Jordbruksforhandlingene i 2008 omfatter bevilgninger
over statsbudsjettet for kalenderåret 2009 og omdisponeringer innenfor
rammen for 2008. Videre er det forhandlet om målpriser for perioden
1. juli 2008–30. juni 2009.
St.meld. nr. 19 (1999–2000) om norsk landbruk og
matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I Innst. S.
nr. 167 slutter flertallet i næringskomiteen seg til hovedpunktene
i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret skal baseres
på de mål og retningslinjer som er trukket opp for landbrukspolitikken
gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999–2000). Meldingen
legger vekt på landbrukets samlede bidrag til samfunnsnytte på kort og
lang sikt. Det er lagt vekt på en helhetlig politikk som omfatter
hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering av mat-
og landbrukspolitikken.
Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i 2006 (Innst.
S. nr. 236 (2005–2006)), uttalte et flertall bestående av medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
"Dette flertallet imøteser det videre arbeidet med tiltak
for å nå målene i regjeringserklæringen. Dette flertallet vil peke
på at årets oppgjør er starten på en kursendring i landbrukspolitikken. Årets
oppgjør må ses i sammenheng med behandlingen av innretningen på
kommende års jordbruksoppgjør."
Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, uttalte at de:
"legg stor vekt på å ha ein matproduksjon som tek
omsyn til matsikkerhet, lokale tradisjonar og naturgrunnlaget. For
å sikre nasjonal matsikkerheit er det viktig å halde oppe evnen
til matproduksjon i norsk jordbruk. Vidare er eit aktivt landbruk
i alle delar av landet eit viktig virkemiddel for å oppretthalde
hovudtrekka i det busetnadsmønster vi har i dag. Fleirtalet vil
leggje til rette for ein variert bruksstruktur som både tek omsyn
til tradisjonelle familiebruk og gir høve til ulike formar for samarbeid.
Saman med eit aktivt jordbruk, vil fleirtalet leggje til rette for ein
livskraftig næringsmiddelindustri."
Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i 2007 (Innst.
S. nr. 285 (2006–2007)), uttalte et flertall i næringskomiteen,
alle med unntak av medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre:
"... konstaterer at partane i den framforhandla avtala
var samde om at jordbruket skal ha ei nivåheving i inntektene, ut
over lik prosentvis vekst, på 475 mill. kroner. Samla ramme på 975 mill.
kroner legg til rette for ei inntektsauke på om lag 10 pst. eller
vel 17 000 kroner per årsverk, frå 2007 før oppgjeret til 2008,
når verdien av auka nytting av jordbruksfrådraget er inkludert.
Eit
anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil streke under at ei slik inntektsauke er ei
oppfølging av Soria Moria-erklæringa, der det mellom anna heiter:
" Regjeringa vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og
sosiale vilkår på linje med andre grupper." Dette fleirtalet er
samd i dette."
Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Aktiviteten
i fastlandsøkonomien har økt med nærmere 5 pst. pr. år i gjennomsnitt
de fire siste årene. Den vedvarende, sterke veksten reflekteres
nå i svært høy kapasitetsutnytting og et stramt arbeidsmarked.
Det stramme arbeidsmarkedet har gitt seg utslag i
en klart tiltakende lønnsvekst og kostnadsvekst. Det tekniske beregningsutvalget
for inntektsoppgjørene (TBU) anslår veksten i gjennomsnittlig årslønn
i Norge til 5,4 pst. i 2007, opp fra 4,1 pst. i 2006. Årets inntektsoppgjør
er et hovedoppgjør. Så langt er det oppnådd enighet mellom både
NHO og LO/YS og mellom HSH og LO/YS om en ramme med anslått årslønnsvekst
på 5,6 pst. i 2008.
Også den underliggende prisstigningen ser ut
til å ha økt. For å holde prisveksten nær inflasjonsmålet over tid
har Norges Bank siden sommeren 2005 gradvis satt styringsrenten
opp med til sammen 3 3/4 prosentpoeng, til 5 1/2 pst. Usikkerhet
i de internasjonale finansmarkedene har bidratt til at norske pengemarkedsrenter
og bankenes innskudds- og utlånsrenter har økt mer enn Norges Banks
styringsrente de siste månedene. Flere banker har varslet ytterligere
renteøkninger framover.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag
varslet i brev av 18. april 2008 og 23. april 2008 at organisasjonene
ville sende en eventuell framforhandlet avtale på uravstemning i
sine organisasjoner. Landbruks- og matdepartementet orienterte i
brev datert 28. april 2008 Stortingets presidentskap om varselet
og at organisasjonene måtte gis den nødvendige tid til gjennomføring
av uravstemningen før proposisjonen om oppgjøret kunne fremmes.
Jordbrukets forhandlingsutvalg la den 25. april 2008
fram krav med en ramme på 3,3 mrd. kroner. Kravet innebar målprisøkninger
tilsvarende 1 825 mill. kroner med virkning fra 1. juli 2008 og
økte bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen på 1 475
mill. kroner netto, herav 42 mill. kroner i økte inntekter på kap.
4150.
Ifølge Jordbrukets forhandlingsutvalg skulle kravet
gi grunnlag for økte inntektsmuligheter i jordbruket på 46 000 kroner
pr. årsverk etter at kostnadene var dekket inn og anslått verdi
av økt utnyttelse av jordbruksfradraget var regnet inn.
Statens tilbud ble lagt fram 9. mai 2008. Tilbudet
hadde en ramme på 1 600 mill. kroner. Rammen var finansiert med
1 255 mill. kroner i økte målpriser, hvorav 870 mill. kroner med
virkning fra 1. juli 2008 og 385 mill. kroner fra 1. januar 2009,
samt 300 mill. kroner i netto bevilgningsøkning til gjennomføring
av jordbruksavtalen og 45 mill. kroner i overførte midler fra 2007.
I tillegg ble det, utenfor rammen, tilbudt å utbetale 800 kroner
pr. foretak høsten 2008, med grunnlag i innsparinger ved gjeldende
satser for 2008.
Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget,
ga rammen grunnlag for en inntektsvekst på 13 1/2 pst. (eller om
lag 25 500 kroner pr. årsverk) i 2009, i forhold til 2008, før oppgjør.
Deler av rammen i tilbudet fikk inntektseffekt allerede i 2008.
I møte mellom lederne 9. mai 2008 meldte Jordbrukets
forhandlingsutvalg at tilbudet ga grunnlag for videre forhandlinger.
I forhandlingsmøte 16. mai 2008 inngikk Statens og Jordbrukets forhandlingsutvalg
ny jordbruksavtale og avsluttet arbeidet med sluttprotokoll. Sluttprotokoll
fra forhandlingene følger proposisjonen som vedlegg 1.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag
har i brev av 3. juni 2008 meddelt at styrene i organisasjonene
har godkjent avtalen etter at et flertall har stemt ja i uravstemningen
i begge organisasjonene.
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave
å legge fram og bearbeide grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret.
Materialet består av følgende tre rapporter:
Totalkalkylen for
jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett.
Referansebruksberegninger for jordbruket
Resultatkontrollen for gjennomføringen
av landbrukspolitikken: her rapporteres det om utviklingen innenfor
sentrale områder.
Publikasjonene er sendt Stortinget, som ikke trykt
vedlegg til proposisjonen.
Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes
med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen. Den
omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer
strukturendringer. For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende
er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker
inntektene det enkelte år. Årets materiale viser betydelig vekst
i hjemmemarkedet, som har gitt grunnlag for produksjonsøkning og
økning i brutto inntekter. Samtidig er kostnadsveksten, spesielt
i budsjettet for 2008, større enn på mange år, og delvis drevet
av utviklingen internasjonalt.
Fjorårets avtale skulle, iht. protokollen, legge
til rette for en inntektsvekst i 2008 på om lag 10 pst. eller vel
17 000 kroner, i forhold til 2007 før oppgjør. Budsjettnemnda ble
bedt om å beregne utslaget på året 2007 av fjorårets avtale. Korrigert
for dette viser årets Totalkalkyle, en vekst fra 2007 til 2008,
på 7 300 kroner pr. årsverk. Samtidig ble 2007 bedre enn forutsatt
i fjor, bl.a. som følge av bedret markedsbalanse. Årsaken til klart
svakere prognose for 2008 enn forutsatt i fjor er uforutsett stor
kostnadsvekst, over 7 pst. Det skyldes i stor grad utviklingen internasjonalt,
med sterk prisøkning som gir jordbruket økte produksjonskostnader,
bl.a. på kraftfôr, gjødsel og olje-/oljerelaterte produkter.
Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet
til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med i Totalkalkylen.
Totalkalkylens normaliserte regnskaper gir derfor ikke et fullstendig
bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter.
Gjennomsnittlig var inntektsvekst for alle referansebruk
grovt regnet på i underkant av 20 pst. i 2007. For 2008 viser beregningene
en inntektsreduksjon på i underkant av 2 pst. i gjennomsnitt, som
følge av betydelig kostnadsvekst. Som tidligere år, er inntekstnivået
lavest pr. årsverk for referansebrukene med sau og ammeku.
For budsjettåret 2008 budsjetterer Budsjettnemnda
med en prisøkning på handelsgjødsel på knapt 15 pst. grunnet sterk
etterspørselsøkning internasjonalt. I 2008 budsjetterer Budsjettnemnda
også med sterk vekst i energi- og oljerelaterte produkter.
Kostnadsendringene inkluderer både volum- og prisendringer.
Budsjettnemndas tall viser en volumøkning for ikke-varige kostnader
fra 2006 til 2008 på 0,6 pst., mens prisøkningen er beregnet til
8,2 pst. Kraftfôrvolumet øker med 4,3 pst., jf. produksjonsøkning
for husdyrprodukter. Prisøkningen i perioden er beregnet til 6,5
pst.
For de faste kostnadene regner Budsjettnemnda med
sterk økning både i 2007 og 2008. Bruttoinvesteringene i nominelle
verdier har økt med om lag 85 pst. siden 2000. Det gir en volumvekst
på nesten 45 pst. Inngåtte leasingkontrakter, ekskl. rentene, er
da inkludert. Samtidig øker både gjeldsmassen og normalisert realrente.
I perioden 1989–1999 økte jordbruksarealet med 4,4
pst. Denne utviklingen har nå flatet ut, og i perioden 1999–2007
er det estimert en reduksjon i totalt jordbruksareal på 1/2 pst.
Det anslås videre en reduksjon i antall årsverk fra
2006 til 2007 på 3,3 pst., fra 2007 til 2008 på 3,1 pst., og fra
2008 til 2009 på om lag 2,9 pst.
I perioden 1989 til 2007 har totalt antall jordbruksbedrifter
gått ned med 50 pst. (fra 99 400 til 49 786). Siden 1999 har en
stadig større andel av de jordbruksbedriftene som går ut av drift
hatt mer enn 200 dekar jord. Gjennomsnittlig antall dekar pr. jordbruksbedrift
har økt fra 100 dekar i 1989 til 208 dekar i 2007. Arealet på jordbruksbedrifter
som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter
enten ved salg, men særlig ved leie. Leid areal er mer enn fordoblet siden
1979 og utgjorde i 2007 i overkant av 4 mill. dekar, tilsvarende
39 pst. av totalt jordbruksareal.
I 2007 var det 13 670 jordbruksbedrifter med melkeproduksjon,
når samdrifter regnes som én bedrift. Dette innebærer en reduksjon
i antall bedrifter med melkeproduksjon på 40 pst. i perioden 1999
til 2007. Gjennomsnittlig antall melkekyr pr. melkebruk økte fra
14 i 1999 til 18,5 i 2007.
Antallet samdrifter med melkeproduksjon er økende.
Pr. 1. januar 2008 var det registrert 1 935 samdrifter. Det innebærer
at 28 pst. av alle foretak med melkeproduksjon er i samdrift. Dette tilsvarer
en fordobling av antallet samdrifter siden 2002. Majoriteten av
samdriftene består av 2 eiendommer.
De senere år har det vært en vesentlig strukturendring
i alle produksjoner. Antall dekar pr. bruk i kornproduksjon økte
fra 153 dekar til 210 dekar fra 1999 til 2007. I samme periode økte
gjennomsnittbesetningen i saueholdet fra 42 til 56 sauer pr. bruk.
Antallet verpehøner pr. bruk økte fra 780 til 1 850 fra 1999 til
2007, mens gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter
med purker har økt med 110 pst., fra 26,5 til 55,8 purker pr. bedrift
i samme periode.
Den relative fordelingen av antall jordbruksbedrifter
med ulike produksjoner har holdt seg forholdsvis stabil mellom regioner
siden 1989.
Siden 1980 har produksjonen av de fleste jordbruksvarer
i Norge holdt seg forholdsvis stabil eller vært noe økende. Fra
2006 til 2008 regner Budsjettnemnda med en produksjonsøkning i jordbruket
på 3,3 pst. For storfe og sau er det nå ikke ubetydelig underdekning
med norsk produksjon.
Etterspørselsvekst gjør at målprisene nå tas
ut på alle produkter, med enkelte unntak i grøntsektoren. Råvaremarkedet
vokser og bidrar til at omsetningsavgiftene er lave. Budsjettnemnda regner
med at produsentprisene på planteprodukter vil øke med 5,9 pst.
fra 2006 til 2008. For husdyrprodukter er veksten beregnet til 8,6 pst.
