden av værobservasjoner
i Barentshavet økes.
Komiteen viser videre til at
vær som kommer fra nord ofte vil komme uten at værvarsling
kan fange det opp. Polare lavtrykk er derfor et særlig
fenomen i nordområdene. Komiteen understreker
viktigheten av at både petroleumsnæringen og myndighetene
tar hensyn til dette ved planlegging og gjennomføring av
virksomhet i disse områdene.
Komiteen mener at utviklingen
av petroleumsressurser gjør Norge til interessant partner
for andre land, og styrker muligheten for samarbeid. Disse
medlemmer ser det som avgjørende at Norge kommer
tettest mulig i samarbeid med utviklingen på russisk side om
utviklingen i Barentshavet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nærheten
til de nordvest-russiske olje- og gassressursene kan åpne
nye muligheter for Nord-Norge og nordnorsk næringsliv.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merka seg at dette
mellom anna er teke omsut til ved å gå meir forsiktig
fram i særleg sårbare område. Fleirtalet deler
Regjeringa si vurdering av at ein i einskilde område treng
meir kunnskap og kartlegging før ein fattar endelege slutningar
knytt til framtidig næringsverksemd i desse områda.
Flertallet viser til at Regjeringen
ikke åpner for petroleumsvirksomhet i flere av de områdene
som er mest sårbare og verdifulle i ressurs- og miljømessig forstand,
og det er avdekket et betydelig behov for ny kunnskap knyttet til
det marine økosystemet. Dette er områder fra Lofoten
til og med Tromsøflaket, Eggakanten, kysten av Finnmark,
Iskanten, Polarfronten og kystsonen omkring Bjørnøya
og resten av Svalbard.
Flertallet viser særlig
til Bjørnøyas biologiske mangfold og den nære
koblingen mellom økosystemene på land og i havet. Flertallet legger
til grunn at når dagens naturreservat på Bjørnøya
utvides ut i havet til 22 km, innebærer det et varig verneområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Norge har mer enn 30 års
erfaring med petroleumsvirksomhet utenfor kysten vår. Først
i Nordsjøen, deretter i Norskehavet, og nå i den
siste tiden i Barentshavet. Disse medlemmer viser
til at erfaringene fra Nordsjøen og Norskehavet er viktige å ta
med seg når virksomheten utvides til havområdene
lenger nord. Disse medlemmer har merket seg at vår
petroleumsvirksomhet har foregått i sameksistens med fiskerivirksomheten
og innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Disse
medlemmer har merket seg at gjennom vår olje- og
gasshistorie har det ikke forekommet uhell eller andre utslipp som
har medført varige skader på miljøet.
Samtidig understreker disse medlemmer at
en utvidelse av petroleumsvirksomheten til farvann lenger nord medfører
at det er enda viktigere å fokusere på miljø og
sikkerhet. Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
er noen av verdens viktigste gyteområder for fisk. Dette
krever at vi setter særlig strenge krav til petroleumsvirksomheten
i disse områdene. Disse medlemmer viser
til at Stortinget har stilt krav om null utslipp til sjø fra
petroleumsvirksomheten i Barentshavet, og slutter seg til dette,
både når det gjelder Barentshavet og når
det gjelder havområdene utenfor Lofoten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør være et avdelingskontor av Petroleumstilsynet
lokalisert til Harstad, der det allerede finnes betydelig kompetanse
og et solid fagmiljø, for å håndtere
nye utfordringer som følger av økt petroleumsaktivitet
i de nordlige havområder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at også økt
myndighetsaktivitet i nord må utvikles i takt
med den økte petroleumsaktiviteten i Norskehavet og Barentshavet.
Disse medlemmer ber Regjeringen
utrede hvordan Petroleumstilsynet og tilsynsoppgavene best kan ivaretas
når petroleumsaktiviteten øker i de nordlige havområdene,
enten ved opprettelse av et avdelingskontor i Harstad eller på annen
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer i samsvar med dette følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
hvordan Petroleumstilsynet og tilsynsoppgavene best kan ivaretas
når petroleumsaktiviteten øker i de nordlige havområdene, enten
ved opprettelse av et avdelingskontor i Harstad eller på annen
måte."
