Stortingets forretningsorden § 12 annet
ledd nr. 10b forutsetter at Regjeringen legger fram en årlig
melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder
en anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak) og om behandlingen
av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen til utredning
og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført
for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med
regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S.
nr. 168 (1998-99).
Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak
de siste
7 stortingssesjonene
Stortingssesjon | Antall vedtak |
1999-2000 | 127 |
2000-2001 | 183 |
2001-2002 | 141 |
2002-2003 | 247 |
2003-2004 | 181 |
2004-2005 | 171 |
2005-2006 | 9 |
Reduksjonen i antall anmodningsvedtak i stortingssesjon
2005-2006 må ses i sammenheng med at nåværende
regjering har et flertall på Stortinget bak seg.
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser
fra de respektive departementer om oppfølging og behandling
av vedtakene fra stortingssesjonen 2005-2006. Svarene er inntatt
i stortingsmeldingen kapittel 2.
I Innst. S. nr. 156 (2000-2001) ga kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen
som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere
vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen
gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er
inntatt i meldingens kapittel 3.
Regjeringen legger vekt på at Stortinget
alltid skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens
oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis
i proposisjoner eller meldinger. Det skal alltid framgå tydelig
når et dokument fra regjeringen til Stortinget inneholder
en oppfølging av og et svar på et anmodningsvedtak
som Stortinget har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære
stortingsproposisjoner eller meldinger, skal vedtaksnummer, vedtaksdato
og teksten i anmodningsvedtaket gjengis før det redegjøres for
regjeringens oppfølging. Det bør også vises
til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet opp, med henvisning
til hvilke stortingsdokumenter som ligger til grunn for vedtaket.
Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt
tilbakemelding på i de årlige budsjettproposisjonene.
Ofte forutsetter anmodningsvedtakene økte bevilgninger
for å kunne gjennomføres. I så fall er
det naturlig å vurdere gjennomføringen av vedtakene
i budsjettet. For å bedre oversikten er det i fagproposisjonene
laget en samlet framstilling av anmodningsvedtak som departementet gir
tilbakemelding på i budsjettproposisjonen. Når
det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen
av vedtakene i en budsjettproposisjon, er det i denne stortingsmeldingen
bare tatt inn en kort henvisning til den mer utførlige
tilbakemeldingen i budsjettproposisjonen.
Dersom Regjeringen i budsjettframlegget ikke
har funnet rom for å foreslå de nødvendige
bevilgninger til tiltaket, går dette klart fram. Stortinget
kan ved budsjettbehandlingen derved ta standpunkt til behovet for, og
eventuelt vedta, endringer i budsjettet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen
2005-2006.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra
Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til stortingsmeldingen
om Regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak
fattet av Stortinget i stortingssesjonen 2005-2006. Komiteen har
merket seg at det kun ble fattet ni anmodningsvedtak i denne sesjonen
og legger til grunn at dette har sammenheng med at den sittende
regjering har et flertall bak seg i Stortinget. Meldingen inneholder
også rapportering om oppfølging av 43 anmodningsvedtak
som ble fattet i stortingssesjonen 2004-2005.
Komiteen har videre merket seg
at Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få tydelig
tilbakemelding om oppfølgingen av de enkelte anmodningsvedtak.
Etter komiteens oppfatning er årets melding oversiktlig.
Også i de tilfeller der det er redegjort for oppfølging
av anmodningsvedtak i et departements budsjettproposisjon, finner komiteen at
dette stort sett er oversiktlig fremstilt. Komiteen mener
dermed at den samlede rapporteringen gir en ryddig oversikt over
hvordan Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak.
Som et ledd i komiteens behandling
av meldingen ble det i møte 24. oktober 2006 besluttet å be
om eventuelle uttalelser fra de ulike fagkomiteene på de anmodningsvedtak
som er omtalt i meldingen.
Komiteen viser til at anmodningsvedtak
som anses fulgt opp på en tilfredsstillende måte,
ikke blir kommentert i innstillingen.
"Stortinget ber Regjeringen i tilknytning til budsjettforslaget
for 2007 legge frem forslag til endringer i kravet om tre års
botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold
i utlandet."
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler
i brev 29. august 2006:
"Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2006-2007)."
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids- og
inkluderingsdepartementet heter det følgende om oppfølgingen
av vedtak nr. 346:
"På bakgrunn av Dokument nr. 8:50 (2005-2006),
og Innst. S. nr. 135 (2005-2006) er det igangsatt et arbeid for å vurdere
konkrete endringer i kravet om tre års botid før
trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet. Det
har ikke vært mulig å ferdigstille dette arbeidet
i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet. Et viktig element
i arbeidet er å få sikre anslag over de økonomiske
konsekvensene av endringene. Det vil bli arbeidet videre med saken
med sikte på en avklaring, der en også kan se
et forslag i lys av det arbeidet som nå gjøres
i utvalget som vurderer folketrygdens uførepensjon. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til redegjørelsen om oppfølging av vedtak
nr. 346 og har merket seg at flertallet i arbeids- og sosialkomiteen
ikke har merknader til Regjeringens begrunnelse for å utsette
gjennomføring av vedtaket. Flertallet avventer
Regjeringens tilbakemelding og forutsetter at saken omtales i forbindelse med
den årlige rapportering om Regjeringens oppfølging
av anmodnings- og utredningsvedtak i St.meld. nr. 4 (2006-2007).
