1. Innledning

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 16. mai 2006 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 12 nr. 10 fjerde ledd, om forhold vedrørende Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal.

Bakgrunnen var oppslag i media og henvendelser til enkelte av komiteens medlemmer i forbindelse med at styret i Innovasjon Norge hadde innvilget støtte til oppstart av dørfabrikk i Årdal. Det var blant annet stilt spørsmål ved om Innovasjon Norge hadde foretatt en analyse av dørmarkedet i forkant av at det innvilget støtte til en av produsentene.

Statsråd Odd Eriksen ble 16. mai 2006 tilskrevet om at komiteen hadde igangsatt forberedelser i en egen sak til Stortinget.

2. Sammenfatning av saken

2.1 Bakgrunn - søknad om støtte til etablering av dørfabrikk

Miljøverndepartementet avslo 2. august 2001 klage fra Hydro om endring av utslippstillatelsen for Hydro Aluminium. Som følge av dette besluttet Hydro å legge ned deler av sitt aluminiumsverk i Årdal. Nedleggelsen vil bety at Årdal vil miste industriarbeidsplasser.

Sogn og Fjordane fylkeskommune ble i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og i statsbudsjettet for 2005 tildelt skjønnsmidler til omstilling som følge av den planlagte nedtrappingen i aluminiumsproduksjonen i blant annet Årdal. Bevilgningen ble gitt for å sørge for at det skal kunne iverksettes en særskilt innsats for å utvikle ny næringsvirksomhet på de stedene som er rammet. I Innst. S. nr. 250 (2003-2004) heter det blant annet:

"Stortinget ber Regjeringen ta aktivt del i arbeidet for å legge grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger. Nedtrappingen gjør det nødvendig med vesentlige tiltak for å etablere ny virksomhet som kan bidra og sikre sysselsettingen og bosettingen i disse to kommunene."

Midlene ble bevilget over kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional uvikling, og forvaltes av Innovasjon Norge.

Av notat fra Innovasjon Norge Sogn og Fjordane datert 8. august 2005 (Omstilling i Årdal-Status) fremgår det følgende om det arbeidet som til da var gjort for å sikre nødvendig omstilling i Årdal:

"Årdal er ein av dei mest einsidige industrikommunane i landet. Årdalsamfunnet har ei stor utfordring i å snu ein negativ trend både i høve til befolkningsutvikling og sysselsetting. Utfasing av Søderbergteknologien i Hydro sitt anlegg, utan ei modernisering, forsterkar denne negative utviklinga. "

(…)

Det å drive næringsutvikling i omstillingskommunar er langsiktig jobbing. Det tek tid å få tak i nye prosjekt. Desse skal planleggast, finansierast og til slutt etablerast (bygging av ny fabrikk).

Det fremgår av notatet at det er to lokale aktører som arbeider med omstilling: Årdal utvikling er en kommunal stiftelse som skal hjelpe næringslivet å utvikle ideer og etablere ny virksomhet. Årdal Framtid AS ble etablert i forbindelse med at kommunen fikk såkalt omstillingsstatus i 2004 og har som formål å skape nye arbeidsplasser gjennom etablering av store industrielle prosjekter. Selskapet er eid av kommunen og Hydro med en fordeling på henholdsvis 51 og 49 prosent.

Av notatet fra Innovasjon Norge av 8. august 2005 fremgår det videre at ScanWafers som produserer multikrystallinske silisium-wafere til solcelleindustrien, vurderte å etablere ny fabrikk i Årdal. Det var forventet at den nye fabrikk ville sysselsette 250 personer. Prosjektet ble imidlertid ikke realisert og av notatet fremgår det at:

"IN strakk seg så langt statstøtteregelverket tillot og kom med tilbod om ei samla tilskotsfinansiering på 105 mill kr og hadde forespegla lånefinansiering som omsøkt, dvs. samla lånetilsagn på 150 mill. Bedriften takka nei til tilbodet og trakk seg frå planane om etablering av fabrikk i Årdal, mest sannsynlig som følgje av at dei samla investeringane vart før høge."

Årdal Framtid AS kontaktet høsten 2005 Dooria AS med en forespørsel om å etablere ny virksomhet i Årdal. Dooria-konsernet produserer og selger dører til forbruker-, bolig- og institusjonsmarkedet i Norden og i Storbritannia. Hovedkontor er i Utvik i Sogn og Fjordane og de største eierne er Fjord Invest AS og Utvik Energiverk. Øvrige eiere er ansatte og lokale investorer.

Dooria AS var høsten 2005 i ferd med å vurdere etablering av ny produksjonskapasitet og hadde sondert mulighetene for etablering i Finland og Sverige. Årdal Framtid ba dem vurdere å lokalisere ny fabrikk til Årdal.

Dooria Årdal AS (sus) og SIVA Dooria Årdal AS (sus) søkte om støtte til etablering av dørfabrikk i Årdal. Søknaden ble behandlet på styremøte i Innovasjon Norge 15. desember 2005. Administrasjonen anbefalte i sitt saksframlegg til styremøtet at søknaden skulle innvilges. Styret vedtok imidlertid å avslå søknaden.

Saken ble tatt opp til ny behandling på styremøte 1. februar 2006, og denne gangen ble søknaden innvilget. Det ble gitt tilsagn om til sammen 79 mill. kroner i støtte (lån og tilskudd) til Dooria og SIVA i forbindelse med oppstart av dørfabrikk i Årdal.

Innovasjon Norge har i brev av 18. april 2006 til Nærings- og handelsdepartementet gitt følgende redegjørelse for sin behandling av søknaden:

"(…)

Innovasjon Norges administrasjon fremla i styremøte 15. desember 2005 forslag om å innvilge lån og tilskudd til Siva Årdal (sus) og SIVA Dooria Eiendom AS (sus). Styret fant på foreliggende grunnlag ikke å kunne imøtekomme søknaden. Administrasjonen sendte 19. desember 2005 et brev til Dooria-konsernet med redegjørelse for styrets behandling og hvor det også ble reist nye problemstillinger.

På styremøte 1.2.2006 ble saken framlagt på nytt til drøftelse med en ny saksforberedelse som også omfattet:

Svar fra Dooria-konsernet på Innovasjon Norges brev av 19. desember 2005 med brev fra Årdal Framtid AS (ÅFAS) som vedlegg. (…)

Brev fra Sogn og Fjordane fylkeskommune datert 21. desember 2005 vedrørende bruk av tiltakspakken til Dooria AS. (…)

Uttalelse fra styret i Innovasjon Norge Sogn og Fjordane. (…)

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) vedrørende henvendelse knyttet til regelverk for kap 551 post 60. (…)

Spørsmålet om å bevilge støtte til Doorias planlagte dørfabrikk i Årdal har vært en vanskelig sak å ta stilling til. Styrets tvil knyttet seg til flere forhold, herunder prosjektlønnsomheten, det faktum at prosjektet representerer en relativt omfattende investering i en "moden" bransje, konkurranseforhold i bransjen mv."

I samme brev heter det videre om styrets vedtak:

"Styret fattet følgende vedtak:

Innovasjon Norge innvilget Dooria Årdal AS (sus), 6883 Årdalstangen, et lavrisikolån (LAV 110) på inntil 20 mill. kroner, et risikolån - distriktsrettet (DRL 300) på inntil 10 mill kroner, et bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (D-BU 703) på inntil 5 mill kroner og et investeringstilskudd - distrikt (D-IVT 701) på inntil 8 mill. kroner med særvilkår.

Innovasjon Norge innvilger SIVA Dooria Eiendom AS (sus), 7005 Trondheim, et lavrisikolån på inntil 15 mill. kroner, et risikolån - distriktsrettet (DRL 300) på inntil 15 mill kroner og et investeringstilskudd - (D-IVT 701) på inntil 6 mill. kroner."

Innovasjon Norge Sogn og Fjordane sendte 1. februar 2006 ut tilsagnsbrev til SIVA Dooria Eiendom AS (sus) og til Dooria Årdal AS (sus) i tråd med styrets vedtak om å støtte etableringen av dørfabrikk i Årdal.

2.2 Reaksjoner på Innovasjon Norges behandling av saken

Det ble fremsatt kritikk mot styrets vedtak om å støtte etablering av ny dørfabrikk i Årdal. Stortingsrepresentant Kjetil Solvik-Olsen sendte 22. februar 2006 følgende skriftlige spørsmål til nærings- og handelsministeren om saken:

"Regjeringen jobber med å sikre dørproduksjon i Årdal, for å erstatte tapte Hydro-arbeidsplasser. Det eksisterer allerede en rekke dørprodusenter i Norge, hvorav flere i Rogaland. Flere av disse frykter for sin fremtid når en konkurrent etablerer seg ved hjelp av statlige midler. Arbeidsplasser i Årdal kan fort medføre nedleggelser andre steder. Hvor store beløp vil Dooria motta fra offentlige ordninger, og hvilke vurderinger er gjort om hvordan dette påvirker eksisterende produsenter og konkurransen i dørmarkedet i Norge?"

Nærings- og handelseministerens svar av 1. mars 2006 lød som følger:

"Innovasjon Norges styre vedtok 1. februar å støtte to prosjekter knyttet til Dooria. Dooria Årdal AS (selskap under stiftelse) har fått innvilget lavrisikolån på 20 mill. kr, distriktsrettet risikolån på 10 mill. kr, bedriftsutviklingstilskudd på 5 mill. kr og investeringstilskudd på 8 mill. kr SIVA Dooria Eiendom AS (selskap under stiftelse) har fått innvilget lavrisikolån på 15 mill. kr, distriktsrettet risikolån på 15 mill. kr og investeringstilskudd på 6 mill. kr Dette innebærer at det totalt fra Innovasjon Norge er gitt 60 mill. kr i lån og 19 mill. kr i tilskudd til Doorias etablering i Årdal. Innovasjon Norge setter i tillegg av 11 mill. kr i tapsfond for risikolånene.

SIVAs styre vedtok 2. februar å føre opp et industribygg i Årdal. Bygget er beregnet å koste 60 mill. kr SIVA vil gå inn med inntil 22 mill. kr i egenkapital. Resten av bygget vil blant annet bli finansiert med lån fra Innovasjon Norge. Dooria skal leie bygget av SIVA og skal selv finansiere tekniske anlegg, maskiner og utstyr. I tillegg vil Aetat bidra med midler til lønnskompensasjon i en overgangsperiode for personer som blir overtallige hos Hydro.

Byggevarebransjen er en moden bransje i den forstand at det er begrensede forventninger til vekst i etterspørselen. Samtidig er det en bransje i stor omstilling. I løpet av få år har bransjen gått fra å være preget av regionale til nasjonale aktører. I dag er bransjen dominert av internasjonale aktører blant kjedene, entreprenørene og leverandører. Denne utviklingen gjør at det ikke lenger er et eget norsk, men et nordisk marked for byggevarer.

Innovasjon Norge vurderer det slik at man i dette nordiske markedet i fremtiden sannsynligvis vil ha noen dominerende internordiske dørleverandører, i tillegg til et antall spesialiserte nisjeprodusenter. Det pågår allerede en betydelig utfasing av produksjonskapasitet gjennom oppkjøp, nedtrapping og nedlegging. Trenden forventes å vedvare.

Dooria har vurdert flere alternative lokaliseringer for sin nye fabrikk, blant annet i Finland og Nord-Sverige. Dersom Dooria hadde etablert seg i et av disse landene, ville de respektive myndighetene kunnet ha gitt støtte til bedriften. Innovasjon Norges vurdering er at konkurransevridningseffekten inn mot andre norske bedrifter av Dooria Årdal isolert sett er begrenset og at en restrukturering i denne industrien uansett vil skje som følge av økende importkonkurranse. Dooria-prosjektet kan være med på å styrke den norske bransjen i konkurranse med de store internasjonale aktørene."

6. mars 2006 stilte Peter Skovholt Gitmark fra Høyre følgende spørsmål om saken:

"Statsråd Eriksen har uttalt at han forutsetter at Innovasjon Norge har gjennomført en analyse av dørmarkedet før støtte ble vedtatt gitt til oppstart av ny dørfabrikk i Årdal. Dette i henhold til Innovasjon Norges tildelingsreglement. Vil statsråden gjøre denne informasjonen tilgjengelig for Stortingets medlemmer umiddelbart?"

