Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om å gi gravide uten fødselspengerettigheter
knyttet til arbeidslivet, bedre økonomiske vilkår
gjennom en opptrapping i engangsstøtten for gravide til
2 G.
2. Stortinget ber Regjeringen sette i gang
et prøveprosjekt med utvidelse av ordningen med gratis
prevensjon for gruppen 19-24 år.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om å innføre bedret rådgivning og informasjon
for gravide med fokus på informasjon om rettigheter ved
graviditet, støtteordninger og mulige fysiske og psykiske
ettervirkninger.
4. Stortinget ber Regjeringen styrke støtteapparatet
for kvinner som har vært gjennom en abort ved å sikre
mer informasjon knyttet til ettervirkninger av aborten, og hvor
man kan få spesialisert hjelp.
5. Stortinget ber Regjeringen sikre økt
støtte til rådgivning og hjelp til vanskeligstilte
gravide.
6. Stortinget ber Regjeringen sørge
for at hjemmeaborter opphører."
Forslagsstillerne framholder at det gjennom mange år
har vært stor tverrpolitisk enighet om at det er viktig å forebygge
aborter, men påpeker at aborttallene fortsatt er høye.
Det understrekes at alle kvinner skal føle
seg ivaretatt på en god måte i møte med
helsevesenet og få tilstrekkelig informasjon og støtte
i forbindelse med en uønsket graviditet.
Det uttales at det fortsatt er kvinner som oppgir økonomi
som årsak til at de tar abort, og at oppfølgingen
av kvinner som har valgt å ta abort, heller ikke er tilstrekkelig
når mange møter et helsevesen som ikke tar på alvor
ettervirkningene mange opplever etter en abort.
Forslagsstillerne mener at samfunnet som overordnet
mål bør ha så gode ordninger for gravide at
en kvinne velger å beholde barnet hun bærer på,
selv om graviditeten ikke er planlagt.
Forslagsstillerne finner det bekymringsfullt
at mange kvinner oppgir økonomi og press fra barnefaren
som årsak til abort, og mener man bør sikte mot
et betydelig løft i engangsstøtten for gravide
fra dagens kr 33 584 til 2 G (133 624 kroner i
2007).
Det vises til at aborthyppigheten blant tenåringer er
synkende, og forslagsstillerne mener at en viktig årsak
til dette trolig er utdeling av gratis prevensjon til aldersgruppen
16-19 år.
Forslagsstillerne mener det må utarbeides
et informasjons- og veiledningsopplegg for alle som søker
abort, eventuelt også for barnefaren. Det understrekes
at kvinner som har tatt abort, bør bli møtt av
et sterkere støtteapparat gjennom mer informasjon om mulige
ettervirkninger, og om hvem man kan oppsøke for spesialisert
hjelp.
Det vektlegges at det er viktig å anerkjenne
arbeidet med rådgivning og hjelp til vanskeligstilte gravide
kvinner.
Forslagsstillerne mener at tilbud om svangerskapsavbrudd
kun bør skje på sykehus der oppfølging
og hjelp er nær.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen,
Vigdis Giltun og Harald Valved, fra Høyre, Inge Lønning
og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra
Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til at det er tverrpolitisk enighet
om at det er viktig å forebygge uønskede svangerskap
og aborter. Aborttallene er fortsatt høye, og komiteen mener
at målet må være å redusere
antall provoserte aborter. Komiteen vil understreke
at alle kvinner skal oppleve at de blir godt ivaretatt i møte
med helsevesenet, få god og tilstrekkelig informasjon,
veiledning og profesjonell støtte i forbindelse med en
uønsket graviditet. Komiteen vil vise til
det viktige arbeid som er gjort i forbindelse med "Handlingsplan
for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2004-2008". Komiteen mener
det må sikres gode ordninger for gravide som ønsker å beholde
barnet selv om svangerskapet ikke var planlagt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader nedenfor til de enkelte forslag og foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteen mener det
er bekymringsfullt dersom kvinner oppgir dårlig økonomi
som årsak til beslutningen om provosert abort.
Komiteen viser til at engangsstønad
ved fødsel og adopsjon ytes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 14-17.
