Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at helsetjeneste innen rusfeltet blir tellende for leger til å skaffe
seg spesialistkompetanse.
II
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at man innenfor rusfeltet får på plass en modell som gir ruspasienter
time til poliklinisk eller annen behandling innen 24 timer etter
avrusning. I tillegg gis sykehuset eller behandlingsstedet rett til
å beholde pasienten til det er mulig å skaffe behandlingsplass.
III
Stortinget ber Regjeringen senke aldersgrensen for
deltagelse i LAR til 20 år, men deltagelse bør vurderes individuelt.
IV
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at fastleger kan søke om LAR-behandling for sine pasienter.
V
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
et forsøksprosjekt hvor fastleger med spesiell kompetanse og interesse
for ruspasienter kan gis anledning til å dele ut gratis egnet medikamentell
behandling (tilsvarende subutex, subuxone eller lignende). Prosjektet
skal overvåkes av Helsetilsynet og evalueres etter to år.
VI
Stortinget ber Regjeringen etablere en ny rusakutt
i hovedstadsområdet.
VII
Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan
for rusfeltet med tilstrekkelige økonomiske midler."
Forslagsstillernes utgangspunkt i rusmiddelbehandling
er at det er rusmiddelmisbruket som skal bekjempes, og ikke rusmiddelmisbrukerne. Det
framholdes at skadereduksjon er viktig i rusomsorgen.
Rusmiddelmisbrukerne fikk pasientrettigheter og
mulighet for spesialistbehandling med rusreformen i 2004. Dette
var etter forslagsstillernes mening en viktig reform.
Forslagsstillerne mener at det store problemet innenfor
rusomsorgen er køene for å komme til behandling idet cirka 3 500
mennesker i dag står i kø for å få rusmiddelbehandling. Det framholdes
at i løpet av de siste 10 årene har over 2 000 mennesker dødd av
overdose. Det er etter forslagsstillernes mening grunn til å foreslå
nye tiltak.
Samfunnsøkonomisk er det etter forslagsstillernes
mening svært uheldig å bruke store økonomiske ressurser på pasienter
som så slippes rett ut på gaten uten oppfølging, og de mener at mange
overdoser og dødsfall kunne vært unngått hvis systemet var lagt
opp slik at man fikk time til behandling med en gang avrusning var
ferdig.
Det vises til erfaringer fra Sverige der pasientene bl.a.
har et avtalt behandlingstilbud med time innen 24 timer etter avrusning.
Dette systemet må etter forslagsstillernes mening innføres i Norge.
Forslagsstillerne tror at et system hvor helsetjeneste
innenfor rusomsorgen blir tellende for å skaffe seg spesialistkompetanse,
vil ha en positiv rekrutterende effekt innenfor rusomsorgen.
Det uttales at et skritt på veien mot en bedre legemiddellassistert
rehabilitering (LAR) vil være at fastleger kan søke om LAR-behandling for
sine pasienter, og at utelukkende medisinske indikatorer avgjør
bruk av LAR.
Betydningen av at brukere av LAR får et botilbud
som ligger utenfor rusmiljøer, understrekes.
Forslagsstillerne ønsker at flere rusmiddelmisbrukere
må få tilbud om tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling i samarbeid
med kommunene. Fordi pasientene innen rusfeltet som regel har en
psykisk lidelse i tillegg, må målet være integrert behandling av
rusproblemet og den psykiske lidelsen.
Forslagsstillerne finner det viktig å påpeke
at den medikamentelle behandlingen alltid skal kombineres med psykoterapeutiske
og psykososiale intervensjoner.
For om mulig å hindre overdosedødsfall ønsker forslagsstillerne
igangsatt et forsøksprosjekt hvor fastleger med spesiell kompetanse
og interesse for ruspasienter kan gis anledning til å dele ut gratis
egnet medikamentell behandling og gi tett oppfølging.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og
Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Per Egil Evensen, Jan-Henrik Fredriksen
og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene
Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald
Ludvigsen, er enig med forslagsstillerne i at det er den
enkeltes rusmiddelmisbruk som skal bekjempes, og at fokus selvsagt
skal være hos den enkelte rusmiddelmisbruker. Komiteen deler
også forslagsstillernes oppfatning av at det var på tide at rusmiddelmisbrukerne
i 2004 fikk pasientrettigheter og mulighet for behandling innenfor
spesialisthelsetjenesten.
