8.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

8.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 600 post 1 med 780 000 kroner i 2008, knyttet til utredningsvirksomhet mv. i forbindelse med pensjonsreformen og på yrkesskadeområdet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

8.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Styrket brukermedvirkning

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 10 mill. kroner for å styrke og videreutvikle dialogen med frivillige organisasjoner og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008). I påvente av en nærmere avklaring av hvordan en slik styrket dialog skulle innrettes, ble midlene bevilget over kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter.

I samråd med aktuelle organisasjoner på fattigdomsområdet er det besluttet å styrke kontakten mellom Regjeringen og organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, gjennom å etablere et kontaktutvalg for fattigdomsbekjempelse. Det skal også etableres et samarbeidsforum for organisasjonene. Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter i regi av Kirkens bymisjon Oslo for organisasjoner og representanter som jobber mot fattigdom og sosial ekskludering, vil ha sekretariatsoppgavene for samarbeidsforumet. 6 mill. kroner er planlagt avsatt til tilskudd til Batteriet til drift av samarbeidsforumet og til tilskudd til etablering og drift av nye Batterier utenfor Oslo. De øvrige midlene (4 mill. kroner) er planlagt benyttet til tilskudd til organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering.

På denne bakgrunn foreslås 10 mill. kroner overført fra kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 621, post 70 Frivillig arbeid i 2008.

Handlingsplan mot menneskehandel

Handlingsplan mot menneskehandel 2006–2009 har som mål å styrke tilbudet om helsehjelp og sosiale tilbud overfor ofre for menneskehandel. Det er avsatt 850 000 kroner til formålet i 2008, som innebærer en styrking på 350 000 kroner i forhold til 2007.

Økningen i antallet antatte ofre for menneskehandel (reflektanter) har vært høyere enn tidligere lagt til grunn. Merutgiftene i 2008 sammenlignet med 2007 som følge av dette er anslått til om lag 2 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 1,6 mill. kroner i 2008.

TV Glad

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget til sammen 6,9 mill. kroner til TV Glad, hvorav 2 mill. kroner til drift over kap. 601, post 70 Tilskudd. Som følge av at det er bestemt at oppdraget knyttet til TV Glad skal konkurranseutsettes, vil utgifter til drift av tiltaket i stedet bli finansiert over kap. 601 post 21, jf. omtale under kap. 601, post 70 Tilskudd nedenfor. Tiltaket vil trolig bli igangsatt i annet halvår.

Utviklings- og informasjonstiltak

Det foreslås overført 2,5 mill. kroner fra kap. 601 post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 601 post 21 Spesielle driftsutgifter knyttet til informasjonstiltak i regi av koordineringsgruppen for oppfølging av IA-avtalen, og en brukerundersøkelse av ordningen med kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester.

Det foreslås videre overført 4,8 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter til utviklings- og informasjonstiltak knyttet til evaluering av IA-avtalen, gjennomføring av nasjonal dialogkonferanse for IA-avtalen og evaluering av tilskuddsordningen til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Samlet foreslås bevilgningen til kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter redusert med 1,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre har stor tiltro til at frivillige organisasjoner kan bidra til å redusere virkningen av fattigdom. Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. For å styrke brukermedvirkningen og gi flere organisasjoner mulighet til motvirke fattigdom og sosial ekskludering, foreslår dette medlem å bevilge 15 mill. kroner til fattigdomstiltak i regi av frivillige organisasjoner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.2.2 Post 70 Tilskudd

Samandrag

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget til sammen 6,9 mill. kroner til TV Glad, hvorav 2 mill. kroner til drift over denne posten og 4,9 mill. kroner over kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008). Som følge av at det er bestemt at oppdraget knyttet til TV Glad skal konkurranseutsettes, vil utgifter til TV Glad i stedet bli finansiert over kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale foran.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.2.3 Post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

Samandrag

Formålet med ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte er å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Tilskuddsordningen skal for det første stimulere spesialisthelsetjenesten til å etablere nye tilbud rettet mot sykmeldte arbeidstakere. For det andre skal tilskuddsordningen legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby tre nye tiltak; avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering.

I saldert budsjett 2008 er det bevilget tilsammen 742,4 mill. kroner til dette formålet, fordelt med hhv. 464 mill. kroner på kap. 732 post 79 og 138 mill. kroner på kap. 605 post 70. De resterende midlene, i alt 140,4 mill. kroner, ble bevilget under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte. Forutsetningen var at disse midlene skulle fordeles i samråd med arbeidslivets parter.

2007 var et oppstartsår for ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte. I 2008 har ordningen gradvis økt i omfang. Det er pr. mars 2008 i alt henvist om lag 14 200 personer til ulike tjenester innenfor tilskuddsordningen. Erfaringene så langt viser imidlertid at det kan oppstå flaskehalser i ulike deler av prosessen, bl.a. knyttet til koordinering og samhandling mellom de involverte aktørene.

Det er behov for å gjøre ordningen mer kjent og sikre en bedre oppfølging blant sykmeldende behandlere, arbeidsgivere og arbeidstakere. Regjeringen vil derfor styrke målrettede opplærings- og informasjonsaktiviteter overfor involverte aktører, styrke oppfølging av virksomhetene gjennom Arbeidslivssentrene og Arbeidstilsynet, og styrke koordinering mellom Arbeids- og velferdsetaten og de regionale helseforetakene. Dette vil bidra til å legge til rette for økt tilgjengelighet og bruk av tjenestene, styrke arbeidsrettingen av tilbudene og sikre bedre overgang fra bruk av tjenester til arbeid. Regjeringen har drøftet forslagene med arbeidslivets parter i IA-avtalen, som har gitt sin tilslutning til endringsforslagene.

Fordelingen av restmidlene på ulike tiltak framgår av listene nedenfor:

Utviklings- og opplæringstiltak:

• kap. 605 post 21: Opplærings- og informasjonsaktiviteter om "Raskere tilbake" (10 mill. kroner).

• kap. 605 post 21: Erfarings- og informasjonstiltak – kontakt myndighetene/ virksomhetene/ tillitsvalgte / kommunehelsetjenesten (12 mill. kroner).

• kap. 601 post 21: Brukerundersøkelse "Raskere tilbake" (0,5 mill. kroner).

• kap. 601 post 21: Informasjonstiltak i regi av Koordineringsgruppen for oppfølging av IA-avtalen (2,0 mill. kroner).

• kap. 601 post 21: Evaluering av IA-avtalen, gjennomføring av nasjonal dialogkonferanse for IA-avtalen og evaluering av tilskuddsordningen til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte (4,8 mill. kroner).

Styrke koordinering og samhandling i "Raskere tilbake":

• kap. 605 post 21: Praksiskonsulentordning i forhold til Arbeids- og velferdsetaten (PKO-NAV) (2,0 mill. kroner).

• kap. 605 post 1: Prosjektkoordinatorer i Arbeids- og velferdsetaten (5,0 mill. kroner).

• kap. 605 post 1: Styrking av myndighetenes oppfølging/veiledning ift. virksomhetene – Arbeids- og velferdsetaten/arbeidslivssentrene (20,0 mill. kroner).

• kap. 640 post 1: Styrking av myndighetenes oppfølging/veiledning ift. virksomhetene – Arbeidstilsynet (10,0 mill. kroner).

Utvide gruppen for arbeidsrettet rehabilitering med sikte på inkludering av flere mennesker i arbeidslivet:

• kap. 605 post 21: Etablering av forsøksvirksomhet (5,0 mill. kroner).

• kap. 605 post 21: Evaluering (PIA-prosjektet) (1,5 mill. kroner).

Styrking av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene:

• kap. 732 post 79: Styrke utdanningskapasitet ved de arbeidsmedisinske avdelinger (20,0 mill. kroner).

• kap. 643 post 50: Styrke den nasjonale koordineringsrollen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (2,5 mill. kroner).

Kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester:

• kap. 605 post 70: Arbeids- og velferdsetaten (21,2 mill. kroner).

• kap. 732 post 79: Helse- og omsorgsdepartementet (24,0 mill. kroner).

Samlet foreslås bevilgningen til kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte redusert med 140,4 mill. kroner, mot tilsvarende samlet økning under andre kap./poster nevnt foran.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.3 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

8.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Overføring av ansvar og oppgaver fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok fra og med 10. mars 2008 ansvaret for de oppgavene som tidligere Sosial- og helsedirektoratet utførte for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette omfatter direktoratsfunksjonen for levekårsområdet og deler av sosialtjenesteområdet, sekretariatsfunksjon for Statens seniorråd, utredning av saker knyttet til Stortingets ordning med billighetserstatninger og enkelte andre oppgaver.

Ansvars- og oppgaveoverføringen innebærer en samling av oppgaver på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde knyttet til sosial-, velferds- og arbeidsmarkedspolitikken i ett direktorat. Formålet med ansvars- og oppgaveoverføringen er å bidra til bedre koordinering av statlige styringssignaler og å styrke gjennomføringen av kompetansehevende og andre tiltak på lokalt nivå. God koordinering på statlig nivå er viktig for gjennomføringen av NAV-reformen generelt og kvalifiseringsprogrammet for utsatte grupper spesielt.

Ansvars- og oppgaveoverføringen medfører et nytt sosialpolitisk mandat for Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den innebærer ingen endringer i ansvaret som henholdsvis kommune og stat har for oppgaveløsningen i NAV-kontoret. NAV-kontoret skal fortsatt baseres på et likeverdig partnerskap mellom kommunene og staten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok 1. april 2008 om lag 45 årsverk knyttet til de overførte oppgavene. Helsedirektoratet (Sosial- og helsedirektoratet endret navn til Helsedirektoratet fra 1. april 2008) vil dekke øvrige driftsutgifter knyttet til de overførte oppgavene fram til 1. juli 2008.

På denne bakgrunn foreslås 14,8 mill. kroner overført fra kap. 720, post 1 Driftsutgifter på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde til kap. 605, post 1 Driftsutgifter i 2008.

Som følge av overføring av driftsutgifter fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet til stillinger knyttet til enkelte tiltak under Handlingsplan mot fattigdom, foreslås 9,9 mill. kroner overført til kap. 650 post 1 fra kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale nedenfor.

Kvalifiseringsprogrammet

Regjeringen la i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover fram forslag om et nytt kvalifiseringsprogram for utsatte grupper. Formålet med kvalifiseringsprogrammet og den tilhørende kvalifiseringsstønaden er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Kvalifiseringsprogrammet er et viktig virkemiddel i Regjeringens innsats mot fattigdom.

Stortinget vedtok lovendringene som gir kommunene en plikt til å tilby programmet og stønaden 22. oktober 2007. Endringene trådte i kraft 1. november samme år. Forvaltningen av kvalifiseringsprogram og -stønad skal skje i NAV-kontorene. Ordningen fases inn i takt med etableringen av NAV-kontor i kommunene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har fra 10. mars 2008 ansvaret for oppfølgingen fra statens side.

Det pågår en betydelig innsats både på fylkesnivå og på lokalt nivå for å sikre god implementering og måloppnåelse i kvalifiseringsprogrammet. For å oppnå bedre oppfølging, gjennomføring og koordinering innenfor det enkelte fylke, foreslås det at Arbeids- og velferdsetaten styrkes med administrative ressurser tilsvarende én stilling i hvert fylke.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 5,2 mill. kroner i 2008.

