Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble etablert
1. januar 2008, og det vil i løpet av 2008 bli overført ressurser
og ansatte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til DIFI.
Stortinget ga i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 39 (2007–2008)
Om endringar i statsbudsjettet for 2008 i samband med etterbetaling av
pensjon og renter til statsarbeidarar mv. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
fullmakt til å omdisponere fra bevilgningene på kap. 1500 Fornyings-
og administrasjonsdepartementet, postene 1 Driftsutgifter og 21
Spesielle driftsutgifter, kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak, post 22 Samordning
av IKT-politikken, og kap. 1561 Internasjonalt IKT-samarbeid og
utviklingsprogram, post 70 Tilskudd til internasjonale program,
til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, postene 1 Driftsutgifter,
21 Spesielle driftsutgifter og 22 Min Side.
I St.prp. nr. 39 (2007–2008) går det frem at
det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 ville bli lagt
frem forslag om bevilgningsendringer, og at disse endringene ikke
skulle medføre økning eller reduksjon i de samlede bevilgningene
på Fornyings- og administrasjonsdepartementets område. Tilsammen
er det omdisponert 24,7 mill. kroner til DIFI over kap. 1521 postene
1 og 21. Det tas sikte på å legge frem eventuelle ytterligere forslag
om justeringer av bevilgningene i forbindelse med bevilgningsendringer
høsten 2008.
Det er omdisponert 11,6 mill. kroner fra kap. 1500
post 1 til kap. 1521 post 1, og det foreslås endringer av bevilgningene
på postene i tråd med dette. Omdisponeringen gjelder blant annet lønns
og driftskostnader for 18 årsverk i DIFI.
Det vises også til omtale under kap. 1521 post
1.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1500 post 21
reduseres med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen
på kap. 1550 Konkurransetilsynet, post 1 Driftsutgifter. Omdisponeringen
er knyttet til Konkurransetilsynets gjennomføring av prosjekt for
styrking av håndhevingen av konkurranseloven og bekjempelsen av
konkurransekriminalitet. Det vises også til omtale under kap. 1550
post 1.
Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet
for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert 1,8 mill. kroner fra kap.
1500 post 21 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT post
1 Driftsutgifter, og det foreslås endringer av bevilgningene på
postene i tråd med dette. Omdisponeringen er knyttet til overføring
av ansvaret for forvaltningsdatabasen og Europakompetanse fra Fornyings-
og administrasjonsdepartementet til DIFI, jf. også omtale under
kap. 1521 post 1.
Til sammen medfører forslagene en reduksjon av
bevilgningen på posten med 6,2 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt
en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge.
Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Disse medlemmer ønsker
en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske
omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet.
Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med
arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas
ut som lenger ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger
og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene
er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av
20 mill. kroner til forsøk med 6 timers arbeidsdag, noe disse
medlemmer ikke støtter.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn
å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner, som er den delen av
midlene som foreløpig ikke er brukt eller bundet opp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1500 | | Fornyings- og
administrasjonsdepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 18 150 000 |
| | fra kr 111 867 000
til kr 93 717 000" | |
Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet
for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert til sammen 14,7 mill.
kroner til kap. 1521 post 1. Av dette beløpet er 11,6 mill. kroner
fra kap. 1500 post 1, 1,8 mill. kroner fra kap. 1500, post 21 Spesielle
driftsutgifter og 1,4 mill. kroner fra kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak,
post 22 Samordning av IKT-politikken. Det foreslås endringer av
bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringene gjelder
blant annet lønns og driftutgifter for 20 årsverk og overføring
av ansvaret for forvaltningsdatabasen og Europakompetanse til DIFI.
Det vises også til omtale under kap. 1500 post 21 og kap. 1560 post
22.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre var imot Regjeringens forslag om å innlemme Statskonsult
AS i en ny interimsorganisasjon for et nytt statlig forvaltningsorgan,
som senere ble til Direktoratet for forvaltning og IKT. Disse medlemmer foreslo
derfor i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 at det gamle Statskonsult burde
skilles ut fra det nye direktoratet og selges til en antatt pris
av 40 mill. kroner. Disse medlemmer mener fortsatt
at dette er en fornuftig løsning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer gikk imot å tilføre 20 mill.
statlige kroner i styrket egenkapital til Statskonsult i Innst.
S. nr. 78 (2006–2007) om endringer på statsbudsjettet 2006 under
Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer mener
at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver
som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver
som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på
en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader enn om staten selv
skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer
er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon
som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader. Disse
medlemmer mener at en privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen
samt konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1521 | | Direktoratet for
forvaltning og IKT | |
| 1 | Driftsutgifter,
nedsettes med | 25 264 000 |
| | fra kr 90 660 000
til kr 65 396 000" | |
Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet
for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert til sammen 10 mill. kroner
til kap. 1521 post 21. Av dette beløpet er 8 mill. kroner fra kap. 1560
Spesielle IKT-tiltak, post 22 Samordning av IKT-politikken og 2
mill. kroner fra kap. 1561 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram,
post 70 Tilskudd til internasjonale program. Det foreslås endringer
av bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringene gjelder
DIFIs ansvar for åpne IT-standarder, samordning av offentlig IKT,
samt ansvar for et pilotprosjekt om elektronisk handel i EUs rammeprogram
for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Det vises også til omtale
under kap. 1560 post 22 og kap. 1561 post 70.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) er prosjektkoordinator
for EU-prosjektet Pan-European Public Procurement Online (PEPPOL). Prosjektkoordineringen
medfører at DIFI skal fordele og refundere midler som deltakerlandene har
anvendt til prosjektdeltakelsen. PEPPOL har et samlet budsjett på
9,8 mill. _. DIFIs utgifter til administrasjon mv. av prosjektet
skal refunderes fra PEPPOLs budsjett og er for 2008 beregnet til inntil
4 mill. kroner.