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets
medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen uttaler følgende:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til
Innst. S. nr. 135 (2005-2006) til Dokument nr. 8:50 (2005-2006)
der en enstemmig komité støtter forslaget til
vedtak. Disse medlemmer viser også til brev fra arbeids-
og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, datert den
21. april 2006, der det pekes på forskjellige, aktuelle
løsninger og der følgende sitat er tatt inn: "Komiteen
merker seg at statsråden er positivt innstilt til en endring
i lov om folketrygd for personer som ikke innfrir krav om uføretrygd
fordi de ikke har vært medlem i folketrygden de siste tre år
før uførhet inntrer på grunn av utenlandsopphold."
I
St.meld. nr. 4 (2006-2007) vises det brev av 29. august 2006 fra
Arbeids- og inkluderingsdepartementet der det pekes på at
det vil bli redegjort for oppfølgingen av vedtaket i St.prp.
nr. 1 (2006-2007). I St. prp. nr. 1 (2006-2007) vises det til at
det på bakgrunn av Dokument nr. 8:50 (2005-2006) og Innst.
S. nr. 135 (2005-2006) er igangsatt et arbeid for å vurdere
konkrete endringer i kravet om tre års botid før
trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet. Det pekes
på at det ikke har vært mulig å ferdigstille
dette arbeidet i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet. Disse
medlemmer vil minne om at det stadig blir mer vanlig for norske
borgere å oppholde seg i utlandet i forbindelse med for
eksempel jobb og studier og at antallet personer som kommer i risiko
for å stå uten rettigheter til uførepensjon,
selv om de allerede har kortere eller lengre opptjening i folketrygden, øker.
På denne
bakgrunn anser disse medlemmer det ønskelig og nødvendig
at de nødvendige endringer i lov om folketrygd blir foretatt
så snart som mulig, også med utgangspunkt i Stortingets
vedtak den 11. mai 2006 der det ble bedt om at saken skulle legges
frem i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2007. I og med
at det, i følge St.prp. nr. 1 (2006-2007) er igangsatt et
arbeid for å vurdere konkrete endringer i loven vil disse
medlemmer be om at saken legges frem for Stortinget senest i forbindelse
med forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2007.
På denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget
ber Regjeringen, i tilknytning til forslaget til Revidert nasjonalbudsjett
for 2007, legge frem forslag til endringer i kravet om tre års
botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold
i utlandet, i tråd med intensjonene i vedtak nr. 346, 11.
mai 2006."”
Disse medlemmer viser til merknad
fra Fremskrittspartiets medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen og
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i tilknytning
til forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2007, legge frem
forslag til endringer i kravet om tre års botid før
trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet, i tråd med
intensjonene i vedtak nr. 346, 11. mai 2006."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere om et system med
snudd avregning kan innebære forenkling av merverdiavgiftssystemet
ved import for næringslivet og myndighetene, og legge dette
frem for Stortinget på egnet måte i løpet
av 2006."
Finansdepartementet uttaler i brev 26. august
2005:
"Regjeringen vil igangsette en slik vurdering og legge
denne frem for Stortinget på egnet måte i løpet
av 2006."
Finansdepartementet uttaler i brev 28. august
2006:
"En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansdepartementet
i oktober 2005 for å vurdere et system med snudd avregning
ved innførsel. Arbeidsgruppen er nå i ferd med å sluttføre
rapporten. Finansdepartementet anser det som viktig at berørte
virksomheter og etater får uttale seg om arbeidsgruppens
vurderinger. Finansdepartementet vil derfor sende rapporten på høring
i løpet av høsten 2006 og på bakgrunn
av høringsinstansenes uttalelser legge saken fram for Stortinget."
Komiteen har ingen merknader
til Regjeringens begrunnelse for å utsette fremleggelsen
av saken for Stortinget, men forutsetter at saken følges
opp og gis omtale i St.meld. nr. 4 (2007-2008).
"Stortinget ber Regjeringa snarast fremje lovforslag om
felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning
for premieutrekning, etter mønster av ein interkommunal
pensjonskasse."
Finansdepartementet uttaler i brev 26. august
2005:
"Finansdepartementet vil be Banklovkommisjonen å greie
ut og å vurdere spørsmålet, herunder
også lovforslag, om felles pensjonskasse for fleire private
verksemder innan 1. mai 2006."
Finansdepartementet uttaler i brev 28. august
2006:
"Banklovkommisjonen har greia ut og vurdert spørsmålet,
herunder også lovforslag, om fellespensjonskasser for fleire
private verksemder. Utreiinga (NOU 2006: 12) har vore på høyring
med høyringsfrist 14. august 2006. Departementet legg opp
til å legge frem lovforslag for Stortinget våren
2007."
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil legge fram lovforslag for Stortinget våren 2007 og
forutsetter at oppfølgingen omtales i St.meld. nr. 4 (2007-2008).
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
til full avgiftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som
boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og mellom frittstående
borettslag og sameier."
Finansdepartementet uttaler i brev 26. august
2005:
"Regjeringen viser til Finansdepartementets arbeid med
problemstillingen, med sikte på en nærmere gjennomgang
av merverdiavgiftsreglene for forretningsførertjenester
til borettslag. Departementet anser det viktig at berørte
parter gis anledning til å uttale seg om forslaget. Forslaget
må også vurderes i lys av de innspill departementet
har mottatt av Skattedirektoratet om saken. Med bakgrunn i dette
tar departementet sikte på å sende endringsforslag
på høring innen utgangen av 2005, og vil i den
grad det anses hensiktsmessig fremme lovforslag om saken så snart
som mulig etter avsluttet høring."
