Sammendrag

I representantforslaget fremmes følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen om at lover og/eller forskrifter som berører de prinsipielle spørsmål som EUs "datalagringsdirektiv" reiser, herunder personvernkommisjonens rapport, fremlegges for Stortinget til drøftelse i sin fulle bredde – før implementering kan skje.

II

Stortinget ber Regjeringen om at en eventuell implementering av "EUs og Rådets direktiv 2006/24/ EF" (datalagringsdirektivet) i norsk lov ikke kan skje før saken er fremlagt for Stortinget."

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Beate Heieren Hundhammer, fra Sosialistisk Venstreparti, Gjertrud Kjellesvik, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til vedlagte uttalelse datert 24. april 2008 fra Samferdselsdepartementet i saken.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at saken er til behandling i Regjeringen og foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Regjeringen ikke har konkludert på om datalagringsdirektivet er EØS-relevant, eller om det bør implementeres i norsk lov.

Disse medlemmer peker videre på at dersom Regjeringen eventuelt skulle konkludere med at direktivet er EØS-relevant, vil datalagringsdirektivet uansett ikke bli gjennomført i norsk rett uten at saken er lagt frem for Stortinget, da en eventuell implementering av EUs datalagringsdirektiv vil kreve endringer i blant annet ekomloven.

Disse medlemmer viser til at det forut for eventuelle lovendringer vil bli utarbeidet forslag til lovbestemmelser som på vanlig måte sendes på en bred offentlig høring.

Disse medlemmer vil understreke at datalagringsdirektivet slik det nå foreligger, reiser en rekke spørsmål hva angår personvernet. En implementering av direktivet vil innebære lagring av opplysninger om folks e-postkontakt, telefonkontakt og internettbruk til bruk for politiet. Disse medlemmer viser til at dette bryter med tidligere rettsprinsipper ettersom kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe, skal lagres i tilfelle de skulle komme under mistanke på et senere tidspunkt. Disse medlemmer er skeptisk til en endring av prinsipper som rokker ved enkeltmenneskers frihet til å kunne kommunisere fritt uten å bli overvåket. Dette truer personvernet og kan true ytringsfriheten.

Disse medlemmer vil videre vise til at datalagringsdirektivet er vedtatt med hjemmel i EF-traktatens artikkel 95, og er slik omfattet av EUs første søyle, det indre marked. Direktivet er således i utgangspunktet EØS-relevant.

Disse medlemmer er kjent med at Irland har gått til søksmål mot EU for å få annullert direktivet. Irland viser til at direktivets begrunnelse er kriminalitetsbekjempelse, og at det ikke kan hjemles i artikkel 95 eller andre bestemmelser i EF-traktaten.

Disse medlemmer mener Regjeringen bør avvente behandlingen av saken i påvente av avgjørelsen i søksmålet fra Irland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, viser til hva saken gjelder: Et EU-direktiv som krever at følgende opplysninger lagres fra 6 til 24 måneder;

• hvem som snakker med hvem på forskjellig typer telefon,

• når samtalen finner sted og hvor lenge den varer,

• hvor personene som snakket i telefonen befant seg,

• hvem som sender e-post til hvem og

• når man er tilkoblet Internett og hvilken IP-adresse man har.

Disse medlemmer viser til at noen av opplysningene lagres allerede i dag, men for en betydelig kortere periode og bare for faktureringsformål. Disse medlemmer har merket seg at innholdet i kommunikasjonen ikke skal lagres, og at systematisk lagring av e-post og internettbruk er nytt.

Disse medlemmer viser til at det i offentligheten har vært og er stor debatt omkring mulig innpassing av direktivet i Norge, og at denne debatten er knyttet til avveining av personvernhensyn. Disse medlemmer har merket seg at det hos folk flest synes å være kunnskap og oppfatning omkring datalagringsdirektivet og dets innhold. Disse medlemmer har merket seg at Datatilsynets personvernundersøkelse i 2008 viser at 52 pst. av de spurte hadde hørt om datalagringsdirektivet, 46 pst. svarte nei og bare 2 pst. svarte vet ikke.

