Det foreslås 6 mill. kroner til å styrke oppfølging av
spesialisthelsetjenesten, bl.a. gjennom en utvidet informasjonsenhet
med særskilt fokus på sykehusene og etablering av en egen utviklingsseksjon
i departementets avdeling for eierstyring. Det foreslås videre 380 000
kroner til omgjøring av prosjektstilling til fast stilling, mot
at bevilgningen over kap. 718 post 21, settes ned tilsvarende.
Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 6,38 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det er inngått avtale om levering av vaksine
for befolkningen ved en eventuell pandemisk influensa. Avtalen utløper
1. juli 2008. For å få på plass en ny avtale innen gjeldende avtale
utløper, har Nasjonalt folkehelseinstitutt gjennomført en anbudskonkurranse.
Det foreslås at det inngås en ny avtale med virkning fra 1. juli
2008 til 1. juli 2011, med opsjon på ytterligere tre år.
Bevilgningen foreslås satt opp med 16 mill.
kroner i 2008.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På bakgrunn av at ubrukte midler er overført
fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,7 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Som følge av en økning i økonomiske forpliktelser
knyttet til norsk deltakelse i ulike EU-programmer og -byråer foreslås
bevilgningen satt opp med 5,0 mill. kroner. Endring i kontingentene
er fastsatt gjennom vedtak i EØS-komiteen, og gjelder:
ECDC (European Centre
for Disease Prevention and Control).
EFSA (European Food Safety Authority).
EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs
and Drug Addiction).
EUs helseprogram (2008–2013).
Bevilgningen foreslås satt opp med 5,0 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til behandlingen av Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2007–2008), der Midiaprosjektet ble kommentert.
Midiaprosjektet er et forskningsprosjekt som startet
sommeren 2001. Hovedmålet er å identifisere miljøfaktorer som gir
økt risiko for type 1 diabetes og finne faktorer som gir lavere
sykdomsrisiko. Dette vil på sikt kunne brukes til å forebygge sykdommen.
Rundt 50 000 nyfødte barn er testet for risikogenene. Om lag 1 000 barn
har fått påvist høyeste genetiske risiko for sykdommen, med 20 pst.
sannsynlighet for å utvikle sykdommen i løpet av livet. I utgangspunktet
er risikoen om lag 1 pst. hos nyfødte. Prosjektet ble støttet av
brukerorganisasjoner og Norges forskningsråd, er godkjent av Regional komité
for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, og fikk konsesjon
fra Datatilsynet. Prosjektet ble til i kjølvannet av Den norske
mor og barnundersøkelsen som startet i 1999. Om lag 45 pst. av deltakerne
i Midia deltar også i mor og barnundersøkelsen. Tilsvarende undersøkelser internasjonalt
har ikke denne tilgangen til biologisk materiale fra svangerskapet.
Genetisk prediktiv undersøkelse kan ifølge bioteknologiloven
§ 5-7 ikke utføres på barn før det fyller 16 år, med mindre undersøkelsen
kan påvise forhold som ved behandling kan forhindre eller redusere
helseskade hos barnet. Helsegevinsten for det enkelte barn ved å
foreta de genetiske undersøkelsene i Midiaprosjektet antas å være
liten. Helsedirektoratet har vurdert at de genetiske undersøkelsene
er i strid med bioteknologiloven § 5-7. Helse- og omsorgsdepartementet
har sluttet seg til denne vurderingen. Videre rekruttering av barn
i Midiaprosjektet er derfor stanset. Helsedirektoratet har også
vurdert at allerede innsamlet materiale i prosjektet ikke kan brukes
til videre forskning, siden materialet er innhentet i strid med
bioteknologiloven.
Hovedhensikten med forbudet i § 5-7 er foreldrenes
og barnets rett til å ikke vite at barnet har forhøyet sykdomsrisiko
som det ikke er mulig å påvirke. Bruddet på bioteknologiloven er
allerede skjedd, med den følge at de involverte familiene har slike
opplysninger som bestemmelsen er ment å skjerme dem fra. Fortsatt
forskning på materialet vil imidlertid ikke medføre ytterligere
belastning for familiene. Helse- og omsorgsdepartementet er kommet
til at bioteknologiloven ikke er til hinder for videre forskning
på materialet, hvis dette skjer på en måte som ikke strider mot
formålet med bestemmelsen i § 5-7. Spørsmålet har vært forelagt
Justisdepartementets lovavdeling, som støtter dette.
Et argument mot å tillate videre forskning er
at det kan oppfattes å legitimere handlinger som er gjort i strid
med bioteknologiloven, og skape uønsket presedens. Helse- og omsorgsdepartementet
har imidlertid ikke grunn til å tro at den lovstridige innhentingen
er gjort mot bedre vitende av Folkehelseinstituttet. Foreldre og
barn som har deltatt i prosjektet, har bidratt med både tid og ressurser.
Barna har avgitt blodprøver ved 3, 6, 9 og 12 måneders alder, og
planen er at de deretter skal bidra med blodprøver én gang i året fram
til de er 15 år. I tillegg skal foreldrene levere avføringsprøver
fra barnet er om lag 3 måneder til det fyller 3 år. Det er ikke
anledning til å utføre nye genetiske undersøkelser av barna. Videre
forskning på materialet vil kunne bidra til å oppfylle foreldrenes
forventning om å få mer kunnskap om årsaker til diabetes og mulige
forebyggende tiltak. At en bør kunne stole på de avtaler en har
inngått med statlige forvaltningsorganer, er også av betydning.
Videre kan forskningen også være nyttig for andre som tilhører samme
gruppe som de involverte. Det er grunn til å tro at mange av foreldrene
ønsker at forskningen skal fortsette, slik at bidraget deres ikke har
vært forgjeves, og slik at de kan se resultatet av forskningen.
Rådet for legeetikk, Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin
og Diabetesforbundet støtter at det skal kunne forskes videre på
det materialet som allerede er innhentet i Midiaprosjektet. Videre
forskning på materialet forutsetter nytt samtykke fra foreldrene,
at Datatilsynet gir konsesjon og at Regional komité for medisinsk
og helsefaglig forskningsetikk gir sin tilrådning.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er kritisk til at Helse- og omsorgsdepartementet,
på tvers av Helsedirektoratets anbefaling, åpner for videre forskning
på materiale fra MIDIA-prosjektet, siden materialet er innhentet
i strid med bioteknologiloven § 5-7. Til tross for at forskningen har
et viktig mål, og at materialet innsamlet blant norske kvinner og
barn er unikt, skal ikke det gi grunnlag for å forske i strid med
lovgivningen.
Disse medlemmer viser til at
Riksrevisjonen tidligere har påpekt manglende indikatorer for institusjonens
måloppnåelse. Disse medlemmer mener at virksomhetens
mål- og resultatstyring bør bedres, og foreslår derfor å kutte bevilgningen
til Folkehelseinstituttet med 5 mill. kroner i påvente av dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nedsettes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 400 253 000
til kr 395 253 000" | |
Stortinget vedtok 28. april 1994 å etablere
et kombinert lager og deponi for lav- og middelaktivt avfall i Himdalen
i Aurskog-Høland. Det var forutsatt at Institutt for energiteknikk
(IFE) skulle drifte anlegget. Avfallet stammer fra forskningsreaktorene
til IFE i Halden og på Kjeller, samt annen forskning, sykehus og
industri. Med hjemmel i atomenergiloven fikk IFE ved kgl.res. i
1998 driftskonsesjon for 10 år. IFE søkte om fornyet driftskonsesjon
fram til 2028, og Statens strålevern innstilte overfor Helse- og
omsorgsdepartementet på at fornyet konsesjon skulle gis. I arbeidet
med fornyelse av konsesjon er det klarlagt at regelverket for offentlige
anskaffelser kommer til anvendelse, og Nærings- og handelsdepartementet
vil derfor konkurranseutsette driften. Ved kgl.res. av 25. april
2008 ble IFE tildelt fornyet driftskonsesjon til og med 30. april 2012,
som anses å gi tilstrekkelig tid til en samlet anbuds- og konsesjonsprosess.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
På bakgrunn av at ubrukte midler er overført
fra 2007 til 2008, og videre at en prosjektstilling er gjort om
til fast stilling, jf. omtale under kap. 700 post 1, foreslås bevilgningen
samlet satt ned med 1,14 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås opplæringstiltak for helsepersonell og
regionale ressursgrupper for forebygging av kjønnslemlestelse. Tiltakene
vil gjennomføres av Helsedirektoratet, fylkesmennene og ulike kompetansemiljøer
i samarbeid. Bevilgningen foreslås satt opp med 3 mill. kroner til
dette formålet mot at bevilgningen over budsjettet til Barne- og
likestillingsdepartementet, kap. 840 Krisetiltak, post 21 Spesielle
driftsutgifter, settes ned tilsvarende.
På bakgrunn av at ubrukte midler er overført
fra 2007 til 2008 foreslås bevilgningen satt ned med 1,4 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 1,6 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Overføring av ansvar og oppgaver fra Helsedirektoratet
til Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok fra
og med 10. mars 2008 ansvaret for de oppgavene som tidligere Sosial-
og helsedirektoratet utførte for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette
omfatter direktoratsfunksjonen for levekårsområdet og deler av sosialtjenesteområdet,
sekretariatsfunksjon for Statens seniorråd, utredning av saker knyttet
til Stortingets ordning med billighetserstatninger og enkelte andre
oppgaver. Sosial- og helsedirektoratet endret 1. april 2008 navn
til Helsedirektoratet.
