Utenriksdepartementets budsjetterte inntekter
for 2005 var 54,3 mill. kroner.
Det er avgitt to avsluttende revisjonsbrev,
begge uten merknader.
Revisjonen av regnskapet for Utenriksdepartementet viser
at det fortsatt er svakheter i departementets forvaltning av tilskudd.
Det er også tatt opp forhold knyttet til departementets
praktisering av arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid,
og departementets håndtering av korrupsjon i bistandssammenheng.
Kontrollen har omfattet departementets forvaltning av
statens interesser i ett særlovsselskap, NORFUND. Riksrevisjonen
har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens
interesser i selskapet.
I forbindelse med ordinær lønnsrevisjon
i Utenriksdepartementet stilte Riksrevisjonen i brev til departementet
spørsmål om departementets praksis ved besettelse
av ulike vaktordninger som utføres i tillegg til ordinær
arbeidstid, samt ved eventuell dispensasjon til å overstige
antall timer, jf. arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid § 106
(§ 49 nr. 1 i tidligere arbeidsmiljølov).
Departementet viste i sitt svar til bestemmelsen
i den tidligere arbeidsmiljøloven § 41
a om at arbeidstidskapittelet ikke gjelder arbeid av ledende art
og arbeid av andre som har en særlig selvstendig stilling
innen virksomheten. Det ble også vist til at det er den
enkelte virksomhet som er tillagt myndighet til å bestemme hvilke
tjenestemenn som skal tilhøre denne gruppen arbeidstakere.
Departementet har besluttet at alle embetsmenn til og med underdirektører
og alle spesialrådgivere, seniorrådgivere og prosjektledere
tilhører gruppen arbeidstakere som har en ledende eller
særlig selvstendig stilling. Ordningen tok til å gjelde
fra og med 1. januar 2003.
I Riksrevisjonens uttalelse i Dokument nr. 1
(2005-2006) ble bl.a. betydningen av mottakerlandenes riksrevisjoner
når det gjelder god offentlig forvaltning og kontroll med
bistandsmidler, understreket. Riksrevisjonen uttalte også at
Utenriksdepartementet burde vurdere å bidra til å styrke
riksrevisjonene der dette var aktuelt.
På denne bakgrunn har Riksrevisjonen
i brev til Utenriksdepartementet bedt om å få opplyst
hvilke land Norge i dag yter budsjettstøtte og sektorstøtte
til, samt til hvilke land slik støtte planlegges gitt i
2006. Det ble videre spurt om hvordan departementet har avtalt eller
vil avtale at revisjon av disse midlene skal foretas, samt en vurdering
av det enkelte lands riksrevisjons kompetanse, kapasitet og ressurser
til å foreta slik revisjon. Riksrevisjonen ba i tillegg
om opplysninger om hvorvidt departementet støtter eller
vurderer støtte av den enkelte riksrevisjon. Det ble også spurt om
for hvilket regnskapsår de enkelte riksrevisjonene har
avgitt sin siste revisjonsrapport, og om departementets vurdering
av rapportenes kvalitet.
Departementet har svart at det gis generell
budsjettstøtte og støtte til ett eller flere sektorprogram
i følgende land: Tanzania, Mosambik, Zambia, Malawi, Uganda,
Nicaragua, Vietnam og Øst-Timor.
Departementet har i sitt svar foretatt en vurdering
av kompetanse og kapasitet hos riksrevisjonene i de berørte
mottakerlandene. Vurderingen av de enkelte riksrevisjonene varierer
fra at revisjonen er ansett som en av de beste i regionen, til at
kompetanse og kapasitet er lav. Flere riksrevisjoner har en utfordring
når det gjelder grad av reell uavhengighet. I to av landene
blir revisjonen foretatt av internasjonale revisjonsfirmaer.
Departementet opplyser videre at det blir gitt
støtte til alle mottakerlands riksrevisjoner fra de landene
som gir budsjettstøtte.
De fleste av riksrevisjonene har avgitt revisjonsrapporter
til og med regnskapsåret 2004. Kvaliteten på årsrapportene
varierer, men departementet uttaler at det har vært en
forbedring i de seneste årene.
Stortinget bevilget 1,1 mrd. kroner til hjelpearbeidet etter
flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav 26. desember
2004.
