Regjeringa vil arbeide for gode rammevilkår
for utvikling av næringsliv og arbeidsplassar og av gode teneste-
og velferdstilbod og attraktive stader i alle delar av landet. Dette
er grunnleggjande føresetnader for å få eit
samfunn med reell fridom til å busetje seg der ein ønskjer.
For å møte utfordringane i
ulike delar av landet og i ulike typar bu- og arbeidsmarknadsområde,
må politikken vere geografisk differensiert.
Regjeringa legg stor vekt på samarbeid
over sektorgrenser både nasjonalt og regionalt for å sjå innsats som
kan fremme distrikts- og regionalpolitiske mål, i samanheng.
Ofte er det sumverknader av innsats på fleire politikkområde
som avgjer om vi får ei positiv samfunnsutvikling. Dette
tilseier at samordning er viktig som arbeidsform i distrikts- og
regionalpolitikken.
Nasjonale organ kan ikkje på same måten
tilpasse tenestetilboda etter behov eller drive lokalt og regionalt utviklingsarbeid.
Regjeringa legg derfor vekt på desentralisering av ansvar
og myndigheit, på koordinering av offentleg innsats retta
mot same geografiske område og på å støtte
opp om lokalt initiativ.
Tilgang på gode velferds- og tenestetilbod,
kombinert med tilgang på arbeid, er heilt nødvendige
føresetnader for å nå det overordna målet
om å leggje til rette for likeverdige levekår
i heile landet og oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret.
Regjeringa er oppteken av at kommunane blir tilførte ressursar
og handlefridom til å løyse viktige velferdsoppgåver.
Det må vere samsvar mellom pålagde oppgåver
og finansieringa av desse. Regjeringa meiner god kommuneøkonomi
er den beste føresetnaden for å kunne drive ein aktiv
og velfungerande distrikts- og regionalpolitikk.
Regjeringa vil gjennomføre ein fleirårig
opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske
ubalansen i kommunesektoren. Dei frie inntektene vil samla sett auke
med om lag 8 mrd. kroner i løpet av 2006 og 2007. Veksten
i frie inntekter i 2006 og 2007 legg forholda til rette for betre
kommunale tenester.
Innanfor veksten i dei samla inntektene vil
det ligge midlar til barnehagesektoren, eldreomsorg, opptrappingsplanen
for psykiatri og tiltak innanfor skolen. Det vil bli lagt fram konkrete
løyvingsforslag knytt til desse formåla i statsbudsjettet
for 2007.
I Soria Moria-erklæringa er det lagt
opp til å styrkje pleie- og omsorgstenesta med 10 000 årsverk
innan utgangen av 2009, rekna frå 2004-nivå. Forslaget
til vekst i frie inntekter legg forholda til rette for 2 000
nye årsverk i pleie- og omsorgstenesta i 2007.
Regjeringa er oppteken av at kommunane si rolle som
samfunnsutviklar skal styrkjast, utover rolla som forvaltar og tenesteprodusent.
Regjeringa meiner god kommuneøkonomi
er ein viktig føresetnad for dette, kombinert med ei aktiv
satsing på kommunale næringsfond. Lokalt engasjement
og pådrivarkraft kombinert med trua på eigen innsats
er avgjerande for graden av måloppnåing av denne
typen arbeid. Desse føresetnadene kan berre skapast og utviklast
lokalt. Regjeringa ser det som ei viktig oppgåve å underbyggje
og stimulere til dette.
Regjeringa har vedtatt å foreta ein
eigen gjennomgang av inntektssystemet der ein mellom anna vil sjå på situasjonen
for kommunar med vekst og kommunar med fråflytting. Regjeringa
vil i den samanhengen også vurdere selskapsskatten som
kommunal skatt. Regjeringa legg opp til å fremme forslag
til endringar i inntektssystemet for kommunane i kommuneproposisjonen
for 2009. Når det gjeld fylkeskommunane, legg Regjeringa
opp til å sjå forslag til endringar i inntektssystemet
i samanheng med forvaltningsreforma.
Regjeringa legg vekt på å støtte
opp om fylkeskommunane si rolle som samfunnsutviklar og regional utviklingsaktør.
Kommunal- og regionaldepartementet har forventningar
til at fylkeskommunane arbeider vidare med auka brukarfokus og etablerer
arenaer der aktørar med ønske og vilje til å medverke
til utvikling av samfunns- og næringsliv kan samarbeide
om bruk av verkemiddel. Departementet legg vekt på at fylkeskommunane og
regionale og lokale aktørar finn fram til gode rolleavklaringar
og mandat når det gjeld partnarskapsarbeidet, som også klargjer
korleis næringslivsaktørar skal delta i planleggings-
og avgjerdsprosessar. Departementet er oppteke av at fylkeskommunane
samarbeider med partnarskapen om å utvikle brukarperspektivet
i bruken av midlane over kap. 551 post 60 Tilskot til fylkeskommunar
for regional utvikling ut frå erfaringane med dei næringsretta
utviklingsmidlane.
Rolla som regional utviklingsaktør
er knytt til fylkeskommunens planansvar og til oppgåver
som vidaregåande opplæring, samferdsel, kultur,
kulturminnefeltet, folkehelsearbeid og ikkje minst næringsutvikling. Dette
er oppgåver som må sjåast i samanheng,
om fylkeskommunane i samarbeid med regionale partnarskapar skal
motivere til bulyst og leggje til rette for næringsutvikling.