Disse medlemmer har fra samme undersøkelse merket seg at hele 44 pst. er uenig i påstanden "greit med lagring i lang tid" og at 30 pst. er enig i påstanden "jeg tror denne informasjonen vil bli misbrukt".

Disse medlemmer mener denne og andre undersøkelser understreker bevissthet og bekymring omkring utvidet datalagring hos mange av landets innbyggere.

Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiet legger stor vekt på at innbyggerne i en rettsstat skal ha rett til å holde noe for seg selv, og at heller ikke politiet og/eller andre offentlige myndigheter skal ha rett til å lete hvor som helst etter hva som helst når som helst.

Disse medlemmer mener personvernet til innbyggerne i en rettsstat skal og må ha sterkt vern. Dette vernet har lenge vært under sterkt angrep. Nettopp derfor har alle partiene på Stortinget sluttet seg til opprettelsen av en Personvernkommisjon for å gjennomgå personvernets status og vern i det moderne Norge. Disse medlemmer mener derfor at det er grunnleggende viktig for sikring og styrking av personvernet at Personvernkommisjonens rapport behandles av Stortinget så snart som mulig etter at den er fremlagt av kommisjonen.

Disse medlemmer mener at endring i lovverk, forskrifter og regelverk med bakgrunn i EUs og Rådets direktiv 2006/24/EF (datalagringsdirektivet) ikke bør gjennomføres før Personvernkommisjonens rapport er behandlet av Stortinget, og selvsagt heller ikke uten egen behandling i Stortinget av slike endringer.

Disse medlemmer legger også til grunn at Regjeringen bør være svært tilbakeholden med andre lov- og forskriftsendringer som svekker personvernet i tiden frem til Stortinget har behandlet sak om Personvernkommisjonens innstilling.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. S. nr. 122 (2006–2007), jf. Dokument nr. 8:9 (2006–2007), der det heter:

"Komiteen viser til St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle, som er til behandling i komiteen, og der det er foreslått å oppnevne en personvernkommisjon. Komiteen vil ellers vise til ytterligere drøftelser omkring personvern i samferdselssektoren ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (2006-2007)."

Disse medlemmer viser videre til merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre i samme innstilling:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at med varslede tiltak innen samferdselssektoren ikke så langt frem i tid, blir det ingen mulighet til å være anonym - det gir mindre frihet for lovlydige borgere.

Disse medlemmer legger til grunn at resultatet av kommisjonens arbeid vil bli fulgt opp gjennom en melding til Stortinget."

Disse medlemmer viser til komiteens merknader om personvern i Innst. S. nr. 158 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 17 (2006–2007):

"Komiteen vil peke på at teknologien kan og må utnyttes også for å styrke personvernet. Innbyggerne må på en enkel måte få tilgang til personlige data som offentlige myndigheter/enheter har registrert og oversikt over bruken av slike data.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil iverksette tiltak som støtter bruk av personvernfremmende teknologi, og tiltak for å sikre at offentlig sektor etterlever personopplysningslovens bestemmelser.

Komiteen har merket seg påpekningen av at automatisert saksbehandling innen offentlig sektor vil øke og derved i økende grad danne grunnlag for vedtak i enkeltsaker. Komiteen vil peke på at det er viktig at både personvern og rettssikkerhet ivaretas.

Komiteen deler bekymringen for den sårbare stillingen personvernet har i møtet med den teknologiske utviklingen, der spesielt nye digitale løsninger, økt konvergens mellom ulike medier og teknologier og økt elektronisk overvåking og registrering, byr på store utfordringer når det gjelder å ivareta rettssikkerhet og personvern.

