Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre foreslår å øke tilskuddet
til oversettelse av læremidler fra norsk til samisk, og
til utvikling av samiske læremidler, med tre mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag. Oversettelse av læremidler
fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler på samisk
er svært viktig for å sikre samiske barn god opplæring
i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får
ivareta og utvikle sin språklige identitet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
206 | | Samisk utdanningsadministrasjon: | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget, forhøyes
med | 3 000 000 |
| | fra kr 30 572 000 til
kr 33 572 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å omdisponere
midler innenfor utdanningsområdet, og foreslår
derfor en reduksjon i driftsbevilgningen til Utdanningsdirektoratet
på 500 000 kroner som en del av dette.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
220 | | Utdanningsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 500 000 |
| | fra kr 146 314 000 til
kr 145 814 000" | |
Regjeringen foreslår å innføre
gratis frukt og grønt for alle elever på skoler
med ungdomstrinn, jf. omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås
derfor å øke bevilgningen på posten med
100 000 kroner i 2007.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under pkt. 7.2.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
positive til at barn og ungdom konsumerer mer frukt og grønt,
men mener det er en kommunal oppgave å tilrettelegge for
dette, i samarbeid med foreldre og skole. Disse medlemmer ønsker
i stedet fra sentralt hold å prioritere økt satsing
på kunnskap og foreslår to ekstra uketimer i matematikk,
hhv. en på grunnskoletrinnet og en på ungdomsskoletrinnet. Disse
medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag
om å øke kap. 222 post 1 med 0,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det arbeidet Norsk handverksutvikling (NHU)
på Maihaugen gjør med å holde små og verneverdige
håndverkstradisjoner levende, er svært viktig.
Den levende og handlingsbårne kunnskapen disse håndverkene
representerer vil forsvinne med de eldre yrkesutøverne
hvis ingen tar ansvaret for å videreføre den.
I den forbindelse har NHU med statlige midler organisert en treårig
stipendiatordning hvor håndverkere får en kvalifisering
på et høyere faglig nivå enn det som
fag- og svennebrev utgjør. Ordningen er i hovedsak basert
på handlingsbåren kunnskap for å føre
videre den omfattende kunnskapen hos tradisjonsbærere utenfor
det formelle opplæringssystemet. Disse medlemmer synes
det er beklagelig at denne ordningen ikke lenger har statlig støtte,
og viser i den forbindelse til Høyres alternative budsjett
som foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til NHU-stipendiater
innen små og verneverdige håndverksfag. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner
til kap. 224 post 70 (NY).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
224 | | Stipendiater verneverdige håndverksfag: | |
| 70 | (NY) Verneverdige håndverksfag,
bevilges med | 1 500 000" |
Å gi innsatte utdanning er et av de
mest effektive tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet.
Regjeringen vil derfor starte opplæring ved Vik fengsel,
Vestre Slidre fengsel og Ullersmo fengsel, avdeling Kroksrud, jf.
omtale under kap. 430 post 45. Med et slikt tiltak vil det være
etablert undervisningstilbud i alle landets fengsler der dette er
hensiktsmessig. Det foreslås derfor å øke
bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at det nå gis et undervisningsopplegg
i alle fengsler hvor det er hensiktsmessig. Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) hvor det presiseres at
penger til utdanning i fengsler må prioriteres slik at
det i størst mulig grad gis relevant sluttkompetanse hos
den enkelte innsatte.
Kommunene kompenseres for renteutgifter for
lån tatt opp i forbindelse med grunnskolereformen. I saldert
budsjett for 2007 er det lagt til grunn at den delen av kommunenes
lån som er knyttet til inventar og utstyr, vil være
nedbetalt ved utgangen av 2007. Denne delen av lånet vil
være nedbetalt 1. august 2007, og grunnlaget for
statstilskudd til dette for resten av året faller dermed
bort. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
på posten med 19,6 mill. kroner i 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
16 (2006-2007), henstilte Stortinget til Regjeringen om å endre
regelverket slik at flere ungdommer med spesielle behov kommer inn
under ordningen med tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger
med spesielle behov, jf. Innst. S. nr. 164 (2006-2007). Det foreslås
derfor å utvide målgruppen for tilskuddet til
også å gjelde lærekandidater og kandidater
som omfattes av forsøksordningen med praksisbrev. Dette
er en ordning som fra høsten 2007 skal omfatte elever som
søker et toårig løp, hvor hoveddelen
av opplæringen foregår i en bedrift. Etter endt
opplæring skal kandidatene ha en formell og gjenkjennelig
kompetanse som arbeidslivet etterspør. Kompetansemålene
skal være delmål på vei til fullt fagbrev.
Omleggingen vil skje innenfor budsjettrammen på posten.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er positivt at Regjeringen fremmer
forslag om å utvide målgruppen for tilskuddet.
Det er imidlertid viktig at en slik utvidelse ikke går
på bekostning av de grupper som alt er involvert i ordningen.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å øke
posten med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 70 | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med spesielle behov, forhøyes
med | 1 000 000 |
| | fra kr 7 988 000 til
kr 8 988 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er viktig at muligheten for elever med spesielle behov til å få lærlingplass,
gjøres tilgjengelig for flere. Dette medlem foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 70 | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med spesielle behov, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 7 988 000 til
kr 12 988 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det gjennom behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur
for læring (Kunnskapsløftet) ble grundig dokumentert
at norsk skole manglet evne til å utjevne sosiale forskjeller
blant elevene, og snarere bidro til å forsterke forskjellene
i stedet for å utjevne dem. Analysene fra St.meld. nr.
30 (2003-2004) ble gjentatt i St.meld. nr. 16 (2006-2007). En samlet
komité understreket viktigheten av at skolen må lykkes
i sitt oppdrag med å gi alle barn muligheten til å utvikle
sine evner og talenter, uavhengig av foreldrenes bakgrunn. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II var den første som foreslo å bevilge
penger til et prosjekt for leksehjelp. Regjeringen Stoltenberg II
har ikke fulgt opp denne satsingen, og disse medlemmer mener
det er på høy tid at Regjeringen omsetter ord
til handling. I den forbindelse viser disse medlemmer til
Høyres alternative budsjett for 2007, hvor midlene til
leksehjelp ble foreslått økt med 25 mill. kroner. I
Revidert nasjonalbudsjett for 2007 foreslår disse medlemmer å øke
bevilgningene til leksehjelp med 50 mill. kroner sammenlignet med
Regjeringens forslag til revidert budsjett og vedtatt budsjett. Disse medlemmer peker
på at en mer aktiv bruk av leksehjelp er et tiltak som
gir store muligheter for å tilrettelegge opplæringen
til den enkelte elevs behov, og er et viktig bidrag til en bedre
skolegang for mange elever. Disse medlemmer viser
til at det er avgjørende viktig med tilrettelagt undervisning
i norsk skole. Det er en forutsetning for at målsettingene
i Kunnskapsløftet skal innfris, at alle får
mulighet til å nå grunnleggende kompetansemål.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen: | |
| 76 | (NY) Leksehjelp, bevilges med
| 50 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre peker
på den svært vellykkede sommerskolen Oslo kommune gjennomførte
for elever sommeren 2006. Dette tiltaket er et ledd i arbeidet med å skreddersy
opplæringstilbudet til elevens behov. Oslo kommune opplevde
at mange barn og lærere var motiverte til å gi
avkall på fritid til fordel for frivillig sommerskole innenfor
et variert utvalg av fagområder. Disse medlemmer viser
videre til forslaget i Høyres alternative budsjett for
2007 om å bevilge 15 mill. kroner til forsøk med sommerskole. Disse
medlemmer foreslår i revidert budsjett å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag
og vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen: | |
| 77 | (NY) Sommerskole,
bevilges med | 5 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener god rådgivning for elever er et
viktig element i en god skole.
Disse medlemmer foreslår
i revidert budsjett å bevilge 4 mill. kroner til et prøveprosjekt
med forsterket rådgivningstjeneste hvor rådgivere
som er ansatt i videregående opplæring utplasseres
på ungdomstrinnet for å drive yrkes- og utdanningsrådgivning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen: | |
| 78 | (NY) Rådgivning,
bevilges med | 4 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2007, der det ble foreslått å bevilge
8 mill. kroner til bedret rådgivningstjeneste i grunnopplæringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår i
revidert budsjett å bevilge 5 mill. kroner til å støtte forsøk
med fysisk fostring i skolen. Flere kommuner er i gang med slike
forsøk. I Kristiansand ønsker man nå å utvide
timetallet med to ekstra timer til fysisk fostring på ungdomstrinnet
slik at elevene får én time fysisk fostring hver
dag. Forsøkene som er gjennomført i kommunen tyder
på at en slik utvidelse av timetallet har gitt mer læring,
mer konsentrasjon, mer inspirerende skoledager og mindre mobbing.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen: | |
| 80 | (NY) Fysisk fostring,
bevilges med | 5 000 000" |
Regjeringen ønsker å styrke
opplæringen med flere undervisningstimer i uken i grunnskolen,
innføre en ordning med frukt og grønt, samt legge
til rette for forsøksordninger med skolemat, jf. St.meld.
nr. 16 (2006-2007).
Utvidet skoledag er et sentralt virkemiddel
for å øke elevenes læringsutbytte og
for å utjevne de forskjeller i læringsutbytte
som har sammenheng med sosial bakgrunn.
Regjeringen foreslår at det gjennomføres
et forsøk med utvidet skoledag skoleåret 2007-2008.
Dette vil inkludere økt timetall i fellesfagene på 1.-4.
trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat.
Det legges opp til å prøve ut ulike modeller for
en utvidet skoledag.
Det legges videre opp til at midlene skal benyttes
til lønnskostnader for pedagogisk personale, til administrative
omkostninger, til skolemat og til følgeforskning og evaluering.
På bakgrunn av dette foreslås
det å øke bevilgningen på posten med
23 mill. kroner til utgifter høsten 2007. Dette kommer
i tillegg til midler som er avsatt til pågående
forsøk med utvidet skoledag.
Justissekretariatene mottar søknader
om billighetserstatninger på blant annet utdanningsområdet.
Sekretariatene oversender disse til Utdanningsdirektoratet for behandling
og mottar deretter innstillinger fra direktoratet for kvalitetssikring
og videre forsendelse til Billighetserstatningsutvalget for endelig
avgjørelse. For å redusere behandlingstiden for
saker vedrørende utdanningsområdet, foreslås
det å styrke bevilgningen til Justissekretariatene i 2007
med 1 mill. kroner gjennom en omprioritering innenfor budsjettrammen
på posten.
Det foreslås å overføre
midler til drift av internasjonale utdanningsprogrammer til Senter
for internasjonalisering av høyere utdanning, jf. omtale
under kap. 281 post 51. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning under
kap. 281 post 51.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen med 21,2 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre,viser til framlegget om rådgivingsteneste
i ungdomsskulen og understrekar behovet for å styrkje kvaliteten
på rådgivinga i heile grunnopplæringa,
blant anna som eit tiltak for å redusere fråfallet
i vidaregåande opplæring. Fleirtalet viser
til St.meld. nr. 16 (2006-2007) " og ingen sto igjen", der dette
blir trekt fram som eit sentralt satsingsområde.