Regjeringa meiner det er ei særleg
utfordring for bygdesenter og småbyar å vere attraktive
for tilflytting for å påverke flyttestraumane.
Det har blitt gjennomført fleire stadutviklingstiltak rundt
om i landet dei seinare åra, både lokalt og gjennom
ulike nasjonale og regionale program. Det nyleg avslutta Programmet
for utvikling av attraktive og miljøvennlege tettstader
i distrikta (Tettstadsprogrammet (2001-2005)), i regi av Miljøverndepartementet,
er eit døme på statleg initiert innsats.
Regjeringa ønskjer å stimulere
til vidare arbeid og innsats for stadutvikling der ein ser planlegging
og utvikling av møteplassar, estetikk, opprusting av senter,
tenestetilbod, transport og næringsutvikling i samanheng.
I 2006 vil Kommunal- og regionaldepartementet invitere mindre bykommunar,
saman med fylkeskommunane, til eit samfinansieringsprosjekt for å greie
ut korleis staden kan bli meir attraktiv for folk i regionen og
for tilflyttarar, og korleis staden kan støtte opp om ei
meir balansert utvikling. Det er aktuelt å følgje
opp dette initiativet med ei spissa satsing på stadutvikling
seinare i perioden.
Utvikling av dei positive kvalitetane til ein
stad er nær knytt til det kulturelle mangfaldet og tilbodet
på staden. Eit godt kulturtilbod og høve til sjølv å delta
i kulturaktivitetar er såleis eit samfunnsgode som kan
ha positiv innverknad på både busetjing og etableringar. Gjennom
satsinga på eit kulturløft har Regjeringa som målsetjing
at løyvingane til kulturfeltet skal aukast til éin
prosent av statsbudsjettet innan 2014. Regjeringa vil i 2006 også fremme
forslag om ei allmenn kulturlov som skal uttrykkje ansvaret det
offentlege har for kulturfeltet.
Regjeringa meiner frivillig innsats gjennom
ulike lag og organisasjonar spelar ei sentral rolle i arbeidet med å skape
varierte og attraktive lokalsamfunn. Regjeringa er oppteken av å medverke
til eit godt samspel mellom offentleg og frivillig sektor på lokalt
nivå.
Regjeringa vil at alle barn skal ha eit tilbod
om plass i kulturskolen til ein rimeleg pris.
Landbruks- og matdepartementet har som mål
at ressursane på landbrukseigedomane skal bli betre utnytta enn
tidlegare for å oppretthalde og auke busetjinga i distrikta.
Verkemidla i eigedomspolitikken må takast meir aktivt i
bruk for å nå desse måla. I pressområde
er det særleg viktig å sikre eit sterkt jordvern,
medan utfordringa i utkantane er å leggje til rette for
busetjing. Særleg i utkantane må det derfor leggjast
til rette for å utnytte landbruksressursane betre, også bygningane, mellom
anna ved at landbrukseigedomar kjem på sal. Fleire kommunar
har i dag sett i gang tiltak for å få til dette.
Eit anna verkemiddel er buplikt. Reglane om
personleg buplikt gjeld landbrukseigedom, men det kan også knytast
buplikt til mindre utbygde eigedomar dersom kommunen har innført
lokal forskrift om dette. Pr. mars 2006 har 78 kommunar innført
slike lokale forskrifter.
I mange småsamfunn er gode bustader
kanskje den fremste føremonen ved å bu i distrikta.
Regjeringa ønskjer at Husbanken skal
ha ei meir aktiv rolle i distriktsområde. Husbanken har
mellom anna som oppgåve å lånefinansiere
bustadinvesteringar i område av landet der private bankar
er tilbakehaldne med å gi kreditt på grunn av
låg pantesikring. Det kan vere aktuelt å setje
i verk program i eit utval kommunar for å prøve
ut alternative modellar og løysingar for bustadbygging
og tettstadsutvikling for å gjere busetting i distrikta
meir attraktivt.
Bustadbygging og utbetring av bustader i distrikta
er eit av dei prioriterte formåla med det nye grunnlånet
i Husbanken.
Ved kjøp kan kommunen gi startlån
for heile eller delar av lånesummen - opptil 90 prosent
av prisen. Nokre gonger kan det vere i samfinansiering med ein privat
låneinstitusjon. Mange små kommunar nyttar Husbankens
startlån i liten grad eller ikkje i det heile. Kommunal-
og regionaldepartementet vil oppmode alle kommunar som opplever
problem med bustadetablering, om å nytte startlåneordninga.
Kommunal- og regionaldepartementet vil be Husbanken
setje i gang eit program rundt tettstadsutvikling i små lokalsamfunn.
Husbanken kan gi tilskot til slikt utviklingsarbeid over kap. 581
Bolig- og bomiljøtiltak i statsbudsjettet.
Endringsprosessane i landskapet vil bety mykje
for framtidig næringsutvikling og busetjing. Miljøverndepartementet
samarbeider med Landbruks- og matdepartementet om eigne program
som skal følgje utviklinga i kulturlandskap i jordbruket
innanfor arealstruk-tur, biologisk mangfald, kulturminne og tilgjengelegheit.
Regjeringa legg stor vekt på å redusere
avstandsulempene og sikre eit likeverdig samferdselstilbod
i alle delar av landet, tilpassa behov og utfordringar. Regjeringa
legg også vekt på at befolkning og næringsliv
i område med lågt folketal og små marknader
ikkje må betale meir for marknadsbaserte samferdselsløysingar
enn i meir folketette område med større marknader. Regjeringa ønskjer å styrkje
satsinga på samferdsel monaleg i inneverande stortingsperiode
for å nå desse måla.