Han fikk følgende svar fra nærings- og handelsministeren 13. mars 2006:

"Innovasjon Norge er organisert i henhold til lov om Innovasjon Norge. Politiske føringer for virksomheten gis gjennom myndighetenes oppdragsbrev og regelverk for støtteordninger. I enkeltsaker fatter Innovasjon Norge avgjørelser på et på fritt og uavhengig grunnlag.

Støtten til en dørfabrikk i Årdal er gitt under ordninger som er notifisert og godkjent av EFTAs overvåkingsorgan. Støtten er gitt i henhold til tilskuddsregelverket for ordningene og ligger innenfor rammene av EØS-regelverket for statsstøtte. Innovasjon Norges støtte er bevilget etter at prosjektet er vurdert i forhold til faktorer som påvirker den bedrifts- og samfunns­økonomiske lønnsomheten i prosjektet. Offentlighetsloven gjelder for Innovasjon Norge. Dokumenter som gjelder konkrete søknader om finansiering, kan imidlertid unntas fra offentligheten. Dette unntaket gjelder dog ikke selve vedtaket ved positiv avgjørelse. Jeg viser for øvrig til § 6 i lov om Innovasjon Norge.

Saksinnstillingene til Innovasjon Norges styre er å anse som interne dokumenter etter offentlighetsloven § 5 og kan unntas offentlighet. I henhold til offentlighetsloven § 2 plikter imidlertid Innovasjon Norge å vurdere om offentligheten allikevel skal gis adgang til innsyn i et dokument.

Jeg har fått opplyst fra Innovasjon Norge at innholdet i saksinnstillingene i vesentlig grad er undergitt taushetsplikt. Slike opplysninger kan derfor ikke offentliggjøres. Innovasjon Norge har for øvrig vurdert om de øvrige opplysninger i saksinnstillingene kan offentliggjøres, men har kommet til at de gjenværende opplysningene vil gi et åpenbart misvisende bilde av saken.

Myndighetens eventuelle etterfølgende kontroll med enkeltsaker må skje i henhold til formelle krav til slik kontroll. I henhold til § 35 i lov om Innovasjon Norge kan foretaksmøtet i særlige tilfelle beslutte granskning av virksomheten. Etter min vurdering er det ingenting ved Innovasjon Norges behandling av den aktuelle saken som gir grunnlag for foretaksmøtet til å iverksette en granskning av saksbehandlingen."

2.3 Komiteens behandling

Komiteen henvendte seg i brev av 28. mars 2006 til nærings- og handelsministeren og ba om å få tilsendt saksopplysninger vedrørende analyser av dørmarkedet som det var opplyst at Innovasjon Norge hadde foretatt. Komiteen viste til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 552 datert 6. mars 2006. I brevet framgikk følgende:

"Komiteen vil be om å få tilsendt de saksopplysninger departementet uttaler at kan offentliggjøres. Komiteen vil også be departementet gjøre en ny vurdering av om det i denne saken er rimelig at taushetsplikten hindrer oversendelse av øvrige saksopplysninger til Stortinget."

Komiteen fikk svar 26. april 2006. I brevet ble det oversendt de saksopplysninger som kunne offentliggjøres. Vedlagt fulgte også brev av 18. april 2006 fra Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepartementet. I brevet viste Innovasjon Norge til § 27 i lov om Innovasjon Norge som lyder:

"Den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet har taushetsplikt om det han eller hun i stillings medfør får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold med mindre han eller hun etter lov har plikt til å gi opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret gir på vegne av selskapet til finansinstitusjoner og fagdepartementet. Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret. Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger, etter skriftlig samtykke fra den opplysningene gjelder, kan utleveres til utenforstående."

Saksdokumentene som ble oversendt var "klippet" slik at de opplysningene som Innovasjon Norge vurderte var taushetsbelagt i henhold til ovennevnte bestemmelse, var tatt ut av dokumentasjonen. Oversendelsen ga dermed ikke et dekkende bilde av saksfremstillingen.

Nærings- og handelsministeren viste for øvrig i sitt svarbrev til at han hadde bedt Lovavdelingen i Justisdepartementet vurdere hvorvidt taushetsplikten var til hinder for oversendelse av de taushetsbelagte opplysningene i saken.

11. mai 2006 mottok komiteen brev fra nærings- og handelsministeren der Lovavdelingens konklusjon framgikk. Brevet oppsummerte Lovavdelingens konklusjon slik:

"Nærings- og handelsdepartementet er undergitt taushetsplikt etter forvaltningsloven. På bakgrunn av anmodningen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, ba jeg Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet om å vurdere hvorvidt jeg har adgang til å viderebringe taushetsbelagte opplysninger.

Lovavdelingens konklusjon er at jeg har adgang til dette med hjemmel i unntaksbestemmelsen i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4. (…) På bakgrunn av Lovavdelingens vurderinger har jeg besluttet å etterkomme komiteens ønske om innsyn i alle saksopplysningene i Dooria-saken."

I brev av 8. juni 2006 til nærings- og handelsministeren ba komiteen om å få Innovasjon Norges kommentar til følgende spørsmål:

• "1. Under høringen av Innovasjon Norge ble det vist til telefonsamtale med Treindustriens landsforbund 13. januar 2006. Det fremkom at Innovasjon Norge skrev referat fra samtalen. Komiteen ber om å få oversendt dette referatet.

• 2. Frithjof H. Plahte uttalte følgende under høringen: "Avslutningsvis vil jeg nevne at vi under et møte med Innovasjon Norge 20. mars 2006 ble fortalt at Dooria-prosjektet var et prosjekt de var kommet alt for sent inn i, at prosessen var kommet for langt, og at det var et prosjekt de svært gjerne skulle vært foruten."

Komiteen ber om å få Innovasjon Norges kommentar til denne uttalelsen."

Komiteen mottok svarbrev 12. juni 2006. I brevet fra statsråden ble det vist til at Innovasjon Norge var bedt om å svare på de spørsmål komiteen hadde stilt. De svarte som følger:

"Ad spørsmål 1:

Som det ble redegjort for i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, forelå det i forbindelse med søknaden bl.a. en ekstern konsulentgjennomgang av det nordiske markedet for dører. Innovasjon Norge har selv kundeforhold til flere i bransjen og har blant annet derigjennom også god oversikt over norske produsenter. Som en del av saksbehandlingen ble det også tatt kontakt med bransjeforeningen. Innovasjon Norge har således både foretatt en vurdering av markedspotensialet for Doorias prosjekt i Årdal og en vurdering av konkurransebildet for andre norske produsenter, sett i lys av dette prosjektet.

(…)

Ad spørsmål 2:

Det kan bekreftes at det var et møte med Bindalsbruket 20. mars d.å., etter initiativ fra Bindalsbruket. Tilstede på møtet var fra Bindalsbruket styreleder Bjørn Gjethammer, adm. dir. Svein Ove Risnes, styremedlem Fritthjof H. Plahte og ordfører i kommunen Magne Paulsen. Fra Innovasjon Norge møtte divisjonsdirektør Roar Tobro og direktør Nils Roald. I møtet lyttet vi til Bindalsbrukets bekymring for konkurransesituasjonen på dører med adresse til den etablering som vi har medvirket til finansieringen av. Redegjørelse om Dooria-prosjektet som sådan kunne vi naturligvis ikke gi, utover det som allerede var alminnelig kjent. Uttalelsen det vises til vedkjenner vi oss på ingen måte. Vi stiller oss uforstående til hvordan en slik misforståelse kan oppstå."

2.4 Åpen kontrollhøring 6. juni 2006

Som et ledd i behandlingen av saken, besluttet komiteen å avholde en åpen kontrollhøring torsdag 6. juni 2006, jf. reglement for åpne kontrollhøringer. Siden en del av dokumentasjonen i saken omfattet taushetsbelagte opplysninger, ble det besluttet at høringen skulle gjennomføres todelt; med en åpen og en lukket del.

Følgende ble invitert og møtte til høring:

• – Nærings- og handelsminister Odd Eriksen med bisitterne departementsråd Per Sanderud og ekspedisjonssjef Jan Farberg.

• – Administrerende direktør Knut Arild Løvdal, Dooria AS.

• – Administrerende direktør Svein Ove Risnes, Bindalsbruket AS, med bisitterne styremedlem Frithjof H. Plahte og rådgiver Alexandra Plahte

• – Styreleder Steinar Olsen og administrerende direktør Gunn Ovesen, Innovasjon Norge, med bisitterne kredittdirektør Nils Roald, spesialrådgiver Jan Gurvin og seniorrådgiver Kjetil Svorkmo Bergmann.

Innovasjon Norge ble hørt i den lukkede delen av høringen. Statsråden ble hørt i både den åpne og den lukkede delen av høringen.

De problemstillingene komiteen ønsket å få belyst under høringen var:

• – Nærings- og handelsdepartementets befatning med søknaden fra Dooria AS, i forhold til behandlingen i Innovasjon Norge og i forhold til SIVAs rolle.

• – Styret i Innovasjon Norges begrunnelse for hvorfor det har endret mening mellom førstegangs og andregangs behandling av søknaden fra Dooria AS.

• – Markedet for denne typen produkter, og mulige uheldige strukturelle virkninger av statens rolle i saken.

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet fra den åpne delen av høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Innovasjon Norges vedtak av 1. februar 2006 om å gi tilskudd til Dooria AS til oppstart av dørfabrikk i Årdal. Det er en rekke små og mellomstore dørprodusenter i landet, og mange distributører og virksomheter som importerer dører inn i det norske markedet fra land med lave produksjonskostnader. Dører er en internasjonal varegruppe, og konkurransen fra utlandet er toneangivende i det norske markedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 250 (2003-2004) hvor det blant annet heter at

"Stortinget ber Regjeringen ta aktivt del for å legge grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger. Nedtrappingen gjør det nødvendig med vesentlige tiltak for å etablere ny virksomhet som kan bidra og sikre sysselsettingen og bosettingen i de to kommunene."

Stortingets anmodning ble fulgt opp med bevilgninger på 100 mill. kroner fra staten som ble stilt til disposisjon for omstilling i Årdal og Høyanger over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og gjennom Innovasjon Norge.

Flertallet viser til at komiteen har ønsket å få belyst tre hovedproblemstillinger gjennom høringen:

• 1. Nærings- og handelsdepartementets befatning med søknaden fra Dooria AS, i forhold til behandlingen i Innovasjon Norge og i forhold til SIVA’s rolle.

• 2. Styret i Innovasjon Norges begrunnelse for hvorfor det har endret mening mellom førstegangs og andregangs behandling av søknaden fra Dooria AS.

• 3. Markedet for denne typen produkter, og mulige uheldige strukturelle virkninger av statens rolle i saken.

Når det gjelder NHD’s befatning med saken, viser flertallet til at høringen bekreftet at NHD gjennom hele prosessen har behandlet saken og forholdt seg til Innovasjon Norge, på vanlig måte. Normal prosedyre innebærer at departementet holdes orientert om aktuelle prosjekter, men uten at departementet går inn og vurderer de enkelte prosjekter.

Flertallet viser til statsråd Eriksens redegjørelse under høringen, hvor han blant annet uttalte:

"Første gang Nærings- og handelsdepartementet ble orientert om Dooria-prosjektet var, meg bekjent, under den forrige regjeringen, i august 2005. (…) Den 19. desember 2005 fikk vi oversendt brevet fra Innovasjon Norge til Dooria hvor det framgikk at Innovasjon Norge, med foreliggende forutsetninger - jeg understreker, med foreliggende forutsetninger - ikke kunne støtte Dooria. Det ble altså fattet et avslag på foreliggende grunnlag.

Tidlig i januar 2006 ble departementet orientert om at Innovasjon Norge hadde hatt et møte med Dooria og Hydro Aluminium. Jeg hadde også møte med Årdal kommune, hvor de informerte om omstillingsarbeidet. Jeg kommenterte da brevet fra Innovasjon Norge, med utgangspunkt i at det i brevet ble åpnet for ny vurdering hvis prosjektet ble forbedret. Jeg kommenterte også SIVAs rolle.

Jeg vil også gjerne nevne brevet som gikk fra Kommunal- og regionaldepartementet til Innovasjon Norge 25. januar 2006. I brevet ble retningslinjene for bruken av de statlige omstillingsmidlene presisert. Det står i brevet at det legges vekt på at Innovasjon Norge på selvstendig grunnlag må gjøre en faglig vurdering av enkeltprosjekter. De må avveie mellom bedrifts- og samfunnsøkonomiske hensyn. (…)

I denne perioden har det selvfølgelig vært muntlig kontakt mellom administrasjonen i Innovasjon Norge og departementet. Jeg har personlig hatt et behov for å være godt oppdatert i denne saken.