Styrking av Arbeidslivssentrene

Regjeringen ønsker å styrke oppfølging av virksomhetene knyttet til tiltak for oppfølging av sykmeldte gjennom Arbeidslivssentrene og styrke koordineringen mellom Arbeids- og velferdsetaten og de regionale helseforetakene.

På denne bakgrunn foreslås 25 mill. kroner overført fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605, post 1 Driftsutgifter. Det vises også til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Samlet foreslås bevilgningen til kap. 605, post 1 Driftsutgifter økt med 54,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke antall plasser i arbeidsmarkedstiltak rettet mot yrkeshemmede arbeidssøkere med i gjennomsnitt 1 000 plasser i 2. halvår 2008, og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 11 mill. kroner for å dekke økte administrative kostnader til flere arbeidsmarkedstiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til et arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten går langt fortere nedover enn tidligere antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Det har ikke vært registrert lavere arbeidsledighet siden 1988. På grunn av den svært gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet foreslo derfor dette medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2 500 i 2008 i Venstres alternative budsjett for 2008. Da det er enda færre arbeidsledige i dag enn for et halvt år siden, ser dette medlem ingen grunn til ikke å fremme det samme forslag for 2. halvår 2008.

Dette medlem viser for øvrig til sitt alternative budsjett for 2008, hvor Venstre foreslo en økning i antall plasser for yrkeshemmede med 200.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Sammenslåing av tilretteleggingsgaranti og garantibevis

Ordningen med tilretteleggingsgaranti ble innført som forsøk i fem fylker fra 1. januar 2007, med sikte på å gjøre ordningen landsdekkende fra 1. januar 2008. I 2008 er det satt av 13,6 mill. kroner til administrativ oppfølging av ordningen i Arbeids- og velferdsetaten over kap. 605, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Tilretteleggingsgarantien skal gi den enkelte arbeidssøker/-taker og den aktuelle arbeidsgiver en trygghet for at arbeidssøker/-taker med redusert funksjonsevne faktisk får den nødvendige bistand som funksjonsnedsettelsen krever i den konkrete arbeidssituasjonen. I tillegg er formålet å sikre den enkelte arbeidssøker/-taker og arbeidsgiver oppfølging i forbindelse med ansettelsen.

Parallelt med denne ordningen har garantibevis for tilrettelegging eksistert siden 2005. Ordningen med garantibevis skal gjøre det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å komme i jobb, og kan være til hjelp for arbeidstaker og arbeidsgiver i ansettelsesprosessen. Garantibeviset dokumenterer at brukeren har blitt vurdert til å oppfylle vilkårene for stønad til tilrettelegging i folketrygdloven. Med garantibevis skal hjelpemiddelsentralen i samarbeid med aktuelle fagpersoner raskt kunne gi råd og veiledning for tilrettelegging av arbeidsplassen.

Formålet med begge ordningene er å sikre rask tilrettelegging av arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne. Ordningene er rettet mot både arbeidsgivere og arbeidstakere. De tar utgangspunkt i den enkelte brukers rettigheter i eksisterende lovgivning og tiltak.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å slå sammen de to garantiene til én ordning kalt "Tilretteleggingsgarantien". Sammenslåingen antas å bidra til å skape en bedre forståelse av hva tilretteleggingsgarantien innebærer av virkemidler og bistand til den enkelte bruker både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Sammenslåingen medfører ikke bevilgningsendring.

Utviklings- og opplæringstiltak

Det foreslås overført 22 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605 post, 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføring av utviklings- og opplæringstiltak knyttet til ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester.

Praksiskonsulentordning

Det foreslås overført 2 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605, post 21 Spesielle driftsutgifter til etablering av praksiskonsulentordning i Arbeids- og velferdsetaten med sikte på å styrke samhandling om tjenestene.

Forsøk med arbeidsrettet rehabilitering

Behovet for arbeidsrettede rehabiliteringstilbud i "gråsonen" mellom arbeid og helse for langtidssyke med psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser og sammensatte lidelser, understøttes av erfaringer og forskning. Regjeringen går derfor inn for å etablere et forsøk om arbeidsrettet rehabilitering i regi av Arbeids- og velferdsetaten og evaluering av PIA-prosjektet, jf. brev fra arbeids- og inkluderingsministeren i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:7 (2007–2008).

Det foreslås derfor overført 6,5 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605, post 21 Spesielle driftsutgifter til dette formålet. Det vises for øvrig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 605, post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 30,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.3.3 Post 22 (Ny) Tilrettelegging for Borgerlønns-reform

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Dette medlem mener Venstres løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønnen skal ligge på 2,5 G og regnes som skattbar inntekt. Borgerlønn skaper mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner for mer individorienterte løsninger som er Venstres visjon. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle løsninger. For å sette NAVs saksbehandlere i stand til å håndtere en borgerlønnsreform, foreslår derfor dette medlem å bevilge 5 mill. kroner til dette tiltaket.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.3.4 Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

Samandrag

Det foreslås å overføre 21,2 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605, post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte for å øke tilbudet fra Arbeids- og velferdsetaten på dette området. I 2008 vil det i tillegg bli benyttet 2,25 mill. kroner av overført mindreforbruk under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte fra 2007 til formålet. Det vises forøvrig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Bevilgningen foreslås økt med 21,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.4 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

8.4.1 Overføring av ansvar og oppgaver fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet

Som følge av ansvars- og oppgaveoverføringen fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. omtale under kap. 605, post 1 Driftsutgifter ovenfor, overtok Arbeids- og velferdsdirektoratet fra 10. mars 2008 det faglige ansvaret for kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter, post 62 Kvalifiseringsprogrammet, post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, post 70 Frivillig arbeid og post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.v. Det foreslås i den forbindelse å endre benevnelsen på kapitlet til Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering.

Helsedirektoratet (Sosial- og helsedirektoratet endret navn til Helsedirektoratet fra 1. april 2008) vil likevel ivareta ansvaret for regnskapsføring fram til 1. juli 2008. Restbevilgningen (dvs. bevilget beløp for 2008 minus regnskapsført beløp pr. 30. juni 2008) stilles deretter til rådighet for Arbeids- og velferdsdirektoratet, som overtar ansvaret for regnskapsføring av disse midlene fra 1. juli 2008. Dette omfatter også overført mindreforbruk fra 2007 under post 21 Spesielle driftsutgifter og post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte på hhv. 1,8 og 5,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

8.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Utgifter til stillinger i tidligere Sosial- og helsedirektoratet knyttet til gjennomføringen av enkelte tiltak under Handlingsplan mot fattigdom har blitt dekket over kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter. Som følge av ansvars- og oppgaveoverføringen fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet er stillingene overført til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet anser det for mer hensiktsmessig at disse stillingene dekkes over driftsbudsjettet til Arbeids- og velferdsdirektoratet (kap. 605, post 1 Driftsutgifter).

På denne bakgrunn foreslås 9,9 mill. kroner overført fra kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 605, post 1 Driftsutgifter. Midlene skal fortsatt benyttes til de samme formålene.

Bevilgningen foreslås redusert med 9,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.4.3 Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Samandrag

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 10 mill. kroner for å styrke og videreutvikle dialogen med frivillige organisasjoner og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008).

I samråd med aktuelle organisasjoner på fattigdomsområdet er det besluttet å styrke kontakten mellom regjeringen og organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, gjennom å etablere et kontaktutvalg for fattigdomsbekjempelse.

For å sikre et likeverdig samarbeid, etableres det et samarbeidsforum med en enkel sekretariatsfunksjon. Formålet med å etablere dette, som skal være organisasjonenes eget forum, er primært å legge til rette for at organisasjonene i fellesskap skal ha et forum for å drøfte og forberede saker til møtene i kontaktutvalget. Utvalget kan videre være en arena for drøfting av representasjon til kontaktutvalgsmøtene, ut i fra hvilke saker som ønskes drøftet.

Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge, vil ha sekretariatsoppgavene for forumet. Det legges videre opp til at Batteriet i regi av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo får et koordinerende ansvar for at det etableres "batterier" flere steder i landet.

Midlene til styrket brukermedvirking er fordelt til følgende formål:

• For 2008 avsettes 6 mill. kroner til Batteriet som tilskudd til drift av et samarbeidsforum og som tilskudd til etablering og drift av nye "batterier" utenfor Oslo.

• Driftstilskuddet for 2008 til Velferdsalliansen økes med 2 mill. kroner fra 1,5 til 3,5 mill. kroner.

• KREM – organisasjonen for kreativt og mangfoldig arbeidsliv får 500 000 kroner i driftstilskudd i 2008.

• Foreningen Fattignorge får 500 000 kroner i driftstilskudd i 2008.

• Driftstilskuddet for 2008 til Stiftelsen Rettferd for taperne økes med 300 000 kroner til 3,3 mill. kroner.

• De resterende midlene, 700 000 kroner, går til en styrking av tilskuddsmidlene som Arbeids- og velferdsdirektoratet disponerer til å støtte aktivitet på dette området.

På denne bakgrunn foreslås 10 mill. kroner overført fra kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 621, post 70 Frivillig arbeid i 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag til fordeling og viser til brev fra barne- og likestillingsministeren av 29. mai 2008, ref 200802316-/GAN, hvor det blant annet presiseres:

"FFO og SAFO får et forholdsmessig like stort tilskudd. Tilskuddene er basert på antall medlemmer i organisasjoner som er tilsluttet paraplyorganisasjonene."

Disse medlemmer ønsker derfor at SAFO gis et forholdsmessig like stort tilskudd som andre paraplyorganisasjoner er gitt.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 0,44 mill. kroner til utjevning. Disse medlemmer viser også til merknader under avsnitt 8.4.4 om fattighuset der disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med ytterligere 0,5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,94 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10,94 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen gi SAFO et forholdsmessig like stort tilskudd, basert på antall medlemmer i organisasjonene som er tilknyttet paraplyorganisasjonen. SAFO gis et tilskudd på 440 000 kroner."

8.4.4 Post 70 Frivillig arbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det viktige arbeidet som Fattighuset gjør for de som har det vanskeligst. Fattighuset opplever økt pågang, noe som er et uttrykk for at det er flere fattige. Kapasiteten må økes og disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til bevilgningsforslag under avsnitt 8.4.3.

8.5 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

8.5.1 Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Samandrag

Regnskapet for 2007 viser at det ble benyttet 84,9 mill. kroner mindre enn bevilget beløp til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Dette har bl.a. sammenheng med at den gjennomsnittlige prisen på arbeidsmarkedstiltak til yrkeshemmede under post 71 ble noe lavere enn prisen som lå til grunn for bevilgningen. Mindreutgiftene på 84,9 mill. kroner ble overført til 2008 til en ny sammenslått post 76 Tiltak for arbeidssøkere under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Bevilgningen til tiltak for arbeidssøkere under kap. 634 post 76 foreslås på denne bakgrunn redusert med 84,9 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det lagt opp til et tiltaksnivå på gjennomsnittlig 40 000 plasser for 2008. Rammen på posten gir fortsatt rom for 40 000 tiltaksplasser i 2008.

Nivået på arbeidsmarkedstiltakene videreføres

Bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene gir rom for et tiltaksnivå på om lag 40 000 plasser i gjennomsnitt i 2008. Regjeringen er opptatt av å tilpasse tiltak til arbeidssøkere med særlig store og sammensatte bistandsbehov. I dagens arbeidsmarked er det viktig å prioritere integrerende og formidlingsrettede tiltak.