Disse medlemmerpeker
videre på de betydelige ringvirkninger petroleumsaktiviteten
har hatt for norsk næringsutvikling. Dette har sterkest
gjort seg gjeldende på Vestlandet. Men virkningene er også sterke
i andre deler av landet hvor det er blitt etablert petroleumsvirksomhet. Disse
medlemmer vil her særlig peke på virkningene
i Hammerfest-området som følge av utbyggingen
av Snøhvit-feltet. Utbyggingen har gitt Hammerfest-området
mer enn 50 nye bedrifter. Fraflytting er snudd til netto innflytting.
Boligbyggingen og fødselsraten er økt. Pessimisme
er snudd til optimisme. Den positive trenden rundt Hammerfest gir
nytt håp for nærings- og befolkningsstrukturen
i hele Nord-Norge. Disse medlemmer mener at befolkningen i
også andre deler av Nord-Norge må kunne få de samme
muligheter som befolkningen i Hammerfest-området har fått.
Petroleumsnæringen vil kunne gi en bredere næringsstruktur
i landsdelen, i tillegg til de tradisjonelle næringene.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag til forvaltningsplan er altfor defensiv når det
gjelder å ta i bruk mulighetene olje- og gassvirksomhet
kan gi for næringsutvikling i Nord-Norge, videreutvikling av
petroleumsnæringen og verdens energiforsyning.
Disse medlemmer er særlig
kritiske til at Regjeringen ikke vil konsekvensutrede helårlig
petroleumsvirksomhet i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Disse
medlemmer viser til at det bare er noen få områder
utenfor Lofoten som er åpnet for petroleumsvirksomhet av
Stortinget. De områdene som anses som mest prospektive
- Nordland VII og østlig del av Nordland VI - er ikke åpnet.
Skal områdene som i dag ikke er åpnet gjøres
tilgjengelig for petroleumsvirksomhet, må det utføres
en konsekvensutredning som belyser konsekvensene av petroleumsaktivitet
i det aktuelle området på miljø, fiskeri,
andre næringer mv. Spørsmålet om åpning
må deretter legges frem for Stortinget.
En konsekvensutredning av helårlig
petroleumsvirksomhet i disse områdene vil derfor ikke automatisk medføre
olje- og gassvirksomhet de nærmeste årene, men
vil kartlegge konsekvensene i forhold til miljø, fiskeri
og andre hensyn som følge av slik virksomhet, og hvilke
krav til miljø og sikkerhet som må stilles til denne. Å utsette
konsekvensutredning av helårlig petroleumsvirksomhet i
Nordland VI, Nordland VII og Troms II til etter 2010, vil utsette
en mulig produksjonsstart for olje- og gassvirksomhet i dette området til
tidligst 2015. Dette vil medføre at noen av de mest lovende
områdene for olje- og gassvirksomhet vil bli liggende brakk
i et ti-år fremover. Petroleumsnæringen, så vel
som befolkningen i Nord-Norge, går glipp av mulighetene
olje- og gassaktivitet kunne ha gitt for sysselsetting og næringsutvikling
i mange år fremover.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen konsekvensutrede
helårlig petroleumsvirksomhet i Nordland VII, Troms II
og de delene av Nordland VI som hittil ikke er åpnet for petroleumsaktivitet."
Disse medlemmer har merket seg
at selv om Regjeringen sier nei til å konsekvensutrede
helårlig petroleumsvirksomhet i Nordland VII og Troms II,
så åpnes det for at Oljedirektoratet kan hente
inn seismikk i disse områdene. Disse medlemmer støtter
dette, men påpeker at det også må være
anledning til å hente inn 3-dimensjonal seismikk, i tillegg
til 2-dimensjonal seismikk. Disse medlemmer mener
videre at denne muligheten også må gjelde de uåpnede
delene av Nordland VI.
Disse medlemmer fremmer i denne
sammenheng følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen åpne
for at det kan hentes seismikk også fra de uåpnede
områdene av Nordland VI, på samme måte
som Regjeringen legger opp til for Nordland VII og Troms II."