Refusjonen fra PEPPOLs budsjett må regnskapsføres
som inntekt i DIFI. For å kunne benytte inntektene fra PEPPOL vil
DIFI ha behov for å kunne overskride bevilgningen over kap. 1521 post
21, mot tilsvarende inntektsført refusjon, jf. forslag til romertallsvedtak.
For å lette kontroll og regnskapsføring av inntekten fra PEPPOL foreslår
det at det opprettes en ny post 3 Diverse inntekter for regnskapsføringen
av disse refusjonene.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II. 4 under
Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
I forbindelse med etablering av sentral IKT-drift for
13 departementer har Departementenes Servicesenter (DSS) igangsatt
arbeid for å fastsette og sikre nødvendig sikkerhet i departementenes usikrede
nett (Dep.nett U). I denne forbindelse er det avdekket sårbarheter
i de nettverkene som DSS har ansvaret for. Det er gjennomført en
del umiddelbare investeringer i tekniske sikringstiltak i nettverket
for å redusere risikoen. For å etablere et tilfredsstillende sikkerhetsnivå
på permanent basis er det imidlertid behov for ytterligere investeringer
i tekniske sikringstiltak i nettverket, primært analyse-/varslingsverktøy, samt
styringsverktøy.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på
posten økes med 8 mill. kroner til 48,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
økt konkurranse innen offentlig sektor, og viser til Fremskrittspartiets
politikk knyttet til konkurranseutsetting, stykkpris og utfordringsrett. Disse
medlemmer vil påpeke at likebehandling av offentlige og
private virksomheter er en forutsetning for fri konkurranse. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader
og forslag i Innst. S. nr. 71 (2007–2008) til Dokument nr. 8:84
(2006–2007), samt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008)
om selvkostpris for DSS' tjenester, for å oppnå konkurransemessig
likebehandling av statlige og private aktører.
Bevilgningen på posten skal dekke utbetalinger for
visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens
Pensjonskasse. På grunnlag av oppdaterte anslag foreslås det at bevilgningen
reduseres med 2,3 mill. kroner til 21,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningene på postene foreslås redusert med til
sammen 347 mill. kroner. Post 1 foreslås redusert med 341 mill.
kroner til 8 537 mill. kroner, mens post 70 foreslås redusert med
6 mill. kroner til 98 mill. kroner.
Premieinntektene i Statens Pensjonskasse (SPK) anslås
å bli 166 mill. kroner høyere enn det som er lagt til grunn i saldert
budsjett 2008. Dette medfører en tilsvarende reduksjon av tilskuddet. Av
beløpet på 166 mill. kroner er 54 mill. kroner knyttet til at det
i St.prp. nr. 1 (2007–2008) er uteglemt premieinntekter for de kundegruppene i
SPK som kun betaler medlemsinnskudd.
Utbetalingene til AFP anslås å bli 231 mill.
kroner lavere enn forutsatt. Anslaget er endret blant annet på bakgrunn
av oppdaterte regnskapstall for 2007.
Anslaget for ordinære pensjonsutbetalinger er oppjustert
med 34 mill. kroner. I utgangspunktet er anslaget redusert med 166
mill. kroner, blant annet som følge av oppdaterte regnskapstall
for 2007 og at det er korrigert for nettoeffekten av trygdeoppgjøret
for 2007. SPK har imidlertid avdekket at om lag 2 900 personer med
oppsatte pensjonsrettigheter ikke har fått utbetalt den alders-
eller uførepensjon som de kan ha krav på etter at samordning med
folketrygden er foretatt. Manglende utbetaling av pensjon er nærmere omtalt
nedenfor.
Den samlede kostnaden knyttet til etterbetaling av
pensjon og renter til statsarbeidere er anslått til 234 mill. kroner,
jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Fornyings- og administrasjonsdepartementet
og St.prp. nr. 39 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for
2008 i samband med etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeidarar
mv. De samlede kostnadene blir fordelt på budsjettene for 2007,
2008 og 2009. For 2008 er det bevilget til sammen 159 mill. kroner
til formålet. Et oppdatert anslag viser at 161 mill. kroner vil
komme til utbetaling i 2008, og det er derfor behov for å øke bevilgningen
på post 1 med 2 mill. kroner i 2008. Denne endringen er hensyntatt
i anslaget for det samlede bevilgningsbehovet på post 1. Det vises
også til nærmere omtale av oppfølgingen av Stortingets vedtak om
etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeidere nedenfor.
Øvrige nettoendringer på post 1 medfører en økning
av anslaget med 16 mill. kroner. Det vises til proposisjonen for
nærmere omtale.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten gjelder sluttoppgjør
for Mesta AS, som meldte seg ut av Statens Pensjonskasse med virkning
fra 1. januar 2008. I saldert budsjett 2008 er bevilgningen 545
mill. kroner, og det er understreket at bevilgningen for sluttoppgjøret
er foreløpig og meget usikker, blant annet fordi gjennomføring av
det endelige oppgjøret tar tid.