For meg og Regjeringen var og er omstillingen i Årdal en viktig sak, men jeg vil understreke at jeg ikke har hatt kontakt med styret i denne saken.

Den 1. februar 2006 fikk Nærings- og handelsdepartementet beskjed fra Innovasjon Norge om at styret hadde vedtatt å støtte Dooria-prosjektet. Det videreformidlet jeg under mitt besøk i Årdal i siste halvdel av februar. Etter dette har kontakten mellom departementet og Innovasjon Norge om denne saken dreid seg om henvendelser fra Stortinget, media og andre interessenter.

Styreleder Steinar Olsen i Innovasjon Norge bekreftet i høringen at det ikke var gjort forsøk på å påvirke til eller instruere om en spesiell løsning fra NHD eller regjeringen."

Flertallet viser til at den dokumentasjonen som er unntatt offentlighet, samt den lukkete delen av høringen, underbygger denne forståelsen og finner det godtgjort at statsrådens og departementets håndtering av saken er skjedd i henhold til gjeldende praksis og regelverk.

Når det gjelder spørsmålet om styrets ulike konklusjoner i de to rundene med behandling av søknad fra Dooria AS, har flertallet merket seg statsrådens understreking av at første avslag var basert på en vurdering av de foreliggende forutsetninger, og følgelig ikke nødvendigvis innebar en fullstendig avvisning av prosjektet. At styret etter at endringer og ytterligere opplysninger forelå fant å ville støtte prosjektet, er en helt legitim beslutning og innen rammen av styrets fullmakter.

Flertallet viser til at styrets leder i den lukkede del av høringen gjorde det klart at det nye og positive vedtaket fullt ut var styrets beslutning.

Flertallet viser til Innovasjon Norges brede erfaring ved tildeling av næringsstøtte og selskapets uavhengige stilling og finner ikke grunnlag for å stille spørsmål ved de faglige vurderinger styret har foretatt. Flertallet vil understreke viktigheten av at selskapet foretar slik tildeling basert på markedsanalyser og rene økonomiske vurderinger og deler statsrådens vurdering av viktigheten av at Innovasjon Norge er organisert slik at politiske myndigheter ikke har mulighet for å overstyre selskapets styre i enkeltsaker.

Flertallet finner ikke grunnlag for å så tvil om styret har opptrådt i tråd med gjeldende retningslinjer.

Høringens tredje problemstilling gjelder en vurdering av markedet for produksjon av dører mv. Flertallet viser til at Innovasjon Norge har vurdert prosjektet som samfunnsmessig lønnsomt. Dette er basert på en forutsetning om hele Norden som marked. Alternativet til å etablere fabrikken i Årdal var etablering i Sverige eller Finland.

Flertallet har merket seg uttalelsene under høringen fra administrerende direktør Knut Arild Løvdal i Dooria AS som understøtter en slik forståelse:

"De siste årene har Dooria hatt god vekst og god salgsutvikling, og vi har derfor behov for å øke produksjonskapasiteten innen en del av dørsegmentene som vi produserer. Dooria var i gang med å vurdere en etablering i Sverige eller i Finland da vi ble kontaktet av Årdal Framtid AS, som er et utviklingsselskap, eid av Årdal kommune og Hydro. De bad oss om å vurdere Årdal som alternativ lokalisering for ny fabrikk. I lag med dem fant vi en løsning som gjør at Dooria blir et mer norsk konsern enn det har vært fram til nå, helt i tråd med våre eieres ønsker."

Og videre:

"Mer enn 50 pst. av produksjonen i Årdal vil være produksjon som vi flytter til Årdal fra utenlandske underleverandører til Dooria, eller fra våre datterselskap i Sverige. Om lag 70 pst. av produksjonen i Årdal vil gå til eksport. Dersom Dooria ikke hadde bygd ny fabrikk i Årdal, ville en slik produksjonsenhet ha blitt etablert i Sverige eller i Finland.

Dooria ville uansett solgt disse dørene til sine norske kunder. Den eneste forskjellen er at de industri- og kompetansearbeidsplassene som nå blir etablert i Årdal, hadde blitt lagt til Sverige eller til Finland".

Flertallet har forståelse for at en kapasitetsutvidelse på det norske dørproduksjonsmarkedet fører til usikkerhet for andre etablerte dørprodusenter som for eksempel Bindalsbruket. Flertallet forutsetter imidlertid at beslutningen om å etablere en dørfabrikk i Årdal er tuftet på en helhetsvurdering av situasjonen på dørmarkedet. Videre forutsettes det at den offentlige støtten til virksomheten i Årdal er forenlig med EØS-regelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i lov om Innovasjon Norge slås fast i § 1 at selskapets formål er "(…) å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet".

I sakens dokumenter går det frem at Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal baseres på at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men at det ikke ville være bedriftsøkonomisk lønnsomt uten den finansieringspakken som er forutsatt. I styrenotat av 1. februar 2006 står det følgende i konklusjonen:

"(…) Administrasjonen i Innovasjon Norge vil presisere at den fremlagte innstillingen var begrunnet i at prosjektet er vurdert å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Prosjektet er videre vurdert bedriftsøkonomisk forsvarlig, hensyn tatt til den finansieringspakken som er forutsatt (…)" Innovasjon Norge opplyser på sine nettsider at "(…) et prosjekt som har som mål å ta markedsandeler fra dagens aktører sjelden [vil] kunne defineres som et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt".

I Innovasjon Norges samfunnsøkonomiske analyse av prosjektet går det frem at det nordiske markedet, etter Innovasjon Norges mening, i fremtiden sannsynligvis vil ha noen få dominerende inter-nordiske dørleverandører, kanskje ikke flere enn to-tre. Innovasjon Norge skriver videre at:

"Dooria etter vår vurdering [er] eneste norske alternativ. (…) Vår vurdering er således at konkurransevridningseffekten av Dooria Årdal isolert sett inn mot andre norske bedrifter er begrenset og at restrukturering i denne industrien uansett vil skje som følge av økende importkonkurranse."

Disse medlemmer konstaterer at dette synet bestrides av Bindalsbruket AS og Nordic AS, som i dag er Norges største produsenter av dører. Alexandra Plahte fra Bindalsbruket AS uttalte følgende under høringen:

"I forhold til strukturering i bransjen, mener vi, som vi har vært inne på her, at bransjen allerede er strukturert. Det er faktisk kun noen få store hovedprodusenter i Norge. Vi synes det er underlig når vi vet at det er en bransje med små økonomiske marginer, og vi vet at inntjeningspotensialet for en ny aktør er minimalt. Da synes vi det er underlig at i stedet for å satse på de leverandørene som allerede er der, at man velger å etablere på nytt, for det er ikke kapasitetsproblemer i bransjen."

Svein Ove Risnes fra Bindalsbruket uttalte videre at:

"Når det gjelder klassifiserte dører, som Dooria også har planer om, er det klart at det da blir seks produsenter i Norge. Nordic og Bindalsbruket er pr. i dag de største i Norge av produserende, og vi går på de samme kundene."

I denne forbindelse har disse medlemmer merket seg følgende uttalelse fra statsråd Odd Eriksen under høringen:

"Beslutningen til Innovasjon Norge bygger på en totalvurdering, og i den vurderingen ligger det ikke en forutsetning om at dørfabrikker i Norge skal legges ned på grunn av en mulig etablering av en dørfabrikk i Årdal."

Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norge under høringen bekreftet at de ikke fikk gjennomført en ekstern markedsanalyse eller konsekvensutredning for bransjen i forkant av styrets vedtak. Innovasjon Norge har heller ikke benyttet seg av muligheten til å innhente informasjon fra bransjen direkte, med unntak av telefonisk kontakt med Norske Trevarefabrikkers Landsforbund 13. januar 2006, og brevveksling med samme forening i begynnelsen av april 2006 - to måneder etter styrets avgjørelse.

Disse medlemmer mener at Innovasjon Norges saksbehandling på dette punktet har vært kritikkverdig, og mener dette er forhold departementet har ansvar for å kvalitetssikre gjennom de overordnede retningslinjene og gjennom den løpende dialogen som finner sted.

Om lag halvparten av det som selges av dører i Norge importeres, og prispresset fra utenlandske leverandører er svært stort. Disse medlemmer har merket seg at de største bedriftene i Norge de senere årene har gjennomført betydelige investeringer for å møte konkurransen, med liten eller ingen offentlig støtte. Disse medlemmer finner derfor grunn til å være bekymret for at den offentlige støtten til Årdal-prosjektet kan gi uheldige strukturelle effekter og medføre negative ringvirkninger for andre lokalsamfunn i Norge. Det er etter disse medlemmers mening grunnlag for å stille spørsmålstegn ved den samfunnsøkonomiske analysen som ligger til grunn for vedtaket om å gi offentlig støtte.

Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norge i brev av 18. april 2006 til Nærings- og Handelsdepartementet skriver at "spørsmålet om å bevilge støtte til Doorias planlagte dørfabrikk i Årdal har vært en vanskelig sak å ta stilling til", og at "styrets tvil knyttet seg til flere forhold, herunder prosjektlønnsomhet, det faktum at prosjektet representerer en relativt omfattende investering i en "moden" bransje, konkurranseforhold mv." Disse forholdene, som disse medlemmer har fått innsikt i gjennom avslagsbrevet av 19. desember 2005 fremstår som klart problematiske. Disse medlemmer konstaterer at styret ved andregangs behandling av saken, den 1. februar 2006, likevel finner det riktig å støtte prosjektet.

På spørsmål under høringen om departementet driver med løpende kvalitetssikring av behandlingsprosessen i Innovasjon Norge, eventuelt med utgangspunkt i enkeltsaker, svarte ekspedisjonssjef Jan Farberg Følgende:

"(…) vi foretar ingen kvalitetssikring av enkeltbeslutninger, og heller ikke ved denne har vi foretatt noen kvalitetssikring i etterkant. Hvis vi skal gjøre noen kvalitetssikring, må det gjøres av systemene og ikke av enkeltsaker."

Departementsråd Per Sanderud svarte videre:

"Ja, det er klart at det vil det være dialog med selskapet og departementet hvis det kommer opp tilfeller hvor vi mener det har vært en utilfredsstillende behandling. Da er det naturlig å ha en dialog om det. Det har det ikke vært i denne saken, det kan jeg være konkret om."

Disse medlemmer mener det har klare uheldige sider at det ikke eksisterer noen mulighet for å etterprøve enkeltbeslutninger fattet av styret i Innovasjon Norge. I denne forbindelse har disse medlemmer merket seg statsrådens uttalelse om at statsråden ikke har vært i kontakt med Innovasjon Norges styre angående denne saken, men at

"i denne perioden har det selvfølgelig vært muntlig kontakt mellom administrasjonen i Innovasjon Norge og departementet. Jeg har personlig hatt et behov for å være godt oppdatert i denne saken."

Disse medlemmer legger ut fra dette til grunn at statsråden går god for at Innovasjon Norge har fulgt gjeldende retningslinjer i denne saken, og tar dette til etterretning. Disse medlemmer stiller imidlertid spørsmål ved om systemet og det eksisterende regleverk for behandling av slike saker på en god nok måte ivaretar kravet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sikrer at offentlig støtte ikke gir uheldige strukturelle virkninger. Det at vesentlige deler dokumentasjonen i behandlingen av slike prosjekter er unntatt offentlighet gjør det vanskelig for offentligheten å bidra til kvalitetssikring av om Innovasjon Norge fatter beslutninger på grunnlag av korrekt og dekkende informasjon. Dette ville på en helt annen måte kunne prøves hvis det eksempelvis forelå krav om innhenting av eksterne fagutredninger som kunne offentliggjøres. Disse medlemmer viser her spesielt til behovet for prøvbare markedsanalyser og konsekvensutredninger. I forhold til Årdal-prosjektet er det i hovedsak mangelen av slike analyser som danner grunnlag for bekymring. Disse medlemmer finner det derfor positivt at statsråden under høringen signaliserte at statsråden vil se på de rutinene og den måten det jobbes på, slik at en kan unngå lignende situasjoner eller lignende tilfeller i framtiden. Disse medlemmer vil på dette grunnlag be om at Regjeringen går gjennom det eksisterende regelverk for behandling av slike saker, med sikte på å sikre at systemet på en tilfredsstillende måte ivaretar behovet kontroll med, og etterprøvbarhet av, beslutninger og beslutningsgrunnlag i Innovasjon Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag

"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå regleverket for behandling av saker i Innovasjon Norge, med sikte på å sikre at systemet på en tilfredsstillende måte ivaretar behovet for overvåking og etterprøvbarhet av beslutninger og beslutningsgrunnlag i Innovasjon Norge."

