I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2008, utarbeide nasjonale retningslinjer for
kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og foreslå en finansieringsordning
som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene."
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen ba i brev av 2. april 2008 om departementets
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 20. mai 2008 følger
vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti,
Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra
Venstre, André N. Skjelstad, viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen og
Kari Kjønaas Kjos om nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet
i TT-ordningen, og en finansieringsordning som sikrer TT-transport
i tråd med retningslinjene. Forslagsstillerne foreslår at det i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 utarbeides nasjonale
retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transport, og at
det fremmes en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd
med de nasjonale retningslinjene. Forslagsstillerne foreslår også
at ansvaret for TT-ordningen overføres fra fylkeskommunene til NAV
(Arbeids- og velferdsetaten).
Komiteen viser til det fylkeskommunale
ansvaret for lokal kollektivtransport, og ansvaret for å tilby ordninger
med tilrettelagt transport (TT) for personer som ikke kan bruke
det ordinære kollektivtilbudet. Komiteen understreker
at TT-tilbudet er avgjørende for at disse personene skal kunne delta
i samfunnslivet på linje med andre borgere, og ser det som en svært
viktig oppgave å påse at dette tilbudet fungerer så godt som mulig.
Komiteen viser til svarbrev fra
samferdselsminister Liv Signe Navarsete av 20. mai 2008. Statsråden
understreker i brevet at bindende, nasjonale retningslinjer vil
bidra til større likebehandling og være mer forutsigbar for brukerne
enn dagens budsjettstyrte ordning i regi av fylkeskommunene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
statsråden samtidig viser til den tverrdepartementale arbeidsgruppen
som så på denne problemstillingen i lys av anmodningsvedtaket i Innst.
S. nr. 259 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 66 (2002–2003) Lokaldemokrati,
velferd og økonomi i kommunesektoren 2004, og som fant juridiske,
praktiske, likhetsmessige og økonomiske utfordringer knyttet til
å utforme bindende nasjonale retningslinjer for TT-ordningen. En nasjonal
standard, som ikke innebærer at noen grupper får et dårligere tilbud,
vil ha betydelige budsjettmessige konsekvenser. Arbeidsgruppen anslo
at dersom en legger til grunn en gjennomsnittlig ytelse tilsvarende
Oslo, som antas å ha den best utbygde TT-ordningen, ville det ha medført
at de nasjonale utgiftene til TT-transport ville ha økt fra 381
mill. kroner til 1,4 mrd. kroner målt i 2004-kroner. Arbeidsgruppen
drøftet ulike modeller for forvaltningen av TT-ordningen, der det
blant annet ble vist til at nasjonale retningslinjer i en fylkeskommunal
modell vil innebære et brudd med prinsippet om at det generelt er
fylkeskommunene som selv bestemmer omfanget og kvaliteten på kollektivtransporttilbudet,
mens en statlig modell kunne redusere fylkeskommunenes incentiver
til å sikre universell utforming, fordi gevinstene ved redusert TT-transport
da ville tilfalle staten.
Flertallet tar arbeidsgruppens
vurderinger til etterretning, og viser til at statsråden mener at det
er urealistisk å presentere et nytt opplegg for TT-ordningen allerede
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Flertallet understreker
samtidig at det er viktig at Regjeringen kontinuerlig arbeider med
å utvikle transporttilbudet, slik at mobiliteten for dem med særskilt
behov styrkes.
Flertallet er positiv til at
den tilrettelagte transporten knyttet til arbeids- og utdanningsreiser
i statsbudsjettet for 2008 er gjort om til en landsomfattende forsøksordning,
og legger i utgangspunktet til grunn at det arbeides for at dette
vil bli en permanent ordning. Flertallet har merket
seg at Regjeringen har bidratt med midler til utvikling av nye åpne
og fleksible kollektivtilbud, herunder ulike ordninger med bestillingstransport,
fra dør til dør eller til nærmeste knutepunkt. Flertallet mener
Regjeringen må bidra til videreutvikling av denne typen ordninger
for på den måten å sikre alle innbyggere en bedre grunnleggende
mobilitet gjennom utvikling av tilbud som er tilgjengelig for alle.