Disse medlemmer forutsetter at
arbeidet Oljedirektoratet skal gjøre rundt kartlegging/seismikk
i Nordland VII og Troms II - og evt. Nordland VI - gjøres
tilgjengelig for petroleumsnæringen, og er av en type og kvalitet
som kan brukes av oljeselskapene ved en konsekvensutredning. Disse
medlemmer forutsetter også at Regjeringen vil sikre
tilstrekkelige bevilgninger slik at arbeidet ikke forsinkes.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet
i et belte på 35 km langs kysten fra Troms II til grensen
mot Russland. Videre at Regjeringen mener at det ikke skal igangsettes
ny petroleumsvirksomhet i området 35-50 km langs den samme
kystlinjen, og at det i området mellom 50 km og 65 km fra grunnlinjen
ikke vil være tillatt med leteboring i oljeførende
lag i perioden 1. mars-31. august. Disse medlemmer er
kritiske til å etablere slike soner for petroleumsvirksomhet
langs kysten, og påpeker at lenger sør er det
store olje- og gassfelt i drift svært nær kysten
av Vestlandet, uten at dette har medført problemer. Disse medlemmer har
også merket seg at Regjeringen selv gir unntak fra dette
ved å åpne for virksomhet på Goliatfeltet,
og finner det derfor vanskelig å se noen god begrunnelse
for disse begrensningene langs kystlinjen.
Disse medlemmer mener en riktig
politikk må være å stille strengere miljø-
og sikkerhetskrav overfor oljeselskapene i de områder hvor
man mener risikoen for og konsekvensene av uhell er høyere
enn normalt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
det i tråd med tidligere praksis på norsk sokkel
og i forbindelse med Goliat-feltet, heller ikke etableres utenfor
Finnmark en egen sone langs kystlinjen med begrensninger på petroleumsaktiviteten."
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen gjør unntak fra disse begrensningene ved
at petroleumsvirksomhet i allerede tildelte tillatelser til og med 19.
konsesjonsrunde videreføres, nye utlysninger og tildelinger
i TFO-området tillates, og det åpnes for utvikling
av tilleggsressurser i disse områdene. Disse medlemmer støtter
disse unntakene, gitt Regjeringens begrensninger på petroleumsvirksomhet
i kystsonen langs Troms og Finnmark. Disse medlemmer peker
særlig på Goliat-feltet der det er gjort lovende oljefunn. Disse
medlemmer understreker viktigheten av at rettighetshaverne
må få mulighet til å bygge ut dette feltet
dersom de finner det drivverdig innenfor de myndighetsbestemte krav
til miljø og sikkerhet, og at det ikke settes noen begrensninger
i forvaltningsplanen i forhold til en slik utbygging.
Når det gjelder de øvrige
områder som er omtalt i forvaltningsplanen: Bjørnøya,
Iskanten og Polarfronten, Tromsøflaket, Eggakanten og øvrige
havområder i Barentshavet, slutter komiteens medlemmer fra
Høyre seg til Regjeringens foreslåtte
rammer for petroleumsaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg den teknologiske utviklingen
innen petroleumsvirksomhet med stadig nye og mer avanserte metoder
for boring og utvinning av ressursene. Olje- og gassfelt som det
på grunn av vanskelig tilgjengelighet og høy risiko
ikke tidligere var aktuelt å utbygge, kan nå bygges
ut. Utvinning av olje og gass er en høyteknologisk næring
der Norge er i verdenstoppen. Disse medlemmer understreker betydningen
av at petroleumsnæringen får videreføre denne
teknologiske utviklingen, og peker på at tilgang til areal
og satsing på forskning og utvikling er viktig i så henseende.
Disse medlemmer viser til at
norsk petroleumspolitikk alltid har vært preget av brede
forlik med hensikt å skape langsiktighet og forutsigbarhet.
Det er viktig med tanke på petroleumsnæringens
investeringshorisonter og enormt kapitalkrevende installasjoner.
Det vil derfor være oppsiktsvekkende dersom Regjeringen
legger seg på en linje hvor forvaltningsplanen bare får
støtte fra 87 av 169 representanter på Stortinget.
Disse medlemmer ønsker å få til
et bredt kompromiss, slik at forvaltningsplanen både blir
robust og langsiktig, og unngår unødvendige hindringer
for fornuftig næringsutvikling i nordområde. Disse
medlemmer viser til at et forlik med for eksempel Fremskrittspartiet
og Høyre, gir støtte fra hele 148 representanter.