I departementets regelverk slås det fast at

"Når et prosjekt får offentlig støtte fra mer enn én kilde, må støtten fra de ulike kilder kumuleres slik at den samlede offentlige støtten ikke overskrider de tillatte støttegrenser for de ulike formål."

I denne saken er det en pakke med flere ulike elementer av støtte fra flere aktører, der støtten fra Innovasjon Norge kun er en del av den totale pakken. Disse medlemmer har merket seg at departementet stiller seg helt og fullt bak vurderingen av at den samlete offentlige støtte er innenfor EØS-regelverket, og tar dette til etterretning.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har bevilget totalt 100 mill. kroner til omstillingen i Årdal og Høyanger. Midlene skal sikre ny næringsvirksomhet og et bredere næringsgrunnlag. Det har vært et bredt politisk ønske om å bidra i omstillingsprosessen i kommunen. Første halvdel av midlene ble bevilget i revidert statsbudsjett 2004. Stortinget forutsatte at Innovasjon Norge og SIVA skulle delta aktivt i omstillingsarbeidet. Andre halvdel ble bevilget i 2005. Midlene ble begge gangene bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Disse medlemmer vil understreke at en ikke er kritiske til denne støtten til Årdal-samfunnet, men at disse medlemmer har funnet grunn til å stille spørsmål ved valget av prosjekt.

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå regel­verket for behandling av saker i Innovasjon Norge, med sikte på å sikre at systemet på en tilfredsstillende måte ivaretar behovet for overvåking og etterprøvbarhet av beslutninger og beslutningsgrunnlag i Innovasjon Norge.

5. Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Innst. S. nr. 239 (2005-2006) - om forhold vedrørende Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal - vedlegges protokollen.

Vedlegg 1: Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Nærings-og handelsdepartementet v/statsråden, datert 28. mars 2006

Ad støtte til oppstart av ny dørfabrikk i Årdal

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at statsråden har uttalt at han forutsetter at Innovasjon Norge har gjennomført en analyse av dørmarkedet før støtte ble vedtatt gitt til oppstart av ny dørfabrikk i Årdal. Dette i henhold til Innovasjon Norges tildelingsreglement.

Komiteen viser videre til spørsmål nr. 552, datert 6. mars 2006, fra Peter Skovholt Gitmark til nærings- og handelsministeren, der det spørres om statsråden vil gjøre denne informasjonen tilgjengelig for Stortingets medlemmer. I svaret fra statsråden heter det blant annet:

"Jeg har fått opplyst fra Innovasjon Norge at innholdet i saksinnstillingene i vesentlig grad er undergitt taushetsplikt. Slike opplysninger kan derfor ikke offentliggjøres. Innovasjon Norge har for øvrig vurdert om de øvrige opplysninger i saksinnstillingene kan offentliggjøres, men har kommet til at de gjenværende opplysningene vil gi et åpenbart misvisende bilde av saken."

Komiteen vil be om å få tilsendt de saksopplysninger departementet uttaler at kan offentliggjøres. Komiteen vil også be departementet gjøre en ny vurdering av om det i denne saken er rimelig at taushetsplikten hindrer oversendelse av øvrige saksopplysninger til Stortinget.

Vedlegg 2: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 26. april 2006

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 26. april 2006

Støtte til oppstart av ny dørfabrikk i Årdal

Jeg viser til deres brev av 28. mars 2006 om Innovasjon Norges vedtak om å støtte oppstart av en dørfabrikk i Årdal.

Jeg har bedt Innovasjon Norge om å oversende de delene av saksopplysningene som kan offentliggjøres. Vedlagt følger oversendelsesbrevet fra Innovasjon Norge og disse delene av saksdokumentene. Innovasjon Norge understreker at dokumentene er sterkt redusert og ikke gir et dekkende bilde av helheten i saksfremstillingen.

Opplysningene som er klippet bort berører ikke departementets forvaltning og styring av Innovasjon Norge. Jeg vil også understreke at departementet ikke har vært involvert i saksbehandlingen i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er et særlovselskap, og departementet deltar ikke i behandlingen av enkeltsaker.

Jeg vil komme tilbake til komiteen med en vurdering av hvorvidt taushetsplikten hindrer oversendelse av også de taushetsbelagte opplysningene i saken. Dette er et prinsipielt spørsmål som jeg ønsker å forelegge for Lovavdelingen i Justisdepartementet, og det vil derfor ta noe tid før en slik vurdering er klar.

Undervedlegg: Brev fra Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepartementet, datert 18. april 2006

Ad støtte til oppstart av dørfabrikk i Årdal

Vi viser til departementets brev av 4. april d.å. med henvisning til brev av 28. mars fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til statsråd Odd Eriksen.

Ilov om Innovasjon Norge § 27 er det fastsatt følgende bestemmelse om taushetsplikt:

Den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet har taushetsplikt om det han eller hun i stilllings medfør får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold med mindre han eller hun etter lov har plikt til å gi opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret gir på vegne av selskapet til finansinstitusjoner og fagdepartementet. Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret. Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger, etter skriftlig samtykke fra den opplysningene gjelder, kan utleveres til utenforstående.

Innovasjon Norge har på bakgrunn av henvendelsen fremlagt saksinnstilllingen i saken for Dooria AS med anmodning om at selskapet vurderer om Innovasjon Norge kan fritas for taushetsplikten i hele eller deler av saken. Dooria AS har vurdert dette og har konkludert negativt.

I lov om Innovasjon Norge § 6 er det fastsatt følgende bestemmelse om offentlighet:

Offentlighetsloven gjelder for selskapet. Dokumenter som gjelder konkrete søknader om finansiering kan unntas fra offentlighet. Det samme gjelder journalinnførsler om disse. Unntaket i andre og tredje punktum gjelder ikke positive avgjørelser.

Innovasjon Norge kan på bakgrunn av dette stikkordsmessig gi følgende redegjørelse:

• – Innovasjon Norges administrasjon fremla i styremøte 15. desember 2005 forslag om å innvilge lån og tilskudd til Siva Årdal AS (sus) og SIVA Dooria Eiendom AS (sus). Styret fant på foreliggende grunnlag ikke å kunne imøtekomme søknaden. Administrasjonen sendte 19. desember 2005 et brev til Dooria-konsernet med redegjørelse for styrets behandling og hvor det også ble reist nye problemstillinger.

• – På styremøte 1.2.2006 ble saken fremlagt på nytt til drøftelse med en ny saksforberedelse, som også omfattet

• • – Svar fra Dooria-konsernet på Innovasjon Norges brev av 19. desember 2005 med brev fra Årdal Framtid AS (ÅFAS) som vedlegg. Brevet fra ÅFAS vedlegges.

  • – Brev fra Sogn og Fjordane fylkeskommune datert 21. desember 2005 vedrørende bruk av tiltakspakken til Dooria AS. Brevet fra KRD følger som vedlegg.

  • – Uttalelse fra styret i Innovasjon Norge Sogn og Fjordane. Uttalelsen følger som vedlegg.

  • – Brev fra Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) vedrørende henvendelse knyttet til regelverk for kap 551 post 60. KRDs brev følger som vedlegg

Spørsmålet om å bevilge støtte til Doorias planlagte dørfabrikk i Årdal har vært en vanskelig sak å ta stilling til. Styrets tvil knyttet seg til flere forhold, herunder prosjektlønnsomhet, det faktum at prosjektet representerer en relativt omfattende investering i en "moden" bransje, konkurranseforhold i bransjen mv

Fra styreprotokollen l. februar d.å, gjengis:

"SK - 3002/06 Dooria Årdal AS (sus)

SK - 3003/06 SIVA Dooria Eiendom AS (sus)

Saksnotat med 7 vedlegg som innspill i saken, var sendt styrets medlemmer.

Roar Tobra innledet om bakgrunnen for at saken legges frem til ny behandling. I det utsendte notat er saken vinklet bredere med en analyse av investeringens samfunnsøkonomiske effekter, og en presisering av den totale finansieringspakke med både de fysiske og myke investeringer. Norsk Hydro stiller også betydelige ressurser til disposisjon for etableringen. Han gjennomgikk også hvordan Innovasjon Norges eventuelle finansiering kunne settes sammen og hvilke sikkerheter som denne ville forutsette.

Styret drøftet de ulike elementer i saken og finner ikke prosjektet bedriftsøkonomisk forsvarlig å gjennomføre uten den totale finansieringspakken. Det ligger i Innovasjon Norges formål i bidra til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Prosjektet anses å være samfunnsøkonomisk lønnsomt og bedriftsøkonomisk forsvarlig, hensyn tatt til den finansieringsløsningen det er lagt opp til. Styret har ved sin beslutning først og fremst lagt vekt på de samfunnsmessige begrunnelser.

Styret fattet følgende vedtak:

Innovasjon Norge Innvilger Dooria Årdal AS (sus), 6883 Årdalstangen, et lavrisikolån (LAV 110) på inntil 20 mill. kroner, et risikolån - distriktsrettet (DRL 300) på inntil 10 mill. kroner, et bedriftsutviklingstilskudd -distrikt (D-BU 703) på inntil 5 mill. kroner og et investeringstilskudd - distrikt (D-IVT 701) på inntil kr 8 mill. kroner med særvilkår.

Innovasjon Norge innvilger SIVA Dooria Eiendom AS (sus), 7005 Trondheim, et lavrisikolån (LAV 110) på inntil 15 mill. kroner, et risikolån - distriktsrettet (DRL 300) på inntil 15 mill. kroner og et investeringstilskudd - distrikt (D-IVT 701) på inntil 6 mill. kroner."

Med bakgrunn i at vi har registrert at det gjennom media er reist spørsmål ved om Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har påvirket styret i Innovasjon Norge i denne saken, kan vi opplyse at styrets beslutning er gjort uten at noen meddelser er gitt styret fra NHD eller andre department utover det brevet som her følger fra KRD.

Administrasjonen har under saksforberedelsen tatt kontakt med Fornyings- og administrasjonsdepartementet for å avklare forhold som knytter seg til statsstøttebestemmelsene, slik det er normalt i kompliserte spørsmål vedørende EØS-avtalens statsstøttebestemmelser. Videre er det tatt kontakt med Kommunal- og regionaldepartmentet om det samme og om forståelsen av regelverk for kap 551 post 60 (jf vedlagte brev fra KRD) Det kan for øvrig bekreftes at administrasjonens innstilling i saken er fremlagt uten påvirkning fra NHD eller andre department.

Som vedlegg til dette brevet følger utdrag fra saksdokumentene, som fremstår klippet for informasjon som Innovasjon Norge har vurdert å være taushetsbelagt og dermed unntatt offentliggjøring av hensyn til kunden eller andre selskaper. Det understrekes at fremstillingen med dette er lite sammenhengende og sterkt redusert og dermed ikke gir et dekkende bilde av helheten i saksfremstillingen.

Vedlegg 3: Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Nærings-og handelsdepartementet v/statsråden, datert 2. mai 2006

Angående støtte til oppstart av ny dørfabrikk i Årdal

Det vises til tidligere korrespondanse i saken.

Styrenotatet fra Innovasjon Norge av 1. februar 2006, som fulgte brevet til komiteen fra statsråden av 26. april 2006, hadde 9 vedlegg. Vedlegg 1, Administrasjonens brev til Dooria, er "klippet" i sin helhet. Komiteen ber om å få vite om dette er brevet av 19. desember 2005. Hvis ikke det er dette brevet som er "klippet" ber komiteen om å få oversendt brevet fra Innovasjon Norge til Dooria av 19. desmeber 2005.

Det vises til komiteens tidligere behandling av salget av SND Invest AS, og brev fra tidligere statsråd Ansgar Gabrielsen av 4. mai 2004. I denne saken ble dokumenter som var taushetsbelagte på grunn av forretningsmessige forhold oversendt komiteen under forutsetning av at de ble behandlet som taushetsbelagte dokumenter, jf. Stortingets forretningsorden § 60.