Ansvars- og oppgaveoverføringen innebærer en samling
av oppgaver på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde
knyttet til sosial-, velferds- og arbeidsmarkedspolitikken i ett
direktorat. Formålet med ansvars- og oppgaveoverføringen er å bidra
til bedre koordinering av statlige styringssignaler og styrke gjennomføringen
av kompetansehevende og andre tiltak på lokalt nivå. God koordinering
på statlig nivå er viktig for gjennomføringen av NAV-reformen generelt
og kvalifiseringsprogrammet spesielt. Arbeids- og velferdsdirektoratet
har overtatt arbeidsgiveransvaret fra 1. april 2008 for årsverk knyttet
til de overførte oppgavene. Helsedirektoratet vil dekke øvrige driftsutgifter
fram til 1. juli 2008. Det vises også til omtale under kap. 605
Arbeids- og velferdsetaten. Det foreslås at 14,8 mill. kroner overføres
fra kap. 720 post 1 til kap. 605 post 1.
Etter lov om psykisk helsevern § 7-1 kan pasienten
eller vedkommendes nærmeste pårørende bringe kontrollkommisjonens
vedtak om tvungen observasjon, etablering eller opprettholdelse
av tvungent psykisk helsevern samt kontrollkommisjonens vedtak om
overføring til døgnopphold i institusjon inn for retten. Regjeringsadvokaten
representerer i dag staten ved Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet
bistår Regjeringsadvokaten ved forberedende behandling av disse
sakene.
Det foreslås at Helsedirektoratet nå gis i oppdrag også
å prosedere saker om tvungent psykisk helsevern på vegne av staten
ved Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringsadvokaten og Helsedirektoratet
vil avtale arbeidsfordelingen seg imellom. Det er behov for å styrke
Helsedirektoratet med 1 mill. kroner for å ivareta den nye oppgaven.
Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger
i NPR (Norsk pasientregister) ble fastsatt i desember 2007. Endringene
i formål og registerform innebærer at registeret vil bidra til mer
kunnskap om helsetjenester og behandling, som igjen vil kunne gi
bedre kvalitet i helsetjenesten. Det nye registeret har blant annet som
formål å bidra til medisinsk og helsefaglig forskning som kan gi
viten om helsetjenester, behandlingseffekter og diagnose, sykdommers
årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak.
Helsedirektoratet er ansvarlig for det nye NPR.
I forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 49 (2005–2006) om lov
om endringer i helseregisterloven, jf. Innst. O. nr. 40 (2006–2007),
forutsatte Stortinget at det ble "innført tekniske og organisatoriske
hindre av høyeste kvalitet for å unngå misbruk". Dette innebærer
konkrete krav til konfidensialitet og informasjonssikkerhet. Norsk
pasientregisterforskriften vil ikke tre i kraft før de nye kravene
til sikkerhet er ivaretatt. Det er behov for 2 mill. kroner til
investeringer og enkelte driftsoppgaver for å få ivaretatt de nye kravene
til sikkerhet.
Prosjektet Statens kunnskaps- og utviklingssenter
for helhetlig rehabilitering er avsluttet. Deler av oppgavene forutsettes
ivaretatt av Helsedirektoratet. For å ivareta rehabiliteringsoppgaver foreslås
bevilgningen satt opp med 0,75 mill. kroner mot at bevilgningen
over kap. 726 post 70 settes ned tilsvarende.
Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 11,05 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På bakgrunn av at ubrukte midler er overført
fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,0 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Stortinget har vedtatt at Norsk pasientskadeerstatning
(NPE) skal få ansvar for behandling av erstatningssaker med bakgrunn
i skader som voldes i privat helsesektor. NPE skal behandle krav
og utbetale erstatning. Det er lagt til grunn at omleggingen skal
tre i kraft fra 1. januar 2009. I den forbindelse er det nødvendig
for NPE å starte tilpasningene i 2008 ved bl.a. å etablere løsninger
for profesjonsregister, systemer for innbetaling av tilskudd, gjennomføre
informasjonstiltak og styrke saksbehandlingskapasiteten.
Bevilgningen foreslås satt opp med 2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På bakgrunn av at ubrukte midler er overført
fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,3 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen foreslås satt ned med 0,5 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til at nye turnusplasser opprettet
høsten 2007 ikke vil få full budsjettvirkning før i 2009. Videre
er forsøk med psykiatri i turnus noe forsinket og antall primærleger
som er under treårig veiledning er lavere enn det som lå til grunn
for saldert budsjett.
Bevilgningen foreslås satt ned med 2,0 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Omstillings- og utviklingsprosjekt innen opptrening
og rehabilitering i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
videreføres. I utviklingssammenheng kan det være aktuelt å igangsette
nye prosjekter. For å ivareta oppgaver knyttet til administrasjon
av prosjektene, foreslås bevilgningen satt opp med 0,75 mill. kroner
mot at bevilgningen over kap. 726 post 71 settes ned tilsvarende.
På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008,
foreslås bevilgningen satt ned med 0,9 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 0,15 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre understreker betydningen av at man i helsevesenet
prioriterer rus- og psykiatripasienter høyt. Disse medlemmer mener
at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling.
Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem
som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud,
blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering
(LAR). Mange mennesker klarer ikke å takle hverdagen uten å ruse
seg. Disse medlemmer vil ha økt fokus på rusproblemene
fordi rusproblem ofte har sammenheng med psykiatriske lidelser.
Det er derfor viktig med et nært og godt samarbeid mellom psykiatrien,
institusjoner, etater og helsevesen som arbeider med rus og psykiatri.
Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som er opphav til flest problemer
som for tidlig død, sykdom, vold, kriminalitet og store utgifter for
helsevesenet.
Disse medlemmer understreker
betydning av å tilby flere behandlingsplasser for rusmisbrukere
og mennesker med psykiske lidelser. Målet skal være at alle skal
kunne få behandlingsplass når de er motivert for det. Rusmisbrukere
har krav på helsetjenester på lik linje med andre pasienter. Barn
av foreldre med rusproblemer, gravide rusmisbrukere og mennesker
som lider av både rusproblemer og psykiske lidelser, må få spesiell
oppfølging. Mange barn og unge står lenge i kø for å få behandling
for psykiske lidelser. Hjelp på et tidlig tidspunkt er viktig slik
at man i størst mulig grad kan forhindre varige psykiske lidelser.
På denne bakgrunn foreslår komiteens
medlem fra Venstre det å øke bevilgningen til tiltak for
rusmiddelavhengige og psykiatri med 150 mill. kroner
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
726 | | Habilitering,
rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med
| 149 850 000 |
| | fra kr 19 578 000
til kr 169 428 000" | |
Prosjektet Statens kunnskaps- og utviklingssenter
for helhetlig rehabilitering er avsluttet og deler av oppgavene
forutsettes i fremtiden å bli ivaretatt av Helsedirektoratet. Det
vises til omtale under kap. 720 post 1.
Bevilgningen foreslås satt ned med 0,75 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Bevilgningen foreslås satt ned med 0,75 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 726 post 21.
For å redusere sykefraværet foreslås det å styrke ordningen
kjøp av helsetjenester med 3 mill. kroner. Den økte satsingen vil
være innrettet mot pasienter med lettere psykiske og sammensatte lidelser.
Bevilgningen skal blant annet benyttes til å
understøtte omstillingsprosesser og utvikle tilbudet i private opptrenings-
og rehabiliteringsinstitusjoner. Som følge av at et enkeltprosjekt
er avsluttet, foreslås det å redusere bevilgningen med 6,5 mill.
kroner.
Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 4,25 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
ventetidene og ventelistene for å komme inn til rehabilitering er
økende. Samtidig kommer signalene om at en rekke private og ideelle
institusjoner har betydelige ledige ressurser. Disse medlemmer er
av den oppfatning at rehabilitering er et særs viktig område, både
hva gjelder den enkeltes livskvalitet, men også sett i lys av samfunnsøkonomiske
forhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øremerke 50 mill. kroner til kjøp av plasser ved rehabiliterings-
og opptreningsinstitusjoner som har ledig kapasitet, herunder både
private og private ideelle.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 45,75 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
726 | | Habilitering,
rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige | |
| 71 | Kjøp av opptrening
og helsetjenester, kan overføres, forhøyes
med | 45 750 000 |
| | fra kr 81 498 000
til kr 127 248 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er bekymret for situasjonen på rusfeltet. I anbudsrunden
i 2008 i Helse Sør-Øst, er bare 7 behandlingsplasser av 43 for rusavhengige
mellom 18 og 23 år i et LAR-fritt behandlingsmiljø. Kun 15 behandlingsplasser
er for behandling utover ett år, på tross av at norsk behandlingsforskning
viser at vellykket behandling tar tid, og mer enn et år. Dette
medlem satsing på poliklinisk behandling ikke bør erstatte
døgnbehandling, men komme som en styrking av rusbehandlingen og
som en del av opptrappingsplanen for rusfeltet. Dette medlem ser
private, ideelle institusjoner som et verdifullt supplement og korrektiv
til de offentlige tjenestene. På tross av mulighet til å forhandle
direkte med slike institusjoner, benyttes anbud. Dette har store
konsekvenser, blant annet gjennom liten forutsigbarhet for drift
og investeringer, og dermed til skade for fagmiljøene og en trussel mot
mangfoldet. Dersom institusjoner må legge ned som følge av manglende
avtale med regionale helseforetak, kan viktig kompetanse og erfaring
gå tapt. Dette vil ramme rusmiddelavhengige. På denne bakgrunn vil dette
medlem øke bevilgningen til kjøp av behandlingsplasser for
rusmiddelavhengige med 100 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
726 | | Habilitering,
rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige | |
| 71 | Kjøp av opptrening
og helsetjenester, kan overføres, forhøyes med | 95 750 000 |
| | fra kr 81 498 000
til kr 177 248 000" | |
Odontologisk kompetansesenter startet opp senere
enn planlagt i 2007 og ubrukte midler er derfor overført fra 2007
til 2008.
