Departementets budsjett for 2006 var på 21,6 mrd.
kroner. Budsjetterte inntekter for 2006 var 49 mill. kroner.
Det er avgitt to avsluttende revisjonsbrev,
begge uten merknader. Revisjonen av regnskapet for Utenriksdepartementet
viser at det fortsatt er svakheter i departementets forvaltning
av tilskudd. Det er også tatt opp forhold knyttet til styring av
utenriksstasjoner.
Riksrevisjonen har som en del av revisjonen
av departementets regnskaper for 2006 gjennomført besøksrevisjon
ved åtte utenriksstasjoner.
Samarbeidet mellom Utenriksdepartementet og Statsbygg
når det gjelder utenlandseiendommer, reguleres av en egen rammeavtale.
Det er ikke foretatt revisjon av avtalen siden inngåelsen i 2000,
og den er ikke i samsvar med nåværende praksis/samarbeid. Avtalen
synes uklar når det gjelder rutiner og ansvarsforhold i forbindelse med
inngåelse av kontrakter, oppfølging, kontroll og utbetalinger som
ambassaden skal utføre på vegne av Statsbygg. Dette har blant annet
ført til pådratte utgifter utover kjente fullmakter.
I samsvar med Stortingets vedtak ble det 30. januar
2004 inngått en særskilt samarbeidsavtale mellom Innovasjon Norge
(IN) og Utenriksdepartementet om integrering av INs uteapparat i
utenrikstjenesten. Integreringsprosessen på det administrative området
har tatt mye tid og ressurser, og har ikke ført til effektivisering
verken for ambassadene eller IN.
Wien-konvensjonen regulerer gjensidig fritak for
en del skatter og avgifter. Ved ambassaden i Moskva, Kiev og ved
generalkonsulatene i St. Petersburg og Murmansk var det ikke etablert rutiner
for å kreve refusjon av betalt merverdiavgift. Dette skjedde til
tross for at det forelå oversikt fra lokale myndigheter over typer
varer/tjenester som det kunne kreves refusjon for. Det ble ved flere
av stasjonene påpekt manglende rutiner på inntektsområdet.
Riksrevisjonen har som en del av den løpende
revisjonen av Utenriksdepartementets regnskap for 2006 gjennomført
revisjon av bilateral bistand til Zambia, Malawi og Mosambik.
Rapporteringsrutiner
Ambassadene mottar tildelingsbrev fra departementet
hvor det gis generelle og landspesifikke føringer som ambassadene
skal forholde seg til. Revisjonen viser at det er noe uklart hvordan
og på hvilke føringer i tildelingsbrevet det skal gis tilbakerapportering.
Departementet har svart at det ikke kreves formell
tilbakerapportering på tildelingsbrevene. Føringene følges opp i
den kontinuerlige dialogen med ambassadene.
Korrupsjon/misligheter
I Dokument nr. 1 (2006-2007) tok Riksrevisjonen
opp Utenriksdepartementets håndtering av korrupsjon. Det ble i den
forbindelse blant annet påpekt at det var behov for retningslinjer
for behandling av korrupsjonsmistanker. Utenriksdepartementet har
i tildelingsbrev til bistandsambassadene for 2006 opplyst at departementet
i løpet av 2006 ville utarbeide en oppdatert veiledning på behandling
av korrupsjonsmistanker. Etter det Riksrevisjonen kjenner til, er
denne ikke utarbeidet.
Revisjonen på ambassadene viste at praksis med hensyn
til håndtering og rapportering av misligheter varierer. Det er uklart
hvilke tiltak departementet har satt i verk for å gjøre behandlingen
av mulig korrupsjon og misligheter mer ensartet og for å sikre mer
enhetlig innrapportering.
Departementet har opplyst at det innen rammen av
Utenriksdepartementets anti-korrupsjonsprosjekt arbeides med tiltak
for å sikre at det ikke skjer korrupsjon knyttet til forvaltning
av midler på departementets budsjett. Det utarbeides i den forbindelse
nye retningslinjer for utenrikstjenestens håndtering av saker hvor
det er mistanke om korrupsjon eller andre økonomiske misligheter.
Mål- og resultatoppnåelse
Målsettinger i prosjektene, resultatindikatorer,
risikomomenter og resultatrapportering
Riksrevisjonens gjennomgang av prosjekter viste
at fastsatte målsettinger til dels var vide og runde og beskrevet
med begreper som for eksempel å "forbedre tilgang", "forbedre kvalitet" og
"styrke individers evne til å ta ansvar".