Fleirtalet peiker på at
det er nødvendig å styrkje kapasiteten på den
enkelte skulen, styrkje rådgivarane sin kompetanse og stimulere
til ei betre samordning av yrkes- og utdanningsrådgivinga
på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Vidare viser fleirtalet til
den forsøksverksemda som i perioden 2005-2007 er gjennomført
i tre fylkeskommunar, der det har vore eit samarbeid mellom fylkeskommunar,
kommunar og arbeidsmarknadsetaten sentralt og regionalt. Forsøksverksemda
har vore støtta med statlege ressursar.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre,foreslår
at tilsvarande ressursar skal stillast til rådvelde for
alle fylkeskommunar, for å gjere sitt til at det blir etablert
senter på fylkesnivå, og at samordninga og kvaliteten
på yrkes- og utdanningsrådgivinga blir betre. Fleirtaletforeslår derfor å overføre
4 mill. kroner frå kommuneramma kap. 571 post 60 til Kunnskapsdepartementet
kap. 226 post 21.
Fleirtalet fremmar følgjande
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
70, forhøyes med | 25 200 000 |
| | fra kr 983 109 000 til
kr 1 008 309 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å sikre gjennomføring
av et vesentlig kompetanseløft for lærerne i forbindelse
med innføringen av Kunnskapsløftet. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å øke satsningen utover
det Regjeringen har lagt opp til i budsjettet, og foreslår
derfor å øremerke en tilleggsbevilgning til videreutdanning
for lærere, med særlig vekt på opplæring
i klasseledelse, med 25 mill. kroner. Midlene fordeles av utdanningsdirektoratet
etter søknad.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å gi lærere mulighet til å gjennomføre
sommerkurs i skoleledelse på frivillig basis, slik at de
kan være forberedt på å møte
sine elever med bedre lederskap allerede til høsten. Disse
medlemmer ber departementet administrere ordningen og iverksette
nødvendige tiltak for at lærere som ønsker
det, kan forbedre sin lederkompetanse og ved det bidra til å redusere
det omfattende uroproblemet i norsk skole. Det foreslås
en øremerket bevilging på 7 mill. kroner til dette
formålet.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen foreslår en startbevilgning for å innføre
frukt og grønt i grunnskolen, men er skuffet over at det
kun er ungdomsskoletrinnet og kombinerte 1-10 skoler som omfattes
i første omgang.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader under kap. 571 post 60.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen vil bidra i finansieringen av ulike forsøk
med lengre skoledag, skolemat, leksehjelp mv. Imidlertid mener disse
medlemmer at ambisjonsnivået er for lavt og etterlyser
en sterkere satsning på slike forsøk i statsbudsjettet
for 2008.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 32 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 53,2 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
70, forhøyes med | 53 200 000 |
| | fra kr 983 109 000 til
kr 1 036 309 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
70, nedsettes med | 1 800 000 |
| | fra kr 983 109 000 til
kr 981 309 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen foreslår å bruke 23 mill. kroner
til et prøveprosjekt med utvidet skoledag i skoleåret
2007/2008. Pengene skal inkludere økt timetall
på 1.-4. trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet, skolemat,
lønnskostnader for pedagogisk personale, administrative
kostnader, følgeforskning og evaluering. Disse medlemmer er
tilfreds med at Regjeringen nå er positiv til utvidet skoledag,
fysisk aktivitet og leksehjelp. Regjeringen Bondevik II utvidet
timetallet på barnetrinnet med 12 uketimer i perioden 2001-2005,
etter at det hadde vært stillstand på hele 90-tallet.
Det er derfor positivt at det nå synes å være
flere partier som er opptatt av å utvide skoledagen for å bedre
læringsutbyttet til elevene.
Disse medlemmer mener likevel
at dette prøveprosjektet er svært lite omfattende
sammenliknet med behovet. I svar fra Kunnskapsdepartementet til
Høyre av 30. mai 2007, kan ikke departementet
redegjøre for hvordan pengene blir fordelt mellom de ulike
tiltakene. I brevet står det bl.a.:
"Det overlates til den enkelte kommune å utforme sine
modeller og dermed også i hvor stor grad og på hvilken
måte de ønsker å vektlegge hvert enkelt
element. Ut fra Kunnskapsdepartementets foreløpige beregninger
representerer økte lønnsutgifter til pedagogisk
personale den største kostnaden. Da departementet ønsker å samle
erfaringer og kunnskap knyttet til utvidet skoledag, er det foreløpig
avsatt 3 mill. kroner til skolebasert og ekstern evaluering."
Disse medlemmer viser til sine øvrige
merknader og forslag i Revidert nasjonalbudsjett, og ønsker å prioritere
direkte tiltak når det gjelder utvidelse av skoledagen,
leksehjelp og fysisk aktivitet, fremfor et prøveprosjekt
som er svært beskjedent i omfang. Analysen om behovet for å utvide
skoledagene, for fysisk aktivitet og for leksehjelp er velkjent. Disse
medlemmer viser til sine forslag om en ekstra uketime på barnetrinnet
og en på ungdomstrinnet, om prosjekt for fysisk fostring,
og om et stort løft i bevilgningen til leksehjelp. Dette
er konkrete tiltak som kommer elevene til gode, og som er langt
viktigere enn beskjedne prøveprosjekt.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
23 mill. kroner mindre enn i Regjeringens forslag til kap. 226 post
21.
Disse medlemmer viser til disse
medlemmers forslag under kap. 225 post 78.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår at
det gjennomføres et forsøk med utvidet skoledag.
Dette vil inkludere økt timetall på 1.-4. trinn,
leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat. Dette
medlem støtter forsøk med leksehjelp,
fysisk aktivitet og forsøk med skolemat, men ikke forsøk
med utvidet skoledag. Dette medlem mener det er viktigere
at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende
timer gir bedre læring og på å øke
lærertettheten i skolen. Dette medlem foreslår å redusere
bevilgningen med 4,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
70, forhøyes med | 16 700 000 |
| | fra kr 983 109 000 til
kr 999 809 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at Regjeringen ønsker å gjennomføre
forsøk med utvidet skoledag skoleåret 2007-2008,
og at det foreslås å øke bevilgningen
på herværende post med 23 mill. kroner som en
følge av dette. Dette medlem ser det ikke
som åpenbart at en omfattende utvidelse av antall undervisningstimer
er løsningen på utfordringene i skolen, men mener
tvert imot at det først og fremst er viktig å sette
inn ressurser på områder der det er et åpenbart
behov for en styrking av skolen. Dette medlem viser
i denne forbindelse til Innst. S. nr. 164 (2006-2007) hvor en utvidelse
av skoledagen blir diskutert, og hvor Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre blant annet påpeker:
"Disse medlemmer mener at det i utgangspunktet er viktig å sette
inn ressurser der det er størst behov for dette. Disse
medlemmer vil påpeke at den kanskje viktigste faktor for å skape
en kvalitativt god skole er læreren. Det bør derfor
satses betydelig på lærernes kompetanseheving."
Dette medlem vil heller prioritere å satse
på lærernes kompetanseheving og rekrutteringsplaner
for å demme opp for den kommende lærermangelen
i skolen, jf. dette medlems forslag under kap. 226
post 22, enn å bevilge midler til å utvide skoledagen
i denne omgang. Etter dette medlems mening er dette
feil prioritering, all den tid vi står overfor store utfordringer i
skolesektoren knyttet til ovennevnte forhold.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen med 23 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon
på 1,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem viser videre til
at behandlingskapasiteten ved Justissekretariatene må styrkes,
og er glade for at Regjeringen foreslår en økning
på 1 mill. kroner i forbindelse med revidert budsjett. Dette medlem viser
imidlertid til at det er svært mange samer og kvener som
har tapt skolegang under krigen og som venter på at deres
saker blir behandlet. Dette medlem viser videre til
at Venstre foreslo en styrking av posten med 4 mill. kroner i forbindelse
med vårt alternative budsjett for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre vil påpeke at Norge står overfor
store utfordringer knyttet til en fremtidig lærermangel
i skolen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006-2007) fra Venstre om å utarbeide
forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre
tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole.
Disse medlemmer viser til ovennevnte
representantforslag som henviser til at halvparten av lærerne i
videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 prosent i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen
for ansatte i den videregående skolen er 49 år.
I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig
måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for
grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever.
I ovennevnte representantforslag påpekes
det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av
en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første
må planen inneholde strategier for å gjøre
læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere.
For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere
lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere
særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje
må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos
lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede
seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst
mulig i skolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er av avgjørende
betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn-
og videregående skole. Lærerne er bærebjelken
i skolen. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende
behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt
eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Disse
medlemmer vil derfor påpeke at det er nødvendig
for lærere i grunn- og videregående skole å ha
mulighet til systematisk å både fornye og komplettere
sin fag- og yrkeskompetanse.
Disse medlemmer mener - i likhet
med en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité,
jf. Innst. S. nr. 15 (2006-2007) - at det er behov for en systematisk
ordning som varetar disse hensynene på en bedre måte
enn hva som er tilfellet i dag, og vil i denne sammenheng vise til
Dokument nr. 8:81 (2005-2006) om å innføre et
kompetanseår for lærere i grunn- og videregående
skole. Dette medlem har merket seg at man i Sverige
nylig har lansert "Lærerløftet" der kompetanseheving
av lærerne gjennom videreutdanning er det bærende
element.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser videre til Venstres merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2006-2007) og vil ytterligere understreke betydningen
av dyktige og kompetente lærere.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne sammenhengen til Venstres forslag om å innføre et
kompetanseår for lærere slik dette er beskrevet
i Dokument nr. 8:81 (2005-2006) og Innst. S. nr. 15 (2006-2007).
Dette medlem mener at utfordringene
knyttet til fremtidig lærermangel er for store til å ignorere,
og foreslår på denne bakgrunn å bevilge
50 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere
i grunn- og videregående skole.
Venstre mener at ordningen med et kompetanseår
bør innledes med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner
i samarbeid med partene i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag
mellom stat og kommune, og evaluert av en tverrfaglig forskergruppe
innen utgangen av prøveordningens periode slik at man dermed
kan ha kvalifiserte resultater å vise til i det videre arbeidet
med ordningen. Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 25 mill. kroner til igangsettelse av
en slik prøveordning.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å opprette en ny post på statsbudsjettet
og bevilge 75 mill. kroner til denne posten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 22 | (NY) Spesielle tiltak lærere,
bevilges med | 75 000 000" |
Regjeringen foreslår å innføre
gratis frukt og grønt for alle elever på skoler
med ungdomstrinn, jf. omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås
derfor å øke bevilgningen på posten med
3,9 mill. kroner i 2007.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
positive til at barn og ungdom konsumerer mer frukt og grønt,
men mener det er en kommunal oppgave å tilrettelegge for
dette, i samarbeid med foreldre og skole. Høyre ønsker
i stedet fra sentralt hold å prioritere økt satsing
på kunnskap, og foreslår 2 ekstra uketimer i matematikk,
hhv. en på grunnskoletrinnet og en på ungdomsskoletrinnet. Disse
medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens
forslag om å øke kap. 228 post 70 med 3,9 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at
det er godt dokumentert at frittstående skoler både
er viktige som selvstendige skoler, og som et verdifullt supplement
til den offentlige skolen. Disse medlemmer viser
til de to forskningsrapportene som nylig har blitt lagt frem, henholdsvis fra
NIFU STEP og Senter for økonomisk forskning (SØF).
Begge rapportene viser at friskoler ikke har segregerende effekt,
og at de er gode til å tilpasse undervisningen til elevene.
I tillegg kan friskolene vise til bedre læringsutbytte,
selv om elevenes bakgrunn der er like forskjellig som i den offentlige
skolen. Disse medlemmer mener et viktig element er
foreldreretten. Disse medlemmer sikrer foreldrene
mulighet til selv å velge opplæring for sine barn
i tråd med egne verdier, ønsker og behov. Det
er viktig at friskolene kan fortsette å være et
tilbud til alle elever, uansett økonomisk bakgrunn. I den
sammenheng er det viktig at friskolene får tilskudd til
sine kapitalkostnader.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II innførte kapitaltilskudd i budsjettet for 2005.