Regjeringa meiner at godt utbygde vegar er nødvendig
for å oppretthalde strukturen i busetnaden og redusere
avstandsulemper for næringslivet. Regjeringa legg vekt
på at vegutbygginga mellom senter og mellom senter og omland
skal medverke til regionforstørring, for å utvide
og styrkje lokale arbeidsmarknader og tilgang på tenester
for befolkning og næringsliv. Ein reduksjon av avstandskostnadene
vil også kunne få landsdelane til å fungere
betre som ei eining.
Regjeringa ser på riksvegferjene som
ein del av vegnettet og ønskjer å redusere utgiftene
for dei som nyttar desse.
For Regjeringa er rassikring særleg
viktig i eit distriktspolitisk perspektiv og vil blitt gitt høg
prioritet.
Ein styrkt kommuneøkonomi vil gjere
fylkeskommunane betre i stand til å auke omfanget av alternative kollektivtilbod
og dermed sikre eit godt kollektivtilbod også utanfor dei
største byane.
Regjeringa vil i tråd med Soria Moria-erklæringa auke
satsinga på sykkelvegar.
Regjeringa vil vurdere innføring av
ei fraktutjamningsordning for å redusere skilnaden i drivstoffprisane.
På bakgrunn av ei slik vurdering vil Regjeringa kome tilbake
til spørsmålet om gjeninnføring seinare
i perioden.
Regjeringa vil oppretthalde dagens flyplasstruktur
så sant det ikkje er eit uttrykt ønske lokalt
om å leggje ned ein flyplass. Vidare skal ordninga med
at overskotsflyplassar betaler for dei ulønnsame flyplassane
vidareførast.
Regjeringa vil vidareføre ordninga
med at staten kjøper flyruter på dei regionale
lufthamnene. I framtidige kjøpsrundar vil Regjeringa sørgje
for eit godt rutetilbod og vurdere å leggje til rette for å redusere
billettprisar til passasjerane.
Regjeringa legg vekt på å leggje
til rette for sikker og effektiv transport langs kysten og ruste
opp hamnene for å leggje til rette for overføring
av gods frå veg til sjø.
Regjeringa vil ved årsskiftet 2008/2009
leggje fram ei stortingsmelding om nasjonal transportplan (NTP) for
perioden 2010-2019. Regjeringa legg vekt på at omsynet
til distrikts- og regionalpolitiske mål skal vere ein sentral
del av transportplanarbeidet, med vekt på å redusere
avstandsulemper, fjerne flaskehalsar og knytte arbeidsmarknader
nærmare saman.
Regjeringa vil i arbeidet med ny NTP mellom
anna fokusere på ei meir offensiv satsing på riksvegnettet utanom
stamvegnettet og ei auka satsing på rassikring.
Regjeringa vil i tråd med Soria Moria-erklæringa medverke
til at heile landet skal ha tilbod om å bli knytt til høghastigheitsnett
innan utgangen av 2007. Det skal ikkje vere urimelege geografiske
prisskilnader ved å knyte seg til breibandsnettet. Det
offentlege skal gå inn med midlar for å medverke
til å realisere utbygging i område der det kommersielt
ikkje let seg gjere.
Den norske marknaden for breiband fungerer godt, og
dei private utbyggjarane, kommunar og lokallag legg ned store summar
i utbygging. Staten bør ikkje gripe inn i eksisterande
marknadsmodellar.
Regjeringa har som mål å leggje
til rette for utbygging av mobilnettet i dei områda der
dekninga er for dårleg i dag. For dei om lag 0,2 prosent
av befolkninga som ikkje har mobildekning der dei bur, vil Samferdselsdepartementet
vurdere statleg kjøp av tenester for å betre dekninga.
Tilgang på overføring av fjernsynssignal
er, saman med tilgang på mobilnett og breiband, ein heilt
sentral føresetnad for at folk skal oppleve å ha
reell fridom til å busetje seg der dei ønskjer.
Regjeringa har tildelt selskapet Norges Televisjon konsesjon til
digitalt bakkenett for fjernsyn.
Dekningskrava i konsesjonen er utforma på ein
slik måte at denne utbygginga inneber at tilnærma
alle får eit digital-TV tilbod. Dette vil bety særleg
mykje i område av landet som i dag ikkje kan ta inn andre
kanalar enn NRK1. Samferdselsdepartementet vil søkje å leggje
til rette for at desse områda blir prioriterte ved utbygging.
Den overordna målsetjinga på postområdet
er å sikre eit landsdekkjande formidlingstilbod av postsendingar til
rimeleg pris og til god kvalitet. Konsesjonen til Posten er det
viktigaste styringsverktøyet for å sikre eit godt
posttilbod i heile landet. Samferdselsdepartementet har starta arbeidet
med ny konsesjon til Posten med sikte på å vedta
denne i 2006.
Regjeringa vil sikre kravet om einskapsporto,
mellom anna gjennom framleis einerett for Posten. Ein eigen stortingsproposisjon
om dette blei lagd fram i mai 2006.
Regjeringa vil på bakgrunn av ei utgreiing
ta stilling til om det er grunnlag for å føreslå endringar
i den lovpålagde plikta Posten har om å tilby
grunnleggjande banktenester i ekspedisjonsnettet. Regjeringa har
som utgangspunkt at folk og næringsliv i heile landet skal vere
sikra eit godt tilbod av grunnleggjande banktenester der dei bur.
