Kunnskapsdepartementets utgiftsbudsjett for 2006
var på 86,7 mrd. kroner. Budsjetterte inntekter for 2006 var på
15,4 mrd. kroner.
Departementet har 52 underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt 48 revisjonsbrev uten merknader. Universitetet
i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet for miljø- og biovitenskap
og Høgskolen i Hedmark har mottatt revisjonsbrev med merknader.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke
har utarbeidet skriftlige rutinebeskrivelser til bruk i etatsstyringen
av underliggende virksomheter for 2006. De ulike avdelingene med etatsstyringsansvar
har forskjellig grad av dokumenterte risikovurderinger for å identifisere
behov for spesiell oppfølging mot enkeltvirksomheter.
Departementet svarer at det har utarbeidet et
sett sentrale prinsipper som uttrykker hvordan etatsstyringen skal
fungere. Prinsippene skal være normerende for alle avdelingers styringsopplegg,
men på en slik måte at styringen av underliggende virksomheter tilpasses
den enkelte virksomhets egenart. Arbeidet med prinsippene ble ikke
sluttført før i 2007.
Krav til risikovurderinger trådte i kraft 1. januar 2004
med en overgangsbestemmelse på ett år. Få av de kontrollerte virksomhetene
har tilfredsstillende dokumentert risikovurderinger i forbindelse
med planarbeidet for 2006. Det er imidlertid konstatert at et flertall
av virksomhetene har startet arbeidet med å innføre systemer for
risikovurderinger.
Departementet opplyser at innføring av en felles metodikk
for risikostyring er et sentralt element i arbeidet med å gjennomføre
en helhetlig styringspraksis, og at det i siste kvartal av 2006
har avholdt seminarer med alle avdelinger i departementet og alle
underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen har gjennomført kontroll av gyldighet
og pålitelighet i rapporteringen ved 23 virksomheter. Formålet med
kontrollene har vært å vurdere i hvilken grad virksomhetene har tatt
ned føringene fra budsjettproposisjonen og tildelingsbrev i interne
styringssystemer, og virksomhetenes rapportering tilbake til departementet.
På universitets- og høgskolesektoren har det
i 2006 vært en målstruktur hvor hovedmål og delmål er fastsatt i
budsjettproposisjonen. Med utgangspunkt i hovedmål og delmål utleder
virksomhetene egne resultatmål. Revisjonen har omfattet kontroller
mot fire av delmålene. Resultatmålene virksomhetene hadde utledet
fra de fire delmålene, bar i flere tilfeller mer preg av å være
beskrivelse av tiltak enn av å være målformuleringer.
Stortinget har tidligere vedtatt å gjennomføre
en større modernisering av Lånekassen. Moderniseringen omfatter
blant annet utvikling av ikt-systemene. Samlet kostnadsramme for
ny ikt-løsning var anslått til ca. 250 mill. kroner, og arbeidet
skulle være ferdig i 2008. Høsten 2005 ble det inngått kontrakt
med ekstern leverandør om fornying av Lånekassens ikt-system, med
en ramme på ca. 150 mill. kroner. Etter gjennomført designfase besluttet
Lånekassen å ikke utnytte kontraktens opsjoner om videreføring av
arbeidet med ny ikt-løsning, og avtaleforholdet med leverandøren
ble derfor avsluttet.
Lånekassen har etter dette utarbeidet et revidert styringsdokument,
med endret tids- og kostnadsramme, for det videre fornyingsarbeidet.
Dokumentet underlegges for tiden ekstern kvalitetssikring etter
Finansdepartementets retningslinjer for KS2.
Endret tidsramme for utvikling og innføring
av ny ikt-løsning medfører også flere års forlenget drift for Lånekassens
eksisterende saksbehandlingssystem (LIS). Det er gjennom tidligere stortingsdokumenter
vist til at videre bruk av LIS vil innebære betydelig risiko for
feil og sviktende stabilitet. Det vil dessuten på sikt ikke lenger
være mulig å opprettholde nødvendig fagkompetanse knyttet til den
nåværende teknologiske løsningen.
Departementet viser til at det vil bli iverksatt flere
tiltak for å redusere risiko knyttet til drift og forvaltning av
systemet.
