8.5.1 Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Samandrag

Regnskapet for 2007 viser at det ble benyttet 84,9 mill. kroner mindre enn bevilget beløp til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Dette har bl.a. sammenheng med at den gjennomsnittlige prisen på arbeidsmarkedstiltak til yrkeshemmede under post 71 ble noe lavere enn prisen som lå til grunn for bevilgningen. Mindreutgiftene på 84,9 mill. kroner ble overført til 2008 til en ny sammenslått post 76 Tiltak for arbeidssøkere under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Bevilgningen til tiltak for arbeidssøkere under kap. 634 post 76 foreslås på denne bakgrunn redusert med 84,9 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det lagt opp til et tiltaksnivå på gjennomsnittlig 40 000 plasser for 2008. Rammen på posten gir fortsatt rom for 40 000 tiltaksplasser i 2008.

Nivået på arbeidsmarkedstiltakene videreføres

Bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene gir rom for et tiltaksnivå på om lag 40 000 plasser i gjennomsnitt i 2008. Regjeringen er opptatt av å tilpasse tiltak til arbeidssøkere med særlig store og sammensatte bistandsbehov. I dagens arbeidsmarked er det viktig å prioritere integrerende og formidlingsrettede tiltak.

Regjeringen foreslår en videreføring av gjennomsnittlig tiltaksnivå for 2008. I lys av at ledigheten er vesentlig redusert, antallet yrkeshemmede har gått ned og arbeidsmarkedet etterspør arbeidskraft, innebærer det samlede nivået en styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid.

Justering av tilskuddssatser til arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor

Regjeringen er opptatt av å tilpasse tiltak til arbeidssøkere med særlig store og sammensatte bistandsbehov, og på denne bakgrunn har blant annet antall plasser i varig tilrettelagt arbeid økt. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak økte med 1,1 pst. fra saldert budsjett 2007 til saldert budsjett 2008, og de faste tilskuddssatsene til tiltak i skjermet sektor økte tilsvarende.

For å sikre kontinuitet i arbeidet med å inkludere personer som ellers kan falle utenfor det ordinære arbeidslivet, økes tilskuddssatsene til skjermet sektor (attførings- og vekstbedrifter) med 2,2 prosentpoeng til 3,3 pst. fra 1. juli 2008. Dette tilsvarer om lag 32 mill. kroner, som dekkes innenfor den gjeldende bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet er tilfreds med at overføringane til attførings- og vekstbedriftene blir auka frå 1,1 pst. til 3,3 pst. med verknad for andre halvår 2008. Dette vil gi arbeids- og velferdsetaten gode sjansar til å føre vidare tilboda til yrkeshemma. Attførings- og vekstbedriftene er svært viktige for å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet eller gi arbeidstilbod der dette ikkje finst i det ordinære arbeidslivet. Fleirtalet vil understreke kor viktig det er at Regjeringa framleis held oppe eit solid nivå på arbeidsmarknadstiltak også i ei tid med låg arbeidsløyse fordi mange treng opplæring og omskulering før dei kan gå over i ordinært arbeid. Det store arbeidskraftbehovet gjer at sjansane for å få jobb etter å ha gjennomført arbeidsmarknadstiltak i dag er gode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i regnskapet for 2007 fremgår at det ble benyttet 84,9 mill. kroner mindre enn bevilget til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Mindreutgiftene ble overført til 2008 til en ny sammenslått post 76 Tiltak for arbeidssøkere under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) hvor Fremskrittspartiet og Høyre fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette en opplysningskampanje overfor offentlige og private arbeidsgivere slik at funksjonshemmede i større grad kommer i arbeid. Kampanjen skal utarbeides og utføres av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og andre aktuelle særforbund."

Disse medlemmer ønsker at en del av de innsparte midler til Arbeidsmarkedstiltak på 84,9 mill. kroner benyttes til en opplysningskampanje som foreslått i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) kap. 634 post 76.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 64,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette en opplysningskampanje overfor offentlige og private arbeidsgivere slik at funksjonshemmede i større grad kommer i arbeid. Kampanjen skal utarbeides og utføres av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og andre aktuelle særforbund."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det innen flere sektorer i dag er sterk mangel på arbeidskraft. For å ivareta tjenestebehov og for å sikre økonomisk vekst er derfor en av de største utfordringene i dag å øke tilgangen på arbeidskraft, gjennom tiltak som øker arbeidsinnvandringen, gjør det mer lønnsomt å jobbe for eldre arbeidstagere, og som bidrar både til å bremse veksten i antallet trygdede og samtidig gi de i arbeidsfør alder, som lever på stønad eller trygd, en ny sjanse til arbeid. Disse medlemmer viser til Høyres alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, hvor tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft prioriteres.

