I. Resultatet av revisjonen av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard

1.1 Sammendrag

Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet, og revisjonen er utført i samsvar med lov og regnskapet for administrasjonen av Svalbard for instruks og Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet.

Statsregnskapet er gjort opp med et overskudd før lånetransaksjoner på 5 830 mill. kroner etter at 70 593 mill. kroner er overført fra Statens petroleumsfond. Det regnskapsmessige ukorrigerte underskuddet beløp seg til 64 763 mill. kroner.

Omfang og resultat av revisjonen

For regnskapsåret 2005 har Riksrevisjonens regnskapsrevisjon omfattet 233 statlige virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt 210 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og 23 avsluttende revisjonsbrev med merknader. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskap og/eller gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet.Omfanget av revisjonsbrev med merknader er tilnærmet det samme som i fjor.

For departementene og Statsministerens kontor/ Statsrådet avgis det ikke avsluttende revisjonsbrev. Ingen av de virksomheter som inngår i regnskapet for administrasjon av Svalbard for 2005, har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Riksrevisjonen har ingen merknader til forvaltningen og gjennomføringen av budsjettet for 2005 for Olje- og energidepartementet og for Statsministerens kontor.

Det er avgitt revisjonsberetning til 7 nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen gjennomfører også revisjon av de kommunevise skatteregnskapene, som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.

Tolv virksomheter som har mottatt avsluttende revisjonsbrev med merknader for 2005, fikk merknader også for 2004. Flere av merknadene for 2005 vedrører forhold som tidligere er rapportert til Stortinget. Riksrevisjonen har registrert at forbedringer er foretatt, men at enkelte forhold har vært tatt opp gjennom flere år uten å være brakt i orden.

Ved revisjonen av statsregnskapet er det konstatert et avvik på 61,0 mill. kroner mellom bokført verdi i kapitalregnskapet og bokført egenkapital i selskapet Eksportutvalget for fisk AS. Stortingets vedtak om avvikling av Utjevningsfondet ble ikke gjennomført som forutsatt i 2005, og dette medførte en mindreinntekt på 158,8 mill. kroner på kap. 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser post 5 Utjevningsfond. Fondet er avviklet i 2006.

Revisjonen har vist at flere departementer ved utgangen av 2005 manglet tilfredsstillende styringssystemer og rutiner, eller at nødvendig dokumentasjon ikke forelå. Svakheter ved etatsstyringen har i flere tilfeller medført at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Vesentlige avvik i forhold til måloppnåelse rapporteres under det enkelte departement.

Revisjonen for 2005 har vist en generell forbedring for enkelte tilskuddsordninger, mens det fortsatt er merknader til andre ordninger. Merknadene er i hovedsak knyttet til mangelfulle målekriterier for bruken av midlene, samt svakheter ved dokumentasjon og regnskapsføring.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det for enkelte tilskuddsordninger fortsatt er et mangelfullt grunnlag for å vurdere om midlene er brukt som forutsatt. Dette kan medføre at ordningene ikke oppnår de samfunnsmessige effektene som er tilsiktet av Stortinget, og mangelfull administrativ kontroll kan også legge til rette for misbruk av offentlige midler og misligheter.

Riksrevisjonen har i flere år rapportert om svakheter ved anskaffelsesprosesser i staten. Revisjonen for 2005 viser fortsatt en rekke brudd på regelverket for statlige anskaffelser, herunder brudd på grunnleggende prinsipper som konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet. Mangelfull dokumentasjon av anskaffelsesprosessen og svakheter ved bruk av rammeavtaler er gjennomgående trekk i mange virksomheter. Flere virksomheter fikk for regnskapsåret 2004 merknader knyttet til anskaffelsesprosessen, uten at forholdene er tilfredsstillende løst. Riksrevisjonen ser alvorlig på at regelverket ikke etterleves, og understreker at dette bl.a. kan medføre uheldige samfunnsmessige konsekvenser, økt risiko for misligheter og at virksomhetenes ressurser ikke nyttes effektivt.

Under flere departementer er det svakheter ved IKT-sikkerheten, og Riksrevisjonen har også tidligere rapportert om dette til Stortinget. Revisjonen har vist at departementene arbeider med forbedringer, men at det fortsatt er merknader knyttet til bl.a. mangelfull dataintegritet og konfidensialitet, mangler ved katastrofe- og beredskapsplaner samt tekniske problemer ved informasjonssystemene. Riksrevisjonen ser alvorlig på svakheter ved IKT-sikkerheten i store systemer som håndterer betydelige datamengder og sensitive persondata. Mangelfull sikkerhet og kontroll kan medføre brudd på lov om behandling av personopplysninger, feil i behandlingen av data og kan åpne muligheter for misbruk av systemer og informasjon.

Det tas forbehold om at mer dyptgående analyser gjennom forvaltningsrevisjoner vil kunne gi ytterligere funn av betydning for Riksrevisjonens vurderinger.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at Riksrevisjonen har revidert regnskapet for til sammen 233 statlige virksomheter. Det er gitt avsluttende revisjonsbrev uten merknader til 210 virksomheter. 23 virksomheter har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Komiteen har merket seg at omfanget av revisjonsbrev med merknader for 2005 er tilnærmet det samme som omfanget for 2004.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen ikke har hatt merknader til forvaltningen og gjennomføringen av budsjettet for 2005 for Statsministerens kontor og for Olje- og energidepartementet.

Komiteen ser med bekymring på at vel halvparten av de virksomhetene som fikk avsluttende revisjonsbrev med merknader, også fikk det året før. Det er videre bekymringsfullt at flere av de svakhetene som Riksrevisjonen påpekte for 2004, ikke er rettet opp i 2005. Det fremgår av dokumentet at svakheter ved etatsstyringen i flere tilfeller er årsak til at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad.

Av Riksrevisjonens merknader til departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005, går det frem at det forekommer en rekke brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Dette gjelder blant annet brudd på regler om konkurranse, likebehandling, åpenhet og etterprøvbarhet. Salg uten forsvarlige anbudsrunder, mangelfull dokumentasjon og svakhet ved bruk av rammeavtaler, er dessverre fortsatt gjennomgående trekk ved mange offentlige virksomheter.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen så vel som Stortinget en rekke ganger har pekt på alvorlige mang­ler i etterlevelsen av regelverket for offentlige anskaffelser. For eksempel har Direktoratet for arbeidstilsynet fått anmerkninger for slike brudd hvert år de siste 4 årene. Likeledes er Fiskeridirektoratet, barnevernet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Statens vegvesen, Luftfartstilsynet og Forsvarsdepartementet blant dem som har fått påvist brudd på regelverket. Selv ikke Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som har ansvaret for regelverket, har kommet fra gjennomgangen uten anmerkninger.

Komiteen finner det sterkt kritikkverdig at man ikke er kommet lenger i arbeidet for å sikre gode rutiner ved anskaffelser mv. i staten.

Komiteen viser til interpellasjonsdebatten om dette temaet 18. januar 2007, og har merket seg at statsråden har lagt fram forslag som skal bidra til en større respekt for regelverket. Fra 1. januar 2007 kan innkjøp i strid med regelverket bli straffet med inntil 15 pst. av innkjøpsverdien. Kretsen av hvem som kan klage inn ulovlige direktekjøp for Klagenemnda for offentlige anskaffelser - KOFA- er utvidet, samtidig som KOFAs kapasitet styrkes. Videre er det innført plikt til å føre protokoll for alle innkjøp over 100 000 kroner.

Komiteen anser nevnte tiltak som skritt i riktig retning for å sikre korrekt anvendelse av regelverket, men vil understreke betydningen av tett oppfølging for å nå ønskede resultater. Komiteen forutsetter at disse tiltakene fører til en vesentlig reduksjon av restansene og behandlingstiden.

Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen holder Stortinget orientert om omfanget av brudd på anskaffelsesregelverket mv. gjennom den årlige behandlingen av Dokument nr. 1 (2006-2007) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen.

Dersom det ikke oppnås vesentlige forbedringer, vil komiteen komme tilbake til spørsmålet om det er behov for en egen sak for Stortinget om håndteringen av regelverket for offentlige innkjøp.

Komiteen vil i de følgende kapitlene kommentere enkelte saker som Riksrevisjonen tar opp i Dokument nr. 1 (2006-2007) Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005. Der det ikke blir gitt særlige merknader fra komiteens side; deler komiteen Riksrevisjonens anførsler.

Som ledd i sin behandling av dokumentet har komiteen avholdt kontrollhøringer om saker under henholdsvis Samferdselsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillings-departementet. Følgende var tema for kontrollhøringene: Restruktureringsbevilgning til Mesta AS, IKT-sikkerhet i Trygdeetaten og forhold vedrørende Barne- og likestillingsdepartementets styring av Barne-, ungdoms- og familieetaten. Det gjøres nærmere rede for hvilke problemstillinger som ble belyst mv. i kapitlene for de respektive departementene. Referat fra høringene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser videre til at den som et ledd i sin behandling av rapporteringen om Helse- og omsorgsdepartementet 1. februar 2007 sendte brev til statsråd Sylvia Brustad med spørsmål om enkelte forhold vedrørende Kreftregisteret og Kreftregisterets fond. Statsråden svarte i brev av 19. februar 2007. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

II. Resultatet av kontrollen med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontrollen)

1.1 Sammendrag

Riksrevisjonens kontroll for 2005 har omfattet 46 heleide aksjeselskaper, 37 deleide aksjeselskaper, 5 regionale helseforetak, 5 statsforetak, 4 selskaper organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader.

For 2005 har Riksrevisjonen funnet grunnlag for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser under Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har kontrollert forvaltningen av statens interesser i 46 heleide aksjeselskaper, 37 deleide aksjeselskaper, 5 regionale helseforetak, 5 statsforetak, 4 selskaper organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har merknader til forvaltningen av statens interesser under Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Dette er de samme departementene som Riksrevisjonen hadde merknader til i forbindelse med selskapskontrollen for 2004. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonens påpekninger gjelder en rekke ulike forhold og viser til sine merknader under kapitlene for de fire departementene.

III. Resultatet av revisjonen av departementene og under­liggende virksomheter og ­kontrollen av departementenes forvaltning av statens ­interesser i selskaper m.m.

1. Arbeids- og inkluderings­departementet

1.1 Sammendrag

1.1.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

1.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Arbeids- og sosialdepartementets budsjett for 2005 var på ca. 220 mrd. kroner, hvorav 208,5 mrd. kroner (om lag 95 pst.) var overføringer til andre.

Departementet har etatsstyringsansvar for 14 virksomheter. Trygdeetaten og Aetat var i 2005 de største virksomhetene. Trygdeetaten forvalter også vesentlige stønadsordninger bevilget under Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknader og fire revisjonsbrev med merknader. Revisjonsbrev med merknader gjelder regnskapsmessige forhold ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og mang­lende samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger for enkelte disposisjoner i regnskapene til Trygdeetaten, Aetat og Arbeidstilsynet.

1.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Yrkesrettet attføring og rehabilitering

Revisjonen viser blant annet at målene på området i liten grad er nådd.

Departementet orienterer om at det i løpet av 2005 ble utarbeidet et sett med felles resultatindikatorer for samarbeidet mellom Aetat og trygdeetaten. Det viste seg imidlertid meget krevende å etablere en rutinemessig rapportering av styringsinformasjon på disse resultatindikatorene. Departementet vil følge opp dette i 2006.

Oppfølging av svakheter i forvaltningen av kap. 2661 post 78 Høreapparater

Betydelige svakheter innen høreapparatformidlingen har vært kjent siden 2003. Revisjonen viser at lite er gjort for å løse disse problemene.

Helsedepartementet, Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket gjennomførte et felles prosjekt med gjennomgang av høreapparatformidlingen. Det ble lagt fram en rapport i februar 2003 som pekte på utfordringer og løsninger:

• – uklarhet i ansvars- og oppgavefordeling mellom aktører

• – ventetid

• – mangelfull samhandling mellom ulike tilbud og etater

• – forskjeller i tilbudet avhengig av bosted

• – svakheter i økonomistyringen og ineffektivitet.

Revisjonen viser at det i liten grad er iverksatt tiltak for å løse problemene.

Departementets tilskuddsforvaltning - kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til departementets forvaltning av tilskuddsordningen Avtalefestet pensjon (AFP).

• – Pensjonsordningene følger ikke regnskapsloven i forhold til presentasjon og dokumentasjon.

• – Ordningenes framtidige forpliktelser for dekning av arbeidsgivers andel framkommer ikke av ordningenes regnskap.

• – Organisasjonsformen til ordningene gjør at de ikke har vært gjenstand for Kredittilsynets kontroll, til tross for stor likhet med ordinære pensjonskasser, og at de forvalter betydelige økonomiske midler for medlemmer i form av bankinnskudd, aksjer og fond.

• – Det foreligger ikke skriftlig rapportering fra tilsyn med LO/NHO-ordningen, og rapportering om tilsyn med NAVO og finansnæringen omtaler ikke finansiering og fondsopplegg, slik forskrift om tilsyn krever.

• – Det foreligger ikke skriftlig rapport fra LO/NHO-ordningens tilsynsperson på ordningens underdekning i forhold til arbeidsgivers framtidige forpliktelser. Underdekningen var ifølge ordningens årsmelding på 1,5 mrd. kroner i 2004.

• – Det føres ikke kontroll med at det faktisk foreligger gyldige garantierklæringer i forhold til medlemsbedrifters inn- og uttreden av ordningen for finansnæringen.

Departementet uttaler at de i 2006-2007 vil vurdere enkelte endringer i tilsynsordningen som bidrar til økt kontroll for departementet. Videre fastholder de at ordningene faller innenfor unntaksbestemmelsene i regnskapsloven, og at ordningenes virksomhet er av en slik art at det ikke er naturlig at Kredittilsynet fører tilsyn med ordningen. Departementet sier de vil informere Stortinget om underdekningen i LO/NHO-ordningen, og at det vil gjøres endringer i forhold til kontroll med gyldig garantierklæring.

1.1.1.3 Arbeids- og inkluderings­departementets forvaltning av ­statens interesser i selskaper m.m.

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapet.

1.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

1.1.2.1 Trygdeetaten

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til gjennomføringen av budsjettet for 2005. Disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, samsvarer ikke med Stortingets vedtak og forutsetninger, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk og er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.

Rikstrygdeverkets forvaltning av Avtalefestet pensjon (AFP)

Trygdeetaten beregner og utbetaler pensjon til AFP-pensjonister på vegne av godkjente AFP-ordninger.

Formålet med revisjon av trygdeetatens forvaltning av AFP i 2005 var å kontrollere om Rikstrygdeverket har rutiner som sikrer korrekt beregning og regnskapsføring av statstilskuddet og korrekt innkreving av forskuttert pensjon.

Kontrollen viste følgende:

• – Beregning av statstilskudd og fakturering av arbeidsgivers andel av pensjonsutbetalingene er i stor grad basert på manuelle rutiner.

• – Rikstrygdeverket foretar ikke totalavstemming for å sikre at det er samsvar mellom utbetalinger til AFP-pensjonister, fakturert og innbetalt beløp fra ordningene/arbeidsgiverne og posteringer av statstilskuddet i regnskapet.

• – Utstedte fakturaer på millionbeløp reskontroføres ikke. Kopi av faktura følges manuelt opp mot innbetalinger.

• – Det er ulikheter i vedtektene til de tre AFP-ordningene knyttet til beregning av forsinkelsesrenter ved for sen betaling av faktura. Rikstrygdeverket har ikke krevd renter ved for sen betaling i 2005.

• – Rikstrygdeverket har betalt renter til LO/NHO-ordningen med 80 834 kroner for gjennomsnittlig mellomværende i 2005. Det foreligger ikke hjemmel for slik renteutbetaling.

Departementet sier de vil følge opp Riksrevisjonens merknader for å sikre forsvarlig forvaltning av AFP, samt korrekt bokføring av statstilskuddet i statsregnskapet.

Informasjonssikkerhet i trygdeetaten

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til informasjonssikkerheten i trygdeetatens stormaskinmiljø. Mangelfull kontroll øker risikoen for feil i behandlingen av data og åpner muligheter for misbruk av systemer og data.

De fleste saksbehandlingssystemene som benyttes i trygdeetaten, kjøres på etatens stormaskinplattform. Det er gjennomført kontroller for å kunne vurdere den grunnleggende sikkerheten i stormaskinmiljøet, for eksempel rutiner for drift, administrasjon av tilgangskontroller og rutiner for overvåkning av systemene. Disse forholdene vil være bestemmende for sikkerheten for alle saksbehandlingssystemer som benytter plattformen. Formålet med revisjonen var å vurdere om trygdeetaten hadde etablert en tilfredsstillende intern kontroll i miljøet.

Følgende svakheter ble påvist:

• – mangelfull funksjonsdeling i etatens IT-avdeling som gjør at mange brukere har større brukerrettigheter enn de burde

• – manglende skriftlige prosedyrer eller retningslinjer for administrasjon og drift av stormaskinen

• – mangelfulle rutiner for gjennomgang av logger og mangler i beskyttelsen av loggfiler som kan gjøre det mulig å manipulere disse

• – svakheter i tilgangskontroller til sensitive datafiler og programmer

• – svakheter i rutiner for å holde oversikt over hvem som har tilgang til systemet

• – mangelfulle krav til bl.a. passord i tilgangskontrollsystemet

• – svakheter i konfigurering av systemet som kan gi muligheter til å manipulere systemet og data som behandles her

• – mangelfull beskyttelse av en del programmer som kan gi muligheter til å overstyre ordinære kontroller.

Etaten følger ikke interne retningslinjer for informasjonssikkerhet på flere områder. Det kan også stilles spørsmål ved om etaten overholder lov om behandling av personopplysninger med hensyn til dokumentasjon av intern kontroll, sikkerhetstiltak og organisering.

Sikkerhetsnivået i trygdeetatens stormaskinmiljø vil bestemmes av det totale bildet av kontroller. Påviste svakheter er ikke kompensert med bedre kontroller på andre områder. Trygdeetaten håndterer store mengder sensitive data. Mangelfull kontroll minsker påliteligheten til data produsert av IT-systemene, og åpner muligheter for misbruk ved uautorisert registrering, endring eller sletting av data.

Flere av svakhetene nevnt over ble også tatt opp av Riksrevisjonen i merknadene til trygdeetatens regnskap for 2001.

Departementet uttaler at de vil følge opp merknadene i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. De sier videre at enkelte forbedringstiltak er i gang og vil bli gjennomført i og med etableringen av ny etat, spesielt i forhold til etableringen av en egen seksjon for personvern, sikkerhet og beredskap i IKT-staben i det nye direktoratet. Sammenslåingen av it-miljøene i Aetat og trygdeetaten gir dessuten betydelige mulig­heter for å etablere nye prosedyrer på dette området.

Departementet tilføyer at Rikstrygdeverket har gjennomført konkrete forbedringstiltak på området, både i etterkant av en intern utredning om IT-sikkerheten i 1998 og etter Riksrevisjonens gjennomgang av trygdeetatens tilgangskontroller i 2002.

1.1.2.2 Aetat

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til disposisjoner som ligger til grunn for Aetats regnskap.

Forvaltning av kap. 2541 Dagpenger

Kontrollen viste følgende feil og mangler:

• – Ingen sporbarhet i saksbehandlingssystemet Arena på hvilke barn det ytes barnetillegg for.

• – Mangelfull dokumentasjon i tilfeller hvor arbeidssøker mottar dagpenger under utdanning.

• – Mangelfull internkontroll når dagpengemottaker får status som lokal søker.

• – Mangelfull internkontroll ved bruk av manuelle meldekort.

Departementet viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet vil følge opp Riksrevisjonens merknader i arbeidet med kvalitet i saksbehandlingen.

Klage- og ankesaksbehandling

Riksrevisjonens kontroll av klage- og ankesaksbehandling i Aetat har vist at flere enheter har lang saksbehandlingstid for klagesaker. Det er også grunn til å stille spørsmål ved påliteligheten i data som legges til grunn for Aetats rapportering om saksbehandlingstid i klagesaker.

Departementet viser til at det i Aetats mål og strategidokument for 1. halvår 2006 ble presisert at det i etatens arbeid skal legges vekt på kort saksbehandlingstid for klagesaker og feilutbetalings- og misbrukssaker.

Forvaltning av kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Revisjonen viser feil og mangler i Aetats forvaltning av tilskudd til tiltaksarrangører.

Departementet viser til Ernst & Youngs gjennomgang av Aetats systemer for budsjettering, økonomistyring og kontroll av arbeidsmarkedstiltak, nylig gjennomført på departementets initiativ. Ernst & Young konkluderer med at det er en reell risiko for mangelfull økonomistyring og kontroll av arbeidsmarkedstiltak, og anbefaler at det iverksettes en rekke operative tiltak for å forbedre datakvalitet, legge til rette for avviksanalyse, samt å måle kvalitet.

Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å vurdere Ernst & Youngs forslag til tiltak og komme med forslag til framdriftsplan for videre oppfølging av rapporten.

Departementet viser også til Arbeids- og velferdsdirektoratets oppfølging for å sikre bedre kontroll og kvalitet i forvaltningen av arbeidsmarkedstiltakene. Det er nylig utarbeidet en minimumsstandard for arbeidet med arbeidsmarkedstiltak som skal bidra til å sikre effektiv, helhetlig og god saksbehandling.

Økonomiinstruks i strid med retningslinjer fastsatt av Stortinget

Riksrevisjonens kontroll har vist at Aetat forskuddsutbetaler tilskudd til tiltaksarrangører for arbeidsmarkedstiltak. Praksis er i tråd med Aetats egen økonomiinstruks, men bryter med retningslinjer for utbetaling av statstilskudd fastsatt av Stortinget og gjengitt i bestemmelser om økonomistyring i staten.

Departementet opplyser at det ikke er gitt adgang til å gjøre unntak fra bestemmelsene om økonomistyring i staten, og viser til at Aetat har blitt bedt om å utarbeide økonomiinstruks i tråd med reglement for og bestemmelser om økonomistyring i staten.

Departementet finner det uheldig at Aetat har hatt en praksis, nedfelt i egen instruks, som ikke har vært i samsvar med reglementet. Departementet opplyser videre at det nå er utarbeidet ny økonomiinstruks for Arbeids- og velferdsetaten, og at retningslinjer for arbeidsmarkedstiltak er oppdatert. Adgangen til forskuddsutbetaling er nå fjernet.

1.1.2.3 Arbeidstilsynet

Revisjonen av Arbeidstilsynet viste ufullstendig framlegg av regnskapsinformasjon innenfor de fastsatte tidsfrister og manglende etterlevelse av lov om offentlige anskaffelser.

Departementet opplyser at de har merket seg den manglende framleggingen av dokumentasjon, og at de vil presisere i etatsstyringsdialogen at dette gjøres for ettertiden. Departementet opplyser videre at Arbeidstilsynet i 2005 var preget av arbeidet med å iverksette den nye organiseringen og strategien. De ser imidlertid alvorlig på at det er avdekket mangler ved anbudsprosesser avholdt i virksomheten. Arbeidstilsynet er derfor i ferd med å utarbeide tiltak for å sikre at forskrift om offentlige anskaffelser blir fulgt.

1.1.2.4 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Revisjonen viste flere mangler ved regnskapsførselen.

Departementet opplyser at de tar merknadene fra Riksrevisjonen alvorlig på bakgrunn av at de forhold som tas opp, ble påpekt også i forhold til regnskapet for 2004. Departementet er opptatt av snarest mulig å få rettet opp manglende rutiner for å unngå tilsvarende feil for ettertiden.

1.1.3 Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

1.1.3.1 Trygdeetaten Leverandøroppfølging og økonomisystemet

Revisjonen i 2005 har avdekket at det fortsatt er alvorlige svakheter vedrørende tilgangskontroll/-rettigheter vedrørende IT-systemene i virksomheten. Riksrevisjonen vil følge opp saken videre.

1.1.3.2 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Revisjonen for 2005 har avdekket at det fortsatt er svikt på noen av områdene som ble tatt opp i revisjonen av regnskapet for 2004.

Departementet opplyser at de tar merknadene fra Riksrevisjonen alvorlig på bakgrunn av at de forhold som tas opp, ble påpekt også i forhold til regnskapet for 2004. Departementet er opptatt av snarest mulig å få rettet opp manglende rutiner for å unngå tilsvarende feil for ettertiden.

Riksrevisjonen vil følge opp saken videre.

1.1.3.3 Sametinget

I rapporteringen til Stortinget er det tidligere tatt opp mangler vedrørende Sametingets rutiner for forvaltning av tilskudd, samt manglende kontroll med interimskonti.

Revisjonen av regnskapet for 2005 har vist for­bedring i kontrollen med interimskonti, og Riksrevisjonen er kjent med at Sametingets nye økonomihåndbok vil inneholde rutinebeskrivelser som skal sikre tilfredsstillende intern kontroll. Riksrevisjonen konstaterer at evalueringsplan er utarbeidet, og at evaluering av tilskuddsmidler skal iverksettes fra og med 2006. Revisjonen har imidlertid funnet svakheter i rutinene for saksbehandlingen av tilskudd. Riksrevisjonen er kjent med at Sametinget trenger noe tid på å revidere retningslinjene for tilskuddsforvaltningen, og at nye retningslinjer tidligst vil kunne tas i bruk 1. januar 2007. Riksrevisjonen registrerer at Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil følge opp sakene med Sametinget.

Riksrevisjonen vil følge opp tilskuddsforvaltningen videre.

1.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknader og revisjonsbrev med merknader til Rikstrygdeverket, Aetat, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i AS Rehabil. Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrørende Trygdeetatenes leverandøroppfølging, forvaltning av stønader innen alderspensjon, gjenlevendepensjon og uførepensjon avsluttet. Det samme gjelder sakene vedrørende Aetats kjøp av kurs for arbeidsmarkedsopplæring, Utlendingsdirektoratet og Kompetansesenteret. Forhold vedrørende uføreområdet for EØS-saker, forskuttering av dagpenger ved konkurs, herunder implementering av ny IKT-løsning, vil bli fulgt opp videre.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at målene for yrkesrettet attføring og rehabilitering i liten grad er nådd, og at negative avvik ikke er fulgt opp i styringsdialogen. Riksrevisjonen har merket seg at det er gjort endringer i tildelingsbrevet, og at departementet vil kontrollere og følge opp at Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer i tråd med de rapporteringskrav som er stilt. Riksrevisjonen forventer at det ved vesentlige avvik i forhold til fastsatte mål og resultatkrav, blir vurdert korrigerende tiltak. Riksrevisjonen vil videre understreke departementets ansvar for å sikre at virksomheten har tilfredsstillende intern kontroll, slik at fastsatte mål og resultatkrav følges opp og virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser alvorlig på de svakheter som gjennom flere år har vært knyttet til styringen av høreapparatforvaltningen, og at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge for at saken bringes i orden.

Riksrevisjonen ser alvorlig på departementets mangelfulle tilsyn, kontroll og forvaltning av AFP-ordningene. Det er lovfestet at AFP-ordningene som mottar statstilskudd, skal avsette midler i pensjonsfond eller lignende til dekking av framtidige forpliktelser i tilfelle avtalen opphører. Forskrift om tilsyn fokuserer spesielt på kontroll med at lovens bestemmelse om finansiering og fondsavlegg overholdes. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet synes å akseptere en løpende finansiering av pensjonsutbetalinger framfor å sikre framtidige utbetalinger gjennom lovpålagt fondsoppbygging.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet har kjent til at ordningen til LO/NHO har vært underfinansiert med over 1,5 mrd. kroner, uten at tiltak har vært iverksatt. Riksrevisjonen ser det som positivt at departementet nå vil innskjerpe at AFP-ordningene regnskapsføres i samsvar med regnskapsloven.

Trygdeetaten

Riksrevisjonen har merknader til at Rikstrygdeverket ikke har tilfredsstillende rutiner for å sikre korrekt beregning og utbetaling av statstilskudd for AFP. Riksrevisjonen ser positivt på de tiltak Arbeids- og velferdsdirektoratet har iverksatt.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke har hatt en tilfredsstillende oppfølging av vesentlige feil og mangler som er konstatert vedrørende informasjonssikkerhet i trygdeetatens stormaskinmiljø. Riksrevisjonen har registrert at departementet vil følge opp Riksrevisjonens merknader i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Riksrevisjonen ser positivt på at risikoreduserende tiltak blir gjennomført på kort sikt, og at en handlingsplan og et sikkerhetsprosjekt vil gjennomføres i 2007.

Aetat

Riksrevisjonen har konstatert flere svakheter knyttet til Aetats forvaltning av dagpengeordningen. Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene som er iverksatt, og at departementet vil følge opp saksbehandlingstiden for klagesaker i sin styringsdialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Riksrevisjonen har merknader til forvaltningen av tilskudd til virksomheter som produserer arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en prosjektplan med tiltak koblet opp mot konstaterte svakheter. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil følge opp planen.

Direktoratet for Arbeidstilsynet

Riksrevisjonen har merknader til enkelte disposisjoner knyttet til regnskapet. Riksrevisjonen ser positivt på de tiltakene som er iverksatt for å bedre innkjøpsprosedyrene og sikre gode økonomiske rapporteringsrutiner.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser alvorlig på de forholdene som er tatt opp vedrørende regnskapsføringen i STAMI, og ser positivt på de tiltakene som vil bli iverksatt.

Sametinget

Riksrevisjonen ser positivt på de tiltak som Sametinget har iverksatt for å forbedre sin tilskuddsforvaltning.

1.2 Komiteens behandling

Som ledd i sin behandling av rapporteringen om Arbeids- og inkluderingsdepartementet for 2005 holdt komiteen 12. februar 2007 åpen kontrollhøring om IKT-sikkerhet i Trygdeetaten. Komiteen ønsket å få belyst følgende hovedproblemstillinger:

• 1. Tilgjengelighet: Hvilke tiltak er truffet for å gjøre dataene best mulig tilgjengelig for brukerne? Opplæring, brukerundersøkelser mv.?

• 2. Datasikkerhet: Ifølge Riksrevisjonen er det alvorlige svakheter i sikringen av systemer og data tilknyttet Trygdeetatens stormaskinmiljø. Hva gjøres for å sikre at interne bestemmelser om informasjonssikkerhet følges? Hvilke rutiner er etablert for å hindre brudd på bestemmelser i personopplysningsloven? Hva gjøres for å kvalitetssikre dataene i systemet?

• 3. Sikring mot misbruk: Riksrevisjonen viser til at mangelfull kontroll øker risikoen for misbruk ved uautorisert registrering, endring og sletting av data. Dette er forhold som også ble påpekt under behandlingen av tidligere statsregnskap. Hvilke tiltak iverksettes for å hindre misbruk, jf. at flere av de svakheter som ble avdekket i perioden 1998-2002 fortsatt ikke er rettet opp?

Følgende var invitert og møtte til høring:

• – Statsråd Bjarne Håkon Hanssen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• – Direktør Tor Saglie, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Referat fra den åpne kontrollhøringen følger som vedlegg til denne innstillingen.

1.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er avgitt ti revisjonsbrev uten merknader for virksomheter Arbeids- og inkluderingsdepartementet har etatsstyringsansvar for, mens fire virksomheter har mottatt revisjonsbrev med merknader. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen ikke har merknader til forvaltningen av statens interesser i det ene heleide statsaksjeselskapet som statsråden har ansvar for.