Komiteen er inneforstått med sensitiviteten i slike dokumenter og er innstilt på å behandle innholdet i henhold til reglementet. Komiteen ber departementet vurdere samme fremgangsmåte for oversendelse av taushetsbelagt informasjon som i sak om SND Invest AS.

Vedlegg 4: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 4. mai 2006

Støtte til oppstart av dørfabrikk i Årdal

Jeg viser til deres brev av 2. mai om å støtte oppstart av en dørfabrikk i Årdal. Jeg kan bekrefte at vedlegg l til styrenotatet fra Innovasjon Norge av 1. februar 2006 er brevet fra Innovasjon Norge til Dooria AS av 19. desember 2006.

Komiteen ber departementet vurdere samme fremgangsmåte for oversendelse av taushetsbelagt informasjon i denne saken som i saken om SND Invest AS. Jeg vil gjøre oppmerksom på at disse saken er ulike da Nærings- og handelsdepartementet var part i salget av SND Invest AS og selv sto for saksbehandlingen. I dette tilfellet er det Innovasjon Norge som har stått for saksbehandlingen, og det er Innovasjon Norge og Dooria som er parter i saken.

Innovasjon Norge er et selvstendig rettssubjekt, etablert ved egen lov. Virksomheten er unntatt fra forvaltningsloven, men er i henhold til lov om Innovasjon Norge pålagt taushetsplikt om søkeres forretningsmessige og personlige forhold. Denne taushetsplikten er viktig for Innovasjon Norges mulighet til å kreve fortrolig informasjon fra låne- og tilskuddssøkere og derigjennom ha et så fullstendig faktagrunnlag som mulig for saksbehandlingen. Det dreier seg her om et viktig tillitsforhold mellom Innovasjon Norge og næringslivet.

Innovasjon Norges taushetsplikt gjelder ikke meddelelser fra Innovasjon Norge til fagdepartementet.

I og med at sakene er av noe ulik prinsipiell karakter, ønsker jeg, slik jeg også signaliserte i mitt brev til komiteen av 26. april, å avvente vurderingen til Lovavdelingen i Justisdepartementet før jeg eventuelt oversender også taushetsbelagte opplysninger. Det vil ta noe tid før en slik vurdering er klar.

Vedlegg 5: Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Nærings-og handelsdepartementet v/statsråden, datert 9. mai 2006

Angående støtte til oppstart av ny dørfabrikk i Årdal

Det vises til tidligere korrespondanse i saken.

Komiteen viser på ny til at det i denne saken, i likhet med saken om SND Invest AS, er snakk om dokumenter som er taushetsbelagte på grunn av forretningsmessige forhold. Komiteen mener videre at departementets argumentasjon svekkes av at departementet har fullt innsyn i Innovasjon Norge.

Hvis departementets holdning opprettholdes vil departementet samtidig svekke Stortingets kontrollmulighet. Komiteen mener at det er avgjørende å få innsikt i hvilken ny informasjon som tilfløt Innovasjon Norge og hvorfor konklusjonene endret seg mellom førstegangs og andregangs behandling av saken i Innovasjon Norges styre. Dette for at komiteen skal kunne gjøre en kvalifisert vurdering av om saken er behandlet på korrekt måte.

Komiteen ber derfor om å få oversendt brevet fra Innovasjon Norge til Dooria AS av 19.12.05.

Vedlegg 6: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 11. mai 2006

Støtte til oppstart av dørfabrikk i Årdal

Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 28.3, 2.5 og 9.5 og mine brev til komiteen av 26.4 og 4.5.

Nærings- og handelsdepartementet er undergitt taushetsplikt etter forvaltningsloven. På bakgrunn av anmodningen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, ba jeg Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet om å vurdere hvorvidt jeg har adgang til å viderebringe taushetsbelagte opplysninger.

Lovavdelingens konklusjon er at jeg har adgang til dette med hjemmel i unntaksbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 b første ledd nr. 4. Jeg viser til vedlagte brev av 10. mai 2006 fra Lovavdelingen, spesielt pkt. 4. På bakgrunn av Lovavdelingens vurdering har jeg besluttet å etterkomme komiteens ønske om innsyn i alle saksopplysningene i Dooria-saken.

Jeg gjør oppmerksom på at deler av saksopplysningene er av en slik karakter at de er taushetsbelagte etter forvaltningslovens § 13. Innovasjon Norge har foretatt en vurdering av hvilke opplysninger som er taushetsbelagte etter § 27 i lov om Innovasjon Norge. De opplysninger Innovasjon Norge anser som taushetsbelagte, er avmerket i dokumentene. De avmerkede tekstavsnitt og dokumenter var klippet bort i de dokumenter komiteen fikk tilsendt med mitt brev av 26.4.

Jeg forutsetter at taushetsbelagt informasjon behandles i henhold til § 60 i Stortingets forretningsorden.

Undervedlegg: Brev fra Justis- og politidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet, datert 10. mai 2006

Departementets adgang til å overlate taushetsbelagte opplysninger til Stortinget, stortingskomiteer, enkeltrepresentanter eller partigrupper på Stortinget

1. Innledning

Vi viser til brev 27. april 2006, der Nærings- og handelsdepartementet ber Lovavdelingen om å vurdere i hvilken utstrekning Nærings- og handelsdepartementets taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 hindrer oversendelse av fortrolig informasjon til Stortinget. Det er i den forbindelse vist til forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4, som innebærer at taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 ikke er til hinder for at opplysningene brukes i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen. Vi går ut fra at det med "fortrolig informasjon" siktes til opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter hovedreglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13. Vi finner ikke grunn til å skille mellom forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 og nr. 2 i det følgende, selv om vi forstår det slik at den konkrete saken som danner bakgrunn for spørsmålet, dreier seg om forretningshemmeligheter.

Den konkrete saken dreier seg videre om taushetsplikt for opplysninger som departementet har fått oversendt fra Innovasjon Norge AS. Vi har forstått det slik at iallfall deler av disse opplysningene som utgangspunkt er taushetsbelagte på Innovasjon Norges hånd etter lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge § 27 første punktum. Det følger av annet punktum at taushetsplikten uansett ikke gjelder meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret, gir på vegne av selskapet til fagdepartementet (Nærings- og handelsdepartementet). Etter Lovavdelingens syn har det ikke betydning for vurderingen nedenfor at opplysningene har et opphav som nevnt.

Vi nevner også at den konkrete saken hører inn under Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Så langt uttalelsen i det følgende dreier seg om utlevering av opplysninger til en stortingskomité, er det særlig den komiteen vi har for øyet.

For sammenhengens skyld finner vi grunn til først å si noe om Stortingets rett til informasjon på grunnlag av Grunnloven § 75 bokstav f. Vi finner det også ellers hensiktsmessig å uttale oss om noen flere situasjoner enn strengt tatt nødvendig for å besvare henvendelsen.

2. Forholdet til grunnloven § 75 bokstav F

Grunnloven § 75 bokstav f gir Stortinget rett til å kreve seg forelagt statsrådsprotokollene, samt alle "Offentlige Indberetninger og Papirer". Dette omfatter som utgangspunkt ethvert dokument som angår offentlige spørsmål, eller som det nå er uttrykt i Stortingets forretningsorden, "ethvert dokument som er i regjeringens eller den underliggende forvaltnings besittelse, og som er utarbeidet eller innhentet som ledd i offentlig virksomhet". Spørsmålet om mulige begrensninger i innsynsretten er drøftet i Innst. S. nr. 270 (2002-2003) s. 12, jf. Dok. 14 (2002-2003) s. 33-36. Det er i teori og praksis enighet om at den generelle taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 ikke begrenser innsynsretten etter § 75 bokstav f. Vi viser til Dok. 14 (2002-2003) s. 36-37 og Sejersted, Kontroll og konstitusjon (2002) s. 868 med videre henvisninger. Spørsmålet er ikke drøftet direkte i Innst. S. nr. 270 (2002-2003) s. 12-13.

Retten etter Grunnloven § 75 bokstav f ligger imidlertid bare til Stortinget, eventuelt Odelstinget (jf. nå Stortingets forretningsorden § 49 a første ledd første punktum). Retten ligger ikke til partigrupper i Stortinget eller enkeltrepresentanter.

Det har i den senere tid vært noe diskutert om retten etter Grunnloven § 75 bokstav f kan delegeres til en stortingskomité, se uenigheten i Dok. 14 (2002-2003) s. 38-39 og drøftelsen i Sejersted, Kontroll og konstitusjon (2002) s. 875 flg. Det er her ikke nødvendig å gå inn på dette spørsmålet eller spørsmålet om innsynsrett for komiteen kan etableres ved lov eller plenarvedtak uten at myndigheten etter Grunnloven § 75 bokstav f delegeres. Stortinget har gått mot å fastslå en særskilt innsynsrett for et mindretall i Stortinget/Odelstinget eller i kontroll- og konstitusjonskomiteen, se Innst. S. nr. 270 (2002-2003) s. 12 og Dok. 14 (2002-2003) s. 37-39, jf. s. 124.

3. Hvor langt gjelder taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 overfor stortinget, komiteene, enkeltrepresentanter og partigrupper?

3.1 Innledning

Det forutsettes i det følgende at stortingsgruppen eller enkeltrepresentanter ikke har krav på de aktuelle opplysningene (sml. punkt 2 foran om rettskrav for Stortinget og Odelstinget på grunnlag av Grunnloven § 75 bokstav f). Det samme forutsettes i forhold til stortingskomiteen. Spørsmålet etter dette er om det likevel er adgang til å gi ut de taushetsbelagte opplysningene uten hinder av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Det må som utgangspunkt bero på en tolking av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, men også andre kilder må trekkes inn. Som påpekt av Sejersted, Kontroll og konstitusjon (2002) s. 870, har man i norsk praksis og teori ikke vært særlig opptatt av det tilfellet at utlevering av opplysningene skjer frivillig fra forvaltningen, dvs. uten at det foreligger noen formell plikt til å overlevere opplysningene. Spørsmålet om hvilken adgang regjeringen og statsrådene har til å fremlegge taushetsbelagte dokumenter og opplysninger for Stortinget uten at det er fremsatt formelle krav, er omtalt slik i Dok. 14 (2002-2003) s. 37:

"[…] Dette har sjelden vært problematisert, men i praksis er det lagt til grunn at statsrådene har adgang til å fremlegge nødvendige opplysninger for Stortinget, selv om de er underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt. Igjen er dette forutsatt i Fo. § 60. Det kan være unntak fra fremleggelsesretten, særlig i forhold til taushetsplikt som verner private interesser, men dette går utvalget ikke nærmere inn på.

Når Stortinget har fått overlevert taushetsbelagt informasjon, har presidentskapet lagt til grunn at den enkelte representant har krav på å få se dette, i den grad det gjelder saker som tinget har til behandling. Utvalget er enig i denne vurderingen. Det omfatter ikke de særskilte konsultasjonsordningene, som formelt gjelder regjeringens saker, og der bare medlemmene av den berørte komiteen har krav på informasjon."

Utvalget uttalte seg om forholdet til taushetspliktbestemmelser generelt, og ikke spesielt forvaltningslovens regler. Kontroll- og konstitusjonskomiteen tok under sin behandling av utvalgsinnstillingen ikke stilling til spørsmålet, sml. Innst. S. nr. 270 (2002-2003) s. 12-13.

Det kan skilles mellom spørsmålet om utlevering av opplysninger skjer til Stortinget (evt. Odelstinget) eller komiteene eller til en stortingsgruppe eller enkeltrepresentanter. I begge de angitte situasjonene kan det tenkes at adressaten har anmodet om de aktuelle opplysningene, men det kan også tenkes at en slik anmodning ikke foreligger. Det er lett å tenke seg mellomsituasjoner, for eksempel der det foreligger en meget generell anmodning uten at forholdet til taushetsbelagte opplysninger særlig er nevnt.

Stortingsrepresentantene er ikke underlagt forvaltningslovens regler om taushetsplikt. De er imidlertid omfattet av særlige bestemmelser om taushetsplikt i Stortingets forretningsorden § 60. Bestemmelsen i § 60 annet ledd nr. 2 vil føre til at representantene selv som utgangspunkt vil ha taushetsplikt hvis de under utøvelsen av stortingsvervet får kjennskap til opplysninger som er taushetsbelagte etter forvaltningsloven § 13 nr. 1. Denne taushetsplikten for stortingsrepresentantene gjør det mindre betenkelig at stortingsrepresentantene får opplysninger som er taushetsbelagt hos forvaltningen.