Komiteen mener det er en stor
utfordring at køen for å komme til spesialistbehandling er for lang.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
arbeider med ulike tiltak som skal styrke den medisinskfaglige kompetansen
for leger, og viser til at det i regi av SERAF (Senter for rus og
avhengighetsforskning ved UiO) gis grunnkurs i rusmiddelmedisin
og ulike behandlingstiltak for rusmiddelavhengige. Komiteen viser
også til at det er et eget kurs i 12-trinnsmodellen og et eget fordypningskurs
i rus og psykisk helsevern. I tillegg er det regionsvise kurs i
rusmiddelmedisin for leger.
Komiteen er kjent med at rusmiddelmedisin ikke
er en egen medisinsk spesialitet, men at de ovenfornevnte kursene
vil være tellende for relevante spesialiteter.
Komiteen viser til at rusmiddelavhengige
har de samme rettigheter som øvrige pasienter innen spesialisthelsetjenesten. Komiteen mener
at det betyr at de som vurderes å ha alvorlige lidelser, vil bli
prioritert først og få tilbud om behandling som er basert på en
individuell vurdering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparit og Senterpartiet,
vil videre bemerke at man allerede innenfor dagens system har muligheter
til å tilrettelegge for et sammenhengende behandlingsforløp.
Flertallet vil også bemerke at
kommunene har en plikt hjemlet i lov om sosiale tjenester til å iverksette
tiltak for rusmiddelavhengige som venter på behandling. De regionale
helseforetaka har i årets oppdragsdokument blitt bedt om å styrke
samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene overfor
pasienter som har behov for sammensatte tjenester.
Flertallet viser til at det allerede
i dagens rundskriv er gitt åpning for å fravike kravet om 25 år, dersom
det ut fra en helhetsvurdering er det beste for pasienten.
Flertallet er videre kjent med
at en ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet arbeider med å
utrede aldersgrensen på 25 år for LAR-behandling.
Komiteen vil vise
til Ot.prp. nr. 53 (2007–2008) som ble behandlet i Odelstinget sist
høst, der det er gitt en hjemmel i pasientrettighetsloven som åpner
for å vurdere å gi nærmere regler om LAR, herunder kriterier for
inntak og utskrivning. Komiteen ser det som positivt
at Helse- og omsorgsdepartementet nå foretar en vurdering om deler
av LAR skal forskriftsfestes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at det ikke er ønskelig å
åpne for at fastleger på generell basis skal gis ansvar for LAR. Disse
medlemmer mener dette er en behandlingsform som må underlegges
egne kontroll- og utleveringsrutiner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
viktig at denne behandlingsformen underlegges gode kontroll- og
utleveringsrutiner. Disse medlemmer er kjent med
at LAR inngår som en del av en tverrfaglig, spesialisert behandling.
De som henvises til vurdering for slik behandling, skal derfor også vurderes
for LAR, når dette er aktuelt. Departementet vurderer nå grunnlaget
for innføring av en eventuell forskrift for LAR. Vurderingen vil også
omfatte hvordan trekantsamarbeidet mellom LAR-senter, fastlege og
sosialtjenesten skal ivaretas. Fastlegene er viktige og sentrale
samarbeidspartnere i behandling og rehabilitering av rusmiddelavhengige.
Disse har rett til selv å velge fastlege på lik linje med øvrige
pasienter.