Komiteen stiller seg kritisk til at flere feil og mang­ler som tidligere har vært rapportert, ikke er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Komiteen har merket seg manglende måloppnåelse for yrkesrettet attføring og rehabilitering og forutsetter at dette området gis høy prioritet slik Stortinget har forutsatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Riksrevisjonen ser alvorlig på at målene for yrkesrettet attføring og rehabilitering i liten grad er nådd, og at negative avvik ikke følges opp. Disse medlemmer vil fremheve at hvis man skal lykkes med IA-reformen, er det viktig at attføring tas i bruk så tidlig som det er forsvarlig og at individuell plan utarbeides og følges opp. Disse medlemmer mener at det er behov for at rutinene skjerpes og forventer en tilbakemelding i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Effektive systemer for formidling av høreapparater har stor betydning for mange brukere. Svakheter i gjeldende ordning har vært kjent gjennom flere år. Det er derfor ikke akseptabelt når revisjonen avdekker at det fortsatt er gjort lite for å løse problemene. Komiteen registrerer at målsettingen til de berørte departementene er at tiltak skal kunne presenteres i statsbudsjettet for 2008 og ha virkning fra 1. januar 2008. Komiteen vil understreke viktigheten av at brukerne får et tilfredsstillende tilbud i perioden fram til et permanent system er på plass, og ber om særlig tilbakemelding om hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre dette i forbindelse med Dokument nr. 1 (2007-2008).

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til departementets forvaltning av tilskuddsordningen Avtalefestet pensjon (AFP). Riksrevisjonen peker blant annet på at presentasjon og dokumentasjon for pensjonsordningene ikke følger regnskapsloven, ordningens forpliktelser for dekning av arbeidsgivers andel fremkommer ikke i regnskapet og at organisasjonsformen til ordningene gjør at de ikke har vært gjenstand for Kredittilsynets kontroll. Komiteen noterer at departementet vil vurdere endringer i tilsynsordningen og at de vil informere Stortinget om underdekningen i LO/NHO-ordningen, samt gjøre endringer i kontroll med om det foreligger gyldige garantierklæringer. Komiteen vil understreke betydningen av at det etableres gode kontrollordninger. Ordningen forvalter betydelige økonomiske midler for medlemmene i form av bankinnskudd, aksjer og fond.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens anmerkninger til Trygdeetatens forvaltning av AFP i 2005 og registrerer alvorlige brudd på gjeldende retningslinjer. Revisjonen viser blant annet at Rikstrygdeverket ikke foretar totalavstemming for å sikre at det er samsvar mellom utbetalinger til AFP-pensjonister, fakturert og innbetalt beløp fra ordningene/arbeidsgiverne og posteringer av statstilskuddet i regnskapet. Videre er det utbetalt renter uten hjemmel, mens det ikke er krevd renter ved for sen betaling. Komiteen registrerer at departementet vil følge opp Riksrevisjonens anmerkninger og forutsetter at saken omtales i Dokument nr. 1 for budsjetterminen 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det ikke synes å være avsatt midler til pensjonsfond til dekning av fremtidige forpliktelser i tilfelle AFP-avtalen opphører. Det er lovfestet at AFP-ordningene som mottar statstilskudd, skal avsette midler i pensjonsfond eller tilsvarende. Det fremkommer i Riksrevisjonens merknader at den delen av AFP-ordningen som direkte involverer LO og NHO, har vært underfinansiert med 1,5 mrd. kroner, uten at tiltak har vært iverksatt.

Disse medlemmer vil slutte seg til Riksrevisjonens merknad om at departementet vil innskjerpe at AFP-ordningen regnskapsføres i samsvar med regnskapsloven. Disse medlemmer vil også slutte seg til at det vil bli iverksatt tiltak for å sikre korrekt beregning og utbetaling av statstilskudd for AFP.

Disse medlemmer har særlig merket seg at Riksrevisjonen finner departementets tilsyn, kontroll og forvaltning av AFP-ordningen mangelfull, og finner dette ikke akseptabelt.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens kritikk av informasjonssikkerheten i Trygdeetatens stormaskinmiljø, hvor det vises til at flere ansatte i Trygdeetaten har større brukerrettigheter enn de bør, at det mang­ler retningslinjer for administrasjon og drift av stormaskinen, at rutinene for gjennomgang av logger ikke er tilstrekkelige og at det er mangler i beskyttelsen av loggfiler. Videre er det påvist svakheter i rutinene for oversikt over hvem som har tilgang til systemet og tilgangskontroller for sensitive datafiler og programmer. Mangelfulle krav til passord i tilgangskontrollsystemet og mangelfull beskyttelse av en del programmer er også blant de forhold som er påpekt. Flere av forholdene var gjenstand for Riksrevisjonens oppmerksomhet så tidlig som i 2001.

Komiteen ser svært alvorlig på de svakheter som er avdekket og har derfor gjennomført en åpen kontrollhøring om datasikkerheten.

Kontrollhøringen 12. februar 2007 bekreftet de forhold Riksrevisjonen har pekt på. Komiteen har imidlertid merket seg at statsråden tar anmerkningene alvorlig og har iverksatt tiltak for å bringe forholdene i orden.

Komiteen viser særlig til statsråd Bjarne Håkon Hanssens uttalelse i høringen hvor han slår fast at

"Departementet har de siste årene hatt stor oppmerksomhet på riksrevisjonssaker i styringsdialogen med Rikstrygdeverket. Riksrevisjonssaker har vært fast agenda på etatsstyringsmøter. Det er avholdt egne møter om riksrevisjonssaker og IT-planer i Rikstrygdeverket, og det er rapportert om status for riksrevisjonssaker. Tildelingsbrevene fra 2005 har også lagt til grunn at alle feil og mangler som Riksrevisjonen peker på, skal følges opp og rettes.

Også framover vil jeg være opptatt av at alle revisjonsmerknader blir fulgt opp og løst. Arbeids- og velferdsdirektoratet er derfor fra 2007 pålagt å etablere et rapporteringssystem som klart skal dokumentere at feil og mangler som Riksrevisjonen påpeker, blir fulgt opp, og at de er rettet."

Komiteen forutsetter på denne bakgrunn at retting av påpekte mangler gis høy prioritet og ber om å bli holdt orientert om arbeidet i forbindelse med den årlige behandling av Dokument nr. 1.

Komiteen viser til Riksrevisjonens merknader til Aetats regnskap hvor det er avdekket svakheter i Aetats interne rutiner for forvaltningen av dagpenger. Det gjelder manglende sporbarhet i forhold til hvilket barn det søkes støtte for, mangelfull dokumentasjon for utbetaling til arbeidssøkere under utdanning og ulike tilfeller av mangelfull internkontroll. Videre er det avdekket svakheter i klagesaksbehandlingen. Lang behandlingstid, varierende registreringspraksis og sviktende utsendelsesrutiner er noen av forholdene som er påvist. Det er også avdekket alvorlige svakheter i forvaltningen av tilskudd til tiltaksarrangører for arbeidsmarkedstiltak og direkte brudd på Stortingets retningslinjer for utbetaling av statstilskudd til de samme. Komiteen viser til at flere av forholdene ikke er nye av året. Komiteen registrerer at stats­råden ser alvorlig på de påviste forhold og vil følge opp Riksrevisjonens merknader.

Komiteen registrerer at det for fjerde år på rad er registrert en rekke brudd på anskaffelsesregelverket i Arbeidstilsynet. Slike brudd er ikke akseptable. Komiteen har merket seg at det er iverksatt tiltak for å bedre situasjonen og forutsetter at departementet gjør det som er nødvendig for å hindre gjentakelse.

Komiteen ser alvorlig på at Riksrevisjonen ikke har kunnet godtgjøre at regnskapet for Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, ikke inneholder vesentlige feil og mangler. Manglende anvisning av bilag, mangler ved inventarliste, ubetalte kundefakturaer og morarenter og mangelfull kontroll av reiseregninger, er forhold som må bringes i orden. Komiteen har merket seg at departementet snarest mulig vil treffe tiltak for å rette opp forholdene og forutsetter at Riksrevisjonen følger utviklingen.

Når det gjelder tidligere rapporterte forhold, registrerer komiteen at Riksrevisjonen fortsatt finner behov for å følge opp forhold ved leverandøroppfølging og økonomisystem, Trygdeetatens forvaltning av stønader, Aetats brudd på anskaffelsesreglementet og forskuttering av dagpenger ved konkurs, STAMI og tilskuddsforvaltningen ved Sametinget. Komiteen forutsetter å bli holdt orientert om sakene.

2. Barne- og likestillings­departementet

2.1 Sammendrag

2.1.1 Barne- og likestillingsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

2.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Barne- og likestillingsdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på 44,2 mrd. kroner. Departementets inntekter var i 2005 på 600 mill. kroner.

Departementet har ansvar for tolv virksomheter, herunder tre forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Riksrevisjonen har avgitt ti revisjonsbrev uten merknader. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har fått et avsluttende revisjonsbrev med merknader.

Under departementsområdet er det konstatert flere brudd på bevilgningsreglementets budsjetteringsbestemmelser. Flere av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet til Bufetat, samsvarer ikke med Stortingets vedtak og forutsetninger, eller bryter med regelverk og normer for statlig økonomiforvaltning.

2.1.1.2 Budsjett - regnskap

Revisjonen av statsregnskapet og departementets forklaringer til statsregnskapet for 2005 viser følgende feil og mangler:

• – Det er flere overskridelser. Den største er på kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet post 1 Driftsutgifter og post 70 Tilskudd til kjøp av plasser, hvor det er et samlet merforbruk på ca. 57,28 mill. kroner.

Merutgiftene har oppstått til tross for at bevilgningene ble justert to ganger i 2005.

• – Det er flere nullbudsjetterte inntektsposter hvor regnskapet viser betydelige inntekter. De største postene gjelder Bufetat. Departementet har brukt om lag 94 mill. kroner fra nullbudsjetterte inntektsposter til dekning av merutgifter eller for å forklare mindreinntekter på andre poster.

• – Det er utstrakt bruk av hjemmelsfullmakter fra Finansdepartementet (FIN). Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har bedt FIN om flere overskridelsesfullmakter på slutten av året for å dekke budsjettunderskudd på enkelte poster. Dette har også vært praksis tidligere år. FIN har uttalt overfor BLD at praksisen er uheldig og bidrar til svekket budsjettstyring.

Departementet uttaler at de ser alvorlig på merforbruket i Bufetat. I forklaringene til statsregnskapet sier departementet at det samlede merforbruket særlig skyldes to forhold. Det ene er ansettelse av personell for å heve den faglige og økonomiske styringen i Bufetat. Det andre er at kostnadene ved omstillingsarbeidet i Bufetats tiltaksapparat er blitt høyere enn forutsatt.

Når det gjelder realistisk budsjettering av inntekter, mener departementet at det er for dårlig erfaringsgrunnlag til å lage tilfredsstillende budsjettanslag. Departementet jobber med å utarbeide data som skal gjøre det mulig å lage gode budsjettforslag på kapitlet som gjelder Bufetat.

Departementet uttaler at de i 2005 kontinuerlig har videreutviklet arbeidet med etatsstyringen. De har styrket egen økonomistyring og satt i gang flere nye tiltak. Videre mener departementet at det ikke er grunnlag for på generell basis å hevde at departementet ikke har etab­lert tilstrekkelig intern kontroll og rutiner for budsjettstyring.

2.1.1.3 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Mål og resultatstyring i Bufetat

Revisjonen viser at BLD ikke i tilstrekkelig grad har sikret at Bufetat har etablert tilfredsstillende intern styring, bl.a. viste kontrollen:

• – Det er manglende virksomhetsplaner/interne styringsdokumenter for driftsenhetene.

• – To av fem regioner manglet gode rutiner for videreføring av budsjettskriv til driftsenhetene.

• – Regionene hadde i varierende grad etablert styringssamtaler med driftsenhetene.

• – Kompetanse og kvalitet i bruk av rapporterings- og styringssystemene er varierende, og kvaliteten på rapporteringstallene er usikre. Systemene er ikke integrerte, og samme data registreres i opptil tre styringssystemer.

Departementet opplyser at det er lagt betydelig vekt på å etablere god styring i etaten, men at vanskelige rammebetingelser, bl.a. knyttet til en presset budsjettsituasjon i 2005 og en kompleks virksomhet, har medført at ikke alle elementene i den formelle styringsdialogen er på plass. Det er imidlertid gjort systematiske analyser over hvilke områder som skulle prioriteres med sikte på utvikling av systemløsninger, opplæring osv.

2.1.1.4 Barne- og familiedepartementets forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.

Departementet forvalter ikke statlige interesser i selskaper.

2.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har ­vesentlige merknader

2.1.2.1 Bufetat

Flere av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet, samsvarer ikke med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det foreligger også brudd på gjeldende regelverk, og enkelte disposisjoner er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. Virksomheten har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader som omfatter følgende forhold:

Intern kontroll

Revisjon av Bufetats etablerte interne kontroller av utgifts- og inntektstransaksjoner viste følgende mangler:

• – Enkelte avstemminger og spesifiseringer av regnskapsførte poster var ikke gjennomført.

• – Enkelte krav var ikke fulgt opp og behandlet slik at de ble innbetalt innen betalingsfristen.

• – Enkelte utbetalinger kunne ikke dokumenteres.

• – Attestasjon ble i tre av fire tilfeller utført av merkantilt personell på fagteamene. Kontrollen viste at det merkantile personellet i mange tilfeller ikke hadde den nødvendige informasjon om saken.

Departementet opplyser at de har etablert tilfredsstillende systemer og rutiner for å følge opp etatens aktivitets- og regnskapsinformasjon, og de arbeider videre med å bedre styringen og oppfølgingen. Departementets tilsyn skjer gjennom den ordinære styringsdialogen og oppfølgingen av Bufetat, og departementet uttaler at det gjerne hadde sett at styrings- og kontrollsystemene kunne ha vært ferdigstilt raskere enn det som det har vært mulig å få til.

2.1.2.2 Barnevern

Det er et mål at Bufetat skal sikre likeverdig tilbud i alle deler av landet, enhetlig praksis og forståelse i regionene og god faglig og økonomisk styring innen direktoratets ansvarsområde. Riksrevisjonen har kontrollert status i noen av oppgavene, som skal være med og bidra til at resultatmålene blir nådd, og har følgende merknader:

Kjøp av barnevernsplasser

Kjøp av private plasser er underlagt lov om offentlige anskaffelser (LOA), og skal skje ved konkurranse. Det er kontrollert om Bufetat har videreført gjennomføringen av konkurranser ved kjøp av private institusjonsplasser i barnevernet, og at avtaler om kjøp av plasser av ideelle organisasjoner er inngått med staten som part.Det er videre kontrollert om Bufetat har utarbeidet planer for å løse de oppgaver som følger av barnevernloven, som bl.a. skal vise hvordan regionen skal dekke aktuelle og framtidige behov for institusjonsplasser.

Resultatet av revisjonen viser følgende:

• – Regionene har ved Riksrevisjonens besøk ikke kunnet framlegge planer som viser aktuelle og framtidige behov for institusjonsplasser.

• – Tre av fem regioner har ikke gjennomført anbudsprosessen etter LOA og inngått nye kontrakter med private aktører.

• – Ett anbud fra et privat barnevernstiltak ble avvist i region Midt-Norge med begrunnelse at regionen vurderte at det var knyttet stor økonomisk usikkerhet til driften av institusjonen. Samme institusjon er kvalifisert i region nord, og har kommet videre i anbudsprosessen.

• – Tre av fem regioner kjøper fremdeles plasser av ideelle organisasjoner etter gamle avtaler, som er inngått av fylkeskommunen før statlig overtakelse 1. januar 2004.

Departementet svarer følgende:

• – Bufetat har utarbeidet plandokumenter, og departementet har gitt sine merknader til planene. Videre opplyser departementet at direktoratet følger opp arbeidet med å videreutvikle planene.

• – Anbudsprosessen er nybrottsarbeid i statlig virksomhet, og BLD har vurdert at det er nødvendig å bruke nok tid til prosessen.

• – Begge regioner har vurdert økonomien som svak, selskapets aksjekapital var tapt, og halvårsregnskapet for 2005 viste underskudd. Departementet ser helt klart at det kan ses på som uheldig at samme institusjon vurderes ulikt av to regioner. Region Midt-Norge ville ikke bære den økonomiske risiko, mens region nord ut fra sin klientstrømanalyse fant ut at det var behov for denne institusjonens behandlingstilbud, og at de ikke har hatt andre alternativer å velge blant. Departementet uttaler at denne type resultater ikke kan unngås når regionene opererer i hvert sitt geografiske marked.

• – Departementet opplyser at kjøp av plasser av ideelle organisasjoner i to av de tre regionene nå er sagt opp eller reforhandlet. Region vest vil sette i verk tiltak første halvår 2007 for å oppfylle kravene til konkurranse og likebehandling, som er definert i anskaffelsesregelverket.

Andel akuttplasseringer i forhold til antall institusjonsplasser

Det er et mål for Bufetat å redusere andelen av akuttplasseringer i forhold til antallet institusjonsplasseringer totalt. Videre er det en målsetting å redusere andelen akuttplasseringer i forhold til det totale antallet plasseringer i barnevernsinstitusjoner. Resultatet av revisjonen viser at Bufetat har økt antall akuttplasseringer fra utgangen av 2004 til utgangen av 2005 med 23 pst., mens totalt antall barn/unge i institusjon har gått ned med 3,5 pst.

Departementet svarer at de vil stille nødvendige krav til Bufetat for at de skal fortsette sitt arbeid overfor kommunene via fagteamene.

Bruk av hjemmebaserte tiltak

Innenfor målet om å sikre enhetlig praksis og et likeverdig tilbud i barnevernet skal Bufetat styrke den faglige bistanden til kommunene. Bufetat skal satse på lokale løsninger og lokale tilbud gjennom bl.a. systematisk samarbeid mellom fagteamene og kommunene. Det er også et mål å redusere kostnadsveksten i barnevernet gjennom å bruke hjemmebaserte tiltak. Riksrevisjonen har kontrollert Bufetats bruk av hjemmebaserte tiltak. Resultatet av kontrollene viser:

• – Det er store regionale forskjeller på hvilke typer tiltak som iverksettes.

• – Det er store forskjeller knyttet til omfanget av samarbeid mellom region/fagteam og kommune.

• – Det er forskjellig praksis med hensyn til størrelsen på økonomisk støtte som gis til kommunene.

• – Det er i noen grad gitt støtte til kommuner til tiltak som ikke kan knyttes til det enkelte barn.

Departementet uttaler at det er et prioritert mål for Bufetat å bruke hjemmebaserte tiltak, både for å redusere kostnadene og fordi det i mange situasjoner vil være et bedre faglig alternativ enn omsorgsovertakelse. Departementet ser nødvendigheten av at etaten arbeider videre med innholdet i tiltakene og bruken av dem, og uttaler at finansiering av tiltakene skal knyttes til det enkelte barn. Det er en utfordring for etaten å bygge ut lik faglig tilnærming i fagteamene og felles kultur for forståelse av forholdet mellom kommune og stat. I løpet av 2006 vil det derfor bli utviklet et kursopplegg for fagteamene, hvor forholdet til kommunene vil være det mest sentrale temaet.

2.1.2.3 Adopsjon

Det er gjennomført revisjon av flere sentrale resultatmål på adopsjonsområdet. Resultatet viser:

• – Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Bufdir og i tre av fem regioner er ikke innenfor resultatmålet på under tre måneder.

• – Tre av fem regioner har i løpet av 2005 ikke fullt ut gjennomført opplærings- og informasjonsarbeid til ansatte i kommunene.

• – Ut over to felles møter med de tre adopsjonsforeningene, kan Bufdir ikke dokumentere at det er gjennomført tilsyn med adopsjonsforeningenes virksomhet i inn- og utland etter forskriftens bestemmelser.

• – Årsrapporteringen fra adopsjonsforeningene når det gjelder regnskap og de øvrige økonomiske sidene ved utenlandsadopsjon, er svært ulik både i omfang og kvalitet, og tilfredsstiller ikke kravene som er satt i departementets retningslinjer.

Departementet har svart følgende:

• – Det er et mål å sikre at saksbehandlingstiden i Bufdir er på under tre måneder.

• – Departementet vil følge opp at Bufetat fortsetter arbeidet med gjennomføring av opplærings- og informasjonsarbeidet til ansatte i kommunene.

• – Bufetats organisering legger forholdene godt til rette for at Bufdir kan styrke sitt arbeid med tilsyn av adopsjonsforeningenes virksomhet. Det vil bli vurdert om det er behov for å tydeliggjøre Bufdirs tilsynsansvar.

• – Departementet vil følge opp direktoratets arbeid med kontroll og oppfølging av adopsjonsforeningene.

2.1.3 Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

2.1.3.1 Departementets økonomiforvaltning

Ved revisjonen av regnskapet for 2004 hadde Riksrevisjonen bemerkninger til departementets økonomiforvaltning som gjaldt brudd på bevilgningsreglementet:

Riksrevisjonens kontroll i 2005 viser at det fortsatt er mangler ved departementets økonomiforvaltning. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

2.1.3.2 Bufetat

Riksrevisjonen hadde i 2004 vesentlige merknader til regnskapet for Bufetat og gjennomføringen av budsjettet. Riksrevisjonen kunne ikke bekrefte at regnskapet for Bufetat var uten vesentlige feil og mangler.

Internkontroll - attestasjonsrutiner

Riksrevisjonen har fulgt opp om Bufetat har etablert tilfredsstillende internkontroll i fakturabehandlingen ved å foreta kontroll av et tilfeldig utvalg fakturaer vedrørende kjøp av institusjonsplasser. Det framgår at det fortsatt er merknader til Bufetats behandling av denne type fakturaer. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

Tilskudd - Kjøp av private institusjonsplasser

Riksrevisjonen hadde i 2004 bemerkninger til at Bufetats kjøp av private institusjonsplasser ikke var i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser (FOA).

Oppfølging av saken i 2005 viste at Bufetat fremdeles kjøper plasser uten konkurranse. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

2.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt 11 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett med merknader til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Riksrevisjonen ser alvorlig på svakhetene ved departementets budsjetteringsrutiner og budsjettstyring, og vil framheve at også for 2004 hadde Riksrevisjonen bemerkninger til departementets rutiner for realistisk budsjettering.

Bufetat har vært etablert i to år, og det har vist seg å være en kompleks og utfordrende oppgave å etablere god intern kontroll for å sikre den faglige og økonomiske styringen av barnevernet. Riksrevisjonen hadde i 2004 vesentlige merknader til etatens regnskap, og ser alvorlig på at regnskapet for 2005 også inneholder vesentlige feil og mangler av tilsvarende karakter. Riksrevisjonen har merket seg at det er gjennomført tiltak som skal sikre bedre kvalitet innen statlig økonomiforvaltning og kompetanse på statlig regnskapsføring.

Riksrevisjonen er kritisk til at flere sentrale resultatmål innen barnevernet ikke er nådd. Videre har Riksrevisjonen kritisert flere forhold knyttet til Bufetats forvaltning av adopsjonssaker.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet er enig med Riksrevisjonen i at arbeidet med å etablere gode systemer og rutiner for intern styring og kontroll i Bufetat må fortsette, og spesielt med sikte på å se faglig og økonomisk styring i sammenheng. Riksrevisjonen vil framheve viktigheten av departementets etatsstyringsansvar. Riksrevisjonen forventer at departementet iverksetter tiltak som sikrer at Bufetat har tilfredsstillende intern kontroll slik at fastsatte mål og resultatkrav følges opp, ressursbruken er effektiv og virksomheten drives i samsvar med lover og regler, jf. reglement og bestemmelser om økonomistyring i staten.

2.2 Komiteens behandling

Som ledd i sin behandling av rapporteringen om Barne- og likestillingsdepartementet for 2005 holdt komiteen 13. februar 2007 åpen kontrollhøring om forhold vedrørende Barne- og likestillingsdepartementets styring av Barne-, ungdoms- og familieetaten. Komiteen ønsket å få belyst følgende hovedproblemstillinger:

• – Forhold vedrørende økonomistyring og underbudsjettering - hvilke tiltak er iverksatt for å sikre at gjeldende regelverk på området etterleves?

• – Styringsdialog - hvordan foregår departementets oppfølging av Bufetat?

• – Hvordan sikrer departementet at Stortingets vedtak og forutsetninger følges opp?

Følgende var invitert og møtte til høring:

• – Tidligere statsråd i Barne- og familiedepartementet Laila Dåvøy

• – Statsråd Karita Bekkemellem, Barne- og likestillingsdepartementet.

Referat fra den åpne kontrollhøringen følger som vedlegg til innstillingen.

2.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at ti av departementets underliggende virksomheter har mottatt revisjonsbrev uten merknader, mens én virksomhet, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har mottatt revisjonsbrev med merknader.

Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen også i 2005 har avdekket alvorlige feil i departementets økonomiforvaltning.

Komiteen har videre merket seg at departementet fortsatt opererer med nullbudsjetterte inntektsposter hvor regnskapet viser betydelige inntekter. På tross av komiteens klare signaler under behandlingen av Dokument nr. 1 (2005-2006), er forholdet ikke brakt i orden. Komiteen vil understreke at når 94 mill. kroner er gått fra såkalte nullbudsjetterte inntektsposter, til å dekke andre merutgifter eller forklare underdekning på andre poster, så er dette et alvorlig brudd på Stortingets forutsetninger. Komiteen legger til grunn at Riksrevisjonen følger saken og at Stortinget orienteres gjennom den årlige behandlingen av Dokument nr. 1.

Riksrevisjonens undersøkelse avdekker overskridelser på flere budsjettposter under Bufetat. Når dette skjer på tross av tilleggsbevilgninger i to omganger, er det grunn til å stille spørsmål ved realismen i departementets budsjettering.

Komiteen viser i den forbindelse til statsråd Bekkemellems uttalelse under kontrollhøringen 13. februar 2007 hvor hun blant annet sa:

"Det ble veldig raskt klart at den nye regjeringen den gangen overtok en virksomhet som ikke hadde tilstrekkelige rammer til å dekke aktiviteten det var lagt opp til. Vi var da kommet til november 2005, og det var ingen muligheter til å iverksette tiltak for å snu utviklingen det året. Det var nødvendig med betydelige tilleggsbevilgninger, og Regjeringen la derfor fram et budsjett med økte rammer i 2005 med 182 mill. kroner og for 2006-budsjettet med 150 mill. kroner."

Komiteen konstaterer at de økonomiske vurderinger som lå til grunn for barnevernsreformen, var mangelfulle, og forutsetter at departementet for fremtiden sørger for tilstrekkelige økonomiske analyser av planlagte reformer og for realistisk budsjettering.

De påpekte feil i departementets økonomioppfølging i forhold til Bufetat reiser dessuten spørsmål om BLDs styringssignaler og oppfølging av etaten har vært god nok.

Når det gjelder intern kontroll, registrerer komiteen at departementet opplyser at de nå har etablert tilfredsstillende systemer og rutiner for oppfølging. Videre opplyses at det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre styringsdialogen. Det vises i den sammenheng til statsråd Bekkemellems uttalelse under komiteens høring hvor hun sa:

"… det vi har gjort, er å forsterke veldig tydelig på alle punkt den styringsdialogen og det styringsverktøyet som har vært. I tillegg til det har det vært en del møter tett mellom departement og direktør nettopp for å forsikre seg om at styringssignalene blir tatt på alvor. Det er ingen god situasjon verken for Storting eller regjering at Riksrevisjonen kommer med såpass kritiske merknader som det vi har opplevd her."

Videre viste statsråden til at det er tatt initiativ til en gjennomgang av hele det statlige barnevernet, hvor både styring og ressursbruken i Bufetat vil være gjenstand for vurdering. Det vil også bli iverksatt en evaluering av hele barnevernsreformen.

Komiteen vil understreke at barnevernets viktigste oppgave er å hjelpe barn som utsettes for omsorgssvikt. Den statlige overtakelsen av barnevernet var etter komiteens mening et viktig og nødvendig skritt for å gi disse barna et bedre tilbud. Komiteen vil imidlertid understreke at et tett samarbeid og god dialog mellom departement og etat er helt nødvendig dersom man skal kunne lykkes. Komiteen forutsetter at Stortinget informeres både om resultatet av gjennomgangen av barnevernet og evalueringen av barnevernsreformen, på egnet måte.

Komiteen viser til at kjøp av private plasser i barnevernet som ikke omfattes av unntaket for ideelle organisasjoner, skal skje i henhold til lov om offentlige anskaffelser.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens gjennomgang av denne delen av virksomheten viser flere alvorlige brudd på anskaffelsesregelverket. Komiteen registrerer imidlertid at statsråd Bekkemellem sa i høringen at det er

"jobbet systematisk med å få på plass nødvendige styringssystem. Det har både dreid seg om nødvendig budsjett, rapporteringsverktøy, økt kompetanse blant ansatte med ansvar for etatsstyring, så vel som tett oppfølging mellom departement og direktorat og mellom direktorat og region. I dag mener jeg at slike systemer er på plass, men de må selvsagt hele tiden videreut­vikles og forbedres. Men ut ifra den kunnskapen jeg sitter med i dag ser jeg at departementet har tatt det styringsgrepet på dette feltet som vi mener er forsvarlig å gjøre, og som vi har makt og myndighet til å råde over."

Komiteen har merket seg statsrådens uttalelse og vil understreke viktigheten av at reglene for offentlige anskaffelser følges.

Komiteen viser til at regjeringen i januar 2004 besluttet at statlige og kommunale oppdragsgivere skal kunne velge mellom å gå i forhandlinger med ideelle organisasjoner eller følge det ordinære anskaffelsesregelverket. Den generelle bakgrunnen for unntaksbestemmelsen var bl.a. risikoen for at kravet til åpen konkurranse ikke i tilstrekkelig grad ivaretok hensynet til et ønsket samfunnsmessig engasjement og samarbeid med veldedige/ideelle organisasjoner.

Komiteen vil understreke at denne unntaksbestemmelsen til lov om offentlige anskaffelser er helt i samsvar med uttalelsen fra en samlet familie-, kultur- og administrasjonskomité ved behandlingen av stortingsmeldingen om konkurransepolitikken, jf. Innst. S. nr.193 (2004-2005), der det uttales:

"Komiteen mener ideelle virksomheter uten et kommersielt formål utgjør et verdifullt supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen vil legge til rette for at disse fortsatt kan spille en viktig rolle som utøvere av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har på denne bakgrunn gjort unntak fra anskaffelsesreglementet når det gjelder kjøp av helse- og sosialtjenester fra slike organisasjoner, slik at stat og kommuner kan velge om de vil gjennomføre ordinær konkurranse eller forhandle direkte med ideelle organisasjoner."

Komiteen forutsetter at det er etablert tilfredsstillende kontrollrutiner også for de institusjonene som drives av de ideelle organisasjonene, og at avtalene reforhandles etter en felles mal i tråd med forutsetningene ved statens overtakelse av ansvaret for barnevernet.

Komiteen viser videre til at Bufetat er pliktig til å utarbeide planer for å dekke aktuelle og fremtidige behov for institusjonsplasser, men uten at slike planer er lagt fram. Komiteen registrerer departementets forklaringer og har merket seg at planer er under utvikling. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen følger saken.

I forhold til bruk av hjemmebaserte tiltak i barnevernet, er det enighet om å sikre enhetlig praksis og likeverdige tilbud. Styrking av den faglige bistanden til kommunene er viktig i den sammenheng. Komiteen har også merket seg at det er store regionale forskjeller når det gjelder valg av tiltak i barnevernet. Videre er det store forskjeller knyttet til omfanget av samarbeid mellom region/fagteam og kommune og ulik praksis med hensyn til størrelsen på den økonomiske støtten som gis kommunene. Komiteen har registrert at departementet har tatt tak i spørsmålene og at de nå er ordnet opp i.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens påpeking av lang saksbehandlingstid ved adopsjon, mangler ved tilsynet med adopsjonsforeningenes virksomhet og ikke tilfredsstillende årsrapportering fra adopsjons­foreningene. Komiteen forutsetter at det omgående settes i verk tiltak for å rette på forholdene.