Regjeringa ønskjer i tråd
med Soria Moria-erklæringa å medverke til at nettleiga
for straum skal bli utjamna over heile landet. Sidan 2000 har det
over budsjettet til Olje- og energidepartementet vore ei statleg ordning
for utjamning av nettleiga. Ordninga er treffsikker og fremmar målet
på ein god måte utan å fjerne insentiva
til nettselskapa for effektiv drift og låg nettleige. Olje-
og energidepartementet ser på ordninga som viktig for å sikre
større geografisk utjamning i nettleiga, og legg opp til å vidareføre
gjeldande utjamningsordning. Olje- og energidepartementet vil også vurdere
alternative ordningar for utforming av nettleiga som kan medverke
til utjamning.
I tillegg vil Regjeringa vidareføre
den geografiske differensieringa i avgifter for Nord-Noreg.
Regjeringa legg vekt på å vidareføre
eit desentralisert utdanningssystem og leggje til rette for meir
og betre forsking i dei norske FoU-miljøa. Universitet,
høgskolar og FoU-institutt utgjer saman med vidaregåande skolar
ein kunnskapsinfrastruktur som er heilt sentral for nærings-
og samfunnsutviklinga i Noreg. Universitet og høgskolar
utgjer også viktige delar av arbeidsmarknaden der dei er
plasserte, både i storbyområda og i mindre byar
og bygdebyar.
Regjeringa legg stor vekt på den rolla
dei ulike kunnskapsmiljøa spelar innanfor ein regionalt
tilpassa utdannings- og innovasjonspolitikk. Dei skal syte for utdanning
og kunnskapsintensiv innovasjon både nasjonalt og regionalt.
Regjeringa legg vekt på å utvikle og
styrkje utdannings- og forskingsmiljøa i alle delar av
landet, og at dette skjer på ein måte som også kan
medverke til å utvikle regionale næringsmiljø.
Regjeringa vil sjå på korleis
Kvalitetsreforma og finansieringssystemet påverkar utviklinga
i høgskole- og universitetsstrukturen, og om studietilbod
og studenttilgang kan bli spreidde betre enn i dag både
med omsyn til ringverknader og behova til regionalt samfunns- og
næringsliv. I tillegg vil det bli vurdert korleis finansieringssystemet
kan medverke til å styrkje koplinga mellom universitet/høgskolar
og næringsliv i ulike delar av landet.
Det er eit mål for Regjeringa at heile
befolkninga skal ha lik sjanse til å ta høgare
utdanning.
Kunnskapsdepartementet finansierer forskingsprosjekt
spesielt retta mot statlege høgskolar. Fleire departement
samarbeider også om å finansiere program som skal
stimulere til samarbeid mellom høgskolar og næringslivet.
Regjeringa vil vidareføre og styrkje slike forskings- og
programsatsingar og legg vekt på at dei skal bli utforma
mellom anna for å stimulere til regional utvikling.
Forskingsrådet arbeider med å samordne
fleire program og innsatsar retta mot regional FoU og innovasjon
i samanheng for å styrke FoU i og for regionane og mobilisere
til auka FoU-innsats i næringsliv og forvaltning.
Regjeringa vil vidareføre og evaluere
ordninga med Skattefunn der føretak kan få skattefrådrag
for kostnader til forsking og utvikling (FoU). Formålet
er å stimulere til auka FoU-innsats i næringslivet.
Regjeringa er oppteken av at ordninga skal vere mest mogleg tilgjengeleg.
Regjeringa legg vekt på at helse- og
omsorgstenestene i Noreg skal vere desentraliserte, tilgjengelege
og av høg kvalitet.
I tråd med Soria Moria-erklæringa
vil Regjeringa oppretthalde eit desentralisert sjukehustilbod, som mellom
anna sikrar tilgang til naudsynte helsetenester som til dømes
fødetilbod. Velfungerande lokalsjukehus er eit heilt sentralt
element i den samla norske helsetenesta, og ingen lokalsjukehus
skal leggjast ned.
Det skjer i dag eit viktig arbeid i helseføretaka
med å desentralisere spesialisthelsetenester i eit samspel
med kommunehelsetenesta, også til stader utan sjukehus.
Helse- og omsorgsdepartementet vil utvikle lokalsjukehusfunksjonen,
betre kvaliteten i tenesta og få til meir og betre samhandling
med førstelinja.
Utviklinga i geografisk fordeling av statlege
arbeidsplassar dei siste 20 åra viser ei sentralisering
av sysselsetjinga med størst vekst i Osloregionen og i
landsdelssentra.
Regjeringa ønskjer å snu denne
utviklinga. Dette inneber mellom anna at lokalisering av ny statleg
verksemd skal skje utanfor Oslo, med mindre det ligg føre særskilde
grunnar for å lokalisere dei til Oslo. Ved val av lokaliseringsstad
vil det bli lagt vekt på at den nye verksemda skal medverke
til å styrkje allereie etablerte regionale nærings-,
kompetanse- og forvaltningsmiljø eller medverke til å byggje
opp nye. Regjeringa vil også vurdere å bruke lokalisering
av statlege arbeidsplassar som verkemiddel for å skape
vekst og ny optimisme i omstillingsområde der dette er
naturleg.
Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings- og
administrasjonsdepartementet skal informerast om planlagde og pågåande
endringsprosessar i høve til den regionale statsforvaltninga,
slik at ein kan få ei brei vurdering av aktuelle lokaliseringsspørsmål
i lys av distrikts- og regionalpolitiske mål og utfordringar.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet legg opp
til å starte evaluering i 2007 av utflyttinga av åtte tilsyn
med nærmare 900 arbeidsplassar frå Oslo dei seinare åra.
