Sammendrag

Følgende forslag fremmes:

• "1. Stortinget ber Regjeringen innvilge Statoils søknad om et kraftvarmeverk ved oljeraffineriet på Mongstad.

• 2. Stortinget ber Regjeringen vurdere de næringspolitiske ringvirkninger i regionen av et gassrør til Mongstad."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin Yrvin og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til komiteens behandling av St.prp. nr. 49 (2006-2007) Om samarbeid og håndtering av CO2 på Mongstad, jf. Innst. S. nr. 205 (2006-2007).

Komiteens tilråding

Komiteen har før øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:5 (2006-2007) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Torbjørn Andersen, Gjermund Hagesæter, Børge Brende, Ivar Kristiansen og Øyvind Halleraker om å innvilge Statoils søknad om utslippstillatelse for et kraftvarmeverk ved oljeraffineriet på Mongstad - vedlegges protokollen.

Vedlegg: Brev fra olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 24. november 2006

Dokument nr. 8:5 (2006-2007) om kraftvarmeverk Mongstad og gassrør Kollsnes - Mongstad - Ringvirkninger i regionen

Det vises til Energi- og miljøkomiteens oversendelse av Dokument nr. 8:5 (2006-2007), Forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Torbjørn Andersen, Gjermund Hagesæter, Børge Brende, Ivar Kristiansen og Øyvind Halleraker om å innvilge Statoils søknad om utslippstillatelse for et kraftvarmeverk ved oljeraffineriet på Mongstad. Representantene fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen innvilge Statoils søknad om et kraftvarmeverk ved oljeraffineriet på Mongstad.

• 2. Stortinget ber Regjeringen vurdere de næringspolitiske ringvirkninger i regionen av et gassrør til Mongstad."

Norges vassdrags- og energidirektorat meddelte Stat­oil i vedtak av 4.7.2006 konsesjon etter energiloven for bygging og drift av et kraftvarmeverk på Mongstad og konsesjon etter naturgassloven for bygging og drift av en gassrørledning mellom Kollsnes og Mongstad. Begge vedtakene er påklaget, og er for tiden til behandling i Olje- og energidepartementet.

Staten v/Olje- og energidepartementet og Statoil ASA inngikk 12.10.2006 en avtale om å etablere et fullskala C02-renseanlegg ved det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad. Avtalen ble inngått samtidig som Miljøverndepartementet ga Statoil utslippstillatelse med krav om CO2-håndtering. I utslippstillatelsen fra Miljøverndepartementet kreves det at arbeidet med å utvikle et fullskala C02-renseanlegg skal skje parallelt med utbygging av kraftvarmeverket. Realiseringen vil starte umiddelbart. For å redusere teknisk og økonomisk risiko vil prosjektet foregå i to steg. Første steg av CO2-håndteringen skal være på plass samtidig med oppstart av det planlagte kraftvarmeverket i 2010, og skal fange minst 100 000 tonn CO2 per år. I andre steg skal fullskala CO2-rensing være på plass i løpet av 2014.

Statoils planlagte kraftvarmanlegg på Mongstad skal forsyne raffineriet på Mongstad med elektrisk energi og varme. Kraftvarmeanlegget skal etter avtale med eierne i Troll-lisensen også forsyne Troll A-plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisk energi. I den forbindelse skal det bygges ny gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad samt gjøres nødvendige tilkoblinger til og ombygginger i raffineriet.

Kapasiteten for kraftproduksjon blir på om lag 280 MW og for varmeproduksjon om lag 350 MW. Varmen og deler av kraftproduksjonen vil bli benyttet i raffineriet. Størstedelen av den øvrige kraftproduksjonen planlegges solgt til petroleumsfeltet Troll A og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Kraftproduksjonen fra anlegget vil være på 2,3 TWh og varmeproduksjonen er på 2,8 TWh per år. Kraftvarmeverket vil komme opp i svært høy virkningsgrad på rundt 80 prosent på sikt, og er derfor et meget energiøkonomisk prosjekt.

I følge Statoil utgjør energikostnadene ved raffineriet i dag om lag halvparten av driftskostnadene, samtidig som varmen fra raffineriet blir dårlig utnyttet og mye energi går til spille. Et kraftvarmeanlegg vil gi lavere driftskostnader og stabil energiforsyning. Realisering av Energiverk Mongstad og gassrørledningen fra Kolls­nes til Mongstad vil dermed styrke og bevare Mongstad- raffineriets posisjon som en kostnadseffektiv leverandør av raffinerte petroleumsprodukter, samt videreutvikle en robust og langsiktig konkurranseposisjon for Mongstad som industristed.

Kraftvarmeverket på Mongstad er et energipolitisk viktig prosjekt som vil bedre kraftsituasjonen i Bergensområdet. Uten omfattende utbygging av ny produksjons- og overføringskapasitet får vi en betydelig forverring av kraftsitasjonen i Bergensområdet. Gassbehandlingsanleggene på Kollsnes og Troll A-plattformen er fullt elektrifisert, og anleggene forsynes med elektrisitet som i dag skaffes til veie fra det nordiske kraftmarkedet. Elektrisitetsforbruket ved anleggene var ca. 1,4 TWh i 2004. Foreliggende planer og prosjekter innebærer at behovet for elektrisk energi til disse anleggene forventes å øke til nærmere 3 TWh frem mot 2020. Etableringen av kraftvarmeverket er et viktig element i Regjeringens politikk for å unngå en forverring av kraftsituasjonen i området.

Regjeringen vil generelt legge til rette for økt bruk av naturgass til industri-, energi- og transportformål. Regjeringen er kjent med at det eksisterer flere planer for bruk av naturgass i industriell virksomhet i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Fire aktører har meddelt at de vil vurdere mulighetene for å få gassleveranser fra rørledningen. BKK har meldt et gasskraftverk i bergensområdet til NVE. Kolls­nes Næringspark har tilgang på gass i dag, men ønsker tilknytning til rørledningen for å dekke fremtidige gassbehov. I tillegg ønsker Gulen og Masfjorden Utbyggingsselskap i Sløvåg, og Lutelandet Utvikling, tilknytning til røret f or å benytte gass til industrivirksomhet. Realisering av planene krever betydelige investeringer. Planene er lite konkretiserte og vanskelige å vurdere.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2007 å bevilge 26 millioner kroner i 2007 til forskningsprogrammet Gassmaks. Programmet skal bidra til økt verdiskaping fra naturgass gjennom industriell foredling.

CO2-håndteringsprosjektet på Mongstad vil også få viktige industri- og næringspolitiske ringvirkninger. Gjennom vedtaket om full C02-rensing på Mongstad, har Regjeringen satt seg et stort og tidsavgrenset mål. Blant annet skal det opprettes et teknologiselskap. Staten vil invitere inn flere interessenter på eiersiden, mens Statoil fra starten vil gå inn med 20 prosent eierskap. Prosjektet blir verdens største av sitt slag, og innebærer at en beveger seg fra utredningsfasen til en reell bygging av anlegg for fangst av CO2. Teknologiløsninger knyttet til utfordringer for andre fremtidige gasskraftverkprosjekter vil bli testet og kvalifisert. Prosjektet sikrer at norsk teknologiutvikling får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjektspesifikk og særnorsk.

Saken har høy prioritet og det arbeides nå videre i tråd med avtalen mellom staten og Statoil om CO2-håndtering på Mongstad. Dette innebærer også at Regjeringen senest i vårsesjonen vil komme tilbake til Stortinget med saken.