Flertallet er positiv til arbeidet
med å bedre kollektivtilbudet i distriktene, herunder bevilgningen
på 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008 for å etablere en
tilskuddsordning for å prøve ut ulike modeller for å organisere
kollektivtransporten i distriktene, samt utforming av veileder om
kollektivtransport i distriktene våren 2007. Flertallet viser
også til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) om lov om forbud mot diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven),
som innebærer tiltak som vil sikre brukernes rettigheter og bedre
tilgjengeligheten i den ordinære kollektivtransporten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
kan på bakgrunn av ovennevnte ikke se at det vil være hensiktsmessig med
en større omlegging av organiseringen av TT-ordningen nå, men legger
til grunn at Regjeringen vil arbeide offensivt for at det samlede
tilbudet til personer med mobilitetsutfordringer bedres.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre kan på bakgrunn av ovennevnte
ikke se at det vil være hensiktsmessig med en større omlegging av
organiseringen av TT-ordningen nå, men legger til grunn at Regjeringen
vil fremme offensive forslag for å bedre TT-ordningen til beste
for brukerne i statsbudsjettet for 2009 innenfor rammene av den
eksisterende organiseringsmodellen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at selv om Stortinget ba om at utarbeidelse av nasjonale
retningslinjer skulle skje i løpet av 2004, har Regjeringen ennå ikke
fremlagt slike retningslinjer.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det i forbindelse med arbeids- og sosialkomiteens budsjetthøring
høsten 2008 ble informert fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
om at de hadde gjennomført møter både med statsråd Bjarne Håkon
Hanssen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og statssekretær
i Samferdselsdepartementet Steinulf Tungesvik i løpet av 2007, hvor
det ble lovet at denne saken skulle kvitteres ut i statsbudsjettet
for 2008.
Disse medlemmer har også merket
seg at Regjeringen ønsker en forbedring av dagens TT-ordning. Det
vises i den forbindelse til Regjeringens politiske plattform, Soria
Moria-erklæringen.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev
av 20. mai 2008, hvor det vises til at Oslo antas å ha den beste
TT-ordningen og at dersom man legger dette til grunn, vil forslaget utgjøre
en betydelig kostnad. Disse medlemmer er av den oppfatning
at en slik påpeking viser de betydelige forskjeller som er fra fylke
til fylke og gjør at et politisk ønske om likeverd overhodet ikke
er til stede. Videre viser statsråden til at forslaget vil frata
fylkeskommunene et incitament til å gjøre den kollektive trafikken
tilgjengelig for alle.
Disse medlemmer vil peke på behandlingen av
Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) om lov om forbud mot diskriminering på
grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven),
hvor krav til tilgjengelighet og universell utforming av kollektivtransporten
blir lovfestet.
Disse medlemmer mener det vil
være hensiktsmessig at TT-ordningen legges til NAV i likhet med
arbeids- og utdanningsreiser, samt grunnstønad til transport- og
bilstønadsordningen. Med en samlet administrasjon av alle de ulike
transportordningene vil man bedre kunne gjøre en samlet vurdering
av hver enkelts transportbehov når det gjelder arbeid, utdanning
og fritid, samtidig som den betydelige forskjellsbehandling som
foregår i dag, kan unngås.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen er mest opptatt av kostnadene og dermed aksepterer at
en forskjellsbehandling foregår.
Disse medlemmer mener det nå
er på tide at Regjeringen tar nødvendige grep for å oppnå en bedre
og mer rettferdig TT-ordning.
Disse medlemmer mener videre
at det må være samfunnets ansvar å hindre diskriminering av en stor
gruppe samfunnsborgere, som på grunn av manglende transporttilbud
holdes utenfor deltakelse i samfunnet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009, utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet
for TT-ordningen, og foreslå en finansieringsordning som sikrer
TT-ordning i tråd med de nasjonale retningslinjer".
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009, utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet
for TT-ordningen, og foreslå en finansieringsordning som sikrer
TT-ordning i tråd med de nasjonale retningslinjer.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:85 (2007–2008) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen og
Kari Kjønaas Kjos om nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet
i TT-ordningen, og en finansieringsordning som sikrer TT-transport
i tråd med retningslinjene – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 2. april 2008 fra Arbeids-
og sosialkomiteen til arbeids- og inkluderingsministeren om merknader
til representantforslag nr. 85 (2007–2008) om nasjonale retningslinjer
for kvalitet og kvantitet i TT-ordningen. Brevet er videresendt
til samferdselsministeren.