Det anslås nå at sluttoppgjøret for Mesta AS
vil medføre en total utbetaling på om lag 900 mill. kroner. Dette
anslaget er 355 mill. kroner høyere enn anslaget som lå til grunn
for saldert budsjett 2008.
Endringen knytter seg til at anslaget som lå
til grunn for saldert budsjett 2008 var basert på det forsikringstekniske
oppgjøret for Mesta AS i 2005, mens det forsikringstekniske oppgjøret
for 2006 innebærer en økning av utbetalingen på 100 mill. kroner
i forhold til tidligere anslag. Videre er det nå tatt hensyn til
estimert sluttoppgjørseffekt av frigjort AFP-reserve med i overkant
av netto 250 mill. kroner. På tidspunktet for budsjettering av 2008-budsjettet
forelå det ikke et anslag for denne delen av sluttoppgjørsberegningen.
Sluttoppgjørseffekt av frigjort AFP-reserve inngikk derfor ikke
i anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det understrekes at
det også er usikkerhet knyttet til det nye anslaget for sluttoppgjøret.
Det endelige sluttoppgjøret for Mesta AS vil
bli fastsatt på bakgrunn av det forsikringstekniske sluttoppgjøret
for 2007, som vil foreligge nærmere 1. juni 2008. Et endelig godkjent
sluttoppgjør vil trolig først foreligge høsten 2008, og det tas
derfor sikte på å legge frem forslag om eventuelle ytterligere justeringer
av bevilgningen til sluttoppgjøret ifm. bevilgningsendringer i høstsesjonen
2008.
Bevilgningen foreslås økt med 355 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Den avtalefestede boliglånsordningen for statsansatte
administreres av Statens Pensjonskasse, og bevilgningen på posten
er en nettobevilgning. Anslaget for netto utbetalinger er økt blant
annet på bakgrunn av at antall utbetalte lån pr. uke i 2008 ser
ut til å bli høyere enn forutsatt ved budsjetteringstidspunktet
for St.prp. nr. 1 (2007–2008). Økningen i samlet utlånsvolum oppveies i
noen grad av at gjennomsnittlig utestående beløp pr. innløste lån
har økt. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten
med 400 mill. kroner til 1 700 mill. kroner. Det vises også til
omtale under kap. 5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte,
post 80 Renter.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Posten har direkte sammenheng med kap. 1544 Boliglån
til statsansatte, post 90 Lån. Økningen av bevilgningsbehovet på
kap. 1544 post 90 fører til en økning av renteinntektene på kap.
5607 post 80. Det er forutsatt en rente på 5,25 pst. for januar
og februar, 5,5 pst. for mars og april og 5,75 pst. fra mai 2008.
I St.prp. nr. 1 (2007–2008) var det forutsatt en rentesats på 4,75
pst. i hele 2008, som var siste kjente rentesats på budsjetteringstidspunktet.
Bevilgningen foreslås økt med 180 mill. kroner til
952 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten dekker utgiftene til yrkesskadeutbetalinger,
samt Statens Pensjonskasses kostnader ved administrering av yrkesskadeordningen.
Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilgningsbehovet basert
på faktiske erstatningsutbetalinger i 2007, korrigert for forventet
vekst i utbetalingene som følge av at nye skadeårganger kommer til.
Videre er det tatt hensyn til endelig beregnet avgift til NAV som
skal betales i 2008.
Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner
til 89 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie
fra alle arbeidsgivere som er omfattet av ordningen. På grunnlag av
et nytt anslag basert på premiegrunnlaget for 2007, korrigert for
effekten av nye premiesatser for 2008, foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 11 mill. kroner til 127 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten dekker erstatningsutbetalinger
og kostnadene til Statens Pensjonskasse ved å administrere gruppelivsordningen.
På bakgrunn av oppdaterte anslag foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 3 mill. kroner til 87 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten gjelder premiebetaling fra
de virksomhetene som betaler gruppelivspremie direkte til Statens
Pensjonskasse. På bakgrunn av et oppdatert anslag for premiegrunnlaget
for 2007, korrigert for effekten av nye premiesatser i 2008, foreslås
det å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner til 47 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten gjelder driftsresultatet
i forvaltningsbedriften Statens Pensjonskasse (SPK). Driftsresultatkravet
foreslås økt med 16,8 mill. kroner til 35,7 mill. kroner.
Økningen av resultatkravet er knyttet til tre
endringer på underpostnivå på post 24. Underpost 24.3 Avskrivninger
reduseres med 22,5 mill. kroner, knyttet til at sluttførte aktiveringer
i 2007 ble lavere enn tidligere forutsatt. Denne endringen medfører
en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 5491 Avskriving
på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivinger.
Videre er underpost 24.4 Renter av statens kapital
økt med 0,3 mill. kroner, på grunn av økte renter på statens kapital.
Dette medfører en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 5603 Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av
statens faste kapital.
Videre er underpost 24.5 Til investeringsformål økt
med 5,4 mill. kroner. Endringen er knyttet til økt grad av egenfinansiering
av investeringer i systemteknisk design og oppstart av implementering
av IKT-tekniske endringer, som følge av innføring av ny alderspensjon
i Folketrygden. Endringen medfører tilsvarende økninger over kap.
2470, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold og kap.