Riksrevisjonen har merket seg at rapporteringen i
prosjektene ofte er forsinket. For årsrapportene er det tilfeller
hvor rapportene ikke mottas og godkjennes før året etter rapporteringsperiodens slutt.
Siden disse rapportene beskriver fullføringsgrad i forhold til resultatindikatorene,
kan dette vanskelig fungere som oppfølgingsverktøy for måloppnåelse
og framdrift.
Det er også registrert at for flere av de undersøkte
prosjektene blir det avgitt omfangsrike, beskrivende og generelle
framdriftsrapporter. Det er spørsmål om rapporteringen i slike tilfeller
gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere framdrift og hva som faktisk
oppnås av resultater utover gjennomførte aktiviteter.
Departementet har svart at det foregår et løpende arbeid
i departementet og Norad for å oppnå bedret mål- og resultatstyring.
Departementet uttaler videre at utforming av resultatindikatorer og
rapportering på resultater er blant de største utfordringene for
bistandsforvaltningen. Norad arbeider på oppdrag fra departementet
blant annet med flere nye håndbøker/veiledere for å identifisere
og rapportere på resultater.
Budsjettstøtte
Budsjettstøtten er ment å være støtte for fattigdomsbekjempelse
i de tre mottakerlandene. Kontroll av dokumentasjonen ved ambassadene og
samtaler med saksbehandlere viser imidlertid at kontrollen med sluttbruken
av midlene er svak, og risikoen for misbruk av midler er høy. Dette
skyldes at landene har svake regnskapssystemer, og at kompetansen
hos regnskapsmedarbeiderne gjennomgående er lav.
Departementet har svart at forutsetningene som ligger
til grunn for norsk budsjettstøtte, er politisk vilje og evne til
å gjennomføre landets fattigdoms- eller utviklingsstrategi for å
styrke landets egne institusjoner. Som med all type bistand er det
en viss fare for at midler som gis som generell budsjettstøtte,
brukes til formål som ikke er i samsvar med disse forutsetningene.
Erfaring viser imidlertid at budsjettstøtte har positive effekter
på kvaliteten på finansforvaltningssystemet.
Utbetaling av budsjettstøtte til Tanzania - Rapport fra revisjonssamarbeidet
Harmonization in Overseas Audit Practices (HOAP)
Som en følge av UTSTEIN-samarbeidet begynte riksrevisjonene
i de samme landene å drøfte en mulig samordning av revisjonen i
de landene hvor det ble tatt sikte på å harmonisere og koordinere
utviklingsprogrammene. Dette samarbeidet kalles HOAP (Harmonization
in Overseas Audit Practices). En koordinert revisjonsinnsats, ved
at noen riksrevisjoner utfører revisjon på vegne av andre riksrevisjoner,
gjør revisjonsarbeidet mindre belastende for både givere og mottakere.
I juni 2006 gjennomførte HOAP-gruppen en revisjon
av budsjettstøtten til Tanzania for 2004-2005. I revisjonsrapporten
ble det blant annet fokusert på offentlige anskaffelser, overvåking av
budsjettstøtte, misligheter og korrupsjon, regnskapsføring og revisjon.
Offentlige anskaffelser
Tanzania vedtok i 2004 ny lov om offentlige
anskaffelser. I den forbindelse er det opprettet to tilsyn som har
som oppgave å føre kontroll med alle offentlige innkjøp. HOAPs undersøkelse viser
at disse tilsynene ennå ikke er tilstrekkelig funksjonelle, og at
de heller ikke har nødvendig kompetanse. Offentlige anskaffelser
utgjør ca. 70 prosent av utgiftene i Tanzanias statsregnskap. Norges
avtaler med Tanzania har generelt bestått i at Tanzania selv skal
foreta anskaffelser.
Departementet opplyser at i Norads faglige vurdering
i forundersøkelsen for generell budsjettstøtte til Tanzania er offentlige
innkjøp nevnt som en av de høyeste risikofaktorene. Mangel på personell
og kapasitet er de to viktigste faktorene for risikoen. Av tiltak
som er satt i verk for å redusere risikoen, opplyser departementet
at i tillegg til et nært giversamarbeid er det også samarbeid med
organisasjoner innen det sivile samfunn for å overvåke bruken av
offentlige midler generelt og offentlige innkjøp spesielt. Videre
har reformprogrammet Public Financial Management Reform Programme
(PFMRP) bidratt til å heve kvaliteten på offentlige innkjøp.
