Jeg viser til St.meld. nr. 9 (2006-2007) og
til behandlingen av denne i Stortingets Arbeids- og sosialkomité, og
tillater meg å stille følgende spørsmål:
1. Evalueringsrapporter
om tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere viser at arbeidsrettede
tiltak for denne gruppen krever langsiktig og ressursintensiv innsats.
Dette til tross for at seleksjonen til disse tiltakene så langt
har vært sterk og til dels bare omfattet de med best sjanse
på arbeidsmarkedet. Det foreslåtte kvalifiseringsprogrammet
legger opp til å skulle omfatte en noe videre personkrets
og skal dessuten tilbys i større omfang enn dagens arbeidsmarkedstilbud
til langtidsmottakere av sosialhjelp. Dette fordrer betydelige ressurser
i de lokale NAV-kontorene. I hvilken grad mener Statsråden
at de lokale NAV-kontorene har kompetanse og ressurser til å gi
en slik individuell oppfølging som forutsettes med forslag
om innføring av kvalifieringsprogram?
2. Innføring av et kvalifiseringsprogram
med tilhørende stønad på 2G kan medføre
et A- og B-lag i gruppen av sosialhjelpsmottakere basert på om
den enkelte vurderes egnet til programdeltakelse eller ikke. Meldingen
inneholder ingen drøftelse av dette, og jeg ber om Statsrådens
vurdering av problemstillingen.
3. På side 244 i meldingen står
det at "Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil sørge
for løpende resultatoppfølging og mer langsiktig
forskning for å følge opp og evaluere reformen."
Denne generelle formuleringen fremstår noe underlig når
ordningen med tidsubegrenset lønnstilskudd er presentert
som et "forsøk". Når og på hvilken måte
vil forsøket med tidsubegrenset lønnstilskudd
bli evaluert, og når kan Stortinget forvente å få seg
forelagt resultatet av evalueringen?
4. I meldingen foreslår Regjeringen å fjerne
skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Bakgrunnen
for dette er at tjenester og tiltak skal fordeles etter den enkeltes
behov, og ikke etter hvilken kategori den enkelte er plassert i.
Gitt at nevnte skille fjernes, ber jeg Statsråden redegjøre for
hvordan man vil sikre at de som i dag defineres som yrkeshemmede
gis fortsatt høy prioritet og god tjenestekvalitet i arbeids-
og velferdsetaten?
5. OECD mener at vi i Norge bør
skjerpe kontrollen med allmenlegenes sentrale rolle i vårt
trygdesystem. Hvorfor inneholder ikke meldingen forslag som følger
opp dette?
6. Barnetillegget er i dag behovsprøvd
for mottakere av tidsbegrenset uføretrygd. Denne uførestønaden skal
etter forslag i meldingen implementeres i en ny tidsbegrenset folketrygdytelse
og mottakerne av denne søknaden kan gis et standardisert
barnetillegg som i de fleste tilfeller vil utgjøre langt
mindre enn et behovsbasert tillegg. Mener Statsråden at dette
forslaget kan defineres som "sosialt"? Kan Statsråden gi
konkrete regneeksempler som viser hvordan dette vil slå ut
for enslige forsørgere med hhv. ett, to og tre barn?
7. Meldingen legger opp til økt
bruk av skjønn i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette
innebærer større makt til det lokale NAV-kontoret/saksbehandler
som i stor grad vil kunne påvirke den enkelte brukers hverdag.
I en slik situasjon er det avgjørende viktig for rettssikkerheten
at man sikrer reell brukermedvirkning og rett til å klage.
Klageadgang behandles imidlertid ikke i meldingen, og man problematiserer
heller ikke klagemuligheten i forhold til at enkeltvedtak nå kan
"kamufleres" i en velferdskontrakt. Gitt disse forhold ber jeg om
Statsrådens vurdering av hvorvidt brukernes rettssikkerhet
fullt ut vil være ivaretatt uten en viss oppmyking av klageadgangen
i arbeids- og velferdsforvatningen?
Det bes om at svar på denne henvendelsen
sendes direkte til Arbeids- og sosialkomiteen ved komitésekretær
Berit Skovly.