I ovennevnte representantforslag foreslås det
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008:
Jeg forstår det videre slik at forslagsstillerne
anbefaler å overføre ansvaret for ordningen med TT-transport fra
fylkeskommunene til NAV (Arbeids- og velferdsetaten).
Ovennevnte forslag berøre Samferdselsdepartement
som ansvarlig for dagens veiledende retningslinjer for TT-transport,
Arbeids- og inkluderingsdepartementet som ansvarlig for Arbeids-
og velferdsetaten og Kommunal- og regionaldepartementet som ansvarlig
for helheten i kommuneopplegget i statsbudsjettet. Barne- og likestillingsdepartementet
har samordningsansvaret for statens politikk overfor de funksjonshemmede.
Vurderingene i dette brevet er derfor utarbeidet i samarbeid med
disse departementene.
Som kjent har fylkeskommunene ansvar for lokal
kollektivtransport. Som en del av dette ansvaret skal fylkeskommunene
tilby ordninger med tilrettelagt transport (TT) for personer som av
ulike årsaker ikke kan bruke ordinære kollektive transportmidler.
Hvordan den enkelte fylkeskommune organiserer transporten, og i hvilket
omfang brukerne får reise, varierer mellom fylkene. Mao. varierer
omfanget og kvaliteten på TT-transporten mellom fylkeskommunene,
på samme måte som den ordinære kollektivtransporten.
I rundskriv N-4/97 fra Samferdselsdepartementet
er det utarbeidet veiledende retningslinjer for TT-ordningen, der
kriterier for brukergodkjenning, tilbudets innhold og selve saksbehandlingen
er trukket opp. De anbefalinger som gis i de veiledende retningslinjene
ligger i hovedsak til grunn for retningslinjene som gjelder for
TT-ordningen i fylkeskommunene.
Bindende nasjonale
retningslinjer vil bidra til større likebehandling enn dagens veiledende
retningslinjer. På den annen side vil slike retningslinjer ha både
økonomiske og administrative konsekvenser. I lys av anmodningsvedtaket
i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 259 (2002–2003),
ble derfor spørsmålet om å utarbeide nasjonale retningslinjer for
kvalitet og kvantitet for TT-transporten vurdert av en tverrdepartemental
arbeidsgruppe.
Denne arbeidsgruppen vurderte det til å være både
juridiske, praktiske og likhetsmessige problemer knyttet til å utforme bindende nasjonale retningslinjer for
TT-ordningen. Det ble videre pekt på at nasjonale standard (minstestandarder
eller absolutte standarder), som ikke innbærer at noen får et dårligere
tilbud vil ha betydelige budsjettmessige konsekvenser. I rapporten
fra den tverrdepartementale arbeidsgruppen er det angitt at dersom
en legger til grunn en gjennomsnittlig ytelse tilsvarende i Oslo
- som antas å ha den beste TT-ordning, ville det ha medført at de
nasjonale utgiftene til TT-transport ville ha økt fra 381 mill.
kroner til 1,4 mrd. kroner målt i 2004-kroner. Anslaget er grovt
og fra noe tid tilbake. Det indikerer likevel at det må påregnes
betydelige merutgifter dersom det skal etableres en nasjonal standard
som innebærer at en hever standarden til Oslo-nivå.
Gruppen drøftet for øvrig ulike modeller for
forvaltning av TT-ordningen, herunder i statlig modell (som en del
av folketrygden) og fylkeskommunal modell (som en del av den ordinære
kollektivtrafikken) og en blandingsmodell (både som en del av folketrygden
og den ordinære kollektivtrafikken). Herunder ble det bla. påpekt
at nasjonale retningslinjer, for en ordning i regi av fylkeskommunene
vil innebære et brudd med prinsippet om at det er fylkeskommunene
som selv bestemmer omfanget og kvaliteten på kollektivtransporttilbudet,
med unntak av skoleskyssordningen og noen felles nasjonale rabattordninger.
