Sammendrag

Forslagsstillerne viser til at Norsk rikskringkasting (NRK) i mange år hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, og i dag finnes en flora av lokale og nasjonale radiostasjoner og flere riksdekkende kommersielle TV-kanaler.

Konkurransen innen radio- og fjernsynsbransjen hemmes ifølge forslagsstillerne imidlertid av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet. Med en inntektsside som i stor grad er skjermet fra svingninger, og en særstilling i forhold til det politiske miljø, har NRK flere store konkurransefortrinn fremfor sine rent kommersielle konkurrenter.

Forslagsstillerne mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene vil forslagsstillerne arbeide for størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen.

Forslagsstillerne ønsker å redusere og på sikt fjerne lisensavgiften NRK innkrever.

Systemet med en tvungen fjernsynslisens som finansieringsgrunnlag gir NRK et klart konkurransefortrinn. Parallelt har NRK sterke restriksjoner på reklame- og brukerfinansiering, som andre kommersielle konkurrenter ikke har. Dette påvirker aktørenes forretningsmodeller ulikt, noe som motvirker virksom konkurranse.

Forslagsstillerne anfører at i et moderne samfunn kan det vanskelig sies å være behov for at det offentlige skal engasjere seg i medievirksomheten. Det offentlige bør derfor selge seg ut av mediekonsern som NRK.

En stor frihet i eteren innebærer selvfølgelig at de landsdekkende kringkastingsselskapene må underlegges spesielle bestemmelser for at myndighetene skal kunne formidle nødvendig informasjon i krisesituasjoner. Dette forhold må sikres ved egne avtaler med selskapene. I dag har det offentlige en avtale med TV2, og utgifter til dette (for både NRK og TV2) bevilges over kap. 336 post 70. Det må ansees som uproblematisk å opprette slik avtale med eventuelle kjøpere av NRK.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens.

III

Stortinget ber Regjeringen forhandle frem avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at forslagsstillerne ønsker en oppsplitting og nedsalg av NRK, en gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens, og at staten må inngå avtaler med kringkastingsselskapene som sikrer råderett ved krisesituasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det over lang tid har vært en stabil tverrpolitisk oppslutning om behovet for NRK og finansieringen av NRK i Stortinget.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å opprettholde dagens NRK som allmennkringkaster, men vil samtidig understreke at dette ikke nødvendigvis innebærer at NRK må finansieres via lisensav­giften.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å legge til rette for en fri og uavhengig presse. Dette er en forutsetning for demokrati, ytringsfrihet og vårt rettssamfunn.

Oppsplitting og nedsalg av NRK

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener NRK har en viktig rolle for å ivareta og utvikle norsk kultur og språk. Det er viktig at NRKs rolle som formidler av kultur, språk og identitet blir ivaretatt. NRK kan utvikle og tilby et programtilbud som kommersielle kanaler i mindre grad vil tilby. Det er grunn til å tro at dette gir et bredere radio- og fjernsynstilbud til innbyggerne. Flertallet mener det er viktig, og mener det derfor fortsatt er viktig å legge til rette for, og sikre, en sterk allmennkringkaster.

For å sikre et godt tilbud til barn og ungdom, eldre og ulike minoriteter er NRK og dagens finansiering av NRK viktig å ivareta. Flertallet vil understreke betydningen av at NRK som allmennkringkaster skal tilby et godt programtilbud til alle deler av befolkningen over hele landet.

Flertallet viser også til den desentraliserte strukturen NRK har valgt gjennom satsingen på distriktskontorene, og hvordan dette er med å sikre lokale programinnslag fra de ulike delene av landet både på radio og tv. Lokale nyheter er viktig for identitetsbygging og gir en større mulighet for befolkningen til å få tilgang på nyheter, reportasjer og kulturinnslag fra sitt område.

Flertallet mener et kringkastingsmarked som kun styres etter kommersielle hensyn, ikke ville gitt et godt tilbud av smale og økonomisk ulønnsomme programmer. NRKs høye produksjonskvalitet bidrar til at andre kommersielle kanaler legger større vekt på gode kvalitetsproduksjoner og et mangfold av programtilbud i konkurranse med NRK.

Flertallet mener videre det også ville svekke tilgangen til lokale programinnslag i deler av landet med dårligere inntjening på grunn av lav befolkningstetthet dersom NRK ble oppsplittet.