Dette tilskuddet ble i sin helhet fjernet av regjeringen Stoltenberg
II i budsjettet for 2006. Disse medlemmer viser videre
til sitt alternative budsjett for 2007 der det ble foreslått å bevilge
30 mill. kroner i kapitaltilskudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår i
revidert budsjett for 2007 å bevilge 15 mill. kroner over
post 72 Tilskudd til kapitalkostnader.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til frittstående skoler
mv.: | |
| 72 | (NY) Tilskudd til kapitalkostnader,
bevilges med | 15 000 000" |
Det foreslås å redusere bevilgningen
på posten med 923 000 kroner, jf. omtale under
post 21.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Utgiftene over denne posten skal finansieres
med tilsvarende inntekter under kap. 3230 post 1. Det er i saldert
budsjett for 2007 en differanse mellom utgifter og inntekter på 923 000
kroner. Differansen skyldes hovedsakelig at det ved overføring
fra kap. 230 post 1 til kap. 222 post 1 i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2006 ikke ble gjort en parallell justering
av inntektssiden, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006). For å bringe
utgifts- og inntektssiden i balanse foreslås det å øke
bevilgningen på kap. 230 post 21 med 923 000 kroner
mot en tilsvarende reduksjon på kap. 230 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Et flertall i familie- og kulturkomiteen hadde
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007) følgende merknad
om kommunenes tildeling av kommunalt tilskudd til barnehagene:
"Flertallet ber Regjeringen bidra til at kommunene utbetaler
skjønnsmidlene slik at det ikke skaper urimelige driftsproblemer
for de private barnehagene."
Kunnskapsministeren sendte i februar 2007 et
brev til alle landets ordførere. Der ble kommunene oppfordret
til å fatte vedtak om kommunalt tilskudd til private
barnehager så tidlig som mulig, og til å forskuttere
kommunalt tilskudd basert på fjorårets utbetalinger
før vedtak om tilskudd i inneværende år
kan fattes. I tillegg har fylkesmennene i embetsoppdraget for 2007
fått i oppdrag å ha et særlig fokus på informasjon og
veiledning i forbindelse med forskrift om likeverdig behandling
av barnehager når det gjelder offentlig tilskudd.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Foreløpige KOSTRA-tall for 2006 viser
at andelen av de ansatte i barnehagene som arbeider som styrer eller
pedagogisk leder uten godkjent førskolelærerutdanning
har økt fra 10,9 pst. i 2005 til 13,2 pst. i 2006. I enkelte
regioner er rekrutteringsproblemene spesielt store. Dette gjelder
særlig i Oslo og Akershus hvor andelen som arbeider som
styrer eller pedagogisk leder uten godkjent førskolelærerutdanning,
er om lag 22 pst. Prognoser for nyutdannede førskolelærere
og nye barn i barnehage tilsier at behovet for førskolelærere vil
fortsette å stige de nærmeste årene.
Det er derfor nødvendig med strakstiltak for at mangelen
på førskolelærere ikke skal forårsake
problemer for utbyggere med hensyn til å få godkjent
nye barnehager i tråd med pedagognormen. Kunnskapsdepartementet
tar sikte på å legge fram en tiltaksplan for rekruttering
av førskolelærere før sommeren 2007.
På bakgrunn av dette foreslås
det å øke bevilgningen på posten med
4 mill. kroner i 2007 til tiltak for å bedre rekrutteringen
av kvalifisert pedagogisk personale til barnehagesektoren. Disse
midlene kommer i tillegg til midler som ble satt av til plan for
rekruttering av førskolelærere i forbindelse med
fremleggelse av kompetansestrategien.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til den store mangelen på kvalifisert pedagogisk
personale i barnehagene. Disse medlemmer mener det
er viktig å øke rekrutteringen av pedagogisk personale.
Dette er viktig for å sikre kvaliteten i barnehagene. Disse
medlemmer mener at Regjeringens forslag er utilstrekkelig
og foreslår derfor å øke bevilgningen
med 5 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår, 9 mill.
kroner mer enn vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
51, forhøyes med | 9 000 000 |
| | fra kr 71 301 000 til
kr 80 301 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkepartihar merket seg at
Regjeringen har lagt fram en plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Dette
medlem vil understreke betydningen av et systematisk arbeid
og en langsiktig strategi for å innføre ny rammeplan, øke
kompetansen til de ansatte og styrke barnehageforskning. Dette
medlem vil påpeke betydningen av økte
midler til dette formålet i en krevende utbyggingsfase. Dette
medlem foreslår derfor å øke
bevilgningen til kompetanseheving i barnehagesektoren med 3 mill.
kroner.
Dette medlem vil understreke
betydningen av barnehage som arena for språkopplæring.
Dette er særlig viktig for barn med minoritetsbakgrunn.
Det er viktig at barn får mulighet til å gå i
barnehage før skolestart selv om foreldrene er hjemme med
yngre søsken.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en sak som gir barn over 3 år gratis kjernetid i barnehage
hvis foreldrene mottar kontantstøtte."
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
51, forhøyes med | 7 000 000 |
| | fra kr 71 301 000 til
kr 78 301 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre har
i St.meld. nr. 16 (2006-2007) fremmet forslag om at Regjeringen
igangsetter et forskningsprosjekt hvor man følger en representativ
barnegruppe over lang tid. Det er behov for mer omfattende forskning
på effekter av barnehagen som omsorgs- og læringsarena. Disse medlemmer vil
bevilge 5 mill. kroner til dette formål og foreslår
derfor å øke bevilgningen på post 51 med
5 mill. kroner mer enn Regjeringen har foreslått.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager: | |
| 51 | Forskning, kan
nyttes under post 21, forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 6 488 000 til
kr 11 488 000" | |
I saldert budsjett for 2007 er det budsjettmessig
lagt til rette for å dekke driftstilskudd for 13 500
nye heltidsplasser opprettet i 2006 for å gi plass til
om lag 10 500 flere barn i barnehage i 2006. Foreløpige KOSTRA-tall
publisert 15. mars 2007 viser at det ble bygget om lag
16 100 heltidsplasser og at om lag 11 500 flere
barn fikk plass i barnehage i 2006. På bakgrunn av at utbyggingen
i 2006 ble høyere enn forventet, foreslås det å øke
bevilgningen på posten med 194,5 mill. kroner.
Måltallet i saldert budsjett 2007 er
13 500 heltidsplasser i permanente barnehagelokaler, noe
som ville gi rom for om lag 11 100 flere barn i barnehage
i 2007. På bakgrunn av foreløpige KOSTRA-tall
ovenfor foreslår Kunnskapsdepartementet å oppjustere
anslagene for utbygging i 2007 i permanente lokaler tilsvarende det
i 2006. Anslaget oppjusteres derfor til 16 100 heltidsplasser
og 11 500 nye barn i barnehage. I det nye anslaget legges
det til grunn at flere barn vil få tilbud om lengre oppholdstid
i barnehagen. Det foreslås å øke bevilgningen
på posten med 33 mill. kroner som følge av dette.
Det foreslås i tillegg at bevilgningen
blir redusert med 1,5 mill. kroner som følge av endret
anslag for alderssammensetningen for barn som får fast
plass i midlertidige lokaler.
Samlet foreslås det å legge
til rette for etablering av 22 700 nye heltidsplasser i
2007, noe som forventes å gi plass til 16 200
nye barn i barnehage. Det foreslås på denne bakgrunn å øke
bevilgningen på posten med til sammen 226 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til
forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
videreføre en økning av maksprisen i barnehagene
til 2 630 kroner pr. måned, i samsvar med Høyres
forslag til alternativt budsjett for 2007. Dette tilsvarer en reduksjon
på 120 kroner pr. måned i forhold til maksprisen
i 2005.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager: | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med | 99 000 000 |
| | fra kr 13 692 105 000 til
kr 13 593 105 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i forbindelse av behandlingen av statsbudsjettet
for inneværende år la frem sitt alternative budsjett, hvor
det ble foreslått å øke maksimalprisen
i barnehager til 2 500 kr pr. måned, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2006-2007). Søskenmoderasjon mv. ble foreslått
videreført etter dagens regler. Dette medlem står
fast ved dette, og foreslår derfor å øke
maksimalprisen i barnehager til 2 500 kr pr. måned
med virkning fra 1. august 2007. En slik økning
i egenbetalingen i forhold til barnehageplasser vil føre
til at statens inntekter øker med 184 mill. kroner, og
benyttes blant annet til å foreta et nødvendig
løft for forskning og høyere utdanning, innføre
nasjonale rekrutteringsplaner for lærere og sørge
for lærernes kompetanseheving, samt til å prioritere
studentbarnehager.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med
184 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 42 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 42 000 000 |
| | fra kr 13 692 105 000 til
kr 13 734 105 000" | |
Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 10 mill. kroner som følge
av at anslaget for nye barn i permanente barnehagelokaler økes
fra 11 100 til 11 500, jf. omtale under post 60.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument nr. 8:103
(2005-2006) om innføring av kartlegging av språkferdigheter
på helsestasjonens fireårskontroll. I den sammenheng
er det viktig at de barn som har behov for at det iverksettes tiltak,
får et adekvat tilbud. Ofte går barn i barnehage,
og barnehagen kan være et egnet sted å jobbe med
språkstimulerende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre finner
at det er behov for å styrke kompetansen hos barnehageansatte
på dette felt og bevilger 15 mill. kroner til dette formål.
Bevilgningene til post 63 økes derfor med 15 mill. kroner
mer enn Regjeringen har foreslått.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager: | |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre
språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn
i førskolealder, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 102 523 000 til
kr 117 523 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til en høy utbyggingstakt i barnehagesektoren med stor andel
av plasser i midlertidige lokaler. Disse medlemmer viser
til at det er svært viktig at de midlertidige barnehagelokalene
er av høy kvalitet og øker bevilgningen med 25
mill. kroner for å sikre dette, utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager: | |
| 64 | Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 25 000 000 |
| | fra kr 40 000 000 til
kr 65 000 000" | |
I saldert budsjett 2007 ble det bevilgningsmessig
lagt til grunn 13 500 nye heltidsplasser i 2006. På bakgrunn av
foreløpige KOSTRA-tall om faktisk utbygging i 2006, foreslår
Kunnskapsdepartementet at dette anslaget oppjusteres til 16 100
nye heltidsplasser, jf. omtale under post 60. Tilsvarende ble også gjennomført
i 2006, jf. Innst. S. nr. 205 (2005-2006) og St.prp. nr. 66 (2005-2006).
Det foreslås derfor å øke bevilgningen
på posten med 122,5 mill. kroner som følge av
dette.
Kunnskapsdepartementet foreslår også å legge
til grunn at det skal etableres 16 100 nye heltidsplasser
i permanente lokaler i 2007, jf. omtale under post 60. På bakgrunn
av dette foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 11 mill. kroner.