Barnehageområdet ble inkludert i Kunnskapsdepartementet
fra 1. januar 2006 for å sikre helhet og sammenheng i opplæringstilbudet
til barn og unge. Barnehageloven pålegger fylkesmannsembetene tilsynsplikt
på barnehageområdet. Kontroll av ti fylkesmannsembeter viste at
det ikke var planlagt eller gjennomført tilsyn i 2006. Fylkesmennene
forklarte manglende tilsynsaktivitet med at føringene fra Kunnskapsdepartementet
ikke hadde vært tydelige nok når det gjaldt hvordan tilsynene skulle
gjennomføres, og hva innholdet skulle være. De uttrykte ønske om en
felles metodikk for tilsyn og mer opplæring. Departementet anser
imidlertid at barnehageloven gir tilstrekkelige føringer for hva
som forventes av embetene. Det kan synes som om hovedårsaken til
manglende tilsynsaktivitet er misforhold mellom departementets føringer
og fylkesmannsembetenes forståelse av disse.
Kunnskapsdepartementet uttaler at det har sett grunn
til å presisere fylkesmannsembetenes tilsynsansvar, og har derfor
i styringsdokumentene for 2007 løftet fram tilsyn som en hovedprioritering
for fylkesmannsembetene. Departementet har også gjennomført flere
tiltak for å sette embetene bedre i stand til å gjennomføre tilsyn.
I forbindelsen med revisjonen for 2004 framkom det
enkelte svakheter ved virksomhetenes forvaltning av randsonevirksomheten
på UH-sektoren. En oppfølging av denne revisjonen i 2006 viser at
det fortsatt er enkelte virksomheter som ikke har fastsatt overordnede
strategier for randsonevirksomheten. Flere av virksomhetene begrunner
dette med at de avventer reviderte retningslinjer fra departementet.
Riksrevisjonen har videre registrert at fire virksomheter i strid med
bestemmelsene har ervervet aksjer uten at vedtak om ervervelse er
fattet av styret.
Departementet opplyser at det i løpet av 2007 skal
ha revidert de aktuelle retningslinjene. Videre påpeker det at det
er virksomhetenes styre som selv vedtar eventuell ervervelse av
aksje- og eierinteresser. Departementet vil følge opp forholdet
i styringsdialogen med de aktuelle virksomhetene.
Riksrevisjonen har tidligere hatt merknad til statsrådens
tilsyn med studentsamskipnaden i Hedmark da denne ikke hadde avlagt
regnskap innen lovens frist. Regnskapet for 2005 var klart innen
fristen. Departementet sier det vil følge utviklingen videre og
tar sikte på å kommentere dette særskilt i forbindelse med samskipnadsmeldingen
for 2006.
Riksrevisjonen har tidligere hatt merknad til
studentsamskipnadene. Det ble stilt spørsmål ved om reduserte satser
ved studentsamskipnadenes treningssentre for andre enn studenter
er i samsvar med studentsamskipnadenes formål.
Departementet har per mai 2007 ikke rapportert at
det er foretatt endringer på området.
Riksrevisjonen har tidligere pekt på at det
har vært svakheter ved departementets forvaltning av statens interesser
i selskaper, og at det har vært mangler i rapporteringen til Riksrevisjonen. Der
forvaltningen av statens interesser i selskaper er delegert til
underliggende virksomheter, viser kontrollen at det fortsatt kan
bli bedre kontakt mellom departementet og de underliggende virksomhetene
når det gjelder forvaltningen av eierinteressene, og at kompetansen hos
de underliggende virksomhetene til å forvalte eierinteressene ikke
er god nok. For flere selskaper har Riksrevisjonen enten ikke mottatt varsel
om generalforsamling eller har mottatt varslet for sent. Det har
dessuten vært svikt i rutinene for innsending av styreprotokoller
fra enkelte selskaper.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
regnskapet ved Universitetet i Oslo. Merknadene er knyttet til innføring
av nytt lønns- og personalsystem per 1. mars 2006.
Revisjonen har vist at det er mangelfull testing av
nytt system før implementering. Nytt lønns- og personalsystem har
i 2006 vært preget av utilfredsstillende driftsstabilitet og et
høyt antall alvorlige feil og mangler. Det er derfor stor usikkerhet
knyttet til om beregning, utbetaling og trekk av lønn og godtgjørelse
i 2006 er korrekt. Lønnsregnskapet utgjør en vesentlig del av UiOs
totalregnskap.
Riksrevisjonen stilte spørsmål til hvordan UiOs ledelse
har styrt prosjektet, og det har vært utydelig i hvilken grad den
løpende resultatmålingen ga styringsinformasjon om de forholdene som
var mest kritiske i forbindelse med årsregnskapet for 2006.