Komiteen vil vise til årsmeldingen fra Datatilsynet og Personvernnemnda som inneholder tankevekkende bekymringsmeldinger, blant annet undersøkelser som avdekker manglende oppfølging, sikkerhetsnivå og kunnskaper om personvern blant arbeidsgivere og arbeidstakere.

Komiteen vil vise til Datatilsynets årsmelding for 2005 som peker på flere tydelige trender hvor personvernet enten står under et sterkt press eller er på vikende front. Dette gjelder områder som privat etterforsking, unngåelse av informasjonsplikten, internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt og personvern knyttet til offentlige databaser og journalsystemer, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett og andre nye medier og bortfall av anonyme/sporløse alternativer.

Komiteen vil peke på at retten til å være anonym i utgangspunktet gjelder overalt, både på vegene, når man snakker i telefonen eller når man surfer på Internett. Komiteen er derfor glad for at Regjeringen nå signaliserer at det skal legges opp til reelle sporfrie alternativer i bomstasjonene.

Komiteen understreker betydningen av og behovet for Datatilsynet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at Datatilsynet har arbeidet med flere saker som vil berøre en stor gruppe personer, dette gjelder også de som ikke er mistenkt for noe. Det å være skeptisk til bruk av overvåking og lagring av informasjon fra den enkelte blir ofte møtt med at: den som ikke har noe å skjule, har heller ikke noe å frykte. Flertallet mener at det å bruke denne typen argumentasjon er å sette det hele på hodet. Det er det samme som å si at vi ikke bør ha krav på noe privatliv, og at det ikke finnes grenser for hvor langt inn i den private sfæren staten skal ha rett til å gå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at Datatilsynets virksomhet må styrkes. Samtidig er det viktig at samarbeid med andre tilsynsmyndigheter og ombud styrkes. Endelig peker disse medlemmer på behovet for å forsterke en aktsom holdning i alle offentlige etater til personvernspørsmål, til rettssikkerhet knyttet til automatisert saksbehandling og til samarbeid med Datatilsynet."

Disse medlemmer viser videre til merknader omtalt under avsnitt om Personvernkommisjonen, der det bl.a. heter:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser at en eventuell implementering av EUs datalagringsdirektiv vil få konsekvenser for den grunnleggende retten til å kommunisere anonymt. Disse medlemmer er bekymret for at en eventuell implementering av dette direktivet vil gripe inn i både ytringsfriheten og personvernet, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, ved eventuell implementering av Datalagringsdirektivet (2006/24/EF ), sikre at dataopplysninger som direktivet pålegger landene å lagre, maksimalt lagres i seks måneder som er direktivets minimumsramme."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at den teknologiske utviklingen har gått fremover i høyt tempo, og at utviklingen også i de kommende årene vil gå svært raskt fremover. Disse medlemmer er svært positive til at man må fortsette å legge til rette for at den teknologiske utviklingen fortsetter. Disse medlemmer vil allikevel peke på at man med en så rask teknologisk utvikling, må sørge for å møte utfordringene i forhold til hvordan man må forholde seg til en rekke problemstillinger som man ikke så den gangen teknologien ble tatt i bruk. Disse medlemmer vil spesielt peke på viktigheten av å sikre den enkeltes personvern.

Disse medlemmer støtter opprettelsen av en personvernkommisjon slik det er beskrevet i tiltak 8.1 i meldingen. Disse medlemmer legger til grunn at personkommisjonens arbeid fremlegges som melding til Stortinget. Disse medlemmer forutsetter at Stortinget holdes orientert om kommisjonens arbeid og at meldingen som følger opp kommisjonens arbeid fremlegges for Stortinget innenfor en tidsramme på 2 år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding basert på personvernkommisjonens arbeid innen 2 år etter kommisjonens oppnevnelse."

Disse medlemmer understreker, slik det også gjøres i meldingen, at arbeidet i en kommisjon bør skje parallelt med revisjon av personopplysningsloven. I tillegg må annet arbeid for å sikre og styrke personvernet ikke stoppe i påvente av personvernkommisjonens arbeid. Det må arbeides aktivt med andre tiltak.

