I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest
i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, legge frem forslag om å heve
taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede."
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
I forbindelse med komiteens behandling av representantforslaget
ble det 7. april 2008 avholdt åpen høring.
Følgende organisasjoner deltok:
Komiteen ba i brev av 26. februar 2008 om departementets
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 27. mars 2008 følger
vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Sverre Myrli,
fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth
Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen
Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra
Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til Representantforslag nr. 62 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Anders Anundsen og Kari Kjønaas Kjos med forslag
om å heve taket på utdanningsstøtte for yrkeshemmede. Komiteen deler
forslagsstillernes intensjon om at det er viktig at det opprettholdes
gode og varierte utdanningstilbud for yrkeshemmede. Forslagsstillerne
mener at et fornuftig og kortsiktig tiltak vil være å gi unntak i
de aktuelle forskriftene for "utdanning som krever særskilt kostbart
utstyr". Forslagsstillerne mener også at dersom det skal være et
tak, bør det økes til 100 000 kroner pr. år.
Komiteen anser at det er viktig
at yrkeshemmede gis mulighet for å ta hensiktsmessig utdannelse
som kan gi varig yrkesutdannelse, noe også høringsnotatet fra Norges Handikapforbund
har pekt på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i forbindelse med implementering av ny antidiskrimineringslov og
oppfølging av denne, vil være naturlig at man også harmoniserer
regelverk og forskrift både med hensyn til utdanning og nødvendig
utstyr.
Komiteen mener at
det vil være hensiktsmessig at yrkeshemmede får vurdert sine muligheter
på individuelt grunnlag og at det legges opp til et så fleksibelt
utdanningsløp som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at begrunnelsen
for innføringen av treårsgrensen for utdanning som attføringstiltak,
var å understreke at det er arbeid som er målet for attføring, og
at attføringsstønad ikke skal fungere som et alternativ til alminnelig offentlig
studiefinansiering. Disse medlemmer viser til at
denne grensen ikke er absolutt. Når det oppfattes som nødvendig
og hensiktsmessig for at en person med funksjonshemning skal kunne
gjennomføre et utdanningsløp som er en forutsetning for å kunne
få et varig arbeid, skal det i henhold til folketrygdloven § 11-6
gis unntak fra treårsregelen. Disse medlemmer understreker
at det må være utsiktene til å kunne få varig tilknytning til arbeidslivet
gjennom et tilpasset lengre utdanningsløp, sammenlignet med kortere
attføringsopplegg, som må ligge til grunn for skjønnsutøvelsen i
forbindelse med unntaksbestemmelsen.
Komiteen vektlegger
at tilhørighet til arbeidslivet for alle som ønsker og kan er en
viktig forutsetning for deltagelse i samfunnet.
Komiteen deler forslagsstillernes
intensjon om at yrkeshemmede bør sikres et godt utdanningsløp og
gis tilstrekkelig mulighet til å komme i arbeid gjennom omskolering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at utdanning under attføring er et av de hyppigst brukte
tiltakene innen attføringssystemet. Flertallet viser til
statsrådens svarbrev, datert 27. mars 2007, der det redegjøres for
arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007), herunder
en gjennomgang av de ulike stønadene i folketrygden, og til sine
merknader til meldingen, om at det framtidige systemet i NAV i større
grad skal individrettes med utgangspunkt i den enkeltes egne ressurser
og behov. Flertallet viser dessuten til at statsrådens
svarbrev avsluttes med at det også vil være naturlig å vurdere nærmere
begrensningene som er satt når det gjelder skolegangstiltaket under
attføring. Samtidig vil flertallet minne om muligheten
som allerede finnes i dagens regelverk om unntak fra de generelle
reglene om for eksempel stønadstak, dersom det er påkrevd for å
gjennomføre nødvendige og hensiktsmessige tiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til svarbrev
fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen av 27. mars 2008 som redegjør
for at departementet for tiden arbeider med oppfølging av St.meld.
nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Statsråden henviser
til at det i forbindelse med dette arbeidet vil være naturlig å
vurdere nærmere begrensningene som er satt når det gjelder stønader
for skolegangstiltaket under attføring.
Flertallet finner det derfor
naturlig å avvente departementets arbeid med ulike stønader i folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at Regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 kommer tilbake med en
justering av kostnadstaket for utdanning som attføringsstønad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker også en nærmere
redegjørelse fra statsråden om usikkerhet, slik det fremkommer av
høringsnotatet fra Forum for Fagskoler og tallene som ECON-analysen
har lagt til grunn, om antall som deltok på utdannelse som kostet
mer enn taket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den usikkerhet som nå må gjøre seg gjeldende hos mange yrkeshemmede
som planlegger et utdanningsløp som starter høsten 2008, og hos
dem som er i et utdanningsløp som de ikke har økonomi til å gjennomføre
med dagens satser for stønad.