Regjeringen foreslår en videreføring av gjennomsnittlig tiltaksnivå for 2008. I lys av at ledigheten er vesentlig redusert, antallet yrkeshemmede har gått ned og arbeidsmarkedet etterspør arbeidskraft, innebærer det samlede nivået en styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid.

Justering av tilskuddssatser til arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor

Regjeringen er opptatt av å tilpasse tiltak til arbeidssøkere med særlig store og sammensatte bistandsbehov, og på denne bakgrunn har blant annet antall plasser i varig tilrettelagt arbeid økt. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak økte med 1,1 pst. fra saldert budsjett 2007 til saldert budsjett 2008, og de faste tilskuddssatsene til tiltak i skjermet sektor økte tilsvarende.

For å sikre kontinuitet i arbeidet med å inkludere personer som ellers kan falle utenfor det ordinære arbeidslivet, økes tilskuddssatsene til skjermet sektor (attførings- og vekstbedrifter) med 2,2 prosentpoeng til 3,3 pst. fra 1. juli 2008. Dette tilsvarer om lag 32 mill. kroner, som dekkes innenfor den gjeldende bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet er tilfreds med at overføringane til attførings- og vekstbedriftene blir auka frå 1,1 pst. til 3,3 pst. med verknad for andre halvår 2008. Dette vil gi arbeids- og velferdsetaten gode sjansar til å føre vidare tilboda til yrkeshemma. Attførings- og vekstbedriftene er svært viktige for å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet eller gi arbeidstilbod der dette ikkje finst i det ordinære arbeidslivet. Fleirtalet vil understreke kor viktig det er at Regjeringa framleis held oppe eit solid nivå på arbeidsmarknadstiltak også i ei tid med låg arbeidsløyse fordi mange treng opplæring og omskulering før dei kan gå over i ordinært arbeid. Det store arbeidskraftbehovet gjer at sjansane for å få jobb etter å ha gjennomført arbeidsmarknadstiltak i dag er gode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i regnskapet for 2007 fremgår at det ble benyttet 84,9 mill. kroner mindre enn bevilget til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Mindreutgiftene ble overført til 2008 til en ny sammenslått post 76 Tiltak for arbeidssøkere under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) hvor Fremskrittspartiet og Høyre fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette en opplysningskampanje overfor offentlige og private arbeidsgivere slik at funksjonshemmede i større grad kommer i arbeid. Kampanjen skal utarbeides og utføres av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og andre aktuelle særforbund."

Disse medlemmer ønsker at en del av de innsparte midler til Arbeidsmarkedstiltak på 84,9 mill. kroner benyttes til en opplysningskampanje som foreslått i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) kap. 634 post 76.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 64,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette en opplysningskampanje overfor offentlige og private arbeidsgivere slik at funksjonshemmede i større grad kommer i arbeid. Kampanjen skal utarbeides og utføres av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og andre aktuelle særforbund."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det innen flere sektorer i dag er sterk mangel på arbeidskraft. For å ivareta tjenestebehov og for å sikre økonomisk vekst er derfor en av de største utfordringene i dag å øke tilgangen på arbeidskraft, gjennom tiltak som øker arbeidsinnvandringen, gjør det mer lønnsomt å jobbe for eldre arbeidstagere, og som bidrar både til å bremse veksten i antallet trygdede og samtidig gi de i arbeidsfør alder, som lever på stønad eller trygd, en ny sjanse til arbeid. Disse medlemmer viser til Høyres alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, hvor tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft prioriteres.

Arbeid er det viktigste bidrag til den enkeltes mulighet til å leve et selvstendig liv og samtidig trygge velferden i samfunnet. Derfor må arbeidslinjen ligge til grunn for fattigdomsarbeidet, og en må styrke de målrettede tiltakene som løfter mennesker ut av fattigdom, og sørge for at vanskeligstilte skal ha en jobb å gå til. Det er likevel viktig å erkjenne at mange mennesker har behov for betydelig bistand for å komme ut i ordinært arbeid, og at noen aldri vil kunne delta i et ordinært arbeidsliv. Fattigdomspolitikken må være vidtrekkende nok til å sørge for at også disse gruppene kan få bedret sin levesituasjon og livskvalitet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative opplegg i fattigdomspolitikken i Revidert nasjonalbudsjett.

Trygd – arbeid

Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten i Norge i dag er rekordlav. Dette er grunnleggende positivt, og viser at den vekstfremmende skattepolitikken som ble ført under regjeringen Bondevik II har bidratt til å skape nye arbeidsplasser. Når situasjonen i dag er at det er flere ledige stillinger enn det er registrerte arbeidsledige, viser imidlertid det at vi fremdeles har store utfordringer i arbeids- og sosialpolitikken. I 2005 var det om lag 90 000 arbeidsledige og like mange yrkeshemmede.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i mai 2005 er arbeidsledigheten redusert med mer enn 50 000 mennesker, mens antallet yrkeshemmede kun er redusert med 7 000 mennesker. Disse medlemmer konstaterer at mange av de som har størst bistandsbehov for å komme ut i arbeid, ikke er i stand til å nyttegjøre seg av det gode arbeidsmarkedet. I den sammenheng er det merkelig at Regjeringen ikke styrker innsatsen overfor yrkeshemmede, men snarere gjentar sine årlige kutt i bevilgningene i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Når rapporter fra NAV forteller at ordinære arbeidssøkende ofte har funnet eget arbeid i den tiden det tar fra vedtak om tiltak fattes til det igangsettes, burde Regjeringen vist vilje og evne til å prioritere den gruppen arbeidssøkende som har behov for omfattende og langvarig attføring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett 2008, hvor det foreslås å øke antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede med 1 000 sammen med andre målrettede tiltak, samtidig som antallet ordinære tiltaksplasser kuttes med 3 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at refusjonen til attførings- og vekstbedriftene i tilsagnsbrevene var satt til 1,1 pst., samtidig som anslått kostnadsvekst i 2008 i nasjonalbudsjettet er anslått til 4,2 pst. Differansen ville vanskeliggjøre virksomheten i mange av de bedriftene som skal drive attføringsarbeid, og fra flere hold ble det meldt om mulige kutt i tiltaksplasser. I Dagbladet 31. januar 2008 hadde statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet forståelse for at det var en differanse mellom 4,2 og 1,1 pst., men hadde samtidig følgende kommentar:

"– Jeg tror likevel ikke dette vil bli et være eller ikke være for disse bedriftene. De driver med løpende effektiviseringsarbeid, og vi mener det ikke vil være urimelig at staten får en del av overskuddet som kommer som følge av effektiviseringen."

Disse medlemmer finner uttalelsen oppsiktsvekkende, av flere grunner: For det første er det meget spesielt at effektiviseringsgevinsten i en virksomhet skal komme staten til gode. For det andre er det slik at overskudd i attførings- og vekstbedriftene alltid pløyes tilbake i virksomhetene, enten gjennom utvidelse av tiltaksapparatet eller nødvendige investeringer. Og, for det tredje så oppfattes kommentaren dit hen at det er eksistensgrunnlaget for attførings- og vekstbedriftene som fra Regjeringens side legges til grunn i attføringsarbeidet. Disse medlemmer mener dette står i kontrast til Regjeringens tidligere programerklæringer om å styrke arbeidet med å få mennesker fra trygd til arbeid.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett hever refusjonen til attførings- og vekstbedriftene med 2,2 prosentpoeng, til 3,3 pst., og på denne måten kommer attførings- og vekstbedriftene noe i møte. Dette er positivt, men Regjeringen har med sin uklare holdning til attførings- og vekstbedriftene bidratt til å skape usikkerhet, både om Regjeringens evne til å prioritere de svakeste og til å styrke det apparatet som skal utføre det viktige attføringsarbeidet. Det er også slik at staten i 2008 fremdeles vil ta "en del av overskuddet," da refusjonssatsen er 0,9 pst. lavere enn anslått kostnadsvekst, og at en del av et kontinuerlig moderniserings- og effektiviseringsarbeid i attførings- og vekstbedriftene, vil forsvinne i stedet for å pløyes tilbake til virksomhetene. Disse medlemmer konstaterer at en ville hatt en effektiviseringsgevinst på 1 202 569 mill. kroner, dersom Regjeringen hadde lagt inn tilsvarende effektiviseringskrav til offentlig sektor. Dette ville vært et stort bidrag til verdiskapingen i samfunnet, da dette ville frigjort arbeidskraft. Regjeringens effektiviseringskrav til attførings- og vekstbedriftene bidrar derimot til å gjøre tilgangen på arbeidskraft dårligere.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets og Høyres alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 11 mill. kroner slik at refusjonssatsen kan heves til om lag 4,2 pst.

Fattigdom

Disse medlemmer viser til tall fra SSB som viser at Regjeringen hittil i stortingsperioden ikke har kommet i nærheten av å oppfylle løftet fra Soria Moria-erklæringen om å avskaffe fattigdommen. Dette bør tjene som eksempel på at programerklæringer som ikke er bygget på realisme og som ikke følges opp av vilje og evne til målrettet prioritering, sjelden eller aldri vil kunne innfris. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett ikke gjør noen store justeringer i fattigdomssatsningen, og konstaterer at i kampen mot fattigdom ser fattigdommen ut til å vinne, et drøyt år før neste stortingsvalg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fattigdomssatsningen under regjeringen Bondevik II kom opp i et samlet beløp på 4,9 mrd. kroner. Sammen med en vekstfremmende skattepolitikk bidro dette til at flere vanskeligstilte kom ut i jobb, fikk bedre boforhold og at flere mennesker med sammensatte rusproblemer fikk hjelp.

Det vises videre til Høyres alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, hvor 75 mill. kroner settes av til målrettede fattigdomstiltak, 50 mill. kroner til forbedret bostøtte og 25 mill. kroner til bedre rusomsorg og 50 mill. kroner gradert barnehagepris. Høyres fattigdomssatsning er helhetlig og målrettet, og vil hjelpe mennesker til å få en ny sjanse i samfunnet:

• 15 mill. kroner til samarbeidsprosjekt mellom kommuner og frivillige organisasjoner, for å hjelpe barn fra ressurssvake hjem, slik at disse skal ha et best mulig utgangspunkt for sosial og kunnskapsmessig utvikling på lik linje med barn fra mer ressurssvake hjem.

• 15 mill. kroner til styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Dette vil gi barn og unge et bedre aktivitetstilbud i fritiden og vil også være positivt ved at det forebygger rekruttering til miljøer preget av rus og/eller kriminalitet.

• 15 mill. kroner til å gi varig bolig fremfor hospits/boligtilskudd til etablering.

• 15 mill. kroner til lavterskeltiltak som Inn på tunet og "Jobben" (i regi av Frelsesarmeen), som gir arbeids- og aktivitetstilbud for mennesker som står langt utenfor arbeidslivet.

• 15 mill. kroner til tiltak som bidrar til at mennesker under 25 år får umiddelbar arbeidstrening i stedet for ordinær, økonomisk sosialhjelp, etter mønster fra prosjektet "Snu i døra" i Klepp kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på utviklingen i Norge de senere år, både hva angår økonomisk vekst og behov for arbeid. I en situasjon hvor staten har nesten 160 mrd. kroner mer i skatteinntekter enn den hadde i 2005, har vi nå en bedre mulighet enn på svært lenge til å løfte mennesker ut av fattigdom og hjelpe til med å skape et bedre liv for flere mennesker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil øke antall plasser i arbeidsmarkedstiltak rettet mot yrkeshemmede arbeidssøkere med i gjennomsnitt 1000 plasser i 2. halvår 2008. Det gode arbeidsmarkedet bør gi særlige muligheter nå til å gi flere den assistanse som er nødvendig for at de skal kunne etablere et varig forhold til arbeidsmarkedet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 60 mill. kroner.