Den regionale statsforvaltninga utgjer om lag
40 ulike verksemder som har oppgåver innanfor ein avgrensa
del av landet, over kommunenivå. Medan fylket tidlegare
var den dominerande inndelingsmåten, er det i dag berre
7 av dei 40 verksemdene som har regionar som er samanfallande med
fylkesgrensene. Talet på regioneiningar varierer frå 2
til 17, men dei fleste er inndelte i 5 eller 6 regionar.
Stortingsmeldinga om forvaltningsreforma vil
sjå på oppgåvedelinga mellom dei ulike
forvaltningsnivåa. Dette vil danne grunnlaget for den vidare
vurderinga av inndelinga av regional stat og ei omorganisering av
fylkesmannsembeta. Regjeringa legg vekt på å ha
ein brei, open og inkluderande prosess i samband med endringar som
følgjer av forvaltningsreforma, ikkje minst overfor alle
verksemder og tenestemenn som blir omfatta av reforma.
Lokal og regional planlegging er ein viktig
føresetnad for å føre ein velfungerande
distrikts- og regionalpolitikk. Det er derfor viktig å styrkje
planlegging som politisk verktøy. Det er vanskeleg å få til
ei ønskt og bevisst utvikling utan planlegging og målmedviten
styring.
Miljøverndepartementet arbeider med
endringar i plan- og bygningslova som vil innebere nye retningslinjer
for lokal og regional planlegging. Miljøverndepartementet
tek sikte på at lovforslaget vil vere klart til behandling
i Stortinget i 2007.
Miljøverndepartementet ønskjer
at staten i samarbeid med ulike aktørar som fylkeskommunane,
regionale statlege etatar, kommunane og næringsorganisasjonar skal
medverke meir aktivt i oppstart, metodeutvikling og opplegg for
fylkesdelplanar/regionale utviklingsplanar og program innanfor
ramma av plan- og bygningslova. Planane vil vere ein viktig reiskap
i å profilere og utvikle regionen innanfor næringsverksemd, kultur-
og stadutvikling og landskapsvern. Dei strategiane som blir trekte
opp i regionale utviklingsplanar, vil vere viktige innspel til nasjonale
transportplanar og vurdering av behovet for investeringar i infrastrukturen,
for lokalisering av større verksemder og for kommuneplanar.
Regjeringa legg vekt på at rammene
for bruk og vern av areal og arealressursar blir tilpassa utfordringane
i ulike delar av landet. I oppfølginga av arbeidet i planlovutvalet
vil Miljøverndepartementet vurdere korleis utforminga av
lov- og regelverket i plan- og bygningslova kan medverke til å sikre
behovet for ein geografisk differensiert politikk.
Komiteen mener at en god kommuneøkonomi
gir mulighet til et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Komiteen vil
understreke hvor viktige det er for kommunene med forutsigbarhet
dersom de skal våge å satse på flere
ansatte i omsorg og utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig
i målsettingen om å legge til rette for at folk
skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. Flertallet er
også enig i at virkemidlene derfor må være
geografisk differensiert, og at det er desentralisering i myndighet
og tjenestetilbud som best kan sikre et geografisk tilpasset tjenestetilbud som
kan bidra til å nå målet om spredt bosetting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve
viljen til å føre en politikk som innebærer
at det skal være et velferdstilbud i distriktene preget
av kvalitet og valgfrihet, og der brukeren settes i sentrum. Disse
medlemmer mener at det viktigste ikke er om tjenestene utføres
av private eller offentlige tilbydere, men at alle som bor i Norge
skal være trygge på at de får velferdstjenester
av høy kvalitet, når de trenger det, og uavhengig
av hvor de bor i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre etterlyser derfor en langsiktig
opptrappingsplan fra Regjeringen hvor det er samsvar mellom overføringer til
og kostnader for kommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en forpliktende flerårig opptrappingsplan for å rette
opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter meldingas understreking
av fylkeskommunenes rolle som utviklingsaktør og samfunnsutvikler.
Fylkeskommunene er viktige utviklings- og tjenesteleverandører.
Når det gjelder partnerskapsarbeidet mellom private aktører,
kommuner og fylkeskommuner, bør det legges vekt på en
helhetlig koordinering med utdanningssystemet og unge etablerere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener at dagens fylkeskommuner må erstattes med
regioner og det må sikres at disse blir direkte folkevalgt
styrt. Samtidig må det skje overføring av oppgaver,
ansvar og beslutningskompetanse fra staten. Dette flertallet ønsker
tre folkevalgte nivåer i Norge.