Finansdepartementet uttaler i brev 28. august
2006:
"I St.meld. nr. 4 (2005-2006) heter det at man tok sikte
på å sende endringsforslag på høring
innen utgangen av 2005 for deretter å fremme lovforslag
om saken dersom det ble ansett hensiktsmessig.
Finansdepartementet
har foreløpig ikke ansett det som aktuelt å sende
forslag om endring av merverdiavgiftsloven på høring.
Eventuell endring av regelverket på dette området
blir løpende vurdert i forbindelse med de årlige
budsjettbehandlinger."
Komiteen viser til at Stortinget
har bedt Regjeringen utrede og fremme forslag til full avgiftsmessig likebehandling
av forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede
borettslag og mellom frittstående borettslag og sameier,
og har merket seg at Finansdepartementet ikke har ansett det aktuelt å sende forslag
på høring eller fremme forslag for Stortinget.
Komiteen vil understreke at Regjeringen
skal gjennomføre Stortingets vedtak eller komme tilbake
til Stortinget med forslag om å oppheve vedtaket.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en modell for rekrutteringskvoter for ungdom."
Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev
2. september 2005:
"Regjeringen vil i samråd med næringsorganisasjonene
utforme et mandat med sikte på utredning av en modell for
rekrutteringskvoter for ungdom i løpet av 2006. Et forslag
til en modell for rekrutteringskvoter vil deretter bli lagt fram
for Stortinget på en egnet måte."
Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev
27. september 2006:
"Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnte 15. mai 2006
en arbeidsgruppe til å utrede rekrutteringsordninger for
ungdom. Norges Fiskarlag leder arbeidet og har et medlem i gruppen.
Norges Kystfiskarlag og Sametinget har hvert sitt medlem, og Kommunenes
Sentralforbund har to medlemmer, der en representerer opplærings-
og utdanningssiden.
Det er fastsatt et mandat for
arbeidsgruppen. I mandatet bes gruppen utrede en modell for rekrutteringskvoter
eller andre ordninger som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen.
Det skal også vurderes hvordan det bør legges
til rette for å få ungdom til å søke
fag innen fiskeri- og havbruk. Spørsmålet er nå under utredning.
Departementet mottok i september et dokument med innspill og anbefalinger.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte."
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte
og forutsetter at saken omtales i St.meld. nr. 4 (2007-2008).
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om forskrivning
av virkestoff (generisk forskrivning) og legge dette fram for Stortinget
på egnet måte."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev
9. september 2005:
"Som påpekt i St.meld.nr. 18 (2004-2005)
Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk, vil en eResept-løsning kunne
legge til rette for at bruk av virkestoffnavn skal kunne få større
betydning. Helse- og omsorgsdepartementet mener også at
den praktiske gjennomføringen vil være langt enklere
når eResept-løsningen er tatt i bruk. Departementet
arbeider nå ut fra at eResept-løsningen
kan tas i bruk innen utløpet av 2007, jf. omtale i St.prp.
nr. 1 (2005-2006), kapittel 720 post 22. For at det skal være
mulig å innføre generisk forskrivning når eResept-løsningen
er på plass, vil departementet utrede dette i 2006-2007.
Departementet tar sikte på å redegjøre
for status i arbeidet i budsjettproposisjonen for 2007."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev
28. august 2006:
"Legemiddelverket fikk i januar 2006 i oppdrag å utrede
forskrivning av virkestoff i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet
og Legeforeningen. Utredningen vil være ferdig oktober
2006.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til
Stortinget på egnet måte."
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte
og forutsetter at saken gis omtale i St.meld. nr. 4 (2007-2008).
"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom beredskapslovgivningen
bl.a. med tanke på klargjøring av kommandolinjer
og definering av gråsoner i akuttsituasjoner."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
25. august 2005:
"Justis- og politidepartementet vil omtale saken
i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
28. august 2006:
"Regjeringen arbeider kontinuerlig med å løse
eventuelle uklarheter i rollefordelingen mellom politi og forsvar.
Det vises i denne forbindelse blant annet til rapport fra arbeidsgruppen
som har vurdert samarbeidet mellom forsvaret og politiet i forbindelse
med antiterroraspekter, jf. St.meld. nr. 42 (2004-2005). Det tas sikte
på at anbefalingene i rapporten, som ble avgitt 5. mai
2006, innen kort tid vil bli fulgt opp av Forsvarets hovedkommando
og Politidirektoratet. Regjeringen viser også til øvelse
Chrisis Management Exercise (CMX) som ble avholdt i februar 2006,
hvor dette forholdet ble øvet. I tillegg vil samhandlingen
mellom politi og forsvar være et øvingstema under Øvelse
Oslo som avholdes i oktober 2006.
Det jobbes kontinuerlig
med å vurdere strukturen i beredskapslovgivningen samt
endringer i denne. Regjeringen vil vurdere de forslag som er reist
av Infrastrukturutvalget (NOU 2006:3 Når sikkerhet er viktigst).