Disse medlemmer vil peke på den
tverrpolitiske enigheten om at tilhørighet til arbeidslivet er en
viktig forutsetning for deltakelse i samfunnet, og at yrkeshemmede
bør sikres et utdanningsløp som gir gode muligheter for å komme
i arbeid. Disse medlemmer mener det må være mulig
for departementet å bidra til at flest mulig av dem dette gjelder,
får muligheter til å gjennomføre et skoleløp som regnes som det
optimale for den enkelte.
Statsbudsjettet for 2008 bekrefter at andelen
av yrkeshemmede som tar utdanning som en del av attføringsløpet,
fortsetter å synke fra 63,9 pst. i 2004 til 57,1 pst. i 2006. Disse
medlemmer mener at en slik utvikling er bekymringsfull når vi
vet at flere undersøkelser viser at det er en sterk sammenheng mellom
utdanningsnivå og sannsynligheten for å være sysselsatt.
Disse medlemmer vil videre peke
på at hele 2 000 studieplasser for de yrkeshemmede forsvant bare
i løpet av det første året, etter at taket på utdanningsstønaden
ble innført. I fjor høst ble det besluttet å legge ned ytterligere
tre store skoler i henholdsvis Oslo, Stavanger og Trondheim. 500
studieplasser gikk tapt, hvorav 200 var subsidierte plasser for
yrkeshemmede.
Disse medlemmer anser det som
svært viktig at det skal være mulig for yrkeshemmede å velge utdanningstilbud
uavhengig av om tilbudet er offentlig eller privat. Det bør være
egnetheten med hensyn til målet som ligger til grunn for den enkeltes
valg og som vil gi det beste resultatet.
Disse medlemmer ønsker å bidra
til å gjøre det mulig for dem som planlegger et utdanningsløp fra
høsten 2008, å gjennomføre dette. Disse medlemmer anser
det som uholdbart at yrkeshemmede skal måtte gå på attføringspenger et
helt år, frem til skoleopptak høsten 2009, før de kan komme i gang
med utdanningsløpet, slik resultatet vil bli dersom det blir nødvendig
å vente med å få saken behandlet til høsten 2008 i forbindelse med
statsbudsjettet for 2009.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest
i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, legge frem forslag om å heve
taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest
i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, legge frem forslag om å heve
taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:62 (2007-2008) - representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Anders Anundsen og
Kari Kjønaas Kjos om å heve taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede
- vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra arbeids- og sosialkomiteen av
27. februar 2008 vedlagt Representantskapsforslag fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Anders Anundsen og Kari Kjønaas Kjos, som komiteen
har fått til behandling. Forslaget er at "Stortinget ber Regjeringen
snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, legge frem
forslag om å heve taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede".
Arbeids-og sosialkomiteen ber om departementets vurdering av forslaget.
Representantene foreslår på kort sikt å gi unntak i
de aktuelle forskriftene for "utdanning som krever særskilt kostbart
utstyr". På lengre sikt foreslås det å "sette taket for utdanningsstøtte
på et realistisk nivå i forhold til de reelle kostnadene ved gjennomføring
av utdanningen, alternativt å fjerne det helt". Et eventuelt tak
bør etter forslagsstillernes mening økes fra 50 000 kroner per år
og totalt 100 000 kroner over inntil tre år til 100 000 kroner per
år i inntil 3 år.
Representantene begrunner sitt forslag til en økning
eller fjerning av kostnadsbegrensningen på attføringsløp med følgende:
Yrkeshemmede får
ikke lenger anledning til å ta praktisk rettet yrkesutdanning ved
fagskoler som tilbyr utdanning innen blant annet IT, media, multimedia,
markedsføring, kontor og regnskap.
Alternativet til kortere praktisk rettede
utdanninger er offentlig høyskoleutdanning. Dette innebærer ofte
at søkere må skaffe seg studiekompetanse. Totalt betyr dette et
løp på 4-6 år.
Lange løp fører til at mange gir opp utdanning som
attføringstiltak.
Skolegang ved fagskolene koster i realiteten
70-80 000 kroner per år. Det hevdes at dette medfører at noen privatskoler
subsidierer Arbeids- og velferdsetaten, mens andre må legge ned
grunnet kostnadstaket
Attføringsytelser gis i forbindelse med gjennomføring
av tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at søker skal
oppnå målet om arbeid. Yrkesrettet attføring kan skje i form av
ulike kvalifiserings- og arbeidstreningstiltak og kan gjennomføres
i utdanningssystemet, ordinære bedrifter, attføringsbedrifter mv.
Ordinær utdanning er blant de vanligste tiltakene.
Innføring av kostnadstak på 50 000 kr per år
til finansiering av skolegang/utdanning for personer på attføring
og øvre grense på 100 000 kr for hele "skolegangsløpet" ble fremmet
i St.prp. nr. 1 (2002-2003). I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003)
fra kommunalkomiteen hadde flertallet i komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet,
følgende merknad:".. det er viktig å sette ei øvre grense for kostnader
knytt til attføringsopplegg. Fleirtalet ber Regjeringa om å følgje
nøye med på kva slags utslag dette vil få for yrkeshemma under utdanning,
og ber Regjeringa om å koma tilbake til Stortinget med ei evaluering
i løpet av 2003".
I 2003 og 2004 ble det så innført begrensninger
i utdanning som attføringstiltak, i form av aldersgrense, varighet
og kostnadstak. Arbeids- og velferdsetaten kan imidlertid gjøre
unntak fra disse begrensningene, inkludert kostnadstaket, dersom
det er påkrevd for at en person kan gjennomføre et nødvendig og
hensiktsmessig skoletiltak.
I en evaluering i 2006 fant ECON relativt små effekter
av kostnadstaket som ble innført fra 2003. Kostnadstaket berører
bare dem som i utgangspunktet ville ønske å ta en utdanning hvor kostnadene
er høyere enn taket. ECON anslo at det kunne dreie seg om i overkant
av 1000 personer årlig. Det var om lag 13 000 personer årlig som
begynte på en utdanning under attføring i den undersøkte perioden.
Det ble ikke funnet tegn til at kostnadstaket hadde ført til at
færre søkte attføring, at færre begynte på skoletiltak, at ventetiden
før skolestart hadde økt eller at varigheten av skoletiltakene endret
seg i den ene eller den andre retningen. Man fant imidlertid at de
samlede utbetalingene av stønad til skole gikk ned blant annet gjennom
en vridning fra private til offentlig skoler og fra dyrere til billigere
utdanninger. En del skoler hadde også redusert sine priser som en
følge av kostnadstaket.
Representantenes forslag om endring av kostnadstaket
er dels begrunnet i en bekymring for at dette begrenser mulighetene
for utdanning som attføringstiltak og dels i at dette fører til
at de private fagskolene ikke kan opprettholde driften med de satsene
som nå gjelder for utdanning som attføringstiltak.
Som arbeids- og inkluderingsminister er jeg opptatt
av eventuelle effekter av regelverket på mulighetene for at individer
som har behov for det, kan få gode attføringsløp som fører til at flere
kommer i varig arbeid. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet har
innføring av kostnadstaket ikke medført særlig uro blant brukerne.
Kostnadstaket må imidlertid antas å kanalisere flere brukere over
på det offentlige skoletilbudet eller til rimeligere tilbud.
I representantforslaget argumenteres det med
at det vil gi mer langvarige (4-6 år) og kostbare løp om mange velger
offentlig høyskoleutdanning som alternativ til kortere praktisk
rettede utdanninger, blant annet fordi 2/3 av de yrkeshemmede vil
måtte skaffe seg studiekompetanse først.
Grunnen til at private utdanningstilbud velges som
attføringstiltak kan være at de i mange tilfelle er korte og yrkesrettede.
I den grad et privat skoletilbud innebærer redusert tid på attføringsytelser
i forhold til andre hensiktsmessige alternativer, foreligger det
et innsparingspotensial. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet
vil et tilbud av lengre varighet imidlertid kunne gi bedre kompetanse,
som kan gi et bedre grunnlag for jobbsøking og ikke minst forbli
lenger i arbeid, evt. også med høyere inntekt.
Til de konkrete tiltakene som foreslås, oppgir Arbeids-
og velferdsdirektoratet at det kan være vanskelig å praktisere
et unntak for "utdanning som krever særskilt kostbart utstyr" i
konkrete individuelle vurderinger av hensiktsmessige attføringsløp.
Vurderingen vil måtte berøre hvilke typer maskiner og annet utstyr
som skolen stiller til rådighet for elevene, noe som kan bli svært komplisert.
Jeg mener på denne bakgrunn at en ikke bør innføre et slikt unntak.
Jeg kan heller ikke se at erfaringene med kostnadstaket
sett fra et attføringsperspektiv tilsier at det er grunnlag for
å gjennomføre den foreslåtte endringen nå. Jeg ser imidlertid ikke
bort fra at en bør vurdere om det er grunnlag for en viss justering
av kostnadstaket for utdanning som attføringsstønad, blant annet
i lys av at det har vært holdt nominelt uendret siden 2003.
Departementet arbeider for tiden med oppfølgingen
av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. I
dette arbeidet inngår at en også ser på de ulike stønader i folketrygdloven.
Det vil være naturlig at en i forbindelse med dette arbeidet også
vurderer nærmere begrensningene som er satt i forhold til stønadene for
skolegangstiltaket under attføring.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 29. april 2008
Karin Andersen |
André N. Skjelstad |
leder |
ordfører |