Riksrevisjonen har foretatt en revisjon av departementets
forvaltning av støtte gitt til 12 frivillige organisasjoner
over bevilgningen. Revisjonen viste at departementet responderte
raskt på søknader om midler til frivillige organisasjoner,
noe som sørget for at hjelpearbeidet kom hurtig i gang.
Det er imidlertid risiko for at mottakere har
fått utbetalt mer penger enn hva behov og kapasitet tilsier.
Fra Riksrevisjonens side er det stilt spørsmål
om hva departementet generelt har gjort i tilknytning til omfordeling, eventuelt
tilbakebetaling av midler utover behov og ved eventuelt endret forutsetning
for tildeling.
Departementet har bl.a. svart at det følger
gjeldende retningslinjer for tilskuddsforvaltning for omfordeling av
midler. Disse innebærer at eventuelle overskytende midler
tilbakeføres ved utløpet av prosjektperioden, normalt
ett år etter tildeling. Annen bruk av midlene enn opprinnelig
godkjent kan unntaksvis godkjennes etter en separat vurdering. Det
har vært få søknader fra organisasjonene
om godkjenning av endringer og justeringer i prosjektene.
Departementet bekrefter at prosjektperioden
for de humanitære midlene normalt har en varighet på ett år. Mottakerne
har en rapporteringsfrist på seks måneder, noe
som anses nødvendig for at organisasjonene på en
tilstrekkelig grundig måte skal kunne utarbeide rapport
og regnskap, samt få utført revisjon. De fleste
organisasjonene er flinke til å holde departementet jevnlig
oppdatert om prosjektframgang, enten gjennom skriftlige statusrapporter
eller muntlige oppdateringer, og plikter ellers å orientere
departementet ved vesentlige endringer i prosjektet. I tillegg foretar
departementet og utestasjonene fortløpende kontroll ved
utvalgte prosjekt og feltbesøk.
Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon
av Utenriksdepartementets håndtering av mulig korrupsjon
i bistandssamarbeid. Hensikten har vært å vurdere
de retningslinjene som er etablert til bruk i departementets underliggende
enheter når det gjelder å forebygge, kontrollere
og rapportere mistanke om, eller avdekke korrupsjon.
Revisjonen viser at departementet ikke har etablert tilstrekkelige
rutiner for håndtering av eventuell mistanke om og avdekking
av korrupsjon. Slike rutiner vil kunne gi en enhetlig behandling
og reaksjon overfor tilskuddmottaker, sikre etterlevelse av norsk
politikk på området og samtidig gi departementet
en oversikt over omfang og typer av misligheter i tiltak støttet
over departementets budsjett. Departementet har videre ikke rutinemessig
utarbeidet oversikter over registrerte tilfeller av mistanke om
eller avdekking av korrupsjon. En liste over korrupsjonstilfeller
eller mistanke om korrupsjon kan utarbeides på bakgrunn
av årsrapportene fra de respektive bistandsambassader,
og vil også kunne være et grunnlag for utarbeidelse
av framtidige handlingsplaner.
Det er opplyst fra departementets side at arbeidet med å utarbeide
en oppdatert veiledning om behandling av korrupsjonsmistanker innenfor
bistandssamarbeidet vil bli satt i gang om kort tid og planlegges
sluttført i løpet av 2006. Det vil i den forbindelse
også bli vurdert om det skal utarbeides lokale rutiner
på den enkelte bistandsambassade for rapportering til departementet.
Departementet uttaler videre at det vurderer å etablere
en samlet oversikt over saker hvor det har vært mistanke
om eller slått fast misligheter og korrupsjon.
I statsrådens beretning for 2005 er
det blant annet pekt på at NORFUNDs virksomhet som helhet
resulterte i et årsoverskudd på 93,9 mill. kroner
etter reverserte nedskrivninger på 25,4 mill. kroner. Fondet
hadde for første gang et resultat i balanse med et overskudd
på ca. 1 mill. kroner. Dette resultatet forutsetter at
virkninger av valutakursendringer og innbetalinger på låneordningen
som NORFUND har overtatt etter Norad, holdes utenom. Departementet
er tilfreds med resultatet og fondets virksomhet og peker for øvrig
også på at NORFUND skal forholde seg aktivt til
sitt sosiale samfunnsansvar, herunder internasjonale standarder
for helsesikkerhet, miljø og sosiale spørsmål.