Utvalget
reiser blant annet forslag til en sektorovergripende beredskapslov.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet
måte."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til redegjørelse
om oppfølging av vedtak nr. 72 i St.meld. nr. 4 (2006-2007)
ogregistrerer at justiskomiteens flertall
ikke har merknader til Regjeringens oppfølging av vedtaket. Flertallet anser
saken som avsluttet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Fremskrittspartiets
og Høyres medlemmer i justiskomiteen uttaler følgende
om oppfølging av vedtak nr. 72:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
vil bemerke at det er vel to år siden Stortinget gjorde
sitt vedtak. En oppdatert beredskapslovgivning er en forutsetning
for at samfunnet skal stå best mulig rustet til å takle
ulike krisescenarioer. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen
nå gir denne saken prioritet slik at Stortinget kan få seg
forelagt en sak om beredskapslovgivning så snart som mulig."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for
en snarlig reduksjon i soningskøen slik at også gjengangerkriminelle
raskt kalles inn til effektiv soning."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
25. august 2005:
"Justis- og politidepartementet vil omtale saken
i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
26. september 2006:
"Regjeringen la 15. mai 2006 fram forslag til tiltak for
avvikling av soningskøen innen 2009, jf. nærmere omtale
i Justis- og politidepartementets St.prp. nr. 1 (2006-2007) under
kategori 06.30. Forslagene inneholder bl.a. kapasitetsutvidelser,
utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse og dublering
i køavviklingsperioden, utvidet bruk av alternative reaksjonsformer
(soning i behandlingsinstitusjon, promilleprogram og narkotikaprogam
med domstolskontroll mv.) og forslag som krever lovendringer. Det
tas sikte på å fremme forslagene til lovendringer
tidlig i 2007. Det er allerede vedtatt å opprette 248 nye
soningsplasser i 2006, samtidig som kapasiteten ved friomsorgskontorene økes,
jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006). I tillegg foreslås det å opprette
68 nye soningsplasser i 2007, noe som forventes å bidra
til å få redusert soningskøen som ledd
i å avvike den innen 2009. Arbeidet med nytt fengsel i
Halden, som skal gi 251 nye plasser fra 2009, videreføres."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, viser til redegjørelse om
oppfølging av vedtak nr. 266 i St.meld. nr. 4 (2006-2007)
og registrerer at justiskomiteens flertall ikke har merknader til
Regjeringens oppfølging. Flertallet anser
saken derved som avsluttet.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Høyres medlemmer i justiskomiteen har uttalt følgende om
oppfølging av vedtak nr. 266:
"Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise
til Regjeringens tiltak for å avvikle soningskøen,
herunder utvidelse av soningskapasiteten. Disse medlemmer er kritiske
til den sterke vektlegging av åpne i forhold til lukkede
plasser og stiller spørsmålstegn ved om dette er
i tråd med utviklingen når det gjelder domsavsigelser.
Disse medlemmer vil videre peke på at det er uheldig at
Regjeringen har utvidet bruken av fremskutt prøveløslatelse
ytterligere og mener det er en fare for at dette kan bidra til å undergrave
straffens preventive virkning."
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte
etter behandlingen av stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen
med vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnekonvensjon
i menneskerettsloven."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
25. august 2005:
"Stortinget stemte 12. mai 2005 over et forslag om
at FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering
av kvinner (kvinnediskrimineringskonvensjonen) skulle inkorporeres
i lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling
i norsk rett (menneskerettsloven). Forslaget ble, med 54 mot 42
stemmer, ikke bifalt. Det foreliggende anmodningsvedtak ble deretter
vedtatt med 79 mot 16 stemmer. Et stort flertall ønsket
med andre ord at man skulle komme tilbake til spørsmålet
etter Stortingets behandling av Stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen.
Dette var også pekt på som en mulighet i Ot.prp.
nr. 35 (2004-2005) Om lov om endringer i likestillingsloven mv.
(punkt 11.9.2.2).
Bestemmelsene i de konvensjonene
som er omfattet av menneskerettsloven, går etter lovens § 3
foran annen lovgivning i tilfelle motstrid. I prinsippet kan man
tenke seg å inkorporere konvensjoner gjennom menneskerettsloven
uten å la dem omfattes av forrangsbestemmelsen. Diskusjonen
om hvilke konvensjoner som bør omfattes av menneskerettsloven,
er imidlertid ført under den forutsetningen at forrangsbestemmelsen
skal gjelde for konvensjonene i loven. Spørsmålet
om kvinnediskrimineringskonvensjonen skal omfattes av menneskerettsloven,
henger derfor sammen med spørsmålet om i hvilken
grad inkorporerte konvensjoner bør gis forrang i forhold
til annen lovgivning.
Dette spørsmålet
ble behandlet i kapittelet om rettsliggjøring i St.meld.
nr. 17 (2004-2005) Makt og demokrati. Regjeringen uttalte blant
annet (punkt 3.8):
"Inkorporasjon er en av de muligheter
man har i norsk rett for å innarbeide internasjonalt regelverk
i nasjonal lovgivning. Ved en rekke anledninger kan spørsmålet
dermed i framtiden tenkes å komme opp om slik inkorporasjon
i så fall skal suppleres med en forrangsregel for de aktuelle
bestemmelser av internasjonalt opphav.
Det er Regjeringens
oppfatning at en forrangsregel bør reserveres for helt
spesielle tilfeller, slik praksis har vært i Norge.
