Regjeringa meiner differensiert arbeidsgivaravgift
er det viktigaste distriktspolitiske verkemidlet. Ordninga har sidan
innføringa vore svært treffsikker og effektiv for å nå målet
om auka sysselsetjing og busetjing i alle delar av landet.
EU-kommisjonen og EFTAs overvakingsorgan, ESA,
har vedteke nye retningslinjer for regionalstøtte for høvesvis
EU- og EFTA-landa, som skal gjelde frå 1. januar
2007 til 31. desember 2013. Retningslinjene set rammer
for kva landa kan gi av regionalt grunngitt statsstøtte
til næringslivet.
Det har vore eit viktig mål for EU-kommisjonen å få til
ein generell reduksjon av statsstøtte som prosentvis del
av BNP, og samtidig ein meir målretta bruk av støtta.
Ifølgje retningslinjene kan regionar
som representerer eller høyrer til ein landsdel (NUTS II-region)
med under 8 innbyggjarar pr. km2, kvalifisere
for driftsstøtte, som til dømes differensiert
arbeidsgivaravgift. I tillegg kan "mindre tilstøytande
område" som oppfyller det same folketettleikskriteriet,
inkluderast i ordninga. Kvart enkelt land må også vise
at verkemidlet er nødvendig og formålstenleg for å hindre
eller redusere kontinuerleg nedgang i folketalet i dei aktuelle
områda. Retningslinjene gir ingen eksplisitte støttegrenser,
det vil seie kor stor avgiftsreduksjon som kan bli gitt.
Det er to landsdelar i Noreg som tilfredsstiller
folketettleikskriteriet: Nord-Noreg, Hedmark og Oppland. Nord-Noreg
og dei næringssvake delane av Hedmark og Oppland har også vedvarande
nedgang i folketalet. Regelverket opnar for at "mindre tilstøytande
område" kan inkluderast i området. Regjeringa
meiner at regionar med like utfordringar må bli behandla
likt sjølv om dei ikkje tilhøyrer dei to landsdelane
eller grensar direkte til desse.
Vilkåra for driftsstøtte er
langt strengare enn for investeringsstøtte.
Regjeringa legg til grunn at den notifiserte
ordninga blir godkjend av ESA og kan tre i kraft frå 1. januar 2007.
For Regjeringa har utgangspunktet heile tida
vore å sikre gjeninnføring av differensiert arbeidsgivaravgift
i eit så stort område som råd. Trass
i den tyngda Regjeringa har lagt i denne saka, er det område
som hadde differensiert arbeidsgivaravgift fram til 2004, som vil falle
utanfor gjeninnføringa frå 2007.
Regjeringa er svært oppteken av å sikre
gode alternative ordningar og verkemiddel til dei områda
som får ein auke i arbeidsgivaravgifta samanlikna med 2003. For
desse områda legg Regjeringa opp til å vidareføre hovuddelen
av dei ordningane som gjeld i dag som alternativ til differensiert
arbeidsgivaravgift. Dette omfattar vidareføring av differensiert
arbeidsgivaravgift innanfor de minimis-reglane (bagatellstøtte),
ei ordning med reduserte satsar for fiskeri- og landbruksverksemder
som ikkje er omfatta av EØS-avtalen, kompensasjon til kommunal
og statleg sektor og næringsretta midlar til regional utvikling.
Regjeringa legg til grunn at gjeninnføringa
av differensiert arbeidsgivaravgift samla sett, inklusiv dei alternative
verkemidla i område som får ein høgare arbeidsgivaravgiftssats
enn i 2003, skal vere provenynøytral. Dette inneber at
den fordelen som låg i omfanget av den differensierte arbeidsgivaravgifta
før 2004, blir ført vidare.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er meget fornøyd med gjennomslag for gjeninnføring
av differensiert arbeidsgiveravgift, og støtter meldingens
varsling om å beholde de eksisterende ordninger for kommuner
som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift.
Flertallet er fornøyd
med det arbeidet Regjeringen gjennom en aktiv Europa-politikk har
gjort for å få i stand gjeninnføringen
av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Den er et uvurderlig
virkemiddel i norsk distriktspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener differensiert
arbeidsgiveravgift er det beste distriktspolitiske virkemiddelet.
Hele det politiske Norge er enig om at dette er den mest treffsikre distriktspolitiske
ordningen vi har. Både den forrige og den nåværende
regjering har hatt som målsetting å få aksept
for et regelverk som må gi grunnlag for en ordning med
regional differensiert arbeidsgiveravgift. Norge fikk under regjeringen
Bondevik II i stor grad gjennomslag i EU-kommisjonen hvilket dannet
grunnlaget for en gjeninnføring av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Regjeringen i meldingen og
i budsjettet foreslår å endre eksisterende ordninger
for næringsrettede midler til regional utvikling. Dette
gjøres ved å etablere en fylkeskommunal forvaltning
av midlene. Disse medlemmer støtter ikke dette
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fortsette
ordningen med å la det lokale næringslivet forvalte
midlene til regional utvikling, og ikke etablere en fylkeskommunal
forvaltning av disse midlene."