I 2006 var det et betydelig pristap på grunn av markedsoverskudd
i svineholdet. Dette var vesentlig redusert i 2007.
Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits,
Korea, Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten
blant OECD-landene. OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate)
viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt.
Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importbeskyttelsen
(skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom verdensmarkedspris og
norsk pris. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten
til produsentene. Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har
endret seg lite de siste ti årene og var for 2006 på 65 pst. PSE-prosenten
i gjennomsnitt for OECD var 27 pst. i 2006.
Landbruks- og matdepartementet har en rekke virkemidler
finansiert over jordbruksavtalen som skal bidra til næringsutvikling
i landbruket. Landbruks- og matdepartementet sin strategi fra 2007
"Ta landet i bruk!" er førende for arbeidet. Strategien bygger opp
under hovedmålene i landbrukspolitikken og danner et rammeverk for alle
typer lønnsom næringsvirksomhet med utgangspunkt i gårdens menneskelige
og materielle ressurser. I tillegg til den nasjonale strategien
har alle fylker utarbeidet en regional strategi for næringsutvikling
som skreddersyr virkemiddelbruken til de mest aktuelle utfordringene
i regionen.
Støtten Innovasjon Norge (IN) yter til landbrukets
verdikjeder, utgjør vel 36 pst. av INs finansielle tjenester i 2007,
og spiller en viktig rolle for videreutvikling av eksisterende,
og utvikling av ny næringsvirksomhet i Norge.
Når det gjelder investeringsvirkemidler, er
det langt større etterspørsel enn det som er tilgjengelig. Mange
av søknadene gjelder midler til oppgradering av eksisterende driftsapparat
for å imøtekomme nye krav til driftsbygninger og dyrevelferd, men
det er også stor interesse for midler til utvidelser av driftsomfang
og nye næringer.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over ordninger som
har til hensikt å bidra til næringsutvikling i jord- og skogbruk.
I tillegg kommer bevilgning til rentestøtte i 2007 med en låneramme
på 700 mill. kroner. I proposisjonen er flere av ordningene nærmere
omtalt.
Innvilgningsrammer for næringsutvikling i 2007, mill. kroner
Ordninger for næringsutvikling
i landbruket | 2007 |
KSL Matmerk | 42 |
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler
| 371 |
Informasjons-
og utviklingstiltak, miljø | 11 |
SMIL | 140 |
Utviklingstiltak
innen økologisk landbruk | 40 |
Utviklingstiltak
for geit | 16 |
Andre utviklingstiltak
i landbruket | 4 |
Overføring til
Samisk utviklingsfond (SUF) | 2 |
Verdiskapingsprogram
for matproduksjon | 76 |
Sentrale bygdeutviklingsmidler
| 28 |
Utviklingsprogram
for grønt reiseliv | 25 |
Bioenergi og skogbruk | 190 |
SUM LUF, ekskl. rentestøtte
| 945 |
Landbruks- og matdepartementet har overvåkningsprogrammer
for å kunne dokumentere miljøstatus og endringer knyttet til vannforurensing og
i forhold til kulturlandskapsverdier. Det er likevel vanskelig å
måle effekter av tiltak i naturen etter som det er mange andre faktorer
som også spiller inn. Mange av resultatene er derfor presentert
i form av aktivitetstall, mer enn kvantifisert miljøeffekt.
Reduksjon av vannforurensning (avrenning av næringssalter
og plantevernmidler) er en viktig del av miljøarbeidet i jordbruket.
Nordsjøavtalens mål om fosforavrenning er nådd, mens det fortsatt
gjenstår en del i forhold til nitrogen. Arbeidet med næringssaltavrenning
har de senere årene hatt hovedvekt på å redusere miljøbelastningen
i de mest jordbrukspåvirkede vassdragene. Statens forurensingstilsyn
har kartlagt vannforekomstene i Norge, og ca. 5 pst. har dårlig
miljøstatus på grunn av forurensing. Jordbruket er en viktig kilde
i flere av disse.
Mengden omsatt aktivt stoff plantevernmidler har
gjennomsnittlig gått ned med 21 pst. i perioden fra 1995–1999 til
2000–2004. Målet er å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler med
50 pst. innen 2008 målt i forhold til 1998.
I jordbruksoppgjøret 2007 ble det vedtatt å
evaluere de regionale miljøprogrammene (RMP) som ble innført i 2005.
Statens landbruksforvaltning har på vegne av avtalepartene gjennomført evalueringen
gjennom en analyse av tilskuddsmateriale og gjennom kjøp av eksterne
rapporter. Hovedkonklusjonen av evalueringen er at RMP har virket
etter intensjonen, og at det er et godt supplement til øvrige landbrukspolitiske virkemidler.
RMP har bidratt til gjennomføring av miljøtiltak som trolig ellers
ikke ville blitt realisert. Samtidig har et desentralisert forvaltningsregime
med mange nye ordninger medført økte forvaltningskostnader, særlig
i oppstartsfasen.
For 2006 og 2007 ble det brukt 10,4 mill. kroner pr.
år til MORSA-prosjektet over jordbruksavtalens virkemidler (hovedsakelig
RMP og SMIL). Dette tallet vil øke ytterligere for 2008 på grunn
av et eget treårig prosjekt for Vestre Vansjø med en ramme på 1,5
mill kroner for 2008. Flere av tiltakene i prosjektet vil i tillegg utløse
økt bevilgning av SMIL-midler til Vestre Vansjøområdet.
Regjeringen har som mål at 15 pst. av matproduksjonen
og matforbruket skal være økologisk i 2015. De siste årene har markedet
for økologisk mat vært raskt økende. Omsetningen i dagligvare- og
faghandel er mer enn fordoblet fra 2006 til 2007. Inkluderes omsetning
gjennom direkte salgskanaler som abonnementssalg og Bondens marked,
utgjorde samlet omsetning i 2007 ca. 740 mill. kroner.
Etter en periode med utflating, har omleggingstakten
økt vesentlig i 2007 med en netto økning av driftsenheter med økologisk
drift på 111 enheter. Økologisk drevet jordbruksareal, inkludert
arealer under omlegging, utgjør nå 4,8 pst. av totalt jordbruksareal.
Areal under omlegging har økt med 52 pst. fra 2006 til 2007. Det
har også vært en økning i antall dyr for nesten alle husdyrslag.
Veksten innenfor primærproduksjon er likevel ikke
stor nok til å dekke etterspørselen etter økologiske produkter,
noe som blant annet begrenser mulighetene for produktutvikling.
Begrenset produktsortiment antas å være en av de viktigste barrierene
for økt salg av økologiske produkter framover.
Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er
en utfordring for videre utvikling av den økologiske sektoren.
Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i
hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Handelspolitiske
forhold, markedsordninger, annet regelverk og prisutvikling på råvarer
har likevel stor betydning både for næringsmiddelindustri og -omsetning.
I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2007–2008) ba flertallet
i næringskomiteen om en analyse av utviklingen av det globale matvaremarkedet.
En oppsummering er gitt i proposisjonen. Det vises også til NILF
notat nr 2008-12 "Auka prisar på jordbruksvarer" og til rapporten
"Norsk Landbruk – en situasjonsbeskrivelse" fra Statens landbruksforvaltning.
De internasjonale markedene for jordbruksråvarer
har vært preget av rekordhøye priser fra høsten 2007 og første kvartal
2008. For korn, oljer og meieriprodukter har prisøkningene vært mellom
50 og 200 pst. Det er et brudd med den lange trenden med fallende
priser etter 1972-73. Iflg. The Economists råvareprisindeks per. 22. mai
2008 har matvarer steget med 58 pst. det siste året. Økt etterspørsel
etter kjøtt, meieriprodukt og biodrivstoff, kombinert med de laveste
lagrene av korn på flere tiår, høy oljepris og tidvis lavere avlinger
i viktige eksportland, bidrar til økte priser.
Scenariene framover er usikre. Det er likevel grunn
til å tro at etterspørselen etter jordbruksråvarer vil være høy
og voksende også i årene som kommer. Prisutviklingen vil derfor
i stor grad avhenge av utviklingen i produksjonen.
Flere store internasjonale organisasjoner la
i 2007 fram prognoser for jordbruksvaremarkedene i perioden 2007
til 2016. FAOs estimater for 2007 til 2013 tilsier at prisene vil stabilisere
seg etter 2008 på et høyt nivå, men litt under dagens og med variasjon
mellom ulike kornslag.
På grunn av skjerming med tollvern på varer
som produseres i det norske jordbruket, har norske forbrukere i
stor grad vært skjermet mot prisøkninger. Det har imidlertid vært prisøkninger
på en del varer som importeres uten toll. For norsk matsektor betyr
den internasjonale utviklingen både økt konkurransekraft og økende
utfordringer ved at produksjonskostnadene øker.
Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen
og næringsmiddelindustrien. Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig
næringsmiddelindustri som kundebase og næringsmiddelindustrien er avhengig
av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og
kvalitet.
Produksjonen av landbruksvarer i norsk jordbruk
og næringsmiddelindustri har aldri vært så høy som nå. Samtidig
har flere sentrale produksjoner opplevd en etterspørselsøkning som
har blitt dekket gjennom økt import. Spesielt utsatt for økt importkonkurranse
er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon
(RÅK). For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde/øke
sin markedsandel innenfor det voksende markedet for bearbeidede
landbruksvarer. Dette er også viktig for underleverandørene til RÅK-industrien,
både primærprodusenter og foredlingsindustri. Om lag 70 pst. av
matkornet og 16 pst. av melkeproduksjonen går til RÅK-varer.
Den framtidige utviklingen i næringsmiddelindustrien
vil avhenge av flere faktorer. Dette gjelder både hvilke nasjonale
rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) industrien må
operere under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne
til effektivisering og omstilling. De økte råvareprisene internasjonalt
det siste året har styrket norsk næringsmiddelindustris konkurranseevne
i forhold til import, for eksempel på bakervarer.
Som en oppfølging av matstrategien "Smaken av Norge"
har Statens landbruksforvaltning (SLF), på oppdrag fra Landbruks-
og matdepartementet, gått gjennom og vurdert de økonomiske virkemidlene
i landbrukspolitikken sett i forhold til matpolitiske mål som er
beskrevet i budsjettproposisjonen. Med matpolitiske mål forstås trygg
mat, god plantehelse og god helse og velferd hos landdyr og fisk,
og kvalitet, ærlig omsetning og forbrukerhensyn. Det vises til rapport
10/2008 fra SLF "Kartlegging av jordbruksavtalens virkemidler i
forhold til matpolitiske mål".
I 2006 ble det etablert et prosjekt i samarbeid med
bransjen for å få i stand et bedre system for sporing av mat. Målsettingen
er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling
av informasjon i matkjeden innen utgangen av 2010. Elektroniske
løsninger vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygghet og
økt verdiskaping i alle ledd. Stiftelsen KSL Matmerk arbeider med
å utvikle et helhetlig kvalitetssystem i verdikjeden for matproduksjon,
og en felles merkeprofil rettet mot forbruker. Det er viktig at
utviklingen av nytt helhetlig kvalitetssystem ses i sammenheng med
det igangsatte prosjektet med etablering av elektronisk sporingssystem
i matkjeden.
EUs reviderte hygiene- og kontrollregelverk
ble innlemmet i EØS-avtalen i oktober 2007 og vil bli gjennomført
i Norge sommeren 2008. I denne forbindelse stilles det krav til
at primærprodusenter overholder og sikrer de hygienekrav som følger
av regelverket samt på tilfredsstillende måte dokumenterer at disse
overholdes (egenkontroll). Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer
for god hygienepraksis i et samarbeid mellom næringsaktører og myndigheter.
Utvikling av kvalitetssystemer i landbruket vil være et viktig virkemiddel
i denne forbindelse.
Den såkalte Uruguay-runden med multilaterale forhandlinger
om regelverk knyttet til handel resulterte i opprettelsen av Verdens
Handelsorganisasjon (World Trade Organisation – WTO) 1. januar 1995.
Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen)
og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen
legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken
gjennom forpliktelser og rettigheter på tre områder: markedsadgang,
internstøtte og eksportsubsidier.
Landbruksforhandlingene er en del av den brede forhandlingsrunden
som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i Doha i 2001. 1. august 2004
ble det vedtatt et rammeverk som la føringer for de videre forhandlingene
for landbruksvarer, industrivarer inkludert fisk, tjenester og forenkling
av handelsprosedyrer.
Ministerkonferansen i Hongkong i desember 2005
innebar et skritt videre i forhandlingene ved at en kom til enighet
om blant annet følgende:
Alle former for eksportstøtte
skal elimineres innen utgangen av 2013. En vesentlig del av støtten
skal fjernes innen første halvdel av implementeringsperioden. Kriteriene
for behandling av andre former for eksportstøtte skal også avklares.
Alle landbruksvarer skal fordeles i fire
bånd etter hvor høye tollsatser de har. Ulike tollkutt skal foretas
for de varer som havner i de enkelte bånd med utgangspunkt i at
de høyeste tollsatsene skal reduseres mest. Enkelte produkter kan
defineres som sensitive og gis lavere tollkutt.
For internstøtte skal medlemslandene deles
inn i tre bånd etter størrelsen på internt støttenivå. Land med
høyest støttenivå skal redusere sin internstøtte mest. Dette innebærer
at EU plasseres i det øverste båndet, USA og Japan i det neste og resterende
land i det laveste båndet. Land i det laveste båndet med et relativt
høyt støttenivå, herunder Norge, skal ta et noe høyere kutt enn andre
land i dette båndet.