Disse medlemmer peker spesielt på at retten til å være anonym henger nøye sammen med retten til privatliv som er nedfelt bl.a. i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Disse medlemmer vil også understreke, slik meldingen gjør, at det er behov for en bred sektorovergripende rettspolitisk diskusjon omkring den fremtidige retten til anonym aktivitet. Disse medlemmer vil sterkt understreke at det fortsatt ikke bare skal være mulig, men også en rett å være anonym for enkeltpersoner. Disse medlemmer understreker at tekniske løsninger for å sikre dette finnes. Det skal også være et krav til nye løsninger at anonymitet sikres.

Disse medlemmer vil understreke at den første oppgaven der Regjeringen vil bli testet på personvern, er implementeringen av EUs datalagringsdirektiv 2006/24/EF. Disse medlemmer stemte ikke for et forslag fra Venstre fremsatt i Stortinget den 8. mars 2007 om å pålegge Regjeringen det eksakte alternativet 6 måneder, direktivets minimumsramme, men understreker at Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at Norge velger en streng implementering. Disse medlemmer ber Regjeringen se hen til de øvrige nordiske lands håndtering av saken. Det må være strenge rutiner og hyppig kontroll med sletting og hvem som har tilgang til systemer som lagrer personopplysninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre har merket seg behovet for å samle, ajourføre og klargjøre lover og forskrifter som gjelder personvern. Disse medlemmer understreker også behovet for at arbeid med nye lover/lovendringer også omfatter personvernaspektet.

Disse medlemmer peker på at det samme hensyn også gjelder mht. innkjøp og utvikling av datastøttesystemer. Det er imidlertid viktig at slike hensyn vektlegges fra start for å unngå unødige ekstrakostnader. Disse medlemmer understreker at personvern ikke er til hinder for å oppnå effektivisering og forbedringer ved hjelp av IKT.

Disse medlemmer understreker følgende grunnlag for personvern; retten til å være anonym, retten til å kreve sletting av elektroniske spor og krav om ikke-aktiv overvåking der tiltak ikke er begrunnet med trygghet for liv, helse og eiendom.

Disse medlemmer mener at det å gjenbruke personopplysninger for nye formål, er problematisk for personvernet av flere årsaker. Den registrertes rett til kunnskap om hva opplysningene om ham eller henne skal brukes til, står helt sentralt i europeisk personverntenkning. Den registrerte blir informert om ett formål, og danner seg en forståelse av hvordan opplysningene skal brukes. Dersom opplysninger blir benyttet til nye formål som den registrerte ikke har vært kjent med, så fjerner man muligheten til oversikt. Uten oversikt blir den enkelte fratatt muligheten til å bruke sine øvrige rettigheter etter personvernlovgivningen. Den som har opplysninger, får mer makt på bekostning av den registrerte. Forskjellige formål kan også innebære ulike krav til kvalitet og etterrettelighet. Opplysninger som er innsamlet for ett spesifikt formål, er ikke automatisk tilstrekkelige og relevante for alle andre formål.

Disse medlemmer vil understreke at spørsmål knyttet til overvåking og registrering i samferdselssektoren er viktige spørsmål som det er på høy tid å få drøftet på bred basis. Helautomatiske bomstasjoner på veganlegg, betalingsbrikke plassert i bil for betaling på veg og ferjer, for annen transport og i parkeringsanlegg gjør "sporing" mulig. Slike og liknende tiltak innenfor samferdselssektoren kan ses på som skritt i retning av et overvåkingssamfunn, der det vil være mulig å overvåke overalt og alltid hvor vi kjører, når vi kjører, hvor fort vi kjører og hvordan vi kjører. Retten til å kunne bevege seg fritt og uregistrert på norske veger er en viktig rett, og derfor bør tiltak som reduserer eller begrenser denne retten diskuteres nøye. Disse medlemmer viser til at med varslede tiltak innen samferdselssektoren ikke så langt frem i tid, blir det ingen mulighet til å være anonym, det gir mindre frihet for lovlydige borgere.

