Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

9.15.5 Post 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

I St.prp. nr. 10 (2007–2008) ble det varslet at Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 ville komme tilbake til hvordan økte pensjonskostnader og -premier, herunder konsekvensene for private ideelle institusjoner, skulle håndteres i 2008.

Pensjonspremien er den faktiske innbetalingen fra de regionale helseforetakene til de enkelte pensjonskassene. Pensjonskostnaden er et uttrykk for økningene i foretakenes samlede pensjonsforpliktelser fra ett år til det neste.

Det foreslås at det bevilges 3 200 mill. kroner for å dekke behovet for nødvendig likviditet knyttet til økte pensjonspremier for de regionale helseforetakene. Denne bevilgningen vil innebære at pensjonskostnadene som allerede er unntatt fra resultatkravet til de regionale helseforetakene reduseres tilsvarende med 3 200 mill. kroner, fra 3 800 mill. kroner til 600 mill. kroner.

Private helseinstitusjoner som har drifts- eller kjøpsavtaler med regionale helseforetak opplever også økte pensjonskostnader og -premier. De økte pensjonskostnadene i 2007 medførte betydelig regnskapsmessig underskudd for mange private institusjoner, og i 2008 forverres situasjonen ytterligere. I likhet med de regionale helseforetakene har de private helseinstitusjonene kommet i en krevende likviditetsmessig situasjon som følge av dette. Flere private helseinstitusjoner kan ende i en situasjon med negativ egenkapital dersom de ikke sikres kostnadsdekning for økte pensjonskostnader.

Den økte pensjonskostnaden for de private anslås til om lag 320 mill. kroner. Det foreslås at de økte pensjonskostnadene i 2008 dekkes opp gjennom at de regionale helseforetakene settes i stand til å inngå driftsavtale/kjøpsavtale som avspeiler økte pensjonskostnader. Dette vil også sikre at de private institusjonene får tilstrekkelig likviditet til å dekke økte pensjonspremier på 170 mill. kroner. En bevilgning som foreslått vil imidlertid bedre likviditeten for de private utover det de trenger for å betale pensjonspremier. Det vil derfor stilles krav om at den økte likviditeten går til å nedbetale gjeld de private har tatt opp hos de regionale helseforetakene (driftskreditter) og ikke til å bygge opp tilbudet utover det som allerede ligger i rammene for 2008.

Den langsiktige håndteringen av pensjonspremier- og kostnader for de regionale helseforetakene og de private vil Regjeringen komme tilbake til i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Til sammen foreslås det bevilget 3 520 mill. kroner knyttet til pensjoner, der 3 200 mill. kroner er knyttet til økt pensjonspremie for de regionale helseforetakene og 320 mill. kroner er knyttet til økte pensjonskostnader hos private ideelle institusjoner med driftsavtale og andre private helseinstitusjoner som de regionale helseforetakene har inngått kjøpsavtale med.

Finansieringsansvaret for Viken senter for psykiatri og sjelesorg er overført til Helse Nord som har inngått driftsavtale med senteret.

Viken senter vil ikke være i full drift før 1. november 2008. Som følge av dette foreslås driftsbevilgningen satt ned med 6 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 3 514 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008 konkluderte utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.

Disse medlemmer mener den urettferdige skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke fullt ut kompenserer for de regionale helseforetakenes pensjonsforpliktelser. Det vil fortsatt være 600 mill. kroner som vil være gjenstående før inneværende års behov er dekket inn. Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge 600 mill. kroner til å sette de regionale helseforetakene i stand til å betjene sine pensjonsforpliktelser, uten at dette vil gå utover foretakenes allerede hardt pressede egenkapitalsituasjon.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 600 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,114 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

70

Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med

4 114 000 000

fra kr 3 349 806 000 til kr 7 463 806 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ventetiden for rusbehandling har økt betydelig det siste halvannet året, i gjennomsnitt med 20 dager i følge Norsk pasientregister. Den gjennomsnittlige ventetiden for rusavhengige i Helse Sør-Øst er nær en og en halv måned for avrusning, og nesten fem måneder for langtids behandlingsopphold. Dette er uakseptabel lang ventetid for rusavhengige som har svært dårlig helse, og en vanskelig livssituasjon. I lys av dette er disse medlemmer alvorlig bekymret for at Helse Sør-Øst reduserer behandlingstilbudet i private rusinstitusjoner tilsvarende 49 plasser. Dette kommer i tillegg til at 20 plasser ble avviklet gjennom nedleggelse av institusjonen Rusnett Råde i 2007. Flere institusjoner står nå i fare for å måtte avvikle driften. En annen konsekvens av dette er at enkelte institusjoner må basere seg på å selge plasser på det private markedet, og at tilbudet dermed blir forbeholdt pasienter som har god økonomi.