Dette flertallet mener statlig
regional politikk på regionalt nivå må samordnes
gjennom de nye regionene. Beslutninger må tas på lavest
mulig hensiktsmessige nivå. Folkevalgt styrte regioner
vil gi grunnlag for å overføre statlige oppgaver
til regionene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunesektoren får en samlet inntektsvekst
i 2006 og 2007 på nær 18 mrd. kroner. Flertallet vil
peke på den fundamentale betydning som styrking av kommuneøkonomien
har for spredt bosetting og skole, omsorg, kulturtilbud og andre
offentlige tjenester i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at dagens kommuneinndeling ble
fastsatt i en tid da befolkningen var mindre og transportmulighetene
dårligere. Samtidig har fylkeskommunene mistet sin rolle,
og dette forvaltningsnivået utgjør i dag en unødvendig
belastning for landets skattebetalere. Disse medlemmer ønsker
et nytt system med to forvaltningsnivåer, stat og kommune,
der oppgavene til dagens fylker fordeles mellom de to resterende
forvaltningsnivåene. Disse medlemmer slår
fast at en tonivåmodell vil ha en rekke fordeler utover
de åpenbare kostnadsbesparelsene, blant annet styrket lokaldemokrati,
mer desentralisering etter nærhetsprinsippet og økt
fleksibilitet. Disse medlemmer viser til at statsminister
Jens Stoltenberg uttalte på ordførerkonferansen
til Kommunenes Sentralforbund (KS) våren 2006 følgende:
"For meg er det åpenbart at den kommunestrukturen som
var riktig før, ikke nødvendigvis er riktig i
fremtiden."
Dette er en uttalelse som også er i
samsvar med kommunenes egen oppfatning av dagens kommunestruktur. Høsten
2003 satte daværende regjering i samarbeid med KS i gang
prosjektet "Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for
egen utvikling" og den sentrale koordineringsgruppen la frem sin
sluttrapport for prosjektet høsten 2005. Regjeringen kommer
i proposisjonen med sin vurdering og forslag til oppfølging av
prosjektet. Disse medlemmer viser til at så å si alle
kommuner deltok i prosjektet og om lag 10 000 kommunepolitikere
deltok i debatten. En gjennomgang av kommunestyrevedtakene viser
at bare 25 pst. av kommunene ser på dagens kommunestruktur
som tilfredsstillende.
Disse medlemmer viser til at
det over tid er bygget opp en betydelig virkemiddelstruktur i fylkeskommunene.
For 2006 bevilges det omtrent like mye til regional utvikling og
nyskaping til kommunene og fylkeskommunene som til det statlige
virkemiddelapparatet. Dette betyr at det er bygget opp en parallell
virkemiddelstruktur. Disse medlemmer er skeptiske
til om dette er en riktig bruk av midler. Vi mener formålet med
virkemiddelapparatet er å få mest mulig nyskapning
og næringsutvikling ut av pengene. Disse medlemmer mener
det er grunn til å advare mot at det bygges opp mange parallelle
tjenester.
Disse medlemmer vil fremheve
at brukerne skal stå i sentrum for de tjenestene virkemiddelapparatet skal
tilby. Det skal være en lav terskel for å motta støtte,
men dette må ikke gå på bekostning av
kvalitetskontrollen.
Disse medlemmer viser til at
det er viktig med godt samarbeid mellom det statlige næringspolitiske virkemiddelapparatet
og kommunene. Kommunene har en viktig rolle som tilrettelegger og
medspiller for lokal næringsutvikling.
Disse medlemmers utgangspunkt
er at sysselsetting er grunnlaget for bosetting uansett landsdel eller
distrikt og at det er generelt behov for et godt og forutsigbart
virkemiddelapparat over hele landet. Virkemiddelapparatet må være
oversiktlig og serviceinnstilt, og det må være
offensiv i å markedsføre sine tjenester.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en helhetlig evaluering av det offentlige virkemiddelapparatet for bedriftsrelatert
støtte. Det bes om at det legges spesiell vekt på resultatoppnåelse
og om systemene er tilpasset brukerne."
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å videreføre
tre folkevalgte nivåer i Norge. Dette medlem mener
at statens politikk på regionalt nivå må samordnes
og i størst mulig grad underlegges fylkespolitisk styringsnivå i
en enhetsfylkemodell. Slik vil fylkene bli en sterkere regional
utviklingsaktør og en styrket samarbeidspartner for kommunene. Dette medlem mener
at beslutninger som angår innbyggerne, skal fattes så nær
dem som mulig. Dette medlem mener at kommunene også er
aktuelle for å få delegert nye oppgaver fra staten
i forbindelse med en framtidig forvaltningsreform. Dette
medlem vil avvikle helseforetakene og flytte eierskapet
til sykehusene tilbake til fylkene.
Komiteen ønsker å støtte
opp under det mangfold av fellesskap som finnes i norske lokalsamfunn.
Frivilligheten må tas i bruk, ikke minst i velferdspolitikken. Det
spontane engasjementet som kommer nedenfra skaper varmere, sterkere
og tryggere fellesskap enn planer og systemer som kommer ovenfra.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener at det er viktig å legge
spesiell vekt på å styrke bygdenes attraksjon
for kvinner, for unge og for innvandrere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at barne- og likestillingsministeren i et brev til Stortinget
30. oktober 2006 skriver at Regjeringen i henhold til Sora
Moria-erklæringen vil sikre gründere og etablere
gode sosiale ordninger, blant annet ved å se på vilkårene
for selvstendige næringsdrivende til å kombinere
yrkeskarriere med småbarnsomsorg.
Dette flertallet ser at det er
gode grunner for å vurdere en ordning med 100 pst. dekning
av svangerskapspenger og fødsels- og adopsjonspenger for
selvstendig næringsdrivende.
Dette flertallet registrerer
at Regjeringen med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen og
tidligere stortingsvedtak vil arbeide videre med sikte på å bedre trygderettighetene
for selvstendig næringsdrivende.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt forslag om å likestille
bestemmelser om trygderettigheter ved svangerskap, fødsel
og barneomsorg for selvstendig næringsdrivende med reglene
som gjelder for andre arbeidstakere (Dokument nr. 8:113 (2005-2006)).