Budsjettstøtte (PRSB) overvåking
For å overvåke implementering og gjennomføring
av mer enn 70 tiltak, er det etablert ulike ekspert- og arbeidsgrupper
der både giverne og mottakerne er representert. HOAP-gruppen har registrert
at det ikke er etablert noen gruppe som har særskilt ansvar for
å kontrollere og overvåke overføringen av at givermidlene blir mottatt
og korrekt bokført i Tanzanias statsregnskap.
Departementet opplyser at overvåking av budsjettstøtte
skjer gjennom regelmessige møter i givergruppen og samarbeid med
en rekke organisasjoner innen offentlig og sivilt samfunn mv. Finland
har tatt initiativ til etableringen av en undergruppe med ansvar
for økonomiske analyser. Norge vil støtte etableringen av en slik
ordning.
Misligheter og korrupsjon
Myndighetene i Tanzania har iverksatt flere
tiltak for å forhindre, avdekke og rettsforfølge misligheter og
korrupsjon. Blant annet er det opprettet en anti-corruption commission.
De fleste tiltakene er imidlertid nylig opprettet, og det må antas
at det vil ta tid før de gir noen effekt.
I departementets vurdering av risikofaktorer knyttet
til generell budsjettstøtte til Tanzania, ble risikoen i forbindelse
med korrupsjon estimert til middels. Departementet uttaler at korrupsjon fortsatt
er et problem i Tanzania, og at inntrykket av styresmaktenes vilje
til å bekjempe korrupsjon er noe blandet. En viktig pilar i antikorrupsjonsarbeidet
er å bidra med støtte innen offentlig finansforvaltning, hvor det
viktigste er støtten til PFMRP. Departementet bidrar gjennom ambassaden
også til antikorrupsjonsarbeidet gjennom den årlige PEFAR (Public
Expenditure and Financial Accountability Review).
Revisjon
PEFARs årlige vurdering av Tanzanias økonomiforvaltning
i 2005 inneholdt også en vurdering av Tanzanias riksrevisjon. I
vurderingen framgår det at riksrevisjonen ennå ikke har tilstrekkelig
kunnskap på nøkkelområder som IT-revisjon og offentlige anskaffelser.
I tillegg er det få kvalifiserte medarbeidere. Det er satt i gang
et samarbeidsprogram med den svenske riksrevisjonen om teknisk assistanse.
Departementet deler HOAP-rapportens oppfatning
om at riksrevisor i Tanzania har begrenset kapasitet, selv om Riksrevisjonen
er en av de virksomhetene i Tanzania som har oppnådd størst framgang
de siste årene. Departementet vil fortsette å støtte riksrevisoren
gjennom PFMRP og vil vurdere om overføringene til programmet skal
økes.
Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia i desember 2004
Stortinget bevilget 1,1 mrd. kroner til hjelpearbeidet
etter flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav 26. desember 2004.
Riksrevisjonen foretok i 2005 en revisjon av departementets forvaltning
av støtte gitt til 12 frivillige organisasjoner. Riksrevisjonen
påpekte blant annet høy risiko for at tilskuddsmottakerne fikk utbetalt mer
penger enn hva kapasitet og behov skulle tilsi. Det var videre svakheter
knyttet til departementets dokumentasjonsrutiner. Riksrevisjonen understreket
spesielt betydningen av at departementets vurderinger synliggjøres
i større grad enn det som var ordinær praksis. Saken ble omtalt
i Dokument nr. 1 (2006-2007).
I forbindelse med Riksrevisjonens oppfølging
av ovennevnte forhold har departementet svart at rutinene for arkivering
av relevant materiale og vurderinger knyttet til enkelttilskudd
er innskjerpet. Det er lagt til grunn at beslutningsgrunnlaget kan
synliggjøres både gjennom egne notater, humanitære appeller fra
FN-systemet mv., påtegninger og epostkorrespondanse med blant annet ambassader.
Riksrevisjonen videreførte undersøkelsen i 2006/2007
hvor det er fokusert på sluttrapportering inkludert avleggelse av
regnskap og revisjonsberetninger. 28 enkelttildelinger av tilskudd til
18 frivillige organisasjoner er gjennomgått.
Sluttrapportering
Per april 2007 manglet departementet fortsatt rapport
på 10 av 28 tildelinger. Fristen på disse rapportene var i gjennomsnitt
overskredet med sju måneder. Riksrevisjonen stilte spørsmål ved om
departementets systemer og rutiner for purring på organisasjoner
som ikke leverer sluttrapport, er tilfredsstillende. Departementet
ble videre bedt om å opplyse hva slags konsekvenser manglende sluttrapportering
har fått for de aktuelle organisasjonene.
Departementet har svart at det av kapasitetsmessige
grunner og med eksisterende verktøy ikke har kunnet prioritere en
månedlig oppfølging/purring av hver enkelt tildeling.
