Norge har sammen med de andre FN-landene forpliktet
seg til å arbeide for å oppnå de åtte
tusenårsmålene som ble fastsatt av FN i 2000.
Hovedmålet er å utrydde den ytterste fattigdom
innen 2015, og ett av målene for å nå dette
er å fremme likestilling og styrke kvinners stilling. Siden
70 prosent av verdens fattige er kvinner, er det viktig å bidra
til å styrke kvinnenes stilling for å nå målet
om fattigdomsreduksjon. Økt likestilling er også en
forutsetning for bærekraftig utvikling.
Det overordnede målet for norsk bistand
er å bidra til varige bedringer i økonomiske,
sosiale og politiske kår for befolkningen i utviklingslandene,
med særlig vekt på at hjelpen skal komme de fattigste
til gode, jf. St.meld. nr. 19 (1995-1996) En verden i endring. Hovedtrekk
i norsk politikk overfor utviklingslandene og Innst. S. nr. 229
(1995-1996). Ett av hovedmålene for norsk bistandssamarbeid
er å bidra til å styrke kvinners rettigheter og
muligheter til å delta aktivt og på lik linje
med menn i det økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle
samfunnsliv. Målet skal nås dels ved å integrere
likestillingsaspektet i alt utviklingssamarbeid og dels ved å støtte
spesielle tiltak rettet mot kvinner (eller menn) som katalytisk
effekt for likestillingsutviklingen i samfunnet. Det framgår
av St.meld. nr. 19 (1995-1996) at regjeringen vil arbeide systematisk
for at kvinne- og likestillingsperspektivet blir integrert i internasjonalt
utviklingsarbeid og i norsk bistand.
Etter FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995
ble det etablert et mål om å integrere likestillingsperspektivet i
all bistand, med det endelige mål å oppnå likestilling mellom
kvinner og menn. Integrering av likestilling ble definert som "en
prosess hvor en vurderer implikasjonene for kvinner og menn av enhver
planlagt handling, inkludert lovgivning, retningslinjer og tiltak,
i alle områder og på alle nivåer". Integrering
av likestilling innebærer ikke egne kvinneprosjekter eller
egne kvinnekomponenter i aktiviteter eller programmer, men at kjønnsperspektivet
får oppmerksomhet som en integrert del av alle aktiviteter
i alle programmer. Kvinnerettede tiltak spiller imidlertid fortsatt
en viktig rolle for å fremme likestilling fordi likestilling
ikke er oppnådd, og fordi likestillingsintegrering ikke
er godt nok utviklet.
Målet med Riksrevisjonens undersøkelse
har vært å vurdere i hvilken grad Utenriksdepartementet
og Norad har integrert likestilling i bistanden til Nicaragua og
Uganda. Dette er belyst ved en gjennomgang av 20 bistandstiltak
i de to landene. Undersøkelsen belyser i hvilken grad de
utvalgte tiltakene er planlagt, gjennomført og avsluttet
i samsvar med strategier og planlagte mål for likestilling
i den norske bistanden. Undersøkelsen vurderer også i
hvilken grad likestilling er ivaretatt i planleggings-, gjennomførings-
og avslutningsfasen, og hvilke resultater tiltakene kan vise til
på likestillingsområdet.
Undersøkelsen omfatter 13 tiltak i
Nicaragua og 7 tiltak i Uganda. Utbetalingene til de utvalgte tiltakene
tilsvarer ca. 20-25 prosent av netto norsk bilateral bistand til
hvert av landene i de årene som undersøkelsen omfatter.
Alle tiltakene i undersøkelsen er innenfor sektorer der
Norge skal prioritere innsats for kvinner og likestilling; rettigheter,
utdanning, helse, deltakelse i beslutningsprosesser og økonomisk
deltakelse, jf. Strategien for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid
1997-2005.
Undersøkelsen bygger på en
analyse av sentrale dokumenter utarbeidet av Utenriksdepartementet, Norad,
mottakerorganisasjoner og i noen tilfeller andre givere i de utvalgte
tiltakene. Dokumentanalysen vurderer hvordan integrering av likestilling
er behandlet og vurdert i tiltakenes planleggings-, gjennomførings- og
avslutningsfase. Dokumentanalysen er supplert med informasjon mottatt
ved feltbesøk og intervjuer i 8 av de 20 tiltakene (4 i
hvert land). I forkant av besøkene ble det sendt spørsmål
om tiltakene til ambassadene og mottakerne i Nicaragua og Uganda.