Disse medlemmer konstaterer dessverre
at intern uenighet i Regjeringen gjør at det fortsatt mangler
mange viktige avklaringer, spesielt vedrørende petroleumsvirksomhet
i områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Regjeringen
velger å skyve de vanskelige avgjørelsene foran
seg til 2010, og forvaltningsplanen fremstår i realiteten
som en utsettelsesplan. Regjeringens såkalte offensive
nordområdepolitikk er redusert til hyggelig Finnmarkspolitikk. Disse medlemmer har
merket seg at representanter for både Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti begynte debatten om omkamp i 2010 allerede
samme dag som forvaltningsplanen ble fremlagt.
Disse medlemmer er selvsagt fornøyd
med at en rekke relativt ukontroversielle saker er avklart, men hadde
forventet enda mer offensive løsninger basert på valgkampløftene
for et knapt år siden.
Disse medlemmer ønsker
en offensiv og forsvarlig nærings- og petroleumspolitikk
i nordområdene, og mener det er viktig med en jordnær
vurdering av risiko for og konsekvensene av uhell. Det må legges gode
kjøreregler i bunn, slik at samspillet mellom ulike næringer
fungerer godt og uten unødvendige konfrontasjoner og konflikter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glade for at Stortinget endelig har forvaltningsplanen til behandling. Disse
medlemmer viser til at det gjentatte ganger har vært
etterlyst avklaringer rundt fremtidig nærings- og petroleumsvirksomhet
i nordområdene, men at dette gjentatte ganger har vært
utsatt i påvente av forvaltningsplanen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener en bør legge til rette for verdiskapning
lokalt langs kysten der ressursene finnes. Innbyggerne i Nord-Norge
må få videreutvikle den verdifulle kompetansen
de i dag besitter når det gjelder drift, leting, ledelse
og HMS-arbeid innen petroleumssektoren. Disse medlemmer mener
en bør vurdere et spesifikt program innen Innovasjon Norge
for å skape flere arbeidsplasser i landsdelen.
Disse medlemmer mener at særlig
verdifulle og sårbare områder krever særskilt
aktsomhet. Disse medlemmer mener at når
det ikke er påvist at hensynet til fiskeriene og miljøet
kan ivaretas på en tilfredsstillende måte ved
oppstart av petroleumsvirksomhet i området, må en
legge føre-var-prinsippet til grunn, og ikke åpne
for petroleumsvirksomhet. Det var på dette grunnlag med
kunnskaper fra ULB"en at regjeringen Bondevik II besluttet
at det ikke skulle åpnes for videre petroleumsvirksomhet
i Nordland VI utenfor Lofoten. Områdets spesielle karakter
med hensyn til gyteområde for viktige fiskeslag og områdets
betydning som fangstområde ble tillagt betydelig vekt.
Disse medlemmer er skuffet over
at Regjeringen ikke foreslår et mer langvarig vern. Flere
er av de mest sårbare områdene er kun vernet ut
denne stortingsperioden. Etter disse medlemmers syn undergraver
det selvet målet med forvaltningsplanen om å komme
frem til et forvaltningsregime som skal vare frem til 2020.
Disse medlemmer mener områder
som har ekstremt sårbare økosystem, som på grunn
av klimatrusselen og langtransporterte miljøforurensninger
blir utsatt for store belastninger, og som er rike på verdifulle
arter, bør skånes mot oljevirksomhet. Disse medlemmer mener
at oljeutvinning ikke skal foregå i sårbare naturområder
der miljøhensyn taler for at oljeutvinning er uforsvarlig.
Petroleumsfrie soner må opprettes for å sikre
slike områder et langsiktig vern fra oljevirksomhet.
Disse medlemmer viser til at
St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, la opp til at forvaltningsplanen
skulle foreta en vurdering av petroleumsfrie soner i havområdet
fra Lofoten og nordover. Til tross for dette inneholder ikke forvaltningsplanen
en slik vurdering.
Disse medlemmer beklager at Regjeringen
ikke følger opp intensjonene fra St.meld. nr. 12 (2001-2002).