Flertallet støtter derfor ikke forslagsstillernes syn om en oppsplitting og nedsalg av NRK.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk rikskringkasting (NRK) i mange år hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, og i dag finnes en flora av lokale og nasjonale radiostasjoner og flere riksdekkende kommersielle TV-kanaler. Disse endringer møtte i begynnelsen stor motstand fra den politiske venstreside og fra mange konservative, men dette må være en kamp som nå anses for vunnet.

Disse medlemmer konstaterer at man nå har et marked både for TV og radio i Norge, konkurransen innen bransjen hemmes imidlertid av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet. NRK har gjennom lisensen en inntektsside som i stor grad er skjermet fra svingninger. Dette kan selvfølgelig ingen av konkurrentene skilte med. Størrelsen på lisensinntektene, over 3 mrd. kroner, og en særstilling i forhold til det politiske miljø, gjør også at NRK har store konkurransefortrinn fremfor sine konkurrenter.

Disse medlemmer ser frie og uavhengige medier som en forutsetning for demokratiet, ytrings­friheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene, arbeider derfor Fremskrittspartiet for størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen.

Disse medlemmer mener at i et fritt samfunn kan det vanskelig sies å være en offentlig oppgave å engasjere seg som innholdsleverandør i medievirksomheten. Det offentlige bør derfor selge seg ut av mediekonsern som NRK. Hvorvidt NRK skal selges helt eller delvis, er et åpent spørsmål, men dette bør også være gjenstand for en debatt sett i forhold til konkurransen i markedet.

Disse medlemmer merker seg at i sitt forsvar for et statlig, tvangsfinansiert NRK, trekker komiteens flertall frem NRKs rolle med å ivareta og utvikle norsk kultur og språk. Flertallet hevder at det er viktig at NRKs rolle som formidler av kultur, språk og identitet blir ivaretatt. Disse medlemmer finner det interessant at disse syn settes frem av de samme partier som ser ut til å være mer opptatt av fremmedkultur og multikulturelle uttrykk - og som kritiserer Fremskrittspartiet for å ønske å trekke frem og bevare norsk kultur og identitet. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta norsk kultur, identitet og språk, men er overbevist om at også private tilbydere vil finne det interessant å tilby slike programmer. Disse medlemmer føler seg sikre på at den norske befolkning alltid vil etterspørre kvalitetsprogrammer på norsk. Likeså er disse medlemmer overbevist om at det vil være et marked for gode tilbud til barn og ungdom, eldre og ulike minoriteter. Som dokumentasjon for dette kan man for eksempel se hva kabelselskapet GET tilbyr. Her er arabiske kanaler, et stort antall kanaler med kvalitetsdokumentarer, nyheter, gamle filmer, barnekanaler (også uten reklame) osv.

Disse medlemmer merker seg også den bekymring som uttrykkes overfor lokale tilbud, distriktene etc. Disse medlemmer vil her vise til at dette er et marked som uten problemer kan overtas av lokale tilbydere. Lokale radio og TV-stasjoner sliter i dag betydelig blant annet på grunn av NRKs enorme ressurser. I dagens marked kan ikke en virksomhet med 2–3 ansatte konkurrere med NRK distriktskontorer med f.eks. 50-60 ansatte og fri tilgang på lisenspenger.

Avvikling av lisensen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, mener en lisensfinansiert allmennkringkaster kan tilby en annen programprofil enn det reklamefinansierte kanaler velger. Videre mener flertallet at konkurransen mellom NRK og andre fjernsynskanaler bidrar til kvalitetsheving av programtilbudet, både for de kommersielle kanalene og for NRK.

Dersom NRK skulle reklamefinansieres eller på annen måte konkurrere med de kommersielle kanalene om finansiering, mener flertallet dette ville gå ut over programtilbudet både i NRK og i de andre fjernsynskanalene. Reklamemarkedet i Norge er ikke stort nok til å kunne finansiere de kanalene som i dag er reklamefinansiert, samtidig som det skulle finansiere NRK. Bortfall av lisensordningen ville derfor med stor sannsynlighet føre til et redusert tilbud, ved at flere kanaler måtte legges ned, og et tilbud med lavere kvalitet enn det vi i dag kjenner.

Flertallet viser til at Regjeringen i løpet av 2007 vil legge fram en egen stortingsmelding som blant annet drøfter finansieringen av NRK.