Disse medlemmer viser til at Datatilsynet i brev av 10. oktober 2006 til Samferdselsdepartementet vedr. EFC-direktivet, spesielt har pekt på at det i utkast til kommende samtykkeproposisjon ikke ser ut til at Stortinget blir "informert på den måte, med den grundighet og den respekt det fortjener" og at "proposisjonsutkastet omhandler bare et lite element av den overvåkingsstruktur som nå introduseres i samferdselssektoren". Videre heter det at Datatilsynet mener "EFC-direktivet kan åpne for et av de mest personverninngripende tiltak som er plassert på den politiske dagsorden de 26 år Datatilsynet har eksistert".

Disse medlemmer viser også til at Teknologirådet sammen med kolleger i en rekke europeiske land har gått gjennom personvernets stilling. Det legges hver dag igjen en rekke elektroniske spor som visker ut skillet mellom hva som er privat og hva som er offentlig. Teknologirådene anbefaler skjerpede tiltak for å styrke personvernets stilling. Disse medlemmer peker på at dette er særlig aktuelt innenfor samferdselssektoren.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å lovfeste lovlydige borgeres rett til anonym ferdsel i vegtrafikken."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at overvåkingssystemer kan misbrukes, og at de kan endre maktbalansen mellom den enkelte og det offentlige. Disse medlemmer er opptatt av å sikre den enkeltes personvern, og er derfor sterkt bekymret for de svake begrunnelsene man legger til grunn for å lagre alle våre bevegelser, og den manglende viljen man ser til å vurdere risikoen ved systemene. Disse medlemmer mener at det av og til kan virke som om systemene tas i bruk bare fordi løsningene finnes, og fordi det er effektivt og praktisk for den som overvåker, at enkeltmennesket automatisk blir identifisert.

Disse medlemmer vil vise til at for Fremskrittspartiet blir det spesielt provoserende at en av hoveddrivkreftene for dette er økende omfang av bompengefinansiering og tilhørende innkreving av bompenger.

Disse medlemmer forutsetter at Personvernkommisjonen vurderer slike problemstillinger nøye.

Disse medlemmer understreker igjen retten til å være anonym, retten til å kreve sletting av elektroniske spor og krav om ikke-aktiv overvåking der tiltak ikke er begrunnet med trygghet for liv og helse.

Disse medlemmer vil peke på at ved behandling av saker som gir mulighet for overvåkning av kjøretøy og personer, vil Fremskrittspartiet primært kreve slike saker utsatt til personvernforhold er behandlet; subsidiært legge inn forslag om ikke-aktiv overvåkning og aktiv sletting av spor.

Disse medlemmer vil videre peke på at det er viktig at personvernhensyn og personvernvennlige teknologier innarbeides i slike prosjekter allerede i designfasen, og at det bør kunne settes krav til at konsekvensvurdering også gjennomføres for personvernforhold i slike saker."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak for Stortinget om personvernets status og vern basert på personvernkommisjonens rapport så snart denne rapporten foreligger.

II

Eventuelle endringer av lover og/eller forskrifter som berører de prinsipielle spørsmål som EUs "datalagringsdirektiv" reiser – før personvernkommisjonens rapport har vært behandlet av Stortinget, fremlegges som egen sak for Stortinget.

III

En eventuell implementering av EUs og Rådets direktiv 2006/24/EF ("datalagringsdirektivet") i norsk lov behandles av Stortinget, og først etter at Stortinget har sluttbehandlet sak om personvernkommisjonens rapport."

Uttalelse fra justiskomiteen

Komiteen viser til at utkast til innstilling har vært forelagt justiskomiteen til uttalelse. Justiskomiteen melder i brev datert 3. juni 2008 ingen merknader til utkastet til innstilling.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

I

Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak for Stortinget om personvernets status og vern basert på personvernkommisjonens rapport så snart denne rapporten foreligger.