Arbeid er det viktigste bidrag til den enkeltes mulighet til å leve et selvstendig liv og samtidig trygge velferden i samfunnet. Derfor må arbeidslinjen ligge til grunn for fattigdomsarbeidet, og en må styrke de målrettede tiltakene som løfter mennesker ut av fattigdom, og sørge for at vanskeligstilte skal ha en jobb å gå til. Det er likevel viktig å erkjenne at mange mennesker har behov for betydelig bistand for å komme ut i ordinært arbeid, og at noen aldri vil kunne delta i et ordinært arbeidsliv. Fattigdomspolitikken må være vidtrekkende nok til å sørge for at også disse gruppene kan få bedret sin levesituasjon og livskvalitet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative opplegg i fattigdomspolitikken i Revidert nasjonalbudsjett.

Trygd – arbeid

Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten i Norge i dag er rekordlav. Dette er grunnleggende positivt, og viser at den vekstfremmende skattepolitikken som ble ført under regjeringen Bondevik II har bidratt til å skape nye arbeidsplasser. Når situasjonen i dag er at det er flere ledige stillinger enn det er registrerte arbeidsledige, viser imidlertid det at vi fremdeles har store utfordringer i arbeids- og sosialpolitikken. I 2005 var det om lag 90 000 arbeidsledige og like mange yrkeshemmede.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i mai 2005 er arbeidsledigheten redusert med mer enn 50 000 mennesker, mens antallet yrkeshemmede kun er redusert med 7 000 mennesker. Disse medlemmer konstaterer at mange av de som har størst bistandsbehov for å komme ut i arbeid, ikke er i stand til å nyttegjøre seg av det gode arbeidsmarkedet. I den sammenheng er det merkelig at Regjeringen ikke styrker innsatsen overfor yrkeshemmede, men snarere gjentar sine årlige kutt i bevilgningene i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Når rapporter fra NAV forteller at ordinære arbeidssøkende ofte har funnet eget arbeid i den tiden det tar fra vedtak om tiltak fattes til det igangsettes, burde Regjeringen vist vilje og evne til å prioritere den gruppen arbeidssøkende som har behov for omfattende og langvarig attføring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett 2008, hvor det foreslås å øke antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede med 1 000 sammen med andre målrettede tiltak, samtidig som antallet ordinære tiltaksplasser kuttes med 3 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at refusjonen til attførings- og vekstbedriftene i tilsagnsbrevene var satt til 1,1 pst., samtidig som anslått kostnadsvekst i 2008 i nasjonalbudsjettet er anslått til 4,2 pst. Differansen ville vanskeliggjøre virksomheten i mange av de bedriftene som skal drive attføringsarbeid, og fra flere hold ble det meldt om mulige kutt i tiltaksplasser. I Dagbladet 31. januar 2008 hadde statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet forståelse for at det var en differanse mellom 4,2 og 1,1 pst., men hadde samtidig følgende kommentar:

"– Jeg tror likevel ikke dette vil bli et være eller ikke være for disse bedriftene. De driver med løpende effektiviseringsarbeid, og vi mener det ikke vil være urimelig at staten får en del av overskuddet som kommer som følge av effektiviseringen."

Disse medlemmer finner uttalelsen oppsiktsvekkende, av flere grunner: For det første er det meget spesielt at effektiviseringsgevinsten i en virksomhet skal komme staten til gode. For det andre er det slik at overskudd i attførings- og vekstbedriftene alltid pløyes tilbake i virksomhetene, enten gjennom utvidelse av tiltaksapparatet eller nødvendige investeringer. Og, for det tredje så oppfattes kommentaren dit hen at det er eksistensgrunnlaget for attførings- og vekstbedriftene som fra Regjeringens side legges til grunn i attføringsarbeidet. Disse medlemmer mener dette står i kontrast til Regjeringens tidligere programerklæringer om å styrke arbeidet med å få mennesker fra trygd til arbeid.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett hever refusjonen til attførings- og vekstbedriftene med 2,2 prosentpoeng, til 3,3 pst., og på denne måten kommer attførings- og vekstbedriftene noe i møte. Dette er positivt, men Regjeringen har med sin uklare holdning til attførings- og vekstbedriftene bidratt til å skape usikkerhet, både om Regjeringens evne til å prioritere de svakeste og til å styrke det apparatet som skal utføre det viktige attføringsarbeidet. Det er også slik at staten i 2008 fremdeles vil ta "en del av overskuddet," da refusjonssatsen er 0,9 pst. lavere enn anslått kostnadsvekst, og at en del av et kontinuerlig moderniserings- og effektiviseringsarbeid i attførings- og vekstbedriftene, vil forsvinne i stedet for å pløyes tilbake til virksomhetene. Disse medlemmer konstaterer at en ville hatt en effektiviseringsgevinst på 1 202 569 mill. kroner, dersom Regjeringen hadde lagt inn tilsvarende effektiviseringskrav til offentlig sektor. Dette ville vært et stort bidrag til verdiskapingen i samfunnet, da dette ville frigjort arbeidskraft. Regjeringens effektiviseringskrav til attførings- og vekstbedriftene bidrar derimot til å gjøre tilgangen på arbeidskraft dårligere.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets og Høyres alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 11 mill. kroner slik at refusjonssatsen kan heves til om lag 4,2 pst.