Ved
inkorporering bør hovedregelen være at den inkorporerte
regel gis rang som ordinær lov, og at de generelle nasjonale
rettsregler om lovfortolkning gis anvendelse. På denne
måten ønsker Regjeringen å øke forutsigbarheten
og klarheten i rettssystemet, og dermed unngå en uheldig
utvikling i retning av maktoverføring fra lovgivende til
dømmende myndighet. Spesielt sett i lys av en del internasjonale
organers dynamiske utvikling av internasjonalt regelverk - til dels
i retninger som var helt utenfor hva lovgiver ved inkorporasjon
rimeligvis kunne forvente - er det grunn til å understreke
behovet for å være mest mulig konsistent ved gjennomføringen
av de folkerettsregler Norge er bundet av. Etter Regjeringens syn
innebærer dette en forsiktighet når det gjelder
den framtidige bruk av forrangsbestemmelser ved inkorporasjon av
internasjonale konvensjoner."
I Innst. S. nr. 252
(2004-2005) fra Den særskilte komité nedsatt av
Stortinget for å behandle St.meld. nr. 17 (2004-2005) Makt
og demokrati, uttalte komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet at de
delte Regjeringens vurdering av at man bør følge
et føre-var-prinsipp ved fremtidig bruk av forrangsbestemmelser,
slik praksis har vært til nå (se punkt 3.7). Komitémedlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viste til at det
er et politisk valg å gi forrang til menneskerettighetskonvensjonene,
og at det er en del av demokratiet. De pekte på at det
ikke finnes noen eksempler på at menneskerettighetene har
ført til store negative konsekvenser for norske myndigheter.
Dermed mente de at "de som vil begrense en inkorporering av kjernekonvensjonene
på menneskerettsområdet, må også ha bevisbyrden
og vise faktisk svekkelse av andre rettigheter".
Spørsmålet
ble ikke gjenstand for noen nærmere drøftelse
under den muntlige debatten.
Slik Regjeringen ser
det, har ikke Regjeringens og Stortingets behandling av Makt- og
demokratimeldingen gjort at spørsmålet om inkorporering
av kvinnediskrimineringskonvensjonen er kommet i et annet lys enn
da inkorporering i likestillingsloven ble vedtatt. Regjeringen anser
det derfor ikke som aktuelt å fremme forslag om at konvensjonen
skal inkorporeres gjennom menneskerettsloven i stedet for gjennom
likestillingsloven.
For ordens skyld kan det tilføyes
at fravær av forrangsbestemmelse ikke betyr at konvensjonen
skal vike for annen norsk lovgivning. Hvilken regel som skal gå foran
i en eventuell motstridssituasjon, må vurderes konkret."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
28. august 2006:
"Regjeringen vil i løpet av 2007 komme tilbake
til Stortinget med en vurdering av en eventuell inkorporering av
FNs kvinnediskrimineringskonvensjon i menneskerettsloven."
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en eventuell
inkorporering av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon i menneskerettsloven
i løpet av 2007 og forutsetter at anmodningsvedtak 344
gis omtale i St.meld. nr. 4 (2007-2008).
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
konsekvensene ved innføring av kontraheringsplikt."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
25. august 2005:
"Regjeringen vil komme tilbake til konsekvensene av å innføre
kontraheringsplikt i forsikringsforhold i lys av høringsinstansenes
svar på Justis- og politidepartementets høringsbrev
31. mai 2005 med forslag om at forsikringsselskaper ikke uten saklig
grunn skal kunne nekte en person forsikring på vanlige
vilkår."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
28. august 2006:
"Regjeringen tar sikte på å fremme
en proposisjon om kontraheringsplikt i forsikringsforhold i 2007
og vil i den sammenheng komme tilbake til konsekvensene av en slik
regel."
Komiteen har merket seg at Regjeringen
tar sikte på å fremme en proposisjon om kontraheringsplikt
i forsikringsforhold mv. i løpet av 2007 og forutsetter
at anmodningsvedtaket blir utkvittert i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 4 (2007-2008).
"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en ordning
med politiråd kan innføres i Norge."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
25. august 2005:
"Justis- og politidepartementet vil omtale saken
i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
28. august 2006:
"Norsk politi skal være lokalt forankret.
Viktige forutsetninger for et lokalt forankret politi er gode relasjoner
til publikum og kommune.
Forholdet politi - kommune
er et sentralt tema i St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle
og oppgaver, men meldingen omtaler ikke politiråd. Meldingen
er imidlertid tydelig på at samarbeidet politi - kommune skal
videreutvikles i en mer strukturert og forpliktende retning. Meldingen
påpeker at politidistriktene i større grad enn
i dag må formalisere samarbeidet og etablere arenaer for
samhandling og samarbeid med kommunen, og at kontakten med kommunen
skal forankres i politiledelsen.
Regjeringen vil derfor
etablere politiråd i kommunene. Dette skal gi politi og
kommune bedre innsikt i hverandres oppgaver, utfordringer og prioriteringer. Gode
relasjoner og et godt samvirke er viktige forutsetninger for å nå felles
mål.
Politidirektoratet sendte i desember
2005 en veileder til politidistriktene hvor de pålegger
lokale politimyndigheter å etablere et formalisert samarbeid
med den lokale kommuneledelsen. Siden blant annet politiets kriminalitetsanalyse
bør ligge til grunn som faktagrunnlag for samarbeidet,
vil politiet måtte ha en sentral rolle i et formalisert
samarbeid lokalt. Politiet, med sin tilgang til kunnskap om hva
som påvirker tryggheten, vil også bli en sentral
bidragsyter til andre etaters plan- og beslutningsprosesser (jf.
endring i plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende
hensyn i sin planlegging).