Disse medlemmer finansierer ikke satsingen på arbeidsmarkedstiltak rettet spesielt mot yrkeshemmede med å redusere andre arbeidsmarkedstiltak. Styrkingen på 1 000 plasser er derfor en netto styrking av hele budsjettkapittelet i henhold til disse medlemmers forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til sitt forslag om å øke antall tiltaksplasser rettet mot yrkeshemmede arbeidssøkere med 1 000 plasser i gjennomsnitt i annet halvår 2008, jf. kap. 634 post 76, og fremmer følgende forslag:

"Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis tilsagnsfullmakt på 0,4 mill. kroner tilknyttet kap. 634 post 76."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008), og vil følge opp forslaget ved behandlingen av budsjettet for 2009, høsten 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternative opplegg i fattigdomspolitikken vil skape bedre rom for en slik utvikling enn den Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til et arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten går langt fortere nedover enn tidligere antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Det har ikke vært registrert lavere arbeidsledighet siden 1988. På grunn av den svært gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet foreslo derfor dette medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2 500 i 2008 i Venstres alternative budsjett for 2008. Da det er enda færre arbeidsledige i dag enn for et halvt år siden, ser dette medlem ingen grunn til ikke å fremme det samme forslag for 2. halvår 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.6 Kap. 640 Arbeidstilsynet

8.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås overført 10 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 640 post, 1 Driftsutgifter til økt oppfølging fra Arbeidstilsynet.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for ytterligere tilsyn og oppfølging av arbeidsplasser i en periode med sterk høykonjunktur og foreslår derfor bevilgningen til Arbeidstilsynet økt med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2008 hvor det ble foreslått å gi en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner til Arbeidstilsynet for å styrke kampen mot sosial dumping og mot skadelige kjemikalier. Dette medlem viser til at Arbeidstilsynet har fått en rekke nye oppgaver etter innføringen av Ot.prp. nr. 56 (2006–2007) om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte). Dette medlem vil styrke Arbeidstilsynets mulighet til å gjennomføre kontroller på arbeidsplasser for å sørge for at regelverket knyttet til helseskadelige kjemikalier blir overholdt.

8.7 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

8.7.1 Post 50 Statstilskudd

Samandrag

Det foreslås overført 2,5 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 643, post 50 Statstilskudd til styrket oppfølging av det arbeidsmedisinske feltet i STAMI.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.8 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

8.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Lønnen til Arbeidsrettens leder og Riksmeklingsmannen reguleres forholdsmessig i samsvar med endringer i lønnen til dommerne i Høyesterett. I henhold til Innst. S. nr. 55 (2007–2008) og Stortingets vedtak 14. desember 2007, er lønnen til høyesterettsdommere justert opp med 235 000 kroner med virkning fra 1. oktober 2007.

For perioden 2004–2007 er det samlet sett gitt lønnsøkninger på om lag 750 000 kroner til Arbeidsrettens leder og Riksmeklingsmannen. Inkludert sosiale kostnader utgjør behovet for bevilgningsøkning som følge av dette 1 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 648 post 1 foreslås økt med 1 mill. kroner for å kompensere økte lønnsutgifter til etatslederne for perioden 2004–2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.9 Kap. 650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

8.9.1 Utfordringer for utlendingsforvaltningen

Samandrag

Ansvaret for utlendingsforvaltningen er delt mellom flere departementer, hvorav de mest sentrale er Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har det overordnende ansvaret for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet. Også Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har ansvar for ordninger knyttet til asylsøkere. En rekke underliggende virksomheter har viktige oppgaver på området. For god måloppnåelse er det avgjørende at ressurser og virkemidler på utlendingsområdet ses i en helhetlig sammenheng. Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er urovekkende at Regjeringen i løpet av kort tid har måttet øke sitt estimat på antall asylsøkere i år fra 5 500 til 10 500. Disse medlemmer mener at årsaken til økningen i antall asylsøkere er at menneskesmuglere har fått med seg budskapet om at Norge liberaliserer samtidig som våre skandinaviske og europeiske naboland går i motsatt retning. Disse medlemmer viser til at til og med Sverige i løpet av den siste tiden har strammet til, blant annet gjennom en ny svensk-irakisk returavtale. Disse medlemmer mener imidlertid at det er positivt at Regjeringen selv innrømmer at Norge blir oppfattet som et innvandringsliberalt land på side 79 i St.prp. nr. 59 (2007–2008), men savner effektive tiltak. Disse medlemmer mener at det er betenkelig at Regjeringen har satt seg selv i en posisjon der de må bevilge trekvart mrd. kroner ekstra til asylbehandling midt i året, mens de sparer når det kommer til helsetilbudet til folk flest.

Disse medlemmer oppfatter i motsetning til pressen ikke Regjeringens forslag om teltleire for asylsøkere som en innstramning, men tvert imot som et bevis på at Regjeringen fører en så liberal asylpolitikk at det ikke finnes kapasitet i mottaksapparatet. Disse medlemmer ser med uro på at Regjeringen er i gang med å påtvinge en rekke kommuner asylmottak for å kunne håndtere asylstrømmen, og har i Dokument nr. 8:116 (2007–2008) derfor fremmet forslag om å gi kommunene vetorett mot asylmottak. Disse medlemmer mener at Norge bør plassere asylsøkere i lukkede asylmottak i utlandet inntil asylpolitikken eventuelt skjerpes. Australia har i flere år brukt øyer som Christmas Island og Nauru til å huse asylsøkere. Norge er et dyrt land, og kostnadene ved lukkede asylmottak i for eksempel Nord-Afrika er sannsynligvis bare en brøkdel av her. Disse medlemmer mener at slike norske asylmottak i utlandet skal være forbeholdt dem som har levert asylsøknad i Norge, eller ved norsk grense. Disse medlemmer vil at Norge skal leve opp til sine internasjonale forpliktelser, og den svært lille andelen asylsøkere som har krav på beskyttelse etter Flyktningkonvensjonen skal derfor selvsagt få opphold i Norge.

8.9.2 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Tilstrømningen av asylsøkere til Norge har økt, og nye prognoser for 2008 og 2009 legger til grunn at tilstrømningen stabiliseres på et høyere nivå enn tidligere forutsatt, jf. omtale av utfordringene for utlendingsforvaltningen foran. Ankomstprognosene er forbundet med stor grad av usikkerhet. Bosettingsbehovet på 4 000 personer fra mottak som er lagt til grunn i saldert budsjett opprettholdes. De økte ankomstene får konsekvenser for bosettingen først i 2009 på grunn av saksbehandlingstid frem til evt. vedtak om opphold i Norge. I 2009 antas det å bli behov for å bosette om lag 7 700 personer fra mottak, gitt fortsatt høye ankomsttall. I tillegg kommer bosetting av overføringsflyktninger og familiegjenforente. Det medfører et langt høyere bosettingsbehov enn i de senere år. For å opprettholde nivået på bosettingen i 2008, og for å forberede og legge til rette for en stor økning i bosettingsbehovet i 2009, foreslås det å øke bevilgningen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) med 9 mill. kroner. Innenfor denne rammen vil det i samråd med KS bli iverksatt en rekke tiltak for å stimulere til økt bosetting.

Bevilgningen på kap. 650 post 1 foreslås økt med 9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.10 Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

8.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overføres

Samandrag

Utgifter til gjennomføring av norskprøver

AID tok over det faglige ansvaret for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap fra Kunnskapsdepartementet fra 1. januar 2007. Bevilgningen på kap. 651 post 21 går til kunnskapsutvikling og til å utvikle og gjennomføre Norskprøve 1, 2 og 3 for voksne innvandrere.

Flere går opp til avsluttende norskprøver nå enn tidligere. I 2007 var det om lag 7 000 som meldte seg opp til avsluttende prøve, mot 3 500 i 2004. Anslaget for antall prøver som skal gjennomføres i 2008 økes til 8 500. Dette fører til at utgiftene til å gjennomføre prøvene øker i forhold til saldert budsjett 2008.

Bevilgningen under kap. 651 post 21 foreslås på denne bakgrunn økt med 4,4 mill. kroner.

Evaluering av språkkartlegging av førskolebarn

Forsøksordningen med systematisk språkkartlegging på helsestasjon av alle fireåringer i 12 kommuner er videreført i 2008. Det har fra starten av vært en forutsetning at ordningen skal evalueres for å få et grunnlag for å vurdere hvorvidt språkkartleggingsverktøyet SPRÅK 4 bør implementeres på landsbasis i det ordinære tilbudet på helsestasjonenes fireårskonsultasjon. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet heter det at "forsøket videreføres med 10 mill. kroner i 2008 og vil bli evaluert".

Det foreslås å omdisponere 800 000 kroner fra kap. 651 post 62 til kap. 651 post 21 for å dekke utgiftene for den vedtatte evalueringen av bruken av SPRÅK 4 i språkkartleggingen av fireåringer på helsestasjon, jf. omtale under kap. 651 post 62.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 5,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.10.2 Post 22 Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Samandrag

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er ansvarlig for gjennomføring av tiltak nummer 18 "Bevisstgjøring av nyankomne innvandrere om kjønnslemlestelse og konsekvensene" i Handlingsplan mot kjønnslemlestelse. En del av bevilgningen til dette tiltaket ligger på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett og foreslås overført til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Bevilgningen på kap. 651 post 22 foreslås økt med 750 000 kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 840 post 21.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.10.3 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Integreringstilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skal medvirke til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og blir i stand til å forsørge seg selv.

Det er bevilget 2 927,1 mill. kroner på kap. 651 post 60. Bevilgningen er basert på at 6 320 personer vil utløse integreringstilskudd i 2008; 4 000 fra mottak, 1 120 kvoteflyktninger og 1 200 familiegjenforente. Prognosene for 2008 er usikre. Anslag for antall asylankomster øker og det er større vanskeligheter med å skaffe nok vedtaksplasser for bosetting. Bosettingsprognosen på 4 000 personer fra mottak i 2008 videreføres.

Økningen i vedtaksproduksjon i Utlendingsdirektoratet (UDI) etter tilleggsbevilgningen i 2007 kom sent på året og de fleste som fikk vedtak om oppholdstillatelse blir derfor ikke bosatt før i 2008. Dette fører til at antallet som kom inn i integreringstilskuddsordningen i 2007 ble lavere enn tidligere beregnet. Dette fører til at antall som utløser år-2-tilskudd i 2008 er redusert. Reduksjonen i antall fører også til at det utløses færre skoletilskudd i 2008.

Dette innebærer at utgiftene kan reduseres med 82,7 mill. kroner.