Regnskap og budsjett
I noen av de gjennomgåtte sluttregnskapene fra enkeltprosjekter
oppgis det at det er ubrukte midler i prosjektet.
For de 12 tildelingene hvor det er levert sluttrapportering,
er det flere organisasjoner som ikke har levert budsjett. For andre
prosjekter er det i regnskapsrapporter henvist til budsjettall som ikke
samsvarer med innsendt budsjett. Det er forståelig at organisasjonene
i forbindelse med katastrofen ikke kunne vurdere behov i detalj
på søknadstidspunktet. Det kan imidlertid reises spørsmål om det
ikke burde sendes inn budsjett i etterkant når en fikk nærmere kartlagt
behovet for midler.
I sluttrapporter fra prosjekter hvor det fortsatt står
ubenyttede midler ved prosjektets slutt, og hvor det i sluttrapporten
framgår at departementets midler er forbrukt i sin helhet, svarer
departementet at denne forklaringen anses for tilfredsstillende
når hele tilskuddet inngår i et samlet, revidert regnskap og går
fram av noter til regnskapet. Departementet finner det ikke tilfredsstillende
at det ved flere av tildelingene ikke senere forelå reviderte budsjetter.
Revisjonsberetninger
I tildelingsbrev fra departementet er det stilt
krav om at sluttrapporteringen også skal inkludere revidert prosjektregnskap.
Kontrollen viste at mottatte revisjonsberetninger avvek til dels
vesentlig fra det avtalte.
INTOSAI arbeidsgruppe - Task Force on the
Accountability for and audit of Disaster-related Aid
Riksrevisjonen er medlem av International Organization
of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) som er en sammenslutning
av riksrevisjoner med i alt 186 medlemmer. På bakgrunn av tsunami-katastrofen
etablerte INTOSAI i november 2005 en arbeidsgruppe. Formålet var
blant annet å kartlegge flyten av nødhjelpsmidler for å vurdere
om det har vært tilfredsstillende revisjon av de ulike delene av bistanden.
Riksrevisjonen er ett av medlemmene i arbeidsgruppen. Etter INTOSAIs
oppfatning vil gruppen kunne gi relevante innspill til hvordan forvaltningen
av slike midler kan effektiviseres. Dette kan videre styrke tilliten
til humanitær nødhjelp, noe som er relevant for involverte aktører,
blant annet offentlige myndigheter, mottakere, multilaterale organisasjoner og
riksrevisjoner.
Prosjektsamarbeid med Russland
Riksrevisjonen har som en del av den løpende
revisjonen av Utenriksdepartementets regnskap for 2006 gjennomført
en revisjon av kap. 197.70 Prosjektsamarbeid med Russland. Revisjonen har
omfattet gjennomgåelse av prosjekter, blant annet bevilgede midler
til Barentssekretariatet, Miljøverndepartementet og Norsk forskningsråd/Senter
for internasjonalisering av høyere utdannelse (NFR/SIU). Formålet
med revisjonen har vært å vurdere departementets oppfølging og kontroll
av tilskudd. Det har spesielt vært fokusert på departementets styringsfunksjon,
mål- og resultatoppnåelse samt rapportering på hvordan midlene er
benyttet.
Tildeling av tilskudd - innhold i tildelingsbrev
I de årlige tildelingsbrevene gir departementet en
del generelle vilkår for støtten. Målsettingene i St.prp. nr. 1
er imidlertid ikke ytterligere spesifisert i brevet, og det gis
heller ingen spesielle krav til hva rapporteringen fra mottaker
om bruken av midlene skal inneholde. Dette gjør det vanskelig for
mottakerne å rapportere i henhold til fastlagte mål. Det kan på
denne bakgrunn reises spørsmål om hvordan departementet sikrer seg
at tilskuddsmottaker rapporterer på mål- og resultatoppnåelse.
Rapportering fra tilskuddsmottaker -
Utenriksdepartementets oppfølging
Den årlige rapporteringen om bruken av midlene fra
mottakerne har preg av å være rapportering på aktiviteter. Det er
ikke rapportert i henhold til målsettingene for ordningen.
Evalueringer
Det ligger til departementet og tilskuddsforvalter å
sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon
om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering
og fastsatte mål. Det er ikke funnet dokumentasjon på at ordningen
eller de undersøkte tiltakene er evaluert, med unntak av en evaluering
i 2002 på enkelte prosjekter innenfor "kompetanse og utdanning"
finansiert over Barentsprogrammet og evaluering av den forrige rammeavtalen
med NFR/SIU i 2001.
Rapportering i St.prp. nr. 1
Riksrevisjonen har sammenlignet mål/satsingsområder
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med rapporteringen for 2005 som er gitt
i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Rapporteringen er aktivitetsorientert,
og det er til dels ikke samsvar mellom det som beskrives som satsingsområder
i 2005, og det som er rapportert. Riksrevisjonen reiser spørsmål
om den rapporteringen departementet har gitt for 2005, er dekkende
sett i forhold til hva som ble omtalt under satsingsområder i St.prp.
nr. 1 (2004-2005). Det er også vanskelig ut fra den rapporteringen
som er foretatt, å se hvilke konkrete resultater som er oppnådd.
Departementet er prinsipielt enig i betydningen av
at det er en sammenheng mellom formuleringen av satsingsområder
og den senere rapporteringen om oppnådde resultater.
Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens
forvaltning.
I forbindelse med ordinær lønnsrevisjon i Utenriksdepartementet
knyttet til regnskapsåret 2005 stilte Riksrevisjonen i brev til
departementet spørsmål til departementets praksis ved besettelse
av ulike vaktordninger som utføres i tillegg til ordinær arbeidstid,
samt ved eventuell dispensasjon til å overstige antall timer.
Departementet opplyser at på grunn av omorganiseringen
av departementet har departementet ikke hatt kapasitet til å begynne
den varslede gjennomgangen av hvordan arbeidstidsbestemmelsene i
departementet ble praktisert i 2006, men vil gi dette arbeidet prioritet
inneværende år.
Saken vil bli videreført.
I revisjonsrapporten til statsregnskapet for
2005 tok Riksrevisjonen opp forhold vedrørende budsjettstøtte og
riksrevisjoners kapasitet og kompetanse. Riksrevisjonen anser saken
som tilfredsstillende fulgt opp og besvart, og saken er avsluttet.
Riksrevisjonen har videre merket seg at Utenriksdepartementet i
2006 ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre den varslede gjennomgangen
av hvordan arbeidstidsbestemmelsene i departementet blir praktisert,
men arbeidet vil bli gitt prioritet inneværende år. Riksrevisjonen
forutsetter at saken blir prioritert. Riksrevisjonen tok også opp
forhold vedrørende nødhjelp gitt i forbindelse med flodbølgekatastrofen
i desember 2004 og departementets håndtering av korrupsjon. Sakene
er videreført i 2006 og omtalt i punkt 1.3.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
har videreført arbeidet med å justere rutinene på flere av de områdene
Riksrevisjonen har tatt opp, og at opplæring, rådgiving og kompetanseutvikling
nå vektlegges i økende grad. Videre er departementet opptatt av
en god dialog med Riksrevisjonen i sitt arbeid med å bedre forvaltningsrutinene
ytterligere, samtidig som særtrekk ved de ulike tilskuddsordninger
kommuniseres tydeligere. Riksrevisjonen forutsetter at dette arbeidet
fortsatt blir gitt prioritet.
Riksrevisjonen har i flere år tatt opp svakheter knyttet
til inntektsområdet ved utenriksstasjonene. Departementet opplyste
at det høsten 2006 skulle legge fram en veiledende rutinebeskrivelse
for alle stasjoner. Riksrevisjonen registrerer at departementet
ikke har fullført dette arbeidet, men fortsatt arbeider med å forbedre
avstemmingsrutiner på inntektsområdet. Arbeidet planlegges sluttført
i løpet av 2007. Riksrevisjonen finner det uheldig at arbeidet har tatt
lang tid, og forutsetter at arbeidet nå blir ferdigstilt.
Riksrevisjonen mener det kan reises spørsmål om
Utenriksdepartementets rapporteringsrutiner for utenriksstasjonene
har vært tilstrekkelig samordnet og hensiktsmessige, og om rapporteringen
har vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
ser behov for å forbedre en del prosesser knyttet til oppfølgingen
av utenriksstasjonene, herunder virksomhetsplanlegging og rapportering,
og at det er iverksatt et nødvendig arbeid for blant annet å vurdere
om rapporteringsrutinene er tilstrekkelig samordnet og hensiktsmessige.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål om rapporteringen
i budsjettproposisjonen for 2007 gir et dekkende bilde av de omtalte
programmene i Zambia og Mosambik. Riksrevisjonen registrerer at
departementet uttaler at det har fokusert på hvilke resultater som
er oppnådd ved bruk av midlene. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten
av at det i rapporteringen blir gitt en balansert framstilling av
tiltakene innen hovedsektorer og hovedprioriteringer.
Riksrevisjonen har i prosjekter i Zambia, Malawi
og Mosambik påvist svakheter knyttet til målsettinger, utforming
av resultatindikatorer, risikomomenter og resultatrapportering.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet vil iverksette tiltak
for å forbedre rutinene på disse områdene.
Riksrevisjonen mener at det kan reises spørsmål om
departementets oppfølging av tilskudd gitt i forbindelse med flodbølgekatastrofen
i Sørøst-Asia i desember 2004 har vært tilstrekkelig prioritert,
sett i forhold til katastrofens spesielle karakter og bevilgningens
størrelse. Riksrevisjonen har merket seg at departementet arbeider med
å styrke den samlede oppfølgingen gjennom innføring av nye it-verktøy
og vil i den forbindelse vurdere purrerutinene på nytt. Videre har Riksrevisjonen
merket seg at departementet deler Riksrevisjonens vurdering om at
kvaliteten på mottatte revisjonsberetninger kan forbedres, men er
ikke orientert om hvordan dette vil skje.
Riksrevisjonen har påvist at departementets
styring, kontroll og oppfølging av tilskuddsmidler til prosjektsamarbeidet
med Russland ikke har vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen registrerer at
departementet vil gjennomgå rapporteringsrutiner og utvikle konkrete
resultatmål-/indikatorer for innsatsen under det enkelte satsingsområde
i 2008. Videre vil departementet vurdere iverksettelse av flere
eksterne evalueringer samt følge opp de tre eksterne evalueringer
som blir gjennomført i 2007. Riksrevisjonen forutsetter at de planlagte
tiltak vil resultere i forbedringer i departementets styring og
oppfølging av tilskuddsordningen.
Som et ledd i sin behandling av rapporteringen om
Utenriksdepartementet for 2006 holdt komiteen 13. februar 2008 en
åpen kontrollhøring. Tema for høringen var Utenriksdepartementets håndtering
av bistandsområdet og rutiner ved mistanke om korrupsjon og misligheter.
Komiteen ønsket å få belyst følgende problemstillinger under høringen:
Utenriksdepartementets
styring av utenriksstasjonene; rapporteringsrutiner, rutiner for
behandling av rapporter og rapportering/håndtering av mistanke om
korrupsjon og misligheter
Norsk bistand; mål og resultatoppnåelse,
forvaltningen av budsjettstøtte, kontroll med bruken av midler og
bærekraften i prosjekter etter endt støtte
Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia og oppfølgingen
av bruken av midlene.
Statsråd Erik Solheim deltok på høringen. Referat
fra høringen følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Revisjonen
av regnskapet viser imidlertid at det fortsatt er svakheter i departementets
forvaltning av tilskudd. Forhold knyttet til styring av utenriksstasjoner
er også tatt opp. Riksrevisjonen har ikke hatt merknader til statens
forvaltning av ett heleid særlovselskap (Norfund). Dette selskapet har
imidlertid vært gjenstand for en egen forvaltningsrevisjon, jf.
Innst. S. nr. 45 (2007-2008)
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
har avsluttet saken vedrørende budsjettstøtte og riksrevisjoners
kapasitet og kompetanse som ble tatt opp i rapporten om statsbudsjettet
for 2005. Komiteen har videre merket seg at departementet
ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre den varslede gjennomgangen
av hvordan arbeidstidsbestemmelsene i departementet blir praktisert. Komiteen legger
i likhet med Riksrevisjonen til grunn at dette arbeidet nå blir
prioritert.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
som en del av den løpende revisjon har gjennomført revisjon av bilateral
bistand til Zambia, Malawi og Mosambik. Det er påvist svakheter
knyttet til målsettinger, utforming av resultatindikatorer, risikomomenter
og resultatrapportering. Rutiner for behandling av rapporter og
rapportering av mistanke om korrupsjon og misligheter er ikke gode
nok.
I forbindelse med behandlingen av Dokument nr.
1 har komiteen hatt høring med statsråd Erik Solheim. Han ga på
høringen en bred gjennomgang av det arbeid som nå er gjort fra departementets
side for å få bedre kontroll og rutiner i forhold til mistanke om
og avdekking av korrupsjon. Det fremkom der at den varslede veileder
nå er utarbeidet. Komiteen ser positivt på det arbeidet
som er gjort fra departementets side og regner med at det vil føre
til bedre oppfølging i fremtiden.
Komiteen vil understreke at evalueringer
og interne prosjektgjennomganger av bistanden er viktig. For å vite
om bevilgninger og prosjekter gir de ønskede resultater, er det
nødvendig at målsettinger konkretiseres til målbare størrelser og
rapportene må være så presise at en kan vurdere effekten.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen "stiller
spørsmål om budjettproposisjonens rapport for 2005 gir et dekkende
bilde av de omtalte programmene i Zambia og Mosambik. Dette gjelder
informasjon om problemområder og oppnådde resultater, sett i forhold
til de aktuelle sektorene som helhet".
Komiteen vil peke på at dersom
Stortinget skal utøve den nødvendige styring og kontroll, må en kunne
følge bruken av pengene. Da må det fremkomme av budsjettproposisjonen
hvor og til hvilket formål pengene skal brukes. I ettertid må det
redegjøres for hva som er gjort og oppnådd. Det er ikke tilstrekkelig
at rapportering av resultatoppnåelse innenfor de enkelte prioriterte
områdene fremkommer i Norads årsmelding. Komiteen forutsetter
at Utenriksdepartementet sørger for at omtalen av bistanden i budsjettproposisjonen
skrives slik at det gir Stortinget mulighet for nødvendig kontroll
med bruken av midlene.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen også
har kritiske spørsmål i forhold til oppfølging når det gjelder budsjettstøtte.
Slik bistand gir myndighetene i det enkelte land mulighet til å prioritere
bruken av bistandsmidlene ut fra egne vurderinger. Komiteen kan
se at budsjettstøtte kan gi effekt og være fornuftig i noen tilfeller. Ved
budsjettstøtte er det imidlertid vanskeligere å etterprøve bruken
av midlene, å kontrollere om de brukes til prioriterte fattigdoms-
og utviklingsstrategiske formål og at korrupsjon unngås. Komiteen mener
det er viktig at Utenriksdepartementet har et søkelys på denne typen
støtte og sikrer at nødvendige forutsetninger er oppfylt. Det må
også vises særlig oppmerksomhet i forhold til å bidra til at lokale kontroll-
og revisjonssystemer fungerer tilfredsstillende.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens synspunkter
vedrørende oppfølging av tilskudd gitt i forbindelse med flodbølgekatastrofen
i Sørøst-Asia. Komiteen vil peke på at det var en egen
stemning og giverglede i etterkant av denne hendelsen. Det bidro
til store overføringer til mange forskjellige både store og små
prosjekter til gjenoppbygging. Statsråd Solheim opplyste på høringen
at de aller fleste har levert tilfredsstillende rapporter. Tre lokale
organisasjoner har ikke levert tilfredsstillende rapporter og dette
følges opp fra departementets side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at det er særdeles viktig at Norges bistandsmidler blir brukt
som forutsatt og på en etisk forsvarlig måte. Dette betinger en grundig
kontroll med bruken av midlene. Norske bistandsmidler må anvendes
på prosjekter som sikrer en reell bærekraftig utvikling i mottakerlandene.
Det er dessverre mange eksempler på at norsk bistand har hatt liten
effekt, og det finnes også eksempler på land, som Tanzania, hvor
det har vært svak økonomisk utvikling tross massiv bistandsinnsats.
Feil bruk eller misbruk av bistandsmidlene kan forårsake en ytterligere skjevdeling
av ressurser, med det resultat at rike blir rikere og fattige blir
fattigere. I Kenya har personer med tilgang til bistandsmidler kunne kjøpe
store eiendommer med god matjord, og gjort fattige bønder jordløse.
De blodige konfliktene etter valget i desember 2007 er delvis forårsaket
av disse forholdene.
Det er avdekket at kontrollen med "sluttbruken" av
midlene er svak og at risikoen for misbruk er høy. Under komiteens
besøk i Afrika ble fremhevet ved en ambassade at det var brukt store
beløp i bistand og at det selvfølgelig forelå kvitteringer fra mottakerne
av midlene, men det kunne ikke i overbevisende grad redegjøres for
hvordan midlene var anvendt og hvilke resultater som var oppnådd.
Disse medlemmer viser til at
en kjent korrupsjonsforsker (Brian Cooksey) påpeker at direkte budsjettstøtte
øker incentivene for korrupsjon i bistanden og at denne risikoen
er spesielt høy i land med svakt utbygde kontroll- og revisjonssystemer.
Utenriksdepartementet har også foretatt en risikovurdering i forhold
til budsjettstøtte til Tanzania og vurderer risikoen for korrupsjon
til middels. Riksrevisjonen viser til at departementet uttaler at
korrupsjon fremdeles er et problem i Tanzania, og at myndighetenes
vilje til å bekjempe korrupsjon er "blandet".