Flertallet viser for øvrig til at det over lang tid har vært et stort og stabilt flertall i Stortinget for dagens lisensfinansiering.

Flertallet støtter derfor ikke en avvikling av lisensordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under foregående avsnitt. Som det fremgår av disse, ønsker Fremskrittspartiet å redusere og på sikt fjerne lisensavgiften NRK innkrever.

Disse medlemmer mener systemet med en tvungen fjernsynslisens som finansieringsgrunnlag gir NRK et klart konkurransefortrinn. Parallelt har NRK sterke restriksjoner på reklame- og brukerfinansiering som andre kommersielle konkurrenter ikke har. Dette påvirker aktørenes forretningsmodeller ulikt, noe som motvirker virksom konkurranse.

Disse medlemmer finner det interessant at komiteens flertall mener at konkurransen mellom NRK og andre fjernsynskanaler bidrar til kvalitetsheving av programtilbudet. Disse medlemmer har vanskelig for å forstå at dette ikke skulle gjelde like mye uavhengig av hvem som eier NRK, eller uavhengig av hvordan NRK finansieres.

Disse medlemmer registrerer at komiteens flertall er bekymret for at reklamemarkedet i Norge ikke er stort nok til å kunne finansiere flere selskaper enn de som driver kommersielt i dag. Disse medlemmer er enige i at det er begrensninger for hvor mange tilbydere som kan overleve på det norske markedet, men mener at en ordning der en av tilbyderne NRK - finansieres ved tvang - slik man gjør i dag, likevel er uakseptabel.

Disse medlemmer er ikke enige i at bortfall av lisensordningen vil føre til et redusert tilbud, ved at flere kanaler må legges ned. Disse medlemmer føler seg sikre på at ønsket og behovet for nyheter, underholdning, sport, kultur etc. over radio og TV er så stort at folk likevel vil bruke disse pengene på slike tilbud. Men folk vil selv kunne velge hvilket tilbud de ønsker, i motsetning til dagens situasjon med tvangs­finansiering.

Komiteens medlem fra Høyre viser til at Høyre har programfestet videreføringen av en lisens­finansiert allmennkringkaster (NRK). Dette medlem vil særlig peke på viktigheten av at allmennkringkasteren har en fri stilling både redaksjonelt og i forhold til utvikling av virksomheten for øvrig. Dette medlem mener lisensfinansiering er den ordningen som skaper best forutsigbarhet og uavhengighet fra staten som eier. Dette medlem vil også peke på at den teknologiske utviklingen fører til store endringer innenfor medieområdet, og at åpenhet i forhold til alle spørsmål knyttet til medienes utvikling og finansiering er nødvendig. Dette medlem understreker at grunnleggende ytringspolitiske og kulturpolitiske hensyn tilsier at man også i fremtiden vil ha en offentlig finansiert allmennkringkaster i vårt land.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å opprettholde dagens ordning med NRK som allmennkringkaster. Dette medlem er imidlertid enig med forslagsstillerne i at lisensavgiften bør avvik­les, men har en helt annen begrunnelse enn forslags­stillerne for dette standpunktet. Etter dette medlems mening er ordningen med lisensfinansiering foreldet og gammeldags, og tilpasset en helt annen medievirkelighet enn den vi har i dag. Dette medlem vil i denne forbindelse blant annet påpeke det paradoksale ved at avanserte mobiltelefoner og datamaskiner har mulighet for å motta NRK-innhold, men at disse - i motsetning til fjernsynsapparater - er unntatt krav om lisensavgift. Videre mener dette medlem at dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende usosial, blant annet fordi den ikke tar hensyn til inntekten i den enkelte husstand.

Dette medlem ønsker at NRK i stedet for å finansieres via lisensavgiften bør finansieres med faste bevilgninger over statsbudsjettet, eller at en finner andre finansieringsformer som er mer rettferdig og som på en bedre måte tar høyde for den teknologiske utviklingen enn lisensavgiften slik den er utformet i dag.

Dette medlem vil understreke at dette er perspektiver som bør få bred plass i den varslede stortingsmeldingen som blant annet drøfter finansieringen av NRK.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak til Stortinget om andre og mer tidsriktige måter å finansiere en allmennkringkaster på enn dagens lisens."