Til sammen foreslås det å øke
bevilgningen på posten med 133,5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er
et mål i barnehagepolitikken å sikre full likebehandling
mellom offentlige og private barnehager. Et tryggere økonomisk
fundament for de private barnehagene er et viktig bidrag til å sikre
full barnehagedekning.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår som
et første skritt for å oppnå reell likebehandling å øke
bevilgningen med 70 mill. kroner. Midlene foreslås av tekniske
grunner bevilget under skjønnsmidler. Post 65 foreslås
derfor økt med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag og med 203,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager: | |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager, forhøyes med | 203 500 000 |
| | fra kr 3 081 331 000 til
kr 3 284 831 000" | |
På grunn av økt kontingentkrav
og endring i valutakurs foreslås det å øke
bevilgningen på posten med 2,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Kvås folkehøyskole ble nedlagt
ved årsskiftet 2006-2007. Skolen har derfor ikke krav på statstilskudd
i 2007. Statstilskuddet i 2006 var på 4 mill. kroner. Det foreslås
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten
med 4 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår å kutte
overføringene til folkehøyskolene med 4 mill.
kroner i sammenheng med nedleggelsen av Kvås folkehøyskole. Dette
medlem viser til at KUP (Kirkens Ungdomsprosjekt) i Kristiansand
har ønsker om å starte opp en ny folkehøgskole
med navn Dvergsnestangen Folkehøgskole. Skolen vil blant
annet ha et nytt konsept hvor de vil utfordre "ressurssterk" ungdom
til å ta ansvar for en positiv samfunnsutvikling og heve
foreldrekompetansen hos utsatte unge mødre. Dette medlem ser
svært positivt på initiativet og mener midlene
som innspares gjennom nedleggelse av Kvås folkehøyskole
bør gå til dette prosjektet. Dette medlem går
derfor imot Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Kunnskapsdepartementet
vurdere hvordan Dvergsnestangen Folkehøyskole kan bli realisert
i lys av nedleggelsen av Kvås folkehøyskole."
Et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
har bedt Kunnskapsdepartementet om å gjøre en vurdering
av Studiesenteret.no og andre lignende strukturer i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, jf. Budsjett-innst. S. nr.
12 (2006-2007). Departementet vil komme tilbake til saken i St.prp.
nr. 1 (2007-2008).
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres kraftige satsing på utdannings- og
kunnskapsområdet. Mot denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere
kap. 245 post 70 med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring: | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund, nedsettes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 159 638 000 til
kr 109 638 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under kap. 226 post 22, hvor dette medlem blant
annet foreslår bevilgninger til å utarbeide nasjonale
rekrutteringsplaner for lærere i grunn- og videregående
skole, jf. Dokument nr. 8:81 (2005-2006). Ett av elementene i en
slik rekrutteringsplan er at det utvikles strategier for å rekruttere
kvalifiserte personer fra andre relevante yrker og legge forholdene til
rette for at de som rekrutteres kan få relevant praktisk-pedagogisk
utdanning (PPU).
Dette medlem er kjent med at
det er generelt er flere søkere enn plasser ved PPU ved
institusjonene som tilbyr slik utdanning i Norge. Dette medlem vil
understreke at det er viktig at institusjonene sikres tilstrekkelig
finansiering slik at man kan opprettholde og utvide kapasiteten
ved disse, jf. behovet for et høyt antall kvalifiserte
lærere i tiden som kommer slik dette er beskrevet i nevnte
representantforslag.
Dette medlem mener i denne forbindelse
at man også må legge til rette for å bygge
videre på eksisterende tilbud i forbindelse med desentraliserte
utdanninger i de forskjellige regionene, for på denne måten sikre
rekruttering av kvalifiserte lærere. Mange høyskoler
har i dag slike tilbud, og dette medlem er også kjent
med at enkelte studieforbund deltar i ulike varianter av samarbeid
knyttet til PPU. Blant annet har Folkeuniversitetet i hhv. Buskerud/Vestfold
og Vesterålen regionale samarbeidsavtaler knyttet til PPU.
Dette innebærer at studentene gjennomfører selve
kursopplegget ved PPU, men at eksamen/kursoppgaver avlegges
ved institusjonen den enkelte FU-avdeling har avtale med.
Dette medlem mener det er viktig å legge
til rette for at denne typen studietilbud kan være attraktivt
og tilgjengelig for potensielle lærer-kandidater i distriktene
som har behov for praktisk-pedagogisk kvalifisering, all den tid
slike tilbud er med på å øke den samlede
PPU-kapasiteten i landet. Dette medlem forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av
denne typen studietilbud, herunder hvordan dagens finansieringsordning
ivaretar et slikt hensyn, i tilknytning til evalueringen av studieforbundenes
rolle.
Det er overført 2,5 mill. kroner fra
2006 til 2007 knyttet til det avviklede Kompetanseutviklingsprogrammet,
jf. St.meld. nr. 3 (2006-2007). Kunnskapsdepartementet vil benytte
disse midlene til generelle tiltak for å fremme læring
i arbeidslivet.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at
det er et stort behov for å legge til rette for at mennesker
i voksen alder kan tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter.
Den siste ALL-undersøkelsen viser at det er over 400 000
voksne i Norge som ikke har, eller som har mangelfulle, lese- og
skriveferdigheter. De sliter med å greie seg i arbeidslivet,
og er særlig sårbare for omstillinger. Svært
mange er også utenfor arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til merknaden
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, der det står:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i Innst. S. nr. 99
(2005-2006) innstilte en enstemmig komité på at: "Komiteen
ber departementet komme tilbake til Stortinget med en egen sak med
forslag til tiltak om hvordan man kan sikre voksnes rett til grunnskoleopplæring."
Disse
medlemmer konstaterer at departementet så langt ikke har
lagt fram en slik sak. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak for
Stortinget med forslag til tiltak for hvordan voksnes rett til grunnskoleopplæring
kan sikres.""
Disse medlemmer mener det er
kritikkverdig at Regjeringen fortsatt ikke har lagt fram en slik
sak for Stortinget, til tross for at en enstemmig komité har
bedt om det.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til sine merknader fra Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):
"Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge
ytterligere 15 mill. kroner til "Program for basiskompetanse i arbeidslivet."
Departementet
redegjør selv for at behovet for programmet er stort. Det
var også bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) innførte programmet "Ny Sjanse!". Programmet
var ment å bidra til styrking av voksnes grunnleggende
ferdigheter. Programmet ble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
omdøpt til "Program for basiskompetanse i arbeidslivet".
Departementet oppgir videre at det er kommet inn søknader
for til sammen 85,5 mill. kroner, mens det ble utdelt 14,5 mill.
kroner til i alt 64 bedrifter. Dette understreker ytterligere behovet
for å styrke denne posten.
Disse medlemmer
viser videre til at Høyre har fremmet forslag om en ordning
med spesifiserte rettigheter til grunnskoleopplæring for
voksne, inkludert et "kompetansekort" (jf. Dokument nr. 8:10 (2005-2006)). Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å finne fram
til ordninger som kan møte de voksne som har størst
behov for voksenopplæring på en måte
som ikke virker stigmatiserende."
Disse medlemmer vil peke på at
behovet for midler til satsing på grunnleggende ferdigheter
hos voksne, er stort og delvis udekket. Resultatrapporten for 2005-2006
viste at det kom inn 167 søknader for til sammen 85,5 mill.
kroner. For samme periode ble det tildelt 14,5 mill. kroner til
64 bedrifter.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at kap. 257 post 21 økes med
20 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
257 | | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes
med | 20 000 000 |
| | fra kr 35 421 000 til
kr 55 421 000" | |
Disse medlemmer viser til planen
i Arendal kommune om etablering av Sørlandet kunnskapshavn, et
senter for etter- og videreutdanning. Disse medlemmer mener
at prosjektet vil gi et verdifullt bidrag til både næringsliv
og offentlig sektor i regionen. Disse medlemmer vil
derfor innen rammen på 20 mill. kroner øremerke
1,5 mill. kroner til dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | | Studier i utlandet og
sosiale formål for elever og studenter: | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes
med | 15 000 000 |
| | fra kr 62 493 000 til
kr 77 493 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre finner det
svært overraskende at Regjeringen kuttet 10 mill. kroner
i bevilgningene til studentbarnehagene i statsbudsjettet for 2007.
Studentbarnehager er ikke som andre barnehager, ved at tilbudet
der er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Disse
medlemmer mener derfor at det fortsatt vil være
et stort behov for studentbarnehager. Disse medlemmer ser
det som betenkelig at foreldrebetalingen for studenter med barn
i barnehager drevet av studentsamskipnader øker, samtidig
som foreldrebetalingen i barnehager generelt reduseres. Forslaget
om reduksjon av bevilgningen til studentbarnehager rammer et stort
antall studenter og kan føre til at flere samskipnader
må redusere eller kutte barnehagetilbudet helt. Flere samskipnader er
i en presset økonomisk situasjon. Det kan derfor tenkes
tilfeller der andre viktige tilbud finansiert av samskipnadene -
for eksempel studenthelsetjeneste og studentaviser - må kuttes
for å opprettholde eksisterende barnehagetilbud. Disse
medlemmer mener den generelle barnehagesatsingen ikke er
løsningen for alle studenter. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett for 2007, der det ble foreslått å øke
tilskuddet til studentbarnehager med 10 mill. kroner. Disse
medlemmer foreslår i revidert budsjett for 2007 å bevilge
15 mill. kroner til studentbarnehager mer enn Regjeringen foreslår,
noe som tilsvarer 30 mill. kroner målt på årsbasis.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke betydningen av studentbarnehager.
Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der
er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet gjennom
blant annet åpningstid som er tilpasset studentenes situasjon.
Dette gjør at den generelle barnehagesatsingen ikke er
løsningen for alle studenter. Dette medlem mener
derfor at det fortsatt vil være et stort behov for studentbarnehager. Dette
medlem ser det som betenkelig at foreldrebetalingen for
studenter med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader øker,
samtidig som foreldrebetalingen i barnehager generelt reduseres. Dette
medlem foreslår å øke bevilgningen
med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 62 493 000 til
kr 67 493 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) og
vil ytterligere understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager
har vært og er et viktig virkemiddel for å gi
alle lik rett til høyere utdanning fordi ordningen gir
studenter med barn muligheten til å være heltidsstudenter.
Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der
er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Dette medlem vil
understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing ikke nødvendigvis
tilfredsstiller studentenes behov for et særskilt barnehagetilbud.
Videre mener dette medlem at det er en forunderlig
diskrepans fra Regjeringens side å satse betydelige midler på barnehager,
men ikke bevilge et relativt beskjedent beløp for å sikre
studentbarnehagene.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Husbanken har gått igjennom antall
tilsagn gitt i perioden 1996-2005. Det er om lag 400 urealiserte
tilsagn fra perioden, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Husbanken
har vært i dialog med de respektive studentsamskipnadene,
og det viser seg at det ikke er knyttet konkrete prosjekter til
om lag 50 av disse tilsagnene. Dette utgjør om lag 11,9
mill. kroner. Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med de respektive
studentsamskipnadene foreta en omfordeling mellom studentsamskipnadene
til allerede påbegynte prosjekter.
Kunnskapsdepartementet viser til tidligere orienteringer
om vurdering av alternativer til salg av Schultzgate 7, jf. blant
annet St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 (2005-2006). Departementet
arbeider videre med dette og tar sikte på å komme
tilbake til Stortinget med saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke
at det er viktig å holde en tett dialog med beboerne i
Schultzgate 7 i den videre prosessen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at departementet vil komme
tilbake til saken vedrørende Schultzgate 7 i forbindelse
med budsjettet for neste år. Disse medlemmer stiller
seg noe undrende til at det tar så lang tid å få en
avklaring.
