Det er behov for å oppdatere kommunikasjonsløsningene
ved Statsministerens kontor. Anskaffelsen er anslått å koste 1,8
mill. kroner. Det er videre behov for å styrke kontorets driftsbudsjett
med 1,6 mill. kroner i forbindelse med økt aktivitetsnivå, og for
å gjennomføre nødvendige ombygninger.
Ut fra dette foreslås bevilgningen på kap. 20 Statsministerens
kontor, post 1 Driftsutgifter, økt med 3,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Godtgjørelse for bl.a. Regjeringens medlemmer med
virkning fra 1. oktober 2007 ble fastsatt av Stortinget 22. november
2007. Statsministerens kontor regulerer lønningene til statssekretærer og
politiske rådgivere tilsvarende. Til sammen gir disse reguleringene
et merbehov på 3,6 mill. kroner.
Utgiftene til etterlønn for politikere er for
2008 anslått til 1,5 mill. kroner.
Det er videre økte kostnader på 2 mill. kroner knyttet
til politikernes reiser i 2008.
Til sammen gir dette et forslag om å øke kap.
21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, med 7,1 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Høyre og Venstre i sitt alternative
budsjett for 2008 foreslo å bevilge 50 mill. kroner mindre til kjøp
av stortingsleiligheter enn det Regjeringen la opp til, under begrunnelsen
av at en slik investering kan vente til 2009, bl.a. på grunn av
et urolig boligmarked og et forventet prisfall på denne type leiligheter
som gjør at en investering i 2009 framfor 2008 kan vise seg lønnsom. Disse
medlemmer registrerer at det er inngått avtaler for kjøp
av nye leiligheter for om lag 40 mill. kroner så langt i 2008, men
at det så langt disse medlemmer har registrert ikke
er konkrete planer om ytterligere kjøp i år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
41 | | Stortinget | |
| 32 | Kjøp av leiligheter, kan overføres, nedsettes med | 35 000 000 |
| | fra kr 75 000 000
til kr 40 000 000" | |
Stortingets presidentskap behandlet 11. mars 2008
søknad av 25. februar 2008 fra Riksrevisjonen om en økning av budsjettrammen
for 2008 med 7,4 mill. kroner. Presidentskapet har bedt om at økningen
blir innarbeidet i forslaget til tilleggsbevilgninger våren 2008.
Forslaget gjelder styrking av Riksrevisjonens budsjett
begrunnet med nye oppgaver. Konkret gjelder det nye bistandsprosjekter
(4,4 mill. kroner), overtagelse av sekretariatet for organisasjonen
for europeiske riksrevisjonsenheters (EUROSAI) miljørevisjonsgruppe
(2 mill. kroner), og revisjonssamarbeid med Russland knyttet til
forvaltningen av fiskeriressursene i Barentshavet og atomsikkerhet
(1 mill. kroner).
Det foreslås at bevilgningen på kap. 51 Riksrevisjonen,
post 1 Driftsutgifter, økes med 7,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det var opprinnelig planlagt at Kredittilsynet skulle
flytte til nye lokaler i Norges Banks bygning høsten 2008. I St.prp.
nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet framgår det at flyttingen må
utsettes fordi Norges Bank har opplyst at lokalene ikke vil være
klare til innflytting til avtalt tidspunkt. Forventet innflytting
er nå slutten av 2009.
Utsettelsen påfører Kredittilsynet merutgifter, særlig
til nye kortsiktige leieavtaler. Merutgiftene, som refunderes fra
Norges Bank, ble i budsjettforslaget for 2008 foreløpig anslått
til 1,4 mill. kroner. Det ble vist til at alle avtaler som det var
nødvendig å inngå pga. utsettelsen, ikke var på plass pr. september
2008, og at de utgifts- og inntektsmessige konsekvensene derfor var
usikre.
Endelig avtale mellom Norges Bank og Kredittilsynet
ble inngått i desember 2007. Merutgiftene og dermed refusjonen fra
Norges Bank er nå beregnet til vel 10,8 mill. kroner, dvs. 9,4 mill.
kroner høyere enn tidligere. Den vesentligste årsaken til merutgiften
er at det er avtalt et engangsbeløp til nåværende utleier som kompensasjon
for markedsrisikoen ved en kortvarig forlengelse av leieavtalen.
Som følge av nytt kapitaldekningsregelverk for banker
og verdipapirforetak (Basel II), som trådte i kraft 1. januar 2007,
må Kredittilsynet etablere en ny teknisk løsning for institusjonenes rapportering
av kapitaldekning til Kredittilsynet (COREP). Det vises til nærmere
omtale av systemet i St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2007, side 109. Det er
i budsjettene for 2007 og 2008 til sammen avsatt 8,5 mill. kroner
til etablering av COREP. Systemet skulle vært operativt fra 1. januar
2008, men for å sikre god kvalitet i gjennomføringen, er prosjektet
strukket noe ut i tid. Merutgiftene fram til ferdigstillelse anslås
til 1 mill. kroner.
EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/39/EF
om markeder for finansielle instrumenter (MiFID-direktivet) medfører
at Kredittilsynet må etablere et system for rapportering av verdipapirtransaksjoner
(TRS). Det vises til omtale av systemet i St.prp. nr. 69 (2006–2007)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007,
side 109. Det er i budsjettene for 2007 og 2008 til sammen avsatt
16,3 mill. kroner til etablering av TRS. Det ble senest i St.prp.
nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet vist til at kostnadsanslaget
knyttet til etablering av systemet er usikkert. Kredittilsynet har
nå beregnet de samlede kostnadene til 17,8 mill. kroner, fortsatt
med en viss usikkerhet. De beregnede merutgiftene i forhold til
avsatt beløp er 1,5 mill. kroner.
Kredittilsynet betaler aktuarielt beregnet arbeidsgiverpremie
til Statens Pensjonskasse. Premiesatsen økte fra 8,67 prosent i
2007 til 11,52 prosent i 2008. Endringen ble varslet for sent til å
bli innarbeidet i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Økningen gir minimum
3,5 mill. kroner i merutgifter for Kredittilsynet.
I budsjettet for 2008 ble det avsatt 1 mill.
kroner til nye IKT-prosjekter i Kredittilsynet. Kredittilsynet har
nå anslått at det er behov for ytterligere 2,2 mill. kroner til
disse prosjektene. En årsak til dette er at arbeidet i all hovedsak
må baseres på kjøp av konsulentbistand, da det i dagens stramme
arbeidsmarked ikke har vært mulig å rekruttere nødvendig kompetanse
til at Kredittilsynet selv kan utføre arbeidet.