Avtaler som sikrer råderett ved krisesituasjoner

Komiteen viser til at kringkastingsloven og forskriftene til kringkastingsloven i dag regulerer statlige myndigheters adgang til å sende meldinger via kringkasterne i krisesituasjoner. I tillegg har NRK særlige beredskapsmessige plikter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et eventuelt salg av NRK vil måtte medføre nye avtaler, og i tillegg omfattende endringer i beredskapsplaner, rutiner og regler.

Flertallet viser for øvrig til kulturministerens svarbrev til komiteen (vedlegg), og har ingen ytter­ligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke enige med flertallet i at et eventuelt salg av NRK vil medføre omfattende endringer i beredskapsplaner, rutiner og regler. Disse medlemmer har merket seg at private aktører som TV2 allerede er inne i beredskapsopplegg uten at det har avstedkommet behov for vesentlige omlegginger. Disse medlemmer vil hevde at hvorvidt man har et statlig eid NRK, ikke kan vektlegges når beredskapshensyn drøftets, men om det faktisk finnes sendenett for radio og TV-signaler - og avtaler og lovregler som hjemler at det offentlige kan sende informasjon i disse nettene ved kriser, kriger etc.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:11 (2006-2007)-representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering av Norsk rikskringkasting (NRK), og avvikling av ordningen med fjernsynslisens, og foreslår:

"I

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens.

III

Stortinget ber Regjeringen forhandle frem avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

I

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens.

III

Stortinget ber Regjeringen forhandle frem avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner.

Forslag fra Venstre:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak til Stortinget om andre og mer tidsriktige måter å finansiere en allmennkringkaster på enn dagens lisens.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og til komiteens merknader, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:11 (2006-2007) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering av Norsk rikskringkasting (NRK), og avvikling av ordningen med fjernsynslisens - avvises.

Vedlegg: Brev fra Kultur- og kirkedepartementet v/statsrådentil familie- og kulturkomiteen, datert 14. desember 2006

Spørsmål i forb. med behandlingav Dok. nr. 8:11 (2006 - 2007) - forslag fra stortingsrepresentantene KarinS. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering av NRK og avviklingav ordningen med fjernsynslisens

 Jeg viser til familie- og kulturkomiteens brev av 21. november 2006 der det anmodes om en vurdering av Dokument nr 8:11 (2006-2007) om omorganisering av norsk rikskringkasting, og avvikling av ordningen med fjernsynslisens. I dokumentet fremmer stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen følgende forslag:

• I. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.

• II. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis avvikling av ordningen med fjernsyns­lisens.

• III. Stortinget ber Regjeringen forhandle frem avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndig­hetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner.

Mine konkrete vurderinger av forslagene følger nedenfor.

I. Forslaget om oppsplitting og nedsalg av NRK med sikte på å oppnå virksom konkurranse og ivareta kulturpolitiske mål

I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at "Regjeringen vil beholde NRK som lisensfinansiert, reklamefri allmennkringkaster og videreføre NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet." NRKs posisjon i radio- og fjernsynsmarkedet er resultat av en stabil og bred politisk enighet om å opprettholde NRK som lisensfinansiert allmennkringkaster. Det politiske flertallet har sikret NRK tilstrekkelig midler til å hevde seg i konkurransen med kommersielle kanaler. Det er følgelig som resultat av bevisste politiske valg og fullt ut i tråd med mediepolitiske mål at NRK har en sterk posisjon i markedet.

Jeg vil likevel tilføye at jeg er opptatt av å sikre kommersielle kringkastere gode rammevilkår for sin virksomhet. Det er ingen tvil om at konkurransen mellom NRK og de kommersielle aktørene virker som en spore for alle kringkasterne til å produsere attraktive programmer. Dersom vi ikke hadde hatt en slik dynamikk mellom NRK og de kommersielle kringkasterne er jeg redd for at seerne ville stått overfor et mer ensidig og konformt kringkastingstilbud enn det vi har i dag. Fjerner man NRK som et lisensfinansiert alternativ, fjerner man også noe av denne dynamikken.