Spørsmålene ble besvart skriftlig og fulgt opp
i møter under besøkene.
Fram til 2004 hadde Norad ansvaret for den bilaterale bistanden.
Etter omorganiseringen i 2004 ble ansvaret for ambassadene med bistandsoppgaver
flyttet fra Norad til Utenriksdepartementet. Undersøkelsen
bygger hovedsakelig på organiseringen før 2004.
Ifølge Norads retningslinjer for programmer
og prosjekter innen stat-til-stat-bistand skal sosiokulturelle aspekter
og likestilling vurderes i alle norskfinansierte tiltak og omtales
i alle fasene av tiltakssyklusen. Norads rolle i tiltakets ulike
faser, både når det gjelder grad av involvering
og oppfølging, må vurderes i forhold til den totale
innsatsen innenfor det området tiltaket hører
hjemme, mottakers eget lovverk samt andre giverland og internasjonale
institusjoners deltakelse innenfor området. Norads Tiltakssyklusmanual
og Bistandshåndboka, som erstattet manualen i 2002, viser
til flere supplerende bøker, blant annet Handbook in Gender
and Empowerment Assessment (Likestillingshåndboken) fra
januar 2000, som Norad har utarbeidet.
Ifølge prinsippet om mottakeransvar
har mottakerne av norsk bistand ansvaret for planlegging, gjennomføring
og oppfølging av prosjekter og programmer. Norske myndigheter
skal påse at det mottakerne gjør, er i samsvar
med norsk bistandspolitikk og de inngåtte avtalene.
Ifølge Norads retningslinjer og manualer
skal Norad i planleggingsfasen vurdere tiltakenes sosiokulturelle faktorer
og likestillingsfaktorer. Det skal også gjennomføres
en kjønnsvurdering før bilaterale tiltak settes i
gang. I tråd med prinsippet om mottakeransvar er det mottaker
som skal sørge for dette, mens Norad skal påse
at det blir gjort. I planleggingsfasen skal tiltakenes konsekvenser
for menn og kvinner vurderes. Videre bør barrierer som
hindrer kvinner eller menn fra å delta i tiltaket, identifiseres
som en del av planleggingen. Både kvinner og menn skal
delta i tiltakene som aktive partnere og beslutningstakere. I undersøkelsen
legges det til grunn at det skal være et fokus på både
kvinner og menn i utformingen av tiltakene.
Grunnlaget for tiltakets utforming legges i
planleggingsfasen, og hvordan likestilling integreres i denne fasen,
har dermed stor betydning for hvordan tiltaket gjennomføres
og avsluttes. Undersøkelsen viser at det i utvalget finnes
eksempler på tiltak som har vist god praksis i planleggingsfasen.
Samlet sett viser imidlertid undersøkelsen svakheter når
det gjelder hvordan likestilling er integrert i utformingen av tiltakene.
Dette medfører risiko for at relevante kvinne- og likestillingsaspekter
ikke inkluderes i planlagte resultater, og svekker mulighetene for å bidra
til å styrke kvinners rettigheter og muligheter.
Undersøkelsen viser at det i få av
tiltakene er gjort en analyse av kjønnsaspektene. Dokumentasjonen
knyttet til planleggingsfasen inneholder oftest, som begrunnelse
for mål og planlagte resultater, en beskrivelse av utfordringer
for de menneskene eller den sektoren tiltaket er rettet mot. Det
framkommer vanligvis ikke egne analyser av tiltakenes likestillingsfaktorer.
I 12 av de 20 tiltakene framkommer det ikke
hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for både kvinner og
menn. For resten av tiltakene varierer det hvor fullstendig konsekvensvurderingene
er. Undersøkelsen viser også at det i over halvparten
av tiltakene ikke er identifisert barrierer som kan hindre kvinner
eller menn fra å delta i tiltaket. I 7 av de 20 tiltakene
oppsto det problemer i gjennomføringen som følge
av slike barrierer. Det er ikke dokumentert i noen av tiltakene
om kvinner eller menn har deltatt i planleggingen av tiltaket.