Veilederen gir et godt
grunnlag for å videreutvikle samarbeidet politi - kommune.
Kommunal deltakelse skal være frivillig, men målsettingen
er å etablere samarbeid etter disse retningslinjer i hver
kommune. Departementet vil følge dette opp overfor Politidirektoratet
for å sikre at dette utvikles til et strukturert og forpliktende
samarbeid."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til redegjørelse om oppfølging av vedtak
nr. 525 i St.meld. nr. 4 (2006-2007) og registrerer at flertallet
i justiskomiteen ikke har merknader til Regjeringens utkvittering
av saken. Flertallet anser saken som avsluttet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Høyres medlemmer
i justiskomiteen har uttalt følgende om oppfølging av
vedtak nr. 525:
"Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen
av at politiet prioriterer det forebyggende arbeidet. I denne sammenheng
vil etablering av politiråd være et viktig redskap
som kan sikre et tettere samarbeid mellom politi og kommune og bidra
til mer helhetlige strategier og tiltak for å forebygge
kriminalitet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer har merket
seg at departementet vil følge arbeidet med politiråd
overfor Politidirektoratet og forutsetter at dette arbeidet dermed
gis den nødvendige prioritet."
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak vedrørende organisering og finansiering
av ulike former for videregående opplæring i utlandet.
Det forutsettes at saken også omhandler studietur for 10.
trinn i grunnskolen."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 22. august 2005:
"Departementet har igangsatt et arbeid med å se
på organisering og finansiering av ulike former for videregående
opplæring i utlandet. Arbeidet vil også omhandle
studietur for 10. trinn i grunnskolen. Departementet kommer tilbake
til Stortinget i budsjettsammenheng."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2006:
"Vi viser til KUF-komiteens innstilling til Stortingsmelding
nr. 4 (2005-2006) Innstilling S. nr. 107 (2005-2006) hvor det heter:
"Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Stortingets
vedtak hvor Regjeringen er bedt om å komme tilbake til
Stortinget med en egen sak og anser ikke at uttalelsen i departementets
brev av 22. august 2005 tilfredsstiller dette kravet." Saken vil
bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007)."
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kunnskapsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr.
333:
"I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forskingsdepartementet
melde departementet at ein hadde sett i gang eit arbeid med å sjå på organiseringa
og finansieringa av ulike former for vidaregåande opplæring
i utlandet, og at departementet ville komme tilbake til saka. Departementet
meiner at det er ønskjeleg å gjere støtteordningane
gjennom Lånekassen tilgjengelege for fleire unge elevar
som tek delar av den vidaregåande opplæringa i
utlandet. Mellom anna bør det bli enklare for skolar som
etablerer samarbeid med skolar i utlandet, og som får i
stand utvekslingsordningar gjennom desse samarbeida, å få støtterett
for dei elevane som tek del i ordninga. Departementet har likevel ikkje
funne økonomisk rom i dette budsjettforslaget for å utvide
støtteordningane for vidaregåande opplæring
i utlandet.
Den såkalla kvoteordninga gir
studentar frå utviklingsland og land i Sentral-
og Aust-Europa og Sentral-Asia høve til å studere
i Noreg med støtte frå Lånekassen. Studentane
får støtte på om lag same vilkår
som norske studentar, men kvotestudentane får lånet
ettergitt dersom dei reiser til heimlandet for å busette
seg der etter fullført utdanning. Målsetjinga
med ordninga er å kunne tilføre studentar relevant
kompetanse som kan komme heimlandet til gode når studentane
reiser heim etter fullført utdanning. Samtidig medverkar
ordninga til å styrkje norske lærestaders deltaking
i det globale kunnskapssamarbeidet.
Det er 1 100 kvoteplassar
per undervisningsår. Av desse er 800 for studentar frå utviklingsland
og 300 for studentar frå Sentral- og Aust-Europa og Sentral-Asia. Dei
landa frå Sentral- og Aust-Europa som frå 1. mai 2004
er medlemmar i EU, er ikkje lenger omfatta av kvoteordninga, jf.
St.prp. nr. 1 (2003-2004). Departementet foreslår at Bulgaria
og Romania blir tekne ut av kvoteordninga med verknad frå haustsemesteret
2007 dersom landa går inn i EU frå våren
2007. Det vil etter departementet sitt syn vere unaturleg å vidareføre
ei bistandsordning for statsborgarar frå EU-land. Arbeidstakarar
frå EU som arbeider i Noreg og familiemedlemmane deira
vil ha rett til støtte frå Lånekassen gjennom
EØS-avtalen. Kvotestudentar frå Bulgaria og Romania
som allereie er i gong med utdanning i Noreg, skal få høve
til å fullføre utdanninga si på same
vilkår som ved byrjinga av studiet.
Komiteen viser til Stortingets
vedtak hvoretter Regjeringen ble bedt om å komme tilbake
til Stortinget med en egen sak vedrørende organisering
og finansiering av ulike former for videregående opplæring
i utlandet. Komiteen registrerer at Regjeringen har
valgt å omtale saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og ikke
utarbeide en egen sak slik Stortinget ba om. Komiteen vil
understreke at Regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak
i tråd med vedtakets ordlyd. Komiteen registrerer
imidlertid at fagkomiteen gjennom sin behandling av St.prp. nr.