Komiteen vil understreke betydningen av at de påpekte forhold bringes i orden. Selv om revisjonen for 2005 viser vesentlige feil og mangler, er det registrert forbedringer fra 2004. Komiteen ber Riksrevisjonen følge utviklingen i barnevernet nøye.

3. Finansdepartementet

3.1 Sammendrag

3.1.1 Finansdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

3.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Finansdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på 34,4 mrd. kroner.

Finansdepartementets budsjetterte inntekter for 2005, eksklusiv skatter og avgifter, var på 5,1 mrd. kroner hvorav renteinntekter, utbytte, bøter m.m. utgjorde 4,4 mrd. kroner.

Finansdepartementet hadde i 2005 ansvar for seks underliggende virksomheter og forvaltning av statens interesser i Norges Bank. Departementet forvaltet i tillegg Statens petroleumsfond, Folketrygdfondet og Finansmarkedsfondet med en samlet regnskapsført kapital på ca. 1581,7 mrd. kroner per 31. desember 2005.

Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to avsluttende revisjonsbrev med merknader. Senter for statlig økonomistyring og Statistisk sentralbyrå har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Det er i tillegg avgitt et avsluttende revisjonsbrev uten merknader for Skattedirektoratets forvaltning av svalbardskatt.

Kontrollen har også omfattet statsrådens forvaltning av Norges Bank. Riksrevisjonen har ikke merknader til denne.

3.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Risikostyring og intern kontroll

Revisjonen for regnskapsåret 2005 viste at det under departementets ansvarsområde er enkelte svakheter knyttet til struktur og dokumentasjon vedrørende risiko­styringen. Riksrevisjonen har ved flere anledninger tatt opp med Toll- og avgiftsdirektoratet hvor viktig det er å få på plass et system som dokumenterer virksomhetens risikostyring. Revisjonen har vist at arbeidene med en helhetlig og overordnet risikovurdering først var ferdig våren 2006. Skatteetaten har utarbeidet overordnede risikovurderinger fra 2004 og implementerer nå tilsvarende metodikk i underliggende enheter.

Finansdepartementet opplyser at departementet og etatene i praksis alltid har benyttet former for risikovurderinger i virksomhetsstyringen og etatsstyringen, og at utfordringen vil være en økt bevisstgjøring og en mer strukturert og dokumenterbar form for risikostyring. Ifølge departementet arbeides det med å integrere risikostyring i etatsstyringen på en mer strukturert måte. Når det gjelder håndtering av risikoer i Finansdepartementet som virksomhet, opplyser departementet at dette for tiden er under nærmere vurdering.

Anskaffelser

Revisjonen viste at Toll- og avgiftsdirektoratet har benyttet parallelle rammeavtaler i flere år uten at det er angitt en fordelingsnøkkel eller mekanisme for fordeling av bestillingene mellom leverandørene. Ved kjøp på avtalene er det ikke gjennomført en etterfølgende forenklet konkurranse mellom alle leverandørene, slik regelverket for offentlige anskaffelser forutsetter.

Finansdepartementet uttaler forståelse for Toll- og avgiftsdirektoratets praktisering av regelverket ved bruk av parallelle rammeavtaler. Det opplyses imidlertid at direktoratet for framtiden vil følge en praksis med forenklet konkurranse ved valg av leverandør etter inngåelse av nye parallelle rammeavtaler.

3.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

3.1.2.1 Senter for statlig økonomistyring

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader til gjennomføringen av budsjettet. Merknadene vedrører SSØs rolle som tjenesteyter og er knyttet til mangelfull oppnåelse av hovedmålet "Levere økonomitjenester av høy kvalitet" i forbindelse med innføringen av nytt lønns- og personalsystem (SAPHR) og av hovedmålet "Gjennomføre omstillingen i henhold til planen". Merknadene er videre knyttet til mangelfull data­integritet og konfidensialitet ved SAPHR og svakheter ved avstemminger mellom Agresso og SAPHR.

3.1.2.2 Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader vedrørende informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) og regnskaps- og årsavslutning.

Merknadene vedrørende IKT er blant annet knyttet til at det ikke er etablert et overordnet rammeverk for risikostyring, og at det mangler en oppdatert og fullstendig risikoanalyse. Videre er det ikke utarbeidet en katastrofe- og beredskapsplan, og konfigurasjonsstyringen er mangelfull. Merknader til regnskapet er blant annet knyttet til feil og mangler ved merverdiavgiftsregnskapet, avstemminger og at kravet til revisjonsspor på enkelte områder ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

Finansdepartementet har blant annet uttalt at SSB vil følge opp med tiltak på de områdene hvor det er avdekket mangler, og at virksomheten er godt i gang med å utbedre forholdene. Departementet vil be SSB om å utarbeide en plan for arbeidet med å etablere et overordnet rammeverk for risikostyring på IKT-området. Finansdepartementet uttaler videre at det på bakgrunn av Riksrevisjonens anmerkninger til regnskapet for 2004 har blitt særskilt informert om utbedringsarbeidet, og at forholdene følges opp i den ordinære styringsdialogen med SSB.

3.1.3 Finansdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Statistisk sentralbyrå

Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsåret 2004 at Riksrevisjonen ikke kunne bekrefte at regnskapet for 2004 var uten vesentlige feil og mangler.Merknadene var blant annet knyttet til anskaffelsesprosessen, sentralt oppdragsregister og merverdiavgiften.

Finansdepartementet uttalte bl.a. at det la til grunn at gjennomgangen som Statistisk sentralbyrå har iverksatt, vil rette opp feil og mangler, og at departementet ville ha en særskilt oppfølging av arbeidet framover.

Riksrevisjonens kontroll har vist at det er iverksatt flere tiltak, men det er fortsatt mangler og svakheter ved økonomiforvaltningen i Statistisk sentralbyrå.

Saken følges opp.

3.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to avsluttende revisjonsbrev med merknader. Det er i tillegg avgitt ett avsluttende revisjonsbrev uten merknader for Skattedirektoratets forvaltning av svalbardskatt. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i Norges Bank.

Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrørende leverandørgjeld ved årsavslutning, Statens petroleumsfond, skatteetaten og toll- og avgiftsetatens bruk av Autosys som grunnlag for avgiftsfastsettelse, avsluttet. Riksrevisjonen forutsetter imidlertid at departementet følger opp utviklingen av nytt system for avgiftsfastsettelse (Autosys).

Riksrevisjonen ser positivt på at departementet tar initiativ til bistandsavtaler, og at det vurderer øvrige tiltak for å sikre en tilfredsstillende innkreving av sokkel-/utenlandsskatt.

Finansdepartementet har uttalt seg til resultatet av revisjonen for Statistisk sentralbyrå og de fleste forhold vedrørende Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Departementet har utover dette ikke uttalt seg til Riksrevisjonens bemerkninger.

Riksrevisjonen har bemerket enkelte svakheter ved risikostyringen under departementets ansvarsområde. Riksrevisjonen registrerer at departementet for 2006 har iverksatt et arbeid for å integrere risikostyringen i etatsstyringen, og legger til grunn at planlagte tiltak gjennomføres som forutsatt.

Det er uheldig at Toll- og avgiftsdirektoratets arbeid med å få på plass et system som dokumenterer virksomhetens risikostyring, har tatt lang tid, og Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp virksomhetens interne risikostyring. Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet følger opp at Toll- og avgiftsdirektoratet bringer avtalepraksis ved bruk av parallelle rammeavtaler i samsvar med anskaffelsesregelverket.

Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at SSØs økonomitjenester har hatt mangelfull kvalitet og medført merkostnader for staten. SSØ har gjennom sin rolle som tjenesteyter stor betydning for mange statlige virksomheters regnskaper. Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet ser alvorlig på mangler ved SSØs måloppnåelse når det gjelder "Levere økonomitjenester av høy kvalitet". Riksrevisjonen legger til grunn at planlagte tiltak gjennomføres som forutsatt, og at departementet vil følge utviklingen videre. Når det gjelder SSØs hovedmål "Gjennomføre omstillingen i henhold til planen", registrerer Riksrevisjonen at gjenværende tjenesteavtaler er inngått.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at mangelfull dataintegritet og konfidensialitet ved SSØs nye lønns- og personalsystem i noen tilfeller har medført uautoriserte tilganger, og understreker viktigheten av at departementet følger opp tiltakene som er iverksatt av SSØ.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at tidligere rapporterte forhold knyttet til Statistisk sentralbyrås regnskap ikke er brakt i orden, og departementets oppfølging har etter Riksrevisjonens vurdering ikke vært tilstrekkelig. Riksrevisjonen bemerker videre at det i tillegg til merknader vedrørende regnskapet for 2005 også er svakheter og mangler på IKT-området. Finansdepartementet uttaler at de ser alvorlig på problemene knyttet til regnskapene for 2004 og 2005. Riksrevisjonen har merket seg at det foretas en gjennomgang av økonomistyringen, og at departementet vil ha særskilte rapporteringer knyttet til IKT-området. Riksrevisjonen vil understreke departementets ansvar for å følge opp de tiltakene som er eller vil bli iverksatt.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to med merknader. I tillegg er det avgitt ett avsluttende revisjonsbrev uten merknader for Skattedirektoratets forvaltning av svalbardskatt. Riksrevisjonen har heller ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i Norges Bank.

Komiteen ser det som kritikkverdig at økonomitjenestene ved Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har hatt mangelfull kvalitet. Komiteen finner dette forholdet uheldig i lys av SSØs virksomhetsmål om å "levere økonomitjenester av høy kvalitet". Komiteen ber Finansdepartementet om å følge opp dette, med sikte på nødvendige kvalitetsforbedringer og bedre måloppfyllelse.

Komiteen konstaterer at Riksrevisjonens gjennomgang har avdekket svakheter knyttet til dataintegritet og konfidensialitet ved lønns- og personalsystemet SAPHR som i noen tilfeller har ført til at enkelte kunder har hatt uautorisert tilgang til andre virksomheters lønns- og personaldata i 2005. Dette er brudd på datasikkerheten. Komiteen har merket seg at SSØ opplyser å ha rettet svakhetene og ber om Riksrevisjonens vurdering av situasjonen i Dokument nr. 1 (2007-2008).

Komiteen vil slutte seg til Riksrevisjonens bemerkninger når det gjelder tidligere rapporterte forhold vedrørende regnskapet til Statistisk sentralbyrå (SSB). Oppfølgingen fra departementets side har åpenbart ikke vært tilstrekkelig, og de tidligere påtalte forhold kan ikke sies å være brakt i orden. Komiteen viser videre til at Finansdepartementet legger avgjørende vekt på at økonomiforvaltningen i SSB skjer på en betryggende måte og at det nå foretas en gjennomgang av økonomistyringen. I tillegg viser komiteen til at departementet har igangsatt tiltak for å imøtekomme Riksrevisjonens merknader til IKT-området. Komiteen forutsetter at det foretas en gjennomgang av økonomistyringen i SSB, samt at det blir iverksatt særskilt rapportering knyttet til IKT-området.

4. Fiskeri- og kystdepartementet

4.1 Sammendrag

4.1.1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

4.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Fiskeri- og kystdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på ca. 3 mrd. kroner.

Fiskeri- og kystdepartementets budsjetterte inntekter for 2005 var 1,3 mrd. kroner.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for fire virksomheter, med tolv underliggende regions- og distriktskontorer.

Det er sendt avsluttende revisjonsbrev med merknader til Fiskeridirektoratet, og det er avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknader.

4.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

Fiskeridirektoratet har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Grunnlaget for merknaden er at direktoratet i perioden 2001-2005 har anskaffet nytt ventilasjonsanlegg for til sammen ca. 55,6 mill. kroner, hvorav ca. 9,3 mill. kroner ble utbetalt i 2005. I totalbeløpet ligger både investeringer, vedlikeholdskostnader, ombygginger og nytt dioksinlaboratorium. Det har vært gjennomført anbudskonkurranse bare for en meget begrenset del av anskaffelsen, ca. 1-2 mill. kroner. For hoveddelen av anskaffelsen har et innleid konsulentfirma forestått utvelgelsen av underleverandører. Disse er valgt uten at det er dokumentert anbudskonkurranse.

Fiskeri- og kystdepartementet uttaler at for hoveddelen av anskaffelsene kan Fiskeridirektoratet ikke dokumentere at gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser er fulgt. Dette finner departementet uheldig. Departementet sier videre at det vil følge opp saken ved å foreta en gjennomgang av rutinene i Fiskeridirektoratet og innskjerpe at regelverket følges. Dette vil også bli fulgt opp i den ordinære styringsdialogen med Fiskeridirektoratet.

4.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.

4.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt tre revisjonsbrev uten merknader og revisjonsbrev med merknader til Fiskeridirektoratet. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.

Det er for regnskapsåret 2005 og tidligere påpekt at departementet ikke har utarbeidet retningslinjer for hvordan styrings- og kontrollmyndigheten i selskaper skal utøves. Departementet har uttalt at utforming av retningslinjer er forventet ferdigstilt i august 2006. Riksrevisjonen har ikke mottatt retningslinjer per 25. oktober 2006, og departementet har ikke besvart Riksrevisjonens påpekning av at det ikke er utarbeidet slike retningslinjer. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at det utarbeides retningslinjer for styrings- og kontrollmyndigheten i selskapet.

Riksrevisjonen er meget kritisk til at det er foretatt omfattende anskaffelser i Fiskeridirektoratet uten at det har vært gjennomført anbudskonkurranse. Riksrevisjonen understreker at konsekvensene av regelbruddene kan være at anskaffelsene har blitt dyrere enn nødvendig, og valgt anskaffelsesprosedyre medfører liten grad av transparens, noe som anses som viktig for å forebygge korrupsjon og misligheter.

Riksrevisjonen har merket seg at Fiskeri- og kystdepartementet finner det uheldig at det ikke kan dokumenteres at gjeldende regelverk er fulgt. Riksrevisjonen har også merket seg at departementet vil følge opp saken i den ordinære styringsdialogen og innskjerpe at regelverket følges.

Riksrevisjonen har reist spørsmål om ikke Fiskeri- og kystdepartementet burde grepet inn underveis da de ble klar over det totale omfanget av anskaffelsene. Dette er ikke kommentert i brevet fra departementet.

Riksrevisjonen vil understreke departementets ansvar for at det blir etablert tilfredsstillende rutiner i underliggende virksomheter, og at disse blir etterlevet.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at det i tre av departementets fire underliggende virksomheter er blitt avgitt revisjonsbrev uten merknader. Derimot er revisjonsbrevet som gjelder Fiskeridirektoratet avgitt med merknader, som konkret gjelder anskaffelser i forbindelse med installasjon av nytt ventilasjonsanlegg i direktoratet. Riksrevisjonen karakteriserer dette som "et massivt brudd på gjeldende regler for offentlige anskaffelser". Man valgte en anskaffelsesprosedyre som ikke oppfylte elementære krav til transparens, det vil si at man da ikke med sikkerhet kunne si at det ikke forelå muligheter for korrupsjon og misligheter.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen er meget kritisk til at omfattende anskaffelser er foretatt uten at det har vært gjennomført anbudskonkurranse og at konsekvensen kan være at anskaffelsene har blitt dyrere enn nødvendig. Riksrevisjonen påpeker også at den valgte anskaffelsesprosedyren medfører liten grad av transparens, noe som anses som viktig for å forebygge korrupsjon og misligheter. Komiteen viser i tillegg til at Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil følge opp saken i den ordinære styringsdialogen og innskjerpe at regelverket følges.

Komiteen ber departementet om å følge opp slik at regelverk og riktige prosedyrer blir fulgt ved fremtidige anskaffelser.

5. Fornyings- og administrasjons­departementet

5.1 Sammendrag

5.1.1 Fornyings- og administrasjonsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

5.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Fornyings- og administrasjonsdepartementets (FAD) samlede utgiftsbevilgninger for 2005 var på 11,8 mrd. kroner. FADs budsjetterte inntekter utgjorde 1,5 mrd. kroner. FAD har ansvaret for 24 virksomheter og ett selskap.

Det er avgitt 22 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to avsluttende revisjonsbrev med merknader. Departementenes servicesenter og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader.

Revisjonen for 2005 har ikke vist gjennomgående funn på underliggende virksomheter, men det er svakheter ved departementets egen etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Dokumentasjonen av anskaffelsesprosessen er mangelfull ved flere anskaffelser. Det er bl.a. mangelfulle begrunnelser for valg av tilbyder, manglende klagefrist, muntlig meddelelse til tilbyder, henvisning til gammelt regelverk i anskaffelsesprotokoll og uoversiktlig oppbevaring av anskaffelsesdokumentasjonen. Departementet opplyser at det er satt i verk tiltak, og at egne rutiner vil bli gjennomgått for å bedre arbeidet på dette området.

5.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Styring av underliggende virksomheter

Revisjonen viste at departementet mangler en systematisk og dokumentert vurdering av risiko og vesentlighet som grunnlag for styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

Revisjonen av regnskapene for departementet og dets underliggende virksomheter viste svakheter knyttet til manglende overordnede katastrofe- og beredskapsplaner for DSS, Statsbygg, Statens Pensjonskasse og Norge.no. Departementet uttaler at det har gjennomført etatsstyringsmøter med nevnte virksomheter, og at katastrofe- og beredskapsplaner har vært et prioritert område.

Revisjonen har også for 2005 vist flere svakheter ved departementets etatsstyring av fylkesmannsembetene.

Tilskuddsforvaltning ved fylkesmannsembetene

Ved revisjonen av tilskuddet til nedskriving av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg ved veterinærers sjuke- og inseminasjonsbesøk, kom det fram at regelverket og retningslinjene for forvaltningen av ordningen er foreldet og unødvendig detaljert. Som en konsekvens av dette bærer fylkesmannsembetenes forvaltning preg av individuelle tilpasninger.

Revisjonen av tilskuddsordninger innenfor grunnopplæringen viser at pålagte kontroller ikke blir tilfredsstillende dokumentert, og at det ikke rapporteres om utførte kontroller i tråd med gjeldende retningslinjer. Ved revisjonen av tilskudd til frittstående skoler i utlandet er det avdekket vesentlige svakheter i rutiner og kontroller hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Departementet har merket seg Riksrevisjonens funn og vil komme tilbake med en orientering på bakgrunn av uttalelser fra Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

5.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

5.1.2.1 Departementenes servicesenter (DSS) (tidligere Statens forvaltnings­tjeneste)

Riksrevisjonen har i avsluttende revisjonsbrev merknader til internkontrollen. Merknadene er knyttet til manglende avstemminger og manglende beredskapsplan for IKT-avdelingen. DSS som regnskapssentral har ikke etterfulgt kravet om avstemming/spesifisering av alle balansekonti i internregnskapet. Departementet opplyser at DSS nå har etablert rutiner slik at alle balansekonti er avstemt og spesifisert i forbindelse med avstemming mellom kontant- og internregnskapet.

5.1.2.2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til gjennomføringen av budsjettet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Merknadene er knyttet til embetets forvaltning av tilskudd til frittstående skoler i utlandet.

Departementet har merket seg Riksrevisjonens funn og vil komme tilbake med en orientering etter å ha innhentet uttalelse fra Kunnskapsdepartementet.

5.1.3 Fornyings- og administrasjons­departementets oppfølging av tidligere ­rapporterte forhold

Anskaffelser

I rapporten for 2004 tok Riksrevisjonen opp gjennomgående svakheter knyttet til etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Revisjonen for 2005 har ikke vist gjennomgående funn på underliggende virksomheter, men det er svakheter ved departementets egen etterlevelse av regelverket. Etterlevelse av anskaffelsesregelverket vil bli fulgt opp videre i den årlige revisjonen.

5.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt 23 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og avsluttende revisjonsbrev med merknader til Departementenes servicesenter og fylkesmannen i Oslo og Akershus. Riksrevisjonen har ikke merknader til departementets forvaltning av statens interesser i Statskonsult AS.

Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrørende enhetsfylket i Møre og Romsdal og tilskuddsforvaltning ved fylkesmannsembetene av tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene og norskopplæring for voksne innvandrere avsluttet.

Riksrevisjonen ser at departementet ikke har gitt kommentarer til flere punkter i Riksrevisjonens bemerkninger, og legger derfor til grunn at departementet ikke har ytterligere kommentarer utover det som er gitt i den løpende revisjonskommunikasjonen.

Etter Riksrevisjonens vurdering framstår rapporteringen på sektorovergripende tiltak som mangelfull. Rapportering på programkategori eller kapittel gir begrenset informasjon med hensyn til resultater og måloppnåelse for slike tiltak.

Riksrevisjonen bemerker at departementets styring av underliggende virksomheter har vært tatt opp for tidligere år. Årets revisjon viser at det også er svakheter ved departementets overordnede styring. Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at departementet mangler dokumentasjon av vurderinger av risiko og vesentlighet på overordnet nivå som grunnlag for prioritering og styring. Riksrevisjonen forutsetter at departementet fortsetter å arbeide mer systematisk med risikovurderinger. Riksrevisjonen ser videre alvorlig på at det tar lang tid å få på plass katastrofe- og beredskapsplaner for virksomheter av stor samfunnsmessig betydning, og forutsetter at departementet prioriterer arbeidet tilstrekkelig høyt.

Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig at anskaffelsesregelverket ikke etterleves av departementet. Riksrevisjonen vil påpeke at etterlevelse av anskaffelsesregelverket har vært tatt opp ved flere anledninger. Riksrevisjonen har merket seg at departementet arbeider med å styrke interne rutiner på området, og forutsetter at dette blir fulgt opp både internt i departementet og overfor underliggende virksomheter.

Et flertall av fylkesmannsembetene hadde store beløp på interimskonti ved årsskiftet. Riksrevisjonen finner det uheldig at prosjektmidler fra sektordepartementene fortsatt er overført til nytt regnskapsår uten at nødvendig hjemmel forelå. Riksrevisjonen forutsetter at retningslinjer for bruk av interimskonti blir tatt i bruk i løpet av 2006.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt er vesentlige svakheter ved departementets etatsstyring av fylkesmannsembetene. Svakhetene knytter seg til at departementet, etter Riksrevisjonens vurdering, ikke har fulgt opp at fylkesmannsembetene har implementert overordnede styringssignaler for å sikre måloppnåelse med hensyn til arbeidet med å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne. Riksrevisjonen er videre kritisk til at departementet ikke ivaretar etatsstyringsansvaret i form av faglige og budsjettmessige styringssignaler for teknisk planleggingstjeneste ved fylkesmannsembetene.

Riksrevisjonen har påpekt vesentlige svakheter ved forvaltningen av ordningen med tilskudd til frittstående skoler i utlandet hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har avklart og iverksatt nødvendige tiltak for å sikre korrekt tilskuddsforvaltning.

Riksrevisjonen har merket seg at Departementenes servicesenter (DSS) har bedret sine rutiner for avstemminger, og forutsetter at departementet følger opp slik at DSS leverer tjenester med tilstrekkelig kvalitet til sine kunder.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er avgitt 22 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to med merknader under FAD i forbindelse med revisjonen av statsregnskapet for 2005. Det er ikke anmerkninger til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskaper. Tidligere rapporterte forhold om enhetsfylket Møre og Romsdal og tilskuddsforvaltningen ved fylkesmannsembetene, anses avsluttet.

Komiteen registrerer at det også i 2005 er påvist svakheter ved departementets etterlevelse av anskaffelsesreglementet. Dette gjelder forhold som mangelfull dokumentasjon, manglende begrunnelse for valg av anbyder, manglende klagefrist og muntlig meddelelse til tilbyder. Komiteen vil understreke alvoret i at anskaffelsesreglementet ikke følges. Manglende dokumentasjon og sporbarhet åpner for mulighet for korrupsjon og uregelmessige disposisjoner og kan bidra til å undergrave tilliten til offentlig forvaltning. Komiteen viser for øvrig til sine innledende merknader til denne sak, hvor departementenes praktisering av anskaffelsesreglementet er gitt særskilt omtale.

To virksomheter har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader, nemlig Departementenes Servicesenter (DSS) og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Komiteen viser til Riksrevisjonens påvisning av mangler ved internkontrollen og manglende beredskapsplan for IKT-avdelingen ved DSS. Komiteen registrerer at DSS har satt i verk tiltak for å rette opp forholdene og har merket seg at departementet følger utviklingen. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen gir en omtale av forholdene i tilknytning til Dokument nr. 1 (2006-2007).

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til gjennomføringen av budsjettet til fylkesmannen i Oslo og Akershus i forhold til embetets forvaltning av tilskudd til frittstående skoler i utlandet. Det mangler en oppdatert oversikt over skoler med nødvendig godkjenning etter friskoleloven, rapporteringen er mangelfull, tilskuddsmottakere er ikke innrapportert til skattemyndighetene og tilfredsstillende kontrollrutiner for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, er ikke benyttet. Dette er alvorlige brudd på gjeldende retningslinjer.

Komiteen finner det kritikkverdig at departementet ikke har sikret seg nødvendig informasjon om forholdet før Stortingets behandling av Dokument nr. 1 (2006-2007) og nøyer seg med å henvise til en henvendelse til Kunnskapsdepartementet. Komiteen forutsetter at Stortinget blir orientert om oppfølgingen.

Riksrevisjonens gjennomgang viser at departementets styring av underliggende etater, herunder fylkesmannsembetene, fortsatt har et stort forbedringspotensial. Riksrevisjonen etterlyser en systematisk og dokumentert vurdering av risiko og vesentlighet som grunnlag for styring og oppfølging av underliggende virksomheter. Komiteen har merket seg at departementet har startet arbeidet med å forbedre dokumentasjonen av risikostyringen og forutsetter at Riksrevisjonen følger saken videre.

Komiteen vil også understreke viktigheten av at arbeidet med å utbedre svakheter knyttet til katastrofe- og beredskapsplaner gis høy prioritet.

6. Forsvarsdepartementet

6.1 Sammendrag

6.1.1 Forsvarsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

Forsvarsdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på 29,8 mrd. kroner.

Inntektene ble samlet budsjettert med 870 mill. kroner.

Departementet har ansvar for fire underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Forsvarets militære organisasjon (FMO) fikk avsluttende revisjonsbrev med merknader.

Revisjonen av FMO viser at det på flere områder har skjedd en positiv utvikling i regnskapsavlegget i forhold til regnskapet for 2004. Det gjenstår fortsatt en del svakheter og mangler ved FMOs regnskap.

6.1.1.1 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Forsvarsdepartementets rapportering i St.prp. nr. 1

Riksrevisjonen har sammenliknet Forsvarsdepartementets mål og prioriteringer for budsjettåret 2004 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og rapporteringen for 2004 avgitt av departementet i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Kontrollen viser at hovedmål og prioriteringer har en disposisjon og struktur som er oversiktlig, men at måleparametrene er beskrivende og lite målbare på en del av områdene. Rapporteringen har ikke den samme disposisjonen og synes i liten grad å vise til de målsettingene departementet hadde fastlagt.

Departementet vil i budsjettproposisjonen for 2007 tilstrebe et bedre samsvar mellom mål beskrevet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og rapport for virksomheten 2005.

Forsvarsdepartementets styringsdialog med FMO

Kontrollen av Forsvarsdepartementets styringsdialog med FMO i 2005 viser at denne har vært mye tettere enn tidligere år. FMO har i 2005 rapportert månedlig status for måloppnåelse, regnskap og regnskapsprognose, status på økonomistyringen, forsvarlig forvaltning, samt gjennomføring av leveranseavtalene mellom Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og forsvarsgrenene. FMO oppnådde budsjettbalanse blant annet ved å redusere planlagte aktiviteter rettet mot oppbygging av Forsvarets operative evne. Dette gjelder blant annet reduksjon i øvingsvirksomheten, redusert inntak av soldater og utsatt vedlikehold av materiell.

Forsvarsdepartementets styring av investeringer

Revisjonen viser at flere anskaffelsesprosjekter i Forsvarets prosjektportefølje er av driftsmessig karakter. Dette bryter med forutsetningene for å skille mellom kapitlene 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon og 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nye anlegg. Videre er det avdekket at et betydelig antall ferdigstilte prosjekter ikke er terminert, og dermed heller ikke tatt ut av prosjektporteføljen.

Revisjonen av Prosjekt 5103 Observasjonsutrustning viser at systemet ikke fungerte tilfredsstillende, og at manuelle systemer måtte benyttes. Som følge av avtalen Stortinget ratifiserte i 1999 mellom Norge og Schen­gen-landene, ble prosjektet opprettet for å ivareta Forsvarets utvidede oppgaver knyttet til oppsynet av sjøgrensene og grensen mot Russland. Det ble i St.prp. nr. 1 (2000-2001) avsatt 50 mill. kroner til materiellinvesteringer for dekning av Schengen-relaterte merbehov. Til nå er det utbetalt ca. 51,5 mill. kroner. Revisjonen har også avdekket at det ikke eksisterte vedlikeholdsordninger, og at det fantes begrensede opplæringsordninger for bruk av systemet.

Departementet har opplyst at det ikke er foretatt ny vurdering for de prosjektene som tidligere var godkjent. Departementet vil fortsatt fokusere på terminering av prosjekter. Når det gjelder Prosjekt 5103 Observasjonsutrustning, er vedlikeholdsavtale med leverandør planlagt etablert innen 1. juli 2006. Opplæring vil være en del av denne avtalen.

6.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

6.1.2.1 Forsvarets militære organisasjon

Forsvarets militære organisasjon (FMO) har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader, som blant annet er knyttet til følgende:

• – Avvik mellom mål og resultat ved styrkeproduksjon, operativ virksomhet og logistikk.

• – Mangler ved horisontal samhandel (internfakturering).

• – Mangler ved materiellforvaltningen.

• – Mangler ved anskaffelser. Det er brudd på regelverket for offentlige anskaffelser, og det er mangelfull bruk av rammeavtaler.

• – Bruken av det kontraktsadministrative systemet Contiki er også mangelfull. Forsvaret kan ikke legge fram statistikker over benyttede innkjøpsmetoder.

• – Mangler ved regnskapsavleggelsen, herunder brudd på bevilgningsreglementets regler om kontant og ettårsprinsippet. Videre er renteinntekter på ca. 4 mill. kroner feilaktig godskrevet Forsvaret.

• – Mangler ved lønnsutbetalinger, herunder feilaktig utbetaling av lønn som ved utgangen av 2005 beløp seg til i overkant av 24 mill. kroner. Dette er hovedsakelig forårsaket av rutinesvikt ved lokale avdelinger.

Forsvarsdepartementet bekrefter at det for 2005 har vært avvik innenfor områdene øving og trening, strukturelementer i henhold til NATO-krav og ferdigstillelse av krigsoppsettingsplaner. Arbeidet med enkelte krigsoppsettingsplaner er blitt noe forsinket. Departementet presiserer at det ikke kan påvises at avvikene mellom mål og FMOs oppnådde resultater har påvirket forsvarsevnen i 2005. Målbildet for 2008 ligger fast.

Departementet bekrefter at det er et kapasitetsgap i FLO, og at tilpasning av FLOs kapasitet i forhold til operative krav er en løpende utfordring.

Forsvarets lønnsadministrasjon har iverksatt en rekke forbedringstiltak. Det vil også i 2006 bli avholdt kurs for å sikre ytterligere opplæring og bevisstgjøring. Departementet erkjenner at det er nødvendig med ytterligere kompetanseheving og målrettede tiltak.

6.1.3 Forsvarsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Riksrevisjonens gjennomgang av Forsvarsdepartementets regnskap for 2004 viste blant annet at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å skille hvilke tiltak som hører inn under de enkelte hovedaktivitetene for Forsvarets militære organisasjon (FMO): operativ virksomhet, styrkeproduksjon og logistikk. Særlig skillet mellom operativ virksomhet og logistikk kan skape uklarheter. Departementet svarte at disse forholdene vil bli presisert i 2005. Per 31. desember var denne presiseringen ennå ikke utført.