Bevilgningsdokumentet, som er beslutningsgrunnlaget
for bevilgningen til et tiltak, skal synliggjøre eventuelle
sosiokulturelle faktorer og likestillingsfaktorer. Resultater av
tidligere vurderinger i forhold til likestilling, og hvilke tiltak
som bør gjennomføres for å håndtere
likestillingsaspekter, skal framstilles. Undersøkelsen
viser at for de fleste av tiltakene er det i bevilgningsdokumentet
ikke framstilt en vurdering av kvinne- og likestillingsaspekter,
eller vurderingen er generell eller upresis. For flere tiltak viser
vurderingen for eksempel bare til at tiltakets mål er i
tråd med Utenriksdepartementets likestillingsstrategi,
uten at dette er nærmere konkretisert eller begrunnet.
Dette tyder på at vurderingene er mer formelle enn reelle.
I de tiltakene der det i planleggingsfasen er
identifisert en likestillingsrisiko, skal likestillingsspørsmål inngå som
en obligatorisk del av dialogen mellom mottakerorganisasjonen og
Norad under gjennomføringen. Hvis mottakernes rapporter
om framdrift i tiltakene ikke inneholder tilstrekkelig informasjon,
er det Norads ansvar å be om supplerende informasjon. Strategien
for kvinne- og likestillingsrettet samarbeid viser til at en likestillingsrettet
bistand krever både kvalitativ og kvantitativ rapportering.
Undersøkelsen viser at det i 19 av
de 20 tiltakene i gjennomføringsfasen er rapportert om
kvinne- og likestillingsaspekter i gjennomføringsfasen.
Det er imidlertid få tiltak med relativt omfattende rapportering
om aktivitetenes framgang, deltakelsen til kvinner og menn, hvilke
problemer man møter, og eventuelle endringer i tiltakene
når det gjelder kvinner og likestilling. For enkelte tiltak
består informasjonen bare av statistikk om hvordan deltakelsen
i tiltaket fordeler seg mellom kjønnene. Noen tiltak har
ikke rapportert på aspekter drøftet i planleggingsfasen.
I andre tiltak rapporteres det om kvinne- og likestillingsaspekter
for bare noen av aktivitetene som Norge støtter. Dette tyder
på at Norad og Utenriksdepartementet har et svakt informasjonsgrunnlag
for å følge opp mottakernes arbeid når
det gjelder kvinne- og likestillingsaspekter i gjennomføringen
av disse tiltakene.
Det framkommer også i undersøkelsen
at enkelte mottakerorganisasjoner i gjennomføringsfasen
har tatt initiativ for å ivareta likestillingsaspekter
på en bedre måte. For 6 av de 20 tiltakene har
Norad eller andre givere fulgt opp manglende rapportering eller
svakheter i gjennomføringen.
Tiltakenes dokumenter knyttet til avslutningsfasen bør
synliggjøre kjønnsaspekter og erfaringer fra arbeidet
med å integrere likestillingsaspekter i utformingen og
gjennomføringen av tiltakene. På denne måten
kan bistanden forbedres. I undersøkelsen blir det belyst
om dokumentene knyttet til avslutningsfasen inneholder en analyse
av integrering av likestilling i tiltakene. Denne delen av undersøkelsen
bygger på mottakers sluttrapport, Norads avslutningsdokument
og tiltakets sluttevaluering.
Undersøkelsen viser at dokumentene
knyttet til avslutningsfasen i liten grad inneholder en helhetlig vurdering
av kjønnsaspekter og erfaringer med å implementere
likestillingsvurderinger i tiltakenes design og gjennomføring.
Blant de 20 tiltakene som inngår i undersøkelsen,
er 13 avsluttet. For 7 av de 13 avsluttede tiltakene er det ikke
gjort noen vurdering av erfaringene med å integrere likestilling.
For de andre seks tiltakene er det gjort noen vurderinger, men kun for
to av disse tiltakene er vurderingene av erfaringene mer omfattende.
Når evalueringene og sluttdokumentene ikke synliggjør
erfaringer fra arbeidet med å implementere likestillingsvurderingen
i tiltakets design og gjennomføring, mister Utenriksdepartementet
og Norad en viktig mulighet til å forbedre bistanden.
I undersøkelsen framkommer det at alle
de 13 avsluttede tiltakene kan vise til at de har oppnådd
resultater når det gjelder kvinner og likestilling. Fire
tiltak har i stor grad oppnådd de planlagte resultatene.
Seks tiltak har delvis oppnådd de planlagte resultatene
innen likestilling. Tre tiltak hadde ikke planlagte resultater om kvinner
og likestilling, men under gjennomføringen tok mottakerorganisasjonene
eller Norad initiativ til å igangsette aktiviteter på dette
området.