3.2 Stortinget eller en stortingskomité ber om opplysningene

Lovavdelingen har tidligere - i forbindelse med spørsmålet om innføring av en ordning med åpne høringer i Stortinget - antatt at det "neppe kan oppstilles som alminnelig regel at taushetsplikten etter forvaltningsloven ikke gjelder når Stortinget eller dets fagkomiteer ber om opplysninger - uten hensyn til om den som forklarer seg er rettslig forpliktet til å gi opplysningene til Stortinget", jf. s. 11 i notat vedlagt brev til Statsministerens kontor 14. november 1995 i snr. 95/8307. I det samme notatet på s. 10 fremholdes det også at det "[i] utgangspunktet er […] klart at taushetsplikten etter de nevnte reglene [forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 og nr. 2] også må gjelde i forhold til stortingskomiteer. Det er således påkrevet med en særskilt hjemmel for å gi ellers taushetsbelagte opplysninger under komitéhøringer."

E. Smith, Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget (1997) på s. 189 peker på at beskyttelsen for opplysninger om personlige og forretningsmessige forhold ville bli svært ufullstendig dersom andre personer i det offentlige styringsapparatet skulle kunne ha tilgang til dem, og antar at "denne betraktningsmåte [som utgangspunkt gir] et visst grunnlag for å anta at lovbestemt taushetsplikt gjelder også overfor Stortinget". Samtidig presiserer han at dette bare er et utgangspunkt; man må gå til den enkelte taushetspliktbestemmelsen for å få sikker beskjed om forvaltningens og regjeringens taushetsplikt.

I Sejersted, Kontroll og konstitusjon (2002) s. 870, tas et litt annet utgangspunkt. Det heter der: "Så lenge taushetsplikten ikke oppheves, men følger med og binder representantene, må det (…) være presumpsjon for at regjeringen kan gi ut opplysninger, i den grad det er nødvendig for Stortingets behov. For det første er det da ingen overhengende fare for at private parter vil lide skade. For det andre kan det trekkes parallell til reglene om intern sirkulasjon av sensitiv informasjon i forvaltningsapparater." Sejersted tar imidlertid ikke endelig standpunkt, idet han legger til grunn at unntakene i forvaltningsloven § 13 b nr. 2 og nr. 4 kan anvendes i forhold til forespørsler fra Stortinget (jf. nærmere i pkt. 4 nedenfor). Stortinget vil også ha rett til informasjon etter Grunnloven § 75 bokstav f. Dermed har spørsmålet om taushetsplikt etter § 13 første ledd nr. 1 ved spørsmål om utlevering av opplysninger til Stortinget trolig mindre praktisk betydning.

Det vises også til sitatet foran i pkt. 3.1 fra Dok. 14 (2002-2003) s. 37. Det er ikke her nødvendig å ta endelig stilling til spørsmålet om forvaltningen uten hinder av taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 kan utlevere taushetsbelagte opplysninger etter forespørsel fra Stortinget eller dets komiteer. Hvordan en skal løse dette spørsmålet i forhold til Stortinget og komiteene, beror nok dels på hvilken påvirkningskraft en mener regler om krav på opplysninger/dokumenter har utenfor sitt direkte virkeområde. Vi tenker særlig på Grunnloven § 75 bokstav f, jf. pkt. 2 foran, som er begrenset til å gi Stortinget (evt. Odelstinget) adgang til å treffe formelle vedtak om overlevering av opplysninger. Det er videre et poeng at Stortingets og komiteenes behov for opplysninger trolig i all hovedsak vil være dekket gjennom de unntakene fra taushetsplikten som fremgår av forvaltningsloven §§ 13 a og 13 b.

3.3 Partigruppen eller enkeltrepresentanter ber om opplysningene

Uansett hva som måtte gjelde for forespørsler fra Stortinget eller dets komiteer, er situasjonen en annen dersom forespørselen kommer fra en partigruppe i Stortinget eller enkeltrepresentanter. Grunnlaget for å si at taushetspliktreglene i forvaltningsloven § 13 nr. 1 ikke gjelder i forhold til Stortinget, er dels den særlige institusjonelle rollen Stortinget har som øverste folkevalgte organ. Noe liknende gjelder for komiteene, på grunn av den rollen de i dag spiller. Det er vanskeligere å gi dette argumentet den samme tyngden i forhold til en partigruppe, eventuelt enkeltrepresentanter. Videre ligger henvendelser fra en partigruppe i Stortinget fjernere fra den situasjonen som de konkrete konstitusjonelle reglene om krav på informasjon direkte omhandler. På den annen side vil det ved vurderingen ha betydning hvilken vekt en legger på at reglene om innsyn også skal gi opposisjonen en prosessuell mulighet til på egen hånd å bringe opplysninger til Stortingets kunnskap.

Dersom forespørselen kommer fra et flertall i Stortinget eller en komité, innebærer det en viss garanti for at det er et reelt behov for de taushetsbelagte opplysningene. Denne garantien foreligger ikke i samme grad dersom en partigruppe ber om opplysningene. Riktignok kan forespørselen ha tilknytning til en sak som Stortinget behandler, men den mer formelle rammen som eksisterer rundt Stortingets og komiteenes virksomhet, vil ikke i samme grad være til stede.

I praksis etterkommer forvaltningen i nokså vid utstrekning forespørsler om opplysninger eller dokumenter, også fra enkeltrepresentanter eller stortingsgrupper. Stortinget har gjennom endringer i Stortingets forretningsorden § 49 a annet ledd vedtatt regler som er ment å oppstille en prosedyre som letter enkeltrepresentantenes innsynsmuligheter, se nærmere Innst. S. nr. 270 (2002-2003) s. 11 og s. 12, jf. Dok. 14 (2002-2003) s. 38 og s. 124. Bestemmelsen bygger imidlertid på det synspunktet at enkeltrepresentanter ikke har noe utvidet rettskrav på innsyn sammenlignet med det som følger av offentlighetsloven. Selv om dette ikke med logisk nødvendighet sier noe om hvilken adgang forvaltningen har til å overlate taushetsbelagte opplysninger til enkeltrepresentanter eller stortingsgrupper, trekker synspunktet i retning av at taushetsplikten også gjelder på vanlig måte i slike tilfeller.

Etter Lovavdelingens syn er forvaltningsloven § 13 nr. 1 til hinder for at forvaltningen leverer ut taushetsbelagte opplysninger etter forespørsel direkte fra en stortingsgruppe eller en enkeltrepresentant. Dette gjelder selv om opplysningene skulle være taushetsbelagte hos vedkommende representanter i gruppen, og selv om opplysningene gjelder en sak som Stortinget har til behandling. Det samme standpunktet er forutsatt i Frihagen, Taushetsplikt etter forvaltningsloven (1979) s. 151.

Det har heller ikke betydning om det anmodes om at de aktuelle opplysningene og dokumentene utleveres til Stortinget, i motsetning til bare stortingsgruppen til vedkommende parti. Avgjørende er etter Lovavdelingens syn at henvendelsen kommer direkte fra stortingsgruppen eller en enkeltrepresentant. Dette innebærer at en stortingsgruppe eller en enkeltrepresentant for å få adgang til de aktuelle opplysningene, i det minste må rette sin forespørsel gjennom Stortinget eller en komité. Som det fremgikk i pkt. 3.2, kan det være tvilsomt om det overhodet er adgang for forvaltningen til å gi ut taushetsbelagte opplysninger etter anmodning fra Stortinget (evt. Odelstinget) eller komiteene dersom disse organene ikke har krav på opplysningene, f.eks. fordi det er truffet vedtak om det etter Grunnloven § 75 bokstav f.

4. Er taushetsplikten overfor stortingsrepresentanter begrenset av noen av unntakene i forvaltnings­loven §§ 13 A og 13 B?

Selv om taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 som utgangspunkt skulle være til hinder for utlevering av opplysninger, må det spørres om noen av unntakene i forvaltningsloven §§ 13 a og 13 b er anvendelige. Den mest aktuelle bestemmelsen er, som pekt på av Nærings- og handelsdepartementet, forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4.

4.1 Utlevering av opplysninger til Stortinget eller dets komiteer

Etter forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4 er taushetsplikt etter § 13 "ikke til hinder for at opplysningene brukes […] i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen".

Lovavdelingen har tidligere antatt at bestemmelsen er anvendelig når en stortingskomité opptrer i en kontrollfunksjon i forhold til forvaltningen, jf. notat i snr. 95/8307 E på s. 11. Denne konklusjonen underbygges ytterligere av at stortingsrepresentantene har uttrykkelig taushetsplikt etter Stortingets forretningsorden § 60 annet ledd nr. 2 når de mottar opplysninger som er taushetsbelagte etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Det gjelder selv om utleveringen av opplysningene skjer uten at Stortinget eller komiteene har et direkte rettskrav på opplysningene. Det vises særlig til Sejersted, Kontroll og konstitusjon (2002) s. 871 med videre henvisninger. Etter Lovavdelingens syn er adgang til å utlevere opplysningene ikke avhengig av at Stortinget eller kontroll- og konstitusjonskomiteen direkte har anmodet om de aktuelle opplysningene.

Det kan spørres hva som nærmere ligger i at opplysningene "brukes […] i forbindelse med […] kontroll med forvaltningen". I det konkrete tilfellet som er bakgrunnen for at kontroll- og konstitusjonskomiteen har sendt brev til nærings- og handelsministeren, har komiteen ikke fattet beslutning om å åpne sak etter Stortingets forretningsorden § 12 nr. 10 fjerde ledd. Det er kun tale om forundersøkelser. Det ligger imidlertid nær å si at slike forundersøkelser er et naturlig ledd i komiteens kontrollvirksomhet. På denne bakgrunn vil en slik forundersøkelse etter Lovavdelingens syn være omfattet av den siterte formuleringen i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4, selv om fremgangsmåten er relativt uformell på det aktuelle stadiet. Vi har med dette ikke tatt stilling til hvordan forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4 skal forstås når andre stortingskomiteer anmoder om opplysninger.

4.2 Partigruppen eller enkeltrepresentanter ber om opplysningene

Spørsmålet er om unntaket i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4 kommer til anvendelse når en partigruppe eller enkeltrepresentanter ber om opplysningene. Det er på det rene at ikke en hvilken som helst "kontroll med forvaltningen" vil gi adgang til de taushetsbelagte opplysningene. For eksempel vil ikke pressen (eller andre privatpersoner) kunne påberope seg dette unntaket. Etter Lovavdelingens syn må forutsetningen iallfall være at kontrollen skjer innenfor en mer formalisert institusjonell ramme, for eksempel at saken er til behandling i et av Stortingets organer, hos Sivilombudsmannen, Riksrevisjonen eller i en parlamentarisk granskningskommisjon. Det vil derfor klart nok ikke være tilstrekkelig at en stortingsgruppe anmoder om opplysningene uten tilknytning til en sak som er til behandling i Stortinget. Tilsvarende gjelder der det kommer anmodning fra en enkeltstående representant.

Spørsmålet er om taushetsplikten gjelder også der anmodningen kommer fra stortingsgruppen eller en representant i tilknytning til en sak der komiteen utøver kontrollfunksjoner som faller inn under forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4. Etter Lovavdelingens syn er det en rimelig forståelse av bestemmelsen at forvaltningen kan gi komiteen taushetsbelagte opplysninger som er relevante for saken og dermed for kontrollen selv om ikke komiteen eksplisitt har bedt om dem. Da kan det ikke begrense adgangen til å gi komiteen disse opplysningene at en partigruppe i Stortinget eller en enkeltrepresentant har begjært dem utlevert. Men i vurderingen av om adgangen til å utlevere opplysningene bør nyttes, kan det spille en rolle at det ikke foreligger noen anmodning fra komiteen.

Vi nevner i den sammenheng at Frihagen, Taushetsplikt etter forvaltningsloven (1979) s. 151, antar at forvaltningsloven § 13 b nr. 4 innebærer at statsråden kan gi opplysninger som er omfattet av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 og nr. 2 i svar på interpellasjoner og spørsmål fra den enkelte stortingsrepresentant.

Et eget spørsmål er om representanter i stortingsgruppen som ikke deltar i komiteens behandling av saken, kan få de samme opplysningene som komitémedlemmene. Dette spørsmålet er behandlet av Sejersted, Kontroll og konstitusjon (2002) s. 864 når det gjelder spørsmålet om innsyn i graderte dokumenter. Vi går ikke nærmere inn på spørsmålet.