Engangsstønaden ytes til kvinner som ikke har opptjente
rett til foreldrepenger. Stønaden, som i dag utgjør
33 584 kroner, har vært uendret siden 1996 bortsett
fra en prisomregning i 2003.
Komiteen viser til helse- og
omsorgsministerens brev av 30. januar 2008 til komiteen
hvor det opplyses at engangsstønaden i 2008 vil beløpe seg
til 420 mill. kroner, og at merutgiftene ved å øke
engangsstønaden til 2 G, slik forslagsstillerne ønsker,
vil være om lag 1,5 mrd. kroner. Det er lagt til grunn
at foreldre som ville fått utbetalt lave, løpende
foreldrepenger, vil velge engangsstønad. Anslaget
er derfor en netto utgift over statsbudsjettet.
Komiteen viser til at størrelsen
på engangsstønaden fastsettes i den ordinære
budsjettprosessen, og det er ikke foreslått noen økning
i stønaden for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at dagens støtteordninger
kan virke urettferdige, og ser behovet for at de ulike støtteordningene samordnes
på en bedre måte. Forslagsstillerne foreslår å øke
stønaden til dem som i dag mottar engangsstøtte,
til 2 G og begrunner dette med at mange som ikke har opparbeidet
seg rett til foreldrepenger, velger abort av økonomiske
grunner. Det er ulike årsaker til at en som er gravid,
ikke har hatt mulighet til å opparbeide seg rettigheter, men
alle bør allikevel få en offentlig støtte
som bidrar til at de slipper å gå ut i arbeidslivet
det første året.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det vil være riktig å øke stønaden til
dem som i dag mottar engangsstønad til 2 G, men dette må samordnes
med andre stønads- og trygdeordninger. Forslagsstillerne
foreslår at beløpet eventuelt deles opp, og da
2 G tar utgangspunkt i en årsinntekt, mener disse
medlemmer at beløpet bør utbetales over
12 måneder. Dette vil gi dem som ikke har opparbeidet seg
rettigheter til å være hjemme fra jobb med lønn,
en mulighet til å være hjemme med denne stønaden
det første året. I dag finnes forskjellige ordninger
for blant annet enslige mødre, trygdede, de som er på rehabilitering, studenter,
samboende uten egen inntekt, og de som har opparbeidet seg rettigheter
til lønn i permisjonstiden. For den siste gruppen er foreldrepengene
en erstatning for tapt arbeidsinntekt, den er skattepliktig og fordeles
og utbetales hver måned i tiden foreldrene har permisjon. Disse medlemmer mener
at når beløpet heves, må engangsstøtten
erstattes av en månedlig stønad som utbetales
i barnets første leveår, og at det må være
en samordning med andre offentlige stønads- og trygdeordninger.
Denne nye månedlige stønaden som vil erstatte
engangstøtten, må etter disse medlemmers mening
være skattepliktig og erstatning for annen stønad/inntekt
på lik linje med foreldrepengene til dem som
har permisjon fra en jobb.
Disse medlemmer ber Regjeringen
om å legge frem forslag til en ny støtteordning
på 2 G som kan erstatte dagens engangsstønad,
med bakgrunn i ovennevnte vurderinger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem forslag til en ny støtteordning på 2 G
som kan erstatte dagens engangsstønad ved fødsel,
og som utbetales i barnets første leveår. Stønaden
må samordnes med andre offentlige stønads- og trygdeordninger
i den perioden den utbetales."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ber Regjeringen vurdere størrelsen på engangsstønaden
ved fødsel og adopsjon i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at en lav engangsstønad rammer familier
der mor for eksempel har vært student eller hjemmearbeidende
før fødsel. Dette medlem vil heve
engangsstønaden til 2 G for å gi foreldre
som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger, bedre mulighet
til å bruke tid sammen med barnet den første tiden.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi
gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet,
bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping
i engangsstøtten for gravide til 2 G."
Komiteen viser til
"Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og
abort 2004-2008" og hovedmålgruppene ungdom, unge voksne,
etniske minoritetsgrupper, grupper med spesielle behov og kvinner
og par som vurderer abort.