5470 Statens Pensjonskasse, post 30 Avsetning til investeringsformål.
Det vises også til omtale under kap. 2470 post
45 og kap. 5470 post 30.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen foreslås økt med 5,4 mill. kroner knyttet
til økt grad av egenfinansiering av investeringer i forbindelse
med oppfølging av ny alderspensjon i Folketrygden. Det vises også
til omtale under kap. 2470 post 24 og kap. 5470 Statens Pensjonskasse,
post 30 Avsetning til investeringsformål.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Posten er motposten til kap. 2470 Statens Pensjonskasse,
underpost 24.5 Til investeringsformål. Det foreslås å øke bevilgningen
med 5,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2470 Statens Pensjonskasse,
postene 24 Driftsresultat og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1550 post
1 økes med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter.
Midlene skal benyttes til å styrke Konkurransetilsynets etterforskningskompetanse
og til investeringer i moderne IT-utstyr og programvare som benyttes
ved etterforskning av økonomisk kriminalitet. Videre skal midlene benyttes
til kompetanseutvikling på bruk av teknologi i etterforskning og
etterforskningsmetoder mer generelt. Det skal også gjennomføres utredninger
om hvordan økonomiske analysemetoder kan tas i bruk for å avdekke
karteller, særlig innenfor store leveranser til offentlig sektor.
Det vil også bli gjennomført en vurdering av mulige lovendringer
for å styrke håndhevingen av konkurranseloven. Det vises også til
omtale under kap. 1500 post 1.
Endringer i markedsordningen for melk trådte
i kraft 1. juli 2007 og ordningen med etterregning i prisutjevningsordningen
for melk er avviklet. Dette har frigjort ressurser i Statens landbruksforvaltning.
Samtidig vil Konkurransetilsynet måtte forsterke sin overvåking
og oppfølging av konkurranseforholdene i meierimarkedet. Det foreslås
i denne forbindelse å øke bevilgningen på kap. 1550 post 1 med 1,5
mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på Landbruks-
og matdepartementets kap. 1143 Statens landbruksforvaltning, post
1 Driftsutgifter.
Til sammen foreslås det en økning av bevilgningen
på posten med 5,9 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har stilt
seg negativ til å utvide den alminnelige strafferammen for overtredelse
av konkurranseloven § 10 til fengsel i inntil 6 år, og mener dette
er nok et eksempel på at Regjeringen ikke viser handlekraft når
det gjelder å styrke konkurranseregelverket.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen gjennom endringene i konkurranseloven § 21 har
senket terskelen for å overkjøre Konkurransetilsynet på politisk
grunnlag, og er kritiske til dette.
Disse medlemmer er videre bekymret
for konkurranseforholdene knyttet til offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen
påpekte i sammendraget til Dokument nr. 1 (2007–2008) at det er et
gjennomgående trekk at det er "Mange brudd på anskaffelsesregelverket."
Medieoppslag den siste tiden viser at flere av Regjeringens statsråder
har vært direkte involvert i anskaffelser som er tvilsomme i forhold
til flere av bestemmelsene i Lov om offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener
det gir en svært negativ signaleffekt ut mot resten av offentlig
sektor at Regjeringen bryter regelverket i et slikt omfang. Nesten
ingen av Regjeringens overtredelser av anskaffelsesregelverket er
klaget inn, og det er grunn til sterk bekymring for håndhevelsen
av regelverket. Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:123 (2007–2008) Representantforslag fra Høyre om et styrket
tilsyn med offentlige anskaffelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det foreslås å øke bevilgningen til Konkurransetilsynet med
4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på
kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 driftsutgifter.
Midlene skal benyttes til å styrke Konkurransetilsynets prosjekt
for styrking av håndhevingen av konkurranseloven og bekjempelse
konkurransekriminalitet. Disse medlemmer viser videre
til at det vil bli gjennomført en vurdering av mulige lovendringer
for å styrke håndhevingen av konkurranseloven.
Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynets
mulighet for å håndheve konkurranselovens bestemmelser og KOFAs
mulighet til å følge opp anskaffelsesregelverket må styrkes, og fremmer
derfor forslag om å styrke Konkurransetilsynet med 5 mill. kroner
og KOFA med 3 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1550 | | Konkurransetilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 13 900 000 |
| | fra kr 79 209 000
til kr 93 109 000" | |
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringa
aukar overføringane til Konkurransetilsynet for å styrka kampen
mot kartellverksemd og prissamarbeid, og at det vert vurdert moglege
lovendringar for å styrka handhevinga av konkurranselova. Desse
medlemene stør dette, men meiner at dette ikkje er tilstrekkelig
om ein verkeleg skal få gjort noko med denne mest alvorlige forma
for konkurransekriminalitet som råkar mindre verksemder og vanlige
forbrukarar hardt. Desse medlemene viser til Dokument
nr. 8:87 (2007–2008) fra Kristelig Folkeparti og Innst. S. nr. 258 (2007–2008)
og strekar under behovet for fengselsstraff som sanksjonsmiddel
for denne forma for kriminalitet i kombinasjon med ei best mogleg
lempingsordning.
Desse medlemene fremmar på denne bakgrunn
følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa foreta ein gjennomgang
av dagens ordning for lemping i konkurranselova med sikte på ein
meir effektiv regel."
"Stortinget ber Regjeringa fremma forslag om
at den alminnelige strafferamma for brot på konkurranselova § 10
om konkurransebegrensande avtalar mellom føretak vert endra til
fengsel inntil 6 år."
Desse medlemene viser til at
Regjeringa aukar løyvinga til overvaking og oppfølging av konkurransen
i meierimarknaden. Desse medlemene stør dette, og
ber Regjeringa følgja nøye med for å sikra at god konkurranse i
denne marknaden der det er eit asymmetrisk styrketilhøve mellom
aktørane.