Sett ut fra en helhetlig forvaltning av havområdene utenfor
Lofoten og Barentshavet, mener disse medlemmer at
konfliktene mellom oljevirksomhet og miljø-, nærings-
og fiskeriinteressene er av en slik karakter at petroleumsfrie soner
bør etableres.
Disse medlemmer vil etablere
en petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen, det
vil si Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Det må ikke åpnes
for petroleumsaktivitet før det er dokumentert at utvinning kan
skje uten skade for fiskeriene og miljøet. Etter disse
medlemmers syn er disse områdene så verdifulle
ut fra et miljø- og næringsmessig perspektiv,
at det ikke er aktuelt å akseptere noen risiko for skade.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
en petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen."
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at Regjeringen åpner for petroleumsvirksomhet
i områder som er svært sårbare. Dette
gjelder Tromsøflaket, som er et viktig oppvekstområde
for fisk. Her frarådet blant annet Havforskningsinstituttet
olje- og gassvirksomhet. Langs kysten av Finnmark åpnes
det også for oljevirksomhet langt nærmere land
enn det fagmiljøene tidligere har anbefalt.
Disse medlemmer mener at dersom
man tillater oljevirksomhet innenfor 120 km, vil oljeutslipp kunne nå viktige
naturverdier på under to døgn. Resultatet kan
bli uopprettelig skade for både natur og lokalsamfunn.
Disse medlemmer har merket seg
at det er åpnet for at rettighetshaverne på Goliat
kan foreta de nødvendige avgrensningsboringene for å avklare
om dette feltet kan bygges ut. Utvinningstillatelsen for Goliat
ligger i det sårbare området like utenfor Tromsøflaket. Disse
medlemmer understreker likevel at denne beslutningen ikke
innebærer et endelig ja til utbygging av Goliatfeltet dersom
dette skulle bli aktuelt. Disse medlemmer vil påpeke
at i henhold til St.meld. nr. 38 (2003-2004), skal det tas stilling
til saken når rettighetshaverne fremmer sin utbyggingsplan.
Det blir da opp til selskapene å demonstrere at en eventuell
utbygging tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og det særlig verdifulle
området.
Disse medlemmer viser til at
nordområdene er Norges strategiske satsningsområde
i årene som kommer. På grunn av energisituasjonen
kan Barentshavet bli den viktigste petroleumsregionen i Europa. Disse medlemmer mener
det er miljøfaglig grunnlag for å tillate petroleumsvirksomhet
på deler av sokkelen utenfor Nord-Norge.
Disse medlemmer vil være
med på å legge premissene for utviklingen av petroleumsressursene. Disse
medlemmer mener Norges rolle som stor energiprodusent skal
forenes med å være et foregangsområde
på miljøområdet. Vår petroleumsvirksomhet må ta
utgangspunkt i at olje og gass er en ikke-fornybar ressurs og må forvaltes
i et langsiktig perspektiv. Investerings- og utvinningsnivå må ta
hensyn til miljøet og ansvaret for kommende generasjoner.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av at petroleumsvirksomheten fortsatt må være
i konstruktiv dialog med lokale og sentrale myndigheter, fiskeri-
og andre næringsinteresser, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Disse
medlemmer legger til grunn at virksomheten må tilpasses
områdespesifikke forhold, og baseres på sameksistens
med fiskerinæringen, ivaretakelse av miljøhensyn,
lokal forankring og skrittvis utforskning av området. Vi
må gå varsomt frem med petroleumsvirksomhet i
nordlige havområder.
Etter disse medlemmers syn bør
petroleumsvirksomheten baseres på landbaserte utbyggingsløsninger
med overfiskbare havbunnsinstallasjoner, hvor oljen og gassen transporteres
i lukkede systemer til terminanlegg på land. Dette vil
minimere konflikter med fiskenæringen, det vil ikke bli
noen synlige installasjoner på sjøen, og det vil
bidra til sysselsetting og verdiskapning i perioden.
Disse medlemmer mener at det
"geologiske kartleggingsarbeidet" Oljedirektoratet skal utføre,
herunder seismikkinnsamling, i Nordland VII og Troms II, ikke skal
inngå i en eventuell fremtidig konsekvensutredning for
områdene.