Komiteen mener at de viktigste
utfordringene og tiltakene framover for å styrke ungdommens kunnskap
om samliv og seksualitet er å videreføre bl.a.
undervisningsprogrammet "Jeg har et valg" som brukes i ungdomsskolen,
i skolehelsetjenesten og i helsestasjonene. Det er viktig å styrke
tiltak som bidrar til unges seksuelle trygghet og til etisk reflekterte
valg. Komiteen mener videre at tilbudet om veiledning i
samliv, seksualitet og prevensjon for hovedmålgrupper som
er nevnt i handlingsplanen, må styrkes, og at det må være
lokale og lett tilgjengelige tilbud. Komiteen vil
understreke at tilgjengelig og sikker prevensjon fortsatt må være
et satsingsområde. Siden 2000 har unge fått gratis
kondomer på ungdomshelsestasjonene, og komiteen vil
understreke det ansvar menn har for å bruke prevensjon
både for å hindre uønskede svangerskap
og forebygge seksuelt overførbare sykdommer. Komiteen mener
det er viktig at ikke hele ansvaret for uønskede svangerskap
og smittsomme kjønnssykdommer pålegges unge jenter
og kvinner. Komiteen er videre opptatt av at ikke
gratis prevensjon til enkelte grupper unge jenter og kvinner skal
medføre et forsterket press på jentene til seksuell debut
og adferd, og ber om at også disse forholdene tas med i
evalueringen av ordningene. Komiteen vil peke på utfordringene
når det gjelder å hindre seksuelt overførbare
sykdommer, og det personlige ansvar den enkelte har for egen adferd
og livsstil og omtanke for andre mennesker. Det må alltid
være den enkeltes ansvar, også økonomisk.
Samtidig ser komiteen at det kan være enkelte
grupper som av ulike grunner krever særskilte tiltak, dersom
målet om reduserte aborttall og spredning av sykdommer
skal nås. Men også i disse gruppene er det avgjørende
at det gis god og forståelig informasjon om konsekvenser
av smittsomme sykdommer, og hva som skal til for å forhindre
dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
det abortforebyggende arbeidet med utdeling av gratis prevensjon
til kvinner mellom 16 og19 år som trolig har ført
til en redusert abortfrekvens i denne aldersgruppen. Flertallet har
merket seg at for kvinner mellom 20 og 30 år ender 3 av
10 svangerskap i provosert abort, og for aldersgruppen 20-24 år
er tallet enda høyere. Flertallet mener
at ordningen med gratis prevensjon bør vurderes utvidet
til aldersgruppen 19-24 år. Flertallet har
merket seg at SINTEF Helse mot slutten av 2007 fikk i oppdrag av
departementet å gjennomføre et forsøksprosjekt
med gratis/bidrag til hormonelle prevensjonsmidler til
disse aldersgruppene. Forsøket skal etter planen gjennomføres
i Tromsø og Hamar, og forsøksarenaene vil være
fastlegekontor og studenthelsetjenesten. Flertallet er
tilfreds med at arbeidet med å etablere forsøksprosjektet
er i gang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
forslagsstillernes bekymring over at aborttallene fremdeles er veldig
høye. Abort skal ikke være et alternativ til prevensjon,
og disse medlemmer mener at kvinnen selv har et ansvar
for å beskytte seg mot uønsket graviditet. Det
må etter disse medlemmers syn satses enda
mer på opplysning og holdningsskapende arbeid som kan føre
til at flere unngår uønsket svangerskap, eller
at flere velger å føde barn tidligere eller beholde
barnet selv om graviditeten ikke var planlagt.
Det er allerede innført delvis gratis
prevensjon til kvinner i aldersgruppen 16-19 år, og forslagsstillerne ønsker
nå å utvide ordningen til og med 24 år. Disse
medlemmer viser til at det er flere årsaker til
nedgang i aborttallene når det gjelder kvinner i alderen
16-19 år de senere årene. I 2002 innførte
myndighetene en ordning som hadde som mål å begrense
aborter blant jenter i alderen 16 til og med 19 år, og
det ble innført gratis p-piller til denne aldersgruppen.
Litt senere samme år ble det også mulig for helsesøstere
og jordmødre å rekvirere p-piller, noe som kan
ha stor betydning. Aborttallene blant tenåringer er i dag
lavere enn på 1980-tallet, da tallet ifølge Folkeinstituttet
lå på mellom 20 og 23 per 1 000 kvinner.