Desse medlemene fremmer på denne bakgrunn
følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa koma med avbøtande tiltak
om det vert avdekka utilbørleg utnytting av marknadsmakt eller andre
høve som kan svekkja konkurransen på meierimarknaden."
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti fremmar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa sørgja for at Konkurransetilsynet
får ansvaret for etterkontroll av aktørane i meierimarknaden."
Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet
for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert 1,4 mill. kroner fra kap.
1560 post 22 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT,
post 1 Driftsutgifter. Omdisponeringen gjelder lønns og driftskostnader
for to årsverk. Videre er det omdisponert 8 mill. kroner fra kap.
1560 post 22 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, post
21 Spesielle driftsutgifter. Denne omdisponeringen gjelder DIFIs
arbeid med åpne IT-standarder og samordning av offentlig IKT. Det foreslås
endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Det vises
også til omtale under kap. 1521 postene 1 og 21.
Til sammen foreslås bevilgningen redusert med 9,4
mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet
for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert 2 mill. kroner fra kap.
1561 post 70 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT,
post 21 Spesielle driftsutgifter, og det foreslås endringer av bevilgningene
på postene i tråd med dette. Omdisponeringen gjelder DIFIs ansvar
for et pilotprosjekt om elektronisk handel i EUs rammeprogram for
konkurranseevne og innovasjon (CIP). Det vises også til omtale under kap.
1521 post 21.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Statsbygg har satt i gang prosjektering av rehabiliteringen
av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, jf. St.prp. nr.
1 (2007–2008) Kunnskapsdepartementet. Målet er å være ferdig med
rehabilitering av Aulaen til universitetets 200-årsjubileum i 2011.
Domus Media (Aulaen og Vestfløyen), samt Professorboligen skal totalrenoveres.
Prosjektet omfatter også fasader, tak og refundamentering for Domus
Bibliotheca og Gymnastikkbygningen, samt fasader og tak for Domus
Academica.
Regjeringen vil gjennomføre en total rehabilitering
av sentrumsbygningene. Av hensyn til god prosjektstyring vil rehabiliteringen
bli gjennomført i to faser. Fase 1 omfatter istandsetting av Domus
Media (Aulaen og Vestfløyen). For fase 1 foreslås det en kostnadsramme
på 480 mill. kroner (prisnivå pr. 15. mars 2008). Det er ikke utstyrsbevilgning
knyttet til prosjektet. Det foreslås at bevilgningen på kap. 1580
post 31 økes med 15 mill. kroner til igangsetting av fase 1 av prosjektet.
Fase 2 omfatter de resterende arbeidene. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme for
fase 2 så snart grunnlaget for dette er til stede.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Forslag om økning av bevilgningen til Prosjekt Nytt
Operahus er fremmet i egen proposisjon, jf. St.prp. nr. 53 (2007-2008)
Om endringar i statsbudsjettet 2008 - Nytt operahus.
Studentsenteret ved Universitetet i Bergen ble sluttbevilget
i sin helhet i 2007, jf. St.prp. nr. 6 (2007–2008) Om endringer
i statsbudsjettet for 2007 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet
og Innst. S. nr. 81 (2007–2008). I saldert budsjett 2008 er det
bevilget 9,6 mill. kroner til prosjektet. Da det nå ikke er behov
for denne bevilgningen foreslås posten redusert med dette beløpet.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten er øremerket utstyr til Prosjekt
Nytt Operahus. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) Fornyings- og administrasjonsdepartementet
er posten påført stikkordet kan overføres. Ved en feil ble posten
ikke påført det samme stikkordet i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Gul
bok, og følgelig heller ikke i saldert budsjett 2008. Som en følge
av dette kunne en bevilgning på 49,6 mill. kroner som ikke ble brukt
i 2007, ikke overføres til budsjettet for 2008. Det foreslås derfor
at 49,6 mill. kroner gjenbevilges i 2008. Forslaget medfører ingen
økning i de samlede kostnadene til utstyr i Prosjekt Nytt Operahus.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen skal dekke større vedlikeholds-
og ombyggingsarbeider av investeringsmessig karakter på de statlige
kongelige eiendommer. Det er i saldert budsjett 2008 bevilget 38,2
mill. kroner på posten.
I St.prp. nr. 1 (2007–2008) Fornyings- og administrasjonsdepartementet
fremgår det at prioriterte tiltak i 2008 vil være videreføring av oppgraderingen
ved Oscarshall slott og rehabilitering av taket på Det Kongelige
Slott. Fremdriften for rehabiliteringen av taket på Det Kongelige
Slott er imidlertid forsinket, og prosjekteringsarbeidet vil pågå
fram til sommeren 2009. Rehabiliteringsarbeidene vil derfor trolig
ikke kunne starte opp før sent i 2009 eller tidlig i 2010.
Arbeidet med rehabilitering av sidebygningene på
Oscarshall slott har en styrings- og kostnadsramme på henholdsvis
25 mill. kroner og 27,4 mill. kroner. Rehabiliteringen av bygningsmassen
ved Oscarshall slott skal etter planen være ferdig i 2009. Det legges
opp til å benytte den delen av bevilgningen på posten som i utgangspunktet
var tiltenkt arbeidet med taket på Det Kongelige Slott til å igangsette
rehabiliteringen av sidebygningene ved Oscarshall slott i 2008.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Kostnadsrammen for utbygging av infrastruktur på
Fornebu var 1 780 mill. kroner i prisnivå pr. 1. juli 2004, jf.