Riksrevisjonen konstaterer at flere av tiltakene som FD og FMO har iverksatt, har hatt en positiv effekt i 2005.

Fakturaflyten er merkbart forbedret, og dette har ført til betydelig færre inkassosaker og forsinkelsesrentebelastninger. Antall håndkasser er redusert, og total kontantbeholdning er gått ned. Antall aktive interimskontoer (midlertidige kontoer) og saldoer på disse er redusert.

Bruken av prognosefunksjonaliteten i SAP (regnskapssystemet) er utvidet, og dette har gitt bedre budsjettstyring. Alle regnskapssystemer utenfor SAP ble, med unntak av ett, lagt ned ved utgangen av 2005, og overføringen til SAP gikk uten store problemer. Det har skjedd en kompetanseheving på medarbeiderne, og antall anvisnings- og attestasjonsfullmakter er redusert. Videre er det opprettet månedlige avstemminger i lønnsregnskapet, og lønnsrelaterte uoppgjorte poster er redusert. Retningslinjer og rutiner for anskaffelser er oppdatert, og dokumentasjonen av anskaffelsesprosessen er bedre. I tillegg er utgifter til konsulenter gått ned.

For horisontal samhandel (HS) er feilføringer i regnskapet og mangelfull sporbarhet på transaksjoner løst. Leveranseavtaler er inngått på et tidligere tidspunkt i 2005 enn for tidligere år. Det er utført en evaluering av HS i FMO, og foreslått en rekke tiltak som skal gjennomføres på kort og lang sikt.

Revisjonen vil følge opp arbeidet med videreutvikling av horisontal samhandel og implementering av de foreslåtte tiltakene.

6.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev med merknader til Forsvarets militære organisasjon (FMO).

Riksrevisjonen kunne ikke godkjenne regnskapet for FMO for 2003, og kunne ikke bekrefte at regnskapet for 2004 ikke inneholdt vesentlige feil eller mangler. Flere av de tiltakene som er satt i verk etter dette, har hatt en positiv effekt. Dette gjelder bl.a. tiltak for å styrke internkontrollen i regnskapssystemet, øke kompetansen for medarbeiderne og gjøre forbedringer i horisontal samhandel. Riksrevisjonen har likevel fortsatt vesentlige merknader til regnskapet for FMO.

Riksrevisjonen har pekt på et klart forbedringspotensial i departementets rapportering etter å ha sammenlignet mål og prioriteringer med rapporteringen for 2004.

Riksrevisjonen har merket seg departementets tettere etatsoppfølging av FMO i 2005. Riksrevisjonen ser positivt på at departementet arbeider med å utvikle instrumenter og planverk for bedre å kunne måle resultatet av Forsvarets virksomhet.

Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke kan avkrefte at flere anskaffelsesprosjekter, som departementet har ansvaret for, er av driftsmessig karakter og dermed bryter med forutsetningene for bruk av bevilgninger til prosjektanskaffelser. Riksrevisjonen har merket seg at departementet i 2006 har utgitt retningslinjer for hvordan utgifter skal posteres, og dermed vil søke å unngå feilposteringer. Riksrevisjonen forutsetter at styringsgrunnlag og regnskapsdata vil bli bedre i framtiden.

Riksrevisjonen har merket seg departementets uttalelse om at det operative aktivitetsnivået i FMO ved utgangen av 2004 og inngangen til 2005 ikke ble videreført i 2005. Ifølge departementet vil dette ikke få betydning for målbildet for 2008 som ligger fast.

Riksrevisjonen konstaterer at forsvarssjefen i april 2006 ga ut et direktiv for virksomhets- og økonomistyring i FMO. I tillegg er Forsvarsstaben i ferd med å igangsette Økonomiprosjektet som en del av LOS-programmet i Forsvaret.

Prosjektet skal implementere en komplett økonomi, styrings- og forsyningsløsning. Riksrevisjonen ser positivt på tiltakene, og forutsetter at dette bl.a. vil bedre rapporteringen og heve kvaliteten på regnskapsdata.

Riksrevisjonen konstaterer at det fortsatt er et kapasitetsgap i FLO, og vil peke på at FMO bør kunne spare betydelige kostnader ved et redusert kapasitetsgap. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at omfanget av endringer i lagerbeholdninger eller utsettelser i vedlikehold ikke kan dokumenteres.

Riksrevisjonen har gjentatte ganger pekt på brudd på anskaffelsesregelverket. Riksrevisjonen vil presisere viktigheten av at regelverket følges slik at Forsvaret ivaretar intensjonen bl.a. om konkurranse. Ved å følge regelverket kan betydelige midler spares inn og risikoen for misligheter reduseres.

For å sikre korrekt lønnsutbetaling registrerer Riksrevisjonen at det fortsatt er nødvendig med kompetanseheving og målrettede tiltak for lønns- og personal­medarbeidere.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen konstaterer at det har skjedd en positiv utvikling i økonomistyringen av Forsvaret i 2005. Mens Riksrevisjonen i 2003 ikke kunne godkjenne regnskapet for Forsvarets Militære Organisasjon (FMO) og heller ikke i 2004 kunne bekrefte at regnskapet ikke inneholdt vesentlige feil eller mangler, viser regnskapet for 2005 en betydelig bedring. Tre av fire underliggende virksomheter har fått avsluttende revisjonsbrev uten merknader. For FMO gjenstår det imidlertid fortsatt forhold å ta tak i.

Komiteen registrerer at det fortsatt skjer brudd på anskaffelsesregelverket. Dette er forhold Riksrevisjonen, så vel som komiteen, har tatt fatt i ved en rekke anledninger. Komiteen har merket seg at departementet arbeider for å redusere feilene, og forutsetter at arbeidet gis nødvendig prioritet. Komiteen vil understreke viktigheten av ryddige anskaffelsesprosesser for å hindre korrupsjon eller mistanke om ureglementerte disposisjoner.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens vurdering av at styringsdialogen mellom departementet og FMO er bedret.

Komiteen konstaterer at det fortsatt er avvik mellom mål og resultat ved styrkeproduksjon, operativ virksomhet og logistikk. Likeledes har man fortsatt store utfordringer i forhold til horisontal samhandel. Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet har gjennomført en evaluering av praktiseringen av horisontal samhandel i forsvarsgrenene og at det er igangsatt en rekke tiltak med forventet effekt i 2006 og 2007. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen følger utviklingen på dette området og holder Stortinget orientert gjennom den årlige gjennomgang av statsregnskapet i Dokument nr. 1.

Komiteen finner det skuffende at man heller ikke i 2005 har klart å forhindre feilutbetalinger av lønn. Mangler ved, og feilaktige lønnsutbetalinger på over 24 mill. kroner, er ikke akseptabelt. Komiteen har imidlertid merket seg at departementet ser alvorlig på forholdet og forutsetter at det iverksettes nødvendige tiltak for å motvirke denne type feil.

Komiteen har registrert at Riksrevisjonen finner fakturaflyten merkbart forbedret, og dette har ført til betydelig færre inkassosaker og forsinkelsesrentebelastninger. Videre er antall håndkasser redusert, og total kontantbeholdning er gått ned. Antall aktive interimskontoer (midlertidige kontoer) og saldoer på disse er redusert.

Bruken av prognosefunksjonaliteten i SAP (regnskapssystemet) er utvidet, og dette har gitt bedre budsjettstyring. Alle regnskapssystemer utenfor SAP ble, med unntak av ett, lagt ned ved utgangen av 2005, og overføringen til SAP gikk uten store problemer. Utgifter til konsulenter er gått ned. Dette viser at flere av de tiltak som ble iverksatt, har hatt positiv virkning for regnskapsåret 2005.

Mangler ved materiellforvaltningen har vært et tilbakevendende tema. Komiteen konstaterer at det er skjedd forbedringer, men at det fortsatt gjenstår en god del før forholdet er i orden.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen også har kommentert en rekke andre forhold, men finner ikke behov for å gå nærmere inn på disse. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens vurderinger.

7. Helse- og omsorgs­departementet

7.1 Sammendrag

7.1.1 Helse- og omsorgsdepartementets ­forvaltning og gjennomføring av ­ budsjettet for 2005

7.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2005 var på 102,3 mrd. kroner, hvorav 97 mrd. er overføringer til andre.

Departementet har ansvar for ni underliggende virksomheter, fem regionale helseforetak, ett særlovsselskap og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har avgitt tre revisjonsbrev med merknader og fem revisjonsbrev uten merknader. Revisjonsbrevene med merknader gjelder regnskapsmessige forhold ved Statens legemiddelverk, samt styring, oppfølging og rapportering i Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i de regionale helseforetakene. Tre merknader er knyttet til styringen av Helse Midt-Norge RHF, Kreftregisteret under Helse Sør RHF og avtaler om snorkeoperasjoner i Helse Øst og i Helse Vest. For samtlige regionale helseforetak har Riksrevisjonen merknader knyttet til låneopptak i underliggende virksomheter, praktisering av forskriftene om individuell plan og prioritering.

7.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

7.1.1.2.1 Departementets styring av underliggende virksomheter

Sosial- og helsedirektoratet

Revisjonen for regnskapsåret 2005 viste følgende svakheter ved departementets etatsstyring og rapportering.

Departementet har svart at det for 2006 har iverksatt tiltak for å gjøre tildelingsbrevet mindre omfattende og for å bedre sporbarheten mellom mål og rapportering. I forhold til implementering og bruk av enhetlig styrings- og rapporteringsverktøy vil departementet, i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, arbeide for at styrings- og rapporteringssystemene skal bli mer effektive og formålstjenlige.

Departementet vil i styringsdialogen med direktoratet ta opp styringen av SAFH og Kunnskapssenteret. Sentralt her er hvordan prosessen tilpasses etableringen av et felles styringssystem.

7.1.1.2.2 Departementets forvaltning av tilskudd til de regionale helseforetakene

Riksrevisjonen registrerer en generell forbedring i Helse- og omsorgsdepartementets tilskuddsforvaltning sammenliknet med tidligere år. I forhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten viser imidlertid kontrollen at enkelte av målekriteriene fortsatt ikke er utformet konkret og presist i bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene.

I forhold til tilskuddet til Kreftregisteret uttaler departementet at rapporteringen ved en inkurie falt ut i forbindelse med bytte av kapittel og post for bevilgningen, og at det vil arbeide videre med å sette mål for virksomheten i bestillerdokumentet.

7.1.1.2.3 De regionale helseforetakenes resultatrapportering og måloppnåelse

Riksrevisjonen har kontrollert de regionale helse­foretakenes rapportering og måloppnåelse i 2005. De regionale helseforetakenes måloppnåelse innen ­satsingsområdene rus samt rehabilitering og habilitering er vurdert særskilt.

Psykisk helsevern

Gjennomgang av de regionale helseforetakenes rapportering om psykisk helsevern viser manglende måloppnåelse i forhold til enkelte av kravene i bestillerdokumentene for 2005.

Måloppnåelse innen tverrfaglig spesialisert behandling på rusområdet

Stortinget har uttalt at det er særdeles viktig at helseforetakene prioriterer rusbehandlingen og medvirker til et tettere samarbeid mellom rusbehandling og psykiatri. Departementet har i bestillerdokumentene stilt krav om at ventetiden for enkelte behandlingstiltak skal reduseres, samt at kvaliteten skal styrkes og kapasiteten økes i tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere.

Riksrevisjonen har undersøkt utviklingen i ventetid på behandlingstiltakene innen poliklinikk, avrusning, korttidsbehandling, langtidsbehandling og LAR (legemiddelassistert rehabilitering). De regionale helseforetakene rapporterer ulikt i forhold til ventetid, og begrunner dette med varierende kvalitet på data fra 2004. Gjennomgangen viser at det er store geografiske forskjeller i ventetid innen tiltakene, og at ventetiden har økt i flere helseregioner innen flere behandlingstiltak.

Departementet uttaler at det er utarbeidet system for ventelisteregistrering på rusområdet. Etter planen skal systemet implementeres i løpet av 2006, og aktivitetsdata innrapporteres til Norsk pasientregister i 2007.

Riksrevisjonens kontroll viser at de regionale helseforetakene verken har oversikt over det totale antall pasienter innen spesialisert rusbehandling, andelen av denne pasientgruppen som fikk nødvendig helsehjelp, antall pasienter som fikk utarbeidet individuell plan, eller antall pasienter som ble vurdert innen 30 dager. Det er registrert totalt 90 fristbrudd innen spesialisert rusbehandling i 2005, hvorav 69 fristbrudd er i Helse Nord. Departementet opplyser at det ikke er etablert et regionalt eller nasjonalt system for registrering av oppfyllelse av pasientrettigheter, herunder rett til individuell plan.

7.1.1.2.4 De regionale helseforetakenes målopp­nåelse i forhold til andre styringskrav

Økonomiske prestasjonskrav

Det korrigerte økonomiske resultatet er forbedret i forhold til 2004 for Helse Sør RHF og Helse Vest RHF. Resultatet er omtrent uendret for Helse Øst RHF og Helse Nord RHF, mens det er forverret for Helse Midt-Norge RHF. På foretaksmøtene i januar 2005 stilte departementet krav om at de regionale helseforetakene, bortsett fra Helse Sør, skulle oppnå økonomisk balanse i 2005. I juni 2005 vedtok foretaksmøtene å endre de økonomiske kravene i tråd med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett. Dette innebar en opprettholdelse av kravene overfor Helse Øst RHF og Helse Sør RHF, og en lemping på kravene overfor de øvrige tre regionale helseforetakene.

Til tross for endrede krav oppnådde ikke Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF eiers resultatkrav i 2005.

Departementet opplyser at det vil videreføre den tette oppfølgingen av de regionale helseforetakene når det gjelder det økonomiske omstillingsarbeidet og resultat­utviklingen. Departementet har også en tettere oppfølging av enkelte regionale helseforetak basert på risiko og vesentlighetsvurderinger.

7.1.1.3 Helse- og omsorgsdepartementets ­forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.

Kontrollen med departementets forvaltning av statens interesser i selskaper har omfattet fem regionale helseforetak, 32 helseforetak med underliggende virksomheter, ett særlovsselskap og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i de regionale helseforetakene.

Statsrådens beretninger til Riksrevisjonen er i år bedre og mer informative enn tidligere. Forvaltningen av de regionale helseforetakene er dessuten generelt forbedret fra 2004 til 2005. Riksrevisjonen registrerer at regionale forskjeller kommer tydeligere fram enn tidligere, og at departementets styring i større grad er tilpasset den enkelte region. Riksrevisjonen har imidlertid en merknad til styringen av Helse Midt-Norge.

7.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

7.1.2.1 Sosial- og helsedirektoratet

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Sosial- og helsedirektoratets gjennomføring av budsjettet for 2005, da enkelte disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, ikke er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.

Ifølge departementet er det igangsatt et prosjektarbeid som har til hensikt å utarbeide rutiner for intern kontroll på tilskuddsområdet. Departementet vil påse at arbeidet har god framdrift.

7.1.2.2 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Riksrevisjonen har merknader til Nasjonalt folkehelseinstitutts gjennomføring av budsjettet og disposisjoner for revisjonsåret 2005. Merknadene gjelder sakkyndige uttalelser og overtid og kjøp av aksjer.

Departementet har svart at det tar Riksrevisjonens merknader om bruk av overtid til etterretning, og at det nå er både kapasitet og kompetansemessig grunnlag på instituttet for å iverksette strenge tiltak for ikke å overskride bestemmelsene. Departementet vil framover ha oppmerksomheten rettet mot overtidsbruken i sin styringsdialog med instituttet.

Nasjonalt folkehelseinstitutt kjøpte regnskapsåret 2005 aksjer i forbindelse med stiftelsen av selskapet IC Particles AS. Riksrevisjonen kan ikke se at instituttet har hjemmel for å kjøpe aksjer. Nasjonalt folkehelseinstitutt hadde ikke rapportert om aksjekjøpet til statens kapitalregnskap.

Departementet svarte at man fra instituttets side ikke var oppmerksom på at aksjetegningen trengte særskilt hjemmel, og at departementet tar sikte på å fremme forslag om hjemmel for tegningen av aksjeposten for Stortinget til høsten. Videre har Nasjonalt folkehelseinstitutt videreformidlet til departementet at innbetaling av aksjekapitalen ble glemt ved en inkurie ved innrapporteringen til kapitalregnskapet.

7.1.2.3 Statens legemiddelverk

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regnskapet til Statens legemiddelverk og kan ikke bekrefte at det ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Merknaden gjelder at det ikke var mulig å framskaffe tilstrekkelig verifisert informasjon til å bekrefte inntektene.

Statens legemiddelverk har etablert et prosjekt for å sikre sporbarheten mellom saksbehandlingssystemet og regnskapssystemet. Dette arbeidet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2006.

7.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

Helse Sør RHF

I forbindelse med Riksrevisjonens tilskuddsrevisjon av kap. 737 post 70 Kreftregisteret (Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF) og gjennomgang av Kreftregisterets rutiner for ekstern finansiert virksomhet, ble følgende forhold avdekket:

• – Styret i Kreftregisteret opprettet i 1989 Kreftregisterets fond. Fondets formål er å etablere ny viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom, herunder innsamling og kvalitetssikring av grunnlagsdata for kreftforskning. Fondets formål samsvarer i stor grad med det som er Kreftregisterets formål. Kreftregisterets direktør er styreleder i fondet. En ansatt i Kreftregisteret fører fondets regnskaper, og fondet revideres av egen revisor. Rikshospitalet-Radiumhospitalet HFs revisor var ikke kjent med fondets eksistens, som per 31. desember 2005 hadde en egenkapital på 3,8 mill. kroner.

• – Kreftregisteret inngikk i 2004 en avtale med legemiddelfirmaet MSD-Norge om utarbeidelse av vaksine mot livmorhalskreft (HPV-vaksine). Det ble avtalt at deler av betalingen, tilsvarende Kreftregisteres overhead, skulle tilfalle Kreftregisterets fond. I vedlegg til avtalen framgår det at overhead for perioden 2004-2007 er 838 000 kroner årlig, mens overhead for perioden 2008-2013 er 752 000 kroner årlig. Per 19. juni 2006 er ca. 1,7 mill. kroner overført til fondet.

• – Kreftregisteret inngikk i 2004 en toårig avtale med IARC (International Agency for Research on Cancer) i forbindelse med en kontrollstudie av lungekreft. Avtalen forutsetter at ansatte ved Kreftregisteret utfører arbeid for IARC. For kontraktarbeidet er det i 2005 overført ca. 900 000 kroner til fondets bankkonto.

• – Ansatte i Kreftregisteret har inngått personlige avtaler med MSD og/eller morselskapet Merck & Co Inc i USA. Avtalene er inngått for perioden 2002-2007, og sikrer de ansatte honorarer og dekning av utlegg i forbindelse med møter. Beløpene er overført direkte til den enkeltes bankkonto. Samlet er det overført ca. 227 000 kroner i honorar og ca. 135 000 kroner til dekning av flybilletter. Ledelsen i Kreftregisteret har ikke tidligere vært kjent med saken. Riksrevisjonen har i brev til departementet forutsatt at dette nå ryddes opp i internt.

• – I prosjektet Kreft og dødelighet blant ansatte i sjøforsvaret er det i kontrakten mellom Kreftregisteret og FLO avtalt en overhead på 400 000 kroner. Midlene er avsatt Kreftregisterets prosjektkonto for frie midler. Ifølge kontrakten skulle prosjektet være avsluttet senest 31. desember 2005. Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF opplyser at 400 000 kroner i overhead vedrørende prosjektet er avsatt på en konto i balansen, men ikke inntektsført i 2005. Intensjonen har vært å inntektsføre all inntekt knyttet til overhead i løpet av prosjektperioden. Prosjektet er videreført inn i 2006.

• – I rutinene skilles det mellom bidragsforskning (eksternt finansierte prosjekter som delfinansieres av bidragsyter) og oppdragsforskning (forskning etter bestilling fra ekstern oppdragsgiver). Overhead er ifølge rutinene 14 pst. av lønnskostnadene for bidragsforskning og minimum 40 pst. for oppdragsforskning. I den tilsendte oversikten over åtte eksternt finansierte prosjekter i 2005, framkommer det ikke om prosjektene er bidragsforskning eller oppdragsforskning. Det framgår imidlertid at avtalt overhead er på 20 pst. av lønnskostnadene i to prosjekter (HPV-vaksine og Kreft og dødelighet blant ansatte i sjøforsvaret), 20 pst. av totalkostnadene i ett prosjekt, og 0 pst. i fem prosjekter.

• – På prosjektene NORCCAP, Arvelig kreft og Innhenting av etterslep i kreftregistreringen, som består av statlig øremerkede ubrukte midler overført fra 2004 til 2005, er det et mindreforbruk.

For NORCCAP-prosjektet er det i tillegg til ubenyttede midler fra 2004 overført 437 803 kroner til Kreftregisteret fra NORCCAPs bankkonto. Midlene skulle ha vært inntektsført i Kreftregisterets driftsregnskap. Det har ikke vært avklart hvordan midlene skulle benyttes. Totalt ubenyttede midler i NORCCAP-prosjektet per 31. desember 2005 utgjør 1 158 591 kroner.

Departementet opplyser at det i hovedsak er enig i de forhold Riksrevisjonen tar opp, og forutsetter at de vil bli fulgt opp av Helse Sør RHF.

Helse Midt-Norge RHF

Kontrollen for 2005 viser at den økonomiske situasjonen i Helse Midt-Norge er forverret i forhold til de øvrige regionene. Kontrollen har også avdekket uklarheter i styringen av det regionale helseforetaket.

Korrigert årsresultat

I tråd med Stortingets krav ble det i foretaksmøtet for Helse Midt-Norge RHF 13. januar 2005 stilt krav om at Helse Midt-Norge skulle oppnå økonomisk balanse i 2005. På bakgrunn av Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett ble kravet endret i foretaksmøtet 20. juni 2005 til at Helse Midt-Norge skulle oppnå et korrigert årsresultat for 2005 som maksimalt utgjorde et underskudd på 204 mill. kroner. Underskuddet ble imidlertid betydelig større, og korrigert årsresultat viste et underskudd på 572 mill. kroner.

Merkostnader knyttet til utbyggingen av St. Olavs Hospital

Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i mars 2005 et budsjett med et underskudd på 413 mill. kroner. Inkludert i dette beløpet var 101 mill. kroner til drift av både gammelt og nytt sykehus ved St. Olavs Hospital.

I hele 2005 har det fra departementets side vært fokus på Helse Midt-Norges økonomiske situasjon. Det har blitt avholdt flere møter mellom departementet og administrasjonen i Helse Midt-Norge RHF om temaet, samt kommunikasjon via brev og e-post. Departementet hevder at det aldri har gitt uttrykk for noe annet enn at merkostnadene på 101 mill. kroner ved St. Olavs Hospital skulle regnes inn i resultatkravet for 2005, og at eventuelle unntak fra resultatkravet skal presiseres i protokollen fra foretaksmøtene. Helse Midt-Norge RHF på sin side hevder at det i foretaksmøtet i juni 2005 på nytt stilte spørsmål ved om merkostnadene vedrørende St. Olavs Hospital inngikk i resultatkravet, og at det etter deres mening først ble gitt endelig avklaring på spørsmålet om merkostnadene i foretaksmøtet 24. januar 2006.

Finansielle leieavtaler og langsiktig gjeld

Riksrevisjonen har tatt opp spørsmålet om finansielle leieavtaler flere år på rad. Gjennomgangen av årsregnskapet for 2005 viser at Helse Midt-Norge fortsatt har finansielle leieavtaler til en bokført verdi på 37,2 mill. kroner. Flere av avtalene er inngått etter sykehusreformen. Helse Midt-Norge RHF har også fortsatt langsiktig gjeld på 130 mill. kroner til Orkdal Sanitetsforening.

Avtale med privat aktør i Helseregion øst og Helseregion vest

EuroSleep driver private klinikker i sykehuslokalene til Voss sjukehus og Stensby sykehus. Klinikkene gir behandling for søvnapné, snorking og andre relaterte søvnproblemer. EuroSleep består av EuroSleep Øst AS, EuroSleep Vest AS og EuroSleep Norge AS, og har én og samme eier.

Riksrevisjonen har i denne saken tatt opp flere kritikkverdige forhold; bl.a. at EuroSleep driver uten sykehusgodkjenning, noe som gjør at det kan reises tvil om hvem som har ansvaret for pasientene, at pasientgruppene med søvnproblemer synes å bli prioritert høyere enn andre og mer trengende pasientgrupper, og at det er inngått avtaler uten konkurranse.

Riksrevisjonen rapporterte til Stortinget i Dokument nr. 1 (2005-2006) om helseforetakenes avtaler med private virksomheter. I denne forbindelse ba Riksrevisjonen om å få tilsendt oversikt over alle avtaler inngått i de fem regionene. Verken Helse Vest RHF eller Helse Øst RHF opplyste om avtalene med EuroSleep.

7.1.4 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

7.1.4.1 Sosial- og helsedirektoratet

Tilskuddssystemet Pandora

Riksrevisjonen påpekte ved revisjonen av 2004-regnskapet at tilskuddssystemet Pandora ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for riktig saksgang og trygge betalingsrutiner. Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpekte at Sosial- og helsedirektoratets manglende IT-kontroller kan ha konsekvenser i forhold til riktig saksbehandling og trygge betalingsrutiner. Det er fortsatt utfordringer knyttet til tilskuddssystemet Pandora. Riksrevisjonen vil følge saken videre.

7.1.4.2 Statens legemiddelverk

Riksrevisjonen stilte ved revisjonen av 2004-regnskapene spørsmål om regnskapet til Statens legemiddelverk ga et fullstendig og riktig bilde av inntektene. Ved behandlingen av Dokument nr. 1 for 2004-regnskapene fant kontroll- og konstitusjonskomiteen det alvorlig at Riksrevisjonen ikke kunne bekrefte at regnskapene til Statens legemiddelverk ikke inneholdt vesentlige feil eller mangler.

Revisjonen for 2005 viser at det fortsatt er problemer knyttet til korrekt regnskapsføring av inntektene ved Statens legemiddelverk. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

7.1.4.3 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Riksrevisjonen tok ved revisjonen av regnskapet for 2004 opp at departementet gjennom sin etatsstyring av Nasjonalt folkehelseinstitutt ikke hadde avviklet ordningen med at leger ved instituttet utfører sakkyndige uttalelser utenom ordinær arbeidstid. Ordningen medførte at leger ved instituttet mottok betydelige ekstrainntekter som følge av særavtalen. Departementets svar til merknadene var at særavtalen skulle avvikles fra 1. mai 2006. Kontroll- og konstitusjonskomiteen fant det merkelig at saken som første gang ble reist av Riksrevisjonen i 1995, ennå ikke er avsluttet.

Som det fremgår, er det fortsatt problemer med å gjennomføre sakkyndige uttalelser innenfor akseptable rammer. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

7.1.5 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt seks revisjonsbrev uten merknader og revisjonsbrev med merknader til Statens legemiddelverk, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Riksrevisjonen har ikke merknader til departementets forvaltning av ett særlovselskap og eierinteressene i ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av de regionale helseforetakene. Riksrevisjonen tar til etterretning Helse- og omsorgsdepartementets generelle kommentar til bruk av ordet "avdekke", og vil presisere at begrepet i de fleste tilfeller ikke mener å indikere at forhold har blitt forsøkt holdt skjult.

Riksrevisjonen ser alvorlig på svakheter i departementets etatsstyring av Sosial- og helsedirektoratet. Enkelte mål i St.prp. nr. 1 (2005-2006) var ikke nedfelt i direktoratets tildelingsbrev, og det var mangelfull rapportering om måloppnåelse fra direktoratet til departementet. Riksrevisjonen har merket seg departementets forsikring om at de i sterkere grad vil følge opp at alle mål i St.prp. nr. 1 blir fulgt opp av underliggende virksomheter.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at svakheter ved tilskuddssystemet Pandora ikke er blitt rettet opp til tross for at dette ble tatt opp av Riksrevisjonen allerede ved revisjonen av 2004-regnskapene. Pandora skal gi sikkerhet for riktig saksgang og trygge betalingsrutiner. Riksrevisjonen har merket seg at det er igangsatt ut­bedringstiltak i 2006.

Riksrevisjonen har kritisert at sakkyndige i ledende stillinger ved Nasjonalt folkehelseinstitutt har fått overtidsbetalinger i strid med hovedtariffavtalens bestemmelser. Riksrevisjonen har merket seg at særavtalen for sakkyndige uttalelser ved Nasjonalt folkehelseinstitutt ble avviklet 1. mai 2006, og at bestemmelsene i hovedtariffavtalen vil bli fulgt.

Riksrevisjonen har merknader til at det for regnskapsåret 2005 ikke var mulig å bekrefte fullstendigheten av inntektene til Statens legemiddelverk. Riksrevisjonen har merket seg at det er iverksatt tiltak som forventes å gi resultater for regnskapsåret 2006.

Forvaltningen av de regionale ­ helse­foretakene

Riksrevisjonen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har noen merknader til forholdene i Helse Midt-Norge RHF og avtalene Helse Øst og Helse Vest har med EuroSleep.

Når det gjelder Helse Midt-Norge RHF, vil Riksrevisjonen påpeke at saken er svært alvorlig og dreier seg om store økonomiske underskudd, finansielle leieavtaler og manglende oppfølging av departementets vedtak og styringssignaler. Riksrevisjonen mener at slike situasjoner betinger at departementet benytter de styringsmekanismer det har som eier.

For saken om EuroSleep finner Riksrevisjonen det kritikkverdig at helseforetakene ikke opptrer ryddig i forholdet med private leverandører av helsetjenester. Videre vil Riksrevisjonen framheve at helseforetakene skal følge prioriteringsforskriften, og at dette ikke skjer når pasienter ut fra økonomiske motiver prioriteres foran andre og sannsynligvis mer trengende pasienter.

Etter Riksrevisjonens vurdering er rapporteringen i de årlige meldingene fortsatt mangelfull på områdene psykisk helsevern og rus. Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt svar uttalt at det ikke deler Riksrevisjonens påstand om at det er svikt i registrerings- og rapporteringsrutiner. Riksrevisjonen vil presisere at det er helseforetakene selv som har oppgitt at svikt i rutiner fører til dårlig datakvalitet og usikkerhet om rapportering innen områder som psykisk helsevern og individuell plan. Etter Riksrevisjonens vurdering er slike årsaker ikke akseptable over tid.

Forholdene som er påpekt om Kreftregisteret (Helse Sør) er etter Riksrevisjonens vurdering svært alvorlige. Det er kritikkverdig at krav til styring, kontroll og habilitet ikke er tilfredsstillende ivaretatt. Forholdene rundt fondet gir en betydelig fare for manipulering av budsjetter og regnskap. Når inntekter fra oppdrag ikke tilfaller Kreftregisteret, men fondet, vil opplysningene i St.prp. nr. 1 om bevilgningsbehov være uriktige. Kreftregisteret mottar på denne måten en større bevilgning enn det er berettiget til. Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Helse Sør RHF har gitt uttrykk for at fondet bør avvikles, og departementet vil følge opp forholdet.