Det er store bosettingsutfordringer i 2008, og disse øker i 2009. Det er svært viktig å sikre rask og god bosetting i landets kommuner for å korte ned botiden i statlige mottak og lette overgangen til utdanning, arbeid og økonomisk selvhjulpenhet. Enkelte kommuner har avslått å ta i mot det antallet bosettingsklare IMDi har anmodet om. En begrunnelse har bl.a. vært manglende kostnadskompensasjon. På denne bakgrunn ønsker Regjeringen å justere satsene i integreringstilskuddet som følger den enkelte som blir bosatt, slik at størrelsen på tilskuddet blir mer i tråd med det som kommunesektoren mener er den gjennomsnittlige kostnaden ved bosetting og integrering. Det foreslås at det samlede tilskuddet økes fra 496 000 kroner til 515 000 kroner for voksne fra 1. juli 2008, med en budsjetteffekt i 2008 på 50 mill. kroner. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 50 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 651 post 60 redusert med 32,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) nå er 1 200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR til 1 700 i året.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.10.4 Post 61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Fra 1. september 2005 ble tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere lagt om fra en timebasert ordning til en ordning basert på tilskudd per person (per capita). Personer som fikk oppholds- eller arbeidstillatelse før 1. september 2005 utløser i en overgangsfase på fem år tilskudd etter en ordning som er lik den gamle tilskuddsordningen. Overgangsordningen vil være utfaset i 2010.

Tall fra Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) viser at overgangsordningen utfases langsommere enn tidligere forventet, og at kostnadene for inneværende år dermed blir større enn lagt til grunn i saldert budsjett. For å dekke forventede utgifter til overgangsordningen i 2008 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 103,4 mill. kroner.

Som følge av en reduksjon i anslaget over antall deltakere i per capita-ordningen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 32,8 mill. kroner.

Økningen i antallet asylankomster, medfører at prognosen for antall personer som faller inn under målgruppen for norskopplæring i mottak øker. De forventede utgiftene til norskopplæring i mottak øker med 13,8 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 651 post 61 økt med 84,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.10.5 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Samandrag

Det foreslås å omdisponere 800 000 kroner fra kap. 651 post 62 til kap. 651 post 21 for å dekke utgiftene for den vedtatte evalueringen av bruk av SPRÅK 4 i språkkartleggingen av fireåringer på helsestasjon, jf. omtale under kap. 651 post 21.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.10.6 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den katolske kirke i Norge legger ned en stor innsats for å dekke ulike sosiale, kulturelle og åndelige behov for den store gruppen av arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen, over 100 000 personer. Disse medlemmer har merket seg at arbeids- og inkluderingsministeren i Stortingets spørretime 6. februar også var enig i dette, og mente at det faktiske beløpet som den katolske kirke fikk i støtte til sitt integreringsarbeid nok var for lite i forhold til både behov og betydning av arbeidet. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med forslag om økt støtte til innsatsen som Den katolske kirke legger ned for integrering av arbeidsinnvandrere i Norge."

8.11 Kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

8.11.1 Post 1 Integreringstilskudd til overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.11.2 Post 2 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Samandrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til norskopplæring for asylsøkere i mottak kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC (Development Assistance Commitee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Utgiftene til norskopplæring i mottak er beregnet til 60 mill. kroner, 13,8 mill. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett, jf. omtale under kap. 651 post 61. Dette medfører at de ODA-godkjente utgiftene knyttet til tiltaket øker med 11,7 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 3651 post 2 foreslås økt med 11,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.12 Kap. 660 Krigspensjon

8.12.1 Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Samandrag

Anslagsendring

Bevilgningen er på 530 mill. kroner. På bakgrunn av utviklingen hittil i år forventes en reduksjon i utbetalingene i 2008. Dette skyldes justerte forutsetninger om gjennomsnittlig antall mottakere og gjennomsnittlig pensjon. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen redusert med 15 mill. kroner.

Krigspensjon til barn fra Holen skole og "hulebarna" i Finnmark

En ekspertgruppe har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet en oppdatert, samlet psykiatrisk vurdering om senvirkninger av krigspåkjenninger hos barn. Ekspertgruppen mener at det er argumenter for at presumsjon som prinsipp for årsaksvurdering kan innføres der det dreier seg om spesielt alvorlige, og enhetlige gruppepåkjenninger og de krigsrelaterte psykiske skadene er spesifikke.

På bakgrunn av rapporten fra ekspertgruppen, og Arbeids- og velferdsdirektoratets tilråding, forslår Regjeringen at det blir foretatt en ny gjennomgang av tidligere avslagssaker vedrørende barn fra Holen skole, med sikte på en omlegging av praksis i saker om krigspensjon for de av barna som var utsatt for direkte bombing i oktober 1944 og som har fått påvist psykisk skade forenlig med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det legges opp til at tilsvarende omlegging av praksis også gjøres gjeldende i forhold til andre barn i Norge som var utsatt for direkte bombing under den andre verdenskrig. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i den forbindelse også foreta en ny gjennomgang av sakene til de såkalte "hulebarna" i Finnmark, og vurdere om noen av disse sakene vil kunne komme inn under de kriteriene som det er lagt opp til med hensyn til barna fra Holen skole.

Regjeringen foreslår at omleggingen av praksis gjøres gjeldende fra 1. mars 2008, og gis virkning inntil tre år tilbake i samsvar med vanlig praksis. Det foreslås videre at omleggingen skal omfatte personer som lever per 1. januar 2008. Forslaget antas å gi årlige merutgifter på 630 000 kroner. På grunn av etterbetalinger vil utgiftene i 2008 ble noe høyere, anslagsvis 2,5 mill kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på post 71 redusert med 12,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:64 (2006–2007) hvor disse medlemmer fremmet følgende forslag den 29. mars 2007:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle søknader om krigspensjon etter 1999, fra personer som var til stede på Laksevåg og Holen skole den 4. oktober 1944, blir tatt opp til ny vurdering".

Disse medlemmer vil peke på at denne saken fremdeles ligger til behandling i arbeids- og sosialkomiteen, mer enn ett år etter at den ble lagt frem.

Disse medlemmer er imidlertid glad for at Regjeringen nå foreslår at det blir foretatt en ny gjennomgang av tidligere avslagssaker vedrørende barn fra Holen skole, med sikte på en omlegging av praksis i saker om krigspensjon for de av barna som var utsatt for direkte bombing i oktober 1944.

8.13 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

8.13.1 Post 70 Tilskudd

Samandrag

Bevilgningen er på 658 mill. kroner. Bevilgningen består av tilskudd til dekning av krigsfartstillegg mv. etter sjømannspensjonstrygdloven § 15, samt tilskudd som skal dekke trygdens underskudd i henhold til statsgarantien.

Antall arbeidstakere som trekkes for pensjonsavgift i 2008 ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2008. Videre ser grunnlaget for rederiavgift også ut til å bli høyere enn lagt til grunn. Dette innebærer en økning i avgiftsinntektene og dermed reduksjon i trygdens underskudd og behovet for statstilskudd.

Bevilgningen på kap. 664 post 70 foreslås redusert med 64 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.14 Kap. 666 Avtalefestet pensjon

8.14.1 Post 70 Tilskudd

Samandrag

Bevilgningen er på 1 090 mill. kroner. Veksten i antall pensjonister med AFP i 2008 ser ut til å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I saldert budsjett er det lagt til grunn en vekst i gjennomsnittlig antall pensjonister i 2008 på 11 pst. Veksten ser nå ut til å bli på om lag 10 pst. Dette er hovedårsaken til at det nå forventes lavere utgifter på posten enn bevilget.

Bevilgningen på kap. 666 post 70 foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.15 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

8.15.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 275 mill. kroner. Basert på regnskapstall og statistikk pr. mars 2008 anslås utgiftene til supplerende stønad ved kort botid nå til 260 mill. kroner i 2008. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at utgiftene i 2007 ble lavere enn forutsatt - noe som gir et lavere inngangsnivå til 2008 enn forutsatt i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 667 post 70 foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.16 Kap. 681 Tilskudd til samiske formål

8.16.1 Post 74 Dokumentasjon, formidling mv.

Samandrag

Det er i 2008 bevilget 1,3 mill. kroner over et nytt kap. 681 Tilskudd til samiske formål, post 74 Dokumentasjon, formidling mv. Hovedformålet med tilskuddsposten er å støtte tiltak som har til formål å innhente, systematisere og formidle samers tradisjonelle kunnskap i Norge. I 2008 forutsettes midlene i sin helhet tildelt Samisk høgskole, som har utviklet et pilotprosjekt om "Árbediethu" – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap. Prosjektet er planlagt å gå over tre år. Det foreslås ikke bevilgningsendring på posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot enhver form for forskjellsbehandling mellom ulike folkegrupper i Norge, og gikk derfor i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) inn for å kutte hele posten. Disse medlemmer er nemlig av den oppfatning at det er urimelig å ha en egen budsjettpost for kartlegging, dokumentasjon og videreføringer av samers tradisjonelle kunnskap, når det ikke finnes tilsvarende budsjettposter for andre grupper.

Disse medlemmer er verken imot samer eller samisk kultur, og mener at samene faktisk er en av de minoritetene som fungerer best i det norske samfunnet. Det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper imidlertid en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som over tid kan gjøre krav på de samme rettighetene Stortinget på feil grunnlag har gitt samene, hvis denne politikken blir videreført i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 24 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 19. mai 2008, der det kommer frem at det hittil i år ikke har blitt tildelt midler fra posten. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere posten med 1,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, og konstaterer at posten dermed faller bort.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.17 Kap. 690 Utlendingsdirektoratet

8.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det er i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet forutsatt at Utlendingsdirektoratet (UDI) i 2008 skal behandle 7 500 asylsaker (herav 2 000 restanser) og 98 000 oppholdssaker (herav 8 000 restanser).

Den reviderte ankomstprognosen for antall asylsøkere tilsier at UDI vil motta 10 500 nye søknader i 2008, en økning på 5 000 saker i forhold til det som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2008. Prognosen for søknader om opphold etter utlendingsloven og statsborgerskapsloven som mottas av UDI er samtidig nedjustert fra 90 000 til 82 500 saker. Prognosene er forbundet med stor grad av usikkerhet.

Den betydelige økningen i antall asylankomster medfører store utfordringer for UDI. Den er ressurskrevende og gjør det meget krevende å ha en akseptabel saksbehandlingstid. Det er bl.a. nødvendig å rekruttere og bygge opp saksbehandlingskapasiteten så raskt som mulig for å kunne ta unna det økte sakstilfanget.

For at UDI skal kunne behandle like mange asylsøknader som direktoratet mottar i 2008, er det behov for å øke bevilgningen med 65 mill. kroner. Det er da lagt til grunn at ressursene som frigjøres i UDI som følge av den forventede reduksjonen i antall oppholdssaker i stedet benyttes til å behandle asylsaker. Det forutsettes i tillegg en produktivitetsvekst utover det som allerede er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2007–2008). For å forbedre produktiviteten må UDI gjennomføre endringer og forenklinger i saksbehandlingsrutinene, uten at det går utover nødvendige krav til rettssikkerhet. UDI vil gjennomgå saksbehandlingsrutinene i alle ledd for å vurdere effektiviseringsmuligheter. På kort sikt vil det imidlertid være stor usikkerhet med hensyn til mulighetene for effektivisering, ikke minst fordi UDI vil ha en høy andel nye medarbeidere i 2. halvår 2008.

Regjeringen foreslår å styrke returarbeidet, blant annet ved å styrke norske utenriksstasjoner med spesialutsendinger fra utlendingsforvaltningen. Disse vil få ansvar for tiltak for å hindre menneskesmugling, verifisere opplysninger i opprinnelsesland og tilrettelegge for uttransportering av personer med ulovlig opphold. 2008-styrkingen er 3 mill. kroner, med 10 mill. kroner som helårsvirkning. Midlene skal fordeles mellom AID, JD og UD. Endelig fordeling vil bli avklart mellom de berørte departementene i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen 2008.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 690 post 1 økt med 68 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) nå er 1 200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR til 1 700 i året.