Fra og med 1. januar 2007 ble det innført
NOx-avgift som blant annet omfatter forskningsfartøyene
FF Jan Mayen (Universitetet i Tromsø) og FF Gunnerus (Norges
teknisk-naturvitenskapelig universitet). Det er i 2007 allerede
gitt kompensasjon for NOx-avgift til forskningsfartøyer
under Fiskeri- og kystdepartementet. Regjeringen foreslår
derfor å øke bevilgningen på kap. 271
post 50 med 1,35 mill. kroner til kompensasjon av NOx-avgift
for forskningsfartøyer i 2007.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til
forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet sier
seg fornøyd med at det nå foreslås kompensasjon
av NOx-avgift for forskningsfartøyer
og viser til at det er i tråd med det disse medlemmer påpekte
under budsjettbehandlingen for inneværende år. Disse
medlemmer viser for øvrig til at disse medlemmer foreslår å avvikle
NOx-avgiften fra 1. juli, jf.
pkt. 2.7.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre merker seg at Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2006-2007)
ikke foreslår noen økninger når det gjelder
basisfinansieringen til universiteter og høyskoler. Med
andre ord videreføres det samlede kuttet på 274,4 mill.
kroner fra inneværende budsjett. Disse medlemmer viser
til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2006-2007) hvor det blant annet ble påpekt at
denne reduksjonen medfører at institusjonene kan få vanskeligheter
med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen
svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere
tilbud. Det faktum at Regjeringen ikke benytter anledningen revidert
nasjonalbudsjett gir til å rette opp kuttet i basisbevilgningene
og heller ikke foreslår midler til forskerrekruttering
vil etter disse medlemmers mening slå svært
negativt ut for norsk UH- og forskningssektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007),
der det står:
"Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
Høyres alternative budsjett, der det foreslås å reversere
Regjeringens kutt i basisbevilgningen til universiteter med 180,2
mill. kroner. Kombinasjonen av Regjeringens store kutt i basisbevilgningen
og manglende bevilgning til nye stipendiatstillinger, vil etter
disse medlemmers mening slå svært negativt ut.
Universitets- og høyskolesektoren har vært og
er inne i en stor og krevende omstillingsfase i forbindelse med
implementeringen av Kvalitetsreformen. I og med Regjeringens kutt
er ikke reformen lenger fullfinansiert, og reformens hovedmål blir
dermed vanskeligere å realisere. Kuttet vil ramme både
studiekvalitet, forskning og motivasjonen hos de vitenskapelig ansatte."
Disse medlemmer peker på at
Regjeringen heller ikke i revidert budsjett for 2007 velger å prioritere høyere
utdanning og forskning. Hvileskjæret til Regjeringen på forskning
og utdanning fortsetter med andre ord i et budsjett hvor Regjeringen
har valgt å øke bevilgningene til andre områder
med flere milliarder kroner, samlet sett. Disse medlemmer foreslår derimot å prioritere
forskning og utvikling og foreslår derfor å øke
bevilgningen til basisfinansiering av universiteter med 93 mill.
kroner mer enn Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
271 | | Universiteter: | |
| 50 | Basisfinansiering statlige universiteter,
forhøyes med | 94 350 000 |
| | fra kr 5 796 978 000 til
kr 5 891 328 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2006-2007):
"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Regjeringen foreslår et kutt på 274 mill.
kroner til universitet og høyskoler (post 50). Dette medlem mener
Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem
mener det ikke er tid for et hvileskjær, men at vi må satse
både på skole, høyere utdanning og forskning.
Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der basisbevilgningene til universitet foreslås økt
med 180,2 mill. kroner over post 50 for å rette opp Regjeringens
kutt."
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge
137 mill. kroner fordelt forholdsmessig over kap. 271 post 50, kap.
272 post 50 og kap. 275 post 50.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 90 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 91,35 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
271 | | Universiteter | |
| 50 | Basisfinansiering statlige universiteter,
forhøyes med | 91 350 000 |
| | fra kr 5 796 978 000 til
kr 5 888 328 000" | |
Den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler
(RBO) i 2007 er beregnet på bakgrunn av rapportert aktivitet
i 2005. Den ordinære rapporteringen av vitenskapelig publisering
fra de medisinske fakultetene ved universitetene i Oslo, Tromsø,
Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet for 2005 skjedde
ikke i henhold til retningslinjene. En gjennomgang har vist at antall
rapporterte publiseringspoeng som inngår i finansieringssystemet
for universiteter og høyskoler var for høyt for
disse virksomhetene. Den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler
er derfor beregnet på nytt og omfordelt mellom universiteter
og høyskoler. På denne bakgrunn foreslås
det å redusere bevilgningen på posten med 3,1
mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
meget alvorlig på at retningslinjene for vitenskaplig publisering
fra de medisinske fakultetene ikke er fulgt ved noen av våre
fremste universitet, slik at disse universitetene har blitt tildelt
forskningsmidler de ikke har hatt rett til. Disse medlemmer er
fornøyd med at det nå er foretatt en omfordeling
som følge av nye beregninger. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at det føres god kontroll og
kvalitetssikring av den resultatbaserte aktiviteten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):
"Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at det i Høyres alternative budsjett foreslås å bevilge
51 mill. kroner til 170 nye stipendiater ved universitetene. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen selv beskriver behovet for å utdanne
flere forskere. Likevel trekker Regjeringen den oppsiktsvekkende
konklusjonen at det på tross av dette behovet ikke skal
bevilges penger til noen nye stipendiatstillinger i 2007. En slik
manglende bevilgning er et brudd på opptrappingsplanen som
ble vedtatt i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Dersom
planen hadde blitt fulgt, skulle det vært bevilget midler
til 350 nye stipendiater neste år."
Disse medlemmer finner det underlig
at Regjeringen heller ikke i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 har
funnet rom for å rette opp for sin manglende satsing på stipendiater.
Etterslepet i forhold til den vedtatte opptrappingsplanen er nå på 650
stipendiater. Regjeringen har varslet at det kommer en stortingsmelding om
forskerrekruttering våren 2008, men velger inntil da å ikke
gjøre noe med rekrutteringsbehovet i sektoren.
Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge penger til 100 stipendiatstillinger, hvorav
14,7 mill. kroner til 49 stipendiater ved universitetene bevilges
på kap. 271 post 52.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
271 | | Universiteter: | |
| 52 | Forskningsfinansiering statlige
universiteter, forhøyes med | 11 568 000 |
| | fra kr 2 497 631 000 til
kr 2 509 199 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2006-2007):
"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett (S I (2006-07))
der det foreslås å bevilge 31 mill. kroner til opprettelse
av 100 nye stipendiatstillinger."
I St.prp. nr. 65 (2004-2005) ble det redegjort
for vurdering og status i saken om framtidig organisering av Norges
veterinærhøgskole. Regjeringen tok sikte på å komme
tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Kunnskapsdepartementet har
i dialog med institusjonene utarbeidet et grunnlagsmateriale som
er gjennomgått og vurdert av to eksterne konsulentfirmaer,
jf. rammeavtalen som Finansdepartementet har inngått for kvalitetssikring
av konseptvalg (KS1) for store statlige investeringsprosjekter.
Sakens omfang innebærer at den først vil bli nærmere
omtalt og avklart i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med
St.prp. nr. 1 (2007-2008). Disse medlemmer forventer
at fremtidig lokalisering i den forbindelse får sin avklaring.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2006-2007):
"Dette medlem viser til at Norges veterinærhøgskole (NVH)
allerede i 1994 startet planlegging av nytt klinikkbygg og at Statsbygg
ferdiggjorde et utkast til byggeplaner, men at planene ikke ble
videreført.
Dette medlem mener det er flere
grunnleggende faglige argumenter for at det haster med et nytt klinikkbygg
for produksjonsdyr og generell opprustning og oppdatering av NVH,
alternativt gjennomføre en samlokalisering av NVH og Universitetet
for miljø- og biovitenskap i Ås. Dette medlem
viser til at deler av bygningsmassen er foreldet, nedslitt og ikke
tilpasset dagens krav til undervisnings- og forskningslokaler. Dette
medlem viser videre til at det ved en av produksjonsdyrklinikkene
ikke er garderobe verken for studenter eller ansatte. Dette medlem
har merket seg at ingen av klinikkene har isolat for tilfeller av
alvorlige smittsomme sykdommer. Det mangler også andre
viktige fasiliteter for å forebygge spredning av smitte. Bare
ved den ene klinikken finnes smittesluse, og denne er også sterkt
modifisert.
Dette medlem mener på denne
bakgrunn det haster med å bygge et nytt, moderne og funksjonelt
klinikkbygg for produksjonsdyr. Dette medlem mener dette vil være
avgjørende for å sikre utdanning og forskning
på høyt nivå innen veterinærmedisinen
i Norge, spesielt innen området matproduserende dyr og
mattrygghet. Dette medlem viser til Innst.S.nr.31 (2006-2007) der
en samlet komité er enige med forslagsstillerne fra Kristelig
Folkeparti i at bygningsmassen ved Norges veterinærhøgskole
har et stort behov for modernisering og at det er viktig å få en
snarlig avklaring av planene om utbygging og lokalisering. Dette
medlem har merket seg at statsråden tar sikte på at
saken legges fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for
2007."
Disse medlemmer vil igjen understreke
at det nå haster med å bygge et nytt, moderne
og funksjonelt klinikkbygg for produksjonsdyr. Disse medlemmer mener
dette vil være avgjørende for å sikre
utdanning og forskning på høyt nivå innen
veterinærmedisinen i Norge, spesielt innen området
matproduserende dyr og mattrygghet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre merker seg at Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2006-2007)
ikke foreslår noen økninger når det gjelder
basisfinansieringen til universiteter og høyskoler. Med
andre ord videreføres det samlede kuttet på 274,4 mill.
kroner fra inneværende budsjett. Disse medlemmer viser
til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2006-2007) hvor det blant annet ble påpekt at
denne reduksjonen medfører at institusjonene kan få vanskeligheter
med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen
svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere
tilbud. Det faktum at Regjeringen ikke benytter anledningen revidert
nasjonalbudsjett gir til å rette opp kuttet i basisbevilgningene
og heller ikke foreslår midler til forskerrekruttering,
vil etter disse medlemmers mening slå svært
negativt ut for norsk UH- og forskningssektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de generelle bemerkningene om finansieringen av høyere
utdanningsinstitusjoner under kap. 271. Disse medlemmer foreslår å bevilge
3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til basisfinansiering
ved private vitenskapelige høyskoler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
272 | | Vitenskapelige høyskoler | |
| 50 | Basisfinansiering statlige vitenskapelige
høyskoler, forhøyes med | 3 000 000 |
| | fra kr 522 782 000 til
kr 525 782 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2006-2007):
"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Regjeringen foreslår et kutt på 274 mill.
kroner til universitet og høyskoler. Dette medlem mener
Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem mener
det ikke er tid for et hvileskjær, men at vi må satse
både på skole, høyere utdanning og forskning.
Dette
medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der basisbevilgningene til statlige vitenskapelige høyskoler
over post 50 foreslås økt med 6,7 mill. kroner
for å rette opp Regjeringens kutt."
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge
137 mill. kroner fordelt forholdsmessig over kap. 271 post 50, kap.
272 post 50 og kap. 275 post 50.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 4,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 4,3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
272 | | Vitenskapelige høyskoler | |
| 50 | Basisfinansiering statlige vitenskapelige
høyskoler, forhøyes med | 4 300 000 |
| | fra kr 522 782 000 til
kr 527 082 000" | |
Det vises til omtale av den resultatbaserte
omfordelingen av forskningsmidler under kap. 271 post 52. Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de generelle bemerkningene under kap. 271 om å øke antallet
stipendiater til 100.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
1,5 mill. kroner til 5 stipendiater ved statlige vitenskapelige høyskoler,
som medfører en økning på kap. 272 post
52 med 1,5 mill. kroner mer enn Regjeringen har foreslått.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
272 | | Vitenskapelige høyskoler: | |
| 52 | Forskningsfinansiering statlige
vitenskapelige høyskoler, forhøyes med | 2 119 000 |
| | fra kr 138 096 000 til
kr 140 215 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de generelle bemerkningene om finansieringen av høyere
utdanningsinstitusjoner under kap. 271. Disse medlemmer foreslår å bevilge
1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til basisfinansiering
ved private vitenskapelige høyskoler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
272 | | Vitenskapelige høyskoler: | |
| 70 | Basisfinansiering private vitenskapelige
høyskoler, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 16 714 000 til
kr 17 714 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2006-2007):
"Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der basisbevilgningene til private vitenskapelige høyskoler
foreslås økt med 1,3 mill. kroner over post 70
for å rette opp Regjeringens kutt."