Disse medlemmer ønsker at det
vurderes å legge til rette for prøveprosjekter hvor fastleger gis
anledning til å foreskrive medikamentell behandling innen LAR.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at legemiddelassistert
rehabilitering skal være et helhetlig og spesialisert behandlingstilbud
til rusavhengige. Forskrivning av legemidler er bare ett av flere
elementer i dette behandlingstiltaket, som også må omfatte psykososiale
tilbud, botilbud og sysselsettingstiltak. Disse medlemmer mener denne
formen for spesialisert behandling fortsatt må være et ansvar for
spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer mener at det
ikke bør legges til rette for forsøk der fastleger kan gis anledning
til å foreskrive medikamentell behandling innen LAR.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig å sette fokus på rusakutt i hovedstadsområdet. Komiteen viser
til at Helse Sør-Øst RHF i årets oppdragsdokument er bedt om at
tilbudet om akuttavrusning i Oslo-regionen skal styrkes, og at det
i samarbeid med Oslo kommune må avklare ansvarsforholdene på dette området. Komiteen mener
det er svært viktig at dette er et tema som er en naturlig del av
den hovedstadsprosessen som Helse Sør-Øst RHF nå er inne i.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med arbeidet som gjøres
ved Akerklinikken ved Aker universitetssykehus for å utvikle et
tilbud med rusakutt for hovedstadsområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
forslagsstillernes bekymringer knyttet til dagens rusomsorg og deler
intensjonene om å få en mer helhetlig behandlingskjede innen rusfeltet. Disse
medlemmer mener imidlertid at i tillegg til det som foreslås
i dette representantforslaget, må andre tiltak også vurderes for
å få på plass en god og effektiv behandling av rusmiddelavhengige.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet hadde en annen tilnærming til hvordan NAV-reformen
skulle fungere, enn det som endelig ble vedtatt. Det hadde vært
både ønskelig og på sikt nødvendig å få lagt også kommunenes sosialtjeneste
inn i NAV-systemet slik at en kan få kontroll på hele behandlingsforløpet,
også ansvaret for de økonomiske virkemidlene. Dette ville ikke minst
ha vært en stor fordel for behandlingen av rusmiddelmisbrukerne.
Slik disse medlemmer ser det, har man allerede i
utgangspunktet med dagens system mistet helheten i tjenestetilbudet.
Rusmiddelmisbrukerne opplever en situasjon hvor de blir kasteballer
i systemet, og ansvarligheten blir pulverisert. Dagens NAV-system
bør derfor bli revidert med den hensikt å inkludere sosialtjenesten
i NAV. Først da vil man kunne få kontroll over oppfølgingen av rusmiddelmisbrukerne
og kontroll på den økonomiske styringen.
Disse medlemmer mener at det
er ikke er ønskelig å opprettholde en aldersgrense alene som et
absolutt krav for å kunne bli vurdert for deltakelse i LAR. Det
er viktig at man ikke låser seg fast i denne type absolutte krav,
men i stedet legger større vekt på den enkeltes situasjon. I den forbindelse
er det i første rekke viktig å se på den enkeltes rusmiddelhistorie.
Å fastsette en aldersgrense vil uansett ekskludere mange fra å få
et tilbud om LAR. Det kan være mer uriktig å gi LAR til en 30-åring
som kanskje kun i kort tid har hatt et avhengighetsforhold til opiater,
enn det kan være å gi det til en 18-åring som kanskje har hatt et
avhengighetsforhold til opiater i flere år. Disse medlemmer vil
imidlertid støtte forslaget subsidiert all den tid at det også i forslaget
legges opp til at deltakelsen skal vurderes individuelt. Slik disse
medlemmer ser det, bør det altså være en medisinskfaglig
vurdering med utgangspunkt i den enkeltes behov i sitt avhengighetsforhold
som må ligge til grunn for deltagelse i LAR. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fjerne alderskravet for
å kunne komme inn under legemiddelassistert rehabilitering (LAR),
og i stedet legge større vekt på den enkelte rusmiddelmisbrukers
misbrukshistorie."
Komiteen ønsker å
understreke at ved en utviding av dagens ordning for deltagelse
i LAR, må det også satses mer på rehabiliteringen av rusmiddelmisbrukerne.
Det er allerede et stort behov for rehabilitering, og
mange av rusmiddelmisbrukerne ramler tilbake til sitt gamle miljø
og sin avhengighet, grunnet for dårlig rehabilitering og individuell oppfølging.