Riksrevisjonen har merket seg at tilskudd til store byggeprosjekter for 2007 vil bli vurdert tildelt gjennom oppdragsdokumentet, og at departementet vil sørge for at oppdragsdokumentet for 2007 vil klargjøre mål for tilskuddet som bevilges til Kreftregisteret og dets virksomhet.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen har kome med revisjonsbrev med merknader til Statens legemiddelverk, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. I det første tilfellet kan ikkje Riksrevisjonen stadfesta at rekneskapen for 2005 ikkje inneheld vesentlege feil og manglar. Komiteen meiner dette er alvorleg, og ber om at departementet følgjer Statens legemiddelverk tett for å sjå til at tiltak som er sette i verk, faktisk gjev forventa resultat.

Komiteen har registrert at Riksrevisjonen er kritisk til departementet si etatsstyring av Sosial- og helsedirektoratet. Dette gjeld spesifisering av mål og rapportering av måloppnåing. Komiteen viser til brev frå departementet til Riksrevisjonen, dagsett 20. oktober 2006, der departementet forpliktar seg til å følgja opp dette. Komiteen legg til grunn at dette inneber både meir presis målformulering og meir heilskapleg rapportering av måloppnåing.

I høve Nasjonalt folkehelseinstitutt uttaler Riksrevisjonen at "det er svært alvorlig at ledelsen etter elleve år ikke har klart å organisere virksomheten innenfor akseptable rammer". Komiteen vil streka under at dette er ei statleg verksemd, og at departementet pliktar å sjå til at verksemda til Nasjonalt folkehelseinstitutt går føre seg innanfor dei rammene som gjeld for statlege verksemder.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har vesentlege merknader til dokumentasjon og rekneskapsføring av tilskot til brukarstyrt personleg assistanse. Revisjonen har avdekka store skilnader mellom kommunane. Komiteen har merka seg at departementet vil følgja opp saka overfor direktoratet, og føreset at det ser til at det vert etablert ein einskapleg praksis.

Riksrevisjonen hadde også i 2004 vesentlege merknader til tilskotssystemet Pandora for utilfredsstillande saksgang og utrygge utbetalingsrutinar. Komiteen meiner det er kritikkverdig at dette heller ikkje i 2005 er ordna. Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen følgjer saka, og ber om at den vert omtalt i Dokument nr. 1 (2007-2008).

Dei regionale helseføretaka

Komiteenhar merka seg at Riksrevisjonen peikar på at det er stor variasjon i korleis helseføretaka praktiserer kravet om opne styremøte. Dette gjeld talet saker som vert handsama i lukka møte, bruk av heimel og tilgjenge til relevant informasjon for offentlegheita. Vidare verkar det som om helseføretaka gjev uttrykk for ulik forståing av kva som ligg i kravet til opne styremøte og kva verksemder som skal omfattast.

Komiteen vil streka under at offentlegheitsloven gjeld for verksemda til helseføretaka. Publikum sitt tilgjenge til informasjon er avgjerande for at folk skal få tillit til tenestene. Komiteen føreset at det vert sette ut i livet tiltak som sikrar ein einskapleg praksis i helseføretaka.

Komiteener uroa over den sterke kritikken som Riksrevisjonen rettar mot spesielt Helse Midt-Noreg RHF. Kjernen i denne kritikken er store økonomiske underskot og manglande oppfølging av departementet sine vedtak og styringssignal. Komiteen seier seg samd med Riksrevisjonen i at denne situasjonen krev at departementet nyttar dei styringsinstrumenta det har som eigar. Komiteen registrerer at departementet vil føra vidare den tette oppfylginga av dei regionale helseføretaka i høve det økonomiske omstillingsarbeidet og resultatutviklinga.

Komiteen registrerer at det er ei viss usemje mellom Riksrevisjonen og departementet når det gjeld rapportering i dei årlege meldingane på områda psykisk helsevern og rus. Riksrevisjonen påstår at det er svikt i registrerings- og rapporteringsrutinar, medan departementet ikkje deler den vurderinga. Komiteen viser til at Stortinget tidlegare har uttalt at det er særs viktig at helseføretaka prioriterer rusbehandlinga og medverkar til eit tettare samarbeid mellom rusbehandling og psykiatri, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005). Stortinget er avhengig av å kunne kontrollera i kva grad desse felta vert prioriterte, noko som føreset fullgode registrerings- og rapporteringsrutinar. Komiteen har merka seg at departementet i brev til Riksrevisjonen, dagsett 20. oktober 2006, slår fast at "[d] er imidlertid et faktum at både registrering og rapportering kan bli bedre". Komiteen legg til grunn at departementet intensiverer innsatsen med sikte på å betra datakvaliteten på desse felta, og ser til at det framover ikkje skal vera noko grunnlag for å hevda at det er svikt i desse registrerings- og rapporteringsrutinane.

Komiteen deler Riksrevisjonens innvendingar mot prosessen som førte fram til inngåing av avtalen mellom Ahus og EuroSleep AS og dei etterfølgjande reforhandlingane og forlengingane av avtalen. Slik saka framstår, er dette klare brot i høve regelverket for offentlege kjøp. Liknande regelverksbrot gjeld også for Voss sjukehus/Helse Bergen HF og EuroSleep Vest AS, der det vart inngått avtale utan anbodskonkurranse. Avtalen vart også reforhandla og forlenga ved to høve.

Komiteen er kritisk til at helseføretaka ikkje opptrer ryddig i forhold med private leverandørar av helsetenester, og legg til grunn at departementet følgjer opp Riksrevisjonen sine påpeikingar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den krasse kritikken fra Riksrevisjonen til de regionale helseforetakenes økonomi og styring i 2005, i Dokument nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer vil understreke at situasjonen i de fleste regionale helseforetakene nå er slik at det foretas nedskjæringer, stenging av poster og oppsigelse av personell for å klare kravene til økonomisk styring. Disse medlemmer kan ikke akseptere at disse forholdene nå vil føre til økte ventetider, køer og dårligere forhold for pasientene.

Det er slik disse medlemmer ser det, sterkt uheldig at Stortingets flertall ikke tidligere har innsett at uklarhet om åpningsbalanse, urealistiske krav om balanse i regnskapene og underbudsjettering ville føre til de forhold som nå blir kritisert av Riksrevisjonen.

Særlig når det gjelder Helse Midt-Norge er situasjonen ifølge Riksrevisjonen alvorlig og forverret i forhold til de øvrige regionene. Disse medlemmer anser den uklarhet i styringen, som er avdekket ifølge Riksrevisjonen, og som disse medlemmer er kjent med, som et resultat av den økonomiske situasjonen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om at Regjeringen foretar en ny gjennomgang av de regionale helseforetakene, og at resultatet blir lagt frem for Stortinget innen utgangen av 2007. Følgende forslag fremsettes:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennomgang av de regionale helseforetakenes situasjon når det gjelder økonomi og styring, herunder forholdet til balansekrav og åpningsbalanse, og legge frem egen sak for Stortinget snarest mulig og senest ved utgangen av 2007."

Kreftregisteret

Komiteen har registrert at Riksrevisjonen rettar alvorleg kritikk mot Kreftregisteret (Helse Sør). Kreftregisteret har eit eige fond, og Riksrevisjonen er kritisk til at dette fondet har fått tilført midlar - rekna ut på grunnlag av indirekte kostnader for Kreftregisteret - gjennom avtalar mellom Kreftregisteret og eksterne partar. Riksrevisjonen meiner at etablering av eit slikt fond ved sida av hovudverksemda, men med samanfallande føremål, fører til fare for manipulering av budsjett og rekneskap. Kreftregisteret er nettobudsjettert, og når "overhead" tilfell fondet, kan informasjon i St.prp. nr. 1 difor verta ukorrekt og løyvingane til Kreftregisteret høgare enn dei skulle ha vore. Komiteen viser til brev frå departementet til komiteen, dagsett den 19. februar 2007, der statsråden skriv at det er gjeve korrekt informasjon til Stortinget og at dei statlege løyvingane er i samsvar med dei opplysningane som er lagt til grunn i budsjettframlegga. Komiteen er samd i at Riksrevisjonen har peika på kritikkverdige tilhøve.

Komiteen viser til brev frå statsråd Sylvia Brustad, dagsett den 19. februar 2007, der det mellom anna heiter at:

"Kreftregisteret informerer i brev av 31.01.07. om at dei vil setje i verk ytterlegare tiltak for å forbetre og sikre styring, kontroll og habilitet i stiftinga, og mellom anna vurdere behov for endringar av vedtektene for stiftinga inkludert ei endring av styret og ein gjennomgang av praksis for tilleggsbetalingar i samband med bidrags- og oppdragsfording i Kreftregisteret. Vidare vil opplysningar av organisatorisk art og rekneskap til stiftinga bli lagde ved rekneskapen til Kreftregisteret ved innrapportering, og vil derfor følgje praksis som er i samsvar med økonomiregelverket for staten."

Komiteen har vidare merka seg at det i same brev vert lova at departementet vil gjennomføra ein revisjon i denne saka for å få stadfest at desse tiltaka vert gjennomførte. Komiteen ber om at departementet orienterer Stortinget om denne oppfølginga på eigna vis. Komiteen legg elles til grunn at departementet føretek ein grundig gjennomgang av alle sider ved Kreftregisteret si verksemd, og at Stortinget også blir orientert om dette på eigna måte.

8. Justis- og politidepartementet

8.1 Sammendrag

8.1.1 Justis- og politidepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

8.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Justisdepartementets budsjett for 2005 var på 15,4 mrd. kroner. Budsjetterte inntekter for 2005 var på 2,6 mrd. kroner.

Justisdepartementet har ansvar for 15 virksomheter. Domstoladministrasjonen, som har ansvaret for domstolene, er i tillegg under justisministerens parlamentariske ansvarsområde overfor Stortinget. Riksrevisjonen har avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader til Politidirektoratet. For øvrig er det avgitt 15 avsluttende revisjonsbrev uten merknader.

Riksrevisjonen har kontrollert departementets forvaltning av statens interesser i ett heleid og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.

Revisjonen viser at etablering av intern kontroll tilpasset risiko og vesentlighet ikke fullt ut er gjennomført. Videre er det avdekket mangelfull måloppnåelse på visse områder i enkelte av departementets underliggende virksomheter.

8.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Resultatrapportering og måloppnåelse

Det er foretatt kontroll av resultatrapporteringen og måloppnåelsen på enkelte områder i justissektoren. I den forbindelse har Riksrevisjonen bl.a. tatt opp følgende forhold med departementet:

• – Politidirektoratet rapporterer i enkelte tilfeller ikke på resultatmål som er nedfelt i departementets tildelingsbrev til direktoratet.

• – Domstolene har ikke nådd målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for 2005. Domstoladministrasjonen har opplyst at det bl.a. er igangsatt tiltak for å redusere restansene gjennom midlertidig økt bemanning i de største domstolene. Justisdepartementet har uttalt at det ikke har merknader til Domstoladministrasjonens redegjørelse.

• – Justissekretariatene utfører bl.a. sekretariatsoppgaver for Erstatningsnemnda for voldsofre og for Stortingets billighetserstatningsutvalg. Virksomhetens årsrapport viser at saksbehandlingstiden har vært for lang. For å sikre at den samlede saksbehandlingstiden i disse sakene reduseres til et akseptabelt nivå, har de ulike virksomhetene fått tilført økte stillingsressurser. Ifølge Justisdepartementet vil de berørte departementer følge utviklingen nøye.

• – Årsrapporten fra Generaladvokaten viser at saksbehandlingstiden er for lang. Det er også nedsatt en felles arbeidsgruppe som skal utrede behov for endringer i aktuelt regelverk.

• – Spesialenheten for politisaker har ikke fått fastsatt mål for saksbehandlingstid, men uttaler selv i sin årsrapport at saksbehandlingstiden er for lang. Ifølge departementet har virksomheten måttet håndtere både flere og mer ressurskrevende saker enn tidligere SEFO. Departementet uttaler at de følger utviklingen for virksomheten nøye og vurderer å utforme måltall for saksavviklingen fra og med 2007, i nær dialog med virksomheten og Riksadvokaten.

Risikovurderinger

Departementet sier om virksomhetene i justisforvaltningen at Politidirektoratet har gitt tilbakemelding om at det fra 2006 har integrert kravene til intern kontroll og risikostyring i styringen av underliggende ledd, og at disse benytter dette i sin interne styring. Direktoratet har også opplyst at det er etablert en egen løsning for viktige prosjekter slik at ledelsen kan følge dem opp særskilt. Videre har departementet opplyst at Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil bygge opp kompetanse i risikostyring.

Departementet har også opplyst at helhetlig intern kontroll i departementet og virksomheter innenfor justissektoren generelt kan bli bedre, og at dette bl.a. gjelder å identifisere risikofaktorer som kan påvirke måloppnåelse og resultater. Fordi dette er et viktig område, vurderer departementet å etablere et eget prosjekt for å implementere risikostyring som en del av mål- og resultatstyringen i justissektoren.

8.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

Politidirektoratet har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader, som bl.a. er knyttet til følgende:

Ikt-forvaltningen

Revisjonen har vist at det er svakheter ved IKT-forvaltningen i politi- og lensmannsetaten. Dette gjelder spesielt manglende fullverdige reserveløsninger hvis en alvorlig hendelse skulle oppstå, manglende risiko- og vesentlighetsvurderinger vedrørende informasjonen i politiets systemer, og manglende helhetlig risikovurdering for alle systemene. Videre, at det ikke er etablert en plan for dataklassifisering eller en vurdering av politiets data for å differensiere for eksempel sikkerhetstiltak. Det er heller ikke etablert rutiner for administrasjon av nettverkssikkerhet.

Departementet har bl.a. uttalt at det vil bli innført en metodikk for gjennomføring av risiko- og vesentlighetsvurderinger for den samlede informasjonen i etatens IKT-systemer, og at det arbeides med å etablere et kvalitetssystem i henhold til kjente standarder på området. Det vil også etableres rutiner for sikkerhetsrapportering av uønskede hendelser samt påfølgende risiko- og konsekvensvurderinger av alvorlige hendelser/driftsavbrudd innenfor IKT-området.

Inntekter

Riksrevisjonen har over lang tid påpekt svakheter ved avstemming og kontroll av gebyrinntekter i politi- og lensmannsetaten.

Justisdepartementet har uttalt at Politidirektoratet vil ha på plass nødvendige avstemmingsrapporter innen utgangen av 2006, og beklager overfor Riksrevisjonen at saken har tatt lang tid.

Fakturering av privatbetalt overtid

Revisjonen har vist at det er ulik praksis for fakturering av privatbetalt overtid ved vakthold ved konserter, idrettsarrangementer, veiarbeid osv. i politidistriktene.

Justisdepartementet viser til at Politidirektoratet opplyser at praksis i hovedsak er at privatbetalt overtid faktureres med utgangspunkt i lønnstrinnet til den aktuelle tjenestemann. Politiets fakturering gir således verken dekning for administrative kostnader og øvrige felleskostnader, eller lik praksis for fakturering av privatbetalt overtid. Ifølge departementet vil direktoratet innen 1. januar 2007 iverksette felles retningslinjer for fakturering av privatbetalt overtid.

Inndragninger

Revisjonen har vist at det er manglende pålitelig statistikk over inndragninger av utbytte fra straffbare handlinger. Departementet har uttalt at i 2004 utarbeidet Politidirektoratet i samarbeid med Riksadvokaten og Politiets data- og materielltjeneste grunnlag for nye inndragningsstatistikker. Imidlertid inneholdt statistikken en rekke feilregistreringer og andre forhold som svekket statistikkens kvalitet. Dette medførte at disse rapportene ble trukket tilbake. Politidirektoratet har utarbeidet nye elektroniske rutiner for registrering av inndragning, og ny inndragningsstatistikk vil foreligge fra og med 2007.

Prosjektet "Politiet på nett"

Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved bl.a. kostnadene og framdriften ved Politidirektoratets intranett/internettløsning - prosjektet "Politiet på nett".

Bruk av ulike økonomisystemer i politi- og lensmannsetaten

Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2004 og 2005 påpekt manglende grensesnitt på transaksjonsnivå mellom Politiets data- og materielltjenestes og Politidirektoratets økonomisystemer. Det er også stilt spørsmål ved hensiktsmessigheten av at to ulike økonomisystemer er i bruk i Politi- og lensmannsetaten.

8.1.3 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvalting av statens interesse i selskapene. Riksrevisjonen har merket seg at Stortinget har blitt orientert i St.prp. nr. 1 (2006-2007) om at utbytte fra Norsk Eiendomsinformasjon AS ved en feil ble inntektsført under rettsgebyr.

Riksrevisjonen har for regnskapsåret 2005 avgitt 15 revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at justissektorens største virksomhet, Politidirektoratet, har fått revisjonsbrev med merknader. Flere av de forholdene som Riksrevisjonen har bemerket vedrørende Politidirektoratet, er tatt opp tidligere år med direktoratet og departementet.

I antegnelsene til statsregnskapet for 2004 tok Riksrevisjonen opp forhold vedrørende økonomiinstrukser og leiekontrakt ved Fredriksvern festning, Stavern. Riksrevisjonen anser sakene som tilfredsstillende fulgt opp og besvart av Justisdepartementet, og sakene anses derfor for avsluttet.

Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at det er svakheter i internkontrollen i departementet og virksomheter innenfor justissektoren. Det er svakheter ved resultatrapporteringen og måloppnåelsen ved flere av de undersøkte virksomhetene. Riksrevisjonen har generelt stilt spørsmål om Justisdepartementet har ivaretatt sitt oppfølgingsansvar overfor virksomhetene på en tilfredsstillende måte.

Riksrevisjonen har merket seg at Justisdepartementet tar Riksrevisjonens bemerkninger alvorlig, og at departementet mener at det er et forbedringspotensial i forhold til både intern kontroll, risikostyring, resultatrapportering og måloppnåelse samt oppfølging av virksomhetene, og at departementet vil følge opp forholdene.

Riksrevisjonen har også merket seg at Justisdepartementet viser til at resultatutviklingen på viktige og høyt prioriterte områder innenfor justissektoren er positiv i 2005. Riksrevisjonen er enig i dette, men vil understreke viktigheten av at målsettingene innenfor justissektoren nås.

Riksrevisjonen forutsetter at de tiltak Justisdepartementet har beskrevet i sitt svar til Riksrevisjonen, blir gjennomført, og at departementet i sin styringsdialog med virksomhetene følger opp Politidirektoratet spesielt.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er avgitt 15 avsluttende revisjonsbrev uten merknader, mens det for Politidirektoratet (POD) er avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader. Politidirektoratet er den klart største virksomheten innen justissektoren.

Komiteen forventer at departementet følger nøye opp Politidirektoratet framover og at de forhold Riksrevisjonen har bemerkninger til, blir rettet opp.

Domstolene har ikke nådd målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2005. Komiteen har merket seg at Domstoladministrasjonen har satt i verk ytterligere tiltak for å få saksbehandlingstiden ned, og forventer at disse tiltakene gir de ønskede resultater.

Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden er for lang også hos Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortingets billighetserstatningsutvalg, Generaladvokaten og Spesialenheten for politisaker. Komiteen legger til grunn at departementet følger dette nøye og gjennomfører nødvendige tiltak for å få saksbehandlingstiden ned til akseptabelt nivå i disse instansene.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens kommentarer vedrørende tidligere antegnelser om økonomiinstrukser i justissektoren og departementets planlegging, styring og oppfølging av avtalen mellom Justisdepartementet og Forsvarsbygg om leie av Fredriksvern festning, og anser dermed sakene som avsluttet.

Komiteen vil også peke på Riksrevisjonens bemerkninger vedrørende den interne kontroll i departementet og virksomheter innen justissektoren og svakheter ved resultatrapportering og måloppnåelsen. Komiteen har samtidig lagt merke til at det er en positiv resultatutvikling på høyt prioriterte områder innen sektoren, selv om måltallene i stor grad fortsatt ikke er nådd. Komiteen vil understreke at målene som settes, bør være realistiske, slik at det ikke blir for stor avstand mellom mål og resultater.

Komiteen har merket seg at det er avdekket svakheter i IKT-forvaltningen i politi- og lensmannsetaten. Fullverdige reserveløsninger ved alvorlige hendelser mangler. Likeledes risiko- og vesentlighetsvurderinger vedrørende informasjon i politiets systemer og en helhetlig risikovurdering for alle systemene. Videre er det ikke etablert noen plan for dataklassifisering eller foretatt noen vurdering av politiets data for å differensiere for eksempel sikkerhetstiltak.

Komiteen ser alvorlig på de svakheter som er avdekket, men har merket seg at departementet vil følge opp arbeidet for å sikre nødvendig kvalitet på datatjenestene.

Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen følger dette arbeidet og informerer Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at mye er kritikkverdig når det gjelder Politidirektoratets resultatrapportering og måloppnåelse. Direktoratet har i sitt tildelingsbrev klare resultatmål, men som Riksrevisjonen påpeker, er rapporteringen mangelfull. Dermed er det vanskelig å se om direktoratet når de mål som er satt for sin virksomhet. Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke er akseptabelt, og spesielt ikke innen en sektor med så stor samfunnsmessig betydning.

Disse medlemmer har merket seg de svar som Justisdepartementet har gitt i sitt svar til Riksrevisjonene, og forutsetter, i likhet med Riksrevisjonen, at departementet i sin styringsdialog med virksomhetene legger vekt på at nødvendige tiltak gjennomføres, og at Politidirektoratet følges opp i særlig grad.

9. Kommunal- og regional­departementet

9.1 Sammendrag

9.1.1 Kommunal- og regionaldepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

9.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Kommunal- og regionaldepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på 73,2 mrd. kroner. Rammeover­føringer til kommuner og fylkeskommuner er den største overføringen og utgjør 48,6 mrd. kroner. Kommunal- og regionaldepartementets budsjetterte inntekter for 2005 var på 16,2 mrd. kroner, hvorav tilbakebetaling og avdrag på lån utgjorde 11,7 mrd. kroner.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for to underliggende virksomheter som avlegger eget regnskap. Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader.

Revisjonen viser at etablering av internkontroll tilpasset risiko og vesentlighet ikke fullt ut er gjennomført i departementet og i underliggende virksomheter.

9.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Riksrevisjonen har påpekt at Kommunal- og regionaldepartementet og de underliggende virksomhetene i for liten grad har

• – foretatt risikovurderinger for å identifisere risikofaktorer som kan påvirke måloppnåelse og resultater

• – påsett at den interne kontrollen skal være tilpasset risiko og vesentlighet, og fungere på en tilfredsstillende måte

• – påsett at risikovurderingene skal kunne dokumenteres.

Departementet uttaler at det betrakter kontroll og risiko som integrert i styringsprosessene, bl.a. i strategi- og virksomhetsplanarbeidet. Risikovurderingene er imidlertid ikke nedfelt i egne dokumenter. Det er ikke utarbeidet egen risikoanalyse for 2005. Videre uttaler departementet at det er mulighet for forbedringer, bl.a. når det gjelder dokumentasjon, og at en intern prosjektgruppe i departementet er opprettet for å se på det videre arbeidet med risikovurderinger og intern kontroll på departementsområdet.

9.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til noen av regnskapene.

9.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.

9.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har for regnskapsåret 2005 avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.

I antegnelsene til statsregnskapet for 2004 tok Riksrevisjonen opp forhold vedrørende rutiner for styring, måloppnåelse og resultatrapportering og departementets tilskuddsforvaltning. Riksrevisjonen anser sakene for tilfredsstillende fulgt opp og besvart av Kommunal- og regionaldepartementet, og sakene anses for avsluttet.

Riksrevisjonen har bemerket at endelige rutiner for internkontroll og risikovurdering ikke er på plass i departementet og underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har merket seg at departementet er godt i gang med arbeidet internt i departementet, og videre at det i de to siste årene er gitt føringer til de underliggende virksomhetene, slik at departementet mener at rutiner for internkontroll og risikovurdering nå er etablert i underliggende virksomheter.

Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med etablering av rutiner for internkontroll og risikovurderinger i departementet blir sluttført, og at den løpende videreutviklingen av internkontrollarbeidet i de underliggende virksomhetene følges opp.

Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon om botilbudet for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet og Husbankens oppgaver i denne sammenheng.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen konstaterer med tilfredshet at Riksrevisjonen ikke har vesentlige merknader til noen av regnskapene for 2005 eller til statsrådens forvaltning av statens interesser i Kommunalbanken AS.

Komiteen merker seg at departementet har gitt ytterligere føringer på arbeidet med risiko og internkontroll i underliggende selskaper. Komiteen forutsetter at dette arbeidet sluttføres for dermed å sikre at det er etablert systemer og rutiner som har innebygd internkontroll.

10. Kultur- og kirkedepartementet

10.1 Sammendrag

10.1.1 Kultur- og kirkedepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

10.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Departementets samlede budsjett for 2005 var på 6,4 mrd. kroner. Kultur- og kirkedepartementets budsjetterte inntekter utgjorde 1,2 mrd. kroner.

Departementet har også ansvaret for midler utenfor statsbudsjettet. Norsk Tipping AS hadde i 2004 et årsresultat på 2,7 mrd. kroner. Av dette fordelte departementet 2,4 mrd. kroner til idretts- og kulturformål i 2005, og i tillegg fordelte Norsk Tipping AS 199 mill. kroner til stiftelsen Helse og rehabilitering. For 2005 var årsresultatet for Norsk Tipping AS 2,7 mrd. kroner.

Kultur- og kirkedepartementet har hatt ansvar for 33 underliggende virksomheter og to særlovsselskaper. Departementet forvaltet i tillegg Den norske kirkes landsfond, Fond for lyd og bilde og Norsk Finsk kulturfond.

Riksrevisjonens regnskapsrevisjon omfatter revisjon av departementet, virksomhetene, to særlovsselskaper og enkelte tilskuddsordninger. Riksrevisjonen har avgitt 36 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to avsluttende revisjonsbrev med merknader til Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond og Opplysningsvesenets fond.

Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning og statens interesser i ni selskaper, hvorav tre heleide aksjeselskaper og seks deleide aksjeselskaper. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i Filmparken AS og NRK AS.

10.1.1.2 Budsjett - regnskap

Det er merknader knyttet til enkelte mindreinntekter og merutgifter.

Inntektsføring av midler fra Utjevningsfondet

På kap. 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser post 5 Utjevningsfond var det bevilget 158,8 mill. kroner i forbindelse med avviklingen av Utjevningsfondet. I forklaringene til statsregnskapet har departementet opplyst at det ved en inkurie ikke ble overført midler fra fondet som forutsatt. Dette medførte et avvik i bevilgningsregnskapet og tilsvarende for høy gjeld på kapitalregnskapets konto for kortsiktig kontolån. Departementet uttaler videre at fondet er avviklet, og at hele beholdningen på ca. 194 mill. kroner ble inntektsført i 2006.

Brudd på bevilgningsreglementet

Riksrevisjonen har stilt spørsmål til Kultur- og kirkedepartementet om flere budsjettmessige forhold som gjelder brudd på bevilgningsreglementet.

Statsregnskapet for 2005 viser at det er uhjemlede merutgifter på flere poster under departementets ansvarsområde. Ifølge forklaringene til statsregnskapet vil overskridelsene helt eller delvis bli dekket inn ved at tilsvarende beløp blir holdt udisponert i 2006. Ved overskridelse på en post vurderer departementet i hvert enkelt tilfelle hvordan dette håndteres. Departementet har ofte praktisert at en merutgift ett år bør dekkes inn av virksomheten ved at tilsvarende beløp holdes udisponert året etter. Departementet har erfaring med at dette har en positiv disiplinerende effekt på virksomhetenes økonomistyring.

Det er avvik mellom budsjett og regnskap på enkelte inntektsposter. Inntekter ved Riksteatret var budsjettert med 8,5 mill. kroner og regnskapsført med ca. 19,1 mill. kroner. Departementet uttaler at det legger vekt på at inntektene skal budsjetteres så realistisk som mulig.

10.1.1.3 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Planer og strategier hos underliggende virksomheter

Det er tatt opp flere forhold som gjelder departementets styring og oppfølging av underliggende virksomheters planer for å gjennomføre pålagte oppgaver og sikre at disse er i samsvar med mål og føringer i St.prp. nr. 1 og tildelingsbrev.

Kultur- og kirkedepartementet uttaler at det i tildelingsbrevet til virksomhetene for 2007 og i de årlige styringsdialogmøtene med virksomhetene vil presisere kravet om å utarbeide planer på kort og lang sikt.

Tilskudd

Riksrevisjonen har revidert utvalgte tilskudd som er forvaltet av departementet, ABM-utvikling og Norsk kulturråd.

Departementets egen tilskuddsforvaltning hadde mangelfull dokumentasjon av kontrolltiltak. Dette ble også bemerket i forbindelse med regnskapet for 2004, jf. punkt 4.5. Kultur- og kirkedepartementet har opplyst at nye rutiner er innført fra 1. juni 2006. Konsekvensen er at nye rutiner først vil bli benyttet gjennom hele budsjettprosessen i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2008 og kun deler av statsbudsjettet for 2007.

Tilskuddsforvaltningen i ABM-utvikling viste blant annet mangelfull dokumentasjon av hvilke vurderinger som er gjort i forbindelse med både prioritering av tildelinger og tilskuddmottakers sluttrapport. Virksomheten har hatt en uhjemlet praksis med å omdisponere innsparte driftsmidler til post 73 Prosjekt- og utvik­lingstiltak. Kultur- og kirkedepartementet skisserer flere tiltak overfor ABM-utvikling og vil følge opp svakhetene ved tilskuddsforvaltningen i etatsstyringsmøtet høsten 2006.

10.1.1.4 Departementets forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.

I henhold til instruks om Riksrevisjonens virksomhet skal statsråden senest en måned etter at generalforsamling er avholdt, oversende en beretning om forvaltningen av statens interesser i det enkelte selskap. Statsrådens beretning for flere av selskapene har vært betydelig forsinket i henhold til fristen. For å gjennomføre kontrollen og rapportere til Stortinget er Riksrevisjonens avhengig av informasjon til rett tid fra departementet.

I statsrådens beretning skal statsråden bl.a. vurdere departementets rolle som eier i forhold til andre roller som departementet har. Departementet opplyser at rollen som eier i forhold til andre roller departementet har overfor NRK AS, er under vurdering. Departementet mener spørsmålet har vide konsekvenser og vil derfor komme tilbake til dette i senere redegjørelser, ev. egne saker.

10.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

10.1.2.1 Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond

Riksrevisjonens merknad er knyttet til gjennomgående dårlig bilagskvalitet, hvor manglene er av en slik art at det er vanskelig å etterprøve og kontrollere om utgiftene er reelle. Forvaltningsorganet vurderer flere av de påpekte feilene som mindre vesentlige og ikke av gjennomgående karakter. Etter departementets vurdering har virksomheten fulgt opp forholdet.

10.1.2.2 Opplysningsvesenets fond

Revisjonen har merknader knyttet til området kapitalforvaltning hvor det er vesentlige svakheter vedrørende intern styring og kontroll.

Opplysningsvesenets fond har en samlet verdipapirportefølje på 1,4 mrd. kroner, og fondet investerer i aksjer og obligasjoner i Norge og i utlandet, eiendom, hedgefond, pengemarkedsplasseringer samt valuta/terminforretninger. Revisjonen viser at fondet har etablert detaljerte rutiner for kapitalforvaltningen, som bl.a. stiller omfattende krav til hva fondet selv skal utføre av oppgaver. Rutinene er imidlertid i vesentlig grad ikke fulgt i praksis, og revisjonen viser at fondet har begrenset bemanning og kompetanse for å ivareta en tilfredsstillende intern styring og kontroll.

Forholdene er tatt opp med departementet, som viser til at Opplysningsvesenets fond vil vurdere tiltak for å redusere sårbarheten knyttet til nødvendig faglig kompetanse og bedre internkontrollen. Departementet legger til grunn at fondet vil iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader og vil be om særskilt statusrapport fra fondet, tentativt omkring årsskiftet 2006/2007.