UiO vedgår i sitt svarbrev at regnskapet for
2006 har betydelige feil og mangler knyttet til lønnsområdet, og
at ledelsen av prosessen på flere punkter ikke har vært god nok.
Universitetet har igangsatt seks delprosjekter som blant annet skal
sikre stabil lønnsproduksjon og et regnskap for 2007 uten alvorlige
merknader.
Departementet har uttalt at det ser alvorlig
på den situasjonen som har oppstått, og viser til UiOs uttalelse
om at de vil iverksette en rekke tiltak for å få kontroll over situasjonen.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
regnskapet ved Universitetet i Stavanger. Merknadene er knyttet
til eksternt finansiert virksomhet.
Revisjon av den eksternt finansierte virksomheten
viste en rekke svakheter og mangler, herunder brudd på reglement
om forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter
og høgskoler og om disse institusjonenes samarbeid med andre rettssubjekt.
Flere av svakhetene og manglene er også kommunisert med universitetet
i tilknytning til revisjonen av regnskapene for 2003, 2004 og 2005.
Revisjonen viste at det var manglende eller
mangelfull budsjettering av eksternt finansierte prosjekter. Det
var også manglende dokumentasjon med hensyn til fullfinansiering
med eksterne midler eller delvis finansiering med bidrag fra universitetet.
Revisjonen har også vist at mange prosjekter ikke
var belastet med indirekte kostnader. Manglende budsjettering av
kostnader i prosjektene gjør det vanskelig å avgjøre hvilke prosjekter som
burde ha vært belastet. Dette kan ha medført at prosjektregnskaper
ikke er fullstendige, og at regnskapene ikke viser den reelle økonomien
i prosjektene. Kontrollsporet er lite tilfredsstillende i denne
sammenheng.
Riksrevisjonen er kjent med at universitetet
har stengt ca. en firedel (av totalt ca. 400) av sine eksternt finansierte
prosjekter på grunn av manglende dokumentasjon, og har bedt universitetet redegjøre
for status og hvordan de vil behandle saldoer på prosjekter hvor
universitetet ikke klarer å skaffe nødvendig dokumentasjon.
Universitetet svarer at det nå har forbedret
og skjerpet rutinene for å ivareta korrekt klassifisering, budsjettering,
fullstendig inntektsføring og krav til dokumentasjon for framtiden.
Departementet uttaler at det har merket seg
svakheter med forvaltningen av den eksternt finansierte virksomheten
ved UiS, og at det er tilfreds med at universitetet nå arbeider
for å rette opp mangler og svakheter på området. Departementet vil
be universitetet om å legge fram særskilte rapporter om tiltakene
som iverksettes, og virkningene av disse som en del av rapporteringen
for andre tertial 2007.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
regnskapet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Merknadene
er blant annet knyttet til følgende forhold:
Riksrevisjonen har over flere år påpekt mangler i
avstemminger og sporbarhet mellom lønnssystem og regnskapssystem,
uoversiktlig avstemming av feriepenger og mangelfulle forklaringer vedrørende
lønnsavstemmingene. Det er derfor risiko for feil knyttet til lønnsutbetalingene.
Departementet opplyser om at det vil ta opp
forholdet med UMB.
Revisjonen av UMB fant at prosjekter finansiert med
eksterne midler var feilkategorisert med finansieringskilde ordinær
rammebevilgning. Siden disse prosjektene beløpsmessig utgjør en vesentlig
del av total prosjektmasse, er det risiko for at øvrige prosjekter
også kan være feilkategorisert.
Departementet understreker betydningen av at skillet
mellom bevilgningsfinansiert og eksternt finansiert virksomhet er
klart og entydig.
Riksrevisjonen fant at gjeldende praksis for
behandling av bidragsprosjekter hos UMB medfører en risiko for at
2,4 mill. kroner er ført som prosjektfordringer og ikke bokført
mot avsetning bevilgningsfinansiert virksomhet.
Departementet forutsetter i sitt svar at regnskapsføringen
av bidragsprosjekter innrettes slik at det ikke oppstår risiko for
at virksomheten under prosjektfordringer presenterer fordringer
på seg selv. Departementet er enig i Riksrevisjonens syn om at for
å unngå dette bør ikke underdekning klassifiseres i bidragsprosjekter
som prosjektfordring, men mot avsetning bevilgningsfinansiert virksomhet.