Forslaget synes å være fundert på en forestilling om at et uregulert marked alltid vil frembringe det beste resultat for samfunnet. Konkurranse er utvilsomt sunt på mange områder, men på kulturfeltet er det i blant nødvendig å supplere med andre virkemidler. NRK og kringkastingsavgiften kan sees på som offentlige tiltak med formål å korrigere en "markedssvikt". Et kringkastingsmarked som styres etter kommersielle hensyn vil neppe ha frembrakt et godt tilbud av smale og "ulønnsomme" programmer. Studier av ulike europeiske markeder viser at kommersielle kringkastere har en programprofil som i større grad enn de lisensfinansierte kringkasterne kjennetegnes av bl.a. underholdningsbaserte programmer og lave investeringer i innenlands programproduksjon. Mye av den bredde og kvalitet i tilbudet som seere og lyttere i dag nyter godt av ville antakelig forsvinne dersom lisensfinansieringen skulle opphøre. Jeg er overbevist om at tilbudet til bl.a. barn, eldre, samer og minoriteter ville svekkes eller falle bort uten offentlige tiltak.

NRK tilbyr også innhold for brede grupper, programkategorier som også dekkes av kommersielle kringkastere. Dette er nødvendig for at NRKs programflate i sin helhet skal fremstå som attraktivt og relevant for alle deler av befolkningen.

Forslagsstillerne hevder at NRK som følge av lisensfinansieringen kan finansiere satsinger som kommersielle aktører ikke kan bære. NRKs planer om å etablere en nyhetskanal trekkes frem som eksempel. Slike satsinger kan etter mitt syn klart forsvares dersom det bidrar til redaksjonelt eller kulturelt mangfold og er i samsvar med NRKs oppdrag slik det blant annet går frem av selskapets vedtekter. Selvfølgelig vil det faktum at NRK tilbyr en bestemt programkategori kunne føre til at kommersielle konkurrenter finner det mindre attraktivt å investere i det samme. Det er imidlertid ingenting som tyder på at NRKs markedsposisjon forhindrer private aktører fra å realisere sine forretnings­ideer. Det konkrete eksempel forslagsstiller viser til i sin begrunnelse illustrerer dette. Selv om NRK har varslet økt satsning på nyhetsstoff gjør TV 2 det samme. Selskapet har kunngjort at deres nyhetskanal vil bli lansert i januar 2007. For øvrig vil jeg vise til at alle de største kommersielle kringkasterne i Norge i de siste månedene, i forbindelse med utbyggingen av det digitale bakkenettet for fjernsyn, har signalisert at de vil investere tungt i en økning av fjernsynstilbudet.

II. Forslaget om gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens

Det er som nevnt stabil og bred oppslutning i Stortinget om å opprettholde NRK som lisensfinansiert allmennkringkaster. Stortinget har følgelig gjennom politiske vedtak og bevilgninger i en årrekke lagt forholdene til rette for at NRK skal være konkurransedyktig og moderne allmennkringkaster.

En vesentlig innvending mot forslaget om avvikling av kringkastingsavgiften er at de privatiserte NRK-virksomhetene vil måtte finne alternative finansieringskilder til kringkastingsavgiften. Det er lite som tyder på at reklamemarkedet vil kunne bære et antall nye reklamefinansierte radio- og fjernsynskanaler. Det er bare de to største private kringkasterne på radio- og fjernsynssiden som over tid kan vise til solide overskudd. Jeg er overbevist om at NRKs konkurrenter i radio- og fjernsynsmarkedet ikke ønsker seg et oppsplittet og privatisert NRK. Det er under ingen omstendigheter sannsynlig at markedet for fjernsynsreklame vil øke i et omfang som veier opp for tapet av lisensinntekter. Et bortfall av lisensordningen ville følgelig antakelig svekke det økonomiske grunnlaget for alle kringkastere i Norge. Resultatet ville sannsynligvis være at deler av dagens radio- og fjernsynstilbud faller bort slik at publikum ville sitte igjen med et redusert tilbud (færre kanaler) og lavere kvalitet.

III. Forslaget om forhandlinger om avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krise­situasjoner

Kringkastingslovens § 2-4 og kringkastingsforskriftens § 1-7 regulerer statlige myndigheters adgang til å sende meldinger via kringkasterne i krisesituasjoner. I tillegg er NRKs særlige beredskapsmessige plikter fastsatt i forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig.

Dersom NRK splittes opp og privatiseres vil det i tillegg til avtaler med en eller flere private aktører bli nødvendig med omfattende endringer i beredskaps­planer, rutiner og regler. De økonomiske konsekvenser av dette er ikke kartlagt.

Det fremgår av det som er sagt over at det er helt uaktuelt å fremme forslag om å selge hele eller deler av NRK, eller å avvikle ordningen med kringkastings­avgift.