10.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

10.1.3.1 Styreleders rolle ved salget av ­Filmparken AS

Staten ved Kultur- og kirkedepartementet eier 77,6 pst. av Filmparken AS. I mars 2004 ble en advokat valgt til styreleder i Filmparken AS (den gang Norsk Filmstudio AS), hvor en av oppgavene var å gjennomføre salget av Filmparken AS i samsvar med Stortingets vedtak.

Fra mars 2004 fram til august 2005 ble advokatfirmaet hvor styrelederen er partner, engasjert til å gi styret i Filmparken AS juridiske og økonomiske vurderinger i forbindelse med den påbegynte salgsprosessen.

I stortingsmeldingen om statens eierskap stilles det opp ti prinsipper for godt eierskap. Prinsipp nr. 8 lyder: "Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne". Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i tidligere liknende saker uttalt at selskapets styremedlemmer eller virksomheter disse er tilknyttet, ikke bør utføre konsulentoppdrag eller andre særskilte honorerte oppdrag for det selskapet de sitter i styret til.

10.1.4 Kultur- og kirkedepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Hundreårsmarkeringen

Riksrevisjonen har tidligere rapportert om departementets styring og oppfølging av Hundreårsmarkeringen Norge 2005 AS. Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg at departementet ville legge fram for Stortinget en fullstendig redegjørelse for selskapets økonomiforvaltning når sluttregnskap foreligger, og ba om at dette ble gjort uten unødig opphold. Selskapets hovedarbeidsoppgave ble avsluttet ultimo november 2005. Etter dette har selskapets drift vært redusert for kun å ivareta avviklingsoppgaver, rapportskriving mv. Departementet uttaler at en formell avvikling av selskapet ikke vil skje før våren 2007. Riksrevisjonen forutsetter at departementet prioriterer arbeidet med å informere Stortinget om økonomiforvaltningen i Hundreårsmarkeringen Norge 2005 AS.

Saken følges opp.

10.1.5 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt 36 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og avsluttende revisjonsbrev med merknad til Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond og Opplysningsvesenets fond. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i Filmparken AS og NRK AS.

I samråd med Kultur- og kirkedepartementet er det avklart at departementet hadde ansvaret for 33 underliggende virksomheter, to særlovsselskaper og forvaltningsansvaret for tre fond i 2005.

Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrørende Norsk Tipping AS - avsetning til tiltak mot spilleavhengighet - og Opplysningsvesenets fond - kravene til avkastning og risikoen ved investeringer - avsluttet. Saken vedrørende Norsk Tipping AS - særlovsselskapets engasjementer i datterselskaper og departementets styring - er også avsluttet, men Riksrevisjonen finner det uheldig at departementets arbeid med retningslinjer for engasjement i og styring av datterselskaper har tatt vesentlig lengre tid enn tidligere rapportert til Stortinget. Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet gis tilstrekkelig prioritet slik at retningslinjene er på plass i 2006.

Riksrevisjonen ser at departementet ikke har gitt kommentarer til flere forhold i Riksrevisjonens bemerkninger, og legger derfor til grunn at departementet ikke har ytterligere kommentarer utover det som er gitt i den løpende revisjonskommunikasjonen.

Riksrevisjonen viser til at departementets praksis for behandling av merforbruk ikke er i samsvar med bevilgningsreglementets bestemmelser, og forutsetter at departementet innretter praksis i tråd med dette.

Riksrevisjonen har forståelse for at enkelte inntektsanslag kan være beheftet med usikkerhet, men legger til grunn at over tid bør departementet ha erfaringsgrunnlag som bidrar til at budsjettet blir et reelt styringsdokument for virksomhetene.

Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke har opplyst hvilke tiltak som er iverksatt overfor Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond for å sikre tilfredsstillende intern kontroll. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp forholdene.

Riksrevisjonen forutsetter også at departementet vil følge opp at Opplysningsvesenets fond iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at virksomheten har en kontroll og styring av kapitalforvaltningen i tråd med interne rutinebeskrivelser og overordnet regelverk.

Statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene

Statsrådens beretning for flere av selskapene har vært betydelig forsinket i forhold til fristen. For å gjennomføre kontrollen og rapportere til Stortinget er Riksrevisjonen avhengig av informasjon i rett tid fra departementet. Riksrevisjonen har merket seg departementets uttalelse om at departementet for ettertiden vil bestrebe seg på at statsrådens beretninger blir levert til riktig tid.

Riksrevisjonen konstaterer svikt i departementets oppfølging av NRK AS når selskapet ved flere tilfeller har fattet avgjørelser som i henhold til vedtektene skal forelegges generalforsamlingen. Riksrevisjonen har merket seg at departementet legger til grunn at styret følger opp vedtak som fattes på generalforsamling og sørger for å endre virksomhetens rutiner slik at slike hendelser ikke inntreffer i fremtiden.

Etter Riksrevisjonens vurdering har eierstyringen i Filmparken AS ikke vært innenfor prinsippene for god eierstyring. Rollen som styreleder kan bli svekket ved at styreleder påtar seg konsulentoppdrag for selskapet. Et konsulentoppdrag vil kunne være egnet til å svekke den objektiviteten til selskapet som er nødvendig for at styreleder skal kunne ivareta den uavhengige kontrollfunksjonen som er forutsatt i statens prinsipper for godt eierskap. Riksrevisjonen har merket seg at departementet er enig i at rolleblandingen var uheldig, og departementet gir uttrykk for at slike hendelser skal unngås i fremtiden.

Riksrevisjonen vil fortsatt følge opp avviklingen av Hundreårsmarkeringen AS og har merket seg at Stortinget vil få en redegjørelse vedrørende Hundreårsmarkeringen AS når selskapets sluttregnskap foreligger.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har avgitt 36 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og avsluttende revisjonsbrev med merknader til Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond og Opplysningsvesenets fond. Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i Filmparken AS og NRK AS.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen bemerker at departementets praksis for behandling av merforbruk ikke er i samsvar med bevilgningsreglementets bestemmelser, og forutsetter at departementet innretter praksis i tråd med dette.

Komiteen noterer Riksrevisjonens merknader rundt svakheter i intern kontroll og styring av Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond og Opplysningsvesenets fond og forutsetter at departementet følger opp forholdene.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen anser at fire av fem tidligere påpekte saker nå kan anses som avsluttet. Komiteenviser videre til Riksrevisjonens merknad til Kultur- og kirkedepartementets oppfølging av Hundreårsmarkeringen, og forutsetter at departementet prioriterer arbeidet med å informere Stortinget om økonomiforvaltningen i selskapet.

Komiteen registrerer at oversendelse til Riksrevisjonen av flere beretninger for selskapene statsråden ivaretar statens interesser i, er betydelig forsinket i forhold til fristen på 1 måned etter generalforsamling. Komiteen forutsetter at statsråden sørger for at Riksrevisjonen mottar beretningene i henhold til fastsatte frister. Overholdelse av fristene er avgjørende for at Riksrevisjonen skal kunne utføre sitt arbeid og rapportere resultatene til Stortinget, til fastsatt tid.

Komiteen noterer at Riksrevisjonen konstaterer svikt i departementets oppfølging som eier av NRK AS i tilknytning til avgjørelser som skal forelegges generalforsamlingen. Komiteen merker seg videre at departementet legger til grunn at styret foretar de nødvendige rutineendringer for å unngå dette i fremtiden.

Komiteen viser til Riksrevisjonens vurdering av at departementets styring av Filmparken AS ikke har vært innenfor prinsippene for god eierstyring. Komiteen har merket seg at departementet er enig i denne vurderingen og forutsetter at slike hendelser unngås i fremtiden.

Komiteen har merket seg at det advokatfirmaet hvor styrelederen i Filmparken AS er partner, har vært engasjert i forbindelse av salget av selskapet. Komiteen registrerer at departementet i ettertid innser at det har vært en uheldig sammenblanding av roller, først og fremst fordi den ville ha kunnet svekke tilliten til prosessen og de involverte personers integritet.

Komiteen vil understreke viktigheten av at styremedlemmer eller virksomheter disse er tilknyttet, ikke utfører konsulentoppdrag eller andre særskilt honorerte oppdrag for de selskaper de sitter i styret i. Komiteen forutsetter at skille mellom styreverv og andre honorerte oppdrag er retningsgivende for samtlige selskaper hvor staten har interesser.

11. Kunnskapsdepartementet

11.1 Sammendrag

11.1.1 Kunnskapsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

11.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Kunnskapsdepartementets budsjett for 2005 var på 60,4 mrd. kroner.

Departementet har 51 underliggende institusjoner. Riksrevisjonen har avgitt 50 revisjonsbrev uten merknader. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har mottatt revisjonsbrev med merknader som følge av at disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, ikke er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonens kontroll har omfattet departementets forvaltning av statens interesser i totalt 33 selskaper, hvorav 18 heleide og 15 deleide aksjeselskaper. I tillegg er det etablert kontroll med 26 studentsamskipnader. Riksrevisjonen har merknad til statsrådens forvaltning av studentsamskipnadene.

Riksrevisjonen konstaterer at det er færre institusjoner som får revisjonsbrev med merknader i 2005 enn i 2004. De ulike tiltakene departementet har satt i gang for å bedre regnskapskvaliteten og regeletterlevelsen, har gitt positive resultater.

11.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Ubrukt statlig bevilgning ved universitetene og høgskolene

Riksrevisjonen konstaterer at ubrukt statlig bevilgning ved universitetene og høgskolene fortsatt er økende for et flertall av institusjonene. Den totale avsetningen på sektoren er ca. 2,3 mrd. kroner per 31. desember 2005, en økning på ca. 285 mill. kroner siste år. I 2005 har 25 institusjoner økt avsetningen, mens 13 har redusert den.

Departementet opplyser at de har kommentert dette overfor institusjonene i etatsstyringsmøtene og bedt enkelte institusjoner om en nærmere spesifisering av den ubrukte statlige bevilgningen. Departementet sier seg ikke tilfreds med økningen i avsetningen som gjelder bevilgningsfinansiert virksomhet, når det ser sektoren under ett, og understreker styrets ansvar og betydningen av at institusjonene gjennomfører sine budsjetter i samsvar med forutsetningene for bevilgningene.

Høyere utdanningsinstitusjoners resultatrapportering

Riksrevisjonens vurdering av kvaliteten på høyere utdanningsinstitusjoners resultatrapportering har tidligere vært omtalt overfor Stortinget. Det ble rettet søkelys mot svake og manglende rutiner for rapportering i tilknytning til finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler.

Det er foretatt revisjon av 19 høyere utdanningsinstitusjoner med spesielt fokus på eksamensdata innenfor førsteårseksamener for et utvalg emner i 2005. Revisjonen viser at det fremdeles er svakheter i de etablerte systemer og rutiner for rapportering av resultater innenfor undervisningskomponenten i finansieringsmodellen. Svakhetene kan medføre at det blir feil i rapporteringen, men kontrollen har ikke avdekket bevisst eller ubevisst feilrapportering ved de institusjonene som ble kontrollert i 2005.

Kunnskapsdepartementet har derfor tatt initiativ overfor Universitets- og høgskolerådet for å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede rutiner og retningslinjer for rapportering av aktivitetsdata og studiepoeng. Det vil i arbeidet også bli tatt stilling til krav til bevaring av materiale som dokumenterer datagrunnlaget for finansieringssystemet.

Statens lånekasse for utdanning

Lånekassen er et ordinært forvaltningsorgan uten særskilte fullmakter. Virksomheten budsjetterer og fører sitt eksterne regnskap i samsvar med kontantprinsippet i bevilgningsreglementet.

Riksrevisjonens kontroll viser at Lånekassens årsregnskap (virksomhetsregnskapet) er presentert med en sammenblanding av periodiseringsprinsippet og kontantprinsippet. Manglende konsistens i bruk av regnskapsprinsipp fører til at regnskapet gir ufullstendig informasjon til brukerne og gir svekket styringsinformasjon.

Departementet ser at det kan være aktuelt å presisere og eventuelt revurdere retningslinjene for hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved presentasjon av Lånekassens årsregnskap.

Konverteringsfondet

Konverteringsfondet ble opprettet i 2002 for å finansiere ordningen med omgjøring av lån til stipend etter avlagt eksamen. Fondet føres i eget regnskap, noe som medfører at de samlede kostnader for studiestøtteordningen ikke framgår verken av regnskapet for Konverteringsfondet, Lånekassens regnskap eller bevilgningsregnskapet. I Lånekassens årsrapport for 2005 er det tatt inn en egen note til årsregnskapet vedrørende Konverteringsfondet, for å gi bedre informasjon om kostnadene ved ordningen. Riksrevisjonen har pekt på at det bør være av samfunnsmessig interesse å framstille kostnadene til den samlede studiestøtteordningen samlet.

Departementet har merket seg Riksrevisjonens syn på dagens regnskapsavleggelse, og vil vurdere ordningen med sikte på en bedre samlet framstilling av hva utdanningsstøtten koster.

Departementets tilskuddsforvaltning

Riksrevisjonen har siden 2000 hatt flere merknader til departementets tilskuddsforvaltning. Merknadene har i hovedsak vært knyttet til manglende oppfølging av rapporteringskrav, både i departementet og hos delegert forvaltningsmyndighet.

Departementet har som en følge av dette, fram til primo 2006, arbeidet med revisjon av retningslinjene for tilskuddsordningene.

Fra 1. januar 2005 forvalter Utdanningsdirektoratet (Udir) tilskuddsordningene innenfor grunnopplæringen. Resultatene fra 2005-revisjonen viser at rapporteringen fra fylkesmennene til Udir ikke samsvarer med kravene i retningslinjene, og at direktoratet ikke har fulgt godt nok opp den mangelfulle rapporteringen fra fylkesmennene. Funnene er sammenfallende med merknadene som ble tatt opp da forvaltningsansvaret lå i departementet.

Departementet opplyser at det sommeren 2006 ble gjennomført et systemrettet tilsyn med tilskuddsforvaltningen i Utdanningsdirektoratet med særskilt fokus på rapporteringen fra fylkesmennene. I etterkant av tilsynet vil det bli sendt et brev til Utdanningsdirektoratet hvor departementet påpeker at fylkesmennenes rapportering må bli bedre.

11.1.1.3 Kunnskapsdepartementets ­forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.

Riksrevisjonen har tidligere pekt på at det har vært svakheter ved departementets forvaltning av statens interesser i selskaper, og at det har vært mangler i rapporteringen til Riksrevisjonen.

Departementet har nå iverksatt flere tiltak for å forbedre innrapporteringen til Riksrevisjonen, blant annet når det gjelder innholdet i statsrådens beretning. Dette har ført til at innholdet i statsrådens beretning er blitt tilfredsstillende i forhold til de krav Riksrevisjonen har stilt. Riksrevisjonen ser også positivt på at departementet har vært aktivt i eierstyringen og har tatt opp flere forhold med underliggende virksomheter.

Der forvaltningen av statens interesser i selskaper er delegert til underliggende virksomheter, viser imidlertid kontrollen at:

• – Det kan fortsatt bli bedre kontakt mellom departementet og de underliggende virksomheter når det gjelder forvaltningen av eierinteressene.

• – Kompetansen hos de underliggende virksomhetene til å forvalte eierinteressene er ikke god nok. Blant annet er det fortsatt varierende kunnskaper om aksjeloven og regnskapsloven.

• – For enkelte av selskapene har det vært mangler i forhold til de dokumentasjonskravene som stilles i forbindelse med avholdelse av generalforsamlingene.

• – Av aksjeloven framgår det at hovedregelen er at styremedlemmer tjenestegjør i to år. Imidlertid kan det i vedtektene fastsettes en kortere eller lengre tjenestetid enn dette, men ikke utover fire år. I enkelte av selskapene har styremedlemmer likevel tjenestegjort i kortere eller lengre tid enn to år, uten at dette er vedtektsfestet.

Riksrevisjonen har tidligere orientert om at Kunnskapsdepartementet har arbeidet med å revidere retningslinjer for departementets ansvar og oppfølging av selskaper med statlig eierinteresse for å tilpasse dem til nytt økonomireglement. De nye retningslinjene er nå ferdige.

11.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

11.1.2.1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet inngikk 30. juli 2004 kontrakt med Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) om salg av idrettsbygget Gløshaugen for 24 mill. kroner.

Riksrevisjonen mener NTNU har gått utover eiendomsfullmakten og bevilgningsreglementet fordi

• – det er inngått en avtale om salg mot tilbakeleie i 30 år uten mulighet for oppsigelse

• – det kan stilles spørsmål ved om avtalen kan anses å være økonomisk gunstig for staten.

NTNU har opplyst at de har vurdert å være innenfor sine fullmakter, men ser at det likevel kan settes spørsmålstegn ved dette. Universitetet har videre anført at leiekontrakten er økonomisk mer fordelaktig for staten enn om de skulle bygge om og drive idrettsbygget selv.

Departementet er enig i at transaksjonen mellom NTNU og SiT er av en slik karakter at den skulle ha vært avklart formelt før kontrakten ble inngått med bindende virkning, og de beklager at anmodningen om å forelegge saken for departementet ikke er etterkommet.

Kunnskapsdepartementet mener videre at NTNU har gått utover sine fullmakter ved å inngå en uoppsigelig leiekontrakt i 30 år etter å ha solgt eiendommen. Etter KDs vurdering kan kontrakten heller ikke anses økonomisk fordelaktig for staten, og leiekontrakten er derfor i strid med bestemmelsene i bevilgningsreglementet om at utgiftsbevilgninger skal disponeres på en slik måte at ressursbruk og virkemidler er økonomisk fordelaktige for staten.

Departementet har bedt NTNU avklare mulighetene for å reforhandle leieavtalen, slik at universitetet innrømmes rett til å si opp avtalen og sikres gjenkjøpsrett i leieperioden. Departementet vil også vurdere spørsmålet om reversering av transaksjonen.

11.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om reduserte satser ved studentsamskipnadenes treningssentre for andre enn studenter er i samsvar med studentsamskipnadenes formål.

Det framgår av departementets svar at de mener det er styret ved den enkelte samskipnad som er ansvarlig for at virksomheten drives i samsvar med lov og regelverk, og som må fastsette vilkår for bruk av vedkommende studentsamskipnads treningssentre. Departementet mener også at det er den enkelte studentsamskipnad som må foreta den konkrete vurderingen av om reduserte satser er i strid med formålet for virksomheten.

Enkelte studentsamskipnader har opplyst til Riksrevisjonen at de tar sikte på å redusere fordelene for andre enn studenter.

11.1.4 Kunnskapsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

11.1.4.1 Eksternt finansiert virksomhet (EFV)

Det er krav til at institusjonene skal utarbeide budsjett for alle prosjekter/tiltak med ekstern finansiering. Budsjettet skal vise alle direkte og indirekte kostnader.

De fleste av institusjonene har etablert skriftlige rutiner for sin EFV. Kontroller gjennomført i 2005 viser imidlertid at rutinene fortsatt ikke følges fullt ut ved alle institusjonene, og følgende er fremkommet:

• – manglende belastning av direkte og indirekte kostnader

• – manglende eller ufullstendige budsjetter

• – manglende avtaler med eksterne oppdragsgivere.

Departementet understreker betydningen av at innføring og etterlevelse av regelverk og rutiner gis tilstrekkelig prioritet, og opplyser at det vil bli vurdert å revidere regelverket for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet.

Forholdene vil bli fulgt opp videre.

11.1.4.2 Regnskapsavlegg og styrets årsberetning

Revisjonen i 2005 viser at

• – enkelte institusjoner fortsatt har behov for å levere flere utgaver av regnskapet som følge av betydelige endringer

• – styrets årsberetning i mange tilfeller fremdeles er mangelfull når det gjelder analyser av måloppnåelsen sett opp mot den økonomiske innsatsen

• – årsberetningene i liten grad omtaler hvilke utford­ringer institusjonene ser for måloppnåelse og drift.

Departementet presiserer at det legger vekt på at virksomhetsregnskapene skal avlegges til rett tid og med tilstrekkelig kvalitet. Det legges opp til å videreutvikle regnskapsstandardene etter de oppstillingsplaner som Finansdepartementet har fastsatt for pilotvirksomhetene i periodiseringsprosjektet. Departementet har også registrert mangler ved enkelte årsberetninger og vil fra inneværende år samle all rapportering i budsjettdokumentene.

Forholdene vil bli fulgt opp videre.

11.1.4.3 Etterlevelse av regelverk for ­offentlige anskaffelser

Selv om det er en positiv utvikling på området, er det fortsatt enkelte institusjoner som på grunn av mang­lende innføring eller etterlevelse av regelverket og rutinene, bryter regelverket for offentlige anskaffelser.

Departementet sier seg enig i at innføring og etterlevelse av de skriftlige rutinene må gis tilstrekkelig prioritet, og har bedt institusjonene innføre et elektronisk anskaffelsesstøttesystem i løpet av 2006.

Forholdene vil bli fulgt opp videre.

11.1.5 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt 50 revisjonsbrev uten merknader. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har mottatt revisjonsbrev med merknader som følge av at disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, ikke er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen har ikke merknader til departementets forvaltning av statens eierinteresser i 18 heleide og 15 deleide aksjeselskaper. Det er gitt merknad til statsrådens forvaltning av studentsamskipnadene.

Riksrevisjonen er tilfreds med de tiltak Kunnskapsdepartementet har iverksatt for å bedre regnskapskvaliteten på universitets- og høgskolesektoren. Riksrevisjonen registrerer at departementet har besluttet at grunnkontorammen, oppstillingsplaner og regnskapsstandarder som Finansdepartementet har utarbeidet for pilotvirksomhetene i periodiseringsprosjektet, skal benyttes ved universitetene og høgskolene fra 1. januar 2007. Riksrevisjonen understreker betydningen av at institusjonene på universitets- og høgskolesektoren etablerer gode systemer og rutiner som sikrer gjennomføringen av sine budsjetter i samsvar med forutsetningene for bevilgningen.

Riksrevisjonen har merknader til departementets tilskuddsforvaltning, og understreker betydningen av at departementet følger opp at Utdanningsdirektoratet har tilstrekkelig oppfølging for å sikre hensiktsmessig rapportering fra fylkesmennene.

Riksrevisjonen har hatt vesentlige merknader til enkelte av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets disposisjoner ved salg av eiendom, med tilbakeleie. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har anmodet NTNU om å undersøke muligheter for å reforhandle leiekontrakten med Studentsamskipnaden i Trondheim.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke har ytterligere kommentarer knyttet til prinsippene som ligger til grunn for Lånekassens regnskap, presentasjon av Konverteringsfondets regnskap og presentasjon av de samlede kostnader ved studiefinansieringen. Riksrevisjonen understreker at dagens praksis innebærer en sammenblanding av prinsipper, noe som gir unøyaktig og ufullstendig informasjon om de samlede kostnadene.

Riksrevisjonen har merket seg at det har skjedd forbedringer både når det gjelder departementets forvaltning av statens interesser i selskaper, og i forhold til innrapporteringen til Riksrevisjonen.

Likevel er det fortsatt enkelte utfordringer med hensyn til de underliggende virksomheters forvaltning av statens interesser i selskaper.

Riksrevisjonen konstaterer mangler ved departementets utøvelse av tilsynet med Studentsamskipnadene og om midlene som er tildelt studentsamskipnadene, benyttes i samsvar med formålet, som er studentvelferd. Riksrevisjonen har merket seg at departementet tar sikte på å fremme forslag til endringer i lov og regelverk for studentsamskipnadene. Riksrevisjonen forventer at dette arbeidet vil resultere i forbedringer i rutinene for styring og oppfølging av samskipnadene.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er avgitt 50 revisjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev med merknader. Komiteen registrerer med tilfredshet at det er færre institusjoner som får revisjonsbrev med merknader i 2005 enn i 2004. De ulike tiltakene departementet har satt i gang for bedre regnskapskvaliteten og regeletterlevelsen, har gitt positive resultater. Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen ikke har hatt merknader til kontrollen med i alt 33 selskaper, men at Riksrevisjonen har merknader til departementets forvaltning av studentsamskipnadene.

Komiteen har merket seg at ubrukte statlige bevilgninger ved universitetene og høgskolene fortsatt er økende for et flertall av institusjonene. 25 av 38 institusjoner økte avsetningene. De totale avsetningene for sektoren passerte 2,3 mrd. kroner pr. 31. desember 2005, og økningen fra 2004 til 2005 var på ca. 285 mill. kroner.

Komiteen forutsetter at Regjeringen sørger for at det tas et større ansvar for å sikre at institusjonene gjennomfører sine budsjetter i samsvar med forutsetningene for bevilgningene, og ber om å bli orientert om utviklingen i forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2006.

Komiteen viser til Riksrevisjonens merknader til statsrådens forvaltning av studentsamskipnadene. Det er også stilt spørsmål om reduserte satser ved studentsamskipnadens treningssentre for andre enn studenter, er i samsvar med studentsamskipnadens formål.

Komiteen viser til tidligere omtale av svakheter i rutinene for rapportering i tilknytning til finansieringsmodellen for universitets- og høgskolesektoren og til mangler ved tildeling, sletting og kontroll av tilgangsrettigheter til studieadministrative systemer ved universiteter og høyskoler. Komiteen har merket seg at departementet har tatt initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede rutiner og retningslinjer for rapportering av aktivitetsdata og studiepoeng, og forutsetter at påpekte svakheter blir rettet opp.

Komiteenfinner det kritikkverdig at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har inngått avtale om salg av eiendom mot tilbakeleie i 30 år uten mulighet for oppsigelse, og uten å avklare forholdet med departementet i forkant. Disposisjonen er i strid med bevilgningsreglementet.

Komiteen ser alvorlig på at på tross av at Riksrevisjonen allerede ved regnskapet i 2004 ba om en avklaring vedrørende universitetets eiendomsfullmakt, så ble det i 2005 inngått en avtale som departementet nå forsøker å få reversert.

Komiteen registrerer at revisjonen har avdekket betydelige mangler ved belastning av utgifter, budsjetter og avtaler med eksterne oppdragsgivere i forbindelse med eksternt finansiert virksomhet. Likeledes er det registrert mangler ved en rekke virksomhetsregnskaper og årsmeldinger. Komiteenforutsetter at forholdene blir fulgt opp.

Komiteen konstaterer at det er færre brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i 2005 enn tidligere, men at det fortsatt gjenstår oppfølging. Komiteen forutsetter å bli holdt orientert gjennom Dokument nr. 1 (2007-2008).

12. Landbruks- og mat­departementet

12.1 Sammendrag

12.1.1 Landbruks- og matdepartementets ­forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

12.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Landbruks- og matdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på 13,7 mrd. kroner. Budsjetterte inntekter for 2005 var 953 mill. kroner.

Landbruks- og matdepartementet har ansvar for ni virksomheter, herunder fire forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Det er sendt avsluttende revisjonsbrev med merknader til Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Det er avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader.

Kontrollen har omfattet statsrådens forvaltning av statens interesser i ett heleid aksjeselskap, tre deleide aksjeselskaper og ett statsforetak. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.

12.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Styringsdialogen mellom Landbruks- og matdepartementet og virksomhetene omfatter føringer og styringssignaler i tildelingsbrev, etatsstyringsmøter og rapportering fra etatene. Når det gjelder Mattilsynet, har departementet på bakgrunn av fjorårets merknader fra Riksrevisjonen bedt om statusrapport på de tiltak som er satt i verk. Videre har departementet bedt Mattilsynet være mer tydelige på hvilke mål som er nådd, ikke er nådd, samt hvorfor målene ikke ble nådd. Departementet sier også at selv om årsrapporten for 2005 er forbedret, er den likevel ikke god nok. Departementet uttaler at det i sin styringsdialog vil følge opp de merknadene Riksrevisjonen har hatt til Veterinærinstituttet og Mattilsynet i årets revisjon.

12.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

12.1.2.1 Mattilsynet

Mattilsynet har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Grunnlaget for merknadene er manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, manglende dokumentasjon på utført kontroll av inntekter og manglende avtale med kontroll- og godkjenningsinstansen for økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge - Debio. Landbruks- og matdepartementet har svart at det i hovedsak er enig i de feil og mangler Riksrevisjonen har påvist.

Revisjonen av regnskapet for 2005 viser at dokumentasjon på hvordan anbudsprosesser har vært gjennomført, fortsatt mangler helt eller delvis. Mattilsynet uttaler i brev til Riksrevisjonen at de for 20 av 40 utvalgte leverandører enten mangler dokumentasjon på anbudsinnhenting, eller at anskaffelsen ikke har vært ute på anbud, selv om den burde vært det.

Mattilsynets distriktskontorer produserer grunnlagsdokumentasjon for å kreve inn gebyrer for gebyrpliktige oppgaver som utføres ved distriktskontorene. Disse inntektene utgjorde i underkant av 30 mill. kroner i 2005. Mattilsynet hevder at det er gjennomført egne kontroller på stikkprøvebasis for å etterse at innkomne fakturagrunnlag faktisk er utfakturert, og at det ikke er funnet avvik i denne sammenheng. Verken gjennomføring eller resultat av stikkprøvekontroller kan dokumenteres. Ny funksjonalitet i fagsystemet MA3 vil ivareta dokumentasjonskravet, men er bare delvis tatt i bruk. Landbruks- og matdepartementet er enig med Riksrevisjonen i at de kontrollene Mattilsynet har gjennomført av distriktskontorenes grunnlag for innkreving av gebyrer, burde vært dokumentert, og beklager at det ikke har funnet sted.

12.1.2.2 Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Merknadene gjelder manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, kjøp av konsulenttjenester og manglende avstemminger av konti i regnskapet. Landbruks- og matdepartementet har svart at de i hovedsak er enige i de feil og mangler Riksrevisjonen har påvist.

Revisjonen har videre vist at Veterinærinstituttet over en treårsperiode benyttet innleid konsulent til å gjøre arbeid som er fast organisert. Dette er et brudd på tjenestemannsloven § 3, jf. Statens personalhåndbok punkt 2.2.5. Departementet er enig i at bruken av den innleide konsulenten har vært uheldig, men opplyser at avtalen opphørte 1. august 2006.

12.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.

12.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt sju revisjonsbrev uten merknader og revisjonsbrev med merknader til Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.

Revisjonen av regnskapet for 2005 for Mattilsynet viser at det har vært en positiv utvikling i kvaliteten på regnskapsarbeidet. Bl.a. er det etablert tilfredsstillende avstemmingsrutiner for regnskapet, og det beregnes nå renter ved purring/inkasso. Disse forholdene anses for avsluttet.

Riksrevisjonen har merket seg departementets uttalelse om at mål og resultatstyring er en kontinuerlig prosess, og at Mattilsynet hele tiden arbeider med å vurdere og utvikle hensiktsmessige resultatkrav og indikatorer for å måle resultatoppnåelse, samt påse at de data som ligger til grunn for dette, er både pålitelige og gyldige.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt er svakheter i Mattilsynets håndtering av innkjøp sett i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen har merket seg at departementet beklager at det også i år er foretatt innkjøp over terskelverdien uten at det er gjennomført anbudsinnbydelse, og hvor det følgelig heller ikke foreligger anskaffelsesprotokoll. Riksrevisjonen har også merket seg at departementet vil følge opp Mattilsynets arbeid med å forbedre innkjøpsrutinene, og at departementet legger til grunn at Mattilsynets innkjøpsrutiner vil være vesentlig for­bedret i forhold til 2005. Riksrevisjonen er enig i at der hvor det er gjennomført anbudskonkurranse, er anskaffelsesprosessen tilfredsstillende dokumentert.