Bevilgningen foreslås satt ned med 1,5 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen foreslås satt ned med 1,0 mill.
kroner i 2008 som følge av noe lavere bevilgningsbehov enn tidligere
antatt.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 26 (2006–2007)
forslag om endringer i bioteknologiloven, bl.a. at preimplantasjonsdiagnostikk
bare kan utføres etter tillatelse fra en nemnd som departementet
oppnevner. Forslaget ble vedtatt i Stortinget ved behandlingen av
Innst. O. nr. 62 (2006–2007).
Endringen trådte i kraft 1. januar 2008. Søknader etter
bioteknologiloven skal ikke lenger være en oppgave for dispensasjons-
og klagenemnda. Helse- og omsorgsdepartementet har oppnevnt en egen
nemnd for behandling av søknader om preimplantasjonsdiagnostikk
(preimplantasjonsdiagnostikknemnda). Dispensasjons- og klagenemnda
vil etter dette være en ren klagenemnd for behandling i utlandet.
Klagenemnda og preimplantasjonsdiagnostikknemnda vil etter dette være
to atskilte nemnder, men med ett felles sekretariat.
Det foreslås å øke bevilgningen med 1,0 mill. kroner
som følge av administrative utgifter mv. som følge av den nye preimplantasjonsdiagnostikknemnda.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om
framtidig organisering og struktur for en helhetlig svangerskaps-,
fødsels- og barselomsorg i primær- og spesialisthelsetjenesten,
herunder følgetjenesten. Meldingen vil bli lagt fram innen utgangen
av 2008. Det vil bli lagt vekt på tiltak som kan sikre høyest mulig
faglig kvalitet i fødselsomsorgen både ved store og små fødeavdelinger,
og tilgjengelige og trygge tilbud til gravide og fødende over hele
landet. Kontinuitet og helhet skal også prege tilbudet før og etter fødselen.
Målet er at gravide og deres familier skal møte en helhetlig og
sammenhengende svangerskaps-, fødsel og barselomsorg. Meldingen
vil derfor også fokusere på fedrenes rolle som omsorgsperson under
forløpet.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den politikk som Regjeringen fører overfor funksjonsfordelinger
i spesialisthelsetjenesten som rammer lokalsykehusene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det i realiteten foregår
en sniknedleggelse av en rekke lokalsykehus i Norge. Det må derfor
snarlig foretas en vurdering fra Regjeringens side på hva som skal
være innholdet i et lokalsykehus. Disse medlemmer viser
til Legeforeningens utgitte dokument "Lokalsykehusenes fremtidige rolle",
og er av den oppfatning at dette gir et godt bilde på hva innholdet
i et lokalsykehus skal være. Disse medlemmer mener
Regjeringens omstillinger uten klare planer skaper usikkerhet og
utrygghet blant befolkningen, ansatte og pasienter, og at behovet
for å definere hva som skal være innenfor lokalsykehusenes vegger
er særs viktig å få på plass.
Det vises til St.prp. nr 1 (2007–2008) hvor
det redegjøres for rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i
en samlet behandlingskjede. Regjeringen foreslår, basert i hovedsak
på denne rapporten og tilhørende høringsrunder, en ramme for utvikling
av lokalsykehusene innen den helhetlige behandlingskjeden, med særlig fokus
på akuttfunksjonene.
Pasientbehandlingen skal være av god kvalitet, og
skal være tilgjengelig for pasientene i hele landet. Det er viktig
raskt å stille rett diagnose, og å komme til riktig behandlingssted
for å iverksette den behandlingen som er dokumentert å gi effekt.
Lokalsykehusene, og lokalsykehusfunksjonene ved de store sykehusene,
er sentrale i den helhetlige helsetjenesten. 50 – 70 pst. av pasientene
som legges inn for øyeblikkelig hjelp, kan ferdigbehandles på lokalsykehusnivå. Lokalsykehusene
bør innrette sine tjenester og sin kompetanse mot store pasientgrupper,
framfor alt kronisk syke og syke eldre, samt pasienter innen psykisk
helse og rusbehandling, som ofte trenger tett oppfølging og dermed
nærhet til tjenestene. Den medisinsktekniske utviklingen gir rom
for å tilby tjenester til pasientene mer desentralisert også gjennom
mer spesialiserte behandlingsteknikker. Pasienter kan i dag for eksempel
få dialysebehandling og cellegiftbehandling også utenfor sykehus,
ved sykestuer og distriktsmedisinske sentra. I kreftkirurgi og i
behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag er det utviklet behandlingsmetoder
som gir bedre overlevelse og behandlingsresultat, men som bør samles
i færre enheter for å opprettholde god kompetanse døgnet rundt.
Denne behandlingen gis derfor oftest ved mer spesialiserte sykehus. Dette
tilsier også at fordelingen av oppgaver mellom de ulike leddene
i behandlingskjeden vil skifte i tråd med utviklingen i behandlingsmetodene.
Gjennom dette vil hele behandlingskjeden ha viktige oppgaver for
en optimal pasientbehandling, og med tilstrekkelig samordning og
arbeidsdeling vil tjenesten samlet kunne tilby dette. Regjeringen
vil derfor legge opp til en sterkere spesialisering når dette gir
best behandlingskvalitet, i tillegg til å utvikle desentraliserte
tilbud og god samhandling i hele tjenesten.
I Nasjonal helseplan er det i samsvar med Soria Moria-erklæringen
slått fast at vi skal ha en desentralisert sykehustjeneste, og at
ingen lokalsykehus skal legges ned. Lokalsykehusene skal levere
tjenester med høy kvalitet, og lokalsykehusenes fortrinn med nærhet
og lokalkunnskap er viktige dimensjoner i kvalitetsarbeidet. Dette kvalitetsaspektet
må veies mot andre hensyn, blant annet den mer spesifikke behandlingskvalitet
og pasientsikkerhet. Volumet på den planlagte pasientbehandlingen
ved sykehusene må derfor som hovedregel være stort nok til at det
er mulig å sammenligne behandlingsresultat med andre sykehus for
å kunne avdekke og rette opp feil. Derfor legger Regjeringen vekt
på en arbeidsdeling mellom sykehusene for å ivareta behandlingskvaliteten.
Dette kan som konsekvens føre til endrede arbeidsoppgaver for lokalsykehusene.
Det er også viktige positive erfaringer med
desentralisering av spesialisthelsetjenester utenfor sykehus. Ved
distriktsmedisinske sentra kan ambulerende spesialister tilby polikliniske
tjenester på en rekke områder, og det kan tilbys tjenester som dialyse,
cellegiftbehandling, og eventuelt også sengepost for pasienter som
kan og bør behandles i nærmiljøet, som mange syke eldre. Et distriktsmedisinsk
senter, eller sykestue, som står i nært samarbeid med et større
sykehus, kan samlet sett gi et bredt og godt tilbud til befolkningen
i sitt nærområde. Intermediærenheter, der kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten går sammen om drift av forsterket sykehjemstilbud
til pasienter som har fått klargjort behandlingsopplegget fra sykehus, men
som trenger videre oppfølging og opptrening, er evaluert og viser
lavere dødelighet og færre reinnleggelser til sykehus sammenlignet med
tilsvarende behandling ved sykehus. Ambulante tjenester er etablert
innen mange fagområder, der spesialisthelsetjenesten bistår i behandlingsopplegg
for pasienter i eget hjem eller på institusjon, i samarbeid med primærhelsetjenesten.
Regjeringen vil satse på en videre utvikling av desentraliserte
spesialisthelsetjenester utenfor sykehus.
Lokale omstillingsprosesser innen sykehustjenestene,
skal i tillegg til å bidra til kvalitet i tilbudet, også bidra til
trygghet for befolkningen. I tråd med arbeidsgruppens tilrådninger
i rapporten om lokalsykehusenes akuttfunksjoner, legger Regjeringen
vekt på at det skal være bredt involverende prosesser der brukerne,
kommunene og lokale fagfolk deltar i utviklings- og omstillingsprosesser.
Det er gitt styringssignaler om dette til de regionale helseforetakene
i oppdragsdokumentene for 2008.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
foreslår at lokalsykehusene skal spille en sentral rolle i behandlingstilbudet
til kronisk syke, syke eldre, psykisk syke og rusmiddelavhengige. Disse
medlemmer vil påpeke at de nevnte grupper er svært sammensatte,
og mange av disse vil kunne trenge behandlingstilbud ved private,
ideelle institusjoner. For rusmiddelavhengige er det dokumentasjon
for at langtidsbehandling er vellykket, mens det nå fra Regjeringens
side er en dreining i retning av kortere liggetid og poliklinisk
behandling. Disse medlemmer er bekymret for at en
slik endring skal ramme pasientene. Regjeringen tar til orde for
desentralisering av behandlingstjenester utenfor sykehus, og disse medlemmer mener
dette ikke behøver å være offentlige tjenester, men også kan skje
ved private ideelle institusjoner. Regjeringen tar videre til orde
for en oppgavefordeling mellom de ulike leddene i behandlingskjeden. Disse
medlemmer er opptatt av at det ligger medisinske, geografiske
og klimatiske vurderinger bak en slik deling, og ikke et ensidig
fokus på økonomi. I den pågående hovedstadsprosessen benyttes det
grunnlagsmateriale fra SINTEF helse om hva sengebehovet i området
vil være i årene fremover. Det er fra flere instanser påpekt feil
i dette materialet, og det vil være sterkt beklagelig dersom det
planlegges for et for lavt antall senger. Det vil kunne medvirke
til press om kortere liggetid og økt antall korridorpasienter, noe
som vil gå utover kvaliteten. Det vil også ha innvirkning på lokalsykehusenes
rolle og funksjon. Disse medlemmer understreker at
tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet er en forutsetning for at alle
mennesker, uansett bosted, er sikret et forsvarlig og likeverdig
helsetilbud.