Tallene falt ytterligere i 1990-årene og har de siste årene
vært under 16. Den laveste raten som er registrert for
tenåringer, er 15,4 i 2005, men i 2006 steg tallet på aborter
i denne aldersgruppen ifølge Folkeinstituttet til 16,3.
Disse medlemmer ser det ikke
som et offentlig ansvar å ta over det økonomiske
ansvaret for at voksne kvinner skal bruke prevensjon for å unngå uønskede
svangerskap, og tror ikke dette vil ha noen stor betydning i forhold
til å redusere antallet aborter for kvinner fra 19 til
24 år.
Komiteen vil understreke
at beslutningen om å avbryte et svangerskap ikke er noen
lett avgjørelse for kvinner.
Komiteen viser til abortloven § 2
hvor det fastslås at dersom svangerskapsavbruddet fører til
alvorlige vansker for kvinnene, skal hun tilbys informasjon og veiledning
om den bistand helsetjenesten og samfunnet kan tilby henne. Videre
viser komiteen til bestemmelsen i § 5 annet
ledd om informasjonsplikten til kvinner som har begjært
svangerskapsavbrudd, som lyder:
"Kvinne som har begjært svangerskapsavbrudd eller
den som har begjært svangerskapsavbrudd etter § 4
annet ledd, skal av legen (eller nemnda) gis opplysninger om inngrepets
art og medisinske virkninger. Legen skal også gi informasjon og
veiledning om bistand nevnt i § 2 første
ledd dersom kvinnen ber om det."
Komiteen vil understreke at tilstrekkelig
og god informasjon og veiledning er avgjørende for at kvinnen
skal kunne ta et så vanskelig valg. "Handlingsplan for
forebygging av uønskede svangerskap og abort 2004-2008"
inneholder en rekke tiltak for å styrke informasjons- og
veiledningstilbudet til kvinner som vurderer abort. Komiteen viser
også til at Stortinget i mange år har bevilget
midler til stiftelsen Amathea som tilbyr gratis veiledning til kvinner
og par som ønsker svangerskapsavbrudd. Den omtalte handlingsplanen
utløper i 2008, og komiteen ber Regjeringen
videreføre og styrke de eksisterende tiltak, evt. iverksette
nye.
Komiteen viser til at den omtalte
handlingsplanen også gir tilskudd til Klinikk for seksuell opplysning
(KSO). Komiteen er glad for det viktige arbeidet
KSO gjør i forebyggende helsearbeid overfor barn, unge
og minoriteter med informasjon og veiledning i samliv, seksualitet,
og prevensjon. KSO tilbyr et unikt og variert tilbud for å forebygge
uønskede svangerskap og kjønnssykdommer
på en måte som bør være modell
for andre som tilbyr lignende tjenester. KSO fungerer i praksis
som et nasjonalt kompetansesenter ved at den yter veiledning overfor
andre tilbydere av slike tjenester over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre
bedret rådgivning og informasjon for gravide med fokus
på informasjon om rettigheter ved graviditet, støtteordninger
og mulige fysiske og psykiske ettervirkninger."
Komiteen viser til
at ettervirkningene av abort i liten grad har vært anerkjent
som et problem. Nyere undersøkelser viser imidlertid at
en del kvinner som har fått utført provosert abort,
og kvinner som har abortert spontant, har psykiske plager og trenger
profesjonell hjelp. I en doktoravhandling fra Universitetet i Oslo
fastslår overlege og psykiater Anne Nordal Broen at én av
fem kvinner sliter med ettervirkninger fem år etter gjennomgått
abort. Komiteen vil understreke at kvinnene har krav
på oppfølging fra det profesjonelle hjelpeapparatet,
uansett hva som er bakgrunn for aborten. Komiteen mener
sykehuset må gi bedre rådgivning, veiledning og
oppfølging av kvinnene, og at kvinnene får vite hvor
de skal henvende seg for å få hjelp hvis de måtte
trenger det på et senere tidspunkt. Hvis kvinnen vurderes å være
i risikosonen, og selv ønsker oppfølging umiddelbart,
bør sykehuset bidra med kontakt til fastlege, jordmor eller
annet helsepersonell i kommunen evt. for videre oppfølging
i det psykiske helsevernet.