II

Eventuelle endringer av lover og/eller forskrifter som berører de prinsipielle spørsmål som EUs "datalagringsdirektiv" reiser – før personvernkommisjonens rapport har vært behandlet av Stortinget, fremlegges som egen sak for Stortinget.

III

En eventuell implementering av EUs og Rådets direktiv 2006/24/EF ("datalagringsdirektivet") i norsk lov behandles av Stortinget, og først etter at Stortinget har sluttbehandlet sak om personvernkommisjonens rapport.

Komiteens tilråding

Tilrådingen fra komiteen fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:88 (2007–2008) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik om eventuell implementering av EUs og Rådets direktiv 2006/24/EF ("datalagringsdirektivet") i norsk lov – vedlegges protokollen.

Vedlegg: Brev fra Samferdselsdepartementet til transport-og kommunikasjonskomiteen, datert 24. april 2008

Dokument nr. 8:88 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepr. A. Sortevik, P. Sandberg og B. Hoksrud om eventuell implementering av EUs og Rådets direktiv 2006/24/EF (datalagringsdirektivet) i norsk lov

Bakgrunn

Det fremgår av forslaget at forslagsstillerne er av den oppfatning at datalagringsdirektivet reiser så viktige personvernmessige, frihetsbegrensende og uavklarte forhold at direktivet, eller tilsvarende prinsipielle forhold om tilgang til trafikkinformasjon hjemlet andre steder enn i direktivet, ikke må implementeres i norsk rett gjennom lov eller forskrift uten at Stortinget på forhånd har fått anledning til å en bred og grundig gjennomgang av de spørsmål saken reiser. Forslagsstillerne tar det videre for gitt at personvernkommisjonen får anledning til å behandle en eventuell implementering av datalagringsdirektivet.

Samferdselsdepartementets merknader til forslagene

Personvernkommisjonens mandat er å gi en oversikt over utfordringer for personvernet. Kommisjonen skal skildre dagens situasjon og utfordringer innenfor sektorer som den ser som særlig relevante, og den skal se hen til internasjonale avtaler og regelverk knyttet til personvern. EUs direktiv om datalagring er et regelverk man kan forvente at Personvernkommisjonen vil ha synspunkter om. Kommisjonen står imidlertid fritt til å ta opp det den mener er relevant og Samferdselsdepartementet kan derfor ikke legge noen føringer på eller med sikkerhet si at dette spesifikke direktivet vil bli diskutert i Kommisjonens rapport. Personvernkommisjonen skal rapportere til Fornyings- og administrasjonsdepartementet innen 15. desember 2008.

Regjeringen har ikke konkludert på om datalagringsdirektivet er EØS-relevant, eller om det bør implementeres i norsk lov.

Dersom regjeringen eventuelt skulle konkludere med at direktivet er EØS-relevant, vil datalagringsdirektivet uansett ikke bli gjennomført i norsk rett uten at saken er lagt frem for Stortinget. Per i dag er det ingen lovbestemt plikt til å lagre data fremkommet ved elektronisk kommunikasjon. Tvert i mot oppstiller lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 2-7 annet ledd en sletteplikt for trafikkdata som ikke benyttes til fakturerings- eller kommunikasjonsformål. En eventuell implementering av EUs datalagringsdirektiv vil kreve endringer i ekomloven. Forut for eventuelle lovendringer vil det bli utarbeidet forslag til lovbestemmelser som på vanlig måte sendes på en bred offentlig høring. Departementet vil i etterkant av en slik eventuell høring fremme forslag til lovendringer i en proposisjon som legges frem for Stortinget til behandling. Det vil dermed bli opp til Stortinget å beslutte om det skal innføres plikt til å lagre data fremkommet ved elektronisk kommunikasjon.