Statens helsetilsyn har i et landsomfattende
tilsyn i 2007 avdekket at mangelfull styring og ledelse preger hverdagen
i akuttmottakene og at dette til tider gir uforsvarlig behandling.
Velfungerende akuttfunksjoner er sentralt for befolkningens trygghet
for liv og helse, og det skal være sikkerhet for at tilbudet ved
akuttmottakene er faglig forsvarlig. I tillegg til den umiddelbare
oppfølgingen med foretaksmøter med de regionale helseforetakene
om denne saken, legger Regjeringen opp til en rekke tiltak for å
sikre kvalitet og trygghet i hele den akuttmedisinske kjeden i samarbeid
med Helsedirektoratet.
I tråd med arbeidsgruppens anbefalinger om lokalsykehusenes
akuttfunksjoner, legger Regjeringen vekt på at det akuttmedisinske
tilbudet ved lokalsykehusene må ses i sammenheng med og tilpasses
lokale forhold. Det foreslås å etablere lokalt tilpassede behandlingskjeder,
tilrettelagt kompetanse og forpliktende nettverk mellom sykehusene,
for å sikre kvalitet i det akuttmedisinske tilbudet. Med dette utgangspunktet,
for å sikre god behandlingskvalitet, er det behov for noen veiledende
faglige standarder for akuttfunksjonene ved lokalsykehus.
For pasientene er det viktig med helhet og sammenheng
i tjenestetilbudet. Felles akuttmottak er en modell som er anbefalt
av arbeidsgruppen. Her er kommunal legevakt, skadestue, sykehusets
akuttmottak og gjerne også ambulansestasjon samlokalisert. Dette
gjør at befolkningen har ett sted å gå til når akutt sykdom eller
skade oppstår, slik at man raskt kan få avklart diagnose, og enten
bli ferdig behandlet i mottaket, eller bli lagt inn i sykehuset
til videre behandling. Regjeringen foreslår å satse på videre utbygging av
felles akuttmottak, og vil følge opp arbeidet ved å avklare ansvarsforhold
og organisering av akuttmottakene, i samarbeid med Helsedirektoratet.
For lokalsykehus med hovedvekt på indremedisinske
tilbud, elektiv (ventelistepasienter) kirurgi og enklere kirurgisk
beredskap foreslår Regjeringen, i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger,
å etablere tilpassede akuttfunksjoner. Disse sykehusene bør innrette
sine akuttjenester mot de store pasientgruppene og pasienter som trenger
tett oppfølging og breddekompetanse (kronisk syke, eldre, pasienter
med sammensatte lidelser), jf. Nasjonal Helseplan. Disse gruppene utgjør
langt flere pasienter enn dem som trenger kirurgisk behandling,
og de øker i antall, noe som gjør at behovet for indremedisinske
akuttjenester øker. Innen kirurgi taler den teknologiske utviklingen
for sentralisering av et økende antall kirurgiske funksjoner. Pasientgrunnlaget innenfor
kirurgi er ved mange lokalsykehus for lite til at det er grunnlag
for å etablere akseptable vaktordninger, noe som også medfører rekrutteringsproblemer
og dermed vikarstafetter. I tråd med forslagene i rapporten om Lokalsykehusenes
akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede, må beredskapen på
lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner som et minimum ha indremedisinsk
akuttberedskap på døgnbasis og anestesileger i døgnberedskap. Disse
sykehusene bør kunne tilby elektive kirurgiske tjenester innrettet
mot store pasientgrupper, organisert enten som dagkirurgi eller
med mulighet for innleggelse i sengepost. I tillegg bør sykehusene
ha kompetanse i akuttkirurgiske prosedyrer på døgnbasis for enklere
tilstander, samt prosedyrer for å stabilisere dårlige pasienter.
Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner bør også ha røntgen
og laboratorietjenester tilgjengelig hele døgnet, med tilgang til
kvalifisert tolkning av prøveresultater helst gjennom telemedisinske løsninger.
Det kan være tilleggsfunksjoner utover dette minimum, dersom det
anses som den beste lokale løsningen. Det forutsettes at Helsedirektoratet
kvalitetssikrer arbeidet med de faglige standardene og understøtter
de lokale prosessene under implementeringen.
For lokalsykehus som skal ta imot traumepasienter
(hardt skadde pasienter) foreslår Regjeringen at sykehusene skal
ha spesifikke traumeteam, kunne beherske et bredt sett av kirurgiske
prosedyrer, og være organisert for å kunne ta imot og håndtere alvorlig
skadde pasienter. Dette er i tråd med de regionale helseforetakenes
traumeutvalg sin rapport; Traumesystem i Norge, 18. desember 2006,
og tilrådningene i rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i
en samlet behandlingskjede. Denne standarden, lokalsykehus med akuttfunksjoner
(akuttsykehus), foreslås å ha relativt bred kompetanse og aktivitet
i kirurgi og indremedisin, både akutt og elektiv virksomhet, samt
innen radiologi og laboratoriefunksjoner. Hvilke sykehus som skal
ha bred kompetanse innen akuttmedisin vil også være avhengig av
transporttid og reiseavstander. Et grunnleggende prinsipp, og som
er framhevet i arbeidsgruppens rapport, er at hele befolkningen
kan ha tillit til at de kan få kompetent hjelp i akutte situasjoner.
Det er derfor nødvendig at det foretas grundig vurdering av transportmuligheter
og reiseavstander ved utvelgelse av disse sykehusene.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Ambulansetjenesten er en stadig viktigere del
av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Den er viktig både for
tidlig diagnostikk ved akutt sykdom, for transport til riktig nivå
i det enkelte tilfelle, og ved noen tilstander også for å igangsette tidlig
behandling. Særlig i vårt vidstrakte land er en velfungerende prehospital
tjeneste sentral for å gi hele befolkningen tilgang til likverdige tjenester.
I rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede
er det gitt uttrykk for at ambulansetjenesten bør utvikles både
med hensyn til kompetanse og kapasitet. Regjeringen vil sørge for
tilgang på kompetent personell ved ambulansene ved å følge opp utredningen
fra Helsedirektoratet om videreutdanning i akuttmedisin/prehospitalt
arbeid for ambulansepersonell (desember 2007).
Helse- og omsorgsdepartementet har i april 2008 oppnevnt
en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har fått i mandat å foreta
en gjennomgang av de preshospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentraler,
bil- og båtambulansetjenesten, samt komme med forslag til eventuelle
endringer på områder der dette er aktuelt. Utgangspunktet er at
de prehospitale tjenestene skal sees som en del av den helhetlige
akuttmedisinske behandlingskjeden og ivareta befolkningens behov
for oppdatert prehospital behandling og transport til riktig behandlingsnivå
i tråd med moderne behandlingsprinsipper. Det skal vurderes hvilke kvalitative
og kvantitative konsekvenser omlegging til de ulike veiledende standardene
for akuttfunksjoner vil få for ambulansetjenesten. Arbeidsgruppen
skal avgi rapport ved årsskiftet 2008/2009.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
I St.prp. nr. 10 (2007–2008) ble det varslet
at Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2008 ville komme tilbake til hvordan økte pensjonskostnader og -premier, herunder
konsekvensene for private ideelle institusjoner, skulle håndteres
i 2008.
Pensjonspremien er den faktiske innbetalingen fra
de regionale helseforetakene til de enkelte pensjonskassene. Pensjonskostnaden
er et uttrykk for økningene i foretakenes samlede pensjonsforpliktelser
fra ett år til det neste.
Det foreslås at det bevilges 3 200 mill. kroner
for å dekke behovet for nødvendig likviditet knyttet til økte pensjonspremier
for de regionale helseforetakene. Denne bevilgningen vil innebære
at pensjonskostnadene som allerede er unntatt fra resultatkravet
til de regionale helseforetakene reduseres tilsvarende med 3 200
mill. kroner, fra 3 800 mill. kroner til 600 mill. kroner.
Private helseinstitusjoner som har drifts- eller kjøpsavtaler
med regionale helseforetak opplever også økte pensjonskostnader
og -premier. De økte pensjonskostnadene i 2007 medførte betydelig
regnskapsmessig underskudd for mange private institusjoner, og i
2008 forverres situasjonen ytterligere. I likhet med de regionale
helseforetakene har de private helseinstitusjonene kommet i en krevende
likviditetsmessig situasjon som følge av dette. Flere private helseinstitusjoner
kan ende i en situasjon med negativ egenkapital dersom de ikke sikres
kostnadsdekning for økte pensjonskostnader.
Den økte pensjonskostnaden for de private anslås
til om lag 320 mill. kroner. Det foreslås at de økte pensjonskostnadene
i 2008 dekkes opp gjennom at de regionale helseforetakene settes
i stand til å inngå driftsavtale/kjøpsavtale som avspeiler økte
pensjonskostnader. Dette vil også sikre at de private institusjonene
får tilstrekkelig likviditet til å dekke økte pensjonspremier på 170
mill. kroner. En bevilgning som foreslått vil imidlertid bedre likviditeten
for de private utover det de trenger for å betale pensjonspremier.