Behovet for nye IKT-løsninger gjelder dels behov
for nytt datalager (sentral løsning for organisering og tilrettelegging
av virksomhetens data) og dels behov for ny løsning for Kredittilsynets nettsted.
Dette vil bidra til å effektivisere arbeidsprosesser i Kredittilsynet,
bl.a. fordi innrapporterte data kan nyttiggjøres på en mer effektiv
måte til analyseformål og som beslutningsgrunnlag. Det vil også
bli lagt til rette for økt innrapportering via AltInn.
I forbindelse med innfasing av nye rapporterings-
og kontrollsystemer er det stor etterspørsel etter likeartet kompetanse
i både Kredittilsynet og hos tilsynsobjektene. Tilsynsobjektene
er regelmessig i stand til å tilby klart mer attraktive betingelser
enn Kredittilsynet. Kredittilsynet har derfor for tiden noe problemer
med å rekruttere personer med tilfredsstillende kompetanse. Særlig
gjelder dette på områdene regnskapskontroll, revisjon, verdipapirer
og IT. Kredittilsynet har som en konsekvens av dette ikke vært i
stand til å gjennomføre den påkrevde bemanningsøkningen som var
forutsatt i 2007 og som er forutsatt i 2008. Merbehovet for å kunne
få til den bemanningen som er vurdert som nødvendig i 2008, er anslått
til 1,8 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1602 Kredittilsynet,
post 1 Driftsutgifter, økt med 19,4 mill. kroner. Utgiftsøkningen
dekkes fullt ut av økte inntekter. Utgiftsøkningen i anledning utsatt
flytting, 9,4 mill. kroner som dekkes av Norges Bank, gir en tilsvarende
økning på kap. 4602 Kredittilsynet, post 2 Refusjoner, mens øvrige
utgiftsøkninger gir økte inntekter på kap. 5580 Sektoravgifter under
Finansdepartementet, post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
sett de konsekvenser som kan følge av finansuroen og at flere kommuner
opplevde negative konsekvenser. Disse medlemmer viser
til at Kredittilsynet bør være godt rustet til å oppdage denne typen
saker og øker bevilgningen med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1602 | | Kredittilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 24 400 000 |
| | fra kr 209 500 000
til kr 233 900 000" | |
For 2008 er det avsatt 1,5 mill. kroner til
toll- og avgiftsetatens tilpasninger til Au2sys, basert på drift
fra og med 4. kvartal 2008. Au2sys-prosjektet er forsinket, og det
vil derfor ikke bli utgifter her for toll- og avgiftsetaten i 2008.
Til bemanning av etatens enhet for individuell verdifastsettelse
av bruktimporterte kjøretøy er det tidligere regnet med åtte årsverk.
I 2008 ligger det an til at enheten ikke benytter mer enn fem årsverk,
som gir et mindrebehov på 1,5 mill. kroner.
Det foreslås etter dette at bevilgningen på
kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, reduseres
med 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det har vært en meget sterk vekst i arbeidsinnvandringen
til Norge de senere årene. Fra 2006 til 2007 økte antall utenlandske
arbeidstakere med korttidsopphold i Norge med over 40 pst. Denne
utviklingen gir økt arbeidsbelastning for skatteetaten. Hovedvekten
av økningen gjelder arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum. Denne
arbeidskraften er ofte i landet bare i korte perioder. Erfaringen
viser at omfanget av svart omsetning og avlønning er stort. Skatteetaten anslår
at det for om lag 40 pst. av utenlandske arbeidstakere med korttidsopphold
ikke innrapporteres skatt og arbeidsgiveravgift. En mer målrettet
og intensiv innsats på dette området anses som meget viktig bl.a.
for å hindre at konkurransevilkårene ikke blir forskjøvet ved at useriøse
aktører unndrar seg skatteforpliktelser.
Identifisering, registrering og oppfølging av utenlandske
skattytere er et komplisert arbeidsområde som hittil har vært preget
av mangelfull systemstøtte og ressurskrevende manuelle saksbehandlingsrutiner.
Skatteetatens IT-systemer og rutiner for disse sakene er dimensjonert
for et langt lavere saksvolum enn det vi ser i dag. Registreringen
av arbeidsforhold, oppdrag og kontrakter er sentralisert til Sentralskattekontoret
for utenlandssaker (SFU). Registeropplysningene er viktig for alle skattekontorene
som grunnlag for likning og kontroll. Den store volumøkningen for
saker ved SFU medfører behov for flere saksbehandlere og bedre systemstøtte
ved kontoret. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1618 Skatteetaten, post
22 Større IT-prosjekter.
Dette tilsier en budsjettmessig styrking på
20 mill. kroner til å kunne ivareta og styrke arbeidet med utenlandske
arbeidstakere i 2008.
En åpen økonomi med økende samhandling på tvers
av landegrensene, kompliserte selskapsstrukturer og avanserte transaksjoner
stiller store og nye krav til kompetanse og ressursinnsats fra kontrollmyndighetene.
Skatteetaten ser en økende tendens til illojal skatteplanlegging,
også i store selskaper. Risikoen for omfattende skatteunndragelser
er økende, og dette medfører et umiddelbart behov for omfattende
og ressurskrevende kontrolltiltak fra etatens side.
Skatteetaten har gjennom flere år erfart at
bransjekontroller gir svært gode resultater. Drosjesaken i Oslo
er et godt eksempel. Etaten ser behov for flere liknende ressurskrevende
kontroller. Dersom det ikke gjennomføres flere kontroller av denne
typen, frykter skatteetaten at grov skatteunndragelse vil spre seg.
Kriminalitetsbildet i Norge er dessuten i rask
endring. Med stadig større tydelighet ser skatteetaten store og
komplekse nettverk av personer og selskaper som driver organisert
kriminalitet på flere områder samtidig, herunder skatte- og avgiftsområdet.
Denne typen saker er svært ressurskrevende. Det er behov for å videreutvikle samarbeidet
med andre etater, herunder politiet og NAV.
Dette tilsier en budsjettmessig styrking på
30 mill. kroner.
Skatteetatens IT-system for fastsetting av arveavgift
bygger på gammel teknologi som er vanskelig å vedlikeholde. Det
er nødvendig med en snarlig fornying av systemet. Den nye løsningen
vil bli satt i drift i løpet av 2009. Samlede utviklingskostnader
er anslått til 17,6 mill. kroner.