4.3 Andre unntak fra taushetsplikten

Dersom de personene som har krav på taushet samtykker i at opplysningene gjøres kjent, vil taushetsplikten ikke lenger gjelde så langt samtykket rekker. Dette følger av forvaltningsloven § 13 a nr. 1. Forvaltningen har neppe noen alminnelig plikt til å spørre den som taushetsplikten er gitt av hensyn til, om vedkommende samtykker til utlevering av opplysningene. Dersom opplysningene kreves i medhold av offentlighetslovens regler om dokumentinnsyn, har imidlertid forvaltningen en plikt til å forelegge innsynsbegjæringen for vedkommende til uttalelse med en passende frist, forutsatt at den som spør om innsyn, anmoder om slik foreleggelse, jf. offentlighetsloven § 10 første punktum. Dersom vedkommende ikke svarer, regnes det som nektelse av samtykke, jf. § 10 annet punktum.

Vi finner ikke grunn til å gå nærmere inn på unntaket i forvaltningsloven § 13 a nr. 2.

5. Departementets plikt til å vurdere og å opplyse stortinget om hvilke dokumenter/opplysninger som faller inn under forvaltningsloven § 13

Nærings- og handelsdepartementet spør også om departementet har plikt til å vurdere og å opplyse Stortinget om hvilke dokumenter/opplysninger som faller inn under taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13, forutsatt at departementet er fritatt fra taushetsplikten. Vi går ut fra at henvisningen til "fritak" først og fremst sikter til tilfeller enten der forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 ikke gjelder overfor de aktuelle adressatene eller der utlevering kan skje på grunn av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4.

Ved behandlingen av spørsmålet om opplysninger skal overleveres til Stortinget har de aktuelle tjenestemenn i Nærings- og handelsdepartementet en selvstendig plikt til å ta stilling til om slik overlevering i seg selv vil være i strid med forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Dette følger av plikten etter forvaltningsloven § 13 første ledd til å hindre "andre", dvs. andre enn rette vedkommende, får adgang eller kjennskap til taushetsbelagte opplysninger.

Tilsvarende vil de aktuelle personene i Stortinget ha en selvstendig plikt til å ta stilling til om Stortingets forretningsorden § 60 er til hinder for at opplysninger som er mottatt fra departementet, kan spres videre. Med et slikt utgangspunkt er det etter Lovavdelingens syn vanskelig å oppstille vidtgående plikter for departementet/departementets tjenestemenn til på selvstendig grunnlag å vurdere og å opplyse Stortinget om hvilke dokumenter eller opplysninger blant de overleverte som faller inn under forvaltningsloven § 13. En eventuell plikt for departementets tjenestemenn må forankres i den alminnelige plikten etter forvaltningsloven § 13 første ledd for den enkelte tjenestemann til "å hindre at andre", dvs. andre enn rette vedkommende, får adgang eller kjennskap til taushetsbelagte opplysninger.

Etter Lovavdelingens syn kan departementet ikke på grunnlag av forvaltningsloven § 13 første ledd ha noen plikt til å gjøre rede for tolkingen av de regler om taushetsplikt som gjelder for Stortinget, selv om opplysningene som Stortinget håndterer stammer fra departementet og som utgangspunkt er omfattet av forvaltningsloven § 13 første ledd. Plikten til å hindre spredning av taushetsbelagte opplysninger kan imidlertid etter omstendighetene innebære at departementets tjenestemenn må gjøre Stortinget oppmerksom på at opplysningene er av en slik karakter at de som utgangspunkt er taushetsbelagte. Det kan være tilfellet der det ikke på grunnlag av det overleverte materialet i seg eller sammenhengen ellers fremgår at opplysningene er sensitive. Vurderingen av hva som kreves på dette punktet blir nødvendigvis skjønnsmessig, men vi understreker at det ved vurderingen av hvor langt plikten strekker seg, som utgangspunkt er Stortinget selv som har plikt til å sørge for at opplysninger som det har mottatt, ikke kommer på avveier.

For ordens skyld tilføyer vi at det ikke er noe i veien for at departementet for å være på den sikre siden går lenger enn rettslig nødvendig i å redegjøre for hvilke av de overleverte opplysningene som er taushetsbelagte etter forvaltningsloven § 13. Det er selvsagt heller ikke noe i veien for at Stortinget hvis det er i tvil om opplysningenes karakter, tar kontakt med departementet for å avklare spørsmålet.

Vedlegg 7: Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Nærings-og handelsdepartementet v/statsråden, datert 8. juni 2006

Ad Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal

Det vises til kontrollhøringen tirsdag 6. juni 2006 om forhold vedrørende Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal.

Under høringen fremkom det informasjon det ønskes å få Innovasjon Norges kommentar til:

• 4. Under høringen av Innovasjon Norge ble det vist til telefonsamtale med Treindustriens landsforbund 13. januar 2006. Det fremkom at Innovasjon Norge skrev referat fra samtalen. Komiteen ber om å få oversendt dette referatet.

• 5. Frithjof H. Plahte uttalte følgende under høringen: "Avslutningsvis vil jeg nevne at vi under et møte med Innovasjon Norge 20. mars i år ble fortalt at Dooria-prosjektet var et prosjekt de var kommet alt for sent inn i, at prosessen var kommet for langt, og at det var et prosjekt de svært gjerne skulle vært foruten."

Komiteen ber om å få Innovasjon Norges kommentar til denne uttalelsen.

Det bes om snarlig svar.

Vedlegg 8: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 12. juni 2006

Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal

Jeg viser til brev av 8. juni 2006 der det bes om å få oversendt ytterligere opplysninger og kommentarer til informasjon som fremkom under høringen om Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal.

Nærings- og handelsdepartementet har tatt kontakt med Innovasjon Norge. Vedlagt følger Innovasjon Norges svar på de spørsmål som er reist fra komiteen.

Undervedlegg 1: Brev fra Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepartementet, datert 9. juni 2006

Ad spørsmål fra Stortinget

Det vises til brev av 8. juni d.å. vedrørende henvendelse fra Stortinget om Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal.

Ad spørsmål 1:

Som det ble redegjort for i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, foreslå det i forbindelse med søknaden bl.a. en ekstern konsulentgjennomgang av det nordiske markedet for dører. Innovasjon Norge har selv kundeforhold med flere i bransjen og har blant annet derigjennom også god oversikt over norske produsenter. Som en del av saksbehandlingen ble det også tatt kontakt med bransjeforeningen. Innovasjon Norge har således både foretatt en vurdering av markedspotensialet for Doorias prosjekt i Årdal og en vurdering av konkurransebildet for andre norske produsenter, sett i lys av dette prosjektet.

Vedlagt oversendes kopi av intern e-post datert 13. januar d.å. mellom medarbeidere i Innovasjon Norge, som oppsummmerer deler av samtalen som da hadde vært med adm. dir i Norske Trevarefabrikkers Landsforbund. Det kan opplyses at vedkommende medarbeider som har forfattet mailen, ellers ikke har vært direkte involvert i saksbehandlingen av Dooria-søknaden.

Ad spørsmål 2:

Det kan bekreftes at det var et møte med Bindalsbruket 20. mars d.å., etter initiativ fra Bindalsbruket. Tilstede på møtet var fra Bindalsbruket styreleder Bjørn Gjethammer, adm. dir. Svein Ove Risnes, styremedlem Frthjof H. Plahte og ordfører i kommunen Magne Paulsen. Fra Innovasjon Norge møtte divisjonsdirektør Roar Tobro og direktør Nils Roald.

I møtet lyttet vi til Bindalsbrukets bekymring for konkurransesituasjonen på dører med adresse til den etableringen som vi har medvirket til finansieringen av. Redegjørelse om Dooria-prosjektet som sådan kunne vi naturligvis ikke gi, utover det som allerede var alminnelig kjent. Uttalelsen det vises til vedkjenner vi oss på ingen måte. Vi stiller oss uforstående til hvordan en slik misforståelse kan oppstå.

Undervedlegg 2: Intern e-post mellom medarbeidere i Innovasjon Norge, datert 13. januar 2006

Viser til samtale i går.

Som kjent er vi lite borte i tradisjonelle finansieringssaker lenger, men vi har fortsatt litt kontakt med bransjeorganisasjonene. Jeg har pratet littmed adm. direktør Tore Gran i Norske Trevarefabrikkers Landsforbund, og han var litt informert om Doorias planer. Bransjeforeningen har derfor hatt et innlegg om saken i sitt tidsskrift Tre & Profil nr. 6/2005, og hans informasjoner gjorde at jeg ikke behøvde å komme i noen taushetskonflikt.

Gran opplyser at det norske marked for ytterdører er ca.NOK 600 mill. ut fra produsent, ex. mva., hvorav ca. 50% er import. Største konkurrent er Vest-Wood, amerikansk eid, markedsfører Swedoor. Ellers mange mellomstore og små, f.eks. Nor Door (eid av vindusprodusenten Gilje), H-døren, Trenor, Jømna m.fl. Det produseres både kostbare ramtre-dører og rimeligere platekonstruksjoner med formpressede plater som ser ut som orginalt treverk.

Markedet for innerdører og kontor/institusjonsdører oppgis til ca. NOK 800 mill., hvorav ca. 80% produsert i Norge.

Store produsenter er Scanflex, Dooria (store på furu fyllingsdører, tidl. Fjordtre), Vest-Wood (Svedoor), samt mange mellomstore og små, O. Olsen, Mo, Trenor/Bindalsbruket m.fl. T. Gran opplyser at det fortsatt er et greit marked for furu fyllingsdører, og at det slik sett ikke har skjedd det samme som i møbelmarkedet, men en større andel blir nå malt.

Tore Gran har tro på at det er plass til flere dørprodusenter i Norge, spesielt produsenter av ytterdører og institusjonsdører. Forutsetningen er rasjonell produksjon/lave lønnskostnader pr. enhet og en ledelse med kompetanse og kontakter på eksportmarkedet. Markedsmulighetene ligger både i å ta andeler fra import + eksportere på et nordisk marked. Tore Gran opplyser å kjenne Dooria som en veldreven bedrift, med forutsetninger for å kunne lykkes i et eksportmarked. Han opplyser også at Dooria er fremtidsrettet mht. designsatsing.

Har såhvidt også nevnt saken for Andreas Sundby, som har følgende kommentar: Hva skjer etter et avslag - flyttes den norske produksjonen til de svenske avdelingene?

Til slutt: Den annonserte påtroppende styreformann Olav Kjell Holtan har vi tidligere hatt kontakt med, både i Ekornes og Huseby. Antar at han er et betydelig aktivum for Dooria.

Konklusjon: Markedsmessige og kompetansemessige forutsetninger antas å være til stede. Ellers er prosjektet utvilsomt risikofyllt.

Jeg har noen eksemplarer av bransjeforeningens tidsskrift Tre & Profil, med bilder, reportasjer og byggestatistikk.

Vedlegg 9: Brev fra Trenor Bindalsbruket AS til Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden, datert 22. mars 2006

Dørfabrikk i Årdal; Trussel mot sysselsetting og bosetting i distrikts-Norge

Alle parter er enige om at det er viktig og verdifullt for lokalsamfunnet i Årdal at det skapes og sikres nye arbeidsplasser etter nedleggelse av Söderberglinjen hos Hydro. Målsetningen må dog være å sikre at etablering av nye arbeidsplasser i Årdal ikke medfører tap av minst like mange arbeidsplasser andre steder i landet.

Vi ønsker med denne henvendelsen å vise hvordan etablering av en dørfabrikk i Årdal vil medføre dramatiske utilsiktede konsekvenser for sysselsetningen på landsbasis. Alternative og bedre løsninger synes også å foreligge.

Presentasjon av Bindalsbruket AS:

Bindalsbruket AS er lokalisert på Terråk i Bindal kommune i Nordland fylke.

Bedriften er en ren dørfabrikk etter nedleggelse av trelastbruket for noen år siden, og sysselsetter 120 arbeidstakere (110 årsverk).

Bindalsbruket AS er total-leverandør av dører til det norske markedet og har en årsomsetning på ca. kr 100 mill. Bedriften er eier og en del av Trenor-Gruppen, som består av Bindalsbruket AS, Rana Trevare AS (vindusfabrikk) og Johs. Monsen Snekkerfabrikk AS (vindusfabrikk).

Trenor-Gruppen omsetter for ca. kr 220 mill.

Bindalsbruket ble etablert i 1915, er en hjørnesteinsbedrift i Bindal kommune og den største industriarbeidsplass i regionen.