Det vil derfor stilles krav om at den økte likviditeten går til
å nedbetale gjeld de private har tatt opp hos de regionale helseforetakene (driftskreditter)
og ikke til å bygge opp tilbudet utover det som allerede ligger
i rammene for 2008.
Den langsiktige håndteringen av pensjonspremier-
og kostnader for de regionale helseforetakene og de private vil
Regjeringen komme tilbake til i St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Til sammen foreslås det bevilget 3 520 mill.
kroner knyttet til pensjoner, der 3 200 mill. kroner er knyttet
til økt pensjonspremie for de regionale helseforetakene og 320 mill.
kroner er knyttet til økte pensjonskostnader hos private ideelle
institusjoner med driftsavtale og andre private helseinstitusjoner
som de regionale helseforetakene har inngått kjøpsavtale med.
Finansieringsansvaret for Viken senter for psykiatri
og sjelesorg er overført til Helse Nord som har inngått driftsavtale
med senteret.
Viken senter vil ikke være i full drift før 1. november
2008. Som følge av dette foreslås driftsbevilgningen satt ned med
6 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 3 514 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Magnussen-utvalget
ble nedsatt for to år siden for å avklare om det fantes en vedvarende
økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget har bestått
av representanter fra hele landet og alle helseregioner, blant dem
landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008 konkluderte
utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye
i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende
for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.
Disse medlemmer mener den urettferdige skjevfordelingen
som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ikke fullt ut kompenserer for de regionale helseforetakenes pensjonsforpliktelser.
Det vil fortsatt være 600 mill. kroner som vil være gjenstående
før inneværende års behov er dekket inn. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å bevilge 600 mill. kroner til å sette de regionale
helseforetakene i stand til å betjene sine pensjonsforpliktelser,
uten at dette vil gå utover foretakenes allerede hardt pressede
egenkapitalsituasjon.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 600 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 4,114 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72,
73, 74 og 75, forhøyes med | 4 114 000 000 |
| | fra kr 3 349 806 000 til kr
7 463 806 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ventetiden
for rusbehandling har økt betydelig det siste halvannet året, i gjennomsnitt
med 20 dager i følge Norsk pasientregister. Den gjennomsnittlige
ventetiden for rusavhengige i Helse Sør-Øst er nær en og en halv
måned for avrusning, og nesten fem måneder for langtids behandlingsopphold.
Dette er uakseptabel lang ventetid for rusavhengige som har svært
dårlig helse, og en vanskelig livssituasjon. I lys av dette er disse
medlemmer alvorlig bekymret for at Helse Sør-Øst reduserer behandlingstilbudet
i private rusinstitusjoner tilsvarende 49 plasser. Dette kommer
i tillegg til at 20 plasser ble avviklet gjennom nedleggelse av
institusjonen Rusnett Råde i 2007. Flere institusjoner står nå i
fare for å måtte avvikle driften. En annen konsekvens av dette er
at enkelte institusjoner må basere seg på å selge plasser på det private
markedet, og at tilbudet dermed blir forbeholdt pasienter som har
god økonomi.
Disse medlemmer forventet at
Regjeringen hadde startet opprettingen av skjevdelingen allerede
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er behov for en
gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd for 2007, akkumulerte
gjeld og økonomiske styring, og disse medlemmer hadde
imøtesett en slik gjennomgang med aktuelle tiltak i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer vil fremsette
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig, og
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme konkrete
forslag om bevilgningsøkninger som sikrer likeverdig økonomisk behandling
mellom helseforetakene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer videre
med skuffelse at pensjonsforpliktelser i 2007 for private ideelle sykehus
ikke er foreslått rettet opp i Regjeringens forslag til revidert
nasjonalbudsjett. Dette har store konsekvenser for disse institusjonene, og disse
medlemmer ber Regjeringen løse dette i forbindelse med nysalderingen
av budsjettet.
Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake ved nysalderingen
av statsbudsjettet for 2008 med en oversikt over udekkede pensjonskostnader
for private, ideelle sykehus i 2007, og med forslag om inndekning
av dette."
Disse medlemmer mener at alle
pasienter i hele landet må få et likeverdig helsetilbud. På bakgrunn
av NOU:2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten
startet Samarbeidsregjeringen arbeidet med å rette opp skjevfordelingen
av bevilgninger til de regionale helseforetakene. En ny gjennomgang
av ressursfordelingen i NOU 2008:1 Fordeling av inntekter mellom
regionale helseforetak viser at Helse Vest, Helse Nord og Helse
Midt-Norge fortsatt får en for lav andel av de totale bevilgningene
til spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener
det er viktig å bevilge midler til å rette opp denne underfinansieringen
for å sikre et likeverdig helsetilbud til pasienter i hele landet.
Det fremstår imidlertid ikke som forsvarlig å omfordele midler fra
Helse Sør-Øst, som står overfor betydelige utfordringer for å innfri balansekravet
og gjennomføre en bedre funksjonsfordeling i hovedstadsområdet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om
å dekke inn de økte pensjonskostnadene for helseforetakene og de
private, ideelle sykehusene i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen
til Helse Vest med 259 mill. kroner, Helse Nord med 200 mill. kroner
og Helse Midt-Norge med 267 mill. kroner slik at underfinansieringen
rettes opp for annet halvår 2008.
Disse medlemmer mener at det
neste helsepolitiske satsingsområdet bør være innenfor habilitering
og rehabilitering, og viser til Høyres alternative budsjett der
det ble satt av 450 mill. kroner til denne satsingen for inneværende
år. De økte bevilgningene som foreslås for å rette opp underfinansieringen
av Helse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge skal også legge til rette
for en sterkere satsing på tilbudet innenfor disse områdene. Det
er særlig viktig å prioritere tiltak som sikrer helhetlige tilbud
til pasientene i samarbeid mellom helseforetak og kommuner.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å sikre at alle rusavhengige, uavhengig av økonomi, får
et godt behandlingstilbud så raskt som mulig, og viser til forslaget
fra representanter for Høyre i Dokument nr. 8:75 (2007–2008), om
at ledig kapasitet i private institusjoner må utnyttes for å redusere
ventetiden for rusbehandling. I Høyres alternative budsjett foreslås
det derfor å bevilge 25 mill. kroner i strakstiltak til Helse Sør-Øst
for å sikre bedre og raskere behandling for rusavhengige.
Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag
til dekning av økte pensjonsutgifter for private helsevirksomheter
som har kjøps- og driftsavtaler med de regionale helseforetakene for
2008. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
at det er avgjørende at det også fremlegges forslag til en løsning
for håndtering av kostnader påløpt i 2007 i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009. Disse utgiftene fører til at flere private helsevirksomheter
har en negativ egenkapital, og dermed er truet av konkurs. Videre
forutsettes det at den langsiktige løsningen som fremlegges i 2009
også omfatter en løsning for håndtering av de 600 mill. kroner som gjenstår
for å dekke pensjonsutgiftene i helseforetakene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72,
73, 74 og 75, forhøyes med | 3 539 000 000 |
| | fra kr 3 349 806 000 til kr
6 888 806 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten,
datert 26. mai 2008, der det etterspørres en fremdriftsplan for
opprettingen av skjevdelingen. I svaret fra helse- og omsorgsminister
Sylvia Brustad, datert 4. juni 2008, skriver hun at skjevdelingen
vil bli omtalt i statsbudsjettet for 2009. Dette er svært utydelige
signaler, og skaper liten forutsigbarhet for de regionale helseforetakenes
ledere og ansatte i vest, Midt-Norge og i nord.
Komiteens medlem fra Venstre vil,
som en start, bevilge 390 mill. kroner fordelt på Helse Vest, Helse
Midt og Helse Nord i sitt alternative budsjett for å redusere skjevfordelingen. Dette medlem viser
til nærmere omtale under de respektive kapitler. Den resterende
del av skjevfordelingen må løses i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Magnussenutvalget synliggjør en grov skjevfordeling mellom
de ulike helseregionene. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette er en uholdbar situasjon, og at dette innebærer en forskjellsbehandling
av pasienter ut fra deres bostedsadresse. Disse medlemmer viser
til behovet for å rette opp skjevfordelingen med friske midler,
da det vil være en svekkelse av pasienttilbudet i helseregion Sør-Øst
dersom man omfordeler midlene. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til de omfattende økonomiske problemene som også
Helse Sør-Øst har for inneværende år. Disse medlemmer foreslår
at skjevfordelingen rettes opp med 50 pst. i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008, og at skjevfordelingen rettes opp fullt ut for budsjettåret
2009.
Disse medlemmer er opptatt av
å sikre de regionale helseforetakene tilstrekkelige midler, slik
at pasienttilbudet blir styrket, fremfor den svekkelsen vi ser i
dag, og er derfor skuffet over Regjeringens manglende handlekraft
på dette området. Disse medlemmer har tatt inn over seg
signalene som nå kommer om stadige kutt, nedskjæringer, økte ventetider
og lengre ventelister. Disse medlemmer vil påpeke
at årets lønnsoppgjør i sektoren ble høyere enn antatt, og at dette
ytterligere vil svekke den økonomiske situasjonen i helseforetakene. Disse
medlemmer mener derfor det vil være nødvendig å tilføre
ytterligere friske midler, i tillegg til at 50 pst. av skjevfordelingen
rettes opp. Disse medlemmer vil derfor foreslå en
total bevilgning på 2.120 mill. kroner, hvorav 781 mill. kroner benyttes
til å rette opp deler av skjevfordelingen, mens de øvrige midlene
fordeles på de regionale helseforetakene etter bevilgningsnøklene
som ligger til grunn i Magnussenutvalget.
