Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet,
og revisjonen er utført i samsvar med lov og regnskapet
for administrasjonen av Svalbard for instruks og Riksrevisjonens
standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet.
Statsregnskapet er gjort opp med et overskudd
før lånetransaksjoner på 5 830
mill. kroner etter at 70 593 mill. kroner er overført
fra Statens petroleumsfond. Det regnskapsmessige ukorrigerte underskuddet
beløp seg til 64 763 mill. kroner.
For regnskapsåret 2005 har Riksrevisjonens
regnskapsrevisjon omfattet 233 statlige virksomheter. Riksrevisjonen
har avgitt 210 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og 23 avsluttende
revisjonsbrev med merknader. Merknadene er knyttet til det avlagte
regnskap og/eller gjennomføringen av disposisjonene
som ligger til grunn for regnskapet.Omfanget
av revisjonsbrev med merknader er tilnærmet det samme som
i fjor.
For departementene og Statsministerens kontor/ Statsrådet
avgis det ikke avsluttende revisjonsbrev. Ingen av de virksomheter
som inngår i regnskapet for administrasjon av Svalbard
for 2005, har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader.
Riksrevisjonen har ingen merknader til forvaltningen og gjennomføringen
av budsjettet for 2005 for Olje- og energidepartementet og for Statsministerens
kontor.
Det er avgitt revisjonsberetning til 7 nordiske
virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer Riksrevisjonen
også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres
av Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner
om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen gjennomfører
også revisjon av de kommunevise skatteregnskapene, som er
delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.
Tolv virksomheter som har mottatt avsluttende
revisjonsbrev med merknader for 2005, fikk merknader også for
2004. Flere av merknadene for 2005 vedrører forhold som
tidligere er rapportert til Stortinget. Riksrevisjonen har registrert
at forbedringer er foretatt, men at enkelte forhold har vært
tatt opp gjennom flere år uten å være
brakt i orden.
Ved revisjonen av statsregnskapet er det konstatert
et avvik på 61,0 mill. kroner mellom bokført verdi
i kapitalregnskapet og bokført egenkapital i selskapet Eksportutvalget
for fisk AS. Stortingets vedtak om avvikling av Utjevningsfondet
ble ikke gjennomført som forutsatt i 2005, og dette medførte
en mindreinntekt på 158,8 mill. kroner på kap.
3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser post 5 Utjevningsfond.
Fondet er avviklet i 2006.
Revisjonen har vist at flere departementer ved
utgangen av 2005 manglet tilfredsstillende styringssystemer og rutiner,
eller at nødvendig dokumentasjon ikke forelå.
Svakheter ved etatsstyringen har i flere tilfeller medført
at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke er fulgt opp i tilstrekkelig
grad. Vesentlige avvik i forhold til måloppnåelse
rapporteres under det enkelte departement.
Revisjonen for 2005 har vist en generell forbedring for
enkelte tilskuddsordninger, mens det fortsatt er merknader til andre
ordninger. Merknadene er i hovedsak knyttet til mangelfulle målekriterier
for bruken av midlene, samt svakheter ved dokumentasjon og regnskapsføring.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det
for enkelte tilskuddsordninger fortsatt er et mangelfullt grunnlag
for å vurdere om midlene er brukt som forutsatt. Dette
kan medføre at ordningene ikke oppnår de samfunnsmessige
effektene som er tilsiktet av Stortinget, og mangelfull administrativ
kontroll kan også legge til rette for misbruk av offentlige
midler og misligheter.
Riksrevisjonen har i flere år rapportert
om svakheter ved anskaffelsesprosesser i staten. Revisjonen for
2005 viser fortsatt en rekke brudd på regelverket for statlige anskaffelser,
herunder brudd på grunnleggende prinsipper som konkurranse,
likebehandling og etterprøvbarhet. Mangelfull dokumentasjon
av anskaffelsesprosessen og svakheter ved bruk av rammeavtaler er gjennomgående
trekk i mange virksomheter. Flere virksomheter fikk for regnskapsåret
2004 merknader knyttet til anskaffelsesprosessen, uten at forholdene
er tilfredsstillende løst. Riksrevisjonen ser alvorlig
på at regelverket ikke etterleves, og understreker at dette bl.a.
kan medføre uheldige samfunnsmessige konsekvenser, økt
risiko for misligheter og at virksomhetenes ressurser ikke nyttes
effektivt.
Under flere departementer er det svakheter ved
IKT-sikkerheten, og Riksrevisjonen har også tidligere rapportert
om dette til Stortinget. Revisjonen har vist at departementene arbeider
med forbedringer, men at det fortsatt er merknader knyttet til bl.a.
mangelfull dataintegritet og konfidensialitet, mangler ved katastrofe- og
beredskapsplaner samt tekniske problemer ved informasjonssystemene. Riksrevisjonen ser alvorlig på svakheter
ved IKT-sikkerheten i store systemer som håndterer betydelige
datamengder og sensitive persondata. Mangelfull sikkerhet og kontroll
kan medføre brudd på lov om behandling av personopplysninger, feil
i behandlingen av data og kan åpne muligheter for misbruk
av systemer og informasjon.