Dette tilsier en budsjettmessig styrking på
4,7 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1618
Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, med 54,7 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å fase ut arveavgiften, og ønsker derfor ikke å benytte store summer
på å utvikle et nytt arveavgiftssystem. Disse medlemmer viser
videre til at administrering av arveavgiften koster i overkant av
50 mill. kroner pr. år.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 17 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 37,7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 37 700 000 |
| | fra kr 3 860 100 000
til kr 3 897 800 000" | |
Bevilgningen på posten dekker blant annet skatteetatens
andel av utgifter til innfordring av skatter og avgifter.
Tidligere ble skatteetatens andel av refunderte gebyrer
ført som inntekt (nettoført) på kap. 1618 post 21. Ved innføringen
av nytt system for skatteregnskap (SOFIE) har en gått over til bruttoføring,
ved at inntektene føres på kap. 4618 Skatteetaten, post 1 Refunderte
utleggs- og tinglysingsgebyr. Omleggingen fører til at begge postene
øker med 7 mill. kroner.
Etter innføringen av SOFIE ventes det en høyere innfordringsaktivitet
i kommunene, slik at innfordringskostnadene vil øke. Økningen er
usikker, men er foreløpig beregnet til 3 mill. kroner. Den økte
innfordringsaktiviteten påvirker også refusjonsinntektene på kap.
4618 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 21,
økt med 10 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til omtalen under kap. 1618 Skatteetaten,
post 1 Driftsutgifter, av ekstraordinære tiltak for å ivareta arbeidet
med utenlandske arbeidstakere.
Det er nødvendig å utvikle et landsdekkende manntall
over skattepliktige utlendinger, til bruk for både Sentralskattekontoret
for utenlandssaker og skattekontorene. Det er hensiktsmessig at manntallet
utvikles som en del av SL-prosjektet og blir integrert i SL-systemet
(skatteetatens nye system for likning og saksbehandling). Det foreslås
også utarbeidet en tilleggsfunksjonalitet i SOFIE for å effektivisere
innkrevingen på utlandsområdet, herunder sikre etterlevelse og mulighet
for innkrevingstiltak på forskuddsstadiet.
Utvikling av landsdekkende manntall over skattepliktige
utlendinger får konsekvenser for SL-prosjektets kostnadsramme. Foreløpige
anslag fra Skattedirektoratet viser at kostnadene for SL-prosjektet
også av andre årsaker kan bli høyere enn tidligere forutsatt. Regjeringen
vil komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten,
post 22 Større IT-prosjekter, med 10 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Statistisk sentralbyrå har gått over til nytt
økonomisystem gjennom Senter for statlig økonomistyring. I den anledning
foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post
1 Driftsutgifter, med 0,7 mill. kroner, mot en tilsvarende økning
av bevilgningen på kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring,
post 1 Driftsutgifter.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring,
post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med 0,7 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå. Videre foreslås det at 3,2
mill. kroner av bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter,
omdisponeres til post 1, jf. omtale nedenfor. Samlet forslag til
økning av post 1 Driftsutgifter blir etter dette 3,9 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2008 der disse
medlemmer ønsker å avvikle Senter for statlig økonomistyring
(SSØ). Etter disse medlemmers oppfatning driver SSØ
statsstøttet virksomhet i uheldig konkurranse med det private næringsliv. Disse medlemmer ønsker
derfor ikke å støtte forslaget til bevilgning til innføring av nytt
lønns- og personalsystem. Disse medlemmer går imot Regjeringens
forslag.
Utgifter til innføring av nytt lønns- og personalsystem
for statlige virksomheter, OPAL-programmet, bevilges over kap. 1631,
post 21 Spesielle driftsutgifter. Det er funnet rom for å omdisponere
3,2 mill. kroner av denne bevilgningen til tiltak for å understøtte
det generelle tilbudet innenfor lønns- og personaltjenester. Disse
utgiftene er av driftsmessig karakter og føres derfor opp under
kap. 1631, post 1 Driftsutgifter. De planlagte tiltakene vil også
bidra til økt grad av måloppnåelse for OPAL-programmet.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
I saldert budsjett for 2008 er det bevilget
10 300 mill. kroner på denne posten. For 2007 er det regnskapsført
10 848,8 mill. kroner. Ut fra antatt vekst i kommunesektorens utgifter
fra 2007 til 2008 foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 post
61, økes med 900 mill. kroner til 11 200 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
I saldert budsjett for 2008 er det bevilget
1 295 mill. kroner på denne posten. For 2007 er det regnskapsført
1 218,9 mill. kroner. Basert på om lag samme utgiftsvekst fra 2007
til 2008 som i kommunesektoren ellers, foreslås det at bevilgningen
på kap. 1632 post 61, reduseres med 35 mill. kroner til 1 260 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til departementets svar på spørsmål nr.
59 fra Kristelig Folkeparti, og mener at den usikkerhet og noe diffuse
utredning som fremkommer her gir rom for en forsiktig nedsettelse
av anslaget på hva som med rimelighet kan ventes å bli brukt i resten
av 2008 på kjøp av CO2-kvoter i prosjekter
som reelt reduserer globale klimautslipp.
Dette medlem vil derfor sette
ned bevilgningen med 20 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1638 | | Kjøp av klimakvoter | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, nedsettes med | 20 000 000 |
| | fra kr 505 000 000
til kr 485 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre foreslo ved
behandlingen av statsbudsjettet for 2008 å redusere kjøp av klimakvoter
i 2008 med 250 mill. kroner, basert på at det verken forelå konkrete
planer eller retningslinjer om hvordan slike kjøp skulle gjennomføres.
Dette er en argumentasjon som etter dette medlems syn
fortsatt er gjeldende.
Dette medlem mener handel med utslippskvoter
er et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at det mest konkrete prosjektet som Regjeringen har kommet opp med
når det gjelder kjøp av klimakvoter, er et meget omstridt kvotekjøp
på 200 mill. kroner fra et vannkraftverk i Kina. For at Norge skal
kunne bruke det kinesiske vannkraftprosjektet i henhold til Kyoto-protokollen,
må prosjektet godkjennes av FN. Så langt er ikke så tilfelle, og
det er vel heller lite som tyder på at det blir det i løpet av året,
om det blir det i det hele tatt. Flere eksperter, blant dem KLPs
etiske rådgiver Cornelia Moseid tviler på at dette kvotekjøpet blir
godkjent av FN overhode. Dette medlem deler denne
skepsis mot dette kvotekjøp.