Disse medlemmer viser til at
en rekke private og ideelle rusinstitusjoner ikke har fått fornyet sine
avtaler, eller redusert omfanget av avtalene, med Helse Sør-Øst,
blant annet kan Fossanåsen, Valdresklinikken, Evangelisesenteret
og Buestiftelsen nevnes. Disse medlemmer viser til
at flere tusen står i kø for å få et, for mange, livsviktig behandlingstilbud. Disse
medlemmer foreslår derfor at det øremerkes 20 mill. kroner til
benyttelse av disse institusjonsplassene, slik at rusmisbrukere
får den hjelpen de har behov for.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 436 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 436 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 72 | Tilskudd til Helse
Sør-Øst RHF, kan overføres,
forhøyes med | 436 000 000 |
| | fra kr 31 969 980 000 til
kr 32 405 980 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under kap. 732 post 72.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 404 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 404 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 73 | Tilskudd til Helse
Vest RHF, kan overføres,
forhøyes med | 404 000 000 |
| | fra kr 10 799 863 000 til kr
11 203 863 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kap. 732 post 70 over, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 73 | Tilskudd til Helse
Vest RHF, kan overføres,
forhøyes med | 259 000 000 |
| | fra kr 10 799 863 000 til kr
11 058 863 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare
om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge.
Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner,
blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte
utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye
i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende
for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.
Dette medlem mener den urettferdige
skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp. Dette
medlem vil derfor, som en start, bevilge 390 mill. kroner
hvorav 140 mill. kroner går til Helse Vest RHF.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 73 | Tilskudd til Helse
Vest RHF, kan overføres,
forhøyes med | 140 000 000 |
| | fra kr 10 799 863 000 til kr
10 939 863 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under kap. 732 post 72.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 379 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 379 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 74 | Tilskudd til Helse
Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes
med | 379 000 000 |
| | fra kr 7 989 453 000 til
kr 8 368 453 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kap. 732 post 70 over, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 74 | Tilskudd til Helse
Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med | 267 000 000 |
| | fra kr 7 989 453 000 til
kr 8 256 453 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare
om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge.
Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner,
blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte
utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye
i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende
for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.
Dette medlem mener den urettferdige
skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp. Dette
medlem vil derfor, som en start, bevilge 390 mill. kroner
hvorav 143 mill. kroner går til Helse Midt-Norge RHF.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 74 | Tilskudd til Helse
Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes
med | 143 000 000 |
| | fra kr 7 989 453 000 til
kr 8 132 453 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under kap. 732 post 72.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 301 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 301 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 75 | Tilskudd til Helse
Nord RHF, kan overføres, forhøyes med
| 301 000 000 |
| | fra kr 6 928 639 000 til
kr 7 229 639 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kap. 732 post 70 over, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 75 | Tilskudd til Helse
Nord RHF, kan overføres, forhøyes med | 200 000 000 |
| | fra kr 6 928 639 000 til
kr 7 128 639 000 | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare
om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge.
Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner,
blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte
utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye
i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende
for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.
Dette medlem mener den urettferdige
skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp. Dette
medlem vil derfor, som en start, bevilge 390 mill. kroner
hvorav 107 mill. kroner går til Helse Nord RHF.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 75 | Tilskudd til Helse
Nord RHF, kan overføres, forhøyes med
| 107 000 000 |
| | fra kr 6 928 639 000 til
kr 7 035 639 000" | |
I saldert budsjett 2007 var det lagt til grunn
om lag uendret aktivitet fra 2006 til 2007.
Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 tilsier
utbetalinger for 2007 om lag som forutsatt i St.prp. nr. 10 (2007–2008),
hvor det på bakgrunn av aktivitetstall for andre tertial 2007 ble
foreslått bevilget 80 mill. kroner for å dekke opp for den antatt
høyere aktiviteten i 2007.
Analyser for hele 2007 tilsier at omfanget av
endret registreringspraksis er som lagt til grunn ved fastsetting
av enhetsprisen og antall DRG-poeng i oppdragsdokumentet til de
regionale helseforetakene i 2007. Helse- og omsorgsdepartementet vil
komme tilbake til endelig avregningsoppgjør for 2007, inkludert
eventuelle avkortinger og justeringer som følge av behandling av
enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten
2008.
Saldert budsjett for 2008 legger til rette for
en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007 til 2008 med utgangspunkt
i aktivitetstall for første tertial 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 viser
at aktivitetsnivået for 2007 er om lag som tidligere lagt til grunn
i budsjettet for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Dette innebærer
at budsjettet for 2008 legger til rette for en aktivitetsvekst på
om lag 1,5 pst. på nasjonalt nivå, også når aktivitetstall for hele
2007 legges til grunn.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp.
nr. 10 (2007–2008) ble posten økt med 189 mill. kroner som følge
av høyere aktivitet i 2007 enn budsjettert. Endelige tall for hele
året 2007 viser at aktiviteten og derav utbetalingene var 40 mill.
kroner over vedtatt budsjett 2007.
Saldert budsjett 2008 legger til rette for en
vekst på 1,5 pst. utover anslått nivå i 2007 basert på regnskapstall
fra mai 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Endelige regnskapstall for 2007 viser at det
har vært en vekst utover budsjettforutsetningene innenfor poliklinisk
aktivitet i 2007, spesielt på laboratorie- og røntgenområdet. Det
er derfor isolert sett ikke rom for videre vekst i 2008 under ordningen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Arbeidsmedisin er det medisinske fagområdet som
har kunnskap om sammenhenger mellom helse og trekk ved arbeidslivet.
Det er etablert arbeidsmedisinske avdelinger ved sykehus i Oslo,
Bergen, Trondheim, Tromsø og Skien. Arbeidsmedisinsk kompetanse
og virksomheten ved disse avdelingene har en sentral funksjon i arbeidet
med et inkluderende arbeidsliv.
Utdanningskapasiteten ved avdelingene synes ikke
å være i samsvar med behovet for arbeidsmedisinere i samfunnet.
Det er behov for flere arbeidsmedisinere i bedriftshelsetjenesten,
men også ved de arbeidsmedisinske avdelingene i helseforetakene/
andre arbeidsmedisinske institusjoner. Det foreslås å styrke de
arbeidsmedisinske avdelinger ved helseforetakene med 20 mill. kroner
for å opprette overlegestillinger og utdanningsstillinger. Midlene
vil bli utbetalt til de fire regionale helseforetak med krav om
at midlene blir videreført til de nevnte arbeidsmedisinske avdelinger
og øremerkes utdanningsstillinger og overlegestillinger. De regionale
helseforetakene skal rapportere på bruken av midlene og hvilke resultater
som oppnås.
Det foreslås å omdisponere 20 mill. kroner fra kap.
601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for
sykemeldte til kap. 732, post 79 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for
sykemeldte for å styrke utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske
avdelingene.
Det foreslås videre å omdisponere ytterligere
24 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester
for sykemeldte til kap. 732, post 79 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester
for sykemeldte for å øke behandlingstilbudet for sykmeldte i regi
av de regionale helseforetakene.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 44 mill. kroner.
Midlene som forslås omdisponert er knyttet til oppfølgingen av IA-avtalen,
som er forankret i den partssammensatte koordineringsgruppen for
oppfølging av IA-avtalen. Det vises også til omtale under kap. 601
post 73.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den ledige kapasiteten som er tilgjengelig hos private avtalespesialister,
private sykehus, samt private og ideelle rehabiliteringsinstitusjoner. Disse
medlemmer mener det vil være svært hensiktsmessig å øke
omfanget av bruken av disse, all den tid da ventelistene og ventetidene
for behandling og rehabilitering er svært lange, og økende. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at det vil være samfunnsøkonomisk gunstig
å få folk behandlet raskt og tilbake til jobb, fremfor at pasienter
mottar ulike trygdeytelser i påvente av helse- og rehabiliteringshjelp.
Dette vil også, slik disse medlemmer ser det, være
svært viktig sett i lys av den enkeltes livskvalitet og verdighet.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 144 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 79 | Helse- og rehabiliteringstjenester
for sykemeldte, kan overføres, forhøyes med
| 144 000 000 |
| | fra kr 457 900 000 til
kr 601 900 000" | |
Sammenslåingen av tidligere Helse Sør RHF og Helse
Øst RHF ble gjort med virkning fra 1. juni 2007. Helse- og omsorgsdepartementet
ga i foretaksmøte med Helse Sør RHF 12. februar 2007 føring om at
det ikke måtte inngås bindinger i form av avtaler, eller gjøres
andre disposisjoner, som ville virke blokkerende eller forplikte
det nye regionale helseforetaket på en uhensiktsmessig måte. Rikshospitalet
HF kunngjorde tildeling av kontrakt med entreprenør 31. mai 2007,
og startet høsten 2007 byggingen av et sykehotell på toppen av Radiumhospitalets strålebygg
uten at godkjenning eller tilsagn om finansiering var gitt av Helse
Sør-Øst RHF. Gjennom Rikshospitalet HF sin igangsetting av bygging
uten fullmakter ble det skapt en meget vanskelig situasjon for Helse
Sør-Øst RHF og for staten, ved at det var satt i gang et byggeprosjekt
uten tillatelse og finansiering. Totale kostnader er av Helse Sør-Øst
RHF anslått til om lag 140 mill. kroner. Helse Sør-Øst RHF ga 4. januar
2008 beskjed om at byggearbeidene måtte stoppes. Terminering av
kontraktene vil kunne medføre realisering av et betydelig tap. Det
er ikke avklart hvilket erstatningsansvar Rikshospitalet ville kunne
bli påført på grunn av at prosjektet stanses. Helse Sør-Øst RHF
fattet 8. mai 2008 styrevedtak om å anmode Helse- og omsorgsdepartementet
om en ekstraordinær utvidelse av lånerammen knyttet til et utvidet sykehotellprosjekt.