Det tas forbehold om at mer dyptgående
analyser gjennom forvaltningsrevisjoner vil kunne gi ytterligere funn
av betydning for Riksrevisjonens vurderinger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra
Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at Riksrevisjonen
har revidert regnskapet for til sammen 233 statlige virksomheter.
Det er gitt avsluttende revisjonsbrev uten merknader til 210 virksomheter.
23 virksomheter har fått avsluttende revisjonsbrev med
merknader. Komiteen har merket seg at omfanget av
revisjonsbrev med merknader for 2005 er tilnærmet det samme
som omfanget for 2004.
Komiteen tar til etterretning
at Riksrevisjonen ikke har hatt merknader til forvaltningen og gjennomføringen
av budsjettet for 2005 for Statsministerens kontor og for Olje-
og energidepartementet.
Komiteen ser med bekymring på at
vel halvparten av de virksomhetene som fikk avsluttende revisjonsbrev
med merknader, også fikk det året før.
Det er videre bekymringsfullt at flere av de svakhetene som Riksrevisjonen
påpekte for 2004, ikke er rettet opp i 2005. Det fremgår
av dokumentet at svakheter ved etatsstyringen i flere tilfeller
er årsak til at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke
er fulgt opp i tilstrekkelig grad.
Av Riksrevisjonens merknader til departementenes forvaltning
og gjennomføring av budsjettet for 2005, går det
frem at det forekommer en rekke brudd på regelverket for
offentlige anskaffelser. Dette gjelder blant annet brudd på regler
om konkurranse, likebehandling, åpenhet og etterprøvbarhet.
Salg uten forsvarlige anbudsrunder, mangelfull dokumentasjon og svakhet
ved bruk av rammeavtaler, er dessverre fortsatt gjennomgående
trekk ved mange offentlige virksomheter.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
så vel som Stortinget en rekke ganger har pekt på alvorlige
mangler i etterlevelsen av regelverket for offentlige
anskaffelser. For eksempel har Direktoratet for arbeidstilsynet
fått anmerkninger for slike brudd hvert år de
siste 4 årene. Likeledes er Fiskeridirektoratet, barnevernet, Toll-
og avgiftsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Statens vegvesen,
Luftfartstilsynet og Forsvarsdepartementet blant dem som har fått
påvist brudd på regelverket. Selv ikke Fornyings-
og administrasjonsdepartementet, som har ansvaret for regelverket,
har kommet fra gjennomgangen uten anmerkninger.
Komiteen finner det sterkt kritikkverdig
at man ikke er kommet lenger i arbeidet for å sikre gode
rutiner ved anskaffelser mv. i staten.
Komiteen viser til interpellasjonsdebatten
om dette temaet 18. januar 2007, og har merket seg at statsråden
har lagt fram forslag som skal bidra til en større respekt
for regelverket. Fra 1. januar 2007 kan innkjøp i
strid med regelverket bli straffet med inntil 15 pst. av innkjøpsverdien.
Kretsen av hvem som kan klage inn ulovlige direktekjøp
for Klagenemnda for offentlige anskaffelser - KOFA- er utvidet,
samtidig som KOFAs kapasitet styrkes. Videre er det innført
plikt til å føre protokoll for alle innkjøp
over 100 000 kroner.
Komiteen anser nevnte tiltak
som skritt i riktig retning for å sikre korrekt anvendelse
av regelverket, men vil understreke betydningen av tett oppfølging
for å nå ønskede resultater. Komiteen forutsetter
at disse tiltakene fører til en vesentlig reduksjon av
restansene og behandlingstiden.
Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen
holder Stortinget orientert om omfanget av brudd på anskaffelsesregelverket
mv. gjennom den årlige behandlingen av Dokument nr. 1 (2006-2007)
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll
for budsjetterminen.
Dersom det ikke oppnås vesentlige
forbedringer, vil komiteen komme tilbake til spørsmålet
om det er behov for en egen sak for Stortinget om håndteringen av
regelverket for offentlige innkjøp.
Komiteen vil i de følgende
kapitlene kommentere enkelte saker som Riksrevisjonen tar opp i
Dokument nr. 1 (2006-2007) Riksrevisjonens årlige revisjon
og kontroll for budsjetterminen 2005. Der det ikke blir gitt særlige
merknader fra komiteens side; deler komiteen Riksrevisjonens anførsler.
Som ledd i sin behandling av dokumentet har komiteen avholdt
kontrollhøringer om saker under henholdsvis Samferdselsdepartementet,
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillings-departementet.
Følgende var tema for kontrollhøringene: Restruktureringsbevilgning
til Mesta AS, IKT-sikkerhet i Trygdeetaten og forhold vedrørende
Barne- og likestillingsdepartementets styring av Barne-, ungdoms-
og familieetaten. Det gjøres nærmere rede for hvilke
problemstillinger som ble belyst mv. i kapitlene for de respektive
departementene. Referat fra høringene følger som
vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser videre til at
den som et ledd i sin behandling av rapporteringen om Helse- og
omsorgsdepartementet 1. februar 2007 sendte brev til statsråd Sylvia
Brustad med spørsmål om enkelte forhold vedrørende
Kreftregisteret og Kreftregisterets fond. Statsråden svarte
i brev av 19. februar 2007. Brevene følger som vedlegg
til denne innstillingen.