St.prp. nr 1 (2005–2006) Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Prosjektet finansieres både av staten og Oslo kommune.
Ved utgangen av 2008 vil over 80 pst. av infrastrukturen
være utbygd, og prosjektet har gjennomført en rekalkulering og usikkerhetsanalyse for
alle gjenværende arbeider. Det anslås nå en sluttkostnad på 1 250
mill. kroner, det vil si betydelig lavere enn kostnadsrammen. Den
reduserte sluttkostnaden medfører at bevilgningen på posten kan
reduseres med 15,7 mill. kroner i 2008, og det foreslås endring
av bevilgningen i tråd med dette.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten gjelder resultatkravet
for forvaltningsbedriften Statsbygg. Forslag om endringer på underpostnivå
medfører ingen endringer av resultatkravet, men påvirker bevilgningen
på andre budsjettkapitler. I det følgende omtales enkelte forslag
om endringer på underpostnivå nærmere.
Underposten er økt med 24,5 mill. kroner. Økningen
skyldes i hovedsak kostnader knyttet til Statsbyggs frikjøp fra
en leieavtale for Falbes gate 5 i Oslo. Eiendommen eies av en privat
aktør. Leieavtalen inneholder krav om innvendig og utvendig vedlikehold,
samt krav om å sørge for at eiendommen er i tråd med gjeldende reguleringsplan
i området. Oppgraderinger skal gjennomføres innen leieavtalen utløper
i 2008. Statsbygg har i januar 2008 inngått en avtale om å kjøpe
seg ut av avtalen med et kontraktsbeløp på 23 mill. kroner.
Posten foreslås samlet redusert med 8,36 mill. kroner.
Reduserte innbetalinger av renter som følge av nedbetalt gjeld i
2007 utgjør 10,138 mill. kroner. I motsatt retning trekker virkningen av
økt rentesats for statens kapital i forvaltningsbedriftene, som
utgjør 1,778 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap.
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post
80 Renter av statens faste kapital.
Posten er økt med 40,7 mill. kroner i forbindelse med
overskridelse på prosjektet Norsk arkitekturmuseum. Det vises til
nærmere omtale under kap. 2445 post 34 Videreføring av kurantprosjekter.
Det vises også til omtale under kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning
til investeringsformål.
Uttaket fra Statsbyggs reguleringsfond økes
med 56,8 mill. kroner som følge av endringene på underpost 24.2
og 24.5, samt andre endringer på underpostnivå på post 24.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er viktigere å forbedre byggingen av Kunnskaps-Norge
og gir støtte til flere byggprosjekter innenfor høyere utdanning. Disse medlemmer mener
derfor at byggingen av regjeringsbygget R6 kan utsettes inntil videre.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 31 | Igangsetting av
ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med | 40 000 000 |
| | fra kr 70 000 000
til kr 30 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at det er et stort behov for nybygg i universitets- og høyskolesektoren.
Det siste bygget som ble gitt ordinær startbevilgning var IFI II-bygget
ved UiO i Revidert nasjonalbudsjett for 2005. I tillegg til at byggeprosjektene
som står på venteliste for oppstart ikke blir igangsatt, meldes
det om stadig behov for nybygg i sektoren. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i statsbudsjettet for 2008 om startbevilgninger
til flere planlagte bygg, samt en større vedlikeholdspott for UH-sektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 32 | Igangsetting av
kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 38 000 000
til kr 53 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til at Høyre i sine alternative budsjetter for 2007 og 2008 foreslo
å bevilge 5 mill. kroner i startbevilgning til nytt odontologibygg
ved Universitetet i Bergen. Bygget er det høyest prioriterte på
listen over byggeklare prosjekter i universitets- og høyskolesektoren. Disse
medlemmer vil peke på at det er et stort behov for nybygg
i universitets- og høyskolesektoren. Det siste bygget som ble gitt
ordinær startbevilgning var IFI II-bygget ved UiO i revidert budsjett
for 2005. I tillegg til at byggeprosjektene som står på venteliste
for oppstart ikke blir igangsatt, meldes det om stadig behov for
nybygg i sektoren. Disse medlemmer mener det er en
lite fornuftig prioritering fra Regjeringens side å ikke sette i
gang bygging av nye bygg i universitets- og høyskolesektoren, når
det igangsettes statlige byggeprosjekter innenfor andre sektorer og
når Regjeringen satte i gang bygging av et nytt bygg i regjeringskvartalet
(R6) i forbindelse med budsjettet for inneværende år.
De to prosjektene som følger etter odontologibygget
ved UiB på prioriteringslisten er patologibygg for sykepleierutdanningen
ved Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park, og samlokalisering av Høgskolen
i Bergen. Disse medlemmer viser til at departementet
har godkjent forprosjektet for samlokalisering av Høgskolen i Bergen
(KS 2), og vil understreke at det er viktig med en jevn fremdrift
i prosjektet. Disse medlemmer peker på at alle de
tre nevnte byggeprosjektene har fått godkjent sine kostnadsrammer, og
det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av alle tre prosjektene.