Det vises til omtale av den resultatbaserte
omfordelingen av forskningsmidler under kap. 271 post 52. Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
(NITH) er fra 1. januar 2007 omdannet til aksjeselskap.
NITH vil som følge av lave studenttall legge ned virksomheten
i Stavanger og Bergen fra andre halvår 2007, og konsentrere
virksomheten i Oslo. På grunn av ny eierstruktur og selskapets
vedtak om nedleggelse av studiestedene i Bergen og Stavanger er
forutsetningene for tildeling av statstilskudd endret. Selskapet
er derfor pålagt skjerpet rapporteringsplikt i 2007. Kunnskapsdepartementet
vil komme nærmere tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at NITH på grunn
av organisatoriske endringer er pålagt skjerpet rapporteringsplikt
i 2007.
Disse medlemmer viser til at
det ennå ikke er kommet en avklaring knyttet til utbyggingen
av Høyskolen i Bergen. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å få en slik avklaring
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen
i St.prp. nr. 69 (2006-2007) ikke foreslår noen økninger
når det gjelder basisfinansieringen til universiteter og
høyskoler. Med andre ord videreføres det samlede
kuttet på 274,4 mill. kroner fra inneværende budsjett. Disse
medlemmer viser til disse medlemmers merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) hvor det blant annet ble
påpekt at denne reduksjonen medfører at institusjonene
kan få vanskeligheter med å følge opp
kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at
både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud.
Det faktum at Regjeringen ikke benytter anledningen revidert nasjonalbudsjett
gir til å rette opp kuttet i basisbevilgningene og heller
ikke foreslår midler til forskerrekruttering, vil etter disse medlemmers mening
slå svært negativt ut for norsk UH- og forskningssektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at situasjonen for
Høgskolen i Hedmark begynner å bli kritisk når det
gjelder bruk av Midtbyen skole. Høgskolen i Hedmark har
behov for større lokaler, og har Arbeidstilsynets dispensasjon
for midlertidig bruk av Midtbyen skole til 2011. Bygget er i en
så dårlig forfatning at det reises tvil om dispensasjonen
vil bli forlenget og holder ikke dagens kvalitet til undervisningsformål.
Det haster derfor med å totalrenovere hele bygningen og å samordne
dette med et nybygg. Midtbyen skole ble overtatt av Statsbygg fra
Hamar kommune i 2001 til høgskoleformål. Det er
i denne perioden ikke bevilget midler til totalrenovering av denne
bygningen, og disse medlemmer ber om at departementet
kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2008 med omtale av hvordan Høgskolen i Hedmark skal
sikres tilgang til Midtbyen skole.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de generelle bemerkningene om finansieringen av høyere
utdanningsinstitusjoner under kap. 271.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
41 mill. kroner til basisfinansiering ved statlige høyskoler.
Disse medlemmer viser til at
Høgskolen i Buskerud har søkt departementet om
ekstra tilskudd til husleie med 4,95 mill. kroner for inneværende
budsjettår. Høgskolen i Buskerud må leie
9 000 m2 på Papirbredden
for å romme alle studentene. Høyskolens husleie
subsidieres i dag av Drammen kommune, og uten dette tilskuddet fra
kommunen ville høyskolens tilbud bli redusert. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative
budsjett for 2007 foreslo å gi Høgskolen i Buskerud
et ekstraordinært husleietilskudd på 3 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
3 mill. kroner til husleietilskudd til Høgskolen i Buskerud
i revidert budsjett for 2007.
Disse medlemmer foreslår
samlet sett å øke bevilgningen på kap.
275 post 50 med 44 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler: | |
| 50 | Basisfinansiering statlige høyskoler,
forhøyes med | 44 000 000 |
| | fra kr 5 199 124 000 til
kr 5 243 124 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2006-2007):
"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene
til statlige høyskoler foreslås økt med
81,5 mill. kroner (post 50) for å rette opp Regjeringens kutt."
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge
137 mill. kroner i fordelt forholdsmessig over kap. 271 post 50,
kap. 272 post 50 og kap. 275 post 50.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 42,7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 42,7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler | |
| 50 | Basisfinansiering statlige høyskoler,
forhøyes med | 42 700 000 |
| | fra kr 5 199 124 000 til
kr 5 241 824 000" | |
Det vises til omtale av den resultatbaserte
omfordelingen av forskningsmidler under kap. 271 post 52. Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de generelle bemerkningene om stipendiater under kap. 271. Av økningen
på 100 stipendiatstillinger foreslår disse
medlemmer å bevilge 3,9 mill. kroner mer enn Regjeringen
foreslår på kap. 275 post 52, til 13 stipendiater
ved statlige høyskoler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler: | |
| 52 | Forskningsfinansiering statlige
høyskoler, forhøyes med | 5 860 000 |
| | fra kr 269 818 000 til
kr 275 678 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre reagerer på at
kuttet flere private høyskoler fikk i budsjettet for 2006 ennå ikke
er rettet opp for alle skolene. Særlig rammer dette Mediehøgskolen
Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen som kom i Revidert
nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall
institusjonen hadde. Disse medlemmer ber Kunnskapsdepartementet
komme tilbake til problemstillingen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2008.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med forslag til statsbudsjettet for 2008 å foreta en ny
vurdering av utgangsposisjonen for de fire høyskolene som
fra 2005 ble overført fra friskolekapitlet til høyskolekapitlet, hvor
en tar hensyn til vekst i produksjon og andre endringer i forhold
til utgangspunktet i 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de generelle bemerkningene om finansieringen av høyere
utdanningsinstitusjoner under kap. 271. Disse medlemmer foreslår å bevilge
2 mill. kroner til basisfinansiering ved private høyskoler
enn Regjeringen foreslår.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler: | |
| 70 | Basisfinansiering private høyskoler,
forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 334 902 000 til
kr 336 902 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å øke bevilgningen
med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem viser videre til
at Høgskolen i Staffeldtsgate (HIS), Ansgar Teologiske
Høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Baptistenes
Teologiske Seminar (SALT) ble overført til høgskolebudsjettet som
nye høgskoler i 2005 med basis i studenttall høsten
2004.
Dette medlem har merket seg at
disse skolene har fått mindre i statsstøtte enn
skolen ville fått som bibelskole. Dette medlem mener
skolene ikke skal straffes for at de velger en tyngre faglig profil
på sine studiesteder. Dette medlem foreslår å øke
bevilgningen med 1,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler | |
| 70 | Basisfinansiering private høyskoler,
forhøyes med | 2 500 000 |
| | fra kr 334 902 000 til
kr 337 402 000" | |
Det vises til omtale av den resultatbaserte
omfordelingen av forskningsmidler under kap. 271 post 52. Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de generelle bemerkningene om økningen med 100 stipendiater
under kap. 271. Disse medlemmer foreslår å bevilge
1,2 mill. kroner til kap. 275 post 72 enn Regjeringen foreslår,
til 4 stipendiater ved private høyskoler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler: | |
| 72 | Forskningsfinansiering private
høyskoler, forhøyes med | 1 590 000 |
| | fra kr 35 558 000 til
kr 37 148 000" | |
Regjeringen har besluttet å gjennomføre
en full granskning av hvordan det offentlige har vurdert saken med
krefttilfellene med utgangspunkt i de tidligere Rosenborg-laboratoriene
ved NTNU. I desember 2006 ble det derfor oppnevnt et uavhengig granskingsutvalg. Granskningsutvalget
skal avgi sin rapport innen 1. august 2007.
Det ble også oppnevnt en rådgivende
medisinsk ekspertgruppe som skal gi Kunnskapsdepartementet kvalifiserte
medisinske råd i det videre arbeidet med saken. Ekspertgruppen
har blant annet vurdert hvorvidt det skal foretas masseundersøkelse
av de som har benyttet seg av Rosenborg-laboratoriene. Gruppen konkluderte
med at det vil være medisinsk betenkelig å utsette
en så stor gruppe for røntgenstråling
i diagnostisk hensikt uten at dette er klart medisinsk begrunnet. Statens
arbeidsmiljøinstitutt har gjennomført en undersøkelse
om kreftforekomst ved Rosenborg-laboratoriene, og ekspertgruppen
bistår NTNU og Kunnskapsdepartementet i oppfølgingen
av denne. Det ligger også i ekspertgruppens mandat at de
skal bistå departementet i å få oversikt
over i hvilken utstrekning det kan ha vært svikt i det
fysiske arbeidsmiljøet ved andre statlige universiteter
og høyskoler. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet
innhentet historiske oversikter fra alle statlige universiteter
og høyskoler som har hatt laboratorievirksomhet. Ekspertgruppens
arbeid må påregnes å vare ut 2007.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at det nå gjennomføres full granskning
i forhold til krefttilfellene ved NTNU sine laboratorier på Rosenborg. Disse
medlemmer er fornøyd med at departementet også fremskaffer
en oversikt over om det kan ha vært svikt i det fysiske arbeidsmiljøet
ved andre statlige universiteter og høyskoler.
EFTAs overvåkingsorgan ESA har vedtatt å sette
i gang en formell undersøkelse for å avgjøre
om utbetalte og foreslåtte tilskudd til trafikkflygerutdanning ved
Norwegian Aviation College AS (NAC) for 2005, 2006 og 2007 strider
med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Kunnskapsdepartementet
har i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet og
Regjeringsadvokaten lagt fram Norges syn på saken overfor ESA.
ESAs beslutning i saken kan tidligst forventes høsten 2007.
På grunn av undersøkelsen har Kunnskapsdepartementet
ikke utbetalt tilskuddet for 2006, jf. St.prp. nr. 21 (2006-2007),
og vil heller ikke utbetale det foreslåtte tilskuddet for
2007 før saken er avgjort. Departementet vil komme tilbake
til saken når det foreligger en beslutning fra ESA, og
tidligst i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er kjent med at ESA har vedtatt å sette
i gang formell undersøkelse i forhold til utbetalte og
foreslåtte tilskudd til trafikkflygerutdanning ved Norwegian
Aviation College AS (NAC).
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) hvor det fremgår følgende:
"Etter disse medlemmers oppfatning vil det være viktig å vedta
en finansieringsordning som ikke diskriminerer tilbydere av slik
utdanning. På den bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag
om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en stykkprisfinansiering
av trafikkflygerutdanningen. Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at utdanning som skal være berettiget til offentlig støtte,
skal være akkreditert på fagskolenivå eller
høyere."
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen ikke har fremmet forslag om en ny og objektiv finansieringsordning.
Disse medlemmer vil også vise
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) hvor en enstemmig komité uttalte:
"Komiteen er kjent med planene til Høgskolen
i Agder, som omfatter også øvrig luftfartsutdanning. Departementet
bes vurdere også dette og se på aktuelle samarbeidsløsninger
mellom de ulike utdanningsmiljøene som Universitetet i
Tromsø og Høgskolen i Agder for å oppnå en
komplett og best mulig nasjonal luftfartsutdanning."
Disse medlemmer konstaterer at
Stortinget har ønsket en nasjonal luftfartsutdanning, og
et samarbeid mellom utdanningsmiljøene, noe Regjeringen
ikke har fulgt opp gjennom å kun peke på en enkelt
tilbyder i forhold til statlig støtte, noe som igjen har
ført til at ESA nå har reist sak.