I distriktene ser en at mye næringsvirksomhet drives av selvstendig
næringsdrivende. For å sikre levende lokalsamfunn,
full utnyttelse av tilgjengelig arbeidskraft og for å stimulere
lokalt initiativ, er det viktig å motivere også kvinner
i distriktene til å drive egen virksomhet. Likestilte trygderettigheter
ved svangerskap, fødsel og barneomsorg vil bidra til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at
for unge er det viktig med et engasjerende organisasjonsliv og mulighet
for et aktivt samfunnsengasjement i lokalsamfunnet.
Flertallet merker seg ungdomsorganisasjonenes engasjement
for distriktsmeldingen, og spesielt deres fokus på hvilken
rolle organisasjonene kan ha i å bygge framtidas arbeidsplasser
og demokratier i lokalsamfunnene.
Flertallet mener det er viktig
med tilrettelegging for et attraktivt lokalt fritids- og kulturtilbud
og gode infrastruktur- og kommunikasjonstjenester, herunder god
dekning med både bredbånd og kringkastingstjenester.
Flertallet merker seg at det
i meldingen vises til flere tiltak i areal- og eiendomspolitikken
i landbruket som virkemidler for å opprettholde og øke
bosettingen. Det skjer blant annet gjennom tiltak som det frivillige samarbeidstiltaket
"Slipp oss til - Ungdom inn i landbruket" og hjemmesiden for salg
av jordbrukseiendommer. Flertallet stiller seg positiv
til slike initiativ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
negative til boplikt fordi dette innebærer et alvorlig
inngrep i eiendomsretten som både reduserer verdien av
folks eiendeler, og hindrer fri omsetting av boliger, eiendommer
og hytter. Disse medlemmer er videre av den oppfatning
at boplikt vil virke mot sin hensikt ved at boplikten gjør
det mindre attraktivt å investere i distriktene. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:97
(2001-2002), forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Lodve Solholm om avskaffelse
av boplikt for helårsboliger.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å avskaffe
den statlige boplikten på landbrukseiendommer og vil at
boplikten skal avgjøres lokalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er negative til Miljøverndepartementets
og fylkesmannens innblanding overfor den enkelte kommune i plan-
og arealsaker, og ønsker i motsetning til Regjeringen å begrense
statens innblanding når det gjelder lokal planlegging.
Disse medlemmer viser til Ot.prp.
nr. 75 (2005-2006), jf. Innst. O. nr. 4 (2006-2007):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre viser til behandlingen av Dokument nr. 8:27 (2005-2006),
jf. Innst. O. nr. 43 (2005-2006), hvor det ble fremmet forslag om
fjerning av delingsforbudet i jordloven. Disse medlemmer viser til
at delingsforbudet i jordloven § 12 innebærer
en innskrenking i grunneiers rett til å disponere over
egen eiendom og legger unødvendige hindringer for eierens mulighet
til å utvide eller å etablere alternativ næringsutvikling
på landbrukseiendom. Disse medlemmer mener videre at endringer
i jordloven må legge til rette for en utvikling mot større
eiendommer som grunnlag for mer effektiv landbruks- og tjenesteproduksjon, samtidig
som eiere av landbrukseiendom bør møte færre
forbud når de vil utnytte eiendommen til andre formål.
Reglene bør også legge til rette for at de som har
inntekt fra annen virksomhet enn tradisjonelt landbruk, skal kunne
få eie småbruk eller bo på tomter i landbruksområde.
En oppheving av delingsforbudet kan legge til rette for endringer
i eier- og bruksstruktur som i større grad enn i dag vil
være i samsvar med en fremtidsrettet landbrukspolitikk.
I tillegg vil forslaget føre til forenkling, forbedring
av eiendomsretten for norske bønder og kunne styrke kapitaltilgangen
til andre investeringer på eiendommene. Disse medlemmer
tar til etterretning at det ikke er flertall for en slik fremtidsrettet
landbrukspolitikk."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, ser det som positivt at Husbanken
skal ha en mer aktiv rolle i distriktsområdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er negative til at Regjeringen ønsker
at Husbanken skal bidra til boligbygging i områder de kommersielle
bankene ikke vil investere i, og viser til at bankene har stor kunnskap
og innsikt i eiendomsmarkedet, samt at Norge ikke akkurat er et land
med kapitalmangel.
Komiteen vil fremheve at god
samferdsel er viktig for distriktene. God infrastruktur er tids-
og kostnadsbesparende for bedriftene. Konkurransekraften til bedriftene
ligger i pålitelighet, kostnader og ikke minst gode kommunikasjoner. Komiteen viser
til at konkurranseevne er avgjørende for å trygge
velferden. Konkurransedyktige bedrifter i distrikts-Norge krever at
vi må redusere avstandsulempene.
Komiteen mener at framkommelighet
er et grunnleggende behov både for bedrifter og enkeltmennesker over
hele landet. Det er derfor viktig at det satses på utbedring
av rastruede strekninger, fergedrift, havner og kollektivtransport
over hele landet.
Komiteen viser til viktigheten
av å bedre utnyttelse av mulighetene IKT skaper i distriktene.