Dette medlem tar videre til etterretning
at den smule skepsis Venstre har hatt til Regjeringens bevilgninger
til kjøp av klimakvoter ved de siste budsjettbehandlinger har vist
seg å være berettiget. Det vises i den forbindelse også til at Regjeringen
allerede nå har nedjustert kraftig anslagene for salg av CO2-kvoter i 2008 jf. kap. 4683 Salg av
klimakvoter.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1638 | | Kjøp av klimakvoter | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 250 000 000 |
| | fra kr 505 000 000
til kr 255 000 000" | |
Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309 Tilfeldige
utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør
der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og
til uforutsette utgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett
10 780,6 mill. kroner.
Lønnsveksten fra 2006 til 2007 anslås av det Tekniske
beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) til 5,4 pst. Dette
er 0,65 prosentenheter høyere enn lagt til grunn ved reguleringen
av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2007. Retningslinjene
som Stortinget har fastsatt for regulering av grunnbeløpet i folketrygden,
innebærer at det kompenseres for dette i forbindelse med reguleringen
av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008. Videre er lønnsvekstanslaget
fra 2007 til 2008 oppjustert med 1/2 prosentpoeng fra Nasjonalbudsjettet 2008,
fra 5 pst. til 5 1/2 pst. Kompensasjon for høyere lønnsvekst i 2007
ved reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og oppjusteringen av anslått
lønnsvekst fra 2007 til 2008, innebærer at det må påregnes høyere
utgifter i 2008 til lønn og trygdeytelser enn lagt til grunn da
Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2008. Stortingsproposisjoner
om bevilgningsendringer i tilknytning til lønns- og trygdeoppgjørene
vil bli fremmet senere i vår. For å ta tilstrekkelig høyde for utgiftsøkninger
i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjør og uforutsette utgifter
i resten av budsjettåret, foreslås det nå å øke bevilgningen til
tilfeldige utgifter på kap. 2309 post 1 Driftsutgifter med 2 100 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under kap. 1441 post 1 og under kap. 572 post
60 og foreslår ein reduksjon i avsette midlar på kap. 2309 med 111
mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa.
Fleirtalet fremmar følgjande
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 1 989 000 000 |
| | fra kr 10 780 573 000 til kr
12 769 573 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til forslaget fra Regjeringen og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 2 100 000 000 |
| | fra kr 10 780 573 000 til kr
12 880 573 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Regjeringen i sitt opplegg til Revidert
nasjonalbudsjett for 2008 legger opp til en økning på departementenes
driftsbudsjetter med 2 585,6 mill. kroner. Da er ikke kommunesektoren
og helseforetakene medregnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dette er en sterk vekst i driftsutgiftene og foreslår derfor
et såkalt "ostehøvelkutt" på departementene på 200 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at moderniseringsarbeidet
i statlig sektor har stoppet opp under den sittende Regjeringen.
Dette fører til unødvendig sløsing med statens ressurser og til
at arbeidskaften blir brukt feil. Høyre har fremmet en rekke forslag
for å forbedre dette arbeidet. Disse medlemmer mener
at i den økonomiske situasjonen landet er i og situasjonen på arbeidsmarkedet
tilsier at nasjonen nå har en historisk mulighet til å gjennomføre
nødvendige omstillinger i offentlig sektor. Disse medlemmer viser
til at flere av våre forslag vil ha stor betydning for en mer effektiv
offentlig sektor. I den sammenheng viser disse medlemmer til
vårt alternative budsjett for 2008 og våre forslag om bedre bygge-
og eiendomsforvaltning i Staten, innføring av nøytral moms i staten
og en tilsagnsfullmakt på 150 mill. kroner for å stimulere kommunesammenslåinger.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen reduserer ymse posten med 111 mill. kroner for å bevilge
midler til fylkeskommunene. Disse medlemmer mener
det er forsvarlig, men vil prioritere å styrke belønningsordningen
for kollektivtrafikk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill.
kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29, unntatt
post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen
av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og
Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen
av statsbudsjettet for 2008. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet
er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner
til kap. 2309."
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 1 575 000 000 |
| | fra kr 10 780 573 000 til kr
12 355 573 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at utgifter til departementenes og de
ytre etatenes drift har steget betydelig, jf. tabell 4.2 i St.prp.
nr. 1 (2007-2008) Statsbudsjettet for budsjettåret 2008 (Gul bok).
På dette grunnlag mener dette medlem at det vil være fullt
forsvarlig å gi Regjeringen en innsparingsfullmakt i departementene
og de ytre etatenes drift på 75 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringspartiene har
foreslått en reduksjon i bevilgningen til ymse utgifter på i alt
111 mill. kroner, uten nærmere begrunnelse. Dette medlem legger
til grunn at dette er avklart med Finansdepartementet, og at en
nærmere gjennomgang av bevilgningsbehovet har gitt grunnlag for
å sette ned bevilgningen med dette beløpet.
Dette medlem vil også ta hensyn
til dette, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fordele en innsparing
på 75 mill. kroner på driftspostene 1–29 i departementene og deres
ytre etater."
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 1 914 000 000 |
| | fra kr 10 780 573 000 til kr
12 694 573 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at dette er en sterk vekst i driftsutgiftene og foreslår derfor
et såkalt "ostehøvelkutt" på departementene på 150 mill. kroner.
Dette er i tråd med tilsvarende innsparinger i forbindelse med samtlige reviderte
nasjonalbudsjetter de siste årene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i at det spares inn 150,0 mill.
kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29, unntatt
post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen
av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og
Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen
av statsbudsjettet for 2008. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 150,0 mill. kroner. Når beløpet
er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 150,0 mill. kroner
til kap. 2309."
Dette medlem vil sikre Norge
et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor
rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres
retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern.
Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av
den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse
av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den
fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår
derfor en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon
gjennom omsetningsavgiften. Rent teknisk gjøres dette ved at kap.
2309 post 1 reduseres med 104 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjon
finner sted i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret
våren 2008. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med
behandlingen av jordbruksoppgjøret 2007–2008 i Stortinget våren
2007. Dette medlem viser videre til at det nå er
produksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet
er på om lag 150 mill. liter melk, noe som er identisk med det volum
melk som går med til produksjon av ost til eksport som subsidieres med
kr 1,39 pr. liter. Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet
dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.
Dette medlem viser videre til
at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Bergens Tidende
(bt.no) 4. juni 2008 uttrykker følgende knyttet til de pågående
WTO-forhandlingene: "Eksportsubsidier har vært en ulykke for landbruket
i den tredje verden. Det er jeg 110 prosent imot." Dette understreker
etter dette medlems syn at de norske eksportsubsidiene
av ost er en feilslått politikk både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Dette medlem registrerer at regjeringspartiene mener
det er forsvarlig å redusere ymse-posten med 111 mill. kroner for
å finansiere ulike påplusninger på budsjettet. Dette medlem tar dette
til etterretning og foretar en tilsvarende justering i Venstres
samlede opplegg.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 1 735 000 000 |
| | fra kr 10 780 573 000 til kr
12 515 573 000" | |
Bevilgningen foreslås økt med 9,4 mill. kroner, jf.
nærmere omtale under kap. 1602 Kredittilsynet, post 1 Driftsutgifter,
avsnittet om merutgifter i anledning utsatt flytting. Refusjonen betales
av Norges Bank.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av regnskapstall for 2007 og den høyere
innfordringsaktiviteten og endringen av posteringsmåte som er omtalt
under kap. 1618 post 21, foreslås bevilgningen på kap. 4618 post 1
økt med 28,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av regnskapstall for 2007 foreslås bevilgningen
på kap. 4618 post 5 økt med 8,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på
kap. 4634 post 85 økt med 40 mill. kroner, fra 150 mill. kroner
til 190 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på
kap. 4634 post 86 økt med 40 mill. kroner, fra 1 170 mill. kroner
til 1 210 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på
kap. 4634 post 88 økt med 50 mill. kroner, fra 120 mill. kroner
til 170 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Norge er etter Kyotoprotokollen forpliktet til
å levere kvoter tilsvarende våre samlede utslipp i forpliktelsesperioden
fra 2008 til 2012. Under Kyotoprotokollen er Norge tildelt en årlig
kvotemengde som er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Det gir
en såkalt kvoteformue på om lag 50 mill. tonn CO2-ekvivalenter
i gjennomsnitt pr. år. De nasjonale utslippene er imidlertid anslått til
i gjennomsnitt 58 mill. tonn pr. år i forpliktelsesperioden, slik
at vi i utgangspunktet mangler 8 mill. tonn CO2-ekvivalenter
pr. år på å oppfylle forpliktelsen. Det er videre fattet beslutning
om at vi skal overoppfylle Kyotoforpliktelsen med 10 pst., jf. St.meld.
nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, noe som isolert øker behovet
for å kjøpe kvoter tilsvarende rundt 5 mill. tonn pr. år. I alt
har vi derfor behov for å skaffe til veie kvoter på i gjennomsnitt
13 mill. tonn CO2-ekvivalenter pr. år.
Regjeringen legger opp til at staten både skal
selge og kjøpe kvoter. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet
ble det framhevet at Norges tilpasning til EUs kvotedirektiv ikke
er endelig avklart. For 2008 ble det beregningsmessig lagt til grunn
at staten selger 12 mill. tonn i EUs kvotemarked, jf. kap. 4638
Salg av klimakvoter. I proposisjonen ble det vist til at pågående
samtaler med EU-kommisjonen og våre EFTA-partnere kunne tilsi at
dette salgsvolumet kunne være for høyt.
Ved tilslutning til EUs kvotehandelssystem har Regjeringen
lagt vekt på at Norge skal tilføre kvotemarkedet betydelig færre
kvoter enn antatte utslipp fra de kvotepliktige norske bedriftene.
Denne beslutningen innebærer at det i gjennomsnitt ikke skal utstedes
mer enn 15 mill. tonn CO2-kvoter pr.
år. Norge tildeler dermed om lag 6–7 mill. tonn pr. år mindre enn
de forventede utslipp fra bedriftene for perioden i gjennomsnitt.
Dette svarer til at den kvotemengden Norge selger eller tildeler
vederlagsfritt i EUs kvotesystem, er om lag 20 pst. under utslippene
fra norske kvotepliktige bedrifter i 2005.
Gjennomsnittlig salgsvolum anslås nå til rundt
7 mill. tonn årlig. Det presiseres at det endelige tallet ikke er
avklart før den norske kvotetildelingsplanen er formelt godkjent
av ESA. I 2008-budsjettet er det lagt til grunn en kvotepris på 160
kroner, mens prisen i begynnelsen av mai 2008 lå rundt 200 kroner.
Kvoteprisen har imidlertid svingt mye de siste månedene, og usikkerheten
om framtidig prisutvikling er stor. Departementet har derfor valgt
å fastholde prisanslaget på 160 kroner. Bevilgningen på kap. 4638
Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, foreslås derfor nedsatt
med 800 mill. kroner – fra 1 920 til 1 120 mill. kroner.
Den norske planen for tildeling av kvoter til
bedrifter som er underlagt kvoteplikt ble oversendt ESA 28. mars
2008 for godkjenning. Finansdepartementet vil ikke igangsette salg
av kvoter i EUs kvotesystem før denne planen er godkjent. Norske
bedrifter kan ikke favoriseres ved dette salget. Salget vil bli
gjennomført på en slik måte at staten oppnår gunstigst mulig pris.
Finansdepartementet har ikke tatt endelig stilling til hvilken salgsform
som er mest hensiktsmessig.
Ved redusert statlig salg reduseres også volumet av
statens kvotekjøp over tid tilsvarende. Med lavere tildeling enn
ventet utslipp fra bedriftene, anslås statens gjennomsnittlige kvotekjøp
til 6–7 mill. tonn årlig. Statens kjøp og salg periodiseres imidlertid
ulikt, slik at reduserte kjøp for perioden 2008–2012 ikke får konsekvenser
for 2008-bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter.
Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader.
Valg av salgsform vil påvirke kostnadene. På forhånd er det vanskelig
å anslå disse, og en vil først velge salgsform nærmere tidspunktet
for transaksjonene, dvs. høsten 2008. Det foreslås derfor at det
gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1638 Kjøp
av klimakvoter, post 21 Spesielle driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og III under
Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Regjeringen må nedjustere anslaget for salg av klimakvoter,
og tar dette til etterretning. Dette gjenspeiler at CO2-utslippene øker på tross av Regjeringens
offensive retorikk om det motsatte.
Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at dersom Regjeringen mente alvor med å kutte CO2 raskest mulig, så burde Regjeringen
ikke selge en eneste av klimakvotene de har til overs. En klimakvote
gir rett til CO2-utslipp, og den raskeste
måten å kutte CO2-utslipp er å makulere overflødige
CO2-kvoter. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har forstått dette prinsippet når de i kap. 1441
post 22 ønsker å tilrettelegge for at folk flest skal kunne kjøpe klimakvoter
for makulering, men hvor Regjeringen altså ikke praktiserer dette
med overskuddskvotene som Regjeringen sitter inne med som følge
av stram tildeling av kvoter til norsk industri.