Disse medlemmer er kjent med
at kommunene Froland, Evje og Hornnes har gått sammen og
etablert Luftfartshøyskolen Sør, som trolig kan
starte utdanning av trafikkflygere fra høsten 2007. Disse
medlemmer er kjent med at NAC har måttet innstille
sitt utdanningstilbud som følge av uavklart finansiering. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at det snarest etableres
en offentlig finansiering av trafikkflygerutdanning, som ikke virker
diskriminerende og at de 4,5 mill. kronene som er bevilget for inneværende år
stilles til disposisjon for godkjente tilbydere av trafikkflygerutdanning.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere
en tilskuddsordning til dekning av driftskostnadene for utdanning
av et begrenset antall trafikkflygere ved utdanningsinstitusjoner
som har et slikt studietilbud akkreditert av NOKUT. 4,5 mill. kroner
som er bevilget til NAC i 2007, omdisponeres slik at disse midlene kan
brukes til et slikt formål."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en orientering vedrørende situasjonen
for trafikkflygerutdanningen ved UiTø, herunder eventuelt
samarbeid i denne forbindelse mellom UiTø og andre utdanningsmiljøer
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det arbeidet som drives ved
NAROM (Norsk senter for romrelatert opplæring) på Andøya,
bl.a. for å initiere og igangsette flere rekrutterings-
og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi,
er betydningsfullt. Ikke minst er den romrelaterte nettressursen
sarepta.org en spennende og nyttig læringsressurs i grunnskolen
for viten om verdensrommet.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å styrke
bevilgningen til NAROM med til sammen 1,75 mill. kroner utover Regjeringens
forslag, hvorav 0,5 mill. kroner er en økning av basisbevilgningen
til NAROM og 1,25 mill. kroner er en videreføring av nettressursen
sarepta.org.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 1 750 000 |
| | fra kr 310 308 000 til
kr 312 058 000" | |
Fra 1. januar 2007 overtok Senter for
internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) ansvaret
for drift av utdanningsprogrammene "Gjør det!" og "Leonardo". Det
ble i den forbindelse overført midler for drift og kontingenter
for disse programmene fra kap. 225 post 72 til kap. 281 post 51,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Drift av Gjør det!-programmet ble tidligere belastet kap.
226 post 21, men disse midlene er ikke overført til kap.
281 post 51. SIU har derfor for lite midler til drift av programmene.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen
på kap. 281 post 51 med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
under kap. 226 post 21.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke alvoret
knyttet til klimautfordringene vi står overfor, og har
merket seg anbefalingene fra FNs klimapanel vedrørende
forsterket innsats i forbindelse med klimaforskning og forskning
på fornybare energiformer. Disse medlemmer vil
påpeke at norske forskningsentra er en anerkjent leverandør
av forskning innenfor klimaområdet. Denne forskningen danner grunnlaget
for økt kunnskap og forståelse om menneskeskapte
klimaendringer og virkningene av disse. Som en av verdens største
eksportører av olje- og gass har Norge et særlig
moralsk ansvar for å bidra sterkere i dette arbeidet. Derfor
må vi etter disse medlemmers mening også satse
tyngre på å utvikle løsninger og teknologier
for å kartlegge og bekjempe klimaendringer, samt bidra
til forskning på alternative fornybare energiformer.
Disse medlemmer vil videre understreke
betydningen av en sterk og velfungerende forskningssektor i Norge. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2006-2007)
ikke foreslår noen flere forskerrekrutteringsstillinger
slik hele forskningssektoren og en samlet opposisjon har etterlyst,
jf. bl.a. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007). Disse medlemmer har
merket seg at kunnskapsministeren nylig har varslet en egen stortingsmelding
om forskerrekruttering og -utdanning, men at denne først
kommer i 2008. Dette medlem mener at Regjeringen
- gitt de demografiske trekkene i forskningsektoren, jf. NIFU STEPs
rapport Forskerrekutteringsbehov i Norge (Rapport 12/2007)
- ikke kan la være å følge opp rekrutteringsplanen
slik denne er beskrevet i St. meld. nr. 20 (2004-2005) i påvente
av en ny stortingsmelding. Disse medlemmer mener
videre at dette viser at den nåværende regjering
verken har evne eller vilje til å ta forskning på alvor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kap. 271 om å øke antallet
stipendiatstillinger med 100. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til kap. 285 pst. 52 med 8,7 mill. kroner utover Regjeringens
forslag, til 29 frie stipendiater gjennom Norges forskningsråd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 52 | Forskningsformål,
forhøyes med | 8 700 000 |
| | fra kr 1 087 421 000 til
kr 1 096 121 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge
50 mill. kroner til klimaforskning gjennom Norges forskningsråds
klimarelaterte programmer. Bevilgningen skal fordeles forholdsmessig
mellom CLIMIT og RENERGI, og må sees i sammenheng med Venstres øvrige
forslag knyttet til satsing på energi- og klimaforskning,
jf. kap. 1301 post 70, kap. 1410 post 70, kap. 1825 (ny post) og
1830 post 50. Til sammen foreslår dette medlem å bevilge
164 mill. kroner til energi- og klimaforskning.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative budsjett, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007), ble
foreslått bevilget 150 mill. kroner til forskerrekruttering.
Dette ville dekket behovet tilsvarende ca. 350 nye stipendiatstillinger
og ca. 100 nye postdoktorstillinger. I tråd med dette foreslår dette
medlem å bevilge 75 mill. kroner, hvorav 2/3
av den foreslåtte bevilgningen skal dekke kostnadene knyttet
til halvårseffekten av ca. 350 nye stipendiatstillinger,
mens 1/3 skal dekke kostnaden knyttet til halvårseffekten
av ca. 100 nye postdoktorstillinger.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 125 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 125 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 52 | Forskningsformål,
forhøyes med | 125 000 000 |
| | fra kr 1 087 421 000 til
kr 1 212 421 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Norge
er avhengig av forskning og utvikling, blant annet for å kunne
kurere sykdommer og for å styrke verdiskapingen og utvikle
nye næringer som kan sikre velferden vår i framtiden.
Da må forskningsinnsatsen, også den offentlige, økes
betydelig. Et hvileskjær for forskningen, slik den nåværende
Regjeringen har lagt opp til, blir fort et feilskjær.
Disse medlemmer opplever at Regjeringen
ikke ønsker å prioritere forskning og innovasjon.
Dette er en defensiv og lite framtidsrettet politikk, som gjør
at det blir vanskelig å oppfylle de ambisiøse
målene som Forskningsmeldingen gir anvisning på.
Når Regjeringen ikke viser vilje til å satse på forskning
og nyskaping, kan konsekvensen bli en lavere evne til å finansiere
fremtidig velferd, noe som vil gå ut over kommende generasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til disse medlemmers forslag om økning av
Fondet for forskning og nyskaping på 25 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til dette medlems forslag
om økning av Fondet for forskning og nyskaping på 15
mrd. kroner i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil komme tilbake til spørsmålet
om en videre vurdering av forskningsfondet i statsbudsjettet for
2008.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke at Venstre ønsker at beholdningen i Fondet
for forskning og nyskaping skal være på 150 mrd.
kroner innen 2010. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å øke fondsbeholdningen med 15
mrd. kroner som et ledd i en opptrapping av fondet.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 15 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 15 mrd. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og nyskaping | |
| 95 | Fondskapital, forhøyes med
| 15 000 000 000 |
| | fra kr 10 000 000 000 til kr
25 000 000 000" | |
På bakgrunn av valutakursutviklingen
og endringer i kontingentberegningene, særlig til CERN,
ligger det an til et merbehov på posten. Regjeringen foreslår
på bakgrunn av dette å øke bevilgningen
med 12,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På bakgrunn av oppdaterte kontingentkrav
og endret valutakurs ligger det an til et merbehov på posten.
Merbehovet er knyttet både til EUs 5., 6. og 7. rammeprogram
for forskning. Regjeringen foreslår på bakgrunn av
dette å øke bevilgningen med 13,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På bakgrunn av økte kontingentkrav
og endret valutakurs ligger det an til et merbehov på posten
på 2,2 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke
bevilgningen på posten med 2,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Refusjon av ODA-godkjente utgifter over denne
posten utgjør 25 pst. av medlemskontingenten til UNESCO.
Denne kontingenten øker med 2,2 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2007, jf. omtale under kap. 288 post 75. Det
foreslås derfor å øke bevilgningen på posten
med 550 000 kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det varslet
at det hadde oppstått forsinkelser i arbeidet med fornyelse
av IKT-systemet i Statens lånekasse for utdanning. Lånekassen vil
igangsette forberedende aktiviteter for videreføring av
IKT-fornyelsen i 2007. Det er utarbeidet en revidert kostnadsramme
for moderniseringsprosjektet, og kvalitetssikring av kostnadsoverslag
og styringsunderlag (KS2) vil bli gjennomført. Kunnskapsdepartementet tar
sikte på å legge frem en revidert kostnadsramme
for prosjektet i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av at
en får fortgang med fornyelsen av IKT-systemet i Statens
lånekasse for utdanning.
Disse medlemmer hadde forventet
at Regjeringen hadde fått revidert kostnadsrammen for prosjektet i
St.prp. nr. 69 (2006-2007).
Antallet støttemottakere i høyere
utdanning og annen videregående utdanning er lavere enn
anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2007. Det
foreslås som følge av dette å redusere
bevilgningen på posten med 319,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Antallet mottakere av utdanningsstipend, særlig
mottakere av forsørgerstipend, er lavere enn anslaget som lå til
grunn for saldert budsjett 2007. Det foreslås som følge
av dette det å redusere bevilgningen på posten med
115,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Antallet støttemottakere er lavere
enn forutsatt og gjennomsnittlig utbetaling er lavere enn anslaget
som lå til grunn for saldert budsjett 2007. Som følge
av dette foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 30,6 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti merker seg at Regjeringen ikke har
funnet økonomisk rom for å gjeninnføre
støtte til første års utdanning på bachelornivå i
land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden
fra en samlet komité, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Disse
medlemmer viser til den enstemmige merknaden i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2005-2006), der komiteen problematiserer praksisen som
gjør at det ikke gis støtte gjennom Lånekassen
til det første året av utdanning på bachelornivå i
enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Begrunnelsen
for praksisen er at førsteårsutdanning i disse
landene ikke er på nivå med første år
av høyere utdanning i Norge. Denne praksisen gjør det
vanskelig for norske studenter å ta utdanning i blant annet
Kina, Japan og Russland. Disse medlemmer ser det
som viktig å stimulere til at studenter kan velge studier
i ikke-vestlige land, og det bør være en målsetting
at flere norske studenter får anledning til å ta utdanning
i asiatiske land for å lære seg fag, språk
og kultur.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
derfor foreslå å forbedre studiefinansieringen,
for å få flere norske ungdommer til å dra
til Asia. Pr. i dag får studenter ikke stipend for første års
utdanning i en bachelorgrad i mange av de asiatiske landene. De øvrige års
studier i bachelor og mastergrad har ordinær støtte. Disse
medlemmer foreslår derfor at det settes av 0,4
mill. kroner til finansiering av førsteåret av bachelorstudier
i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
En parallell problemstilling finnes i forhold
til studiestøtte til førsteåret
av utdanning i USA. Disse medlemmer viser til at
norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA
uten studiestøtte til det såkalte "freshman-året".
Dette medfører at antallet norske studenter i USA har vært
sterkt synkende i alle årene etter 1985, og at muligheten
til å utdanne seg i USA bare er reell for de studentene
som har sterk økonomisk bakgrunn.
Disse medlemmer mener at det
avgjørende kriterium for støtte - både
for gradsstudier og delgradsstudier - må være
at studiene er godkjent av NOKUT. Disse medlemmer ber
departementet vurdere om den praksisen som føres, kan endres.