Korrupsjonsbyrået Transparency International foretar
hvert år en undersøkelse i forhold til graden av korrupsjon i et
land. Oppfatningen blant næringslivet og forskere i forhold til graden
av korrupsjon danner grunnlaget for et lands rangering på Corruption
Perception Index (CPI), som varierer mellom 10 (lite korrupsjon) til
0 (mye korrupsjon). Alle de fire landene ovenfor kommer dårlig ut
i 2007 med verdiene 2,6 (Zambia), 2,7 (Malawi), 2,8 (Mosambik) og
3,2 (Tanzania). Danmark og den danske, statlige bistandsorganisasjonen
DANIDA har introdusert "gradert respons" i budsjettstøtten til Tanzania, hvor
20 prosent av bistanden knyttes opp til måloppnåelse av spesifikke
kriterier som for eksempel reduksjon i korrupsjonsnivået. Regjeringen
i Tanzania skulle legge frem et forslag til ny anti-korrupsjonslov
for parlamentet i løpet av 2006, noe den ikke klarte å gjennomføre.
Danmark har dermed kuttet i bistanden til Tanzania i 2007 som følge
av at man ikke er fornøyd med fremdriften i landets anti-korrupsjonsarbeid.
Korrupsjonsforskeren Brian Cooksey har identifisert
et alvorlig misforhold mellom formelle anti-korrupsjonserklæringer
på den ene siden, og reelle tiltak for å motvirke korrupsjon på
den andre siden. Cooksey viser til at anti-korrupsjonsprogrammer
og tiltak i Afrika i det store og hele er drevet av bistandsorganisasjonene
selv og mangler derfor lokalt eierskap. Den offisielle versjonen
er at donorer bare vil gi bistand til de land som er innstilt på
å bekjempe korrupsjon. Den naturlige respons fra bistandsavhengige regjeringer
vil være erklæringer om bekjempelse av korrupsjon, uten at dette
nødvendigvis følges opp med virkningsfulle tiltak.
Det kan synes som om foretrukne indikatorer
i bistanden vektlegger "input" og prosess heller enn "output" og
effekt. Det ses ofte på antall nedsatte kommisjoner, antall anti-korrupsjonslover som
er vedtatt og antall rapporter som er publisert, istedenfor antall
påtaler og dømte.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget bevilget 1,1 mrd. kroner til hjelpearbeidet etter flodbølgekatastrofen
(omtalt som tsunamien) i Det indiske hav 26. desember 2004. Det
ble på verdensbasis samlet inn rekordmange penger til ofrene, til
sammen nesten 85 mrd. kroner. Riksrevisjonen kritiserer departementet,
både i Dokument nr. 1 (2006-2007) og Dokument nr. 1 (2007-2008),
for manglende kontroll over bruken av midlene.
Riksrevisjonen påpeker at det var høy risiko
for at tilskuddsmottakerne fikk utbetalt mer penger enn hva kapasitet
og behov skulle tilsi. Den internasjonale evalueringsgruppen etter
tsunamien (TEC) fremla i juli 2006 sin rapport om nødhjelpsarbeidet
etter tsunamien og konkluderte med at både regjeringer og internasjonale organisasjoner
unnlot å forsikre seg om at det var behov for deres bevilgninger.
Disse medlemmer konstaterer at
naturkatastrofer av samme omfang som tsunamien heldigvis opptrer
svært sjelden, men som erfaringene fra desember 2004 viser, kan
de skje, noe som viser at det er behov for beredskapsplaner og evakueringsplaner,
og avbalanserte, fremfor panikkartete, reaksjoner.
Disse medlemmer mener at det
er feil vei å gå å pumpe inn penger i systemer og regimer som mangler
grunnleggende revisjonssystemer og institusjoner. Departementet
må nå ta signalene fra TEC-rapporten samt Riksrevisjonens konklusjoner
alvorlig og sette søkelyset på hvordan bistand ofte virker mot sin
hensikt, ved å fortrenge lokalt næringsliv og kompetanse, gjennom
å skape koordinasjonsproblemer og konflikter mellom donorer og gjennom
å overbelaste lokale institusjoner, som igjen legger forholdene
til rette for korrupsjon.
Samtidig må man erkjenne at Riksrevisjonens Dokument
nr. 1 omtaler en svært begrenset andel av departementets virkeområde.
Departementet kan dermed i fremtiden også delegitimere Riksrevisjonens
arbeid med å vise til at konklusjonene ikke er representative, eller
at man kun har tatt for seg et begrenset utvalg prosjekter eller
land. Disse medlemmer mener derfor at det bør vurderes
innført en ekstern, uavhengig kontrollmekanisme for avdekking av
misligheter og korrupsjon innen bistanden.