Riksrevisjonen har påpekt at UMB ikke har vedtatt
en overordnet strategi og prinsipper for eksternt finansiert virksomhet.
Departementet opplyser om at det vil ta opp
forholdet med UMB med sikte på at universitetet gjennomgår retningslinjene
fra 2004 på nytt i lys av Riksrevisjonens merknader.
Riksrevisjonen har tatt opp betydningen av at UMB
må definere formålet med sine eierinteresser og fastsette mål- og
resultatkrav for det samarbeidet universitetet totalt sett har med
ulike typer selskaper.
Det kommer fram av departementets svar at det har
merket seg at UMB nå arbeider med organiseringen av næringslivsarbeidet
ved universitetet, herunder forholdet til og samarbeidet med øvrige
institusjoner på Ås. I tilbakemeldingen etter etatsstyringsmøtet
i 2006 ba departementet universitetet å definere sitt formål med
den eksternt finansierte virksomheten, herunder mål- og resultatkrav
for denne virksomheten. Departementet har foreløpig ikke mottatt
fyllestgjørende svar fra virksomheten og opplyser om at det vil
ta forholdet opp på nytt i etatsstyringsmøtet i 2007.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
regnskapet ved Høgskolen i Hedmark. Merknadene er knyttet til følgende
forhold:
Revisjonen av eksternt finansiert virksomhet viste
en rekke svakheter og mangler. Høgskolen har ikke etablert et tydelig
skille mellom eksternt finansiert virksomhet og bevilgningsfinansiert virksomhet.
Dette medfører at prosjektmidler overføres mellom prosjektklassifiseringer
underveis og/eller ved avslutning av prosjekter.
Departementet har merket seg at høgskolen to ganger
i året skal gjennomføre kontroller med hensyn til kvaliteten på
regnskapene til eksternt finansierte prosjekter, og forventer at
høgskolen sørger for at rutiner og retningslinjer etterleves.
Høgskolen har ikke vedtatt strategi eller interne retningslinjer
for sitt samarbeid med selskaper hvor høgskolen har eierandeler.
Høgskolen har heller ikke inngått de nødvendige samarbeidsavtaler
med disse selskapene.
Departementet har merket seg de forholdene Riksrevisjonen
har avdekket ved revisjonen av høgskolens aktiviteter overfor fire
virksomheter der HiHm har eierinteresser eller har gjort kapitalinnskudd.
Det er gjennomført revisjon av høgskolens virksomhetsstyring
for å se hvilke systemer høgskolen har i sin oppfølging av mål-
og resultatrapportering til departementet. Revisjonen viser at høgskolen
ikke har interne årsplaner og -rapporter til hjelp for ledelsen
i sin styring av høgskolen, og at den ikke har hatt et godt nok
system for å kunne rapportere på departementets delmål.
Departementet vil følge opp forholdet i sin
styringsdialog med høgskolen.
Revisjon av årsregnskapet viser at høgskolen
har store utestående fordringer, hull i bilagsrekkefølgen for utgående
faktura, svakheter i avstemming av balansekonti og manglende vedlikehold
av tilganger til økonomisystemer. Dette kan medføre at høgskolen
ikke får inn de midlene den har krav på, at fordringsmassen ikke er
fullstendig, at balansen ikke er korrekt vurdert, og at tilganger
til systemer kan misbrukes.
Riksrevisjonens kontroll har omfattet departementets
forvaltning av statens interesser i totalt 28 selskaper, hvorav
13 heleide og 15 deleide aksjeselskaper. I tillegg er det etablert
kontroll med 26 studentsamskipnader. Riksrevisjonen har merknader
til statstrådens forvaltning av studentsamskipnadene.
Lov om studentsamskipnader § 4 sier at samskipnadene
blant annet "har til oppgave å ta seg av interesser som knytter
seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested". Loven sier
videre i § 8 at "studentsamskipnaden kan stifte eller delta i selskaper
som skal drive studentrelatert forretningsvirksomhet".
Rapporteringen for studentsamskipnaden for 2005
viser at flere av studentsamskipnadene hadde interesser i selskaper
med kommersielle målsettinger uten at dette synes studentrelatert.
Departementet bemerker at forarbeidene til loven
ikke gir noen definisjon eller konkretisering av hva som er studentenes
velferdsbehov. Det gis imidlertid uttrykk for at det ikke er ønskelig
å definere begrepet, fordi det kan virke hemmende på fleksibiliteten
som er nødvendig for å utvikle et studentvelferdstilbud i tråd med lokale
samfunnsmessige behov og i takt med endringer over tid innen høyere
utdanning.