Disse medlemmer foreslår derfor
å bevilge til sammen 15 mill. kroner i startbevilgning for odontologibygget
ved UiB, patologibygget ved HiO og samlokalisering av Høgskolen
i Bergen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Høgskolen i Bergen siden 1994 har
arbeidet for å få nybygg. Grunnen er at den nåværende bygningsmassen,
som er spredd rundt på 5 ulike steder i Bergen, ikke er formålstjenelig
til høgskoleformål. Dagens bygningsmasse har heller ikke tilfredsstillende arbeidsmiljø
for studenter og ansatte. Dette medlem vil også gi
startbevilgning til renovering av patologibygget ved Universitetet
i Oslo. Dette medlem mener Regjeringen bør få fortgang
i sakene og foreslår å bevilge 15 mill. kroner i oppstartsbevilgning
til disse formålene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til planene om nytt odontologibygg ved Universitet i Bergen (UiB),
samt planene om renovering av patologibygget ved gamle Rikshospitalet
som disponeres av Høgskolen i Oslo (HiO) Byggene er de to som står
øverst på listen over prioriterte bygg i universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen
Stoltenberg IIs manglende satsing på igangsetting av nybygg i sektoren
er et stort problem, og fører til at etterslepet vokser ytterligere. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 6 mill.
kroner over kap. 2445, hvorav 3,5 mill. kroner skal benyttes som
oppstartbevilgning for nytt odontologibygg ved UiB og 2,5 mill.
kroner skal benyttes som oppstartsbevilgning i forbindelse med renovering
av det gamle patologibygget ved HiO.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 32 | Igangsetting av
kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes
med | 6 000 000 |
| | fra kr 38 000 000
til kr 44 000 000" | |
Den stramme markedssituasjonen i 2007 førte
til faseforskyvninger og utsettelser på flere prosjekter, noe som
ga store overføringer av ubrukte midler fra 2007 til 2008. Det planlagte
aktivitetsnivået for 2008 og forsinkelser knyttet til flere større
prosjekter medfører at det ikke vil være behov for disse midlene.
Bevilgingen foreslås redusert med 200 mill.
kroner til 709,8 mill. kroner.
Statsbygg fikk i 2001 i oppdrag fra Kultur-
og kirkedepartementet å utarbeide et forprosjekt for ombygging/rehabilitering
av Norsk arkitekturmuseum på Bankplassen i Oslo innenfor en ramme
på 80 mill. kroner. Korrigert for prisstigning utgjør dette 89 mill.
kroner i 2008. Prosjektet er tilnærmet ferdigstilt, og åpningen av
arkitekturmuseet fant sted i mars 2008. Sluttkostnaden for prosjektet
anslås nå til å bli om lag 130 mill. kroner. Sluttoppgjørene i prosjektet
er imidlertid ikke avsluttet, og det foreligger derfor en mulighet
for ytterligere kostnadsøkning på prosjektet.
Årsak til overskridelsen er i hovedsak at bygget var
i en langt dårligere forfatning enn det man var klar over da budsjettrammen
for prosjektet ble utarbeidet. Behovet for utskiftning og restaurering
har dermed vært større enn forutsatt. Riksantikvaren har samtidig
stilt strenge krav til utførelsen. Disse forhold, sammen med brukerønsker
og programutvidelser, har medført fordyrende endringer i prosjektet.
En sluttkostnad på 130 mill. kroner innebærer
en overskridelse på 40,7 mill. kroner i forhold til den opprinnelige
budsjettrammen. Avtalen mellom Kultur- og kirkedepartementet og
Statsbygg innebærer at denne merkostnaden ikke vil bli dekket inn
gjennom tilsvarende husleieøkning. Det foreslås derfor at overskridelsen
på 40,7 mill. kroner dekkes inn ved en reduksjon av Statsbyggs reguleringsfond
på kap. 2445, underpost 24.6 Til reguleringsfond og en tilsvarende
økning av kap. 2445, underpost 24.5 Til investeringsformål. Det
vises også til omtale under kap. 2445, post 24 Driftsresultat og
kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål.
Dersom det påløper ytterligere overskridelser ved
prosjektet, vil forslag om inndekking bli lagt frem i forbindelse
med bevilgningsendringer i høstsesjonen 2008.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa og tek omtalen av Norsk
arkitekturmuseum til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til svar på spørsmål nr. 68 fra Venstres stortingsgruppe hvor det
omtales at en ytterligere reduksjon på 100 mill. kroner trolig ikke
vil medføre noen forskyvning av planlagte byggeprosjekter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 34 | Videreføring av
kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med | 300 000 000 |
| | fra kr 909 800 000
til kr 609 800 000" | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 34 | Videreføring av
kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes
med | 275 000 000 |
| | fra kr 909 800 000
til kr 634 800 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til departementets svar på spørsmål nr.
58, og mener at dette kan gi grunnlag for en ytterligere reduksjon
på denne posten på 75 mill. kroner utover hva Regjeringen selv har
foreslått.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til videreføring
av kurantprosjekter under Statsbygg med 200 mill. kroner på grunn
av faseforskyvninger og utsettelser. Departementet hevder videre
i svar på spørsmål fra Venstres stortingsgruppe at en ytterligere
reduksjon på 75 mill. kroner ikke vil få nevneverdige konsekvenser for
noen prosjekter under videreføring.
Komiteens medlem fra Høyre
og Venstre viser til at Regjeringen ikke har budsjettert med
salg av eiendom innenfor Statsbyggs portefølje. Likevel opplyser
departementet om at det er solgt eiendommer for 58 mill. kroner
så langt i år, men at dette er midler som er brukt til ytterligere
oppkjøp av andre eiendommer.
Disse medlemmer mener at dette
viser at det er fullt mulig for Statsbygg å realisere noe av den eiendomsmassen
som er i besittelse og som ansees som ukurant.