Dialog mellom Helse Sør-Øst RHF og Kreftforeningen
har åpnet opp for en mulighet til å gjøre prosjektet til noe mer
enn et sykehotell, gjennom å utvikle et pasientfokusert tilbud hvor det
skapes en arena for rehabilitering, læring og mestring, likemannsarbeid
mv. Tilbudet vil være integrert med øvrig behandling og vil kunne
tilpasses pasientens behov. På denne måten skal det sikres fleksibilitet
og god integrering mot resten av sykehuset. Radiumhospitalet representerer
i dag et tyngdepunkt innen kreftbehandling og kreftforskning i Norge,
og har også en posisjon internasjonalt. Det ivaretar bl.a. både
landsfunksjoner og regionale funksjoner. De skisserte utviklings-
og bruksmuligheter for det utvidede sykehotellet og samarbeidet
med Kreftforeningen vil bidra til å styrke ivaretakelsen av Radiumhospitalets
rolle innen kreftbehandling og kreftforskning i Norge, og vil komme
pasienter i hele landet til gode.
Alle forhold tatt i betraktning, er det Regjeringens
oppfatning at det beste grunnlaget for et godt pasienttilbud er
at det utvidede sykehotellet bygges og eies av Rikshospitalet HF.
Dette samsvarer med Helse Sør-Øst RHF sin vurdering og anmodning.
Regjeringen foreslår derfor at Helse Sør-Øst RHF får en ekstraordinær
låneramme til dette prosjektet. I utviklingsarbeidet som nå vil
komme i regi av Helse Sør-Øst RHF skal det legges vekt på å oppnå
effekter som kan komme kreftpasienter i hele landet til gode.
Helse- og omsorgsdepartementet ba i brev av 21. februar
2008 Helse Sør-Øst RHF om en redegjørelse om saken. Departementet
mottok en foreløpig redegjørelse 27. februar 2008 og endelig redegjørelse
vil mottas i nærmeste framtid. Stortingets helse- og omsorgskomité
gjennomfører en høring om sykehotellsaken 20. mai 2008 og departementet
vil der, samt i statsbudsjettet for 2009, orientere om oppfølgingen
av saken.
Det foreslås en økt bevilgning til investeringslån i
sykehus som sikrer at Helse Sør-Øst RHF kan finansiere utbyggingen
av et tilbygg på Radiumhospitalet med en samlet statlig finansiering
på 110 mill. kroner i 2008 og 2009. I samsvar med dette foreslås
kap. 732, post 82 Investeringslån, økt med 50 mill. kroner. Resterende
beløp vil bli foreslått bevilget i statsbudsjettet for 2009.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til håndteringen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet/Montebello,
og til sine merknader i Dokument nr. 8:108 (2007-2008).
Disse medlemmer viser til at
samtlige helseregioner har investeringsprosjekter som står på vent,
som ikke lar seg finansiere gjennom de lånerammer som er gitt til
investeringer, og foreslår derfor at lånerammene økes med 50 mill.
kroner til hver av de fire helseregionene. Disse medlemmer viser
videre til at private tilbydere sa seg villig til å stå for realiseringen
av nytt sykehotell på Radiumhospitalet/Montebello, og mener derfor
at Helse Sør-Øst bør revurdere tilbudene som er kommet inn fra private, slik
at den økte lånerammen på 50 mill. kroner for inneværende år, kan
brukes på andre sårt tiltrengte prosjekter i regionen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 150 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 82 | Investeringslån,
forhøyes med | 200 000 000 |
| | fra kr 1 720 000 000 til
kr 1 920 000 000" | |
Det foreslås omdisponert 1,0 mill. kroner til
kap. 720 post 1 til dekning av merutgifter Helsedirektoratet vil
få i forbindelse med bistand som skal ytes til regjeringsadvokaten.
Det vises til omtale under kap. 720 post 1.
Bevilgningen foreslås satt ned med 1,0 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere
norske soldater som har deltatt på oppdrag i utlandet får psykiske problemer
som følge av dette. Veteranforeningene opplyser at disse soldatene
ikke får tilstrekkelig oppfølging og behandling i det psykiske helsevernet,
og at de opplever manglende kompetanse i forhold til de traumer
de er påført. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen
har gått inn for å styrke enkelte deler av Forsvarets tilbud til
veteranene, og at det er inngått samarbeidsavtaler som sikrer et
tilbud om oppfølging ett år etter hjemkomst. Disse medlemmer mener
imidlertid at det er behov for å styrke tjenestetilbudet også i
det sivile psykiske helsevernet for de som har behov for bistand
utover det første året. Disse medlemmer ber Regjeringen
sørge for å kartlegge tjenestetilbudet til denne pasientgruppen
innenfor det ordinære psykiske helsevernet, og fremlegge forslag
til hvordan tilbudet kan styrkes i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009. Videre må Regjeringen sørge for at eventuelle søknader om
tilskudd til veteranforeningene vurderes i forhold til tilskuddsordningene
for brukerorganisasjoner som arbeider med psykisk helse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens satsning på psykiatrien er mangelfull, og foreslår
å øke innsatsen med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmer ønsker å øremerke pengene til å styrke barne-
og ungdomspsykiatrien, herunder kjøp av plasser hos private institusjoner
som har kapasitet, både knyttet til ordinær psykiatri, ADHD og spiseforstyrrelser.
Midlene skal også kunne brukes til kjøp av plasser i utlandet. CAPIO-senteret
alle helseregioner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
743 | | Statlige stimuleringstiltak for
psykisk helse | |
| 75 | Tilskudd til styrking
av psykisk helsevern, kan overføres,
forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 2 326 582 000 til
kr 2 376 582 000" | |
På bakgrunn av at ubrukte midler er overført
fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 0,24 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På bakgrunn av at ubrukte midler er overført
fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 0,5 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til avtalen om bedre eldreomsorg mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og mener avtalen
må følges opp. Dette medlem foreslår derfor at det
opprettes prøveprosjekt med undervisningshjemmetjenester i 2008,
i henhold til avtalen, og at det bevilges 2 mill. kroner til dette.
Det er behov for å øke kunnskapen om demens, og dette medlem foreslår
derfor å øke tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet til kompetansetiltak
med 5 mill. kroner. Omsorg ved livets slutt skal i henhold til eldreavtalen
styrkes, og dette medlem foreslår at det bevilges
25 mill. kroner for å legge til rette for en slik satsing. Disse
midlene bør gå til sykehusene og kommunene i fellesskap, slik at
tiltaket sikrer helhetlige og kvalifiserte tjenester. En satsing
på avdelinger for omsorg ved livets slutt i kommunene, med ambulante
tjenester fra sykehusene, vil kunne avlaste sykehusene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Tilskudd forvaltet
av Sosial- og helsedirektoratet | |
| 67 | Tilskudd til særskilte
utviklingstiltak, forhøyes med | 32 000 000 |
| | fra kr 19 864 000 til
kr 51 864 000" | |
På bakgrunn av at ubrukte midler er overført
fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,5 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Evangeliesenteret har
fått reduksjon i sin tildeling fra Helsedirektoratet, fra 25 mill.
kroner som de fikk i fjor, til 19 mill. kroner i år. Dette er gjort til
tross for at Evangeliesenteret har fulgt opp granskingsrapportene
og rettet opp alle påpekte forhold. Disse medlemmer foreslår
at bevilgningen til Evangeliesenteret økes til fjorårets nivå, og
at bevilgningen økes med 6 mill. kroner, jf. bevilgningsforslag
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på Regjeringens manglende vilje til å følge opp diabetesplanen. Disse
medlemmer ser det som Sosial- og helsedirektoratets oppgave
å iverksette og følge strategiplanen, men få konkrete tiltak er
så langt iverksatt. Det er ingenting i årets budsjett som tyder
på at planene vil bli tatt på alvor eller at målrettede tiltak som
kan forebygge utvikling av sykdom og sekundærlidelser, vil bli iverksatt
for å nå målene. Tiltak som bør prioriteres i forbindelse med diabetesplanen
er, slik disse medlemmer ser det, blant annet finansiering
og drift av Diafonen og blodprøvetesting av risikogrupper for å
avdekke sykdommen diabetes 2 på et tidlig stadium og tverrfaglige
forebyggingstiltak mot senkomplikasjoner mv. Disse medlemmer viser
videre til Dokument nr. 8:114 (2007-2008), hvor Fremskrittspartiet
foreslår en opptrappingsplan for å gjennomføre vedtatt handlingsplan
for diabetes. Disse medlemmer mener behovet vil være
på 60 mill. kroner som helårsvirkning, og foreslår derfor at det
bevilges 30 mill. kroner til dette formål i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 28,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Tilskudd forvaltet
av Sosial- og helsedirektoratet | |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv.,
kan overføres,
forhøyes med | 28 500 000 |
| | fra kr 119 774 000 til kr 148
274 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er avgjørende å bekjempe fattigdom,
og i den sammenheng er lavterskeltiltak for prostituerte et viktig
tiltak, og disse medlemmer foreslår derfor å øke
bevilgningen til dette med 5 mill. kroner, jf. også fellesmerknad med
Fremskrittspartiet angående Evangliesenteret foran.