Disse medlemmer vil samtidig
understreke at norsk industri burde fått tildelt gratiskvoter i
tråd med deres konkurrenter, noe denne Regjeringen dessverre ikke
gjør og derved forverrer norsk næringslivs konkurranseevne. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til Fremskrittspartiets
merknader i Innst. O. nr. 100 (2006–2007) klimakvoteloven, samt
interpellasjon 7. desember 2007 fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til
miljø- og utviklingsministeren om å sikre en ny gjennomgang av klimakvotelovens
prinsipp om ikke å tildele gratis kvoter til ny virksomhet, med
sikte på å likebehandle norsk industri.
Avskrivninger under forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett
inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen
til Statens Pensjonskasse innebærer reduserte avskrivninger på 22,5
mill. kroner, jf. omtale av under kap. 2470, post 24 Driftsresultat.
Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 22,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til forslaget om avvikling av avkortning
mot trygd for aldersgruppen 68–69 år for å stimulere flere til å
stå i arbeid lenger. Et slikt forslag vil, om det blir vedtatt,
anslagsvis føre til en økning av toppskattinngangen på om lag 5
mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5501 | | Skatter på formue
og
inntekt | |
| 70 | Toppskatt mv.,
forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 21 000 000 000
til kr 21 005 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslaget om å fjerne avkorting av pensjon
mot inntekt for 68- og 69-åringene, som foreslås innført fra 1. oktober
2008. Dette vil anslagsvis øke skatteinngangen under denne posten
med 2,5 mill. kroner i 2008, og dette medlem foreslår
derfor å øke inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 70 tilsvarende.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5501 | | Skatter på formue
og
inntekt | |
| 70 | Toppskatt mv.,
forhøyes med | 2 500 000 |
| | fra kr 21 000 000 000
til kr 21 002 500 000" | |
Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte-
og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av forslag om å øke fiskerfradraget
med 35 000 kroner, fra 80 000 kroner til 115 000 kroner, med virkning
fra 1. januar 2008. Provenytapet anslås til om lag 45 mill. kroner
påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2008, hvorav fellesskatten til
staten reduseres med 17 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501
post 72 foreslås redusert med 17 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti
og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen nå foreslår å øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner
til 115 000 kroner. Disse medlemmer betrakter dette
som et skritt i riktig retning, men mener dette ikke er tilstrekkelig
og viser i denne sammenheng til at disse medlemmer foreslo
en økning av sjømanns- og fiskerfradraget i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2008 til 160 000 kroner. Disse medlemmer viser videre
til at konkurransesituasjonen har forverret seg ytterligere siden
behandlingen av statsbudsjettet for 2008, og disse medlemmer ønsker derfor
å fremme dette forslaget på nytt.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen ikke foreslår å gi sjøfolkene samme økning i maksimalt
fradrag, og at disse fortsatt blir liggende på 80 000 kroner med
Regjeringens opplegg. Disse medlemmer foreslår derfor
en økning også for sjømenn til 160 000 kroner, slik at sjømenn blir
likebehandlet med fiskere.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. O. nr. 70 (2007–2008).
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 120 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
noe som tilsvarer en reduksjon på 137 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | |
| 72 | Fellesskatt, nedsettes med
| 137 000 000 |
| | fra kr 148 100 000 000 til
kr 147 963 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og
merknader i kapittel 2 foran hvor det foreslåes å fjerne avkortingen
i pensjon mot inntekt for 68- og 69-åringer, noe som gir en økt
skatteinngang under denne post på 65 mill. kroner, og disse
medlemmer foreslår å øke inntektsbevilgningen på kap. 5501
post 72 tilsvarende.
Videre foreslås endringer i SkatteFUNN-ordningen,
skattefritak for forskningsinstitutter, skattefritak for arbeidsgiverbetalte
behandlingsutgifter og forsikringer, utvidelse av individuell pensjonssparing,
gjeninnføring av livrentesparing, økning av sparebeløp i BSU-ordningen,
økning i fiskerfradraget og økning av avskrivningssatsen i saldogruppe
C med 5 prosentpoeng.
Samlet vil disse medlemmer foreslå
at inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 som følge av dette
reduseres med 345 mill. kroner og disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | |
| 72 | Fellesskatt, nedsettes med
| 297 000 000 |
| | fra kr 148 100 000 000 til
kr 147 803 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslaget om å fjerne avkorting av pensjon
mot inntekt for 68- og 69-åringene, som foreslås innført fra 1. oktober
2008. Dette vil anslagsvis øke skatteinngangen under denne posten
med 26,3 mill. kroner i 2008, og dette medlem foreslår
derfor å øke inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 tilsvarende.
Dette medlem viser videre til
følgende forslag fra Kristelig Folkeparti om endrede skattebestemmelser:
skattefradrag på
3 000 kroner til 62-/63-åringer som ikke mottar pensjon/trygd
fradraget for arbeidsgivers dekning av
kollektivreiser som overstiger reisefradraget
økte BSU grenser 20 000/200 000 kroner
økt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner (18 000
kroner)
tilbakevirkende kraft for fritak for formuesskatt for
forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning
økt fiskerfradrag til 150 000 kroner
skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter/sykeforsikring
økt grense for lønnsplikt i frivillige
organisasjoner (5 000 kroner)
økt grense for individuell pensjonssparing
med skattefordel (40 000 kroner)
25 pst. økning i beløpsgrensene for SkatteFUNN
Dette vil redusere skatteinngangen i 2008 med anslagsvis
i alt 384 mill. kroner.
Samlet vil dette medlem foreslå
at inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 settes ned med 357,7
mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | |
| 72 | Fellesskatt, nedsettes med
| 374 700 000 |
| | fra kr 148 100 000 000 til
kr 147 725 300 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og
til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås
å gi rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, økte beløpsgrenser
i SkatteFUNN-ordningen, skattefritak for forskningsinstitutter,
skattefritak for arbeidsgiverbetalte sykdomsutgifter, gjeninnføring
av ordningen med individuell livrente, utvidelse av sparebeløpene
i IPS- og BSU-ordningene og økt fiskerfradrag, samlede bokførte skattelettelser
på 240 mill. kroner.
I tillegg kommer en del økte skatteinntekter
som følge av avvikling av avkortning mot trygd for aldersgruppen
68–69 år.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | |
| 72 | Fellesskatt, nedsettes med
| 204 500 000 |
| | fra kr 148 100 000 000 til
kr 147 895 500 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst.