Individuell plan må styrkes og følges opp på en langt bedre måte
enn i dag. Det er etter komiteens syn riktig å styrke
og koordinere de ulike nivåer i behandlingskjeden. Blant annet må
samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bli
bedre, ikke minst innen psykiatrien. Videre finner komiteen grunn
til å påpeke at mange kommuner har et dårlig tilbud om ettervern
knyttet til rusmiddelmisbrukere etter at de er ferdig behandlet
i rusinstitusjon og kommet tilbake til hjemkommunen. Det er svært
viktig at ettervernet er på plass fra dag én i behandlingsforløpet dersom
en skal kunne få gode resultater av behandlingsopplegget. Det er
også grunn til å vise til at mange brukere ikke bare har en rusavhengighet
å overvinne, men har også i mange tilfelle store psykososiale adferdsproblemer
med flere og ulike diagnoser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og
Venstre, er enig med forslagsstillerne i at det er uverdig
at det i dag er ca. 3 500 mennesker som står i kø for å komme til
behandling underlagt LAR-tilbud. Flertallet er bekymret
over det faktum at til tross for den uttalte målsetting om satsing
på rusfeltet, er det fortsatt mange plasser lang ventetid for å
komme til rusbehandling. Dette gjelder både for dem som venter på
å få behandlet sin søknad om å komme inn i et LAR-opplegg og dem
som venter på et mer helhetlig opplegg der total rusuavhengighet
er målet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det innenfor
rusfeltet ikke utføres tilstrekkelig med forskning knyttet til hva
som er de beste behandlingsformene for den enkelte rusmiddelmisbruker.
Det er viktig at samfunnet har tilstrekkelig kunnskap om hvilke
behandlingsformer som faktisk virker for den enkelte misbrukeren.
Komiteen mener det
er viktig at det finnes et stort og variert tilbud for behandling
av rusmiddelmisbrukere. Det må imidlertid sikres at de tilbud som
gis, har den effekt som det hevdes de har, og at dette er faglig
forankret.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tilbudet til
rusavhengige ble styrket med nær 600 mill. kroner under Samarbeidsregjeringen.
Dette la til rette for å doble kapasiteten i legemiddelassistert
rehabilitering, utvide antall lavterskel helsetilbud fra 8 til 38
kommuner og styrke behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten
og i kommunene. Videre fikk rusavhengige pasientrettigheter på lik
linje med andre pasienter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at det fortsatt er behov for en betydelig styrking av omsorgs- og
behandlingstilbudet til rusavhengige. For rusavhengige har ventetiden
for behandling økt betydelig det siste halvannet året, i gjennomsnitt med
20 dager, fra 47 dager i første tertial 2006 til 68 dager i tredje
tertial 2007. Flertallet viser til Dokument nr. 8:56
(2006–2007), der medlemmer fra Høyre fremmet forslag om en forpliktende
økonomisk opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, herunder
for rusavhengige. Slik flertallet ser det, er det
svært skuffende at forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene. Flertallet mener
i likhet med forslagsstillerne at det er behov for en forpliktende,
økonomisk opptrappingsplan for rusfeltet, med konkrete måltall for
økt behandlingskapasitet, lavterskel helse- og omsorgstilbud, tilrettelagte
botilbud og rekruttering av personell. I tillegg må planen innebære
en kvalitativ forbedring av behandlings- og omsorgstilbudet, samt en
betydelig satsing på et mer helhetlig tilbud til rusavhengige.
Flertallet viser til at pasientrettighetsloven
§ 2 sikrer alle rett til behandling innenfor en frist som skal fastsettes
på grunnlag av en individuell og medisinsk vurdering. Når det gjelder
rusavhengige som har vært gjennom avrusning, kan ventetid for videre
behandling være problematisk. I lys av dette mener flertallet at
det kan være hensiktsmessig å innføre rettigheter som sikrer et
uavbrutt behandlingstilbud for denne pasientgruppen, i tråd med
representantforslaget. Flertallet vil imidlertid
understreke at det er helt nødvendig å styrke kapasiteten i tilbudet,
dersom pasientrettighetene skal få et reelt innhold.
Flertallet viser til at den gjennomsnittlige
ventetiden for rusavhengige i Helse Sør-Øst er nær en og en halv
måned for avrusning, og nesten fem måneder for langtids behandlingsopphold. Dette
er uakseptabelt lang ventetid for rusavhengige som har svært dårlig
helse og en vanskelig livssituasjon. I lys av dette er flertallet alvorlig bekymret
for at Helse Sør-Øst reduserer behandlingstilbudet i private rusinstitusjoner
tilsvarende 49 plasser i den tidligere Øst-regionen. Dette kommer
i tillegg til at 20 plasser ble avviklet gjennom nedleggelse av
institusjonen Rusnett Råde i 2007. Helse Sør-Øst opplyser i en
pressemelding av 24. april 2008 at det er etablert 30 nye plasser
i offentlig regi. Flertallet påpeker imidlertid at
det er en netto reduksjon i behandlingskapasiteten. Flere institusjoner
står nå i fare for å måtte avvikle driften. En annen konsekvens
av dette er at enkelte institusjoner må basere seg på å selge plasser
på det private markedet, og at tilbudet dermed blir forbeholdt pasienter
som har god økonomi. Flertallet mener det er avgjørende
å sikre at alle rusavhengige, uavhengig av økonomi, får et godt behandlingstilbud
så raskt som mulig.