I forhold til en statlig modell ble det pekt på at den ville kunne
redusere incitamentene for fylkeskommunene til å arbeide med universell
utforming fordi gevinstene ved redusert bruk av TT-transport da
vil tilfalle staten, samt at en slik modell trolig vil gjøre lokale
tilpasninger vanskeligere.
Det er argumenter både for og i mot innføring
av nasjonale retningslinjer for TT-transport.
Det er særlig mht. likebehandling at en rettighetsbasert
ordning vil være mer forutsigbar for brukerne enn dagens budsjettstyrte
ordning i regi av fylkeskommunene.
På den annen side vil innføring av bindende
nasjonale retningslinjer, som ikke innbærer svekkelse av tilbudet
for noen grupper, medføre betydelige merkostnader. Dersom man skal
begrense de budsjettmessige konsekvensene og sette nasjonale standarder
som er lavere enn det som er tilfelle i noen av fylkeskommunene
vil en mulig konsekvens være at brukerne i deler av landet vil kunne
få et svekket tilbud fordi fylkeskommunen tilpasser seg til en nasjonal standard.
I tillegg til de budsjettmessige utfordringene forbundet med en
slik omlegging, må det også påregnes betydelige praktiske og administrative
konsekvenser uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvaret
for ordningen. Det ville derfor uansett ikke vært mulig å presentere
et realistisk opplegg for nasjonale retningslinjer for TT-transport
med tilhørende opplegg for finansiering, i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2008.
Dette betyr ikke at jeg ikke mener at det er
behov for å gjennomføre tiltak for å bedre tilgjengeligheten i transportsektoren.
Regjeringen arbeider for å bedre mobiliteten til befolkningen, spesielt
gjennom tiltak som generelt bedrer tilgjengeligheten til transportsektoren.
Det er allerede gjort en del på dette området.
Jeg vil spesielt vise til at den del av den tilrettelagte transporten
som er knyttet til arbeids- og utdanningsreiser i budsjettet for
2008 ble gjort om til en landsomfattende forsøksordning, uavhengig av
lokale prioriteringer. Jeg vil også vise til arbeidet med å følge
opp BRA-programmet og Syseutvalgets lovforslag i NOU 2005:8. Mht. sistnevnte
vises til at Regjeringen 4. april i år la frem Ot. prp. nr. 44.
Dette arbeidet vil over tid bidra til bedre tilgjengelighet for
funksjonshemmede i den ordinære kollektivtransporten, og dermed
bedre mulighetene for at personer med nedsatt funksjonsevne kan
benytte ordinær kollektivtransport.
Til sist vil jeg også vise til arbeidet for
å legge til rette for et bedre kollektivtransportilbud i distriktene.
Det vises spesielt til bevilgningen på 20 mill. kroner i budsjettet
for 2008, for å etablere en tilskuddsordning for å prøve ut ulike
modeller for å organisere kollektivtransporten i distriktene, samt
utforming av veileder om kollektivtransport i distriktene våren
2007. Det fokuseres på tiltak for å etablere gode og sammenhengende
transportløsninger. Siktemålet med dette arbeidet er å bedre transportilbudet
for de grupper som har liten eller ingen tilgang til bil, herunder
eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Bla. er utprøving av
ulike ordninger med bestillingstransport, fra dør til dør eller
til nærmeste knutepunkt, en viktig del av dette arbeidet. Dette
er en transportordning som er spesielt velegnet for personer med
forflytningsproblemer, og kan hvis den blir tilstrekkelig utbygd,
øke den delen av kollektivtilbudet som er velegnet for personer
med forflytningsproblemer, samtidig som det generelle kollektivtilbudet
øker. En slik ordning vil være mer kostnadseffektive enn ordinær
og individuell TT-transport med drosje, men vil ikke kunne erstatte
den fullt ut. Det arbeides videre med sikte på forsterking både
av bestillingrute-tilbudet og en utvikling av TT-ordningen for de
som ikke kan gjøre seg nytte av et bestillingstilbud. Regjeringen
vil komme tilbake til dette i de kommende budsjetter.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 10. juni 2008
Karin Andersen |
Åse Gunhild Woie Duesund |
leder |
ordfører |