Etter disse medlemmers syn må boretidsbegrensninger
fortsatt gjelde for hele utvinningstillatelser. For utvinningstillatelser
som ligger delvis innenfor Regjeringens grense på 65 kilometer,
må boretidsbegrensningen gjelde hele tillatelsen.
Ved oppstart av petroleumsvirksomhet bør
man etter disse medlemmers syn være i dialog
med Sametinget og reindriftens organisasjoner for å vurdere avbøtende
tiltak for å begrense eventuelle negative konsekvenser
av utbyggingen for samiske næringer, kultur og samfunn.
Disse medlemmerviser
til at de samfunnsmessige ringvirkninger ved eventuelle funn må dokumenteres
av selskapene i konsekvensutredningen, og forskrifter til konsekvensutredningen
bør endres i tråd med dette.
Disse medlemmer har merket seg
at forvaltningsplanen slår fast at det ikke er påvist
noen virkning på bestandsmålet av seismikkskyting
innen petroleumssektoren, og at det ut fra dagens kunnskap ikke
er forurensning av betydning. Disse medlemmer er likevel
bekymret for signaler fra Fiskarlaget om at seismikk er i ferd med å bli
et av de største problemene for fiskerinæringen. Disse
medlemmer viser til at Norges Fiskarlag er mot all seismisk
skyting i Nordland VI, Nordland VII og Troms II, samt beskyttelsessonen
på 18 nautiske mil av grunnlinjen utenfor Troms og Finnmark.
For å sikre et best mulig samarbeid og minst mulig skade
for fisken, mener disse medlemmer at fiskerinæringen
må få anledning til å være med
på å bestemme tidspunktet for skyting av seismikk.
Disse medlemmer mener seismikkskytingen ikke
skal inngå som en begynnelse på en konsekvensutredning. Disse
medlemmer tolker Regjeringen slik at det kun er seismikkskyting
som skal tillates i Nordland VII og Troms II, og at det ikke skal
være noen grunne stratografiske boringer.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen bevilge tilstrekkelig med midler til å dekke kunnskapsbehovet knyttet til den helhetlige forvaltningen av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen snarest ratifisere ballastvannkonvensjonen.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringa snarest sikre en slepebåtkapasitet som tar hensyn til det sårbare kystmiljøet langs hele norskekysten - med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen utrede et samarbeidsorgan der OLF og Fiskarlaget sammen med andre aktører bestemmer når og hvor det er formålstjenlig at seismikkskyting og lete-/prøveboring skal finne sted.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen sørge for en tilfredsstillende oljevernberedskap dimensjonert i forhold til risiko fra petroleumsaktivitet og skipstrafikk.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oppdatert analyse av ressursbehovet innen oljevernberedskapen i løpet av våren 2007.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Petroleumstilsynet og tilsynsoppgavene best kan ivaretas når petroleumsaktiviteten øker i de nordlige havområdene, enten ved opprettelse av et avdelingskontor i Harstad eller på annen måte.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen konsekvensutrede helårlig petroleumsvirksomhet i Nordland VII, Troms II og de delene av Nordland VI som hittil ikke er åpnet for petroleumsaktivitet.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen åpne for at det kan hentes seismikk også fra de uåpnede områdene av Nordland VI, på samme måte som Regjeringen legger opp til for Nordland VII og Troms II.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen om at det i tråd med tidligere praksis på norsk sokkel og i forbindelse med Goliat-feltet, heller ikke etableres utenfor Finnmark en egen sone langs kystlinjen med begrensninger på petroleumsaktiviteten.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen justere de påbudte seilingsledene i tråd med anbefalingene i forvaltningsplanen så snart som praktisk mulig.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen åpne for at alle båter med torskekvote gis tillatelse til fri fangst av kongekrabbe i hele forvaltningsplanens virksomhetsområde.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen innføre det eksisterende nullutslippsregimet for havområdet utenfor Lofoten og Barentshavet for landanlegg tilknyttet petroleumsvirksomheten.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen vurdere å søke PSSA-status for de sårbare og verdifulle havområdene utenfor Lofoten og Barentshavet.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen etablere en petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 8 (2005-2006) - helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) - vedlegges protokollen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 8. juni 2006
Gunnar Kvassheim
leder |
Tore Nordtun
ordfører |