En endring vil også gjøre det enklere for studentene,
som da bare trenger å forholde seg til om hele eller deler
av graden er godkjent av NOKUT eller ikke. Disse medlemmer vil
bidra til å sikre reelt lik mulighet til utdanning i utlandet,
og viser til sine alternative budsjetter der det foreslås å bevilge
midler til støtte til første års utdanning
av bachelorstudier i ikke-vestlige land, samt til støtte
til "freshman-året" i USA.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 3,2 mill. kroner mer
enn Regjeringen over kap. 2410 post 71, fordelt med 0,4 mill. kroner
til støtte til førsteåret av bachelorstudier
i ikke-vestlige land, og 2,8 mill. kroner til støtte til
"freshman-året" i USA.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med | 27 366 000 |
| | fra kr 461 066 000 til
kr 433 700 000" | |
På grunn av økte rentesatser
foreslås det å øke bevilgningen på posten
med 43,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det foreslås å redusere bevilgningen
på posten med 6,2 mill. kroner, hovedsakelig på bakgrunn
av lavere anslag for ettergivelse av lån enn det som er
lagt til grunn i saldert budsjett 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Antallet saker som til nå er blitt
overført til Statens innkrevingssentral er lavere enn anslaget
som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2007. Som følge
av dette foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 57,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknadene fra Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007)
vedrørende støtte til første års
utdanning av bachelorstudier i ikke-vestlige land, samt til støtte
til "freshman-året" i USA. Dette medlem vil
understreke at det er viktig å stimulere til at studenter
kan velge studier i ikke-vestlige land i Asia, Sør-Amerika og
Afrika. Videre vil dette medlem påpeke at
norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten
studiestøtte til det såkalte "freshman-året".
Dette medfører at antallet norske studenter i USA har vært sterkt
synkende i alle årene etter 1985, og at muligheten til å utdanne
seg i USA bare er reell for de av studentene som har en solid personlig økonomi. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 5,3 mill kroner til
støtte til første års utdanning av bachelorstudier
i ikke-vestlige land, samt til støtte til "freshman-året"
i USA.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 5,3 mill kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 5,3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 75 | Særskilte tilretteleggingstiltak
for utdanning i utlandet, forhøyes med | 5 300 000 |
| | fra kr 5 972 000 til
kr 11 272 000" | |
På grunn av lavere antall utlån
enn hva som lå til grunn for saldert budsjett 2007, foreslås
det å redusere bevilgningen på posten med 281
mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Antallet tilbakebetalere av studielån
er høyere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett
2007. Det foreslås derfor å øke bevilgningen
på posten med 2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Endrede anslag for innbetalte renter og avdrag,
som følge av økte rentesatser, økt beholdning
av rentebærende lån og ekstraordinære
innbetalinger, gir økte merinntekter. Det foreslås
som følge av dette å øke bevilgningen
på posten med 267,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietser at antall mottakere av utdanningsstipend, støttemottakere,
samt en reduksjon av antall utlån har frigjort midler i
en høyde av 776,6 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til omtale under kap. 5310. post 93.
På posten føres kapitaldelen
av kap. 2410 post 73 og post 74. Det foreslås å redusere
bevilgningen på posten med 20,8 mill. kroner på grunn
av endringer i kapitalbehov på disse postene.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det foreslås å redusere bevilgningen
på posten med 437,4 mill. kroner som følge av
lavere andel konverteringer enn forutsatt og lavere anslag for støttemottakere
med konverteringslån.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets representantforslag Dokument nr. 8:75 (2006-2007) om å øke
stipendandelen for studenter som tar flere studiepoeng enn normert.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at et studiefinansieringssystem som belønner studenter
som klarer å gjennomføre studiene på normert
tid var riktig vei å gå, men vel så viktig
er det at den nye ordningen sender ut signaler til studentene om
at det skal lønne seg å gjøre det bra,
og at hardt arbeid og beståtte eksamener skal belønnes økonomisk. Disse
medlemmer peker på at de ubrukte beløp
på denne posten kunne vært benyttet i tråd
med det nevnte forslaget.
Som følge av endringer i rentesatsene
foreslås det å øke bevilgningen på posten
med 280 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det vises til proposisjonen for omtale av saken.
Komiteen tek omtalen til orientering.
I samråd med Fiskeri- og kystdepartementet
vil Kunnskapsdepartementet treffe de nødvendige tiltak slik
at aksjeposten som Norut Gruppen AS eier i Fiskeriforskning AS kan
selges til NOFIMA AS. Det vises til nærmere omtale av saken
under proposisjonens pkt. 3.10 Fiskeri- og kystdepartementet.
Komiteen tek omtalen til orientering
og viser til merknader under pkt. 12.6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Norconserv AS i Stavanger er en del av NOFIMA etableringen. Norconserv
AS er på vei inn i samarbeidsarenaen Måltidets
Hus på Universitetsområdet i Stavanger. Det er
allerede etablert et nært samarbeid mellom Norconserv og
sentrale forskningsmiljøer på ved Universitetet
i Stavanger (UiS). Dette medlem mener derfor at det
vil være naturlig at også Universitetet i Stavanger
inkluderes som faglig og organisatorisk samarbeidspartner med NOFIMA.
Det vises til proposisjonen for omtale av saken.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i proposisjonen
foreslås en midlertidig omfordeling i forbindelse med finansiering
av institusjonsopplæring, og at det tas sikte på at
en varig finansieringsløsning skal være på plass
senest til statsbudsjettet for 2009. I denne sammenheng vil disse
medlemmer understreke at mange rusavhengige og tidligere
rusavhengige har mangelfull grunnskole eller videregående skole,
jf. blant annet Innst. O. nr. 51 (2005-2006), der kirke, utdannings-
og forskningskomiteen hadde følgende merknad:
"Komiteen vil videre vise til et element som ikke
tas eksplisitt opp i den gjeldende proposisjonen. Flere rusavhengige
i institusjoner omtalt i proposisjonen har formelt sett gjennomført
grunnskoleopplæringen, jf. opplæringslova § 2-1,
men besitter likevel ikke de nødvendige kvalifikasjonene
som skal til for å komme seg videre. Tilsvarende gjelder
for rusavhengige som formelt sett har gjennomført videregående
opplæring, jf. opplæringslova § 3-3.
Komiteen vil be departementet fremme initiativ for å sikre
disse en rett til undervisning på henholdsvis grunnskolenivå og
videregående nivå, uavhengig av om de formelt
sett har fått oppfylt sin rett til opplæring etter
opplæringslova. Samtidig ber komiteen departementet vurdere
hvordan en på best mulig måte kan sikre rusavhengige
en rett til videregående opplæring under og etter
fullført behandling i institusjoner omtalt i proposisjonen,
selv om disse brukerne ikke har brukt sin rett til å søke
om utsetting før fylte 24 år, jf. opplæringslova § 3-1."
Disse medlemmer viser videre
til merknader fra en samlet opposisjon i forbindelse med behandlingen av
St.meld. nr. 16 (2006-2007), jf. Innst. S. nr.164 (2006-2007), hvor
det understrekes at det er viktig at alle rusavhengige og tidligere
rusavhengige som er motiverte, får en mulighet til å få utdannelse. Disse medlemmer merker
seg at det så langt ikke er kommet noen avklaring fra Regjeringens
side for denne gruppen. Disse medlemmer vil be Regjeringen snarest
mulig komme tilbake til Stortinget med en nødvendig avklaring
som sikrer at alle rusavhengige og tidligere rusavhengige i institusjon
får en mulighet til å få utdannelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrepeker på at i tillegg til Regjeringens
kutt i bevilgninger til forskning og utdanning på 2007-budsjettet,
noe som ikke ble rettet opp i RNB, så er man i Skatteetaten
nå i ferd med å gå til angrep på forskningsinstituttenes
skattefrihet.
Disse medlemmerviser
til at SINTEF er blitt idømt skatteplikt i Trondheim Tingrett
og at flere forskningsinstitutt er blitt bedt om å legge
frem selvangivelse. Disse medlemmermener
at generell skatteplikt for slike institusjoner vil ha omfattende
negative virkninger for norsk forskning. Det vil omfatte arbeidskrevende
prosesser og betydelige arbeidsbyrder på instituttene,
og kan slik komme til å redusere framdriften i landets
forskningspolitiske ambisjoner.
Disse medlemmervilunderstreke at strukturendringene i norske
forskningsinstitusjoner er et resultat av en politisk ønsket
utvikling. Ikke minst viste Stortingets behandling av forskningsmeldingen
et tverrpolitisk ønske om å styrke særlig
de teknisk-industrielle instituttene og miljøinstituttene.
Disse medlemmerviser
til forslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
maritim sektors behov for rekruttering til relevant videregående
opplæring. Disse medlemmer viser til at
Skoleskipet Gann med sin videregående sjøaspirantskole
har drevet maritim utdanning for ungdom siden 1949. Skolen har i
dag et tilbud innen mekaniske fag, sjøfartsfag og skipsteknisk drift. Disse
medlemmer viser til at skolen har gått til anskaffelse
av et nytt skip som er tilpasset de nye kravene Sjøfartsdirektoratet.
Skipet er blant annet basert på flerbruk med Kystverket,
Forsvaret og skipsfartsnæringen selv. Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Nærings-
og handelsdepartementet har mottatt en søknad om statlig
medvirkning til et nytt skoleskip. Flertallet avventer Regjeringens
vurdering."
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen fortsatt ikke har kommet med sin vurdering. Disse medlemmer har
merket seg at skolen har vært i kontakt med statlige myndigheter
angående tilskudd til kjøp av skipet, utvidelse
av antall elevplasser samt økt driftstilskudd. Disse
medlemmer vil understreke behovet for at staten på denne
måten bidrar til å sikre dette viktige opplæringstilbudet
for maritim sektor for fremtiden.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid
med Skoleskipet Gann, berørte myndigheter og næringen å finne fram
til en framtidig finansieringsløsning som kan sikre drift
og utvikling for den videregående sjøaspirantskolen
og legge dette fram i forslaget til statsbudsjett for 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise
til merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007), der
det står:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Regjeringen
ikke foreslår å bevilge penger til noen nye bygg
i sektoren for 2007. Dette bidrar til at køen av bygg på venteliste
ikke avtar, samtidig som nye prosjekter kommer til. Både
vedlikeholdsetterslepet og behovet for nybygg i universitets- og
høyskolesektoren er betydelig.
Disse medlemmer
fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang
av tiltak for å håndtere det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet
og behovet for nybygg i universitets- og høyskolesektoren.""
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser videre til at Høyre og Venstre
i sine alternative budsjetter for 2007 foreslo å bevilge
5 mill. kroner i startbevilgning til nytt odontologibygg ved Universitetet
i Bergen. Bygget er det høyest prioriterte på listen
over byggeklare prosjekter i universitets- og høyskolesektoren. Disse
medlemmer vil peke på at det er et stort behov
for nybygg i universitets- og høyskolesektoren. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen i budsjettet for 2008
vurdere å gi ordinær startbevilgning til de to
byggene som følger etter odontologibygget ved Universitetet
i Bergen. De to prosjektene er bygg for sykepleierutdanningen ved
Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park, og samlokalisering
av Høgskolen i Bergen. Disse medlemmer viser
til at departementet har godkjent forprosjektet for samlokalisering
av Høgskolen i Bergen (KS 2), og vil understreke at det
er viktig med en jevn fremdrift i prosjektet. Disse medlemmer er
kjent med at Statsbygg i 2007 disponerer midler til detaljprosjektet.
Disse medlemmer peker på at
alle de tre nevnte byggeprosjektene har fått godkjent sine
kostnadsrammer, og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring
av alle tre prosjektene.