Undersøkelsen viser at det er vanskelig å sammenligne
og vurdere de oppnådde resultatene for alle tiltakene som
er avsluttet. Noen tiltak har forholdsvis omfattende planlagte resultater
knyttet til kvinner og likestilling, men oppnår ikke alle
resultatene. I andre tiltak oppnås de planlagte resultatene,
men disse er mindre omfattende.
De fleste av tiltakene som analyseres i undersøkelsen,
kan vise til noen resultater når det gjelder likestilling.
Undersøkelsen viser imidlertid svakheter når det gjelder
hvordan likestilling er integrert i utformingen av tiltakene. Dette
medfører risiko for at relevante kvinne- og likestillingsaspekter
ikke inkluderes i planlagte aktiviteter og forventede resultater.
Det er derfor rom for å forbedre tiltakenes gjennomføring
og resultater, blant annet ved at man i planleggingsfasen i større grad
ivaretar kvinne- og likestillingsaspekter.
Økt likestilling og styrking av kvinners
stilling er anerkjent som vesentlige elementer i bestrebelsene for fattigdomsreduksjon.
Et av målene for norsk bistandssamarbeid er å bidra
til å fremme like rettigheter og muligheter for kvinner
og menn på alle områder i samfunnet. Selv om undersøkelsen
viser at mange tiltak har oppnådd resultater og aktiviteter,
viser den også svakheter i hvordan mange av de utvalgte
tiltakene i Nicaragua og Uganda er planlagt og gjennomført
i forhold til de mål og strategier som foreligger for likestilling
i norsk bistand. Det kan derfor stilles spørsmål
om arbeidet med å integrere likestilling i norsk bistand
er gitt tilstrekkelig prioritet.
Utenriksdepartementet har avgitt uttalelse til
Riksrevisjonens rapport i brev av 24. mai 2006.
Departementet ser rapporten fra Riksrevisjonen
som et viktig innspill i det videre arbeidet for integrering av likestilling
i utviklingssamarbeidet, og at den sammen med evalueringen av strategien
for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid (gjennomført
av Norsk institutt for by- og regionsforskning i 2006) legger grunnlag
for en refokusering og videre styrking av arbeidet rundt kvinners
rettigheter og likestilling.
Departementet viser til at Riksrevisjonens rapport har
identifisert svakheter når det gjelder å dokumentere integrering
av likestilling i norskfinansierte prosjekter, og at resultatene
i rapporten i stor grad stemmer overens med evalueringen av strategien
for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid.
Utenriksdepartementet understreker at integrering
av likestilling i utviklingsprosjektene er høyt prioritert
av departementet og ambassadene, og at dette aspektet påpekes
i ambassadenes dialog med mottaker. Departementet er enig når
det i rapporten legges til grunn at menn også må inkluderes
i et integreringsperspektiv, og at det rettes oppmerksomhet mot
at prosjekter mangler fokus på menn der det kunne
vært naturlig.
Departementet viser til at ambassadene i sine
kommentarer påpeker at likestillingsaspektet er integrert
i større grad enn det som framkommer i Riksrevisjonens rapport.
Det vises til at henvisningene i bevilgningsdokumentet om at et
prosjekt er i tråd med strategien for likestilling, normalt
baserer seg på en analyse. Grundigheten i analysen varierer
ut fra prosjektets art og omfang. Dette har ikke alltid kommet til
uttrykk skriftlig. Ifølge departementet er problemet med
manglende dokumentasjon av de vurderinger som gjøres på ambassadene,
også er blitt identifisert i de interne forvaltningsgjennomgangene
som Norad utfører på vegne av departementet.
Departementet erkjenner at det ikke bare er
rom for å forbedre dokumentasjonen av ambassadenes vurderinger,
men også at det er rom for å forbedre kvaliteten
på ambassadenes analyser. Det påpekes imidlertid
at ambassadene ofte har forholdsvis små prosjekter, og når
det gjelder de tverrgående hensynene som skal analyseres,
må det avveies hva som anses for tilstrekkelig ut fra prosjektets
art og omfang. Dette gjelder kjønns- og likestillingshensynet
og andre tverrgående temaer, for eksempel miljø.
Dette er spørsmål som departementet vil vurdere
som ledd i arbeidet med å kvalitetssikre norsk bistand.