O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling
hvor det bl.a. foreslås å gi betinget arveavgiftsfritak ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter og ved arv av familieeiendom, kombinert
med at nedre grense for arveavgift heves til 500 000 kroner. Dette
vil medføre samlede bokførte lettelser i arveavgiften i 2008 på
om lag 80 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5506 | | Avgift av arv
og gaver | |
| 70 | Avgift, nedsettes
med | 80 000 000 |
| | fra kr 2 700 000 000
til kr 2 620 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslaget om å innvilge et arveavgiftsfritak
ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, betinget av at bedriften
drives videre av neste generasjon. På denne bakgrunn vil dette
medlem sette ned inntektsbevilgningen i 2008 under kap.
5506 post 70 med 50 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5506 | | Avgift av arv
og gaver | |
| 70 | Avgift, nedsettes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 2 700 000 000
til kr 2 650 000 000" | |
Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte-
og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av avgiftsfritak for NOx. Det legges til grunn at samtlige avgiftspliktige
for avgiften på utslipp av NOx i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen vil slutte seg til avtalen. Bevilgningen
på kap. 5509 post 70 foreslås redusert med 600 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst.
O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling
hvor det bl.a. foreslås å heve grensen for tollfri import til kr 400
fra 1. juli 2008. Dette vil medføre reduserte tollinntekter i 2008
på om lag 10 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5511 | | Tollinntekter | |
| 70 | Toll, nedsettes
med | 10 000 000 |
| | fra kr 1 945 000 000
til kr 1 935 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om reduksjon av merverdiavgiften på matvarer fra 14
pst. til 12. pst., med tilhørende endring i Stortingets skatte- og
avgiftsvedtak under pkt. 2.5.2 i denne innstilling.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 67 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Avgift, nedsettes
med | 497 000 000 |
| | fra kr 190 700 000 000 til
kr 190 203 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad og forslag under pkt. 2.5 ovenfor, og fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Avgift, forhøyes
med | 228 000 000 |
| | fra kr 190 700 000 000 til
kr 190 928 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslagene om å unnta skifte av batteri
i el-biler samt leasing av bilbatterier fra merverdiavgiftsplikt,
og vil på den bakgrunn foreslå å sette ned bevilgningen under dette inntektskapittelet
med 3 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Avgift, nedsettes
med | 3 000 000 |
| | fra kr 190 700 000 000
til kr 190 697 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og
til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås
å gi mva-fritak for batteriskift i el-biler fra 1. juli 2008, noe
som vil medføre reduserte mva-inntekter i 2008 på om lag 2 mill.
kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Avgift, nedsettes
med | 2 000 000 |
| | fra kr 190 700 000 000
til kr 190 698 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslaget om 5 pst. økning i avgiftene
på tobakksvarer fra 1. juli 2008, og vil på denne bakgrunn foreslå
at bevilgningen på dette inntektskapittelet settes opp med 110 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | |
| 70 | Avgift, forhøyes
med | 110 000 000 |
| | fra kr 7 317 000 000
til kr 7 427 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og
til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås
å øke avgiftene på tobakk og snus med om lag 10 pst. fra 1. juli 2008,
noe som vil medføre økte avgiftsinntekter på om lag 178 mill. kroner
i 2008.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | |
| 70 | Avgift, forhøyes
med | 178 000 000 |
| | fra kr 7 317 000 000
til kr 7 495 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslaget om 20 pst. økning i CO2-komponenten i engangsavgiften på biler
med høye CO2-utslipp, og vil på denne
bakgrunn foreslå at bevilgningen på denne inntektsposten settes
opp med 160 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | |
| 71 | Engangsavgift
på
motorvogner mv.,
forhøyes med | 160 000 000 |
| | fra kr 20 009 000 000
til kr 20 169 000 000" | |
Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte-
og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av forslaget om å øke
avgiften på bensin med 5 øre pr. liter fra 1. juli 2008. Bokført
virkning av tiltaket er beregnet til 35 mill. kroner i 2008. Bevilgningen
på kap. 5536 post 76 foreslås på denne bakgrunn økt med 35 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under avsnitt 2.3 hvor disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
om økt avgift på bensin og diesel, samt foreslår reduksjon av bensin
og dieselavgiften fra dagens satser på 2 kroner fra 1. juli. Inkludert merverdiavgift
innebærer dette en avgiftsreduksjon på drivstoff på 2,50 kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 1 425 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 1 390 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | |
| 76 | Avgift på bensin,
nedsettes med | 1 390 000 000 |
| | fra kr 8 065 000 000
til kr 6 675 000 000" | |
Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte-
og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av forslaget om å øke
avgiften på autodiesel med 10 øre pr. liter fra 1. juli 2008. Bokført
virkning av tiltaket er beregnet til 90 mill. kroner i 2008. Bevilgningen
på kap. 5536 post 77 foreslås på denne bakgrunn økt med 90 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under avsnitt 2.3 hvor disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
om økt avgift på bensin og diesel, samt foreslår reduksjon av bensin
og dieselavgiften fra dagens satser på 2 kroner fra 1. juli. Inkludert merverdiavgift
innebærer dette en avgiftsreduksjon på drivstoff på 2,50 kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 1 890 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 1 800 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift), nedsettes
med | 1 800 000 000 |
| | fra kr 7 465 000 000
til kr 5 665 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslaget om å øke el-avgiften i alle
anvendelser med 0,6 øre, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke
bevilgningen under dette inntektskapittelet med 85 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | |
| 70 | Forbruksavgift,
forhøyes med | 85 000 000 |
| | fra kr 6 187 000 000
til kr 6 272 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslaget om å øke grunnavgiften på
fyringsolje med 5 øre, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen
under dette inntektskapittelet med 25 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | |
| 70 | Avgift på mineralolje, forhøyes
med | 25 000 000 |
| | fra kr 1 224 000 000
til kr 1 249 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og
til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås
å øke avgiftene på mineralolje med 10 øre literen fra 1. juli 2008, noe
som vil medføre økte avgiftsinntekter på om lag 50 mill. kroner
i 2008.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | |
| 70 | Avgift på mineralolje, forhøyes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 1 224 000 000
til kr 1 274 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslaget om å øke CO2-avgiften på
innenlandsk flytrafikk med 25 øre pr. liter, og til forslaget om
å erstatte dagens avgiftsfritak for fiske og fangst i nære farvann
med en lav avgiftssats. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
øke bevilgningen under dette inntektskapittelet med 80 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5543 | | Miljøavgift på
mineralske produkter mv. | |
| 70 | CO2-avgift,
forhøyes med | 80 000 000 |
| | fra kr 4 708 000 000
til kr 4 788 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og
til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås
å øke CO2-avigften på mineralolje med
10 øre literen fra 1. juli 2008, noe som vil medføre økte avgiftsinntekter på
om lag 150 mill. kroner i 2008.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5543 | | Miljøavgift på
mineralske produkter mv. | |
| 70 | CO2-avgift,
forhøyes med | 150 000 000 |
| | fra kr 4 708 000 000
til kr 4 858 000 000" | |
Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte-
og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av avgiftsfritak for NOx. Etter Stortingets vedtak om avgift
på utslipp av NOx gis det avgiftsfritak
for utslippskilder som er omfattet av avtale med staten om gjennomføring
av NOx-reduserende tiltak i samsvar med
et fastsatt miljømål. I henhold til fremforhandlet avtale legges det
opp til tilbakebetaling av avgift fra 1. januar 2008 frem til det
tidspunkt ESA godkjenner avtalen. Det legges til grunn at aktører
som representerer om lag 90 pst. av utslippene omfattet av avgiften
på utslipp av NOx, vil slutte seg til avtalen.