Komiteens medlemmer fra Høyre legger til
grunn at det kan selges eiendommer for ytterligere 150 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5445 | | Statsbygg | |
| 30 | (NY) Salg av eiendom, bevilges
med | 150 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre legger
til grunn at det er mulig å selge eiendommer for ytterligere 100
mill. kroner i løpet av 2008. Dette medlem baserer
dette på at det for eksempel i 2007 ble solgt eiendom for 455 mill.
kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5445 | | Statsbygg | |
| 30 | (NY) Salg av eiendom, bevilges
med | 100 000 000" |
Det vises til omtale under kap. 2445 Statsbygg, post
34 Videreføring av kurantprosjekt. Bevilgningen på posten foreslås
økt med 40,7 mill. kroner i forbindelse med overskridelse på prosjekt
Norsk arkitekturmuseum. Det vises også til omtale under kap. 2445
Statsbygg, underpost 24.5 Til investeringsformål.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det er i saldert budsjett 2008 ikke gitt en inntektsbevilgning
på posten. Dette har bakgrunn i at tidspunktet for innbetalinger
til staten har vært usikre og avhengig av reguleringssituasjonen
på Fornebu. Reguleringssituasjonen er nå avklart, og restinnbetalingen
for område 6.0 Storøya på 60 mill. kroner vil bli inntektsført i
2008. I tillegg er det inngått forlik med IT-Fornebu Eiendom AS
om innbetaling av infrastrukturbidrag på 28,5 mill. kroner i 2008.
Det foreslås en inntektsbevilgning på posten
på 88,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
I Regjeringens tiltredelseserklæring heter det
at festere av statlig fast eiendom eller fast eiendom eid av statlig
instruerte virksomheter, skal kunne kreve innløsing av festetomter
til en pris som settes til 30 ganger opprinnelig normalleie regulert etter
endringer i pengeverdien. Det innebærer salg av statlig fast eiendom
til lavere pris enn etter vilkårene for innløsning av tomt iht. tomtefesteloven.
Tiltredelseserklæringen er fulgt opp i kgl.res. av 12. september
2007 (tomtefesteinstruksen), som trer i kraft 1. juli 2008. Etter
tomtefesteinstruksen gis festere av tomt til bolighus anledning
til å kreve innløsning til 30 ganger opprinnelig normalleie regulert
etter endringer i pengeverdien. Når staten eller statlig instruerte
virksomheter avhender fast eiendom, er utgangspunktet etter avhendingsinstruksen
at det skal skje til markedspris. Avhending til lavere pris enn
markedspris krever at Stortinget gjør vedtak eller gir fullmakt.
Det kan bli gjennomført innløsningssaker allerede
i 2008. Det foreslås derfor en fullmakt til å kunne avhende statlig
fast eiendom, som er festetomt til bolighus, til lavere pris enn
markedspris, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak X under Kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino skal samle Samisk
høgskole, Studentsamskipnaden i Indre Finnmark, Nordisk samisk institutt,
Samisk pedagogisk støttefunksjon, Kompetansesenter for urfolks rettigheter
og Samisk arkiv. Det ble gitt igangsettingsbevilgning til prosjektet
i 2006. Prosjektet er i byggefase og skal etter planen stå ferdig
til skolestart i 2009. Prosjektets kostnads- og styringsramme er
henholdsvis 344,2 mill. kroner og 332,1 mill. kroner i prisnivå
pr. 15. mars 2008. Beregninger fra februar 2008 viser at kostnadsrammen
må økes med 86,3 mill. kroner for at prosjektet skal kunne ferdigstilles som
planlagt.
Kostnadsøkningen skyldes dårlig prosjekteringsgrunnlag,
uriktig masseoppsett i tilbudsgrunnlaget som har medført tilleggsbestillinger og
for liten effekt av de kostnadsreduserende tiltakene som er gjennomført.
Videre er bygges areal økt i forhold til det som opprinnelig var forutsatt
med 730 m2 til 9 367 m2. Økningen av byggets areal skyldes endringer
i prosjektet og overgang til prefabrikerte betongelementer. Økningen
ble oppdaget i januar 2008. På dette tidspunktet var imidlertid
betongarbeider gjennomført og tetting av råbygget i full gang, slik
at det var for sent å redusere byggets areal.
Ut fra hensynet til de totale kostnadene for prosjektet
og at det nå er foretatt en omfattende prosjektrevisjon, anbefales
det likevel at Samisk vitenskapsbygg ferdigstilles. Det foreslås
at kostnadsrammen for Samisk vitenskapsbygg økes med 86,3 mill.
kroner til 430,5 mill. kroner i prisnivå pr. 15. mars 2008, jf.
forslag til romertallsvedtak. Styringsrammen settes til 398,8 mill.
kroner. Prosjektet bevilges over kap. 2445 Statsbygg, post 33 Videreføring
av ordinære byggeprosjekter. Forslaget om økning av kostnadsrammen
medfører imidlertid ikke behov for endring av bevilgningen til prosjektet
i 2008.
I påvente av Stortingets behandling av forslaget om
økning av kostnadsrammen er fremdriften for prosjektet redusert.
Det anslås at denne forsinkelsen vil medføre en tilleggskostnad
på inntil 10 mill. kroner. Denne kostnaden er hensyntatt i forslaget
til ny kostnadsramme.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak VIII.1 under
kapittel 21 Tilråding frå komiteen.