De minst utviklede landene (MUL) skal gis
toll- og kvotefrihet for minst 97 pst. av alle sine varer inn til
i-landenes markeder innen utgangen av 2008. Dette gjelder også for
mer utviklede u-land dersom de selv mener de er i en posisjon til å
gi tilsvarende betingelser.
Forhandlingsformannen på landbruk, Crawford Falconer,
la i juli 2007 fram et utkast til modaliteter som medlemslandene
aksepterte som grunnlag for videre forhandlinger. Formannen la frem
reviderte modaliteter på landbruk 8. februar 2008. Ytterligere reviderte
utkast til modaliteter på landbruk og NAMA (industrivarer) ble lagt
fram 19. mai 2008.
En arbeider med en målsetting om å kunne avslutte
WTO-forhandlingene i løpet av 2008.
Toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter
fra verdens minst utviklede land (MUL) er et sentralt tiltak i regjeringens
utviklings- og handelspolitikk og i handlingsplanen for bekjempelse
av fattigdom i sør. Formålet er å fremme handel og utvikling, og bidra
til at de fattigste landene blir bedre integrert i verdensøkonomien.
Toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for
alle produkter fra land som står på FNs offisielle MUL-liste ble
iverksatt fra 1. juli 2002 med hjemmel i Norges generelle tollpreferanseordning
(GSP) for import fra utviklingsland. Denne ordningen ble fra 1. januar
2008 utvidet med 14 nye lavinntektsland.
En ny forskrift om sikkerhetsmekanisme ved import
av landbruksvarer fra utviklingsland omfattet av GSP-ordningen trådte
i kraft 7. mars 2008.
Landbrukspolitikken er ikke en del av EØS-avtalen,
men utviklingen av EUs landbrukspolitikk har likevel betydning for
norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Prisutviklingen på landbruksproduktene
i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften til
i første rekke RÅK-industrien, som er konkurranseutsatt både på
hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Utformingen av EUs landbrukspolitikk
har også betydning for graden av sammenfall i interesser mellom
EU og Norge i multilaterale forhandlinger som i WTO.
Den foreløpig siste reformen av EUs landbrukspolitikk
ble innført fra 2005–2006. EU arbeider for tiden med en gjennomgang
av den siste reformen, som har fått betegnelsen "helsesjekk". Som en
forberedelse har Europakommisjonen lagt fram forslag om en rekke
endringer. Kommisjonen foreslår bl.a. økt frikobling av landbruksstøtten,
øvre og nedre grense for utbetalinger av støtte, mer enhetlig nivå
på støtten i EU, ytterligere forenklinger av politikken og forberedelser
til å avskaffe produksjonskvoter for kumelk. Videre legger Kommisjonen
opp til økt overføring av midler fra direkte støtte til bygdeutvikling
og avskaffelse av ordningen for obligatorisk brakklegging. Kommisjonen
drøfter mulige ordninger for å redusere risiko i landbruket. Meddelelsen
behandler også spesielle utfordringer knyttet til klimaendringer, vannhusholdning
og tap av biologisk mangfold. Vedtak om nytt regelverk er ventet
i november 2008.
Jordbruksavtalene de to siste årene har vært
viktige deler av en snuoperasjon i jordbrukspolitikken. Det har
vært sentralt i avtalene å legge til rette for et inntektsløft for
produsentene, og å bruke virkemidlene aktivt for å nå målene i Soria Moria-erklæringen.
Oppgaven er krevende fordi vi er i en høykonjunktur og det er stor
etterspørsel etter arbeidskraft i mange sektorer.
Utviklingen internasjonalt dannet et nytt bakteppe
for årets forhandlinger. Det er behov for å øke verdens matproduksjon.
Også her hjemme øker etterspørselen etter mat, for noen produkter raskere
enn at produksjonen klarer å dekke den. Det norske jordbruket, og
norsk matsektor og forbrukere, er i stor grad skjermet mot de til
dels kraftige prisøkningene internasjonalt på sentrale jordbruksprodukter.
På den ene siden bidrar utviklingen til å styrke den norske matsektorens konkurransekraft.
På den andre siden opplever jordbruket en sjeldent sterk prisøkning
på sentrale driftsmidler, drevet av den samme utviklingen. Dette
er en situasjon ingen forutså på forhandlingstidspunktet i fjor.
Jordbruksavtalen påvirker direkte en begrenset del
av bøndenes inntektsdannelse. Grunnlagsmaterialet viser en brutto
inntektsvekst i jordbruket fra 2006 til 2008 som vi målt i realverdi må
tilbake til 70-tallet for å finne maken til. Det er både et resultat
av to gode jordbruksoppgjør og av en produksjonsøkning som det har
vært omsetningsgrunnlag for i markedet. Likevel skaper en enda sterkere
kostnadsvekst utfordringer i forhold til inntektsutviklingen i jordbruket.
Og utviklingen videre er mer usikker enn normalt, fordi den mer
enn tidligere avhenger av en ustabil utvikling i verden omkring
oss.
Et jordbruksoppgjør kan ikke bedømmes ut fra rammens
størrelse isolert. Den underliggende kostnads- og produksjonsutviklingen
har både vesentlig betydning for dimensjonering av rammen, og for
hvilken inntektsutvikling rammen kan legge til rette for.
Avtalen viderefører kursendringen i jordbrukspolitikken
fra de to foregående års avtaler bl.a. ved å:
Legge til rette for
en videre klar nivåheving i inntektene.
Prioritere det grasbaserte husdyrholdet
med sikte på å betjene hjemmemarkedet bedre med storfe- og sauekjøtt
og sikre arealbruk og beiting i grasområdene.
Sikre et landbruk med en variert bruksstruktur, opprettholde
et levende landbruk over hele landet og ha særskilt oppmerksomhet
på områder med svakere utvikling i produksjon og arealbruk.
Styrke distrikts- og strukturprofilen i
virkemidlene.
Styrke landbrukets miljøprofil, ivareta
kulturlandskapet og legge en offensiv ramme for å tilpasse jordbruket
til klimautfordringene.
Øke innsatsen for det økologiske jordbruket, med
sikte på økt produksjon og forbruk.
Forbedre velferdsordningene for jordbrukere
og styrke grunnlaget for en landbruksvikarordning over hele landet.
Utrede reformer i markedsordningene og
målprissystemet for kjøtt og egg.
Dette skal legge til rette for en attraktiv
jordbruksnæring som produserer trygge kvalitetsvarer, tjenester
og fellesgoder samfunnet etterspør. Befolkningens oppslutning om
landbrukspolitikken, og dens legitimitet, er i stor grad knyttet til
sektorens produksjon av fellesgoder. Dette vil fortsatt være viktig,
og forsyningssikkerhet har igjen fått økt aktualitet i debatten.
Tilstrekkelig trygghet for inntektsutvikling er viktig for alle
de som nå står i en valgsituasjon og skal investere for framtida.
Tilstrekkelig inntektsutvikling og målrettet bruk av virkemidlene
er videre nødvendig for å nå de overordnede målene om en fortsatt
variert bruksstruktur og levende landbruk i hele landet, som det
er bred politisk oppslutning om.
Prisøkningene i verden omkring oss bidrar isolert
sett til bedre konkurransekraft på viktige områder i norsk matproduksjon.
Men utviklingen internasjonalt øker prisene på helt sentrale driftsmidler
i jordbruket, som gjødsel, kraftfôr, drivstoff og oljeavledede produkter
så mye at det er nødvendig å øke produsentprisene vesentlig mer
enn de siste årene. Konsumprisveksten må begrenses, men i den foreliggende
situasjon vil Regjeringen peke på at norske forbrukere er blant
de forbrukerne i verden som bruker minst andel av inntekten på å
kjøpe mat. Samtidig påvirkes norske forbrukerpriser minst av prisøkningene
ute pga. tollvernet og et fra før, relativt sett, høyt prisnivå.
Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening
fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen
er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadene,
samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper,
jf. tabell nedenfor. Det er betydelig større usikkerhet omkring prisutviklingen
på handelsgjødsel framover, men også på kraftfôr hvor importprisene
på viktige råvarer er ustabile. Usikkerheten for prisanslagene på
disse viktige kostnadselementene er vesentlig større enn det som
er normalt på forhandlingstidspunktet. Avtalepartene har på dette
grunnlag lagt inn et forsiktig prisanslag for disse postene.
Oppbygging av økonomisk
ramme
| Grunnlag
mill. kr. | Volum % | Pris % | SUM |
0. Markedsinntekter, volum
| 23 723 | 1,1 % | | 260 |
1. Driftskostnader | | | | |
Gjødsel1 | 1 245 | -3,0 % | 30,0 % | 325 |
Kraftfôr1 | 5 129 | 1,6 % | 0,0 % | 80 |
Andre driftskostnader | 9 017 | -0,2 % | 2,5 % | 210 |
2. Kapitalkostnader
| | | | 240 |
3. Arbeid | 9 778 | -2,9 % | 4,7 % | 160 |
A. Sum teknisk
framskriving, forutsatt lik prosentvis vekst som andre grupper1
| 755 |
B. Nivåheving
i 2009, målprisøkning fra 01.07.08 som gir 500 mill. kr. i 2008
| 1 145 |
SUM (A+B), mill.
kr.1 | 1 900 |
1) Forutsetter ev. justeringsforhandlinger høsten 2008 om gjødsel/kraftfôrkostnader.
I protokollen er partene enige om å eventuelt
ta opp justeringsforhandlinger høsten 2008. Protokollen har følgende
ordlyd:
"På bakgrunn av den ekstraordinære og usikre situasjonen
på verdensmarkedet, er partene enige om å ta opp justeringsforhandlinger
høsten 2008 med sikte på full inndekning, dersom prisendringene
for gjødsel og kraftfôr gir en samlet kostnadsøkning som tilsvarer
2 pst., tilsvarende om lag 125 mill. kroner utover forutsetningene
i tabell 3.1, og samtidig også korrigert for utslagene av selve
avtalen. Budsjettnemnda for jordbruket gis i oppdrag å avgi rapport
om prisutviklingen, basert på oppdaterte data, innen 15. november.
Dersom det er grunnlag for justering, skal det i sin helhet skje
i form av målprisøkninger med virkning for 2009."
En eventuell kostnadsøkning kan slå ulikt ut
i ulike produksjoner. Det vil bli tatt hensyn til i eventuelle justeringsforhandlinger.
Med dette som utgangspunkt har partene lagt vekt
på følgende ved utforming av rammen:
Avvik fra forutsetningene
som lå til grunn for fjorårets avtale når det gjelder inntektsutviklingen
2006–2008.
Jordbruket skal ha en nivåheving i inntektene
ut over lik prosentvis vekst i 2009.
Prognoser for utviklingen på inntekts-
og kostnadsposter som ikke er avtalebestemt, gjengitt i tabell 6.3.
Innsparte budsjettmidler med gjeldende
regelverk i 2008 utbetales høsten 2008 som et engangstilskudd på
800 kroner pr. foretak, og tas ikke med i finansieringen av rammen.
Den inngåtte jordbruksavtalen gjelder, på vanlig måte,
for perioden 1. juli 2008–30. juni 2009 for målpriser, mens den
for bevilgninger over statsbudsjettet, kap. 1150 og 4150, gjelder
for kalenderåret 2009. Samtidig er avtalen basert på forutsetninger
om kostnader og kostnadsøkninger som gjelder hele kalenderåret 2009.
Partene har lagt vekt på å korrigere for avvik
fra tidligere forutsetninger for inntektsutviklingen 2006–2008,
herunder at kostnadsveksten fra 2007 til 2008 ble langt sterkere
enn forutsatt ved fjorårets jordbruksavtale. Partene har videre
lagt stor vekt på å håndtere disse spørsmålene slik at det blir
best mulig samsvar mellom forutsetningene for årets jordbruksavtale
og den inntektsutvikling som senere kan måles fra kalenderåret 2008
til kalenderåret 2009. Partene har også lagt stor vekt på å vise
hvordan innfasingen av inntektsøkningene varierer mellom produksjoner.
Totalt har avtalen en ramme for 1 900 mill.
kroner.
Partene er enige om følgende finansiering av rammen:
Det foreslås målprisøkning fra 1. juli 2008 med årsvirkning på 870
mill. kroner og utslag på knapt 60 pst. i 2008, som gir en netto inntektsøkning
i 2008 på knapt 10 000 kroner pr. årsverk, når det er tatt hensyn
til økte kornpriser, redusert prisnedskriving på norsk korn og anslag for
økt kraftfôrpris i 2008. Målprisene blir økt med ytterligere 635
mill. kroner fra 1. januar 2009. Bevilgningene til gjennomføring
av jordbruksavtalen økes med 350 mill. kroner i 2009.
Fra 2007 er det 45 mill. kroner i overførte midler,
som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene
disponeres som en del av rammen og tilføres Skadefondet for landbruksproduksjon.
Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget,
gir rammen grunnlag for en inntektsvekst på knapt 17 pst. (eller
31 500 kroner pr. årsverk) i 2009, i forhold til 2008 før oppgjør.
Deler av rammen får inntektseffekt allerede
i 2008. Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået
i 2008 med om lag 5 pst. (knapt 10 000 kroner).
Rammen legger deretter til rette for en inntektsøkning
fra 2008 til 2009 på om lag 11 pst., eller knapt 22 000 kroner pr.
årsverk. Alle tall for inntektsøkning mellom kalenderår inkluderer
verdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen.
Anslagene for inntektsvekst forutsetter at jordbruket
klarer å ta ut de avtalte økningene i målprisene, uten at næringen
påføres økte markedsreguleringskostnader. Departementet viser til
at jordbruket selv har det økonomiske ansvar for overproduksjon.
Partene legger til grunn at avtalen er innenfor Norges
forpliktelser iht. gjeldende WTO-avtale i 2008, og viser til at
det skal gjennomføres endringer i markedsordningene fra 1. juli
2009, slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes.
Se nærmere avtale av disse i pkt. 6.5 i proposisjonen.
Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 1 505
mill. kroner. Det gis målprisøkninger med helårsvirkning tilsvarende
870 mill. kroner fra 1. juli 2008 og ytterligere økning tilsvarende
635 mill. kroner fra 1. januar 2009. Målprisøkningene ligger mellom
5 og 10 pst, og et veid gjennomsnitt er om lag 8 1/2 pst. Økningen
i råvareprisene (inkl. mva.) kan isolert sett bidra til å heve konsumprisindeksen
med 1/4 prosent regnet som full årseffekt, med drøyt halvparten av
dette fra 1. juli 2008. Tilsvarende vil den isolerte effekten av
oppgjøret for matvareprisene kunne bli 2 1/4 pst., og av dette 1
1/4 pst. fra 1. juli 2008. Prisene for norskproduserte jordbruksvarer
kan samlet stige med 3 1/4 pst.
Partene har lagt til grunn at næringsmiddelindustriens
konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen.
Bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12)
økes med 13 mill. kroner for 2008 ved disponering av innsparte midler,
og er tilpasset målprisøkninger og innsparinger ved gjeldende satser.
For 2009 økes bevilgningen med 55 mill. kroner.
Bevilgningspostene over kap. 1150, Til gjennomføring
av jordbruksavtalen, endres som vist i tabell 6.6 i proposisjonen.
Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av protokollen som følger
proposisjonen som vedlegg. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere
omtalt i proposisjonens kapittel 7.
Budsjettnemnda for jordbrukets sekretariat har beregnet
utslaget av avtalen på referansebrukene, jf. tabell 6.7 og 6.8 i
proposisjonen. Brutto inntektsøkning som følge av avtalen (fratrukket
økte såfrø- og kraftfôrkostnader som følge av fordelingen) varierer
fra vel 20 000 til knapt 60 000 kroner pr. årsverk. Ved fordeling av
bruttoøkningene er det tatt hensyn til anslått kostnadsøkning på
de enkelte referansebruk.
Fordelingsprofilen er basert på prinsippene
fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Soria
Moria-erklæringen. Det er lagt vekt på å styrke økonomien i det
distrikts- og grasbaserte husdyrholdet på bruk i alle størrelseskategorier.
Spesialisert storfekjøttproduksjon
skal behandles som egen dyregruppe i produksjonstilskudd til husdyr
og det skal kunne utbetales driftstilskudd både for melkekyr og
ammekyr til samme foretak. Det vil gi et vesentlig bidrag til økt produksjon
av storfekjøtt på foretak med melkeproduksjon. Eksempelvis vil et
foretak med 20 melke- og 20 ammekyr få økt sin utbetaling av husdyr-
og driftstilskudd med vel 70 000 kroner ved gjeldende satser.
Det åpnes for leie av melkekvoter for enkeltbruk med
melkeproduksjon, innenfor fylket/omsetningsregion og kvotetaket
på 400 000 liter.
Det avsettes en kvoteramme på 5 mill. liter
til nyetablering, prioritert til eiendommer i næringssvake/rovdyrutsatte
områder, og til brukere under 35 år.
Det avsettes en kvoteramme på 1 mill. liter
til Finnmark og 4 mill. liter til økologisk produksjon.
Bunnfradraget i beregnet produksjonstilskudd reduseres
med 1 000 kroner pr. foretak til 3 000 kroner.
I saueholdet blir driftstilskuddet som
i dag bare går til ensidige sauebruk slått sammen med husdyrtilskuddet
slik at det kommer alle foretak med sau til gode, ved å heve satsene
i intervallet 1-50 dyr.
Referansebruksberegningene viser en prognosert
gjennomsnittlig inntektsøkning i saueholdet på 84 000 kroner pr.
årsverk fra 2006 til 2009.
Beløpstaket pr. foretak for husdyrtilskudd
heves til 240 000 kroner, for å bidra til å harmonisere taket mellom
enkeltbruk og samdrifter, og å gjøre det enklere å kombinere melkeproduksjon med
økt storfekjøttproduksjon.
I tillegg til verdien for distriktene av at
det grasbaserte husdyrholdet prioriteres, innebærer avtalen at særskilte
distriktstiltak økes med vel 95 mill. kroner.
Midler til utviklingstiltak og ny næringsutvikling
er viktig for å nå målene i den nasjonale strategien "Ta landet
i bruk!". Avtalen innebærer:
Innvilgningsrammen
for Landbrukets utviklingsfond økes med 23,5 mill. kroner, inkludert
et investeringsprogram på 10 mill. kroner for eggsektoren finansiert
av tilbakebetalte reguleringsmidler.
Rammen for investeringsvirkemidler økes
med 20 mill. kroner (inkludert investeringsprogrammet for eggsektoren).
Øvre grense for tildeling av investeringsmidler økes fra 600 000
til 750 000 kroner. Utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres.
Verdiskapingsprogrammet for mat videreføres med
uendret bevilgningsnivå.
Bioenergi og skogbruk økes med 3 mill.
kroner som forutsettes rettet inn mot klimatiltak.
Det avsettes 5,5 mill. kroner til et beiteprosjekt som
skal bidra til bedre sauehold og mindre tap på beite.
Det settes av 3 mill. kroner som medfinansiering av
utviklings- og administrasjonsoppgaver knyttet til e-sporingsprosjektet.
Partene er enige om at norsk landbruk må ha
en langsiktig og offensiv strategi for å tilpasse jordbruket til
klimautfordringene, basert på et organisert samarbeid mellom Landbruks-
og matdepartementet og næringsorganisasjonene over 10–15 år. Totalt
foreslås en virkemiddelpakke for økt klimasatsing på 15,5 mill.
kroner for 2009.
På miljøområdet innebærer avtalen bl.a.:
Økning av bevilgningen
til beitetilskuddet med 49 mill. kroner.
Regionale miljøprogram videreføres med
390 mill. kroner for søknadsomgangen 2008 med utbetaling i 2009.
Det avsettes 125 mill. kroner til den kommunale ordningen
Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap.
Det etableres en ordning med Utvalgte kulturlandskap.
Det avsettes 5 mill. kroner over LUF.
Satsen til bevaringsverdige storferaser
økes til 1 300 pr. dyr og bevilgningen til beitearealer for gjess
økes med 0,5 mill. kroner. Seterprosjektet, og verdensarvsatsingen
videreføres uendret.
Det er betydelig vekst i produksjon og etterspørsel
etter økologiske produkter. Økologisk kornproduksjon er en flaskehals,
og det prioriteres tiltak for å øke kornproduksjonen. Partene er
enige om en samlet økning i satsingen på økologisk jordbruk på ca.
56 mill. kroner, inkl. den planlagte kampanjen for økologisk kornproduksjon
i 2011 og 2012 med 30 mill. kroner.
Det forhandles om budsjettmessige endringer
for budsjettåret 2009. Videre kan partene omdisponere tidligere
bevilgede, men ikke disponerte midler fra 2007, som "engangsbevilgninger"
i inneværende budsjettår. Partene kan også, for å tilpasse bevilgningene
til det faktiske behov, foreta endringer og omdisponeringer innenfor gjeldende
budsjett i 2008. Videre kan partene omdisponere tidligere bevilgede
midler til reguleringsanlegg, som tilbakebetales fordi anleggene
ikke lenger benyttes til formålet.
Regnskapet for overførbare poster på kap. 1150 i
2007 viser følgende tall sammenlignet med budsjett: 45,489 mill.
kroner er godkjent overført til 2008 av Finansdepartementet.
I forhold til innsparinger som er redegjort
for i proposisjonen har partene avtalt følgende prioriterte omdisponeringer
i 2008:
De overførte midler
fra 2007 til 2008 på 45,484 mill. kroner omdisponeres i sin helhet
til kap. 1150 post 50.12 for å styrke egenkapitalen i Skadefondet
for landbruksproduksjon.
Tilbakebetalte tilskuddsmidler til reguleringsanlegg
på 8,583 mill. kroner omdisponeres til å øke bevilgningen til LUF
kap. 1150 post 50.11 i 2008. For å sikre fondskapitalen og likviditeten
i LUF, omdisponeres ytterligere 48 mill. kroner av de ledige og
frigjorte midlene i 2008 til post 50.11.
Det gjennomføres en engangsutbetaling høsten 2008
på 800 kroner pr. foretak som fikk innvilget produksjonstilskudd
etter søknadsomgangen i august 2007. Utbetalingen regnskapsføres
over post 74.17.
Det omdisponeres 0,5 mill. kroner til post
77.13 i forbindelse med etablering av nytt opplegg for teknisk planlegging.
Som kompensasjon for de økte målpriser
i 2008, omdisponeres 13 mill. kroner av ledige og frigjorte midler
i 2008 til "RÅK" post 70.12.
Ut over dette tilpasses budsjettet til det prognoserte
bevilgningsbehov.
Jordbruksavtalen forutsetter at nettovirkningen av
bevilgningsendringene over kap. 1150 og kap. 4150 økes med 350 mill.
kroner i 2009. Dette gjelder før konsekvensjusteringer, flyttinger
og kvantumsjustering av overslagbevilgningene (kap. 1150 post 73
og kap. 4150 post 85). Det endelige forslaget til budsjettet for
2009 legges fram for Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen
av St.prp. nr.1 (2008–2009).
I St.meld. nr. 12 (2002–2003) foreslo Regjeringen
at det skulle være forbudt å bygge nye båsfjøs for melkeproduksjon
fra 2004. Dette skulle også gjelde ved omfattende restaureringer
av eksisterende fjøs. Fra og med 1. januar 2024 skulle alle melkekyr
være i løsdrift. Næringskomiteen sluttet seg til prinsippet om løsdrift
ved nybygg og omfattende restaureringer, men var likevel i tvil
om det var riktig å stille krav om innføring av løsdrift for alt
storfe innen 2024. Komiteen pekte på at løsdriftkravet kunne føre
til at mange mindre fjøs måtte legge ned driften. Departementet ble
bedt om å vurdere en overgangsordning eller dispensasjonsordning.
Næringskomiteen understreket at de fjøs som unntas fra kravet om
løsdrift må oppfylle krav om god dyrevelferd. Landbruksdepartementet
fastsatte med virkning fra 22. april 2004 forskrift om hold av storfe hvor
krav om løsdrift er tatt inn.
Etter at meldingen ble behandlet i Stortinget,
har det fra flere hold blitt rettet søkelys på de miljømessige konsekvensene
av overgang til løsdrift. Et sentralt spørsmål er den virkning bestemmelsene,
sett i forhold til andre faktorer, har for beiting og beitebruk.
Et annet spørsmål er hvordan kravet om løsdrift virker inn på målet om
en rask økning i økologisk melkeproduksjon. Videre er det stilt
spørsmål om kravet til løsdrift kan kombineres med hold av melkeku
med horn.
På bakgrunn av merknadene fra næringskomiteen
og øvrige innspill knyttet til miljø og bevaringsverdige raser,
satte Landbruks- og matdepartementet høsten 2007 ned en bredt sammensatt
arbeidsgruppe for å utrede spørsmålene knyttet til løsdrift. Arbeidsgruppa avga
rapporten "Dyrevelferdstiltak i storfeholdet i en bredere miljøpolitisk
sammenheng" 16. april 2008. I proposisjonen er det gjengitt en fyldig
omtale av arbeidsgruppas forslag, konklusjoner og vurderinger. Arbeidsgruppas
rapport ble 28. april 2008 sendt på en bred høring med invitasjon
til høringsmøte 21. mai 2008. På høringsmøtet deltok representanter
fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Animalia, Dyrevernalliansen,
Helsetjenesten for storfe, Norsk Landbrukssamvirke og Den norske veterinærforening.
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Dyrevernalliansen sluttet
seg til arbeidsgruppas forslag. Dyrevernalliansens representant
understreket at arbeidet med å følge opp kompenserende tiltak må
følges opp raskt fra departementets side.
Departementet konstaterer at det er bred enighet i
arbeidsgruppa om å gjennomføre enkelte endringer i kravet om løsdrift
i storfeholdet. Denne enigheten er forankret og har støtte fra næringsorganisasjonene,
miljø- og dyrevelferdsorganisasjonene, forvaltningen og fagmiljøene. Departementet
har tatt utgangspunkt i de vurderinger og forslag arbeidsgruppa
har fremmet. Departementet mener arbeidsgruppa har gjort et grundig
og godt utredningsarbeid og dokumentert at en utsettelse av gjennomføringen
av løsdriftskravet er forsvarlig og riktig når dyrevelferdsmessige,
miljømessige og økonomiske hensyn vurderes i sammenheng. Departementet
mener dette kan gjøres uten å svekke prioriteringen av de dyrevelferdsmessige
hensyn.