Departementet bemerker videre at reglene ikke gir
noe forbud mot at samskipnadene engasjerer seg i annen virksomhet
ved siden av å ivareta studentenes velferdsbehov, det vil si driver
virksomhet som også retter seg mot andre enn studenter. Det er kjent
at en del samskipnader driver slik virksomhet. Departementet har
sendt forslag til endringer i lov om studentsamskipnader på høring.
Departementet mener det er behov for å presisere i hvilken grad
samskipnadene har adgang til å tilby tjenester til andre enn studenter.
Det kommer fram av oversikten over studentsamskipnadenes
eierinteresser at flere av studentsamskipnadene har eierandeler
i selskaper med kommersielle målsettinger uten at dette synes studentrelatert.
Departementet har til Riksrevisjonen opplyst
at dette spørsmålet er tatt opp med studentsamskipnadene under samskipnadsmøtet
i oktober 2006, og det ble vist til at slike investeringer innebærer en
økonomisk risiko som det ikke er ønskelig at samskipnadene utsetter
seg for. Forslag til endringer i loven vil medføre at samskipnadene ikke
kan investere i alle typer selskaper kun for å opp nå økonomisk
avkastning.
I forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens
rapportering til Stortinget om regnskapet for 2005, forutsatte kontroll-
og konstitusjonskomiteen at regjeringen sørget for at det ble tatt
et større ansvar for å sikre at virksomhetene gjennomfører sine
budsjetter i samsvar med forutsetningene for bevilgningene. Komiteen
ba også om å bli holdt orientert om utviklingen.
Riksrevisjonen konstaterer at avsatt andel bevilgningsfinansiert
virksomhet for første gang på flere år har vist nedgang. Samlet
for virksomhetene har avsetningen blitt redusert fra ca. 2,3 mrd. kroner
per 31. desember 2005 til ca. 2,1 mrd. kroner per 31. desember 2006.
20 virksomheter har økt avsetningen, mens 18 virksomheter har redusert
den i 2006.
Bakgrunnen for at Riksrevisjonens retter oppmerksomheten
mot denne avsetningen, er at virksomhetene i sektoren over flere
år har bygget opp reserver som bare delvis kan forklares som ledd
i oppbygging til planlagte formål.
Først i slutten av desember 2006 presenterte
departementet en mal for utarbeidelse av note 15 til regnskapet
"Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet", der avsetningen skulle
spesifiseres til definerte formål/oppgaver. Kun få av virksomhetene
har spesifisert avsetning bevilgningsfinansiert virksomhet i tråd
med malen fra departementet.
Tiltakene departementet har gjennomført på dette
området, ser ut til å ha hatt en viss virkning, men fortsatt er
det mange virksomheter som ikke har etablert gode systemer og rutiner
som sikrer gjennomføringen av budsjettene i samsvar med forutsetningene
for bevilgningen.
Departementet presiserer at det fortsatt fokuserer på
dette området. I etatsstyringsmøtene i 2007 er det understreket
at avsetningene må reduseres, og at dokumentasjonen av formålet
med dem må forbedres.
Forholdene vil bli fulgt opp videre.
Riksrevisjonens vektlegging av risiko knyttet
til misligheter og habilitet har medført at revisjonen ved ett tilfelle
avdekket brudd på god forvaltningsskikk. Den aktuelle virksomheten
har belyst og fulgt opp de problemstillingene revisjonen har reist
i saken, på en akseptabel måte.
Departementet opplyser at aktuelle problemstillinger
vedrørende anskaffelser er tatt opp i etatsstyringsmøtene våren
2007, og at virksomhetene er pålagt å ta i bruk elektronisk anskaffelsesstøttesystem
innen utgangen av 2007.
Forholdene vil bli fulgt opp videre.
Riksrevisjonen har tidligere omtalt kvaliteten
på høyere utdanningsinstitusjoners resultatrapporterting overfor
Stortinget. Merknadene har i hovedsak gått på manglende rutiner
og svakheter i systemene for resultatrapportering.
Departementet opplyser at Universitets- og høgskolerådet
nå har utviklet en mal for kontroll av studiepoengsrapporteringen
som også skal ha overføringsverdi til andre rapporteringsområder.