1 (2006-2007) ikke har hatt innvendinger til fremgangsmåten,
og saken anses derfor som avsluttet.
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre
regelverk som sikrer forbrukerne ytterligere datomerking på matemballasjen,
og orientere Stortinget om utfallet av utredningen på egnet
måte."
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev
26. august 2005:
"Departementa har bestilt og nylig mottatt en utredning
fra Mattilsynet om mulighetene for å innføre ytterligere
datomerking for mat. Mattilsynet anbefaler å innføre
merking av pakkedato og innfrysningsdato. Mattilsynet konkluderer
imidlertid ikke i forhold til om slik merking skal være
obligatorisk eller utformes som retningslinjer eller bransjestandarder.
Departementa vil arbeide videre med spørsmålet
om innføring av datomerking av matvarer med utgangspunkt
i vurderingene til Mattilsynet, og vil orientere Stortinget om resultatet av
dette når vurderingene er sluttført."
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev
23. august 2006:
"Matdepartementene Fiskeri- og kystdepartementet, Helse-
og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet bestilte
og har mottatt en utredning fra Mattilsynet om mulighetene for å innføre
ytterligere datomerking for mat. Problemstillingen har vært til
utredning i de tre departementene. Helse- og omsorgsministeren ble
i brev av 29. mars 2006 fra Familie og kulturkomiteen på Stortinget,
bedt om en vurdering av Dokument nr. 8:44 (2005-2006) om å gi forbrukerne
informasjon om produksjons- og nedfrysingsdato på emballasjen
for matvarer og informasjon om matvarers opphav.
De
to Dokument 8-forslagene omhandler til dels de samme spørsmålene,
og matdepartementene har derfor sett disse i sammenheng ved utarbeidelse
av vurderinger til Stortinget i saken. I brev av 15. mai 2006 svarte Helse-
og omsorgsminister Sylvia Brustad Familie- og kulturkomiteen på Stortinget
vedrørende Dokument nr. 8:44, og viste her til at svaret
også omhandlet forslag fremsatt i Dokument nr. 8:35 (2004-2005).
I brevet av 15.05.06 oppfordrer Helse- og omsorgsministeren bransjeorganisasjonene
om å utvikle frivillige systemer for merking av pakke-
og innfrysningsdato. Samtidig vil Landbruks- og matdepartementet,
sammen med Mattilsynet, fortsette arbeidet med å forsøke å få innlemmet
regler om merking av pakke- og innfrysingsdato i EUs reviderte merkedirektiv."
Komiteen viser til redegjørelse
for oppfølging av vedtak nr. 288.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet i næringskomiteen har uttalt
følgende om oppfølgingen:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Regjeringen
har orientert Stortinget om de gjennomførte utredninger
av ytterligere datomerking av mat (jf. vedtak nr. 288 : 2005 og
Dokument nr. 8:44 (2005-2006)), jf St.prp. nr. 1 (2006-2007) s.
160 og Helse- og omsorgsministerens brev av 25. mai 2006 til Stortingets
familie- og kulturkomité. Flertallet er tilfreds med denne
redegjørelsen, og har forøvrig ingen merknader."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer i næringskomiteen
har uttalt følgende om oppfølgingen av vedtak
nr. 288:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Landbruks- og matdepartementet i brev 23. august 2006 uttaler:
"De to Dokument 8-forslagene omhandler til dels de samme spørsmålene,
og matdepartementene har derfor sett disse i sammenheng ved utarbeidelse
av vurderinger til Stortinget i saken. I brev av 15. mai 2006 svarte
helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad familie- og kulturkomiteen
på Stortinget vedrørende Dokument nr. 8:44, og
viste her til at svaret også omhandlet forslag fremsatt
i Dokument nr. 8:35 (2004-2005)."
Disse medlemmer
kan ikke se at Regjeringen har orientert Stortinget om utfallet
av utredningen på egnet måte. Disse medlemmer
forutsetter at Regjeringen orienterer Stortinget om utfallet av
utredningen snarest mulig."
"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for å innføre
nye erstatningsregler i kulturminneloven, herunder at det sees på likheter
og forskjeller mellom fredning, vern og regulering etter hhv. kulturminneloven, naturvernloven
og plan- og bygningsloven.
Behovet for nye erstatningsregler
skal sees i sammenheng med Regjeringens oppfølging av NOU 2004:28
Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven)."
Miljøverndepartementet uttaler i brev
12. september 2005:
"Oppfølgingen skal sees i sammenheng med
Regjeringens oppfølging av NOU 2004:28 Lov om bevaring av
natur, landskap og biologisk mangfold (biomangfoldloven). Utredningen
har nylig vært på høring med høringsfrist
1. august 2005. Stortinget vil på egnet måte bli
orientert om den videre oppfølgning."
Miljøverndepartementet uttaler i brev
15. september 2006:
"Det tas sikte på å fremme en odelstingsproposisjon om
ny naturmangfoldlov i 2007. De løsninger som foreslås
i denne proposisjonen har betydning for arbeidet med å utrede
behovet for nye erstatningsregler etter kulturminneloven. Disse
oppgavene må derfor ses i sammenheng."