Disse medlemmer forventet at Regjeringen hadde startet opprettingen av skjevdelingen allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er behov for en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd for 2007, akkumulerte gjeld og økonomiske styring, og disse medlemmer hadde imøtesett en slik gjennomgang med aktuelle tiltak i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer vil fremsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme konkrete forslag om bevilgningsøkninger som sikrer likeverdig økonomisk behandling mellom helseforetakene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer videre med skuffelse at pensjonsforpliktelser i 2007 for private ideelle sykehus ikke er foreslått rettet opp i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Dette har store konsekvenser for disse institusjonene, og disse medlemmer ber Regjeringen løse dette i forbindelse med nysalderingen av budsjettet.

Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2008 med en oversikt over udekkede pensjonskostnader for private, ideelle sykehus i 2007, og med forslag om inndekning av dette."

Disse medlemmer mener at alle pasienter i hele landet må få et likeverdig helsetilbud. På bakgrunn av NOU:2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten startet Samarbeidsregjeringen arbeidet med å rette opp skjevfordelingen av bevilgninger til de regionale helseforetakene. En ny gjennomgang av ressursfordelingen i NOU 2008:1 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak viser at Helse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge fortsatt får en for lav andel av de totale bevilgningene til spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig å bevilge midler til å rette opp denne underfinansieringen for å sikre et likeverdig helsetilbud til pasienter i hele landet. Det fremstår imidlertid ikke som forsvarlig å omfordele midler fra Helse Sør-Øst, som står overfor betydelige utfordringer for å innfri balansekravet og gjennomføre en bedre funksjonsfordeling i hovedstadsområdet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å dekke inn de økte pensjonskostnadene for helseforetakene og de private, ideelle sykehusene i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Helse Vest med 259 mill. kroner, Helse Nord med 200 mill. kroner og Helse Midt-Norge med 267 mill. kroner slik at underfinansieringen rettes opp for annet halvår 2008.

Disse medlemmer mener at det neste helsepolitiske satsingsområdet bør være innenfor habilitering og rehabilitering, og viser til Høyres alternative budsjett der det ble satt av 450 mill. kroner til denne satsingen for inneværende år. De økte bevilgningene som foreslås for å rette opp underfinansieringen av Helse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge skal også legge til rette for en sterkere satsing på tilbudet innenfor disse områdene. Det er særlig viktig å prioritere tiltak som sikrer helhetlige tilbud til pasientene i samarbeid mellom helseforetak og kommuner.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre at alle rusavhengige, uavhengig av økonomi, får et godt behandlingstilbud så raskt som mulig, og viser til forslaget fra representanter for Høyre i Dokument nr. 8:75 (2007–2008), om at ledig kapasitet i private institusjoner må utnyttes for å redusere ventetiden for rusbehandling. I Høyres alternative budsjett foreslås det derfor å bevilge 25 mill. kroner i strakstiltak til Helse Sør-Øst for å sikre bedre og raskere behandling for rusavhengige.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til dekning av økte pensjonsutgifter for private helsevirksomheter som har kjøps- og driftsavtaler med de regionale helseforetakene for 2008. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er avgjørende at det også fremlegges forslag til en løsning for håndtering av kostnader påløpt i 2007 i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Disse utgiftene fører til at flere private helsevirksomheter har en negativ egenkapital, og dermed er truet av konkurs. Videre forutsettes det at den langsiktige løsningen som fremlegges i 2009 også omfatter en løsning for håndtering av de 600 mill. kroner som gjenstår for å dekke pensjonsutgiftene i helseforetakene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

70

Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med

3 539 000 000

fra kr 3 349 806 000 til kr 6 888 806 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten, datert 26. mai 2008, der det etterspørres en fremdriftsplan for opprettingen av skjevdelingen. I svaret fra helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, datert 4. juni 2008, skriver hun at skjevdelingen vil bli omtalt i statsbudsjettet for 2009. Dette er svært utydelige signaler, og skaper liten forutsigbarhet for de regionale helseforetakenes ledere og ansatte i vest, Midt-Norge og i nord.

Komiteens medlem fra Venstre vil, som en start, bevilge 390 mill. kroner fordelt på Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord i sitt alternative budsjett for å redusere skjevfordelingen. Dette medlem viser til nærmere omtale under de respektive kapitler. Den resterende del av skjevfordelingen må løses i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.