Departementet er av den oppfatning at rapporten burde
vært tydeligere med hensyn til oppsummering og hovedkonklusjoner,
spesielt i forhold til rapportens forståelse av sammenhengen
mellom planlegging og bedre resultater.
Det vises også til at avslutningsdokumenter
utgjør den administrative avslutningen på et samarbeid
og ikke inneholder noe konkret krav om å systematisk synliggjøre
erfaringer med å implementere likestillingsvurderinger.
Dokumentene refererer til en vurdering av forpliktelser lagt i avtalen.
Departementet mener det derfor er ukorrekt å skrive at
likestilling skal omtales i alle avslutningsdokumenter.
Utenriksdepartementet mener at Riksrevisjonens rapport
understreker behovet for å se på sammenhengen
mellom forventninger gitt i overordnede politiske dokumenter og
strategier, forvaltningshåndbøker og støttedokumenter.
Departementet vil se nærmere på dette.
Departementet vil utarbeide en egen handlingsplan for å styrke
likestillingsarbeidet i utviklingssamarbeidet. I Norads strategi
mot 2010 er likestiling ett av tre faglige satsningsområder.
Målet med Riksrevisjonens undersøkelse
har vært å vurdere i hvilken grad Utenriksdepartementet
og Norad har integrert likestilling i den bilaterale bistanden til
Nicaragua og Uganda. Undersøkelsen bygger på en
analyse av 20 utvalgte bistandstiltak i de to landene.
Undersøkelsen viser, for mange av tiltakene
i Nicaragua og Uganda, svakheter i hvordan tiltakene er planlagt
og gjennomført i forhold til målene som foreligger for
likestilling i norsk bistand. Riksrevisjonen konstaterer at departementet
er enig i at også menn må inkluderes i et integreringsperspektiv,
og Riksrevisjonen har merket seg at rapporten, ifølge departementet,
vil være med på å legge grunnlag for
en refokusering og videre styrking av arbeidet rundt kvinners rettigheter
og likestilling.
Likestilling er ofte svakt integrert i planleggingsfasen
i de utvalgte tiltakene i Nicaragua og Uganda. Riksrevisjonen mener
at tiltakenes resultater kan forbedres ved at man i større
grad ivaretar kvinne- og likestillingsaspekter i planleggingsfasen.
Sosiokulturelle forhold og likestilling skal
omtales i alle fasene av tiltakene, inkludert sluttfasen. Riksrevisjonens
undersøkelse påviser mangler i tiltakenes dokumentasjon
av integrering av likestilling i alle fasene. For planleggingsfasen
viser undersøkelsen at bevilgningsdokumentet for de fleste
av tiltakene ikke inneholder en vurdering av kvinne- og likestillingsaspekter.
Riksrevisjonen understreker betydningen av at ambassadenes vurderinger
dokumenteres slik at disse kan legges til grunn for oppfølgingen
av tiltakene og for at vurderingene skal være etterprøvbare.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet erkjenner
at det er rom for å forbedre kvaliteten på ambassadenes
vurderinger. Riksrevisjonen er også innforstått
med at grundigheten på vurderingene må avveies
i forhold til prosjektenes art og omfang. Riksrevisjonen ser positivt
på at spørsmålet om hva som må anses
som tilstrekkelige analyser av de ulike tverrgående hensynene,
vil bli vurdert som ledd i arbeidet med å kvalitetssikre
norsk bistand.
Undersøkelsen viser at dokumentene
fra tiltakenes avslutningsfase, og særlig sluttevalueringene,
i liten grad inneholder en helhetlig vurdering av kjønnsaspekter
og erfaringer med å implementere likestillingsvurderinger.
Riksrevisjonen er innforstått med at det ikke er et krav
om at alle dokumenter knyttet til avslutningsfasen skal omtale likestilling.
Riksrevisjonen understreker likevel betydningen av at dokumentasjonen synliggjør
erfaringer fra arbeidet med å implementere likestilingsvurderingen
i tiltakets design og gjennomføring fordi dette er en viktig
mulighet for departementet til å forbedre bistanden.
Riksrevisjonen påpeker at dokumentasjonen
fra alle faser i tiltakene er et viktig grunnlag for erfaringsoverføring.