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil komme tilbake til spørsmålet om nye erstatningsregler etter
kulturminneloven og forutsetter at saken omtales i St.meld. nr.
4 (2007-2008).
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en stortingsmelding der det legges opp til en helhetlig gjennomgang
av norsk gassinfrastruktur og norsk gassforvaltning. Det ses på framtidige
transportløsninger for norsk gass der de samfunnsmessige
sidene tillegges betydelig vekt."
Olje- og energidepartementet uttaler i brev
25. august 2005:
"Regjeringen tar sikte på å gi
Stortinget en tilbakemelding i løpet av 2006."
Olje- og energidepartementet uttaler i brev
18. august 2006:
"Regjeringen har tidligere uttalt at de tar sikte
på å gi Stortinget en tilbakemelding i løpet
av 2006. Gassco arbeider for tiden med å utrede mulighetene
for en gassrørledning til Grenland, samtidig som kapasitetsutnyttelsen
i det norske gasstransportsystemet, inkludert eksisterende gassbehandlingsanlegg
på land, er meget god i lang tid fremover. Regjeringen
finner det derfor hensiktsmessig at oppfølging av det ovennevnte vedtak
kombineres med Regjeringens tilbakemelding til Stortinget om Gasscos
arbeid med gassrørledning til Grenland."
Komiteen viser til Stortingets
vedtak hvoretter Regjeringen er bedt om å utarbeide en
stortingsmelding der det legges opp til en helhetlig gjennomgang
av norsk gassinfrastruktur og norsk gassforvaltning. Komiteen registrerer
at Regjeringen tar sikte på å gi en tilbakemelding
til Stortinget, men uten å ta stilling til hvorvidt dette
skal være en stortingsmelding eller ikke.
Komiteen vil understreke at Regjeringen
skal gjennomføre Stortingets vedtak i tråd med
vedtakets ordlyd eller alternativt gå tilbake til Stortinget
og anmode om å få gi tilbakemelding i en annen
form. Komiteen forutsetter at saken omtales i St.meld.
nr. 4 (2007-2008).
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme
en sak for Stortinget med en helhetlig gjennomgang av på hvilken måte
og på hvilke arenaer Norge best kan bidra i arbeidet med
nedrustning og ikke-spredning. (Jf. tilråding fra Forsvarskomiteen
(Innst. S. nr. 49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004))."
Utenriksdepartementet uttaler i brev 29. august
2005:
"Det er igangsatt arbeid med en helhetlig redegjørelse
om norsk engasjement og satsningsområder innenfor nedrustning
og ikke-spredning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med en sak om dette."
Utenriksdepartementet uttaler i brev 30. august
2006:
"Regjeringen vil i løpet av stortingssesjonen
2006-2007 komme tilbake til Stortinget på egnet måte
med en helhetlig gjennomgang av norsk engasjement og satsningsområder
innenfor nedrustning og ikke-spredning."
Komiteen viser til redegjørelse
i St.meld. nr. 4 (2006-2007) om oppfølging av vedtak nr.
73. Det vises videre til følgende uttalelse fra utenrikskomiteen:
"Vedtak nr. 73 ble fattet ved behandlingen av Innst. S.
nr. 49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004) Om samfunnssikkerhet
og sivilt-militært samarbeid. I vedtaket ble det bedt om
at det fremmes en sak for Stortinget med en helhetlig gjennomgang
av på hvilken måte og på hvilke arenaer
Norge best kan bidra i arbeidet med nedrustning og ikke-spredning.
Utenrikskomiteen
vil vise til Stortingets debatt 19. desember 2006 om Innst. S. nr.
27 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 19 (2005-2006) Om eksport av forsvarsmateriell
fra Norge i 2005, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid,
der utenriksministeren besvarte anmodningsvedtaket med å gi
en grundig orientering om det norske arbeidet for nedrustning og ikke-spredning,
herunder de initiativer både nåværende
og forrige regjering har tatt, de arenaer som har vært
brukt, og det samarbeidet Norge har i det internasjonale samfunnet.
Komiteen
har merket seg at Norge sommeren 2005 tok initiativet til å opprette
en syvlandsgruppe der både NATO-land og land utenfor NATO
er med. Initiativet ble tatt etter at det var umulig å få til
reelle tiltak under tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen
samme år. Utenriksministeren redegjorde også for
det norske arbeidet i IAEA og andre nedrustningsfora, samt bilateralt
samarbeid med flere land, bl.a. med Indonesia. Han nevnte også det
viktige arbeidet i Nordvest-Russland. Komiteen har videre merket
seg at arbeidet med kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning er
et felt i utvikling der Norge har lagt vekt på å holde
kontinuitet med hensyn til de initiativer og den profil Norge har hatt
gjennom flere år.
Utenriksministeren understreket
at han var "lydhør for å komme tilbake til Stortinget
på best mulig måte med informasjon som kan gi
grunnlag for debatt om disse spørsmålene".
Komiteen
viser til anmodningsvedtaket og utenriksministerens uttalelse i
debatten, og går ut fra at Regjeringen kommer tilbake på dette
grunnlaget."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen, i tilknytning til
forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2007, legge frem forslag
til endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter
igjen inntreffer etter opphold i utlandet, i tråd med intensjonene
i vedtak nr. 346, 11. mai 2006.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 4 (2006-2007) - om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 20. februar 2007
Lodve Solholm
leder og ordfører |