Fattigdom

Disse medlemmer viser til tall fra SSB som viser at Regjeringen hittil i stortingsperioden ikke har kommet i nærheten av å oppfylle løftet fra Soria Moria-erklæringen om å avskaffe fattigdommen. Dette bør tjene som eksempel på at programerklæringer som ikke er bygget på realisme og som ikke følges opp av vilje og evne til målrettet prioritering, sjelden eller aldri vil kunne innfris. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett ikke gjør noen store justeringer i fattigdomssatsningen, og konstaterer at i kampen mot fattigdom ser fattigdommen ut til å vinne, et drøyt år før neste stortingsvalg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fattigdomssatsningen under regjeringen Bondevik II kom opp i et samlet beløp på 4,9 mrd. kroner. Sammen med en vekstfremmende skattepolitikk bidro dette til at flere vanskeligstilte kom ut i jobb, fikk bedre boforhold og at flere mennesker med sammensatte rusproblemer fikk hjelp.

Det vises videre til Høyres alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, hvor 75 mill. kroner settes av til målrettede fattigdomstiltak, 50 mill. kroner til forbedret bostøtte og 25 mill. kroner til bedre rusomsorg og 50 mill. kroner gradert barnehagepris. Høyres fattigdomssatsning er helhetlig og målrettet, og vil hjelpe mennesker til å få en ny sjanse i samfunnet:

• 15 mill. kroner til samarbeidsprosjekt mellom kommuner og frivillige organisasjoner, for å hjelpe barn fra ressurssvake hjem, slik at disse skal ha et best mulig utgangspunkt for sosial og kunnskapsmessig utvikling på lik linje med barn fra mer ressurssvake hjem.

• 15 mill. kroner til styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Dette vil gi barn og unge et bedre aktivitetstilbud i fritiden og vil også være positivt ved at det forebygger rekruttering til miljøer preget av rus og/eller kriminalitet.

• 15 mill. kroner til å gi varig bolig fremfor hospits/boligtilskudd til etablering.

• 15 mill. kroner til lavterskeltiltak som Inn på tunet og "Jobben" (i regi av Frelsesarmeen), som gir arbeids- og aktivitetstilbud for mennesker som står langt utenfor arbeidslivet.

• 15 mill. kroner til tiltak som bidrar til at mennesker under 25 år får umiddelbar arbeidstrening i stedet for ordinær, økonomisk sosialhjelp, etter mønster fra prosjektet "Snu i døra" i Klepp kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på utviklingen i Norge de senere år, både hva angår økonomisk vekst og behov for arbeid. I en situasjon hvor staten har nesten 160 mrd. kroner mer i skatteinntekter enn den hadde i 2005, har vi nå en bedre mulighet enn på svært lenge til å løfte mennesker ut av fattigdom og hjelpe til med å skape et bedre liv for flere mennesker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil øke antall plasser i arbeidsmarkedstiltak rettet mot yrkeshemmede arbeidssøkere med i gjennomsnitt 1000 plasser i 2. halvår 2008. Det gode arbeidsmarkedet bør gi særlige muligheter nå til å gi flere den assistanse som er nødvendig for at de skal kunne etablere et varig forhold til arbeidsmarkedet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 60 mill. kroner.

Disse medlemmer finansierer ikke satsingen på arbeidsmarkedstiltak rettet spesielt mot yrkeshemmede med å redusere andre arbeidsmarkedstiltak. Styrkingen på 1 000 plasser er derfor en netto styrking av hele budsjettkapittelet i henhold til disse medlemmers forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til sitt forslag om å øke antall tiltaksplasser rettet mot yrkeshemmede arbeidssøkere med 1 000 plasser i gjennomsnitt i annet halvår 2008, jf. kap. 634 post 76, og fremmer følgende forslag:

"Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis tilsagnsfullmakt på 0,4 mill. kroner tilknyttet kap. 634 post 76."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008), og vil følge opp forslaget ved behandlingen av budsjettet for 2009, høsten 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternative opplegg i fattigdomspolitikken vil skape bedre rom for en slik utvikling enn den Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til et arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten går langt fortere nedover enn tidligere antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Det har ikke vært registrert lavere arbeidsledighet siden 1988. På grunn av den svært gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet foreslo derfor dette medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2 500 i 2008 i Venstres alternative budsjett for 2008. Da det er enda færre arbeidsledige i dag enn for et halvt år siden, ser dette medlem ingen grunn til ikke å fremme det samme forslag for 2. halvår 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring: