Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet av
Ågot Valle og Siri Hall Arnøy, gjelder endring i Grunnloven § 5
med sikte på å avskaffe kongens immunitet mot rettsforfølgelse. Forslagsstillerne
viser til at første setning i denne bestemmelsen lyder: "Kongens
Person er Hellig; han kan ikke lastes, eller anklages." Ansvarsfriheten
gjelder ikke bare kongens statshandlinger ved at kongen for eksempel
ikke kan ilegges riksrettsansvar, men også hans private handlinger. Bestemmelsen
om kongens immunitet betyr at det ikke kan igangsettes straffesak
mot ham, trolig heller ikke erstatningssøksmål. Kongens straffrihet
går fra den minste trafikkforseelse, slik en har sett eksempel på,
til den alvorligste, nemlig drap. Men privat søksmål mot kongen personlig
kan finne sted, dersom søksmålet ikke går ut på erstatning eller
angår personrettslige eller familierettslige forhold, jf. Frede
Castberg i Norges statsforfatning I, fjerde del, § 3. Forslagsstillerne
viser til at Grunnloven § 5 følgelig hindrer ethvert rettergangsskritt
mot kongen som kan tenkes å innebære noen som helst kritikk mot
ham. Det er ikke av hensynet til kongen som person regelen er gitt,
men av omsorg for kongedømmet som institusjon, jf. Frede Castberg.
Bestemmelsen må dessuten, etter forslagsstillernes syn, ses på som
utslag av kongeinstitusjonens langt viktigere plass i statsforfatningen,
og "opphøyede" plass i nordmenns bevissthet i tidligere tider.
Forslagsstillernes begrunnelse for en grunnlovsendring
er først og fremst av prinsipiell karakter ut fra rene rettferdighetsbetraktninger.
Forslagsstillerne viser til at en normal straffeforfølging av kongen
vil for de fleste anses som rimelig ut fra prinsippet om at vi alle
er født med de samme plikter og rettigheter. Ingen er altså "opphøyd"
over andre allerede fra fødselen av, selv om kongen trolig vil måtte
bli avsatt dersom han begår et alvorlig lovbrudd. Bakgrunnen for
bestemmelsen da den ble vedtatt, er ikke lenger til stede.
Forslagsstillerne foreslår at en fjerning av
kongens immunitet i Grunnloven gjøres ved å oppheve første punktum
i Grunnloven § 5. Siden andre punktum i denne paragrafen forutsetter benevnelsen
"Kongen" i første punktum, foreslår forslagsstillerne at også andre
punktum endres ved at eiendomspronomen "hans" erstattes av "Kongens".
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
"§ 5 skal lyde:
Ansvarligheden paaligger Kongens Raad."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig
Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk,
viser til at regelen om monarkens ansvarsfrihet er et sentralt punkt
i monarkiske statsforfatninger, og finner grunn til å understreke
at regelen ikke innebærer at kongen står over loven, men at brudd på
visse plikter ikke kan håndheves av domstolene eller fullbyrdes
ved tvang når dette medfører kritikk av kongen. Dette innebærer
at kongen er bundet av loven, men at samfunnet ikke har sanksjonsmidler
dersom loven brytes.
Komiteen er innforstått med at
kongen i denne sammenheng prinsipielt settes i en annen stilling enn
andre borgere.
Komiteen finner ikke grunn til
å endre nåværende bestemmelse og anbefaler at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument nr. 12:15 (2003-2004) om forslag om innføring av republikansk
styreform. Dette forslaget er dette medlems prinsipielle
utgangspunkt for hvilken statsskikk landet er best tjent med. Dette
medlem understreker at ingen bør stå over loven, og at alle
borgere må stå ansvarlig for sine handlinger. § 5 i Grunnloven er
i så måte en bestemmelse som ikke legger dette grunnleggende demokratiske
prinsipp til grunn.
Dette medlem viser videre til
Norges internasjonale forpliktelser, spesielt knyttet til ratifikasjonen
av 17. juli 1998 om den internasjonale straffedomstol. I denne gis
det ingen plikt for Norge til å forfølge kongen for handlinger i
strid med våre internasjonale forpliktelser, men spørsmålet er drøftet
og behandlet blant annet i St.prp. nr. 24 (1999-2000). Konklusjonen
er at bestemmelsen ikke er i strid med Grunnloven, fordi problemstillingen
er helt usannsynlig. Situasjonen er i dag at kongen etter Grunnloven
har immunitet for alle straffbare og erstatningsbringende handlinger,
både som privatperson og for statshandlinger. Dette begrenses likevel
av Norges folkerettslige forpliktelse om å utlevere enhver ansvarlig
for de handlinger som omfattes av vedtektene for den internasjonale
straffedomstol.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 12:19 (2003-2004) – grunnlovsforslag fra Ågot Valle og Siri Hall Arnøy om endring av Grunnloven § 5 med sikte på å avskaffe kongens immunitet mot rettsforfølgelse – bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 29. april 2008
Lodve Solholm |
Berit Brørby |
leder |
ordfører |