Dette medlem viser videre til at restansene og saksbehandlingstiden av mer kompliserte saker i Utlendingsdirektoratet har økt de siste årene og at det derfor er et stort behov for økte bevilgninger. Dette medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, og foreslår på denne bakgrunn at bevilgingen økes med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Samandrag

Økt gjennomsnittlig belegg i statlige asylmottak

Bevilgningsbehovet på posten avhenger av belegget (gjennomsnittlig antall personer i mottak). Dette påvirkes av en rekke faktorer, herunder antall personer som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker, andel innvilgelser/avslag, bosettingstakt og effektuering av avslag. Prognosene for belegget er preget av stor usikkerhet, og bevilgningsbehovet på posten vil ofte endre seg i løpet av budsjettperioden.

Saldert budsjett 2008 er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottak på 5 175 personer, mens de økte asylankomstene (jf. omtale over) tilsier at gjennomsnittsbelegget trolig vil ligge rundt 8 750 personer. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 438,2 mill. kroner i 2008.

Styrking av vertskommunekompensasjonen

Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2008 uttalte komiteens flertall i Innst. S. nr. 231 (2006–2007) følgende:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at kommuner som har asylmottak får kompensert for de merkostnader dette fører til. Flertallet mener at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 bør komme tilbake til dette, slik at man får en reell kostnadsdekning av de merutgifter vertskommunene har."

Som omtalt i kommuneproposisjonen for 2009 foreligger det nå en rapport på bestilling fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet som tar for seg hvilke utgifter som er knyttet til å ha asylmottak i en kommune. Rapporten konkluderer blant annet med at vertskommunekompensasjonsordningen som administreres over kap. 690 post 21 ikke fullt ut dekker kommunenes gjennomsnittlige merutgifter. Denne ordningen er ment å dekke vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter knyttet til administrasjon, tolk, helse og barnevern. Ordningen ble styrket med 10 mill. kroner i 2008-budsjettet.

Regjeringen foreslår å styrke vertskommunekompensasjonen med 18,5 mill. kroner med virkning fra 1. juli 2008. Helårsvirkningen for 2009 er 37 mill. kroner. Vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til administrasjon, tolk, helse og barnevern vil med dette bli kompensert fullt ut.

Styrking av tilbudet for enslige mindreårige asylsøkere i statlige mottak

FNs barnekomité anbefalte i 2005 at tilbudet i mottak for enslige mindreårige bør bedres, både med tanke på ressurser og de ansattes kompetanse. Komiteen uttalte blant annet at bistanden og omsorgen som gis til enslige mindreårige asylsøkere bør være på samme nivå som i institusjoner innenfor barnevernet. Som det fremgår av Ot.prp. nr. 28 (2007–2008) ønsker Regjeringen å gi de enslige mindreårige asylsøkerne et tilbud som ivaretar deres spesielle behov og som er kvalitetsmessig like godt som det tilbud som gis til andre barn det offentlige har omsorgsansvar for. Barnevernet overtok derfor i desember 2007 ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

Den aller første fasen barna er i Norge vil de befinne seg i et eget transittmottak, i påvente av asylintervju og eventuell alderstest. Tiden i transittmottak vil normalt være opp mot fire uker. Innholdsmessig er det stor forskjell på transittmottak og barnevernets omsorgssentre. Regjeringen vil redusere denne forskjellen. En styrking av tilbudet i den første fasen barna er i landet vil bidra til å forebygge psykososiale problemer og til å skape grunnlaget for en god og trygg livssituasjon.

Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å bedre tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i transittmottak, samt i de ordinære mottakene for denne gruppen.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 690 post 21 økt med 466,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet fremmet et komplett forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008), og at forslaget innebar en kraftig innstramning av norsk innvandrings- og integreringspolitikk. Mens Regjeringens signaler på asylområdet på kort tid har doblet antall asylsøkere til Norge, ville disse medlemmers politikk ført til en sterk reduksjon i antall asylankomster. Disse medlemmer vil også vise til at antall familieinnvandringer til Danmark ble redusert til en tredjedel etter at Danmark innførte 24-årsgrense og tilknytningskrav, slik Fremskrittspartiet foreslo i Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmers innstramninger på innvandringsområdet ville gitt betydelige besparelser, og disse medlemmer kutter derfor kraftig i hvert eneste alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener imidlertid at et revidert nasjonalbudsjett må ta utgangspunkt i gjeldende politikk. Disse medlemmer viser til at den nye utlendingsloven først er planlagt å tre i kraft 1. januar 2010, og mener det bør strammes kraftig inn på innvandringspolitikken innen den tid. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare kan innvilges til ektefelle over 24 år og ugifte barn under 15 år."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening skal skje i det land man samlet sett har størst tilknytning til."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendringer slik at ordningen med opphold på såkalt humanitært grunnlag innskjerpes."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av kostnadene ved vår tids asyl-, flyktninge- og innvandringspolitikk, og legge frem en stortingsmelding om de langsiktige konsekvenser og virkninger på det norske samfunn av et voksende antall ikke-vestlige innvandrere."

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 44 (2006–2007), samt §§ 77 og 78 i disse medlemmers utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at søknaden i utlendingssaker avslås dersom søker eller referanseperson nekter å la seg DNA-teste. Resultatene fra slik DNA-test lagres i et nasjonalt DNA-register."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at søknaden i utlendingssaker avslås dersom søker eller referanseperson nekter å la seg aldersteste. For å forhindre bla. barnebruder, åpnes det for rutinemessige aldersundersøkelser også i saker der det kan reises tvil om hvorvidt voksen asylsøker eller familieinnvandrer har oppgitt korrekt alder."

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader til Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) i Innst. O. nr. 42 (2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at budsjettets prognoser for 2008 var at ca. 5 500 asylsøkere ville komme til Norge. Prognosene nå viser mer enn det dobbelte, dvs. at ca. 12 000 personer vil søke om asyl. Disse medlemmer merker seg at antallet enslige asylsøkere som ankommer Norge også har en prosentvis kraftig vekst. Disse medlemmer ser at årsakene til at flere kommer til Norge kan være mange. Den viktigste synes imidlertid å være at Regjeringens uklare signaler til omverdenen har skapt et inntrykk av at norsk politikk er vesentlig liberalisert, for eksempel ved at terskelen for omgjøring av vedtak er senket og at terskelen for tilknytning til riket er redusert. Dette bekreftes også av direktøren i UDI, Ida Børresen, i Dagsavisen 21. mai da. Disse medlemmer har lenge advart mot denne politikken, blant annet fordi vi har fryktet at enda flere fattige mennesker selger det siste de har i håp om et nytt liv i Norge, for så å oppdage at det ikke er grunnlag for opphold. Disse medlemmer har også advart mot at politikken som retter seg mot mindreårige barns mulighet til opphold også vil øke antallet "ankerbarn", dvs. at voksne mennesker bruker barn som døråpnere til Norge. Disse medlemmer konstaterer at dette også har skjedd. Disse medlemmer viser til at Regjeringen må øke dette budsjettet med 704 mill. kroner for å håndtere den økte asylstrømmen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere et "kjæremålsutvalg" i saker der søker anker saken inn for UNE fordi søker mener å ha nye opplysninger om saken. Saken skal behandles innen en svært kort tidsfrist. Avvises saken av "kjæremålsutvalget", anses saken ferdigbehandlet."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for å innføre DNA-testing av søker og referanseperson når det er nødvendig å fastslå om det eksisterer en familierelasjon. DNA-testing skal bare gjelde dersom de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen."

"Stortinget ber Regjeringen innføre alderstesting for utlendinger i de saker der det er fremmet søknad om asyl eller familiegjenforening, og der det ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er yngre enn 18 år."

"Stortinget ber Regjeringen endre vilkårene for familieetablering/-gjenforening med følgende utgangspunkt:

• Underholdskravet settes til et reelt økonomisk nivå i samsvar med det som en på andre områder regner som nødvendig for livsopphold.

• Den som søker familiegjenforening/-etablering, skal ikke ha mottatt sosial støtte eller annen kommunal økonomisk støtte ett år før søknaden.

• Den som søker familiegjenforening/-etablering, skal ikke ha mottatt statlig eller kommunal bostøtte ett år før søknaden.

• Der personen er varig ufør, settes kravet til underhold lavere."

"Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at terskelen for å kunne få oppholdstillatelse etter anmodning om omgjøring av endelig vedtak heves fra "sterke menneskelige hensyn" til "særlig sterke menneskelige hensyn"."

"Stortinget ber Regjeringen stramme inn regelverket overfor enslige mindreårige til å gjelde opp til 17-års alder, ikke 18-års alder som i dag."

"Stortinget ber Regjeringen reversere forskriftsendringen som innebærer en sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket."

Disse medlemmer mener at et nøkternt innsparingsproveny av våre tiltak vil være om lag 250 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.17.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Samandrag

UDI har ansvaret for å intervjue asylsøkere og benytter seg av tolker i forbindelse med gjennomføringen av intervjuene. I tillegg til asylintervjuet har asylsøkere, med visse unntak, anledning til å gi en skriftlig forklaring, en såkalt egenerklæring, før intervjuet. Denne ordningen medfører utgifter til oversettelse. Bevilgningen på posten skal også dekke utgifter til oversettelse av originaldokumenter som UDI mener bør oversettes til norsk. Det gjelder originaldokumenter som søkeren, politiet eller andre instanser har lagt ved i saken. Formidling av positive vedtak dekkes også over posten.

Bevilgningen i saldert budsjett 2008 er basert på at 5 500 personer vil søke asyl, og at 80 pst. av disse vil bli intervjuet. Disse forutsetningene er i lys av utviklingen hittil i 2008 endret til at 10 500 personer vil søke asyl og at 75 pst. av disse vil bli intervjuet.

Bevilgningen på kap. 690 post 22 foreslås økt med 23,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 690 post 21 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.17.4 Post 73 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.17.5 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.18 Kap. 3690 Utlendingsdirektoratet

8.18.1 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.18.2 Post 4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/ DACs (Development Assistance Committee) statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter).

Av den samlede bevilgningsøkningen på 466,7 mill. kroner over kap. 690 post 21 vil om lag 158,7 mill. kroner kunne rapporteres som utviklingshjelp. Det er da lagt til grunn at 85 pst. av asylsøkerne antas å komme fra ODA-godkjente land og at 40 pst. av mottaksbeboerne antas å ha vært i mottak i under ett år.

Bevilgningen på kap. 3690 post 4 foreslås økt med 158,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 690 post 21 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.18.3 Post 6 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.19 Kap. 691 Utlendingsnemnda

8.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Endringer i saksinngangen for asyl- og oppholdssaker får senere virkning for Utlendingsnemnda (UNE) enn for Utlendingsdirektoratet (UDI). For 2008 vil den økte asyltilstrømningen medføre anslagsvis 500 ekstra asylsaker til behandling i UNE. Deler av det bevilgningsmessige merbehovet dette medfører kan dekkes innenfor rammene av overført ubrukt bevilgning fra 2007. På noe lengre sikt vil ankomstøkningen ha betydelig innvirkning for saksmengden også i UNE.

Bevilgningen på kap. 691 post 1 foreslås økt med 2,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.20 Kap. 2541 Dagpenger

8.20.1 Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen til utbetalinger av dagpenger i 2008 er på 4 781 mill. kroner. Utviklingen i utbetalingene hittil i 2008 viser en nedgang sammenlignet med samme periode i 2007. Dette har sammenheng med at utviklingen på arbeidsmarkedet har vært bedre enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2008. For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet vises det til omtale i St.meld. nr. 2 (2007–2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Som følge av en forventet lavere ledighet enn lagt til grunn i saldert budsjett 2008 er det grunnlag for å redusere bevilgningen for 2008.

Bevilgningen under kap. 2541 post 70 foreslås redusert med 681 mill. kroner til 4 100 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til vårt alternative budsjett for 2008 og følger opp økningen til fem ventedager før utbetaling av dagpenger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utviklingen over tid i permitteringer nå bør gjøre det forsvarlig å avvikle den særskilte forskriften om dagpengeplikt ved permittering, og i stedet legge til grunn lovens normalkrav om dagpengeperiode på 26 uker. Dette medlem viser videre til at fiskeindustrien har særskilt liberale regler for dagpengeperiode ved permittering, og mener at utviklingen i arbeidsmarkedet tilsier at også disse reglene skjerpes inn, fra dagpengeperiode på 2 år til 1 år. Dette medlem vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen til dagpenger med 3,3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget tidligere har uttrykt at det "normale" skal være at folketrygden betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere. Ut fra konjunktursituasjonen er det der riktig å gå tilbake til det "normale" kravet på 26 uker. Dette medlem finner det også riktig å gå tilbake til ordningen med 5 ventedager i dagpengeordningen. Også dette kan begrunnes ut fra Regjeringens konklusjoner om at utviklingen på arbeidsmarkedet har vært bedre enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.21 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

8.21.1 Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, overslagsbevilgning

Samandrag

Posten dekker utgifter for staten i henhold til loven om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Målsettingen er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke dekkes pga. arbeidsgivers konkurs.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengig og det er først og fremst antallet konkurser på landsbasis, antallet ansatte og lønnsnivået for disse som påvirker den samlede utbetaling. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende.

Tall fra SSB (basert på Konkursregisteret i Brønnøysund) viser at det ble åpnet konkurser i 2 845 saker i 2007 mot 3 032 saker i 2006. Tall fra NAV Lønnsgaranti viser at det ble mottatt 1 290 nye saker/bo i 2007 mot 1 373 året før, dvs. en nedgang på 6,4 pst. Dette er fjerde året på rad at antallet bo med lønnsgarantikrav går ned, etter en oppgang i perioden 1998 til 2003.

Anslag for 2008

Prognoser fra SSB og andre institusjoner som vurderer utviklingen i antall konkurser har tidligere forventet en økning i perioden 2006–2007. Tallene viser imidlertid bare en liten endring mellom 2006 og 2007 og må ses i sammenheng med at konjunkturoppgangen har vart noe lengre enn tidligere antatt. Dette har også medført svært lave utbetalinger under garantiordningen i 2007 i forhold til tidligere år.

Utsiktene for norsk økonomi i 2008 og 2009 er fortsatt gode. Det er imidlertid antatt en viss økning i antall konkurser fremover blant annet som følge av en sterk nyetablering de senere årene. Det er derfor behov for å nedjustere bevilgningen for 2008 til et nivå som ligger betydelig lavere enn i saldert budsjett, men likevel noe over de faktiske utgiftene for 2007.

Med utgangspunkt i de faktiske utgiftene for 2007 (regnskapstall pr. 31. desember 2007) samt ovennevnte vurderinger, foreslås det at bevilgningen for 2008 på kap. 2542, post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs reduseres med 140 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.22 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

8.22.1 Post 2 Dividende

Samandrag

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relaterer seg til både inneværende og tidligere års utbetalinger. Det er således et betydelig etterslep i dividenden i forhold til utbetalingene.

I 2005, 2006 og 2007 ble det innbetalt dividende tilsvarende 179, 155 og 103 mill. kroner. Som følge av lave utbetalinger til konkursbo i 2006 og 2007 forventes også et fall i dividendeinnbetalingene i 2008.

Med utgangspunkt i utgifter til konkursbo i 2007 og de reviderte forventinger for 2008, foreslås det at bevilgningen for 2008 reduseres med 15 mill. kroner til 100 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.23 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

8.23.1 Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 2 295 mill. kroner. Basert på regnskapstall og statistikk pr. mars 2008 anslås nå utgiftene til overgangsstønad til 2 110 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen skyldes i hovedsak endrede forutsetninger i forhold til gjennomsnittlig antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse. Nedgangen i antall mottakere har trolig sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet som har gjort det lettere for enslige forsørgere å komme i jobb.

Bevilgningen kap. 2620 post 70 foreslås redusert med 185 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.23.2 Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 510 mill. kroner. Oppdatert informasjon viser at utviklingen i antall mottakere med stønad til barnetilsyn har blitt noe lavere enn tidligere lagt til grunn. Nedgangen kan i hovedsak forklares med inntektsutviklingen, da en stadig større andel av foreldre med aleneansvar for barn når inntektstaket på 6G, som innebærer at det ikke blir gitt stønad til barnetilsyn.

Bevilgningen på kap. 2620 post 72 foreslås redusert med 60 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.23.3 Post 73 Utdanningsstønad

Samandrag

Bevilgningen er på 78 mill. kroner. Utviklingen i antall mottakere hittil i år viser et lavere antall mottakere enn tidligere lagt til grunn. Nedgangen har blant annet sammenheng med at flere har tilbakelagt et utdanningsløp før de får overgangsstønad, og at det gode arbeidsmarkedet har medført at flere mottakere av overgangsstønad med aktivitetskrav har muligheten til å være yrkesaktive i stedet for å ta utdanning.

Bevilgningen på kap. 2620 post 73 foreslås redusert med 18 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.23.4 Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag

Samandrag

Bevilgningen er på 1 060 mill. kroner. Regnskapstallene for 2007 ble litt lavere enn utgiftsanslaget for 2007, som var lagt til grunn for saldert budsjett 2008. Det kan også se ut som om antall barn med forskudd i 2008 vil bli lavere enn tidligere anslått. Disse forholdene gjør at det samlet sett er grunnlag for å foreslå en reduksjon i bevilgningen på posten.

Bevilgningen på kap. 2620 post 76 foreslås redusert med 45 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.24 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

8.24.1 Post 71 Trygdeavgift

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å fjerne avkortingen av pensjon mot inntekt for 68- og 69-åringer fra 1. oktober 2008, noe som vil medføre at innbetalte trygdeavgifter vil øke anslagsvis med 6,3 mill. kroner i 2008. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen under dette inntektskapittelet med samme beløp.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om samme avkortningsregler mot arbeidsinntekt for 68- og 69-åringer omtalt under kap. 2670, samt forslag om reversering av økt trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2008, nærmere omtalt under kapittel 2 i denne innstilling

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.24.2 Post 72 Arbeidsgiveravgift

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at det er viktig å legge forholdene til rette for at flere bedrifter enn i dag kan ta inn lærlinger. En slik tilrettelegging handler om flere faktorer, der faglig støtte og veiledning til lærebedriften er en av dem. Men også økonomiske incentiver, som å redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger, vil bidra til at flere unge får lærlingplass.

Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 40 mill. kroner til å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2008.

Disse medlemmer viser til at grensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner har vært underregulert gjennom mange år og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 10 000 kroner."

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.25 Kap. 5701 Diverse inntekter

8.25.1 Post 73 Refusjon fra bidragspliktige

Samandrag

Bevilgningen er på 455 mill. kroner. Inntektene på posten må sees i sammenheng med kap. 2620, post 76 Forskuttering av underholdsbidrag. Anslagene for refusjonsinntekter som legges til grunn utarbeides normalt på bakgrunn en prosentsats av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskudd på kap. 2620 post 76 i samme periode.

I saldert budsjett 2008 er det lagt til grunn at refusjonene vil utgjøre om lag 43 pst. av utgiftene på kap. 2620 post 76. Oppdaterte anslag viser at inntektene forventes å utgjøre om lag 45 pst. av anslått utgifter på kap. 2620 post 76.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til 460 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.26 Kap. 2650 Sykepenger

8.26.1 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen som er på 26 750 mill. kroner, foreslås økt med 180 mill. kroner. Regnskapstall for de siste månedene gir indikasjoner om at sykefraværet igjen kan være på vei oppover, og på denne bakgrunn legges det nå til grunn en økning i sykefraværet på 1,0 pst. på årsbasis sammenlignet med 2007, mot 0-vekst i anslagene som lå til grunn for saldert budsjett 2008. Videre er sysselsettings- og lønnsvekstforutsetningene for 2008 også oppjustert siden saldert budsjett, noe som medvirker til økte sykepengeanslag. Årsaken til at utgiftsanslagene likevel ikke må oppjusteres mer enn 180 mill. kroner i forhold til bevilgningen i saldert budsjett, er at sykefraværet i 2007 ble lavere enn forutsatt. Mindreforbruket i 2007 gir et lavere inngangsnivå i 2008 med konsekvenser for de nye anslagene for i år.

Bevilgningen på kap. 2650 post 70 foreslås økt med 180 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.26.2 Post 71 Sykepenger for selvstendige næringsdrivende

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at selvstendige næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert økt trygdeavgift for den samme gruppen. Disse medlemmer viser til at Høyre og Venstre gikk mot denne økte trygdepremien i sine alternative statsbudsjett for 2008.

Disse medlemmer ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Disse medlemmer vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Disse medlemmer viser i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Regjeringen i inneværende år har økt trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende, og benyttet inntektene fra dette til å likestille selvstendig næringsdrivende med arbeidstakere når det gjelder retten til svangerskaps og foreldrepenger. Dette medlem mener at trygderettighetene også må likestilles når det gjelder sykepenger i forbindelse med graviditet og fødsel, samt omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram lovforslag som fra 1. oktober 2008 gir selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, rett til:

• 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes."

Dette medlem har i sitt alternative budsjettforslag lagt inn til sammen 5,4 mill. kroner for å dekke innføring av slike rettigheter fra 1. oktober 2008, hvorav 3,2 mill. kroner vil tilfalle post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår videre at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. juli 2008 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre stiller seg imidlertid uforståelig til at en styrking av selvstendig næringsdrivendes rettigheter skal finansieres ved å innføre økt trygdeavgift for den samme gruppen, slik regjeringspartiene vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. For 2008 medfører disse endringene en netto besparelse for staten på 35 mill. kroner, hvilket ikke akkurat kan sies å være en styrking av de selvstendig næringsdrivendes totale økonomiske situasjon.

Dette medlem foreslår derfor en reversering av forslaget om økt trygdeavgift for de selvstendig næringsdrivende, nærmere omtalt under kap. 5700 post 71 i denne innstilling.

8.26.3 Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til omtale og forslag om bedrede sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende, nærmere omtalt under pkt. 8.25.2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 2650 post 71, og foreslår å bevilge ekstra 2,2 mill. kroner til dekning av omsorgs- og pleiepenger for selvstendig næringsdrivende.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.26.4 Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 420 mill. kroner. Som følge av at utbetaling av sykepenger i 2007 ble lavere enn tidligere forventet, er anslaget for utbetaling av feriepenger av sykepenger i 2008 også nedjustert.