Forholdene vil bli fulgt opp videre.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at risikovurderinger
i forbindelse med planfasen ikke er på plass i departementet og
underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har registrert at departementet
er i ferd med å iverksette tiltak både internt og mot de underliggende
virksomhetene. Riksrevisjonen har forventninger til at tiltakene har
tilstrekkelig effekt og dermed bidrar til å sikre en forsvarlig
risikostyring på departementsområdet.
Riksrevisjonen konstaterer at kun halvparten
av doktorgradsstipendiatsstillinger som Stortinget bevilget midler
til i 2006, er besatt innen utgangen av 2006. Riksrevisjonen har
merket seg at departementet også er av den oppfatning at det må
arbeides for ytterligere forbedringer på området.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at
de underliggende virksomhetene har en felles forståelse for hva
som ligger i definerte målsettinger. Dette for å kunne innrette
aktiviteten mot måloppnåelse og som grunnlag for den statistikken
departementet benytter i styringen av sektoren. Riksrevisjonen har
forståelse for at det å innføre ny målstruktur nødvendigvis tar
noe tid, men da er det spesielt viktig at departementet følger dette
opp overfor virksomhetene for å sikre en felles forståelse for hva
som ligger i målsettingene.
Riksrevisjonen har registrert at ikt-fornyelsen
i Lånekassen ble underkastet kvalitetssikring etter metodene som
gjelder for kvalitetssikring av større investeringsprosjekter i
staten. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved at departementet i svaret
hevder at kompleksiteten i ny ikt-løsning for Lånekassen ikke ble
tilstrekkelig oppfattet av aktørene som leverte tilbud i konkurransen.
Riksrevisjonen mener at departementet og Lånekassen burde ha vært
kjent med kompleksiteten i ny ikt-løsning, og vil understreke at
det er oppdragsgivers ansvar å klargjøre kompleksiteten og beskrive
prosjektene i kravspesifikasjonen. Generelt vil mangelfulle prosjektbeskrivelser kunne
medføre økte kostnader og forsinkelser.
Riksrevisjonen har registrert at gjennomføringsstrategi,
kontraktsstrategi og metode for kostnadsestimering er endret i det
reviderte styringsdokumentet for fornyelsen, og at grunnlagsmaterialet
som ble utarbeidet i perioden 2005-2006, vil være viktig i det videre
fornyingsarbeidet. Riksrevisjonen er imidlertid kritisk til at ny
tids- og kostnadsramme for fornyelse av Lånekassen i stor grad overstiger
de estimater som ble lagt til grunn for å avslutte samarbeidet med
tidligere leverandør. Konsekvensene av forsinkelsen er at evnen
til å innføre pålagte endringer, utvikling av servicegrad og virksomhetsutvikling
vil være redusert i utviklingsperioden.
Riksrevisjonen har registrert at departementet vurderer
at det er usikkerhet til hvor lenge det er mulig å sikre stabil
drift med dagens ikt-system, men at det er iverksatt tiltak for
å sikre stabil drift av eksisterende system i den planlagte gjennomføringsfasen.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke
har ytterligere kommentarer knyttet til fylkesmennenes manglende
tilsyn etter barnehageloven. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
ikke har påsett at det har blitt gjennomført tilsyn etter barnehageloven
i 2006. Riksrevisjonen understreker at tilsyn er et viktig virkemiddel
for å sikre at målsettingene på barnehageområdet nås.
Virksomhetene har i liten grad redegjort for
sammenhengen mellom ressursinnsats og måloppnåelse i rapporteringen.
Riksrevisjonen understreker at departementet i styringsdialogen med
virksomhetene har et ansvar for å sikre at de underliggende virksomhetene
har fokus på forholdet mellom innsats og hva som oppnås.
Riksrevisjonen ser det som meget kritikkverdig at
halvparten av universitetene samt én høgskole har mottatt revisjonsbrev
med merknader. Selv om universitet- og høgskolesektoren har fått større
frihet gjennom særskilte fullmakter, er det viktig at departementet
har styringssystemer som avdekker svakheter i virksomhetenes økonomiforvaltning
på et tidligere tidspunkt. Riksrevisjonen registrerer at departementet
har pålagt de aktuelle virksomhetene å etablere egne prosjekter
for å rette opp de svakheter som er avdekket, og at departementet
vil ha en særskilt oppfølging av de fire virksomhetene for å sikre at
ønskede resultater oppnås. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
er av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å innføre UiOs systemkonsept
ved de andre aktuelle universitetene på det nåværende tidspunkt,
men at de avventer utviklingen ved UiO både med hensyn til stabilitet
og funksjonalitet.