Riksrevisjonen er kritisk til at Veterinærinstituttet fortsatt har manglende og til dels fraværende rutiner for kjøp av varer og tjenester. Riksrevisjonen har imidlertid merket seg at departementet også ser alvorlig på at anskaffelsesrutiner ikke var på plass innen 15. september 2005 som forutsatt i forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2004. Riksrevisjonen har merket seg at departementet nå vil følge opp at Veterinærinstituttet iverksetter nødvendige tiltak.

Videre har Riksrevisjonen merket seg at departementet vil påse at Veterinærinstituttet etablerer avstemmingsrutiner i tråd med regelverket for økonomistyring i staten.

Riksrevisjonen vil understreke departementets ansvar for at det blir etablert tilfredsstillende rutiner for intern kontroll i de underliggende virksomhetene.

12.2 Komiteens merknader

Komiteenviser til at Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader og avsluttende revisjonsbrev med merknader til Mattilsynet og til Veterinærinstituttet. I tillegg har Riksrevisjonen kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i fire hel- eller deleide aksjeselskaper og et statsforetak, og komiteen viser til at Riksrevisjonen ikke har merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regnskapet for Mattilsynet, men vil også understreke at Riksrevisjonen skriver at det har vært en positiv utvikling i kvaliteten på regnskapsarbeidet.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen skriver at det er etablert tilfredsstillende avstemmingsrutiner og at det nå beregnes renter ved purring/inkasso. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen nå anser disse forholdene for avsluttet.

Komiteenviser til at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt er svakheter ved Mattilsynets håndtering av innkjøp i forhold til regelverk om offentlige anskaffelser. Komiteen merker seg at departementet i sitt svar til Riksrevisjonen legger til grunn at innkjøpsrutinene er vesentlig forbedret i forhold til 2005 og at forbedringsarbeidet fortsetter. Komiteen ber Riksrevisjonen om å kontrollere hvilke forbedringer som er gjort og orientere Stortinget på egnet måte.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen er kritisk til at Veterinærinstituttet fortsatt har manglende og til dels fraværende rutiner for kjøp av varer og tjenester. Komiteen merker seg at departementet i sitt svar til Riksrevisjonen ser alvorlig på at instituttet ikke hadde etablert interne anskaffelsesrutiner innen 15. september 2005, slik det ble forutsatt i forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2004. Komiteen viser videre til at slike rutiner ble fastsatt 7. februar 2006, men at departement er blitt informert om at det er nødvendig med tiltak for å sikre at innkjøp faktisk skjer i samsvar med regelverket. Departementet har bedt om en konkret fremdriftsplan for gjennomføring av disse tiltakene. Komiteen vil be Riksrevisjonen vurdere virkningen av tiltakene og orientere Stortinget på egnet måte.

13. Miljøverndepartementet

13.1 Sammendrag

13.1.1 Miljøverndepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

13.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Miljøverndepartementet har det overordnede ansvaret for det offentlige natur- og miljøvernarbeidet i Norge og på Svalbard. Inntektene ble samlet budsjettert med 0,2 mrd. kroner.

Miljøverndepartementet har koordineringsansvar overfor andre departementer på miljøområdet og ansvar for seks underliggende virksomheter og tre fond. Riksrevisjonen har avgitt ni revisjonsbrev uten merknader.

Kontrollen har omfattet departementets forvaltning av statens interesser i ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesse i selskapet.

13.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Manglende rapportering mot resultatmål

Kontroll av Miljøverndepartementets oppfølging av virksomhetenes rapportering avdekket at enkelte resultatindikatorer i St.prp. nr. 1 (2004-2005) ikke var tatt med i tildelingsbrevet til Statens kartverk (Kartverket), og at det således ikke er rapportert mot enkelte resultatmål. I tillegg er det avdekket mangler ved Kartverkets rapportering på produksjonsmål mot enkelte resultatmål.

Utbygging av forskningsstasjonen Troll i Antarktis til helårsstasjon

Riksrevisjonens kontroll viser at kostnadene til bygging og årlig drift av forskningsstasjonen Troll var vesentlig underbudsjettert. Overskridelsene skyldes blant annet mangler ved planleggingen, styringen og oppfølgingen av prosjektet.

Forholdene er tatt opp med Miljøverndepartementet som erkjenner at arealbehovet og kostnadene ble betydelig undervurdert, og at det skulle vært foretatt en revisjon av kalkylen.

Departementet begrunner overføringen av 20 mill. kroner fra Polarinstituttets regnskap til Statsbyggs byggeregnskap med at dette var kostnader som kan knyttes til Statsbyggs del av prosjektet.

13.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til virksomhetsregnskapene.

13.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

Kontrollen har omfattet departementets forvaltning av statens interesser i ett deleid aksjeselskap.

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapet.

13.1.4 Departementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Riksrevisjonen har ingen tidligere saker for oppfølging.

13.1.5 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt ni revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i Polarmiljøsenteret AS.

Riksrevisjonen har merket seg at Miljøverndepartementet i forbindelse med oppfølgingen av virksomhetenes rapportering for framtiden vil ta med resultatindikatorer i tildelingsbrevet som Statens kartverk skal rapportere på, og at departementet vil be Kartverket holde samme detaljeringsgrad vedrørende måloppnåelse i årsrapporten som i tildelingsbrevet. Forholdet vil bli fulgt opp av Riksrevisjonen i den løpende revisjonen.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementets planlegging, styring og oppfølging av utbyggingen av forskningsstasjonen Troll ikke har vært tilfredsstillende gjennomført. Riksrevisjonen har merket seg at departementet erkjenner at kostnadene ble undervurdert, og at departementet beklager at disse ikke ble vurdert på nytt.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet er enig i at regnskapet til Norsk Polarinstitutt ikke viser instituttets kostnader i utbyggingen av forskningsstasjonen Troll.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener å ha fulgt reglene vedrørende beskrivelse av byggerammen i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Riksrevisjonen viser til at det var Miljøverndepartementet som var ansvarlig for igangsetting av utbyggingen av forsk­ningsstasjonen Troll, og peker på at det ikke ble gitt opplysninger om prosjektets kostnadsoverslag (byggeramme) i departementets fagproposisjon. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av departementets ansvar for at det i fagproposisjonen blir gitt fullstendige opplysninger om byggeprosjekter, jf. § 9 i bevilgningsreglementet.

13.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at det er avgitt til sammen ni revisjonsbrev og ingen med merknader. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen ikke har hatt merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskaper.

Komiteen registrerer at kostnadene til den årlige driften og utbyggingen av forskningsstasjonen Troll ble vesentlig underbudsjettert, blant annet som følge av manglende planlegging, styring og oppfølging av prosjektet. Videre avdekker Riksrevisjonens kontroll at det i regnskapet til Norsk Polarinstitutt ikke klart redegjøres for hvilke kostnader instituttet har hatt i forbindelse med forskningsstasjonen. Komiteen finner det ikke tilfredsstillende at regnskapet til Norsk Polarinstitutt ikke viser instituttets kostnader i utbyggingen av forskningsstasjonen Troll og vil peke på at dette innebærer at det kan reises tvil om Stortinget er informert på en fyllestgjørende måte.

Komiteen vil understreke viktigheten av at de opplysninger Stortinget skal fatte sine vedtak ut fra, er korrekte og dekkende.

14. Nærings- og handels­departementet

14.1 Sammendrag

14.1.1 Nærings- og handelsdepartementets ­forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

14.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Nærings- og handelsdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på 41,7 mrd. kroner. Budsjetterte inntekter for 2005 var på 51,2 mrd. kroner.

Departementet har ansvaret for ti underliggende virksomheter, og alle har fått avsluttende revisjonsbrev uten merknader.

Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i totalt 24 selskaper, hvorav tolv heleide aksjeselskaper, ni deleide aksjeselskaper, to statsforetak og ett særlovsselskap.

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.

Revisjonen viser at etablering av intern kontroll tilpasset risiko og vesentlighet ikke fullt ut er gjennomført. Videre er det avdekket mangelfull måloppnåelse på visse områder i enkelte av departementets underliggende virksomheter.

14.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Risikovurdering og etablering av intern kontroll

Riksrevisjonen har vurdert tiltak departementet har etablert for god intern kontroll i henhold til reglement for økonomistyring i staten. Departementet ble gitt en generell overgangsordning på ett år, til 1. januar 2005, for tilpasning til det reviderte regelverket innenfor eget departementsområde.

Arbeidet med å etablere intern kontroll tilpasset risiko og vesentlighet i underliggende virksomheter er påbegynt, men ikke sluttført. Departementet har gitt virksomhetene frist til 1. september 2006 med å foreta en risiko- og vesentlighetsgjennomgang av virksomheten i forhold til måloppnåelse.

Måloppnåelse i enkelte underliggende virksomheter

Noen av departementets underliggende virksomheter har i 2005 ikke nådd de målene eller gjennomført de oppgavene som var forutsatt. Dette gjelder forhold knyttet til manglende gjennomføring av tilsynsoppgaver, manglende måloppnåelse sett i forhold til saksbehandlingstider, manglende grad av oppdragsfinansiering, samt mangelfull framdrift i utviklingen av databaser. Departementet har opplyst at mangelfull måloppnåelse i noen utstrekning skyldes manglende ressurser, økt saksinngang og problemer knyttet til implementering av saksbehandlingssystem.

For Sjøfartsdirektoratet var det forutsatt at omfanget av uanmeldte tilsyn skulle økes i 2005. Gjennomførte uanmeldte tilsyn ble i stedet halvert sett i forhold til 2004. Departementet opplyser at reduksjonen av tilsynsoppgaver skyldes at direktoratet i 2005 har mistet en rekke ressurspersoner fordi virksomheten innen november 2006 skal flytte fra Oslo til Haugesund. Videre opplyser departementet at driften av Sjøfartsdirektoratet er opprettholdt på et forsvarlig nivå, og at internasjonale forpliktelser er overholdt.

Patentstyret har i 2005 hatt en negativ utvikling når det gjelder antall behandlede design- og patentsøknader. Departementet har opplyst at det følger utviklingen nøye og vil vurdere behov for tiltak dersom utviklingen ikke er vesentlig forbedret i løpet av 2006.

Norges geologiske undersøkelse har oppnådd 61 pst. andel oppdragsfinansiering av bistandsvirksomheten. Departementet har opplyst at målsettingen om 100 pst. oppdragsfinansiering av bistandsvirksomheten ikke ble nådd fordi Norges geologiske undersøkelse undervurderte ressursinnsatsen. Vedrørende manglende sluttføring av ulike databaser opplyser departementet at dette bl.a. skyldes manglende kapasitet og opphavsrettslige og/eller tekniske hindringer. Videre bidro økt ressursinnsats innenfor bistandsvirksomheten til redusert innsats ved oppgraderingen av databasen for berggrunnsgeologi. Departementet uttaler imidlertid at det ikke betrakter de ovennevnte forholdene som mang­lende måloppnåelse.

Brønnøysundregistrenes risikovurdering og beredskapsgjennomgang av Altinn-løsningen

Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av Altinn-løsningen med vekt på intern kontroll og forvaltning. Samtidig med Riksrevisjonens gjennomgåelse har Brønnøysundregistrene, etter pålegg fra Nærings- og handelsdepartementet, gjennomført en risikovurdering og beredskapsgjennomgang av Altinn. På bakgrunn av gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse har Brønnøysundregistrene oppdatert virksomhetens krise- og beredskapsplan, og det er utarbeidet en egen handlingsplan knyttet til Altinn, som består av til sammen 28 ulike tiltak.

Riksrevisjonen har tatt opp med Brønnøysundregistrene enkelte forhold vedrørende tidsaspektet for gjennomføringen av handlingsplanen, leverandørens beredskapsnivå og kvaliteten på systemdokumentasjonen.

Departementet uttaler om gjennomføringen av handlingsplanen at det planlegges å gjennomføre aktiviteter knyttet til de mest kritiske tiltakene i løpet av 2006.

Departementet uttaler også at eventuelle mangler ved systemdokumentasjonen vil bli registrert, og en tiltaksplan for å sikre systemdokumentasjon vil bli utarbeidet innen september 2006.

14.1.1.3 Nærings- og handelsdepartementets forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.

Riksrevisjonen har tatt opp spørsmålet om innsideinformasjon i henhold til lov om verdipapirhandel. Departementet har gitt retningslinjer for behandling av innsideinformasjon. Dessuten har Statsministerens kontor laget særskilte retningslinjer for behandling av regjeringsnotater med børssensitiv informasjon.

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av Entra Eiendom AS. I undersøkelsen har Riksrevisjonen sett på problemstillinger omkring selskapets formål, forretningsmessig drift og forvaltningen av statens interesser i selskapet. Det vises i denne sammenheng til Riksrevisjonens Dokument nr. 3:2 (2006-2007).

14.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til noen av regnskapene.

14.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.

14.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt avsluttende revisjonsbrev uten merknader til samtlige ti underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.

Riksrevisjonen har bemerket at endelige rutiner for internkontroll og risikovurderinger ikke er på plass i departementet og underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener å ha et godt utgangspunkt for det videre arbeidet, og at det allerede er igangsatt en rekke aktiviteter for å sikre at det er etablert en forsvarlig risikostyring og internkontroll på departementsområdet. Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med etablering av rutiner for internkontroll og risikovurderinger fortsetter internt i departementet, og at departementet følger den løpende videreutviklingen av dette arbeidet i de underliggende virksomhetene.

Riksrevisjonen har pekt på at Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret og Norges geologiske undersøkelse ikke har nådd enkelte av de mål som ble lagt til grunn ved Stortingets budsjettbehandling, og stilte spørsmål ved om departementets oppfølging har vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke eksplisitt har kommentert spørsmålet, men Riks­revisjonen forutsetter at de tiltak Nærings- og handelsdepartementet har beskrevet i sitt svar vedrørende den enkelte virksomhet, blir gjennomført, og at departementet i sin styringsdialog med virksomhetene følger opp dette. Departementet viser til at det er redegjort for forholdene nevnt ovenfor i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det for Sjøfartsdirektoratet er rapportert at det er gjennomført fem overordnede kontroller mot klasseselskapene, mens kun tre kontroller reelt sett er gjennomført. Videre framkommer det i resultatrapporteringen at det er foretatt en kartlegging av sikkerhetsstandarden på fiskefartøyer mellom 6 og 10,67 meter. Departementet har imidlertid ikke opplyst at det ikke ble foretatt uanmeldte tilsyn som var forutsatt ved budsjettbehandlingen.

Videre har Riksrevisjonen ved gjennomgåelse av departementets resultatrapportering til Stortinget for regnskapsåret 2005 merket seg at oppgitte regnskapstall for Garanti-instituttet for Eksportkreditt vedrørende Alminnelig garantiordning og Gammel alminnelig ordning ikke er i samsvar med de faktiske regnskapstall som framkommer i det endelige regn­skapet vedtatt av GIEKs styre den 27. april 2006.

Etter Riksrevisjonens henvendelse til departementet har statsråden i brev av 8. november 2006 informert Stortinget om feilrapporteringen vedrørende regnskapstallene for GIEK og antall overordnede kontroller av klasseselskapene.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet har foretatt en gjennomgang av risikofaktorer knyttet til Altinn-løsningen. Riksrevisjonen forutsetter at departementet sikrer at mangler ved systemdokumentasjonen blir utbedret ved utlysning av Altinn II, og videre at departementet i sin styringsdialog med Brønnøysundregistrene følger opp at tiltakene gjennomføres i tråd med handlingsplanen.

14.2 Komiteens merknader

Komiteenviser til at Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknader. I tillegg har Riksrevisjonen kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i totalt 24 selskaper, og komiteen viser til at Riksrevisjonen ikke har merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.

Komiteenviser til at Riksrevisjonen i statsregnskapet for 2004 omtalte forhold vedrørende:

• – styring, måloppnåelse og resultatrapportering

• – Garanti-Instituttet for Eksportkreditts avsluttende revisjonsbrev med merknader

• – Garanti-Instituttet for Eksportkreditt - utvikling av integrert saksbehandlings- og økonomisystem - NYTTIG

• – den generelle IKT-sikkerheten ved Brønnøysundregistrene.

Komiteener tilfreds med at Riksrevisjonen anser sakene for tilfredsstillende fulgt opp og besvart av Nærings- og handelsdepartementet og at Riksrevisjonen anser sakene for avsluttet.

Komiteenviser til at Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med etablering av rutiner for internkontroll og risikovurderinger fortsetter i departementet og at departementet følger opp videreutviklingene i dette arbeidet i de underliggende virksomhetene. Komiteenber Riksrevisjonen redegjøre for utviklingen i dette arbeidet i forbindelse med fremleggelsen av Dokument nr. 1 neste år.

Komiteenviser til at noen av departementets underliggende virksomheter ikke nådde mål eller gjennomførte oppgaver som var forutsatt i 2005. For det første gjennomførte ikke Sjøfartsdirektoratet de tilsyn som ble forutsatt ved behandlingen av statsbudsjettet for 2005. Komiteen viser til at departementet mener at reduksjonen skyldes at direktoratet har mistet en rekke ressurspersoner som en følge av virksomhetens flytting til Haugesund. Komiteen viser videre til at departementet opplyser at internasjonale forpliktelser er overholdt og at direktoratets drift er opprettholdt på et forsvarlig nivå. Komiteen understreker viktigheten av at Sjøfartsdirektoratet får gjennomført prioriterte tilsyn og ber Riksrevisjonen følge opp måloppnåelsen på dette punkt.

Komiteenviser til at Patentstyret har hatt en negativ utvikling når det gjelder antallet behandlede design- og patentsøknader. I tillegg økte den gjennomsnittlige behandlingstiden med seks måneder i 2005. Komiteen vil påpeke at en saksbehandlingstid på over fire år for å avgjøre en patentsøknad er for lang. Også målet om at søknader skal avgjøres innen tre år synes å være for lenge. Antall innvilgede patenter brukes internasjonalt som en indikator på innovasjonsevnen i et land, og Norge ligger dårlig an i forhold til de øvrige nordiske land.

Komiteen ber departementet om å prioritere oppfølgingen av Patentstyrets saksbehandlingstid og gjennomføre nødvendige tiltak med sikte på en vesentlig reduksjon av saksbehandlingstiden.

15. Samferdselsdepartementet

15.1 Sammendrag

15.1.1 Samferdselsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

15.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Samferdselsdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på 21,7 mrd. kroner. Inntektene ble samlet budsjettert med 2,7 mrd. kroner.

Samferdselsdepartementet har ansvar for seks underlagte virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartstilsynets regnskaper har fått revisjonsbrev med merknader.

Kontrollen har omfattet departementets forvaltning av statens interesser i seks heleide aksjeselskaper. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av BaneService AS.

15.1.1.2 Budsjett - regnskap

Restruktureringsbevilgning til Mesta AS

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) ble det opplyst at det nye selskapet Mesta AS ville ha særskilte kostnader til restrukturering. I hovedsak gjaldt det personalområdet, for eksempel til tidlig pensjonering, tjenestepensjonsordning, opprettholdelse av særaldersgrense og flyttekostnader. Det er over kap. 1321 post 71 i 2005 utbetalt tilskudd på 280 mill. kroner. I 2003 var tilskuddet på 357 mill. kroner, og i 2004 ble det utbetalt 356,5 mill. kroner. I henhold til Bestemmelser om økonomistyring i staten skal tilskuddsforvalter blant annet kartlegge risiko i forhold til vilkårene og uregelmessigheter. Det skal fastsettes aktuelle kontrollpunkter og hvem som skal utføre kontrollen. Samferdselsdepartementet har mottatt rapporter om bruk av restruktureringsmidlene i 2003 og 2004. Rapportene viser kun totalsummer, og det er ikke utført ytterligere kontroller. Bruken av midlene har vært tema på jevnlige møter mellom selskapet og departementet. Riks­revisjonen er ikke kjent med at det foreligger referater fra disse møtene.

Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Riksrevisjonen har sammenliknet Samferdselsdepartementets mål og prioriteringer i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for budsjettåret 2004 og de rapporteringene departementet har avgitt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for 2004 til del II Nærmere om de enkelte budsjettforslag.

Kontrollen viser at det er ulik struktur under de enkelte programkategoriene, at endringen fra ett år til et annet vanskeliggjør kontrollen, og at måleparametrene er beskrivende og lite målbare på de fleste av departementets områder. Det synes å være mangelfull sammenheng mellom målsettingene og de rapporterte resultatene, og grunnlaget for å vurdere graden av måloppnåelse blir derfor svakt.

Riksrevisjonens kontroll av departementets styring av underliggende virksomheter viser at det er få styringsparametre i tildelingsbrevene til virksomhetene.

Samferdselsdepartementet opplyser at de vil arbeide videre med å utvikle målformuleringene i budsjettproposisjonen og tildelingsbrevene.

15.1.1.3 Samferdselsdepartementets ­forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.

I fjorårets rapport til Stortinget orienterte Riksrevisjonen om at en rekke heleide datterselskaper under Avinor AS, Posten Norge AS og NSB AS måtte endre styresammensetningen innen 1. januar 2006 for å overholde aksjelovens bestemmelse om representasjon av begge kjønn i styrene, jf. aksjeloven § 206. De aktuelle heleide datterselskapene til nevnte konserner har endret styresammensetningene slik at disse er i tråd med loven.

Riksrevisjonen orienterte også om forhold som var tatt opp med Avinor AS, blant annet spørsmål knyttet til kapasitet og bemanning innen flykontrolltjenesten. Avinor svarte da at selskapet hadde nødvendig kapasitet og ressurser for en forsvarlig og kostnadseffektiv flykontrolltjeneste. Av styrets beretning for 2005 framgår det imidlertid at det de nærmeste årene vil være et bemanningsunderskudd når det gjelder flygeledere. Riksrevisjonen vil følge opp saken videre.

15.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

15.1.2.1 Statens vegvesen

Statens vegvesen har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader som blant annet er knyttet til

• – mangler ved regnskapsavleggelsen

• – uavklarte differanser på 11 mill. kroner, og at det er opprettet to bankkonti utenfor konsernkontoordningen til kjøp av elektrisk kraft uten å innhente fullmakt

• – manglende registrering av eiendommer, tomter og øvrige eiendeler

• – mangler ved styringen av utbyggingsprosjekter, herunder manglende arkivering av sentrale styringsdokumenter og sporbarhet ved prosjektregnskap

• – mangler ved kontrakter til drift og vedlikehold av vegstrekninger (funksjonskontrakter).

• – manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket

• – manglende kvalitetssikring av grunnlagsdata ved overgang til nytt tidsregistreringssystem, og mang­lende dokumentasjon for overtid og reisetid til avspasering.

Samferdselsdepartementet opplyser at Vegdirektoratet har tatt kontakt med Statens senter for økonomistyring (SSØ) vedrørende oppsett og spesifikasjon av etatens regnskapsavleggelse og kasserapport, og at tiltak nå er iverksatt for å bedre dokumentasjon og sporbarhet.

Departementet opplyser at Vegdirektoratet ser det som svært uheldig at det har tatt så lang tid å avklare overføringen av eiendommer til Mesta AS. Statens vegvesen tar sikte på at prosessen skal være avsluttet i løpet av 2006, og at gjenværende eiendommer vil være registrert i eget register i løpet av første halvår 2007.

Samferdselsdepartementet opplyser at det ikke er akseptabelt at originaldokumenter ikke er arkivert på tilfredsstillende måte, og at dette vil bli fulgt opp av Statens vegvesen ved Vegdirektoratet. Videre vil Statens vegvesen innføre et nytt porteføljestyringssystem som vil bidra til å sikre en sterkere kobling mellom stortingsvedtak og prosjektgjennomføringen. Det nye systemet forventes implementert i løpet av 2007.

Samferdselsdepartementet mener det var uheldig at anskaffelser knyttet til forsknings- og utviklingstjenester i 2005 ikke ble gjennomført som nye konkurranser i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser, men som avrop på utgått rammeavtale. Statens vegvesen arbeider med nye rutiner om sporbarhet ved inngåelse og regnskapsføring av avtaler.

Departementet opplyser at det var stilt krav til alle driftsenheter om kontroll av grunnlagsdata ved overføringen til nytt tidsregistreringssystem. Det er også innført rutiner som skal sikre tilstrekkelig informasjon om overtid og reisetid før godtgjøring utbetales.

15.1.2.2 Jernbaneverket

Jernbaneverket har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader, som blant annet er knyttet til

• – mangler ved internkontrollen

• – forsinket framdrift av prosjektene Togkommunikasjonssystemet GSMR fase 2 og Fjernstyring av Nordlandsbanen, mangler ved sikkerhet og driftsstabilitet

• – tekniske problemer innen informasjonsteknologi.

Samferdselsdepartementet opplyser at det ikke er tilfreds med Jernbaneverkets internkontroll og vil følge opp forholdene i etatsmøtene med Jernbaneverket.

Departementet deler Jernbaneverkets bekymring for framdriften av GSM-R-prosjektet, men legger til grunn at Jernbaneverket benytter nødvendige virkemidler for å sikre framdriften. Ved prosjektet Fjernstyring av Nordlandsbanen kan en presset ressurssituasjon innen signalområdet medføre at strekningen Mosjøen-Bodø først kan settes i drift i løpet av 2009, mot forutsatt 2008. Jernbaneverket rapporterer jevnlig til departementet om framdriften i prosjektene. Departementet vil orientere Stortinget om framdrift og usikkerhet i prosjektene i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

På grunn av gjennomføringen av tre store anskaffelsesprosjekter på området har Jernbaneverket hatt flere tekniske problemer med informasjonsteknologien. Opprinnelig var disse prosjektene tenkt gjennomført i sekvenser. På grunn av interne budsjettprioriteringer sammenfalt i stor grad prosjektene i tid, og departementet innrømmer at etaten burde ha fokusert mer på dokumentasjon og kvaliteten ved anskaffelsene.

15.1.2.3 Luftfartstilsynet

Luftfartstilsynet har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader, som blant annet er knyttet til

• – manglende sporbarhet og brudd på regelverket for offentlige anskaffelser

• – mangelfulle interne rutiner for kontroll av lønnsavstemminger etter implementering av nytt lønnssystem og mangler ved dokumentasjonskrav på reiseregninger

• – manglende oppfølging av avvik funnet hos tilsynsobjektene innenfor Flysikring og Luftfartøy.

• – mangler ved oppfølging av gebyrer utskrevet etter regning og manglende kontrollspor.

Samferdselsdepartementet ser alvorlig på at Luftfartstilsynet ikke har overholdt lov om offentlige anskaffelser, og at det har vært mangelfull etterlevelse av rutiner på lønn og reiseregninger. Samferdselsdepartementet vil følge nøye opp Luftfartstilsynets forbedringsarbeid på områdene.

Samferdselsdepartementet uttaler at økningen i forfalte tilsynsavvik er bekymringsfull, men viser til Luftfartstilsynets redegjørelse og tiltaksplan som departementet finner tilfredsstillende. Departementet var ikke systematisk orientert om denne utviklingen, men dette skal følges nøye opp av departementet i etatsstyringen framover.

15.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

15.1.3.1 Departementets organisering av eierstyringen av BaneService AS

BaneService AS har som formål å tilby tjenester og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastruktur. Selskapet skal drive i et åpent marked og med samme krav til forretningsmessig drift som andre aktører. Selskapets største kunde er Jernbaneverket. Stortingsmeldingen om eierskap framhever at det er viktig at staten skiller sine ulike roller slik at den har nødvendig legitimitet enten den opptrer som eier, politikkutformer eller tilsynsmyndighet. Samferdselsdepartementet er organisert slik at ansvaret for én sektor er lagt til én seksjon. Dette innebærer at forvaltningen av eierskapet for BaneService AS ligger i samme seksjon som ivaretar øvrige oppgaver knyttet til jernbanesektoren, blant annet regulering, tilsyn og etatsstyring av Jernbaneverket. For statlig eide virksomheter som er i en konkurransesituasjon, bidrar et klart organisatorisk skille mellom statens ulike roller til å styrke tilliten til at det ikke forekommer uheldige rolleblandinger.

15.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknader og revisjonsbrev med merknader til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartstilsynet.

Budsjett - regnskap

Samferdselsdepartementet har i perioden 2003-2005 utbetalt ca. 993,5 mill. kroner til restrukturering i Mesta AS. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det ikke foreligger dokumentasjon eller referater som gjør det mulig i ettertid å kontrollere bruken av midlene.

Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om mindreforbruket på 23 pst. til drift og vedlikehold av Gardermobanen skyldes redusert behov eller manglende kapasitet, det vil si om kravet til realistisk budsjettering var oppfylt. Departementet har ikke uttalt seg til bemerkningen.

Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering

Riksrevisjonen har merknader til Samferdselsdepartementets styring av underliggende virksomheter. Tildelingsbrevene til virksomhetene inneholder fortsatt få styringsparametere. Riksrevisjonen vil peke på at samme forhold også ble tatt opp i 2004.

Riksrevisjonen har tatt opp manglende opplysninger om oppnådde resultater for budsjettåret 2004 i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Riksrevisjonen har kontrollert departementets rapportering for budsjettåret 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Departementet har endret noe på strukturen i dokumentet, men det er fortsatt vanskelig å kontrollere om de skisserte målsettingene som er fastlagt for budsjettåret, er gjennomført.

Riksrevisjonen har i regnskapsåret 2005 vesentlige merknader til regnskapene for Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartstilsynet. Disse tre virksomhetene representerer det vesentligste av departementets ansvarsområde. Noen av de anmerkede forholdene burde vært fulgt bedre opp i styringsdialogen med virksomhetene, jf. bestemmelsene om økonomistyring i staten. Der heter det blant annet at departementet har et overordnet ansvar for at det gjennomføres kontroll med virksomheten, og at virksomheten har forsvarlig intern kontroll.

Statens vegvesen

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at flere av de forholdene som ble anmerket til regnskapet for 2004, heller ikke var i orden for 2005. Det gjaldt utilfredsstillende dokumentasjon av vesentlige beløp knyttet til posteringer og omposteringer, uavklarte differanser og opprettelse av bankkonti uten fullmakt. Riksrevisjonen har merket seg at de uavklarte differansene i regnskapet vil bli søkt utpostert høsten 2006, og at det vil bli foretatt en ekstra kvalitetssikring av dokumentasjonen ved overtid og reisetid.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at fordelingen av eiendommer mellom Mesta AS og Statens vegvesen først vil være på plass i løpet av første halvår 2007. Departementet har ikke uttalt seg til bemerkningen om at øvrige eiendeler i Statens vegvesen ikke er registrert, jf. bestemmelsene om økonomistyring i staten.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens vegvesen gjennom flere år ikke har fått etablert et felles trekk eller sanksjonssystem for entreprenørers manglende oppfølging av kontrakter for arbeid til drift og vedlikehold av veistrekninger. Videre har Riksrevisjonen registrert at det først i løpet av 2007 vil bli implementert et nytt porteføljestyringssystem som skal sikre bedre kontroll med sentrale styringsdokumenter i utbyggingsprosjekter.

Jernbaneverket

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Jernbaneverkets internkontroll knyttet til oppfølging av kundefordringer, avstemminger og ivaretakelse av merverdiavgiftsloven med forskrifter, heller ikke i 2005 har vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen har merket seg at det i St.prp. nr. 1 (2006-2007) framkommer at framdriften og utviklingen i prosjektene GSM-R fase 2 og fjernstyring av Nordlandsbanen vil kunne nå gjenstående milepæler.

Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet mener at Jernbaneverket burde fokusert mer på dokumentasjon og kvalitet ved anskaffelsene av ny informasjonsteknologi.

Luftfartstilsynet

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Luftfartstilsynet ikke har fulgt opp påtalte avvik innenfor flysikring og luftfartøy, og at dette ikke var kommunisert med departementet i etatsstyringsmøtene.