Kommunen har ca. 1750 innbyggere, og utviklingen i folketallet er negativ. Kommunen er definert som ensidig industrikommune, og har ingen annen industri.

Hovedarbeidsplassene i kommunen er Bindal kommune og Bindalsbruket. Øvrige arbeidsplasser finnes hovedsakelig innen landbruket, der det er en stadig nedgang.

Resultatene for Bindalsbruket de siste tre år 2005, 2004 og 2003 er på hhv.: + 2,9 mill, - 2,5 mill og -1,8 mill. De siste 10 årene har resultatene ligget nær null, og svingt noe mellom pluss og minus. Bindal kommune er hovedaksjonær med 51 % i Bindalsbruket AS.

Kommunen og lokalsamfunnet er helt avhengig av at bedriften går økonomisk bra og derved sysselsetter arbeidstakere, som igjen opprettholder et bosetningsgrunnlag i kommunen.

Konsekvensene for Bindalsbruket AS av en ny dørfabrikk i Årdal:

Omsetningen av dører i Norge består av ca. 50% import, mens øvrige markedsandeler fordeler seg på norske produsenter.

Bindalsbruket har ca. 7,7 % andel av totalmarkedet, tilsvarende ca. 15 % av leveransene fra norske produsenter. Det eksporteres dører i svært liten grad fra Norge.

Dørbransjen har i lang tid vært preget av for høy produksjonskapasitet og hard konkurranse med svært pressede priser, på tross av at byggemarkedet i Norge har hatt stor vekst siden 2004.

Det er mange små og mellomstore dørprodusenter i landet, og mange distributører og virksomheter som importerer dører inn i det norske markedet fra land med lavere produksjonskostnader. Dører er en svært internasjonal varegruppe, og konkurransen fra utlandet er toneangivende i det norske markedet. De økonomiske marginene som råder i bransjen avspeiler dette.

I hht. prognosene forventes nybygg-sektoren å reduseres fremover. Situasjonen i norsk dørindustri blir da enda vanskeligere.

En ny stor dørfabrikk har ikke noen fornuftig plass i dette bildet. Kostnadsnivået i Norge er så høyt at lønnsom eksport av noen betydning ikke vil være mulig, og ny kapasitet vil i all hovedsak måtte gå på bekostning av eksisterende bedrifter.

Bindalsbruket har i løpet av de siste tre årene gjennomført et større investeringsprogram i bygninger og maskiner, med ny produksjonsteknologi og kapasitetsøkning som resultat.

Årdal vil etter nedleggelsen av Söderberg-linjen fortsatt ha lav arbeidsledighet. Hydro alene vil fortsatt sysselsette ca. 800 arbeidstakere. Etablering av en ny dørfabrikk med ca. 50-60 ansatte, og med mulig utvidelse til 100, vil sette samtlige 120 ansatte på Bindalsbruket i fare.

Bindal kommune som geografisk område har pr. utgangen av 4.kvartal 2004, 404 årsverk, jf. SSB"s offisielle database.

Ved utgangen av 2005 hadde Bindal kommune 2,8 % arbeidsledighet. Dersom 110 årsverk blir borte på Bindalsbruket vil arbeidsledigheten gå opp til 30 %.

Et slikt scenario vil for Bindal kommune bety stort bortfall av skatteinntekter, langt mindre penger til kommunale tjenester og ytelser, kommunale oppsigelser, redusert folketall, mindre innbyggertilskudd, enda mindre penger til servicetilbud, og skadelidende innbyggere. Konsekvensen vil være fraflytting og rasering av lokalsamfunnet.

Andre, og bedre veier å gå

Sysselsettingsproblemet i Årdal vil utvilsomt kunne løses med andre typer virksomheter enn en dørfabrikk, og med langt mindre konsekvenser for sysselsetting andre steder:

- Ett eksempel er gjenvinning fra solcelleproduksjon, som tidl. Forskningssjef Knut Henriksen i firma Metallkraft i Kristiansand arbeider med overfor Hydro. Det bør kunne bli en bedrift med 130-150 arbeidsplasser. Hydro"s anlegg kan passe for virksomheten, som ellers trolig etableres i utlandet. Dette prosjektet vil ikke skape sysselsetningsulemper i Norge, og produktene skal eksporteres. Se Vedlegg 2 (Artikkel i Dagens Næringsliv 17.03.06, side 18).

Det må gjøres en konsekvensutredning, spesielt om sysselsettingsproblematikken, for et så kontroversielt prosjekt som en ny, stor dørfabrikk i Norge. Dørbransjen er ikke kjent med at noe slikt er gjort.

For Bindalsbruket er det nærliggende å trekke sammenlikninger med 1970-årene og etableringen av Løvenskiold Vækerø"s dørfabrikk i Nome i Telemark. Prosjektet raserte mange konkurrenter og arbeidsplasser, og fabrikken måtte etter få år selges pga. tapsbringende drift. En stor, svensk dørprodusent kjøpte fabrikken og la den ned kort tid etter. Se Vedlegg 3.

Konklusjon:

Bindalsbruket må tåle å leve i en konkurranseutsatt bransje, men konkurransen må skje på like vilkår med langsiktige, forutsigbare rammebetingelser.

Vi ser at Årdalsprosjektet vil gi en sterk konkurransevridning, og at det er et grep som uansett vil skape vesentlig større problemer, i langt mer sårbare lokalsamfunn, enn det sysselsettingsproblem det er ment å skulle løse.

Det vil være feil å ikke bruke nødvendige ressurser og tid på å finne en bedre løsning for Årdal enn den påtenkte dørfabrikken.

Konsekvensene for arbeidsplasser hos andre norske dørfabrikker

Det som er anført ovenfor er en detaljbeskrivelse som vedrører Bindalsbruket.

Tilsvarende utfordringer og konsekvenser vil gjelde for de bedrifter som har henvendt seg til oss og er omhandlet i erklæring i Vedlegg 1.

En del dørfabrikkers betydning for sysselsetting i sine respektive kommuner er omtalt i Vedlegg 4.

Vedlegg 10: Høring 6. juni 2006

A. Nordic Dørfabrikk er Norges største dørprodusent. Vi er etablert i Lyngdal kommune i vestre del av Vest-Agder. Bedriften har 140 ansatte, hvorav 30 % kvinner, Lyngdal har 7 500 innbyggere og Nordic er den nest største private bedriften.

Nordic vurderer Skandinavia som sitt hjemmemarked og er den nest største produsenten av klassifiserte innerdører med en markedsandel på ca. 18%. Nordic er etablert i Sverige med produksjon og salgskontor, samt iDanmark med salgskontor.

Nordic har lokale private eiere. Bedriften har investert ca. 120 mill. kr siden 1993. Eierne har latt bedriften beholde all inntjening for å kunne utvikle denne til å få en nødvendig størrelse og markedsposisjon, samt gjennom tunge investeringer å nå et høyt teknologisk nivå.

B. "Faktafeil".

Ved gjennomgang av det materiell vi har fått tilgang til, undres vi over at Innovasjon Norge kan ha et godt nok og korrekt grunnlag for å fatte en beslutning om å gi lån og tilskudd til en ny dørfabrikk i Årdal.

Jeg vil peke på følgende:

• – Vår bransjeforening NTL får i april dette år henvendelse fra Innovasjon Norge med ønske om opplysninger om det norske dørmarkedet Hvorfor dette - når analyse skulle vært foretatt langt tidligere?

• – Innovasjon Norge har lagt mest vekt på den samfunnsøkonomiske siden i sin vurdering. Det påpekes at prosjektet ikke er bedriftsøkonomisk forsvarlig uten den totale finansieringspakken. I den samfunnsøkonomiske vurderingen legges det stor vekt på verdiskapning for omkringliggende komponentindustri og at kun deler av vareinnsatsen er import. Realiteten er at nesten 100% av råvarene er importert. Hvilken komponentproduksjon foregår i Årdal? Det hevdes at aluminium er den viktigste komponenten i klassede dører. Dette er helt ukjent for oss.

• – Det hevdes at bransjen er moden og i stor omstilling. Det merker vi som er etablert og vi har iverksatt mange tiltak. Etablering i Sverige og Danmark. Store, kostnadskrevende investeringer i Lyngdal. Dette for å møte fremtiden. Hva er hensikten med ytterligere å legge press på den etablerte industri gjennom store statlige tilskudd?

• – Det er uttalt at en ny dørfabrikk i Årdal er innovasjon. Hva menes med dette når vi i lang tid i Norge og Skandinavia har hatt produksjon av tilsvarende produkter? Nordic har kontinuerlig utvikling av nye produkter og satser mye på den mest avanserte teknologi som er tilgjengelig.

• – I brev frå KRD er det uttalt at 250 personer må gå fra Hydro. Med ringvirkninger hevdes dette å utgjøre 600 arbeidsplasser. Slik vi forstår det er det korrekte tallet 135 personer. I møte med næringsministeren, ble det hevdet at de visste det var feil, men at det hadde ingen betydning.

• – Det hevdes at Dooria er det eneste realistiske alternativet i Norge til å være med i fremtiden. Vi føler utfra tidligere gitte opptegninger at en slik påstand faller på sin egen urimelighet. Nordic har drevet innovasjon og er den bedrift i Skandinavia som de seneste årene har hatt den høyeste investeringstakten i ny teknologi. I tillegg er Nordic etablert i alle de tre skandinaviske land og er av de få som har oppnådd Skandinaviske samarbeidsavtaler med entreprenører og byggevarekjeder.

• – Innovasjon Norges regelverk eller retningslinjer tilsier at prosjekter som skal støttes skal være innovative, ikke konkurransevridende og etablert industri skal hensyntas. Årdal-prosjektet berøres negativt på alle disse områdene. Nordic har vært og er den innovative aktøren innen dette produktområdet og er fullt på høyde med markedsleder i Europa - VestWood hva gjelder godkjenning, sertifikater etc. Det blir patetisk når sentrale politikere i diskusjonsprogram i NRK hevder at de trodde det ikke det fantes denne type produksjon i Norge fra før. Eller at det må kunne oppfattes som innovasjon siden det ikke finnes dørproduksjon i Årdal fra før.

• – IN"s retningslinjer sier også noe om at en skal vurdere konkurranseforhold og konkurransevridning. Det konstateres at produktene er i et modent nivå og at konkurransen er betydelig og at det derfor vil fremtvinge seg strukturelle endringer. Dette er selvsagt riktig, men skal det brukes offentlige midler for å forsterke og fremskynde denne prosessen? Eller skal man la de etablerte produsentene som må bruke egne midler styre denne prosessen selv? Stor offentlig støtte til en ny aktør kan umulig være riktig!

Konsekvenser:

• – Markedet er overmodent og for tiden preget av et særdeles høyt aktivitetsnivå. Det finnes selv i dag i Skandinavia en produksjonsmessig overkapasitet. Markedet har følgelig ikke behov for ny produksjonskapasitet. Det pågår en strukturell endring. Men det kan da umulig være riktig å bruke offentlige midler for å påvirke en slik prosess. Det blir sterk konkurransevridning.

• – Direkte offentlig støtte på ca. 20 mill. kr, samt annen støtte i det omfang som tilbydes i Årdal vil helt klart påvirke den øvrige etablerte industri. En nyetablering vil med antydede lån og støtteordninger lett kunne gi et fortrinn eksempelvis i produksjonslønnskostnader på 5 % målt mot annen etablert industri. Når snitt resultat før skatt i bransjen i Skandinavia ligger fra 0 - 8 %, bør det fortelle hva denne type støttetiltak vil kunne medføre.

• – En bedrift med som antydet etter hvert 100 ansatte og med markedets mest moderne teknologi vil trolig kunne tilføre et nytt volum med verdi på 175 - 200 mill. kr. Dette utgjør nær 10 % av det totale markedet for denne type produkter (ytterdører + klassifiserte dører) i Skandinavia. Dette volumet må taes fra de andre etablerte produsentene da det ikke kan forventes ytterligere vekst i markedet. Erfaringsmessig vet vi hva som skjer i et marked med produksjonmessig overkapasitet. Prisene faller og produsenter faller fra. På mange måter er det hva vi må leve med, men en slik prosess skal ikke framskyndes gjennom offentlig støtte.

• – Nordic vil selvsagt påvirkes på samme måte, økt konkurranse og lavere marginer. Resultatet kan lett bli færre arbeidsplasser i Lyngdal.