Riksrevisjonen konstaterer at avsatt andel bevilgningsfinansiert
virksomhet for første gang på flere år har vist nedgang. Selv om
avsetningen totalt sett viser en nedgang i 2006, understreker Riksrevisjonen
viktigheten i at departementet arbeider videre med å sikre seg at
virksomhetene etablerer gode systemer og rutiner for gjennomføringen
av budsjettene i samsvar med forutsetningene for bevilgningen. Riksrevisjonen merker
seg at departementet har som siktemål å utvikle regnskapene til
gode måleinstrumenter for de økonomiske virkningene av aktivitetene ved
institusjonene.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ved halvparten
av de kontrollerte virksomhetene er gjennomført enkelte anskaffelser
uten at regelverk for offentlige anskaffelser er fulgt. Riksrevisjonen
understreker at konsekvensene av regelbruddene kan være unødvendige
kostnader og liten grad av transparens, noe som anses viktig for
å forebygge korrupsjon og misligheter. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet har tatt opp problemstillingene vedrørende
anskaffelser med virksomhetene, og at de er pålagt å ta i bruk elektronisk
anskaffelsesstøttesystem innen utgangen av 2007.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet i
etatsstyringen av virksomheter som forvalter statens interesser
i selskaper, har understreket kravene til god eierstyring. Riksrevisjonen
er tilfreds med de tiltak departementet har iverksatt for å bedre
eierstyringen, men mener det er viktig at departementet også i framtiden
følger opp at de virksomheter som forvalter eierinteressene, har
den nødvendige kompetansen på området.
Riksrevisjonen er kjent med at departementet har
lagt fram forslag til ny lov om studentsamskipnader, jf. Ot.prp.
nr. 71 (2006-2007), og at departementet i denne forbindelse blant
annet ønsker å gi klarere rammer for hva slags aktivitet studentsamskipnadene
kan drive med. Riksrevisjonen forventer at lovendringene vil medføre forbedringer
i tilsynet med studentsamskipnadenes ressursbruk.
Som et ledd i sin behandling av rapporteringen om
Kunnskapsdepartementet for 2006 holdt komiteen 30. januar 2008 en
åpen kontrollhøring. Tema for høringen var Kunnskapsdepartementets
håndtering av avsetning bevilgningsfinansiert virksomhet ved universiteter
og høgskoler.
Statsråd Tora Aasland i Kunnskapsdepartementet
og styreleder Jarle Aarbakke deltok på høringen. Referat fra høringen
følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til
at det er avgitt 48 revisjonsbrev uten merknader, mens 4 virksomheter;
Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitet for
miljø- og biovitenskap og Høgskolen i Hedmark, har mottatt revisjonsbrev
med merknader. Riksrevisjonens kontroll har videre omfattet departementets
forvaltning av statens interesser i totalt 28 selskaper, hvorav
13 heleide og 15 deleide aksjeselskaper. I tillegg er det etablert
kontroll med 26 studentsamskipnader. Det er også merknader til statsrådens
forvaltning av studentsamskipnadene.
Komiteen har merket seg at departementet
ikke hadde utarbeidet skriftlige rutinebeskrivelser til bruk i etatsstyringen
av underliggende virksomheter for 2006, og at arbeidet med prinsippene først
ble sluttført i 2007. Komiteen vil understreke betydningen
av felles praksis og rutiner for de ulike avdelinger.
Komiteen viser til at krav til
risikovurderinger trådte i kraft 1. januar 2004 med en overgangsbestemmelse
på ett år og registrerer at få av de kontrollerte virksomheter kan
vise til tilfredsstillende dokumentasjon av risikovurderinger i
forbindelse med planarbeidet i 2006. Komiteen forutsetter
at arbeidet med å sikre felles metodikk for risikostyring gis høy
prioritet.
Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen
har vesentlige merknader til regnskapet ved Høgskolen i Hedmark.
Høgskolen har ikke fulgt reglementet om forvaltning av ekstern finansiert virksomhet
ved universiteter og høgskoler og om disse institusjonenes samarbeid
med andre rettssubjekter. Forholdene er tatt opp med høgskolen i
tilknytning til revisjon av regnskapene for 2003, 2004 og 2005.
