Utvalget foreslår at det i Grunnloven § 15, som i dag står ledig, tas inn en bestemmelse om statsrådenes plikter etter at Stortinget har fattet mistillitsvedtak. Forslaget til ny riksrettsordning innebærer at ansvarlighetsloven og riksrettergangsloven videreføres, og det er ingen nødvendig forutsetning for forslaget at parlamentarismens prinsipp grunnlovsfestes. Utvalget mener likevel at det er naturlig og ønskelig med en slik grunnlovsbestemmelse når det også foreslås å grunnlovsfeste regjeringens opplysningsplikt. I forhold til Riksretten er plikten til å søke avskjed etter et mistillitsforslag helt sentral, og det gir derfor en bedre sammenheng i lovverket om den plikten nedfelles i den skrevne Grunnloven.

Plikten til å søke avskjed etter mistillitsvotum gjelder i forhold til regjeringen som helhet hvis stortingsflertallet uttaler at regjeringen eller statsministeren ikke har forsamlingens tillit. Likedan kan mistillitsvotum være rettet mot enkeltstatsråder. I så fall må et vedtatt mistillitsforslag innebære at det utnevnes en ny statsråd, eller at statsministeren - hvis det på forhånd er klargjort at regjeringen har stilt seg solidarisk bak statsråden - søker avskjed for hele regjeringen.

I utvalgets forslag pålegges Kongen i statsråd en plikt til å innvilge regjeringens avskjedssøknad. Den foreslåtte formulering innebærer ikke at Kongen er pliktig til å innvilge denne søknaden med umiddelbar virkning. Kongen vil måtte la den avgående regjering sitte som forretningsministerium til en ny regjering er utnevnt. Dette kommer til uttrykk i forslagets tredje ledd, hvor regjeringens fullmakter som forretningsministerium er angitt. Bestemmelsen må forstås slik at regjeringen har plikt til å fungere som forretningsministerium og ta seg av de løpende forretninger.