Stortinget vedtok ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. nr. 11(2007-2008) en opptrapping av tilbudet til rusavhengige.
En omfattende nedbygging av tilbud i privat regi uten at det er
etablert et tilstrekkelig antall nye tilbud, er etter flertallets vurdering
i strid med vedtaket om en opptrapping. Slik flertallet ser
det, er det helt nødvendig å utnytte ledig kapasitet i private institusjoner
for å sikre raskere helsehjelp for denne pasientgruppa. Det fremstår
som helt uakseptabelt at tilbud, som ifølge de regionale helseforetakene
har tilfredsstillende kvalitet, blir lagt ned i en situasjon der
ventetiden for nødvendig hjelp allerede er for lang.
Det er også viktig å sikre et mangfold av behandlingstilbud,
herunder både korttids- og langtidsbehandling. Slik flertallet ser
det, må arbeidet med kvalitetsutvikling og omstilling skje uten
å svekke kapasiteten og mangfoldet i tilbudet. Det bør stilles klare
krav til kvalitet og god drift i avtalene med de private aktørene,
for å sikre et bedre tilbud til pasientene. Dersom anbud skal benyttes,
må det legges ut anbud om kjøp av et tilstrekkelig antall plasser
til å sikre at ventetiden for pasientene blir redusert. På bakgrunn
av dette fremmer flertallet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at rusavhengige
får raskere tilbud om behandling gjennom å utnytte kapasiteten i
private rusinstitusjoner. Behandlingstilbud må ikke avvikles uten
at alternative tilbud er etablert og ventetiden er betydelig redusert."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at representantforslaget vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
framholde at for noen er for eksempel Evangeliesentrene det perfekte
opplegget, mens for andre er det helt andre opplegg som er det optimale.
Det er et faktum at en i dag vet for lite om hva det er som faktisk
virker, og hva som ikke fungerer. Disse medlemmer ønsker
på denne bakgrunn at Regjeringen vurderer å innføre en godkjenningsordning
for rusbehandling underlagt Helsedirektoratet, slik at en kan få
en bedre oversikt, kontroll og mulighet for forskning på hva som
fungerer av det som gjøres på rusbehandlingsfeltet i Norge. Disse
medlemmer mener også at Regjeringen bør øremerke mer midler
til forskning på dette feltet i årene som kommer, samt sikre at
det ikke er for stor variasjon regionene imellom når det gjelder
ventetider og hvilke tilbud som gis til misbrukerne. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre
en egen godkjenningsordning for rusbehandlingsinstitusjoner."
Disse medlemmer er enige i forslagene
I, II, IV, V, VI og VII.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for at helsetjeneste innen rusfeltet blir tellende for leger til
å skaffe seg spesialistkompetanse."
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for at man innenfor rusfeltet får på plass en modell som gir ruspasienter
time til poliklinisk eller annen behandling innen 24 timer etter
avrusning. I tillegg gis sykehuset eller behandlingsstedet rett til
å beholde pasienten til det er mulig å skaffe behandlingsplass,
så fremt pasienten selv ønsker det."
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for at det etableres en ny rusakutt i hovedstadsområdet."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan
for rusfeltet med tilstrekkelige økonomiske midler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for at fastleger kan søke om LAR-behandling for sine pasienter."