Komiteen ser alvorlig på at forholdene
fortsatt ikke er ordnet opp i og forutsetter at saken gis høy prioritet. Komiteen bes
informert i forbindelse med Dokument nr. 1 for regnskapsåret 2007. Komiteen ser
videre alvorlig på at det ved revisjonen av årsregnskapet for Høgskolen
i Hedmark påvises store utestående fordringer, hull i bilagsrekkefølgen
for utgående faktura, svakheter i avstemming av balansekonti og
manglende vedlikehold av tilganger til økonomisystemer.
Komiteen vil peke på at det er
departementets ansvar å følge utviklingen og sørge for at forvaltningen
er forsvarlig og forutsetter at Riksrevisjonen har saken under observasjon.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens merknader
vedrørende innføring av nytt lønns- og personalsystem ved Universitet
i Oslo. Det nye systemet har i 2006 vært preget av utilfredsstilende
driftsstabilitet og et høyt antall alvorlige feil og mangler. Komiteen har
merket seg at departementet ser alvorlig på saken og at det er iverksatt
en rekke tiltak for å få kontroll over situasjonen. Komiteen forutsetter
at forholdet omtales i Dokument nr. 1 for regnskapsåret 2007.
Komiteen har videre merket seg
de vesentlige merknadene til regnskapet ved Universitetet i Stavanger.
Revisjonen av den eksternt finansierte virksomheten viste en rekke
svakheter og mangler. Komiteen vil peke på at flere
av svakhetene er kommunisert med universitetet i tilknytning til
revisjonen av regnskapene allerede for 2003 og i 2004 og 2005. Komiteen forutsetter
at arbeidet med rette opp svakheter gis høy prioritet og ber om
å bli orientert på egnet måte.
Komiteen viser til at det også
er vesentlige revisjonsmerknader til regnskapet ved Universitet for
miljø- og biovitenskap. Komiteen ser alvorlig på
at det over flere år er påpekt mangler i avstemminger og sporbarhet
mellom lønnssystem og regnskapssystem. Komiteen forutsetter at
dette bringes i orden og at regnskapsføringen av bidragsprosjekter
innrettes slik at det ikke oppstår risiko for at virksomheten under
prosjektfordringer presenterer fordringer på seg selv.
Komiteen ser alvorlig på Riksrevisjonens merknader
til studentsamskipnadenes virksomhet og viser til at samskipnadenes
oppgave er å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes
velferdsbehov ved det enkelte lærested. Når undersøkelser viser
at samskipnadene har interesser i selskaper med kommersielle målsettinger som
ikke er studentrelatert, viser dette behov for klare regler.
Komiteen gjennomførte den 30. januar
2008 en åpen høring i forbindelse med Universitetenes avsetning
til bevilgningsfinansiert virksomhet. Bakgrunnen var at de samlende avsetningene
var på 2,1 mrd. kroner og at Riksrevisjonen påpeker at kun et fåtall
av virksomhetene hadde satt opp spesifisert dokumentasjon for formålet
med avsetningene i sitt årsregnskap, i tråd med departementets krav. Komiteen har merket
seg at departementet mener at dokumentasjonen av formålet med de
bevilgningsfinansierte avsetningene må bedres og forutsetter at Riksrevisjonen
mottar nødvendig dokumentasjon for slike avsetninger for framtiden.
Komiteen deler Riksrevisjonens
kritikk av at departementet ikke har påsett at det har blitt gjennomført
tilsyn etter barnehageloven i 2006. Komiteen vil
understreke at tilsyn er et viktig virkemiddel for sikre at målsettingene
på barnehageområdet nås.
Komiteen registrerer at det fortsatt
skjer en rekke brudd på anskaffelsesreglementet. Ved ca. 1/2 av
virksomhetene er anmerkningene de samme i 2006 som de var i 2005.
Komiteen finner det lite tilfredsstillende
at man fortsatt ikke har sikret gode rutiner, men registrerer at
departementet har pålagt virksomhetene å ta i bruk elektronisk anskaffelsesstøttesystem
innen utgangen av 2007. Komiteen forutsetter å bli
holdt orientert om resultatet av dette.
Komiteen vil understreke departementets
ansvar for å følge opp tidligere merknader og pålegg i forbindelse
med framlegging av statsregnskapene. Det er ikke tilfredsstillende
at de samme feil og vesentlige mangler gjentar seg år etter år,
slik Riksrevisjonens kontroll har avdekket.