På bakgrunn av undersøkelsen stiller Riksrevisjonen
spørsmål om erfaringene fra tiltakene, når
det gjelder integrering av likestilling, i tilstrekkelig grad blir
synliggjort i dokumentasjonen slik at man sikrer erfaringsoverføring
og læring.
Saken har vært forelagt Utenriksdepartementet
som i brev av 2. august 2006 har svart:
"…
Departementet ser på Riksrevisjonens
rapport som et viktig innspill i det videre arbeidet med å integrere likestillingshensyn
i utviklingssamarbeidet. Rapportens innhold og konklusjoner er svært
nyttig i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplanen for kvinne-
og likestillingsrettet utviklingssamarbeid.
Departementet
vil tilstrebe et realistisk ambisjonsnivå for analyse av
tverrgående temaer, blant annet for kvinne- og likestillingsrettet
utviklingssamarbeid. ... "
Ett av hovedmålene i norsk bistand
er å styrke kvinners rettigheter og muligheter i det økonomiske,
sosiale, politiske og kulturelle samfunnsliv. Målet skal
nås ved å integrere likestillingsaspektet i alt
utviklingssamarbeid og ved å støtte tiltak spesielt
rettet mot kvinner eller menn.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
svakheter i hvordan likestilling integreres i planleggingsfasen.
Dette medfører risiko for at relevante kvinne- og likestillingshensyn
ikke i tilstrekkelig grad inkluderes når tiltakene gjennomføres.
Undersøkelsen viser også at dokumentasjonen fra
mange av tiltakene var mangelfull. God dokumentasjonen er viktig
for å sikre god gjennomføring, oppfølging
og erfaringsoverføring. Riksrevisjonen peker på at
disse svakhetene ved planleggingen og dokumentasjonen, kan svekke
muligheten for å nå målet om å styrke
kvinners rettigheter og muligheter slik det er forutsatt i det norske
bistandssamarbeidet.
Riksrevisjonen har for øvrig merket
seg at Utenriksdepartementet ser på rapporten som et viktig
innspill i det videre arbeidet med å integrere likestillingshensyn i
utviklingssamarbeidet, og at rapporten vil bli nyttig i utarbeidelsen
av handlingsplanen for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid.
Som ledd i sin behandling av Dokument nr. 3:11 (2005-2006), gjennomførte komiteen en studiereise til Uganda i tidsrommet 4.-7. mars 2007. Siktemålet var blant annet å besøke noen av de tiltakene som blir omtalt i Riksrevisjonens rapport og se nærmere på oppfølgingen av bilateral bistand som gis i form av budsjettstøtte.
Komiteen besøkte mikrofinansinstitusjonen PRIDE, som Norge har støttet siden 1996. Videre besøkte komiteen Makarere Universitet i Kampala, som gjennom flere år har mottatt finansiell støtte til institusjonsutvikling. Komiteen ble blant annet orientert om arbeidet ved institutt for kvinne- og kjønnsforskning.
Komiteen hadde dessuten møter med parlamentarikere, myndigheter på statlig, regionalt og lokalt nivå samt riksrevisjonen i Uganda.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra
Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, vil peke på at
målsettingen om å fremme likestilling og styrke
kvinners stilling er ett av målene i FNs tusenårserklæring
for fattigdomsbekjempelse og utvikling. For å nå dette
målet er det særlig satt fokus på likestilling
i utdanningssammenheng og andel kvinner i politiske beslutningsposisjoner.
Samtidig er det viktig å understreke at kvinne- og likestillingsperspektivet
også er integrert i de øvrige tusenårsmålene.
Det store flertall av verdens fattige er kvinner og deres barn. Å fremme
kvinners likestilling og rettigheter er derfor avgjørende
for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling i verdenssamfunnet.
Komiteen har merket seg at målet
med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere
i hvilken grad Utenriksdepartementet og Norad har integrert likestilling
i bistanden til Nicaragua og Uganda. Dette er belyst ved gjennomgang
av 20 bistandsprosjekter - 13 i Nicaragua og 7 i Uganda. Riksrevisjonen
har vurdert i hvilken grad likestilling er ivaretatt i planleggings-, gjennomførings-
og avslutningsfasen i samsvar med strategier og planlagte mål
for likestilling i den norske bistanden. Det er også sett
på hvilke resultater tiltakene kan vise til i likestillingssammenheng.