Verden blir mindre som følge av den teknologiske utviklingen. Avstandsulemper
som tidligere diskvalifiserte, kan i dag kvalifisere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter meldingens signaler
om bedre tilgang til infrastruktur- og kommunikasjonstjenester i distriktskommuner,
og tilsvarende arbeidet for prisutjevning mellom sentrale strøk
og distrikts-Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke viktigheten av den offensive samferdselssatsingen
som Regjeringen har lagt opp til i det foreslåtte statsbudsjettet
for 2007. Den økte satsingen på samferdsel som
har skjedd etter regjeringsskiftet i 2005, er svært gledelig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve at den nedadgående
bevilgningstrend til samferdsel ble snudd under regjeringen Bondevik
II. Da ble det gjennomført en historisk satsing både
på å modernisere norsk samferdsel og å øke
bevilgningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på mulighetene av å få mer
ut av de pengene som allerede brukes. Eksempelvis kan dette bety
en mer helhetlig planlegging og utbygging ved bruk av samarbeidsløsninger
der private bidrar til drift og bygging av veier (OPS). Disse medlemmer er
forundret over at Regjeringen er negativ til dette virkemidlet.
Disse medlemmer viser til at
for få år siden kunne ikke en bedrift som var
avhengig av å kommunisere med resten av verden via Internett,
ligge utenfor større byer fordi man manglet tilgang til
bredbånd. De fleste steder er dette ikke lenger en aktuell
problemstilling. Disse medlemmer vil fremheve at
konkurranse mellom tilbyderne har bidratt sterkt til at bredbåndsutbyggingen
har skutt fart rundt om i landet, også i mindre tettbygde
strøk.
Komiteen vil understreke at lokalisering
av høyere utdannings- og forskningsmiljøer og
innovasjonssystemene rundt disse er viktig for vekst og økonomisk utvikling. Komiteen mener
derfor at lokalisering av sterke høyere utdannings- og
forskningsmiljøer er et viktig tiltak for å fremme
en god utvikling flere steder i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
med en sterk vekst i fremtidens forskningsbudsjetter vil dette bidra
til en positiv samfunnsutvikling og et konkurransedyktig næringsliv
i hele landet.
Komiteen vil fremheve
at det er viktig at de gode nasjonale kunnskapsmiljøene
videreutvikles slik at de kan være nasjonale spydspisser
med internasjonal konkurranseevne. Komiteen vil på den
annen side vise til viktigheten av å støtte opp
om regionale næringsmiljøer, klynger og bransjer
som har potensial og gode utviklingsmuligheter. Her vil fokus kunne
være ulikt i ulike deler av landet. Komiteen mener
det er viktig at enkelte høyskoler får anledning
til å utvikle områder der de kan være
i nasjonal og internasjonal front. Komiteen mener
det er viktig å utvikle gode nettverk mellom høyskoler,
forskningsmiljøer, næringshager og næringslivet
i regionene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at Kunnskapsdepartementet skal vurdere hvordan finansieringsordningen
for høyere utdanning kan fremme desentralisert utdanning.
I tillegg til de ordinære studietilbudene bør det
bli gitt tilbud som kan nå innbyggere i distriktskommuner.
Dette kan for eksempel skje gjennom lokale studiesentra og fjernundervisning
kombinert med samlinger.
Flertallet mener at tilgang til
arbeid og støtte til å etablere egne arbeidsplasser
må stå i fokus i en distriktsrettet aktiv nærings-,
forsknings- og utdanningspolitikk. God mobil- og bredbåndsdekning
er avgjørende for dette, men også veiledningsordning
og utdanningstilbud som er tilpasset arbeidslivet.
Flertallet viser til at det finnes
ulike programmer i regi av Forskningsrådet som skal stimulere
forskningen ved høgskolene. Flertallet mener
det er viktig at det fortsatt avsettes forskningsmidler rettet mot
høgskolene. Dette er midler om skal utløse forskning
ved høgskolene og som skal styrke den regionale forskningsinnsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Regjeringens manglende satsning på kunnskap, kompetanse
og forskning i budsjettene. Disse medlemmer mener
det er viktig å investere i fremtiden og er bekymret over
den retningen som Regjeringen legger opp til.
Komiteen viser til
at Stortinget har fastsatt hvilke regler som gjelder for at institusjoner
skal kunne søke om universitetsstatus. Komiteen har
registrert at flere høgskoler har utviklet planer for hvorledes
de skal oppfylle kravene.
Komiteen viser til at høgskolene
har ansvar som regionale utviklingsaktører. Komiteen vil
understreke høgskolenes ansvar for å utvikle tunge
forskningsmiljøer med grunnlag i regionale behov
og fortrinn. Arbeidet for å endre status må ikke
gå på bekostning av høgskolenes regionale
ansvar.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at enkelte
høyskoler har som erklært målsetting å utvikle seg
til universiteter innenfor de kvalitetskrav som lovverket setter.
Komiteen vil peke
på at det er større sannsynlighet for at unge
som starter elevbedrift, kommer til å starte egen bedrift
senere i livet. Komiteen mener derfor at prosjekter
i regi av "Ungt entreprenørskap" er viktige og effektive.
Ungt Entreprenørskap kan vise ungdommen i hjembygda hva
som finnes av spennende muligheter og arbeidsplasser på hjemstedet. Komiteen vil fremheve
at dette kan føre til at flere bosetter seg på hjemstedet
etter endt utdanning. Denne ordningen senker terskelen for å realisere
sine drømmer gjennom å starte bedrift for seg
selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen styrke
og utvide Ungt Entreprenørskap. Ordningen må sikres
finansiering slik at det kan legges opp til stabil drift."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det
er viktig at man bruker lokalisering av statlige arbeidsplasser
aktivt i regional- og distriktspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II hadde en mer offensiv politikk som ga resultat. Disse
medlemmer vil fremheve at denne regjeringen var den første
som vedtok å flytte eksisterende direktorat ut av Oslo.