Riksrevisjonen finner svakheter i Luftfartstilsynets interne kontroll kritikkverdig. Det gjelder forhold som manglende sporbarhet ved gebyrer, interne rutiner ved lønnsavstemming og reiseregninger, og ved overholdelse av anskaffelsesregelverket.

Statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene

Samferdselsdepartementet forvalter i hovedsak eierskap i selskaper med sektorpolitiske oppgaver. Imidlertid er BaneService AS et selskap som driver konkurranseutsatt virksomhet med samme krav til forretningsmessig drift som andre aktører. I statsrådens beretning uttales det at hovedformålet med statens eierskap er verdiskaping i bedriftsøkonomisk forstand. Forvaltningen av eierskapet for BaneService AS ligger i samme seksjon i Samferdselsdepartementet som ivaretar øvrige oppgaver knyttet til jernbanesektoren, bl.a. regulering, tilsyn og etatsstyring av Jernbaneverket. Departementet uttaler i sitt svar at Jernbaneverket er en viktig kunde for BaneService AS.

Departementet uttaler at det ikke er problematisk at eierskapet til BaneService AS ligger i samme seksjon som forvalter sektorpolitikken. Riksrevisjonen vil påpeke at legitimitet overfor omgivelsene er særlig viktig i de situasjoner hvor statlige virksomheter opptrer i konkurranse med private. Et klart organisatorisk skille mellom statens ulike roller vil etter Riksrevisjonens vurdering bidra til styrket tillit til at det ikke foregår uheldige rolleblandinger.

15.2 Komiteens behandling

Som ledd i sin behandling av rapporteringen om Samferdselsdepartementet for 2005 holdt komiteen 7. februar 2007 åpen kontrollhøring om restruktureringsbevilgning til Mesta AS. Komiteen ønsket å få belyst følgende hovedproblemstillinger:

• – Hvorfor foreligger det ikke dokumentasjon eller referater som gjør det mulig å kontrollere bruken av restruktureringsmidlene til Mesta AS?

• – Er det i dag mulig å sannsynliggjøre hvordan bevilgningene er blitt disponert?

• – Er det noen fare for at bevilgningene er blitt benyttet til å skaffe Mesta AS urimelige fordeler overfor konkurrenter i samme bransje?

Følgende var invitert og møtte til høring:

• – Tidligere statsråd i Samferdselsdepartementet Torild Skogsholm

• – Statsråd Dag Terje Andersen, Nærings- og handelsdepartementet

• – Styreleder Frode Alhaug, Mesta AS.

Referat fra den åpne kontrollhøringen følger som vedlegg til innstillingen.

15.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at avsluttande revisjonsbrev utan merknader er sendt til tre verksemder under Samferdselsdepartementet, medan tre verksemder har fått revisjonsbrev med merknader. Komiteen har òg merka seg at Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av interessene til staten i eit føretak.

Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen - som i 2004 - har merknader til Samferdselsdepartementet si styring av underliggjande verksemder. Konkret vert det peika på at tildelingsbreva framleis inneheld få styringsparametrar. Komiteen viser til brev frå departementet til Riksrevisjonen, dagsett den 18. oktober 2006, der departementet opplyser at det vert arbeidd med å gjera styringssignal meir målbare. Komiteen føreset at departementet følgjer opp denne lovnaden, og legg til grunn at Riksrevisjonen rapporterer til Stortinget på eigna vis om Riksrevisjonen sine vurderingar av framdrifta i departementet sitt arbeid på dette feltet.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har vesentlege merknader til rekneskapane for Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartstilsynet. Desse verksemdene utgjer meir enn brorparten av departementet sitt ansvarsområde. Komiteen meiner difor desse merknadene må takast på djupt alvor av departementet. Komiteen ber om at departementet følgjer opp Riksrevisjonen sine merknader til rekneskapane. Komiteen ser det som ønskjeleg og naturleg at Riksrevisjonen melder tilbake til Stortinget om dette i sin rapport om revisjon og kontroll for budsjetterminen 2006.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har to kritiske merknader som gjeld budsjett og rekneskap. Den eine går på drift og vedlikehald av Gardermobanen; i kva grad mindreforbruket på 23 pst. til drift og vedlikehald kjem av anten redusert trong eller manglande kapasitet. Departementet har ikkje uttalt seg i denne saka. Komiteen legg derimot til grunn at departementet ser til at krav om realistisk budsjettering vert følgt opp.

Den andre kritiske merknaden botnar i at Samferdselsdepartementet i perioden 2003-2005 løyvde om lag 993 mill. kroner til restrukturering i Mesta AS. Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen kritiserer departementet for manglande kontroll med bruken av desse midlane. Meininga var at løyvingane skulle dekkja restruktureringskostnader som galdt personalområdet, dvs. tidlegpensjonering, tenestepensjonering, oppretthald av særaldersgrense og ulike flyttekostnader, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003). Komiteen viser til at det 7. februar 2007 vart halde open kontrollhøyring om nett denne saka. Referat frå høyringa følgjer som vedlegg til denne innstillinga. Under høyringa uttalte nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen mellom anna følgjande:

"Jeg er enig i at det kan reises spørsmål om det burde ha vært bedre sporbarhet knyttet til kontrollen av restruktureringsmidlene også i Nærings- og handelsdepartementets oppfølging.

Da Nærings- og handelsdepartementet i november ble kjent med Riksrevisjonens kritikk, bad vi i brev av 3. januar 2007 selskapet om en grundig gjennomgang av bruken av restruktureringsmidlene. Den 25. januar mottok departementet svar fra selskapet, med en rapport som viser hvordan Mesta har brukt restruktureringsmidlene. Rapporten er oversendt til Riksrevisjonen.

Mestas rapport er gjennomgått av revisjonsselskapet Ernst & Young i henhold til god revisjonsskikk. Revisor uttalte i den forbindelse følgende:

"Vi mener at oppstillingene over anvendelse av restruktureringsmidlene i Mesta AS gir et uttrykk for Mestas anvendelse av restruktureringsmidlene i Mesta AS for årene 2003-2005 i samsvar med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 Samferdselsdepartementet (2002-2003)."

Jeg vil bare i parentes bemerke at årsregnskapet for 2006 ikke er klart og revidert ennå.

På den bakgrunn legger jeg til grunn at det finnes betryggende oversikt over bruken av restruktureringsmidlene både i Mesta og i Nærings- og handelsdepartementet. Jeg ser det som naturlig at Stortinget får en redegjørelse for status med hensyn til bruken av restruktureringsmidler ved første naturlige anledning. Nærings- og handelsdepartementet vil også i vår oppfølging av eierskapet til Mesta sørge for at det rapporteres bedre når det gjelder hvordan restruktureringsmidlene brukes, fram til det tidspunkt de er brukt opp. Vi vil bl.a. sørge for at sporbarheten blir bedre."

Komiteen har merka seg Riksrevisjonen si etterlysning av referat eller dokumentasjon som gjer det mogleg i ettertid å kontrollera korleis restruktureringsmidlane er brukt. Komiteen vil streka under statsråden si plikt til å skaffa til veges dokumentasjon i tråd med statens sitt økonomireglement.

Komiteen meiner det no er tilfredsstillande sannsynleggjort at restruktureringsmidlane faktisk har blitt nytta i samsvar med Stortinget sine intensjonar og føresetnader.

Komiteen legg til grunn at Stortinget relativt raskt får ei samla utgreiing av korleis Mesta AS har brukt restruktureringsmidlane.

16. Utenriksdepartementet

16.1 Sammendrag

16.1.1 Utenriksdepartementets forvaltning og ­gjennomføring av budsjettet for 2005

16.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Utenriksdepartementets budsjetterte inntekter for 2005 var 54,3 mill. kroner.

Det er avgitt to avsluttende revisjonsbrev, begge uten merknader.

Revisjonen av regnskapet for Utenriksdepartementet viser at det fortsatt er svakheter i departementets forvaltning av tilskudd. Det er også tatt opp forhold knyttet til departementets praktisering av arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid, og departementets håndtering av korrupsjon i bistandssammenheng.

Kontrollen har omfattet departementets forvaltning av statens interesser i ett særlovsselskap, NORFUND. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapet.

16.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Departementets praktisering av arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid

I forbindelse med ordinær lønnsrevisjon i Utenriksdepartementet stilte Riksrevisjonen i brev til departementet spørsmål om departementets praksis ved besettelse av ulike vaktordninger som utføres i tillegg til ordinær arbeidstid, samt ved eventuell dispensasjon til å overstige antall timer, jf. arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid § 106 (§ 49 nr. 1 i tidligere arbeidsmiljølov).

Departementet viste i sitt svar til bestemmelsen i den tidligere arbeidsmiljøloven § 41 a om at arbeidstidskapittelet ikke gjelder arbeid av ledende art og arbeid av andre som har en særlig selvstendig stilling innen virksomheten. Det ble også vist til at det er den enkelte virksomhet som er tillagt myndighet til å bestemme hvilke tjenestemenn som skal tilhøre denne gruppen arbeidstakere. Departementet har besluttet at alle embetsmenn til og med underdirektører og alle spesialrådgivere, seniorrådgivere og prosjektledere tilhører gruppen arbeidstakere som har en ledende eller særlig selvstendig stilling. Ordningen tok til å gjelde fra og med 1. januar 2003.

Departementets tilskuddsforvaltning

Budsjettstøtte og riksrevisjoners kapasitet og kompetanse

I Riksrevisjonens uttalelse i Dokument nr. 1 (2005-2006) ble bl.a. betydningen av mottakerlandenes riksrevisjoner når det gjelder god offentlig forvaltning og kontroll med bistandsmidler, understreket. Riksrevisjonen uttalte også at Utenriksdepartementet burde vurdere å bidra til å styrke riksrevisjonene der dette var aktuelt.

På denne bakgrunn har Riksrevisjonen i brev til Utenriksdepartementet bedt om å få opplyst hvilke land Norge i dag yter budsjettstøtte og sektorstøtte til, samt til hvilke land slik støtte planlegges gitt i 2006. Det ble videre spurt om hvordan departementet har avtalt eller vil avtale at revisjon av disse midlene skal foretas, samt en vurdering av det enkelte lands riksrevisjons kompetanse, kapasitet og ressurser til å foreta slik revisjon. Riksrevisjonen ba i tillegg om opplysninger om hvorvidt departementet støtter eller vurderer støtte av den enkelte riksrevisjon. Det ble også spurt om for hvilket regnskapsår de enkelte riksrevisjonene har avgitt sin siste revisjonsrapport, og om departementets vurdering av rapportenes kvalitet.

Departementet har svart at det gis generell budsjettstøtte og støtte til ett eller flere sektorprogram i følgende land: Tanzania, Mosambik, Zambia, Malawi, Uganda, Nicaragua, Vietnam og Øst-Timor.

Departementet har i sitt svar foretatt en vurdering av kompetanse og kapasitet hos riksrevisjonene i de berørte mottakerlandene. Vurderingen av de enkelte riksrevisjonene varierer fra at revisjonen er ansett som en av de beste i regionen, til at kompetanse og kapasitet er lav. Flere riksrevisjoner har en utfordring når det gjelder grad av reell uavhengighet. I to av landene blir revisjonen foretatt av internasjonale revisjonsfirmaer.

Departementet opplyser videre at det blir gitt støtte til alle mottakerlands riksrevisjoner fra de landene som gir budsjettstøtte.

De fleste av riksrevisjonene har avgitt revisjonsrapporter til og med regnskapsåret 2004. Kvaliteten på årsrapportene varierer, men departementet uttaler at det har vært en forbedring i de seneste årene.

Nødhjelp gitt i forbindelse med flodbølgekatastrofen i desember 2004

Stortinget bevilget 1,1 mrd. kroner til hjelpearbeidet etter flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav 26. desember 2004.

Riksrevisjonen har foretatt en revisjon av departementets forvaltning av støtte gitt til 12 frivillige organisasjoner over bevilgningen. Revisjonen viste at departementet responderte raskt på søknader om midler til frivillige organisasjoner, noe som sørget for at hjelpearbeidet kom hurtig i gang.

Det er imidlertid risiko for at mottakere har fått utbetalt mer penger enn hva behov og kapasitet tilsier. Fra Riksrevisjonens side er det stilt spørsmål om hva departementet generelt har gjort i tilknytning til omfordeling, eventuelt tilbakebetaling av midler utover behov og ved eventuelt endret forutsetning for tildeling.

Departementet har bl.a. svart at det følger gjeldende retningslinjer for tilskuddsforvaltning for omfordeling av midler. Disse innebærer at eventuelle overskytende midler tilbakeføres ved utløpet av prosjektperioden, normalt ett år etter tildeling. Annen bruk av midlene enn opprinnelig godkjent kan unntaksvis godkjennes etter en separat vurdering. Det har vært få søknader fra organisasjonene om godkjenning av endringer og justeringer i prosjektene.

Departementet bekrefter at prosjektperioden for de humanitære midlene normalt har en varighet på ett år. Mottakerne har en rapporteringsfrist på seks måneder, noe som anses nødvendig for at organisasjonene på en tilstrekkelig grundig måte skal kunne utarbeide rapport og regnskap, samt få utført revisjon. De fleste organisasjonene er flinke til å holde departementet jevnlig oppdatert om prosjektframgang, enten gjennom skriftlige statusrapporter eller muntlige oppdateringer, og plikter ellers å orientere departementet ved vesentlige endringer i prosjektet. I tillegg foretar departementet og utestasjonene fortløpende kontroll ved utvalgte prosjekt og feltbesøk.

Håndtering av korrupsjon

Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon av Utenriksdepartementets håndtering av mulig korrupsjon i bistandssamarbeid. Hensikten har vært å vurdere de retningslinjene som er etablert til bruk i departementets underliggende enheter når det gjelder å forebygge, kontrollere og rapportere mistanke om, eller avdekke korrupsjon.

Revisjonen viser at departementet ikke har etablert tilstrekkelige rutiner for håndtering av eventuell mistanke om og avdekking av korrupsjon. Slike rutiner vil kunne gi en enhetlig behandling og reaksjon overfor tilskuddmottaker, sikre etterlevelse av norsk politikk på området og samtidig gi departementet en oversikt over omfang og typer av misligheter i tiltak støttet over departementets budsjett. Departementet har videre ikke rutinemessig utarbeidet oversikter over registrerte tilfeller av mistanke om eller avdekking av korrupsjon. En liste over korrupsjonstilfeller eller mistanke om korrupsjon kan utarbeides på bakgrunn av årsrapportene fra de respektive bistandsambassader, og vil også kunne være et grunnlag for utarbeidelse av framtidige handlingsplaner.

Det er opplyst fra departementets side at arbeidet med å utarbeide en oppdatert veiledning om behandling av korrupsjonsmistanker innenfor bistandssamarbeidet vil bli satt i gang om kort tid og planlegges sluttført i løpet av 2006. Det vil i den forbindelse også bli vurdert om det skal utarbeides lokale rutiner på den enkelte bistandsambassade for rapportering til departementet.

Departementet uttaler videre at det vurderer å etab­lere en samlet oversikt over saker hvor det har vært mistanke om eller slått fast misligheter og korrupsjon.

16.1.1.3 Utenriksdepartementets forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.

I statsrådens beretning for 2005 er det blant annet pekt på at NORFUNDs virksomhet som helhet resulterte i et årsoverskudd på 93,9 mill. kroner etter reverserte nedskrivninger på 25,4 mill. kroner. Fondet hadde for første gang et resultat i balanse med et overskudd på ca. 1 mill. kroner. Dette resultatet forutsetter at virkninger av valutakursendringer og innbetalinger på låneordningen som NORFUND har overtatt etter Norad, holdes utenom. Departementet er tilfreds med resultatet og fondets virksomhet og peker for øvrig også på at NORFUND skal forholde seg aktivt til sitt sosiale samfunnsansvar, herunder internasjonale standarder for helsesikkerhet, miljø og sosiale spørsmål. Departementet konkluderer med at NORFUND har drevet sin virksomhet i henhold til gjeldende retningslinjer, og at departementet er tilfreds med fondets virksomhet for året. I 2006 har NORFUNDS styre engasjert Ernst og Young til å utarbeide en rapport om internkontrollen i selskapet. Det er også i pressen den siste tiden stilt en rekke kritiske spørsmål rundt flere forhold av NORFUNDs virksomhet. Riksrevisjonen vil gjennomføre en nærmere undersøkelse av NORFUNDs virksomhet.

16.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til noen av regnskapene.

16.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.

16.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Det er for regnskapsåret 2005 avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har videre ikke hatt merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i NORFUND.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet arbeider med å justere sine rutiner på flere av områdene Riksrevisjonen har tatt opp, og at opplæring, rådgivning og kompetanseutvikling vektlegges i økende grad.

Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet i samarbeid med Norad er i ferd med å utarbeide oppdaterte retningslinjer for forvaltningen av budsjettstøtte hvor det bl.a. vil legges vekt på ambassadenes ansvar for å vurdere kvaliteten på de rapporter som mottas fra de nasjonale riksrevisjonene. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at det oppnås tilstrekkelig sikkerhet for at de kontrolltiltak som gjennomføres, bekrefter at midlene blir brukt som forutsatt.

Riksrevisjonen har også merket seg at departementet deler Riksrevisjonens syn om at det var høy risiko for at tilskuddsmottakerne i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Asia fikk utbetalt mer penger enn hva kapasitet og behov skulle tilsi. Departementet har i denne situasjonen hatt en tettere og mer løpende kontakt med mottakerne enn det som er vanlig, og har tilstrebet en forskriftsmessig arkivering av relevant informasjon knyttet til løpende tilbakerapportering og oppfølging. Departementet ser imidlertid at praksisen på dette punkt kan forbedres ytterligere. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at departementets vurderinger synliggjøres i større grad enn det som har vært gjort i denne sammenheng.

Riksrevisjonen konstaterer at departementet har etab­lert et godt fundament i forbindelse med forberedelse og avtaleinngåelse for å forebygge korrupsjon i tilknytning til bistandssamarbeid. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vurderer å etablere en samlet oversikt for varsling og oppfølging over saker hvor det har vært mistanke om eller slått fast mislig­heter og korrupsjon. Riksrevisjonen mener at dette er et viktig tiltak for å forbedre rutinene på dette området.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil vurdere sin praksis vedrørende praktiseringen av arbeidsmiljølovens bestemmelser og sørge for at eventuelle misforhold blir brakt i samsvar med loven.

Riksrevisjonen vil for øvrig vise til en undersøkelse av integrering av likestilling i norsk bistand til Nicaragua og Uganda, jf. Dokument nr. 3:11 (2005-2006).

16.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at det er avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader, og at det heller ikke har vært merknader til statsrådens forvaltning av statens eierinteresser i NORFUND. Det har i pressen vært tatt opp en rekke kritiske forhold vedrørende NORFUND. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen nå skal gjennomføre en nærmere undersøkelse av NORFUNDs virksomhet, og avventer denne gjennomgangen.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har bemerkninger knyttet til departementets forvaltning av tilskudd, departementets praktisering av overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og håndtering av korrupsjon i bistandssammenheng. Komiteen har også merket seg departementets kommentarer og tiltak som iverksettes for oppfølging.

Komiteen vil særlig trekke fram Riksrevisjonens antegnelser vedrørende korrupsjon, og at det ikke er etablert tilstrekkelige rutiner for håndtering av eventuell mistanke om og avdekking av korrupsjon. Komiteen vil understreke betydningen av å ha gode og sikre rutiner på dette området og forutsetter at departementet prioriterer arbeidet med forbedringer og tiltak.

Komiteen slutter seg for øvrig til at tidligere saker det har vært merknader til, nå kan ansees for avsluttet.

17. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennomgang av de regionale helseforetakenes situasjon når det gjelder økonomi og styring, herunder forholdet til balansekrav og åpningsbalanse, og legge frem egen sak for Stortinget snarest mulig og senest ved utgangen av 2007.

18. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 1 (2006-2007) - om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettterminen 2005 - vedlegges protokollen.

Vedlegg 1: Brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen til Helse-og omsorgsdepartementet, datert 1. februar 2007

Dokument nr. 1 (2006-2007) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til Riksrevisjonen sine merknader til Helse Sør RHF i Dokument nr. 1 (2006-2007). Her er Kreftregisteret (Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF) fyldig omtalt, likeeins Kreftregisterets fond.

Komiteen ønskjer svar på følgjande spørsmål om både Kreftregisteret og fondet:

• 1. Kva slags funksjon har eigentleg Kreftregisterets fond?

• 2. Kvifor er pengar frå private legemiddelfirma blitt overført dit?

• 3. Kva er grunnen til at verken fondet eller desse overføringane var kjent for revisor?

• 4. Har desse overføringane til fondet ført til at det er gjeve feilaktig informasjon om Kreftregisteret i St.prp. nr. 1 over fleire år? Meiner statsråden at dette i så fall også kan ha ført til for høge statlege løyvingar til Kreftregisteret?

I tillegg viser komiteen til oppslag i VG den 30.12.2006 vedrørande utbetalingar frå vaksineprodusenten Merck til tilsette ved Kreftregisteret. Der uttaler statsråden at ho "vil skjerpe regelverket for kontakt mellom helsepersonell og legemiddelindustri, etter avsløringene om Kreftregisteret og forskeres skjulte pengeavtaler."

• 5. Kva er status i arbeidet med å endra dette regelverket?

Vedlegg 2: Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsrådentil Kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 19. februar 2007

Dokument nr 1 (2006-2007) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettterminen 2005

Eg viser til brev av 1. februar 2007 frå kontroll- og konstitusjonskomiteen. Innleiingsvis vil eg kome med desse opplysningane:

Kreftregisterets fond vart oppretta i 1989. Fondet er registrert som ei sjølvstendig stifting med eit ideelt formål der midlane skal brukast til tiltak eller prosjekt som er relaterte til det ideelle formålet Kreftregisteret har. Fondet/stiftinga har ein historikk som starta i 1951 ved at Landsforeningen mot kreft mottok ei rekkje testamentariske gåver og andre gåver til forsking. Desse midlane stod på konto i Landsforeningen mot Kreft. Foreininga etablerte og dreiv Kreftregisteret til staten ved Sosialdepartementet overtok ansvaret, og deretter etablerte ein òg stiftinga. Det blir ført ein sjølvstendig rekneskap for fondet utanom Kreftregisteret, og stiftinga blir derfor revidert av eit anna revisjonsfirma enn det som har ansvaret for revisjon av RHF Sør med dotterselskap. Riksrevisjonen har vore orientert om stiftinga sidan ho vart revidert av Riksrevisjonen til og med 1997.

Spørsmål 1: Kva slags funksjon har eigentleg Kreftregisterets fond?

Svar:

Fondet/stiftinga har som formål å støtte Kreftregisteret, og å etablere ny kunnskap og spreie kunnskap som bidreg til å redusere kreftsjukdom, mellom anna innsamling og kvalitetssikring av grunnlagsdata for kreftforsking. Fondet/stiftinga har såleis eit vedtektsfesta formål som er samanfallande med Kreftregisteret sitt formål. Fondet er etablert i samarbeid mellom Kreftforeningen og Kreftregisteret, og departementet har vore orientert om etableringa av stiftinga.

Spørsmål 2: Kvifor er pengar frå private legemiddelfirma blitt overført dit?

Svar:

I 2004 vart det inngått ein avtale mellom Kreftregisteret og lækjemiddelfirmaet MSD, der Kreftregisteret påtok seg å vere eit nasjonalt oppfølgingssenter for studium i samband med utvikling og lansering av vaksine mot livmorhalskreft. Ifølgje Kreftregisteret var dette første gong det vart innleidd eit slikt kommersielt samarbeid.

Kreftregisteret opplyser i brev av 31.01.07 til departementet mellom anna:

"Etter at direkte og indirekte kostnader (overhead) var dekket, forhandlet Kreftregisteret frem ytterligere et beløp som MSD skulle betale årlig. Det er dette tilleggsbeløpet som betales til Kreftregisterets fond. Tilleggsbeløpet fremgår direkte av samarbeidsavtalen med vedlegg. Det var imidlertid et krav fra MSD om ikke å kalle det gave. Beløpet ble arbitrært satt til 20 % av "Personell cost" etter forhandling, men er altså et ekstra påslag, og derfor ble det kalt "tilsvarende overhead". Begrepsbruken "overhead" for dette beløpet er derfor misvisende. Vi beklager bruk av et begrep som ikke beskriver innholdet på en riktig måte.. .. Prosjektet har ikke belastet Kreftregisterets offentlige tilskudd."

Etter at Riksrevisjonen tok opp dette i Dokument nr. 1 (2006-2007), vart midlane som vart overførte frå MSD til stiftinga, overførte til Kreftregisteret og registrerte i rekneskapen der.

Spørsmål 3: Kva er grunnen til at verken fondet eller desse overføringane var kjent for revisor?

Svar:

Revisjonsfirmaet PwC vart valt til ekstern revisor i Helse Sør i samband med etableringa av helseføretaka 2002. Som ei følgje av dette er PwC vald revisor for alle dotterføretak i føretaksgruppa, inkludert Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF og det tidlegare Radiumhospitalet HF. Rekneskapen til Kreftregisteret inngår som ein del av finansrekneskapen til Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF. Det blir ikkje skrive ut ei eiga revisjonsmelding for Kreftregisteret.

PwC har vore kjent med at det i tilknyting til Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF er ei rekkje legat, stiftingar og fond som ikkje har same eigar. Desse er ikkje underlagde revisjon frå PwC, som berre har ansvaret for dei juridiske einingane helseføretaka utgjer. Dei andre einingane har eigne revisjonsordningar som strekkjer seg tilbake til tida før etableringa av helseføretaka.

Saka har vore lagd fram for det nemnde revisjonsfirmaet, som har uttala dette:

"Transaksjoner mellom Helseforetakene og andre juridiske enheter revideres etter god revisjonsskikk. Det betyr at det med utgangspunkt i en risikoanalyse og vesentlighetsvurderinger blir foretatt gjennomgang og testing av de interne kontrollrutinene som er avgjørende for at helseforetakets finansregnskap er avlagt i overensstemmelse med Regnskapsloven, samt stikkprøver på enkeltransaksjoner. De aktuelle transaksjonene ble ikke avdekket gjennom stikkprøver eller ved revisjon av prosjektregnskaper. PwC ble imidlertid oppmerksom på de aktuelle transaksjonene i forbindelse med den utvidede gjennomgang PwC foretok vinteren og våren 2006. Transaksjonene ble etter dette fulgt opp av PwC.

Det føres separat regnskap for Kreftregisterets fond, og dette inngår således ikke som en del av Kreftregisterets regnskap eller regnskapssystem.

Ved regnskapsavleggelsen for 2004 er det ingen poster i mellomværende mellom Kreftregisteret og Kreftregisterets fond, da innbetalt beløp allerede var overført bankkontoen til Kreftregisterets fond.

Når det gjelder 2005-regnskapet fremgår det av fondets regnskaper at det ikke er inntektsført noen andel av MSD-kontrakten."

Eg har fått opplyst frå Helse Sør RHF at dei har basert vurderingar sine på dei funna som har kome fram ved revisors gjennomgang, og det blir her vist til at det frå Helse Sør RHFs side vart teke initiativ til at revisor skulle ta ein utvida gjennomgang av rekneskapane til Kreftregisteret når det kom påstandar om at det var gjort overføringar til fondet.

Spørsmål 4: Har desse overføringane til fondet ført til at det er gjeve feilaktig informasjon om Kreftregisteret i St.prp. nr. 1 over fleire år? Meiner statsråden at dette i så fall også kan ha ført til for høge statlege løyvingar til Kreftregisteret?

Svar:

I dei årlege budsjettproposisjonane (St.prp. nr. 1) rapporterer departementet om bruk av tilskot til Kreftregisteret over kap. 737, post 70 i tråd med økonomi­reglementet og løyvingsreglementet til Stortinget. Rapporteringa omfattar rekneskap, saldert budsjett, og ein kortfatta resultatrapport over verksemda i forhold til formålet med Kreftregisteret.

Departementet baserer dei årlege budsjettproposisjonane på budsjettinnspel frå Helse Sør RHF. Eg meiner etter det som er opplyst, at det er gitt korrekt informasjon til Stortinget, og at dei statlege løyvingane er i samsvar med dei opplysningane som er lagde til grunn i budsjettforslaga.

Eg viser til Dokument 1 der det kjem fram at departementet har følgt opp dette i forhold til Helse Sør.

Kreftregisteret informerer i brev av 31.01.07 om at dei vil setje i verk ytterlegare tiltak for å forbetre og sikre styring, kontroll og habilitet i stiftinga, og mellom anna vurdere behov for endringar av vedtektene for stiftinga inkludert ei endring av styret og ein gjennomgang av praksis for tilleggsbetalingar i samband med bidrags- og oppdragsforsking i Kreftregisteret. Vidare vil opplysningar av organisatorisk art og rekneskap til stiftinga bli lagde ved rekneskapen til Kreftregisteret ved innrapportering, og vil derfor følgje praksis som er i samsvar med økonomiregelverket for staten.

Kreftregisteret framhevar i brev at midlane i stiftinga er nytta i tråd med formålet til Kreftregisteret:

"Når det gjelder Fondet og organiseringen av dette, har vi gått gjennom de faktiske forhold slik det fremgår av 21.12.06-dokumentet. Konklusjonen er at penge­overføringer både fra Merck og andre givere til Fondet er skjedd i tråd med intensjonene."

I tråd med det som er sagt ovanfor, meiner eg at midlane er brukte i samsvar med formålet, og at departementet, etter dei opplysningane eg har fått, såleis ikkje har gitt feilaktig informasjon om Kreftregisteret i dei årlege budsjettproposisjonane.

Eg vil forsikre meg om at det blir gjennomført ein revisjon i den aktuelle saka for å få ei stadfesting om at tiltaka er gjennomførte.

Spørsmål 5: Kva er status i arbeidet med å endra dette regelverket?

Svar:

I etterkant av VG-oppslaget har eg sett i gang eit arbeid i departementet med tanke på å vurdere korleis regelverket kan forbetrast. Arbeidet er i startfasen, men eventuelle lovendringsforslag må sendast på ekstern høyring.

Eg vil mellom anna vurdere regelverket som gjeld for dei regionale helseføretaka og helseføretaka. Det kan vere formålstenleg å lovfeste enkelte overordna prinsipp for samhandling mellom institusjonar og industri, eventuelt også å lovfeste ei plikt for føretaka til å passe på at dei tilsette driv si verksemd i samsvar med det som følgjer av lov- og forskriftsverk, og eventuelle interne retningslinjer om gåver, attåtyrke o.l.

Eg vil òg vurdere om det er andre rettslege og ikkje-rettslege tiltak som kan vere med på å sikre at helsepersonell driv si verksemd i samsvar med det som følgjer av formelt regelverk og eventuelle interne retningslinjer om gåver, attåtyrke o.l. Eg vil understreke at dei lovene og reglane som gjeld, rutinemessig må gjerast kjende for alle tilsette.

Vidare vil eg be alle helseføretak om ei oversikt over alle legat, fond og stiftingar som har ei tilknyting til helseføretaka, sjølv om dei ikkje inngår i den juridiske rekneskapstilknytinga. Denne oversikta skal leggjast ved årsrekneskapen i noteform og vere ein del av opplysningsplikta frå helseføretaka.

Vidare vil eg be helseføretaka sjå til at det er etablert innsyn og kontrolltiltak som sikrar at inn- og utbetalingar til fond, legat o.a. blir rekneskapsførte i tråd med gjeldande lov, regelverk og retningslinjer.

Avslutningsvis viser eg til at eg i samband med ny helseforskingslov vil føreslå å lovfeste krav til openheit om finansiering av kvart enkelt forskingsprosjekt.

Dette kan, slik eg ser det, bidra til å styrkje befolkninga sin tillit til at forsking er fri og uavhengig.