Den Norske Veterinærforening (DNV) har i sin uttalelse
stilt seg undrende til Landbruks- og matdepartementets vedtak om
å gi et unntak fra løsdriftskravet i økologiske besetninger med
under 35 melkekyr. DNV har bedt departementet omgjøre sitt vedtak.
Departementets avgjørelse av 1. februar 2008 er gjort etter en grundig
og omfattende høring. I høringen var det bred enighet om å gjøre
unntak for løsdriftskravet. Det var avgjørende for departementet
at unntak for besetninger under 35 kyr er nødvendig for å kunne
nå Regjeringens ambisiøse mål om 15 pst. økologisk produksjon innen
2015. Departementet kan ikke se at det er behov for å vurdere dette vedtaket
på nytt.
Vedrørende arbeidsgruppas forslag er departementet
enig i at krav om løsdrift ved omfattende restaurering og nybygg
opprettholdes. Videre mener departementet at fristen for når alt
storfe skal være i løsdrift bør forlenges fra 2024 til 2034 for
fjøs bygd eller vesentlig ombygd etter 1994. Kravet til beiting
bør skjerpes for økologisk produksjon fra 2011 og for alle besetninger i
båsfjøs fra 2024. Videre bør det fastsettes nærmere bestemmelser
om krav til regelmessig mosjon og fri bevegelse.
Departementet mener at Mattilsynet bør kunne gi
dispensasjon fra kravet om løsdrift for besetninger med bevaringsverdige
storferaser, og videre at det for nye fjøs skal stilles krav om muligheter
for tilgang til nødvendig beiteareal. De gjeldende bestemmelser
om luftegård som alternativ til beiting, bør endres slik at de kan gjelde
i spesielle tilfeller.
De forslag som arbeidsgruppa har fremmet som krav
til beiting og krav til mosjon og fri bevegelse, forutsetter en
klargjøring av hvordan dette best skal nedfelles i regelverket.
Departementet vil i samarbeid med fagmiljøene og de berørte interesser
følge opp disse spørsmålene.
Landbruks- og matdepartementet tar sikte på
å revidere forskriften om hold av storfe så snart som mulig høsten
2008.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet,
leiaren Ola Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til den framforhandla jordbruksavtala som er lagt fram for
Stortinget i St.prp. nr. 69 (2007–2008), og til Stortinget si handsaming
av St.meld. nr. 19 (1999–2000) om norsk landbruk og matproduksjon,
jf. Innst. S. nr. 167 (1999–2000). Komiteen er oppteken
av at landbruket skal produsere trygg mat av høg kvalitet, med bakgrunn
i forbrukarane sine preferansar. Landbruket skal produsere varer
og tenester med utgangspunkt i næringa sine samla ressursar, og
sikra ei langsiktig matforsyning til heile landet.
Komiteen viser til at landbruket
og ressursar knytt til landbrukseigedomane spelar ei viktig rolle
for sysselsetjing og busetjing i store delar av landet, og vil leggja
til rette for at næringa kan utvikle seg på ein god måte framover. Komiteen viser
til at jordbruket, i tillegg til å produsere mat, også medverkar
til å produsere fellesgoder som livskraftige og levande bygder og
eit breitt spekter av miljø- og kulturgoder. Eit levande og variert
landbruk over heile landet vil òg medverke til å oppretthalde eit
ope kulturlandskap.
Komiteen viser til at eit aktivt
landbruk over heile landet har som føresetnad at jordbruksdrifta
har ei tilstrekkeleg lønsemd i eit mangfald av produksjonar og bruksstorleikar.
Det er viktig at det blir gjeve eit økonomisk grunnlag som gjer det
interessant å drive i ulik skala og i ulike produksjonar. Komiteen vil
sikre bøndene stabile og påreknelege rammevilkår, og høve til same
utvikling i inntekt som andre.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, viser til matvaresituasjonen
internasjonalt med aukande matvareprisar, matmangel og sosial uro.
Dette byggjer under verdien og den viktige rolla av å ha ein matproduksjon
i landet, både for å sikre eigne innbyggjarar, men òg i eit solidarisk
perspektiv med andre land. Det må være eit sterkt fokus på å ivareta,
auke og vidareutvikle den nasjonale matproduksjonen.
Fleirtalet viser til at fleire
sentrale produksjonar har opplevd ein etterspurnadsauke som har vorte
dekt gjennom auka import, men at matindustrien sin del av heimemarknaden
framleis er høg. Fleirtalet meiner det er fornuftig
å produsere eigen mat i så stor grad som mogleg, særleg i ei tid
der matvaresituasjonen i verda er usikker. Det er derfor viktig
at Regjeringa held fram arbeidet med å fremja norsk mat og norske produkt. Fleirtalet merkar
seg vidare at spreidd produksjon vert sett på som positivt når det gjeld
trygg mat og god plante- og dyrehelse og strekar under dei auka
moglegheitene for næringa i dagens situasjon.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil at me også i framtida skal ha eit aktivt landbruk med variert
bruksstruktur over heile landet. For å nå dette målet har Regjeringa
styrka strukturtiltaka over jordbruksavtala til fordel for dei minste
bruka, i motsetnad til førre regjering, som gjorde det motsette. Dette
fleirtalet har merka seg at tala frå Budsjettnemnda for
jordbruket viser at reduksjonen i talet på bruk no flatar ut, både
når det gjeld talet på jordbruksbedrifter og talet på årsverk i
jordbruket. Avgangen er no mykje lågare enn på mange år, noko fleirtalet
tar som eit teikn på at me er i ferd med å snu den negative utviklinga som
har vore i fleire år. Dette fleirtalet meiner også
at dette vitnar om framtidstru og auka optimisme i landbruket.
Dette fleirtalet viser til den
store betydningen landbruket har for andre næringar rundt om i landet,
mellom anna reiselivet. Dette fleirtalet har merka
seg at det i Regjeringa sin nasjonale strategi for reiselivsnæringen,
"Verdifulle opplevelser" er lagt vekt på å fremja landbruk som ein
viktig del av reiselivsproduktet, mellom anna gjennom å betra samspelet
mellom reiselivsnæringane og landbruket. Utviklingsprogrammet for
grønt reiseliv er eit døme på ei slik satsing som partane i jordbruksoppgjøret
er samde om at det skal satsast vidare på, noko fleirtalet ser svært
positivt på.
Dette fleirtalet er opptatt av
at det skal bu folk på gardane, som bidreg til næringsutvikling og
aktivitet i bygdene. Dette fleirtalet viser til arbeidet
som no er i gang i Regjeringa med revidering av mellom anna odelslova
og konsesjonslova, med sikte på å gjera lovverket for landbrukseigedomar
betre, enklare og meir målretta.
Dette fleirtalet viser til at
sjølv om det har vore gjennomført store organisatoriske endringar
og effektiviseringar av landbruksadministrasjonen dei seinare åra,
så er det framleis ei utfordring å leggja til rette for ei meir
effektiv landbruks- og matforvaltning, som har fokus på brukarretting,
openheit, kvalitet og medverknad. Dette er uttrykt målsetting frå
Regjeringa, noko som mellom anna framgår av St.prp. nr. 1 (2007–2008)
frå Landbruks- og matdepartementet.
Dette fleirtalet er glad for
at statsråden har varsla at han i framtidige budsjettproposisjonar til
Stortinget vil følgje opp med oppdateringar og ajourførte vurderingar
på dette området. Dette fleirtalet ser det òg som
positivt at det kan verte utvikla indikatorar for å sjå arbeidsoppgåver
og ressursutnytting i samanheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
for norsk landbruk og matproduksjon å samordne virkemidlene for økt
nisjeproduksjon. Norge har ikke naturgitte forutsetninger for å
kunne konkurrere på pris. Derimot ligger forholdene godt til rette
for å kunne bli et foregangsland for ren og sikker kvalitetsmat.
Spesielt er det et stort potensial for samarbeid der lokale produsenter
kan skape nisjeprodukter av lokalt råstoff. Disse medlemmer vil
vise til det arbeid som ble gjort under regjeringen Bondevik II,
for å fremheve norsk mat og nisjeprodukt som gode merkevarer og
kvalitetsprodukter. I dag har mange nisjeprodukter fått fotfeste
i det norske markedet, og flere står for tur.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å intensivere
arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at disse medlemmer har
støttet forslag fra Venstre om å oppheve det generelle forbudet
mot å dele landbrukseiendom, jf. Innst. O. nr. 43 (2005–2006). Et
mål med å oppheve delingsforbudet er å gi bonden større mulighet
til å skape verdier og inntekter på eget bruk.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud."
Disse medlemmer vil ta til orde
for at Regjeringen hadde anledning til å legge fram for Stortinget
det fremforhandlede resultat av jordbruksoppgjøret for 2008 etter
at den fremforhandlede avtalen forelå den 16. mai 2008. Dette med forbehold
om resultatet etter uravstemningen på avtalen fra Norges Bondelag
og Norges Bonde- og Småbrukarlag. Disse medlemmer merker seg
at Regjeringen la mer vekt på medlemsdemokratiet i bondelagene,
enn landets øverste valgte demokrati, Stortinget. Mens medlemmene
i bondelagene hadde over 2 uker på å behandle jordbruksoppgjøret,
har Stortinget kun 5 virkedager å behandle forslaget på. Disse medlemmer mener
det er en uholdbar situasjon, å forvente at Stortinget skal ha en
forsvarlig behandling av jordbruksoppgjøret med så korte tidsfrister.
Disse medlemmer viser til at
innretningen i den inngåtte avtalen ikke bærer preg av nytenkning
eller en politikk som kan modernisere norsk landbruk og sette det
i stand til å møte de internasjonale utfordringene vi alle vet
vi står overfor. Disse medlemmer mener at protestene
fra deler av jordbruksnæringen rundt årets jordbruksoppgjør, har
utgangspunkt i at Regjeringen på område etter område har skapt forventninger som
den ikke har mulighet til å leve opp til. Dette kom også fram under
høringen av jordbruksoppgjøret for 2008, 9. juni 2008, hvor både
Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos og Norsvin uttrykte at det ikke
var en sammenheng mellom lovnadene Regjeringen har kommet med og
resultatet av årets lønnsoppgjør. Det medfører dessverre bare at
tilliten til politikerne svekkes, noe disse medlemmer synes
er svært uheldig.
Disse medlemmer mener at landbruket
skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å
opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur,
både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat. Skal dette lykkes,
krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Disse
medlemmer ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende
med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten
får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene
må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting
også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det
må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større
anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i
sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking,
færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å
produsere mat og trevirke må landbruket få en mer sentral rolle
i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap
og natur- og miljøgoder.
Disse medlemmer viser til at
vi blir påvirket av internasjonale forhold når det gjelder landbrukssektoren. Disse
medlemmer mener at her burde man brukt handlingsrommet dette
oppgjøret ga til å ruste norsk landbruk fram mot resultatet i WTO-forhandlingene. Disse medlemmer føler
uro og engstelse for at det blir enda vanskeligere for norsk landbruk
å tilpasse seg det internasjonale markedet, uten at man gradvis
forbereder seg på dette. Disse medlemmer vil sikre
Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk
innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle
land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a.
gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve
en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder
dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig
for å slippe den fattige delen av verden til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser de selvstendig næringsdrivende bøndene som
en bærebjelke for verdiskaping og næringsutøvelse mange steder i landet. Disse
medlemmer vil arbeide for at bonden skal få utviklingsmuligheter
fremover. En robust landbruksnæring bidrar til å nå viktige mål
om en fortsatt betydelig norsk matvareproduksjon, en differensiert
bosetting og vakkert kulturlandskap. Disse medlemmer mener
at landbruket, i likhet med for eksempel reiselivsnæringen og fiskerinæringen,
har stor betydning når det gjelder å sikre en positiv utvikling
i mange lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor
at det er viktig å opprettholde grunnlaget for et aktivt jordbruk
over hele landet.
Disse medlemmer registrerer at
omstillingen i landbruket fortsetter. Det er anslått at 34 000 gårdsbruk
med bolig står tomme. Foreløpige tall for 2007 fra SSB viser at
det pr. 31. juli var 49 800 aktive jordbruksbedrifter. Dette er
1 400 eller 2,8 pst. færre enn året før. Det er etablert nærmere
2 000 samdrifter pr. 1. januar 2008, hvilket representerer en fordobling
siden 2002. Gjennomsnittsstørrelsen for et melkebruk har gått opp
fra 14 melkekyr i 1999 til 18,5 melkekyr i 2007. Samtidig er mengden
produsert mat og mengden dyrket areal stort sett stabil. Disse medlemmer mener
at omstilling til større og mer effektive enheter er nødvendig for
å sikre at jordbruksnæringen blir mer fremtidsrettet og mindre avhengig
av overføringer, og mener at jordbrukspolitikken bør legge bedre
til rette for dette.
Disse medlemmer viser til at
landbruks- og matministeren i sitt brev til Stortinget av 12. juni 2008
(vedlagt) uttaler at:
"Den rød-grønne regjeringen har styrket strukturtiltakene
over jordbruksavtalen til fordel for de minste enhetene vesentlig,
etter at den foregående regjering hadde gjort det motsatte."
og
"Avgangen er nå på et meget lavt nivå i et historisk
perspektiv, og det må kunne legges til grunn at avgangen er mindre
enn den ville ha vært med en mindre ambisiøs bruk at strukturvirkemidler."