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for et forsøksprosjekt hvor fastleger med spesiell kompetanse og
interesse for ruspasienter kan gis anledning til å dele ut gratis
egnet medikamentell behandling (tilsvarende subutex, subuxone eller
lignende). Prosjektet skal overvåkes av Helsetilsynet og evalueres
etter to år."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil påpeke at legemiddelassistert rehabilitering
(LAR) kan være riktig for rusmiddelmisbrukere med langvarig misbruk
av heroin, når andre behandlingsformer er prøvd ut. Dette
medlem vil også understreke at målet med LAR var og bør
være bruk i en overgangsperiode, der man på sikt skal over på medikamentfri
behandling med mål om å bli helt fri fra rusavhengighet. Dette
medlem vil stille seg kritisk til en eventuell økende bruk
av LAR som konsekvens av overgang fra retningslinjer for LAR gjennom
rundskriv til forskrift om LAR. Dette medlem mener
det er viktig å opprettholde et mangfoldig behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere,
og at medikamentfrie behandlingstilbud bør fremheves som førstevalg. Dette
medlem vil også vise til at det er langtids og medikamentfri
behandling som viser seg å ha best resultater, og vil påpeke at
det ikke eksisterer god nok informasjon om hvordan LAR virker.
Dette medlem vil vise til Dokument
nr. 8:76 (2007–2008) fra representanter fra Kristelig Folkeparti,
der det foreslås at private, ideelle institusjoner som leverer helse-
og omsorgstjenester, sikres å bli unntatt fra kravet om anbud etter lov
om offentlige anskaffelser, siden disse er et verdifullt supplement
til de offentlige tjenestene. På tross av mulighet til å forhandle
direkte med slike institusjoner, benyttes anbud. Dette har store
konsekvenser, blant annet gjennom liten forutsigbarhet for drift
og investeringer, og er dermed til skade for fagmiljøene og en trussel mot
mangfoldet. Dersom institusjoner må legges ned som følge av manglende
avtale med regionale helseforetak, kan viktig kompetanse og erfaring
gå tapt. Dette vil ramme rusavhengige. I anbudsrunden i 2008 i Helse
Sør-Øst er bare 7 behandlingsplasser av 43 for rusavhengige mellom
18 og 23 år i et LAR-fritt behandlingsmiljø. Flere institusjoner
bør få avtaler uten å åpne for LAR-pasienter. Kun 15 behandlingsplasser
er for behandling utover ett år, på tross av at norsk behandlingsforskning
viser at vellykket behandling tar tid, og mer enn ett år.
Dette medlem mener at satsing
på poliklinisk behandling ikke bør erstatte døgnbehandling, men
komme som en styrking av rusbehandlingen og som en del av opptrappingsplanen
for rusfeltet.
Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senke aldersgrensen for
deltagelse i LAR til 20 år, men deltagelse bør fremdeles vurderes
individuelt."
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Dokument nr. 8:75 (2007–2008) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Gunvald Ludvigsen, Trine Skei Grande,
Odd Einar Dørum og André N. Skjelstad om en ny behandlingsenhet
for rusmiddelbehandling – vedlegges protokollen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at fastleger kan søke om LAR-behandling for sine pasienter.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
et forsøksprosjekt hvor fastleger med spesiell kompetanse og interesse
for ruspasienter kan gis anledning til å dele ut gratis egnet medikamentell
behandling (tilsvarende subutex, subuxone eller lignende). Prosjektet
skal overvåkes av Helsetilsynet og evalueres etter to år.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fjerne alderskravet for
å kunne komme inn under legemiddelassistert rehabilitering (LAR),
og i stedet legge større vekt på den enkelte rusmiddelmisbrukers
misbrukshistorie.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre
en egen godkjenningsordning for rusbehandlingsinstitusjoner.
Forslag fra Venstre:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen senke aldersgrensen for
deltagelse i LAR til 20 år, men deltagelse bør fremdeles vurderes
individuelt.
Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
slike
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen sørge for at rusavhengige
får raskere tilbud om behandling gjennom å utnytte kapasiteten i
private rusinstitusjoner. Behandlingstilbud må ikke avvikles uten
at alternative tilbud er etablert og ventetiden er betydelig redusert.
II
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at helsetjeneste innen rusfeltet blir tellende for leger til å skaffe
seg spesialistkompetanse.
III
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at man innenfor rusfeltet får på plass en modell som gir ruspasienter
time til poliklinisk eller annen behandling innen 24 timer etter
avrusning. I tillegg gis sykehuset eller behandlingsstedet rett til
å beholde pasienten til det er mulig å skaffe behandlingsplass,
så fremt pasienten selv ønsker det.
IV
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at det etableres en ny rusakutt i hovedstadsområdet.
V
Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan
for rusfeltet med tilstrekkelige økonomiske midler.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 29. mai 2008
Harald T. Nesvik |
Gunn Olsen |
leder |
ordfører |