Komiteen vil peke på at
Riksrevisjonens undersøkelse viser svakheter i hvordan
likestilling integreres i planleggingsfasen, at dokumentasjonen
av integrering av likestilling i alle faser fra mange av tiltakene
var mangelfull og at likestillingsperspektivet ikke alltid omtales
i avslutningsdokumentasjonen.
Komiteen har merket seg departementets
synspunkter og erkjennelse av at det er rom for forbedringer når
det gjelder ambassadenes vurderinger og analyser, og at resultatene
i rapporten i stor grad stemmer overens med evalueringen Norsk institutt
for by- og regionforskning har gjort av strategien for kvinne- og
likestillingsrettet utviklingssamarbeid.
Komiteen ser det som positivt
at alle de 13 tiltakene som er avsluttet kan vise til at de har
oppnådd resultater når det gjelder kvinner og
likestilling. Fire tiltak har i stor grad oppnådd de planlagte
resultater, seks tiltak har delvis oppnådd målsettingene,
mens de øvrige tre tiltakene ikke hadde planlagte resultater
om kvinner og likestilling og satte i gang tiltak på området underveis.
Komiteen mener at rapporten ikke
gir grunnlag for å si at måloppnåelsen
ville vært bedre om oppfølgingen hadde vært
bedre i samsvar med Riksrevisjonens anmerkninger, selv om dette
ikke kan utelukkes.
Komiteen vil understreke at noe
av det viktigste med Riksrevisjonens gjennomgang er læringseffekten, og
oppfølgingen av rapporten i den sammenheng. Det er derfor
bra at Utenriksdepartementet ser rapporten som et viktig innspill
som vil være nyttig ved utarbeidelsen av den nye handlingsplanen
for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid.
Komiteen viser til at likestilling
de senere årene har vært et integrert tverrgående
hensyn i bistandsarbeidet. I mange prosjekter kan det imidlertid
være andre hensyn som har et større fokus, noe
som igjen kan føre til at det er andre mål og
problemstillinger som får mest omtale i rapporteringen
og forberedelsesarbeidet. Komiteen ser at det kan
være en vurdering/avveining hva som er tilstrekkelig
rapportering og dokumentasjon i forhold til prosjektets art og omfang, men
vil understreke betydningen av at rutiner og regler for oppfølging
og dokumentasjon følges.
Komiteen vil peke på at
resultatene som oppnås i forhold til målene ikke
bare vil avhenge av innsatsen fra ambassader og bistandspersonale.
Den generelle utviklingen i mottakerlandet og landets myndigheters arbeid
med kvinne- og likestillingsspørsmål vil også ha betydning
i så måte.
Komiteen har i tilknytning til
behandlingen av dokumentet besøkt Uganda og noen av prosjektene som
er omtalt. Det gjelder institusjonsutvikling ved Makerere-universitetet,
mikrofinanstiltak gjennom PRIDE og budsjettstøtten. Gjennomgående
fikk komiteen et positivt inntrykk av prosjektene.
Arbeidet ved instituttet på Makerere-universitetet hadde
et sterkt fokus på utdanning av kvinner, kvinner i ledende stillinger
og likestillingsperspektivet i utdanningen generelt. Gjennom mikrofinansieringstiltak
har mange blitt hjulpet til arbeid og et bedre liv blant annet gjennom
lån til å starte egen virksomhet.
Komiteen vil understreke at det
gjennom slik støtte til ulike typer tiltak også må legges
vekt på å utvikle kunnskap om grunnleggende
krav til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) i virksomhetene
som skapes, ikke minst der det tas sikte på eksportrettet robust
og bærekraftig næringsutvikling.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i mars la fram en ny plan for å styrke kvinners rettigheter
i utviklingssamarbeidet. De fire hovedutfordringene i planen
er kvinners politiske deltakelse, kvinners økonomiske deltakelse,
seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og vold mot kvinner.
Komiteen vil understreke at oppfyllelse
av tusenårsmålet er avhengig av økt satsing
på og synliggjøring av kvinners status og situasjon.
I det norske bistandsarbeidet må det aktivt arbeides for å styrke
kvinners rettigheter og muligheter til å delta aktivt i
det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle samfunnsliv.
Utdanning er hovednøkkelen for å hindre diskriminering
og stanse vold mot kvinner.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:11 (2005-2006) - Riksrevisjonens undersøkelse av integrering av likestilling i norsk bistand til Nicaragua og Uganda - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 8. mai 2007
Lodve Solholm
leder |
Ola T. Lånke
ordfører |