Disse medlemmer viser til at
tallene fra Budsjettnemnda viser at største nedgangen i antall jordbruksbedrifter
etter 2000 var i 2003 med 6,0 pst. Etter dette har trenden flatet
noe ut, med en nedgang på 4,5 pst. i 2005, 3,4 pst. i 2006, 2,7 pst.
i 2007. Anslag viser en nedgang på 2,6 pst. i 2008 og 2,4 pst. i
2009. Disse medlemmer merker seg at reduksjonen i
prosentvis avgang startet før Stoltenberg II-regjeringens landbrukspolitikk
trådte i kraft.
Disse medlemmer mener at det
er et betydelig potensial for forenkling og avbyråkratisering i jordbrukspolitikken,
og viser til Stortingets behandling av Representantforslag nr. 43
(2007–2008) om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen fortsatt ikke har gitt
en helhetlig oppstilling over landbruksbyråkratiet slik næringskomiteen i
flere runder etterlyste i sin behandling av Dokument nr. 8:43 (2007–2008). Disse
medlemmer viser til at antall byråkrater øker mens antall bønder
går ned, og til at enkelte anslag peker på totale byråkratikostnader
på nærmere 4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det
er sentralt at ressurser avsatt til jordbrukspolitiske formål blir
brukt effektivt, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen konkretisere omfanget
av landbruksbyråkratiet i en redegjørelse til Stortinget."
"Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av
statsbudsjettet for 2009 komme med en strategi for avbyråkratisering
av landbruket."
Disse medlemmer mener at det
i lys av utviklingen er et åpenbart behov for en grundig gjennomgang
av jordbrukspolitikken, og viser til at Høyre i Dokument nr. 8:79
(2006–2007) fremmet forslag om en stortingsmelding om en fremtidsrettet
jordbrukspolitikk. Disse medlemmer er positive til
at Regjeringen nå vil sette ned en bredt sammensatt gruppe som skal se
nærmere på mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Disse
medlemmer mener likevel at en slik gjennomgang blir altfor smal
i forhold til de utfordringene og utviklingstrekkene næringen møter
på mange felt.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om jordbrukspolitikk innen våren 2009."
Disse medlemmer vil peke på at
det i denne perioden er blitt fremmet en rekke forslag som vil deregulere
og fjerne restriksjoner som gjelder for jordbrukseiendom. Blant
annet ønsket Høyre gjennom Dokument nr. 8:49 (2006–2007) å fjerne
SLFs mulighet til å fremme innsigelser i saker som er avgjort i
fylkeslandbruksstyrene.
Disse medlemmer ser det som helt
sentralt å styrke bondens eiendomsrett til eget bruk. Høyre fremmet
ved Dokument nr. 8:40 (2006–2007) forslag om å fjerne boplikten
og prisreguleringen på landbrukseiendom. Boplikten er til hinder for
en fremtidsrettet utvikling av jord- og skogbruk i Norge, og det
er ikke dokumentert at den bidrar til bosetting. Prisreguleringen
gir i mange tilfeller kunstig lave priser, er til hinder for omsetning
og øker risikoen knyttet til investeringer på gården. Stor avstand
mellom markedspris og regulert pris skaper også et grunnlag for
tilfeller der deler av kjøpsvederlag holdes skjult for myndighetene. Disse
medlemmer mener det er et grovt inngrep i eiendomsretten
at staten tvinger folk som vil selge gården til å ta en lavere pris enn
det kjøper er villig til å betale.
Disse medlemmer viser til landbruks-
og matministerens svar til Stortinget av 12. juni 2008, der det
hevdes at en fjerning av prisreguleringen på jordbrukseiendommer
vil gi en svakere inntektsutvikling og et lavere inntektsnivå for
bøndene.
Disse medlemmer registrerer at
statsråden her er på kollisjonskurs med egne partifeller på Stortinget.
Stortingsrepresentant for Senterpartiet Ola Borten Moe tok i Dagens
Næringsliv samme dag til orde for fri prisfastsettelse på landbrukseiendommer.
Stortingsrepresentant for Senterpartiet Per Olaf Lundteigen uttalte
i debatt med Høyres Torbjørn Hansen på NRK Dagsnytt Atten samme
dag: "Jeg gjør meg altså til talsmann for at de prisbestemmelsene
som gjelder for konsesjonspliktige salg må gjennomgås, og må bli
mer liberale". Lundteigen uttalte videre at: "Vi må gå gjennom prisbestemmelsene,
noe som innebærer at prisnivået på gårdsbruk vil måtte tillates
høyere, samtidig som vi må knytte plikter til eiendomsretten".
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige
lovendringer slik at boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
kan oppheves."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser videre til at det til tider er produksjonsunderskudd
på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet er på om lag 150 millioner
liter melk, noe som er identisk med det volum melk som går med til
produksjon av ost til eksport som subsidieres med kr 1,39 pr. liter.
Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet
dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.
Disse medlemmer viser videre
til at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Bergens Tidende
(bt.no) 4. juni 2008 uttrykker følgende knyttet til de pågående
WTO-forhandlingene:
"Eksportsubsidier har vært en ulykke for landbruket
i den tredje verden. Det er jeg 110 prosent imot."
Dette understreker etter disse medlemmers syn
at de norske eksportsubsidiene av ost er en feilslått politikk både
i nasjonal og internasjonal sammenheng. På denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle de norske eksportsubsidiene
til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften gjeldende fra 1. juli
2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at bøndene naturlig nok har tilpasset sin drift til de rammevilkår
næringen har hatt i de senere tiår.
Disse medlemmer er positive til
fortsatt omstilling, men mener at en drastisk omlegging av nåværende
landbrukspolitikk vil medføre en ukontrollert utvikling i strid
med sentrale målsettinger for jordbrukspolitikken og generelle prinsipper
om forutsigbarhet. Disse medlemmer mener derfor at
landbruket må moderniseres gradvis med utgangspunkt i dagens opplegg med
blant annet markedsordning for melk, geografisk differensiering
i kvote- og tilskuddsordninger og bruk av handlingsrommet for tollvern
slik at det blir mulig for bøndene og næringsmiddelindustrien å
tilpasse seg utviklingen.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale
mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres
til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes
i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati, og ikke i lukkede
forhandlinger innenfor det korporative system.
Dette medlem vil understreke
innledningsvis at Venstre har tradisjon for å stemme for avtaler som
er framforhandlet mellom staten og ulike organisasjoner knyttet
til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og jordbruksoppgjør. Venstre vil således
stemme for den framforhandlede jordbruksavtale mellom staten, Norges
Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag for perioden 2008–2009.
Dette betyr imidlertid ikke at dette medlem mener
at avtalen er godt tilpasset de utfordringene norsk landbruk står
overfor.
Dette medlem ønsker overføringer
til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale
og miljøvennlige tilskuddsordninger.
Dette medlem mener den økende
kostnadsveksten og renteøkningen er en av de største utfordringene
for landbruket. Prisene på gjødsel og kraftfôr øker. Selv om staten
vil kompensere for noe av denne økningen, vil mye av inntektsveksten
bøndene har fått gjennom dette oppgjøret for mange bli spist opp
av økte kostnader og større renteutgifter.
Dette medlem viser til Venstres
forslag om en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon
gjennom omsetningsavgiften i statsbudsjettet for 2008. Dette
medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen
av jordbruksoppgjøret 2007–2008 i Stortinget våren 2007.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merka seg at jordbruksoppgjeret i år fører vidare den kursendringa
i landbrukspolitikken som Regjeringa byrja gjennom avtala i 2006,
m.a. ved å leggje til rette for ei klar nivåheving i inntekta. Fleirtalet er
glad for at Regjeringa med dette følgjer opp lovnadene frå Soria
Moria-erklæringa, der det går fram at "Regjeringa vil sikre utøvarar
i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre
grupper". Vidare heiter det at "Regjeringa vil sikre et landbruk
med en variert bruksstruktur over hele landet" og at "strukturprofilen
må styrkes".
Fleirtalet viser til at staten
og jordbruket sitt forhandlingsutval framforhandla ei avtale 16. mai.
Både Noregs Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag valde i år
å leggje avtalen ut til uravstemming bland medlemene. Fleirtalet har
merka seg at eit stort fleirtal i begge organisasjonane stemte ja
til forhandlingsresultatet i uravstemminga, og er glad for det. Fleirtalet meiner
det vil vere i strid med hevdvundne demokratiske prinsipp dersom
staten skulle blanda seg inn i interne vedtaksprosessar i organisasjonane,
sjølv om uravstemming førte til at proposisjonen vart lagt fram
på eit seinare tidspunkt enn det som er vanleg. Fleirtalet meiner
òg at når Stortinget har 12 dagar frå framlegg til vedtak på å handsama
proposisjonen, er det tid nok til ei forsvarleg handsaming. Fleirtalet meiner
det vil vere i strid med hevdvunnen praksis dersom proposisjonen
blei fremma for Stortinget før avtala var vedtatt av organisasjonane.
Fleirtalet merka seg at det også
under den opne høyringa i komiteen kom fram at avtala var positivt
motteke i store delar av næringa. Fleirtalet konstaterer
at ramma er fordelt med 1 505 mill. kroner i auka råvareprisar,
og 350 mill. kroner som auka løyver over statsbudsjettet i 2009. Det
resterande er ledige midlar på avtala frå 2007.
Fleirtalet merker seg at hushaldningane
sin del av utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vore
fallande over langt tid, og at ei prisauke på råvarene vil utgjere
4 kroner pr. dag for ein familie på fire.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
har merka seg at sjølv om ein det siste året har hatt auka etterspørsel
og ein sterk vekst på heimemarknaden, og dermed ei auke i brutto
inntekter i landbruket, så har auka kostnader ført til at nettoveksten
i inntektene er lågare enn det som vart lagt til grunn i oppgjeret
i fjor. Dette fleirtalet er tilfreds med at årets
avtale dekkjer den forventa kostnadsauken i 2008 og 2009, samstundes
som den gir jordbruket moglegheit til å heve inntektsnivået i 2009.
Dersom kostnadsauken for mineralgjødsel og fôrvarer aukar med vesentleg
meir enn det som er lagt til grunn i avtala, vil det bli gjennomført
justeringsforhandlingar til hausten. Dette fleirtalet meiner dette
er ei betring av avtala som gir økonomisk tryggleik og forutsigbarhet
for næringa.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at oppgjeret i år gjer store moglegheiter for næringa og
har ei rekkje viktige politiske prioriteringar som syner endra kurs.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
har merka seg at i oppgjeret vert grovfôrbaserte produksjonar som
mjølk, sau og storfekjøt framheva, noko som er viktig for å styrkje
eit miljøvennleg landbruk av ulike bruksstorleikar i heile landet. Betra
rammevilkår for beiting utnyttar dei ressursane som ligg i utmarka
og som medverkar til eit velpleidd kulturlandskap, noko som òg er
viktig for andre næringar rundt om i landet. I tillegg vert det
i dette oppgjeret gjeve moglegheit for fleire driftstilskot på same
bruk, og saman med rovdyrtiltak er dette viktige grep for å sikre
eit levedyktig og mangfaldig distriktslandbruk.
Dette fleirtalet merkar seg at
det gjennom jordbruksoppgjeret vert lagt til rette for at landbruket
i større grad enn i dag kan dekkje etterspørsel etter dei varene
som det er naturleg å produsere i Noreg og stimulera til nisjeproduksjonar. Dette
fleirtalet er nøgd med at avtala stimulerer til auka produksjon
av storfe- og sauekjøtt, der den norske produksjonen i dag ikkje
dekkjer etterspørselen i marknaden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre konstaterer at det ble enighet mellom partene i
jordbruksoppgjøret for 2008, til tross for meget stor avstand i
tilbud og krav. Disse medlemmer viser til at rammen på
1,9 mrd. kroner er fordelt slik at om lag 80 pst. skal tas ut gjennom
pris, og dermed betales av næringsmiddelbedriftene og forbrukerne,
mens om lag 20 pst. tas ut i økte bevilgninger. Disse medlemmer viser
til at virkningen av prisøkningen i St.prp. nr. 69 (2007–2008) er anslått
til anslagsvis 1 500 kroner over et år for en familie med to voksne
og to barn. Disse medlemmer viser til landbruks-
og matministerens svar av 12. og 13. juni 2008 (vedlagt) hvor det
fremgår at beregningene i proposisjonen bl.a. er basert på at alle
prisøkninger i jordbruksoppgjøret uten endring blir ført videre
i industri- og handelsleddet. Disse medlemmer stiller
seg på bakgrunn av dette tvilende til om de beregninger som er gjort,
er dekkende for den reelle prisøkningen for husholdningene.
Disse medlemmer viser til at
NHO Mat og Drikke derimot har uttalt at prisvirkningen vil variere,
men at den på enkelte vareslag kan bli nærmere 10 pst., og at HSH
har anslått prisøkningen til 3 500 kroner pr. familie. Disse medlemmer viser
til at et slikt uttak på pris har en negativ effekt for familier
med svak økonomi, og at dette kommer på toppen av mange renteøkninger,
økte drivstoffpriser og økende inflasjon.
