Etter Grunnloven § 20 første ledd har Kongen rett til å benåde forbrytere etter at dom har falt. I riksrettssaker er imidlertid Kongens benådningsrett svært begrenset, jf. Grunnloven § 20 annet ledd, der det bestemmes at Kongen ikke har benådningsmyndighet i riksrettssaker, bortsett fra der det er idømt dødsstraff. Utvalget har pekt på at benådningsretten i alminnelighet er ment som en sikkerhetsventil i de enkelttilfeller loven kan komme til å virke urimelig hardt. Også i riksrettssaker kan det vise seg at straffen rammer domfelte på en urimelig måte. Samtidig må det minnes om at Kongens benådningsrett i sin alminnelighet ikke er ansett for å gripe inn i domstolenes uavhengighet. Utvalget foreslår en endring i Grunnloven § 20 slik at det skal være adgang til å benåde en som domfelles av Riksretten dersom det foreligger samtykke fra Stortinget.