Bevilgningen på kap. 2650 post 75 foreslås redusert med 25 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.27 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

8.27.1 Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen som er på 7 960 mill. kroner, foreslås økt med 275 mill. kroner. Oppjusteringen av utgiftsanslaget skyldes hovedsakelig justerte forutsetninger om gjennomsnittlig antall rehabiliteringsmottakere i 2008, og en viss økning i gjennomsnittlig ytelse pr. stønadsmottaker.

Bevilgningen på kap. 2652 post 70 foreslås økt med 275 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.27.2 Post 71 Legeerklæringer

Samandrag

Bevilgningen er på 298 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett var basert på regnskap og statistikk til og med juni 2007. Bevilgningsanslaget er nedjustert som følge av at det har vært færre dialogmøter enn opprinnelig forventet.

Bevilgningen på kap. 2652 post 71 foreslås redusert med 28 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.28 Kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring

8.28.1 Post 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 10 348 mill. kroner. Anslaget over utgifter til attføringspenger foreslås nedjustert med 935 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett bygger på anslag foretatt i august 2007, på bakgrunn av regnskapstall og statistikk pr. juni 2007. Nedjusteringen skyldes dels at utgiftene i 2007 ble lavere enn forutsatt i saldert budsjett 2008, som følge av en sterk reduksjon i antall mottakere utover høsten 2007. Mindreforbruket i 2007 gir et lavere inngangsnivå i 2008 med konsekvenser for de nye anslagene for i år. I tillegg er utviklingen i antall stønadsmottakere i 2008 blitt nedjustert sammenliknet med anslagene som lå til grunn for saldert budsjett. Forventingen om nedgang i antall attføringsmottakere har bl.a. sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet, med lav arbeidsledighet og sterk etterspørsel etter arbeidskraft.

Bevilgningen på kap. 2653 post 70 foreslås redusert med 935 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.28.2 Post 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 181 mill. kroner. Ettersom utviklingen i antall attføringsmottakere har vært lavere enn tidligere forventet, forventes også utgiftene til attføringsstønad å bli lavere i 2008 enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen foreslås redusert med 110 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.29 Kap. 2655 Uførhet

8.29.1 Post 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 7 610 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett bygger på anslag foretatt i august 2007, på bakgrunn av regnskap og statistikk pr. juni samme år. Oppdatert informasjon viser en noe lavere økning i antall mottakere av tidsbegrenset uførestønad enn tidligere lagt til grunn. Selv om budsjettanslaget nå nedjusteres noe, forventes det fortsatt en betydelig vekst i antall mottakere av tidsbegrenset uførestønad både i år og til neste år.

Bevilgningen på kap. 2655 post 74 foreslås redusert med 225 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag Dokument nr. 8:50 (2005–2006) fra Fremskrittspartiet om at personer med opptjening av rettigheter i folketrygden beholder forholdsmessige rettigheter til uførepensjon også uten tre års forutgående medlemskap ved tilbakevending til Norge. Disse medlemmer viser til at Stortinget fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i tilknytning til budsjettforslaget for 2007 legge frem forslag til endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet".

Disse medlemmer viser til at det på bakgrunn av Dokument nr. 8:50 (2005–2006), og Innst. S. nr. 135 (2005–2006) er blitt igangsatt et arbeid for å vurdere konkrete endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006–2007) ikke legger frem forslag men peker på at det vil bli arbeidet videre med saken med sikte på en avklaring, der en også kan se et forslag i lys av det arbeidet som nå gjøres i utvalget som vurderer folketrygdens uførepensjon. Disse medlemmer mener at det er på tide at vedtaket som ble fattet av Stortinget i mai 2006 blir fulgt opp.

8.30 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

8.30.1 Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 680 mill. kroner. Oppdatert informasjon viser at utviklingen i antall mottakere av hjelpestønad har blitt noe lavere enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på kap. 2660 post 71 foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.30.2 Post 74 Tilskudd til biler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag nr. 56 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet der det foreslås å redusere gjenanskaffelsestiden og kjørelengden for gjenkjøp av bil for funksjonshemmede og Innst. S. nr. 222 (2007–2008) der forslaget foreslås vedlagt protokollen.

Disse medlemmer fremmer forslag om å øke kap. 2661 post 74 med 100 mill. kroner, som er halvårsvirkning av forslaget.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.30.3 Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Samandrag

Bevilgningen er på 2 724 mill. kroner. Utgiftsutviklingen innen området tekniske hjelpemidler har variert fra år til år de siste årene. På bakgrunn av utviklingen høsten 2007 og hittil i år forventes det nå en økning i utgiftene i 2008.

Bevilgningen på kap. 2660 post 75 foreslås økt med 156 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.30.4 Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Samandrag

Bevilgningen er på 780 mill. kroner. Oppdatert informasjon viser at utgiftene til ortopediske hjelpemidler har blitt noe høyere enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på kap. 2660 post 77 foreslås økt med 20 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.30.5 Post 78 Høreapparater

Samandrag

Bevilgningen er på 470 mill. kroner. Oppdatert informasjon viser at utgiftene til høreapparater har blitt noe høyere enn tidligere lagt til grunn. Økningen har sammenheng med vekst i antall innkjøpte høreapparater.

Bevilgningen på kap. 2660 post 78 foreslås økt med 30 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.31 Kap. 2670 Alderdom

8.31.1 Post 70 Grunnpensjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår videre at det allerede nå tas nødvendige skritt for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide lengre uten å bli straffet økonomisk. Disse medlemmer støttet derfor Regjeringens forslag om å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for personer som er 67 år i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008, men ser ingen god grunn til at dette ikke også skal gjelde for de som er 68 år og 69 år, og foreslår derfor å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for alle mellom 67 og 70 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener pensjon ikke bør avkortes mot arbeidsinntekt. Disse medlemmer betrakter imidlertid revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon der det justeres for nye forhold som har gjort seg gjeldende etter at det ordinære budsjettet ble behandlet. Disse medlemmer viser til disse medlemmers alternative budsjettforslag for 2008 der disse medlemmer foreslo å fjerne avkortingen for pensjonister over 68 år fra 1. januar 2008. Disse medlemmer vil komme tilbake med forslag om fjerningen av avkortingen i pensjon i forhold til arbeidsinntekt ved behandlingen av budsjettet for 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er riktig å gi NAV noe tid til å kunne gjennomføre en slik reform, og foreslår derfor at fjerning av avkorting gjennomføres med virkning fra 1. oktober 2008. Det vises til forslag framsatt i Innst. O. nr. 70 (2007-2008). Dette medlem har derfor lagt inn 90 mill. kroner til dette formål i økt bevilgning til kap. 2670 post 70 og 71. Under post 70 foreslår dette medlem å øke bevilgningen med 26,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.31.2 Post 71 Tilleggspensjon

Komiteens medlem fra Høyre og Venstre viser til forslag om å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for de som er 68 og 69 år, nærmere omtalt under pkt. 8.30.1.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 2670 post 70, og foreslår å øke bevilgningen til post 71 med 63,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

8.32 Kap. 2680 Etterlatte

8.32.1 Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 280 mill. kroner. Regnskapstall og statistikk pr. mars 2008 viser en noe lavere utgiftsvekst på posten hittil i år enn tidligere lagt til grunn, og utgiftsanslaget for grunnpensjon til etterlatte må på denne bakgrunn nedjusteres.

Bevilgningen på kap. 2680 post 70 foreslås redusert med 25 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.32.2 Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 080 mill. kroner. Regnskapstall og statistikk viser en noe lavere utgiftsvekst på posten enn hittil i år enn tidligere forventet, og utgiftsanslaget for tilleggspensjon til etterlatte må på denne bakgrunn nedjusteres.

Bevilgningen på kap. 2680 post 71 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.33 Kap. 2690 Diverse utgifter

8.33.1 Post 70 Sykestønadsutgifter i utlandet

Samandrag

Bevilgningen er på 165 mill. kroner. Regnskapstall og statistikk viser at utgiftene til sykestønadsutgifter i utlandet hittil i år har vært lavere enn tidligere forventet, og utgiftsanslaget må på denne bakgrunn nedjusteres.

Bevilgningen på kap. 2690 post 70 foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.34 Kap. 3680 Sametinget

8.34.1 Post 51 Avkastning av Samefolkets fond

Samandrag

I statsbudsjettet for 2008 er det bevilget 4,7 mill. kroner over kap. 680 Sametinget, post 50 Samefolkets fond, mens det er bevilget 4,65 mill. kroner over kap. 3680 Sametinget, post 51 Samefolkets fond, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008).

Bevilgningen på kap. 3680 post 51 foreslås økt med 50 000 kroner til 4,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i fjorårets reviderte nasjonalbudsjett tilførte Sametinget ekstra midler fra Samefolkets fond, fordi avkastningen av Samefolkets fond fra 2005 til 2006 ikke ble utbetalt til Sametinget i 2006. Disse medlemmer konstaterte den gang at når avkastningen fra Samefolkets fond fra 2005 til 2006 ikke ble utbetalt til Sametinget i 2006, var dette tråd med disse medlemmers alternative statsbudsjettet for 2006. Sametinget så dessuten ut til å ha overlevd uten disse midlene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i år ønsker å rette opp misforholdet mellom inntektsposten i kap. 3680 post 51 og kap. 680 post 50 i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008). Disse medlemmer viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) om å oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne, men vil allikevel støtte økningen på 50 000 kroner i inntektsposten da dette anses å være en inkurieretting fra Regjeringens side uten reelle budsjettmessige konsekvenser.

8.35 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

8.35.1 Statspensjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyesterett 23. mai 2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i saken om statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet var at Stortinget våren 2000 gjorde et vedtak om en endring i lov om Statens Pensjonskasse som har ført til at en statspensjonist som gikk av 30. april 2000, får 51 pst. pensjon av sluttinntekten, mens en som gikk av dagen etter med samme inntekt og innbetaling, får de lovbestemte 66 pst.

Disse medlemmer viser videre til at denne saken har vært behandlet av flere ulike rettsinnstanser hvor bl.a. Oslo tingrett 25. oktober 2005 gav saksøkerne medhold begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen av de to gruppene (før eller etter 1. mai 2008) bygde på en lovteknisk feil.

Disse medlemmer påpeker antallet personer dette dreier seg nå er anslagsvis under halvparten av de opprinnelige 5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt synkende på grunn av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe. Disse medlemmer mener ikke at det er grunnlag for å gi kompensasjon eller endre vedtaket med tilbakevirkende kraft, men at Lov om Statens Pensjonskasse endres med virkning fra 1. januar 2009 slik at alle likebehandles uavhengig av pensjonsdato. En slik lovendring vil ha en begrenset provenyeffekt i 2009 og gradvis reduseres ettersom tallet av gjenlevende av denne gruppen statspensjonister blir mindre.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme nødvendige endringer i Lov om Statens Pensjonskasse slik at statspensjonister som gikk av med pensjon før 30. april 2000 blir likebehandlet med øvrige statspensjonister med virkning fra 1. januar 2009."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har ingen innsigelser mot at Høyesterett har konkludert med at Stortinget fattet et lovlig vedtak våren 2000, selv om saksbehandlingen muligens kan kritiseres for manglende høring og konsekvensutredning, men mener allikevel at vedtaket har fått uheldige og urettferdige konsekvenser for dem som er rammet, og som Stortinget bør rette opp før det er for sent.