Disse medlemmer viser videre
til at næringsmiddelindustrien så på de økte prisene internasjonalt
som en unik mulighet til å styrke norsk mat- og drikke-industris
konkurransekraft, og at et moderat jordbruksoppgjør kombinert med
strukturendringer i jordbrukssektoren kunne ha satt industrien i
stand til å gjenvinne tapte markedsandeler.
Disse medlemmer viser til at
matproduksjonen og arealbruken i jordbruket er stabil til tross
for store endringer i antall bruk og årsverk. Disse medlemmer mener
at målene for jordbrukspolitikken kan nås til en lavere kostnad
for samfunnet enn det som fremkommer av jordbruksavtalen. Disse
medlemmer mener jordbruket trenger en gradvis deregulering,
betydelig forenkling, avbyråkratisering, styrking av eiendomsretten
og at norske bønder får større frihet til å utnytte potensialet
på gården. Disse medlemmer mener at fortsatt omstilling
ikke vil bety en nedbygging av landbruket, men vil være en forutsetning
for et robust landbruk. Disse medlemmer ønsker derfor
en full gjennomgang av lov- og regelverket med sikte på en gjennomgående
modernisering, og viser til de respektive partiers merknader under
kapittel 2.1 Innledning.
Disse medlemmer mener det er
prinsipielt uheldig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår
direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser
utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer viser
også til at Stortinget ikke har praksis for å vedta endringer i
jordbruksoppgjøret, verken under behandlingen av oppgjøret eller
i forbindelse med budsjettene. Stortinget har i liten grad åpne,
fremoverskuende og prinsipielle debatter om jordbrukspolitikken,
og Regjeringen har stemt imot Høyres forslag om en ny stortingsmelding
om jordbrukspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
dette er betenkelig i et demokratiperspektiv og at jordbruksforhandlingene
bør erstattes med en konsultasjonsordning knyttet til ordinær budsjettbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det etter alt å dømme ikke er noen
andre land som har et system med jordbruksforhandlinger. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til den åpenhet EU legger
opp til i forbindelse med sin såkalte Helsesjekk av landbrukspolitikken. Disse medlemmer vil
understreke at denne prinsipielle tilnærmingen til hvilken prosess
som tjener samfunnet best, ikke har direkte betydning for hvilke
virkemidler som skal benyttes eller omfanget av disse.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Forslaget til ny jordbruksavtale bifalles ikke."
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om
overføringer til jordbruksnæringen over statsbudsjettet etter forutgående
konsultasjoner mellom de berørte næringsorganisasjoner og Regjeringen."
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre strekar under at det er
avgjerande å ha eit aktivt landbruk i alle delar av landet. Landbruket
medverkar til å oppretthalda hovudtrekka i busettingsmønsteret og eit
levande kulturlandskap. Difor må me leggja til rette for ein variert
bruksstruktur som både tar omsyn til tradisjonelle familiebruk og
gjer muligheit for ulike samarbeidsformer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg sterkt kritiske til den landbrukspolitikken som har vært ført
i etterkrigstiden og som fortsatt videreføres av den sittende regjeringen. Disse
medlemmer kan derfor ikke på noen måte stille seg bak den frenforhandlede
jordbruksavtalen fordi den ikke bærer bud om noen ny innretning
i landbrukspolitikken, dette til tross for at det er et stort behov
for en kursomlegging. Til tross for at den rød-grønne regjeringen
varslet en kraftig omlegging av landbrukspolitikken da den kom til
makten, har dette ikke skjedd. Også i år var det et stort sprik
mellom det kravet som ble fremlagt av bondeorganisasjonene og det
tilbudet som kom fra staten. Den fremforhandlede avtalen ligger også
på ca. halvparten av det opprinnelige kravet fra organisasjonene.
Med den kraftige kostnadsveksten som er i samfunnet, er det grunn
til å tro at bonden ikke vil sitte igjen med så mye mer i reelle
økte inntekter. Kostnadsveksten skyldes langt på vei Regjeringens
mangelfulle politikk, som bl.a. har ført til en kraftig renteoppgang. Dette
gjør at investeringer i nybygg i landbruket har blitt betydelig
dyrere. Med den strukturutvikling som det er nødvendig å gjennomføre
i det norske landbruket i de kommende år, må det investeres betydelig
i nybygg. Dette må gjøres også på grunn av statlige pålegg som løsdriftskravet
og forbud mot burhøns.
Disse medlemmer mener de beregnede inntektsmålene
i den fremforhandlede avtalen er svært usikre fordi de er beregnet
et helt år frem i tid. Å ha oversikt over hvordan kostnadsutviklingen
blir i landbruket og i samfunnet ellers i tiden frem til 1. juli
2009, er nesten umulig. Derfor er det svært tvilsomt om bonden vil kunne
ta ut den inntekt som er fastsatt i avtalen. Dersom man skal opprettholde
et system med jordbruksavtale, bør avtalen gjelde for et kalenderår.
Disse medlemmer er sterkt kritiske
til målprissystemet, hvor Stortinget politisk fastsetter prisen
på landbruksprodukter. Målprissystemet innebærer at man fastsetter
prisene et helt år frem i tid. Et slikt system gjør at man setter markedet
ut av spill, noe både forbruker og bonde taper på. Det må innføres
et normalt markedsbasert system for landbruksprodukter som styres
av tilbud og etterspørsel. Ved underdekning i markedet vil produsenten
kunne ta en høyere pris, mens forbruker kan velge andre produkter
dersom prisen på et produkt er for høy. Da vil prisene på produktene
variere i takt med markedet og produsentene må være markedsorienterte
i sin produksjon. I en situasjon som i dag, hvor forbrukerne etterspør
mer enn det norske bønder kan produsere, vil et markedsbasert system
bidra til en høyere produksjon. I et markedsbasert system vil det
også oppstå konkurranse mellom produsentene, noe som fører til bedre produkter,
innovasjon og mer kostnadseffektiv produksjon. Dette vil bidra til
bedre inntektsmuligheter for de produsenter som er dyktige, innovative
og gode forretningsmenn. Disse medlemmer vil påpeke
at markedsbaserte systemer fungerer i alle andre markeder og at
det derfor ikke er noen grunn til å unnta landbruket fra dette.
Dersom man ønsker markedskorrigerende tiltak, må dette gjøres med andre
elementer enn et målprissystem.
Den kraftige nedgangen i antall bønder og bruk vil
derfor fortsette i de kommende årene og antakeligvis med økt kraft.
Aktørene i landbruket har liten fremtidstro, og tilliten til Regjeringens
landbrukspolitikk er på et lavmål. Bondeorganisasjonene har i forbindelse
med årets jordbruksoppgjør gjennomført en uravstemning hvor kun
en mindre del av medlemmene deltok. Dette viser at engasjementet
rundt Regjeringens landbrukspolitikk ikke er stor. Den politikken
som har vært ført mot landbruket gjennom mange år, er et sosialistisk
eksperiment som har bidratt til at den norske bonden har blitt fanget
inn i et "nett" og et system som det nå er tilnærmet umulig å komme
ut av. Landbrukspolitikken er preget av en sterk iver etter å regulere
næringen helt ned til den minste detalj og hvor offentlige byråkrater
og et særdeles detaljert regelverk har tatt over styringen av hvordan
utviklingen i landbruket skal skje. Den styringen som den enkelte
bonde skal ha over sin egen eiendom og arbeidsplass har blitt borte,
og bøndene er i dag mer å anse som offentlig ansatte og utøvere
av en offentlig politikk enn selvstendig næringsdrivende innenfor
matproduksjonsbransjen, slik de burde ha vært. Dette har ført til at
kreativitet, satsingsevne og ønske om å ta risiko nærmest er blitt
fraværende i store deler av landbruket. Disse medlemmer finner
det merkelig at både landbrukets organisasjoner og Senterpartiet
støtter opp om en slik politikk, som stadig fører til færre bønder
og stor misnøye rundt inntektssituasjonen og utviklingsmuligheter
blant aktørene i næringen. Disse medlemmer vil også
påpeke at jordbruksavtalesystemet har blitt så innviklet og komplisert
at få utenom det sentrale byråkratiet i Landbruks- og matdepartementet
har mulighet til å sette seg inn i alle systemets sider og forstå
det fullt ut. Det er heller ikke noen andre land innen OECD-området
som har funnet det formålstjenlig å praktisere et system med jordbruksavtale.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Forslaget til jordbruksavtale bifalles ikke."
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til
overføringer til landbruket i statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger."
Medlemen frå Kristeleg Folkeparti viser til
at regjeringspartia under valkampen i 2005, som i mange andre saker,
lova ein heilt ny kurs i landbrukspolitikken. Det har ikkje skjedd. Regjeringa
sin landbrukspolitikk er stort sett ei vidareføring av regjeringa
Bondevik II sin politikk. Denne medlemen stør difor
hovudtrekka i Regjeringa sin landbrukspolitikk, og er tilfreds med
at det lèt seg gjera å koma fram til eit oppgjer som landbruket
sine organisasjonar har slutta seg til.
Denne medlemen er generelt tilfreds
med storleiken på den samla ramma på 1,9 mrd. kroner, men er uroa
for fordelinga av den. Denne medlemen meiner at ramma
burde hatt ei fordeling som hadde vore meir balansert mellom prisstøtte
og budsjettløyvingar, med mindre prisstøtte og større løyver over
statsbudsjettet. Det ville for det første ha kome mindre bruk til
gode, og dermed gjera det lettare å nå det viktige landbrukspolitiske
målet om å halda ved like ein variert bruksstruktur. For det andre
ville det gje mindre kostnadar for vanlege forbrukarar og for norsk
økonomi samla sett. For det tredje ville større budsjettløyvingar
relativt til prisstøtte ha vore meir i tråd med den utviklinga me
etter alt å dømma må gjennom for å etterleva framtidige WTO-forpliktingar.
Denne medlemen strekar under
at kostnadsutviklinga i jordbruket framleis gjer inntektssituasjonen
krevjande. Denne medlemen peikar på at det framleis
er naudsamt med ei opptrapping i overføringane til bøndene, med
vekt på større budsjettløyvingar og betre investeringsordningar enn
i dette oppgjeret.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil verne om jordbruksavtala som institutt, slik at organisasjonane i
landbruket også i framtida skal kunne forhandle med staten om prisar
på jordbruksvarer og andre avgjerder som er viktige for næringa
ut frå bestemmingar i Hovudavtalen.
Fleirtalet har merka seg at både
Høgre og Framstegspartiet vil fjerne jordbruksavtala. Medan Framstegspartiet
vil at overføringar til landbruket skal vedtas av Stortinget i samband med
overføringane over statsbudsjettet, vil Høgre at overføringar skal
gjerast etter konsultasjonar mellom næringsorganisasjonane og Regjeringa.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
viser til budsjettmessige endringar i sluttprotokollen til den framforhandla
avtala. Likevel ynskjer ein å kommentere nokre politiske prioriteringar.
"Ta heile landet i bruk", er den nasjonale strategien
for næringsutvikling innan landbruket, med verkemidlar for å ta
i bruk alle ressursane garden har, og gjere seg nytte av dei moglegheiter
som ligg både i nisjeproduktar, gardsturisme, skogen, og fritidsfiske.
Dette fleirtalet har merka seg
at avtala følgjer opp med verkemiddel som er innretta mot ei oppfølging
av strategien.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at ein i avtala i år legg vekt på å tilpasse marknadsordningane
til internasjonale plikter.
Eit tredje fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at det
skal setjast ned ei breitt samansett arbeidsgruppe for å sjå på
tiltak og forslag knytt til marknadsordningane framfor avtala neste
år. Det er nødvendig at ein kjem fram til løysingar som utnytter
det auka inntektspotensialet som finst for næringa, men som samstundes
tek i vare omsynet til tryggleik og framsynt planlegging for næringsutøvarane.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at norsk landbruk har store investeringsbehov, og er
derfor glad for at kapitaltilgangen blir betra gjennom at både bevilgninga
til ogrammene for løyve frå Landbrukets utviklingsfond
er auka monaleg, samstundes som den øvre grensa for investeringsstøtte
er auka.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er god grunn til å anta at det gjeldende
regelverket skaper et enormt byråkrati, både i offentlig forvaltning
og hos aktørene i næringen, som legger bånd på store ressurser som
heller kunne ha vært benyttet til verdiskaping i landbruket og tilflytt
aktørene i næringen som inntekt fremfor som offentlige overføringer
som i dag. Disse medlemmer viser til at statsråd
Terje Riis-Johansen ikke ønsker å svare på hvor mange offentlig
ansatte som er knyttet til landbruket i statlig, fylkeskommunal
og kommunal forvaltning. Det vises i denne sammenheng til behandlingen
av representantforslag Dokument nr. 8:43 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene
Hans Frode Kielland Asmyhr, Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold om
tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet, hvor statsråd Riis-Johansen
avviser at landbruksbyråkratiet har noe omfang av betydning. Det
vises også til svar fra statsråden på skriftlig spørsmål nr. 728
og 907 (2005-2006) fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland
Asmyhr. Det er på bakgrunn av disse unnvikende svarene god grunn
til å anta at antallet ansatte landbruksbyråkrater er svært høyt
og at lite gjøres for å redusere antallet. Disse medlemmer mener at
dette har avdekket en svakhet i offentlig forvaltning ved at man
ikke har oversikt over hvilke arbeidsoppgaver de ansatte i offentlig
sektor har. Professor ved Universitet for Miljø og Biovitenskap,
Nordmann Aanesland, hevder i en rapport utarbeidet for Civita i
2006 at antallet landbruksbyråkrater ligger mellom 5 000 og 10 000. Dette
er svært høyt når antallet bønder er 48 000. Disse medlemmer ser
det likevel som positivt at statsråden ved behandlingen av Dokument
nr. 8:43 (2007-2008) ga lovnader om at han i de fremtidige budsjettproposisjoner
vil redegjøre nærmere for omfanget av landbruksbyråkratiet. Det
er imidlertid ikke nok å kun redegjøre for omfanget av landbruksbyråkratiet,
men Regjeringen må også legge frem en klar plan for hvordan byråkratiet
skal reduseres og hvordan man har tenkt å redusere byråkratiet overfor næringen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i St.prp. nr. 1
(2008-2009) fremme konkrete tiltak for avbyråkratisering av landbruket."