Bevilgningen på kap. 5549 post 70 foreslås nedjustert med 600 mill.
kroner bokført.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 2.2.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ESA har sendt "Reasoned Opinion" til Finansdepartementet
vedrørende grunnavgiften på engangsemballasje. ESA har således konkludert
med at grunnavgiften på gjenvinningsflasker er konkurransevridende
og således i strid med EØS-avtalen og må fjernes.
Grunnavgiften er i dag på 0,97 kroner pr. flaske som
ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form, men for eksempel må
smeltes før gjenbruk. Begrunnelsen er miljøhensyn, men disse
medlemmer viser til at undersøkelser har fastslått at flasker
som gjenbrukes i sin opprinnelige form sørger for mer utslipp ettersom
de tar mer plass under transport. Samtidig gjør avgiften drikkevarer
dyrere.
Disse medlemmer ønsker å følge
opp ESAs uttalelse om grunnavgiften på gjenvinningsflasker.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 290 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 290 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer viser for øvrig
til disse medlemmers omtale under avsnitt 2.5.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes
med | 290 000 000 |
| | fra kr 725 000 000
til kr 435 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad og forslag under pkt. 2.6 over, og fremmer dermed følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5565 | | Dokumentavgift | |
| 70 | Avgift, nedsettes
med | 130 000 000 |
| | fra kr 5 817 000 000
til kr 5 687 000 000" | |
Bevilgningen på kap. 5580 post 70 foreslås økt med
10 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1602 Kredittilsynet,
post 1 Driftsinntekter.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres
på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statsbygg
innebærer reduserte renter på 8,36 mill. kroner, jf. nærmere omtale under
kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, mens endringer på bevilgningen
til Statens Pensjonskasse innebærer økte renter på 0,3 mill. kroner,
jf. nærmere omtale under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 24
Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert
med 8,048 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine forslag om økt utbytte (overskuddsandel) for Vinmonopolet
AS i sitt alternative budsjett for 2008 og følger opp dette i Revidert
nasjonalbudsjett 2008.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5631 | | Aksjer i A/S Vinmonopolet | |
| 85 | Statens overskuddsandel,
forhøyes med | 35 100 000 |
| | fra kr 46 800 000
til kr 81 900 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sine alternative budsjett for 2006, 2007 og 2008
pekte på faren for overoppheting i økonomien, og at Regjeringens
politikk bidrar til å øke presset på renten. Derfor foreslo Høyre
å bruke noe mindre av pengene fra pensjonsfondet i 2006, 2007 og
2008. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i
sitt alternative statsbudsjett for 2007 og 2008 foreslo en omfattende strategi
for å øke arbeidstilbudet og fremme vekststimulerende skatteletter
og forslag som ville stimulere til sparing. Samlet ville en slik strategi
ha bidratt til å dempe presset på renten. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen ved revideringen av budsjettet for 2008 legger
opp til det mest ekspansive budsjettet i inneværende høykonjunktur.
I det reviderte budsjettet følger Høyre opp sin linje fra det alternative
statsbudsjettet og fremmer forslag som vil øke arbeidstilbudet og
stimulere til økt sparing. Samtidig foreslår Høyre å redusere budsjettets
ramme med i overkant av 1 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond –
Utland | |
| 50 | Overføring fra
fondet, nedsettes med | 1 007 800 000 |
| | fra kr 36 418 000 000 til kr
35 410 200 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å redusere budsjettets ramme med om lag 560 mill. kroner sammenlignet
med Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond –
Utland | |
| 50 | Overføring fra
fondet, nedsettes med | 562 620 000 |
| | fra kr 36 418 000 000 til kr
35 855 380 000" | |
Det vises til omtale av Nye TVINN i St.prp.
nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet og St.prp. nr. 1 (2007–2008)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Utviklingen av ny funksjonalitet
i TVINN var opprinnelig planlagt gjennomført i perioden 2005–2008.
EUs innføring av formelle autorisasjonsordninger og forhåndsvarsling
av varer har imidlertid gjort at toll- og avgiftsetaten har måttet
endre planene. EUs regelverk trer i kraft 1. juli 2009. Tilpasningene
til EUs nye regelverk vil omfattes av prosjektet Nye TVINN.
For å tilpasse seg EUs regelverk på en hensiktsmessig
måte har det vært nødvendig å starte arbeidet tidlig, jf. nærmere
orientering i St.meld. nr. 2 (2007–2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008.
Toll- og avgiftsetatens arbeid med implementering av EUs regelverk
er organisert i to delprosjekter, AUTOR (autorisering av økonomiske
operatører) og ELFOR (forhåndsvarsling). Delprosjektene dekkes av bevilgningen
til Nye TVINN.
Regjeringen vil i løpet av 2008 komme tilbake
til revidert prosjektplan og kostnadsramme for Nye TVINN.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er planlagt å bruke 17,6 mill. kroner for å fornye systemet
for fastsetting av arveavgift fordi dette bygger på en gammel teknologi. Disse
medlemmer er av den oppfatning at ikke bare er teknologien
for fastsetting av arveavgift som er gått ut på dato men at hele arveavgiftsinnkrevingen
burde fjernes i sin helhet. Disse medlemmer vil derfor
i de fremtidige budsjetter arbeide for at arveavgiften gradvis blir
fjernet og ser derfor ingen grunn til å bruke penger på fornying
av systemet for innkreving av arveavgift.