Komiteen mener at oppfølgingen
av kvinner som har tatt abort, eller som har hatt spontanabort,
må bli bedre. Komiteen er derfor tilfreds
med at statsråden har tatt initiativ til et møte
med Legeforeningen og Sykepleierforbudet for å diskutere
hvordan tilbudet til denne gruppen kvinner skal styrkes. Komiteen vil vise
til at det er svært mange jordmødre
som er involvert i dette arbeidet, og forutsetter i denne forbindelse
at også Den Norske Jordmorforening spiller en sentral rolle
i drøftingene av disse problemstillingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen styrke støtteapparatet
for kvinner som har vært gjennom en abort, ved å sikre
mer informasjon knyttet til ettervirkninger av aborten, og hvor
man kan få spesialisert hjelp."
Komiteen viser til
at en rekke av informasjons- og veiledningstiltakene i "Handlingsplan
for forebygging av uønskede svangerskap og abort 2004-2008"
er rettet mot grupper med spesielle behov. Komiteen mener
det er viktig at arbeidet med å forebygge uønskede
svangerskap og abort videreføres og styrkes også etter
2008. Komiteen er tilfreds med at statsråden
i brevet av 31. januar 2008 til komiteen sier hun vil vurdere nye
tiltak og virkemidler for å styrke rådgivning
og veiledning til vanskeligstilte gravide.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen
redegjøre for dette arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre økt
støtte til rådgivning og hjelp til vanskeligstilte
gravide."
Komiteen viser til
at en del kvinner sliter med psykiske ettervirkninger etter gjennomført
abort, og mener det er viktig at kvinnene følges bedre opp
av kvalifisert helsepersonell. Komiteen viser til
at det er åpnet for at en abort kan foregå hjemme,
gjennom medikamentell abort. Komiteen viser til brev
av 31. januar 2008 fra statsråden hvor hun redegjør
for at Helse- og omsorgsdepartementet i 2006 ga Sosial- og helsedirektoratet
i oppdrag å foreta en faglig vurdering av om det er et
godt medisinsk faglig tilbud å gi utvalgte pasientgrupper
mulighet til å være hjemme mens medikamentene
virker og aborten skjer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at det som forsøksordning
er åpnet for at abort kan foregå hjemme som medikamentell
abort. Evalueringen av forsøksordningen foreligger, og
på bakgrunn av det resultatet har det nå kommet
en positiv anbefaling fra Sosial- og helsedirektoratet. Flertallet vil på bakgrunn
av evalueringen ikke støtte forslaget fra forslagsstillerne,
men mener at kvinnen selv må få mulighet til å velge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at den faglige vurderingen
foreligger, og at statsråden vurderer hvordan saken skal
følges opp. Disse medlemmer mener at tilbudet
om svangerskapsavbrudd kun bør skje på sykehus
med tilgjengelig kvalifisert personell, og hvor kvinnen får
tilstrekkelig tilsyn og god oppfølging og ikke blir overlatt
til seg selv.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for
at hjemmeaborter opphører."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre
bedret rådgivning og informasjon for gravide med fokus
på informasjon om rettigheter ved graviditet, støtteordninger
og mulige fysiske og psykiske ettervirkninger.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen styrke støtteapparatet for
kvinner som har vært gjennom en abort, ved å sikre
mer informasjon knyttet til ettervirkninger av aborten, og hvor
man kan få spesialisert hjelp.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen sikre økt
støtte til rådgivning og hjelp til vanskeligstilte
gravide.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem forslag til en ny støtteordning på 2 G
som kan erstatte dagens engangsstønad ved fødsel,
og som utbetales i barnets første leveår. Stønaden
må samordnes med andre offentlige stønads- og trygdeordninger
i den perioden den utbetales.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at hjemmeaborter opphører.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi
gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet,
bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping
i engangsstøtten for gravide til 2 G.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:11 (2007-2008) - representantforslag
fra stortingsrepresentantene Laila Dåvøy, May-Helen
Molvær Grimstad og Kjell Ingolf Ropstad om å bedre
situasjonen for vanskeligstilte gravide gjennom økt tilgang
på informasjon, mer veiledning og bedre økonomiske støtteordninger
- vedlegges protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 28. februar 2008
Rune J. Skjælaaen |
Sonja Irene Sjøli |
fung. leder |
ordfører |