Departementet konkluderer med at NORFUND har drevet sin virksomhet
i henhold til gjeldende retningslinjer, og at departementet er tilfreds
med fondets virksomhet for året. I 2006 har NORFUNDS styre
engasjert Ernst og Young til å utarbeide en rapport om
internkontrollen i selskapet. Det er også i pressen den
siste tiden stilt en rekke kritiske spørsmål rundt
flere forhold av NORFUNDs virksomhet. Riksrevisjonen vil gjennomføre en
nærmere undersøkelse av NORFUNDs virksomhet.
Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader
til noen av regnskapene.
Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.
Det er for regnskapsåret 2005 avgitt
to avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har videre
ikke hatt merknader til statsrådens forvaltning av statens
interesser i NORFUND.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet arbeider
med å justere sine rutiner på flere av områdene Riksrevisjonen
har tatt opp, og at opplæring, rådgivning og kompetanseutvikling
vektlegges i økende grad.
Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet
i samarbeid med Norad er i ferd med å utarbeide oppdaterte
retningslinjer for forvaltningen av budsjettstøtte hvor
det bl.a. vil legges vekt på ambassadenes ansvar for å vurdere
kvaliteten på de rapporter som mottas fra de nasjonale
riksrevisjonene. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at
det oppnås tilstrekkelig sikkerhet for at de kontrolltiltak
som gjennomføres, bekrefter at midlene blir brukt som forutsatt.
Riksrevisjonen har også merket seg
at departementet deler Riksrevisjonens syn om at det var høy
risiko for at tilskuddsmottakerne i forbindelse med flodbølgekatastrofen
i Asia fikk utbetalt mer penger enn hva kapasitet og behov skulle
tilsi. Departementet har i denne situasjonen hatt en tettere og
mer løpende kontakt med mottakerne enn det som er vanlig,
og har tilstrebet en forskriftsmessig arkivering av relevant informasjon knyttet
til løpende tilbakerapportering og oppfølging. Departementet
ser imidlertid at praksisen på dette punkt kan forbedres
ytterligere. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at departementets
vurderinger synliggjøres i større grad enn det
som har vært gjort i denne sammenheng.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
har etablert et godt fundament i forbindelse med forberedelse
og avtaleinngåelse for å forebygge korrupsjon
i tilknytning til bistandssamarbeid. Riksrevisjonen har merket seg
at departementet vurderer å etablere en samlet oversikt
for varsling og oppfølging over saker hvor det har vært
mistanke om eller slått fast misligheter og korrupsjon.
Riksrevisjonen mener at dette er et viktig tiltak for å forbedre
rutinene på dette området.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
vil vurdere sin praksis vedrørende praktiseringen av arbeidsmiljølovens
bestemmelser og sørge for at eventuelle misforhold blir
brakt i samsvar med loven.
Riksrevisjonen vil for øvrig vise til
en undersøkelse av integrering av likestilling i norsk
bistand til Nicaragua og Uganda, jf. Dokument nr. 3:11 (2005-2006).
Komiteen har merket seg at det
er avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader, og at det
heller ikke har vært merknader til statsrådens
forvaltning av statens eierinteresser i NORFUND. Det har i pressen vært
tatt opp en rekke kritiske forhold vedrørende NORFUND. Komiteen er
tilfreds med at Riksrevisjonen nå skal gjennomføre
en nærmere undersøkelse av NORFUNDs virksomhet,
og avventer denne gjennomgangen.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
har bemerkninger knyttet til departementets forvaltning av tilskudd,
departementets praktisering av overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven
og håndtering av korrupsjon i bistandssammenheng. Komiteen har
også merket seg departementets kommentarer og tiltak som iverksettes
for oppfølging.
Komiteen vil særlig
trekke fram Riksrevisjonens antegnelser vedrørende korrupsjon,
og at det ikke er etablert tilstrekkelige rutiner for håndtering
av eventuell mistanke om og avdekking av korrupsjon. Komiteen vil
understreke betydningen av å ha gode og sikre rutiner på dette
området og forutsetter at departementet prioriterer arbeidet
med forbedringer og tiltak.
Komiteen slutter seg for øvrig
til at tidligere saker det har vært merknader til, nå kan
ansees for avsluttet.