Dette medlem viser til ovenstående
og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Tilskudd forvaltet
av Sosial- og helsedirektoratet | |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv.,
kan overføres, forhøyes med | 9 500 000 |
| | fra kr 119 774 000 til
kr 129 274 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener kulturtiltak for eldre er et viktig virkemiddel
for å skape innhold i hverdagen. Livsglede for eldre er et prosjekt
som består av sykepleierstudenter som mobiliserer det private næringslivet
til å støtte opp om kulturtiltak. Dette medlem foreslår
å bevilge 4 mill. kroner til dette, i tråd med satsing på kulturtiltak
i eldreavtalen med Regjeringen. Dette medlem vil
styrke eldreomsorgen med til sammen 36 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Tilskudd forvaltet
av Sosial- og helsedirektoratet | |
| 71 | Tilskudd til frivillig arbeid,
forhøyes med | 4 000 000 |
| | fra kr 16 291 000 til
kr 20 291 000" | |
Det vises til St.meld. nr.18 (2004–2005) der
det ble foreslått at enkelte legemidler som i dag refunderes etter
individuell søknad skal vurderes innvilget forhåndsgodkjent refusjon,
men med klare refusjonsvilkår. Stortinget gav sin tilslutning til
dette forslaget, jf. Innst. S. nr. 197 (2004–2005). I St.prp. nr.1
(2007–2008) er dette arbeidet gitt en nærmere omtale. Statens legemiddelverk
har nå vurdert alle de legemidlene som er aktuelle for overføring.
I tillegg til midler mot hyperfosfatemi for pasienter med nyresvikt
er nå metotreksat i injeksjonsform til behandling av revmatiske
lidelser, samt doxazosin til behandling av forstørret prostata og
behandling av høyt blodtrykk, overført fra den individuelle ordningen
til forhåndsgodkjent refusjon. Ytterligere ett legemiddel er vurdert, men
Statens legemiddelverk har ennå ikke fattet beslutning angående
dette. Ut over disse, er det i denne omgang ikke funnet flere aktuelle legemidler
som tilfredsstiller de oppsatte kriteriene. Statens legemiddelverk
vil vurdere overføring også i fremtiden, dersom det identifiseres aktuelle
legemidler.
Den refusjonskontrakten som er inngått med produsenten
av legemiddelet Cymbalta er opphevet fra 1. april 2008. Legemiddelet
vil fra samme dato ikke lenger ha forhåndsgodkjent refusjon.
Bevilgningen foreslås satt ned med 1,0 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ordningen med
foretrukket legemiddel for antihistaminer, og mener dette er et
hensiktsmessig virkemiddel for å sikre god legemiddelbruk til riktig
pris.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre. Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Helse-
og omsorgsdepartementet i brev av 21. mai 2008 til Statens legemiddelverk
har gitt beskjed om at tre legemidler av typen antihistaminer skal
overføres fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon. Årsaken
er at ordningen med foretrukket legemiddel på dette området etter
departementets vurdering ikke har gitt ønsket effekt. Disse medlemmer viser
til at Stortinget i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) Rett kurs mot
riktig legemiddelbruk har gått inn for å begrense bruk av ordningen
med individuell refusjon, da dette medfører lengre ventetid for
pasientene og mer omfattende saksbehandling. Disse medlemmer stiller
spørsmål ved hvorvidt kostnadsbesparelsen på 16 mill. kroner er
reell, i lys av de økte utgiftene knyttet til saksbehandling i NAV. Videre
er det viktig at det unntaksvis er mulig å forskrive ikke-foretrukne
legemidler til de pasientene som har behov for dette, uten at dette medfører
lang ventetid for refusjon. Disse medlemmer ber Helse-
og omsorgsdepartementet om å vurdere overføringen av antihistaminer
til individuell refusjon på nytt, i lys av nevnte hensyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de endringer som er foreslått innført fra 1. august, hva gjelder
forflytning av allergilegemidler (desloratadin (Aerius), ebastin (Kestine)
og feksofenadin (Telfast)) fra forhåndsgodkjent refusjon til individuell
refusjon. Disse medlemmer mener denne endringen vil
føre til økt byråkrati, og en mer komplisert saksgang for pasientene,
fastleger og -spesialsiter. Disse medlemmer stiller
seg videre undrende til hvorvidt den økonomiske besparelsen på 16
mill. kroner som er lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett er
reell. Disse medlemmer mener kostnadene knyttet til
bruk av fastlegeressurser og spesialistressurser, samt økt fravær
fra arbeidstakere, vil føre til at denne omleggingen er samfunnsøkonomisk
ufornuftig. Disse medlemmer viser videre til at både Legemiddelverket,
Legeforeningen m/spesialistforeninger og pasientorganisasjonene
har advart mot denne omleggingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stoppe overføringen av
enkelte allergimedisiner (desloratadin (Aerius), ebastin (Kestine)
og feksofenadin (Telfast)) fra forhåndsgodkjent refusjon til individuell
refusjon."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre foreslår å øke apotekavansen med 1 pst., med
en provenyeffekt på 52,7 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2751 | | Legemidler mv. | |
| 70 | Legemidler, nedsettes med
| 53 700 000 |
| | fra kr 7 470 700 000 til
kr 7 417 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
innenfor helsepolitikken prioritere mer til de som trenger det mest.
Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike
deler av helsevesenet. Det viktigste forebyggende helsearbeidet
skjer ved at det enkelte menneske tar et personlig ansvar for eget
liv og helse. Stat og kommune har på sin side et klart ansvar for
å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for
helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid
er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og
sørge for at kronikere, rusmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse
får en bedre hverdag.
For å frigjøre ressurser til de som trenger
det mest, mener dette medlem at de mange som i all
hovedsak er friske og har god økonomi bør kunne akseptere noe høyere
egenandeler for helsetjenester, eksempelvis høyere egenbetaling for
legekonsultasjoner og medisiner, mens andre grupper skjermes helt. Dette
medlem forslår derfor å øke apotekavansen med ett prosentpoeng.
Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2008
vil bli lavere enn budsjettert.
Bevilgningen foreslås satt ned med 94,0 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil som et målrettet tiltak mot fattigdom ta
bort egenandeler for medikamentell behandling for de mest økonomisk
sårbare gruppene i samfunnet vårt. Samtidig mener disse medlemmer at
det er grunnlag for å øke egenandelene noe for folk flest, og på
den måten få til en bedre sosial innretning av en viktig velferdsordning. Disse medlemmer vil
vise til Kristelig Folkepartis spørsmål nr. 53-56 til Revidert nasjonalbudsjett 2008,
samt til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument nr. 8:66 (2007-2008)
og Innst. S. nr. 224 (2007-2008).
Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009 fremme forslag om en sterkere sosial innretning av egenandelssystemet for
medikamentell behandling, hvor de mest økonomisk sårbare gruppene
gis fritak for egenandeler."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til tidligere omtale i denne innstillingen hvor Venstre vil omprioritere
dagens lovpålagte ordning med frukt og grønt til viktigere ting
innenfor skolesektoren, som for eksempel flere og bedre lærere.
Som en konsekvens av avviklingen av dagens ordning mener dette
medlem at den tidligere ordningen med en abonnementsordning for
frukt og grønt, finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett bør gjenoppstå, og foreslår derfor å bevilge 5,7 mill.
kroner til en slik ordning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
791 | | Abonnementsordning, frukt
& grønt | |
| 74 | (NY) Tilskudd,
bevilges med | 5 700 000" |
Anmodningsvedtak nr. 371, 30. mai 2005 (Helse-
og omsorgsdepartementet):
"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere organisasjonsmodellen
for de fem regionale legemiddelinformasjonsenhetene (RELIS)"
I St.meld. nr.4 (2005–2006) uttalte Helse- og omsorgsdepartementet
at organisasjonsmodellen ville bli utredet i løpet av høsten 2005. Utredningen
av organisasjonsmodellen ble forsinket og ble først gjennomført
i 2007.
Statskonsult gjennomførte utredningen og foreslo
å videreføre ordningen med Statens Legemiddelverk som tilskuddsforvalter
og universitetssykehusene som arbeidsgiver. Gjennom en slik løsning
vil de som arbeider i RELIS, fortsatt være ansatt ved universitetssykehuset, men
motta tilskuddsbrev fra Legemiddelverket. Legemiddelverket er i
forskrifts form tillagt ansvaret for bivirkningsarbeidet, og det
er Legemiddelverket som har ansvaret for å utarbeide legemiddelanmeldelser.
Disse to oppgavene er sterkt førende for RELIS-arbeidet. Den organisatoriske
og lokaliseringsmessige tilknytning til de klinisk-farmakologiske
miljøene på sykehusene gir på sin side medisinsk legitimitet og
faglig tyngde.
Det er på bakgrunn av denne utredningen konkludert
med at ordningen med Legemiddelverket som tilskuddsforvalter og
universitetssykehusene som arbeidsgiver opprettholdes.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at to faginstanser har konkludert med at HPV-vaksinasjon bør
innføres i barnevaksinasjonsprogrammet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for inneværende år,
der det er satt av de nødvendige midler for å innføre dette.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at Regjeringen følger opp dette, og fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart igangsette
et arbeid med å inngå de nødvendige kjøpsavtaler, samt foreta de
øvrige forberedelser, slik at HPV-vaksinasjon inngår i vaksinasjonsprogrammet
fra 1. januar 2009."