Disse medlemmer viser til innspillet
fra NHO Mat og Drikke til næringskomiteen i høring om jordbruksoppgjøret
hvor det påpekes at et moderat jordbruksoppgjør, kombinert med strukturendringer
i jordbrukssektoren, kunne ha satt industrien i stand til å gjenvinne
tapte markedsandeler. NHO påpeker videre at den voldsomme prisveksten
vil kunne føre til økt grensehandel og press på renten, noe som
vil føre til svekket konkurransekraft for industrien.
Disse medlemmer mener at den
internasjonale situasjonen med økt konkurranse og et svakere tollvern
tilsier at norsk landbruk må legges om og at vi må begynne med tiltak
før det er for sent. Vi vil i enkelte produksjoner få et volumproduserende
landbruk, mens mindre bruk vil konsentrere seg om å produsere kvalitetsprodukter
som kan ta ut en høyere pris i markedet. Mange nisjeprodusenter
har kommet langt og produserer svært gode varer av en høy kvalitet, men
fortsatt kan mye gjøres, bl.a. ved å profesjonalisere markedsarbeid
og produktutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dette blir avgjørende for at deler av norsk landbruk skal kunne
overleve, for eksempel i Sogn og Fjordane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det også er nødvendig å knytte reiselivsnæringen
og landbruket tettere sammen ved at reiselivsbedrifter har et økt
fokus på å servere lokalt produsert mat. På den måten kan lokale
bønder forsyne lokale reiselivsbedrifter med lokalt produsert mat,
noe som vil gi bonden en høyere inntekt enn om produksjonen skal
gå gjennom tunge mellomledd som tar store deler av gevinsten. Det
er viktig at offentlige verdiskapingsprogrammer og en økt del av
midlene over jordbruksoppgjøret går til å utvikle dette.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen nå har vedtatt å endre forskriften om utenlandsk bearbeiding
av norsk kjøtt ved å innføre et auksjonsprinsipp og innføring av
kvoter for de bedrifter som ønsker å utføre utenlandsk bearbeiding.
Dette kan føre til at enkelte store aktører sikrer seg rettighetene
til utenlandsk bearbeiding ved å gi et høyt bud på kvotene, uten at
de selv har tenkt å benytte seg av kvotene fullt ut. Aktører som
i dag benytter seg av utenlandsk bearbeiding kan oppleve å bli presset
ut av markedet på grunn av dette. I tillegg vil den nye ordningen
medføre høyere priser for forbrukerne på disse varene fordi auksjonsavgiften
vil bli lagt på prisen til forbruker. Dette svekker både bedriftenes
økonomi og bidrar til å øke matvareprisene mellom Norge og våre
naboland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at aktørene i jordbruket har et svært høyt antall lover og forskrifter
som de må forholde seg til. Det må være et mål for offentlige myndigheter
at dette antallet blir betydelig redusert slik at bøndene kan få næringsfriheten
tilbake. Dette vil bidra til at de næringsdrivende i landbruket
blir mindre avhengig av det offentlige. Disse medlemmer mener
det er betenkelig at statsråd Terje Riis-Johansen ikke kan svare
på hvor mange forskjellige lover og forskrifter som aktørene i landbruket
må forholde seg til, og det vises i denne sammenheng til svar fra
statsråden på skriftlig spørsmål nr. 381 (2206-2007) fra stortingsrepresentant
Hans Frode Kielland Asmyhr.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i St.prp. nr. 1
(2008-2009) konkretisere det antall lover og forskrifter som aktørene
i landbruket må forholde seg til og fremme en konkret plan for forenkling
og reduksjon."
Disse medlemmer viser til at
det sannsynligvis vil bli et redusert importvern i kjølvannet av
den internasjonale utviklingen gjennom WTO-forhandlingene. Utviklingen
bærer bud om en gradvis økt konkurranse for norske landbruksprodukter.
Til tross for et høyt tollvern har ikke norske myndigheter lagt
noen plan for hvordan det norske landbruket skal møte en slik utvikling.
Dette er svært kritisk. Resultatet kan bli at det norske landbruket
får seg en "blåmandag" når resultatet fra WTO-forhandlingene blir kjent. Disse
medlemmer mener utviklingen av en robust produksjon basert
på markedsøkonomiske kriterier må ha topp prioritet og må utvikles
før importvernet faller. Disse medlemmer vil vise
til at den norske næringsmiddelindustrien er under press fra utlandet
og at det er viktig at den norske landbrukspolitikken sikrer at
industrien får råvarer til en konkurransedyktig pris. For å oppnå
dette er det nødvendig med en strukturrasjonalisering av landbruket
slik at enhetskostnadene går ned. Industrien er konkurransedyktig
i forhold til utenlandske aktører på foredling og industriell produksjon,
men råvarekostnadene er for høye i forhold til våre naboland og
kan ved økt import true viktige arbeidsplasser og verdiskaping i
industrien. Næringsmiddelindustrien står for om lag 20 pst. av sysselsettingen
og verdiskapingen i industrien. Et fellestrekk er at produksjonen gjennomgående
er relativt arbeidsintensiv, til tross for at bedriftene har tatt
i bruk svært moderne teknologi. Norge må derfor benytte den tiden
som ennå er igjen til å tilpasse primærproduksjonsleddet til den
nye hverdagen som alle ser vil komme i forholdsvis nær fremtid. Disse
medlemmer er derfor av den oppfatning at Regjeringen må
ha en aktiv holdning til dette og ikke som i dag forholde seg helt
passivt til den utvikling som gradvis skjer. Resultatet av en slik
politikk vil gjøre stor skade i næringsmiddelindustrien. Disse
medlemmer viser til at flertallet i det regjeringsoppnevnte
Industriutvalget – NOU 2005:4 uttalte følgende om næringsmiddelindustriens
rammevilkår:
"Utvalgets flertall mener det må utvikles et mer effektivt
jordbruk som kan levere råvarer til industrien på mer konkurransedyktige
vilkår. Utfallet av WTO forhandlingene er usikkert. Det er ikke
mulig å forutsi konsekvensene, fordi forslagene ennå ikke er tallfestet.
Retningen er likevel klar, og vi må forvente at en endelig avtale
vil få reell og betydelig effekt på norsk jordbruk og tilhørende
næringsmiddelproduksjon. Utvalgets flertall mener at myndighetene også
av hensyn til næringsmiddelindustrien, allerede nå bør begynne tilpasningen
av jordbrukspolitikken til endrede internasjonale rammebetingelser.
Jordbrukspolitikken bør i større grad fremme mer effektiv produksjon
som kan levere råvarer til industrien på mer konkurransedyktige
vilkår. En helhetlig verdikjedetenkning bør ligge til grunn for
reguleringer og tiltak. Dette er en forutsetning for at industriselskapene
skal kunne ha grunnlag for å legge sine investeringer til Norge."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en så klar uttalelse fra et regjeringsoppnevnt utvalg som hadde
i oppdrag å utrede tiltak for å beholde norsk industris konkurransedyktighet,
må følges opp i konkret politikk. Regjeringen har her mulighet til
å føre en aktiv næringspolitikk rettet direkte mot næringsmiddelindustrien.
En aktiv industripolitikk er en viktig del av en nyorientert landbrukspolitikk.
Disse medlemmer er skuffet over
at Regjeringen ikke tar et oppgjør med det landbrukspolitiske styringssystemet
og det juridiske grunnlaget for landbrukspolitikken som i stor grad
ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Disse
medlemmer mener resultatet av mer enn 70 år med en gjennomregulert
landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket
fordi den ikke har nådd målene knyttet til bosetting, sysselsetting og
inntektsnivå. Antallet bruk i drift og antall aktive bønder synker
raskt, og det er påregnet at den samme avgangen vil fortsette også
med årets jordbruksavtale. Nye tall viser at bosettingsutviklingen
i distriktene er sterkt synkende. Dette må være et stort nederlag
for Regjeringen som har bebudet en ny kurs i landbrukspolitikken. Videre
har landbrukspolitikken medført betydelige kostnader i form av offentlige
utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for
bøndene. Disse medlemmer vil peke på at alle begrensninger
og hindringer som er satt gjennom konsesjonsbegrensninger, målpriser, produksjonskvoter
og selektive støtteordninger, har vært ødeleggende for bøndene. Disse
medlemmer vil derfor prioritere en kraftfull omlegging der
deregulering, avbyråkratisering og konkurranse settes i høysetet. Disse
medlemmer mener denne prosessen må innledes snarest for
å unngå at vi senere kan risikere å få en næring i full oppløsning. Disse
medlemmer viser til at analyseselskapet Econ i 2004 utarbeidet
en rapport på vegne av Landbruks- og matdepartementet som konkluderer
med at de mange reguleringene i landbruket med fordel kan oppheves
da de først og fremst legger en begrensning på utviklingen av næringen
og virker negativt i forhold til verdiskapingen i landbruket. Disse
medlemmer er av den oppfastning at de konklusjoner som fremkommer
i Econ-rapporten snarest må gjennomføres slik at ny vekst og optimisme
i landbruket kan sikres.
Disse medlemmer mener et ledd
i en modernisering vil være at landbrukspolitikken ikke lenger skal
være et ledd i distriktspolitikken. Disse medlemmer registrerer
at landbrukets ansvar for bosetting i distriktene har vært mislykket. Disse
medlemmer mener landbrukspolitikken har bidratt til å utarme
distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig
næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Disse
medlemmer viser til at konkurranseutsatt virksomhet i distriktene
kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen.
I den kampen må den i tillegg til egne kostnader bære en andel av
kostnadene til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse medlemmer registrerer
at den førte politikk har gitt en skjev fordeling av ressurser i
distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få
alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud. Disse
medlemmer mener det derfor er et behov for en ny landbrukspolitikk
som radikalt endrer betingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede
næringsliv gjennom å skille landbrukspolitikken og distriktspolitikken.
Disse medlemmer har stor tro
på det norske landbruket og på norske bønder. Det er flertallet i
Stortinget som har vist en mistillit til den norske bondestanden
ved å begrense næringens frihet sterkt. Det er betenkelig at Senterpartiet
har vært hærfører for en slik politikk. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det norske landbruket har store muligheter
til å utvikle seg til en konkurransedyktig næring som også kan konkurrere
på et internasjonalt marked med spesielle produkter. Norske klimaforhold,
genressurser, økologi og kompetanse hos bøndene er særskilte fortrinn
som kan utnyttes til vår fordel i et internasjonalt marked. Betalingsvillige
forbrukere i EU og på andre markeder leter etter trygge og sunne
matvarer som også har en kvalitet og god smak. Disse medlemmer mener
at vi har alle forutsetninger for å kunne levere slike produkter
her i landet, men at det forutsetter en målrettet satsing og dyrking
av gründerkultur, slik som man har erfaring fra i andre næringer.
Norsk industri og mange andre næringer har blitt internasjonalt
ledende innenfor sine segmenter. Dette har gjort at Norge på mange
områder har høykompetanse på internasjonalisering, markedsføring,
produktutvikling, kvalitetssikring og andre elementer som er viktige
for å kunne lykkes internasjonalt. Disse medlemmer mener
at Regjeringen burde legge en strategi for hvordan landbruket kan
trekke veksler på den kompetansen som allerede finnes i landet og
i mange bransjer. Ved å kople slik kompetanse med de fordeler som
norsk landbruk allerede har vil man kunne skape en vinnernæring
som kan lykkes internasjonalt. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at en større del av de offentlige midler
som blir avsatt til landbruksformål bør benyttes til å utvikle nisjeproduksjon
som kan ta økte markedsandeler både i Norge og internasjonalt. Flere
mindre nisjeprodusenter har allerede lykkes med dette, men har behov
for å være knyttet til et apparat som kan bidra med denne formen
for kompetanse. Økt internasjonal deltakelse på matmesser og kontakt
med internasjonale kokkemiljøer, som for eksempel på Grüne Woche
i Berlin, vil bidra til økt interesse for og bedre markedsføring av
norsk mat.
Disse medlemmer mener at det
må foretas en særskilt gjennomgang av hvilke skatter og avgifter
som landbruket er ilagt, slik at det kan foretas en reduksjon av
disse. Det er nødvendig at de verdier som skapes i næringen forblir
hos aktørene i næringen, og ikke slik som i dag hvor staten tar
inn store summer i skatter og avgifter for så å fordele noe tilbake
i form av overføringer. Disse medlemmer ønsker ikke
et system med særskilte skattefradrag, som for eksempel jordbruksfradraget,
fordi dette er å begynne i feil ende. Det er kun et fåtall bønder
som kan utnytte jordbruksfradraget fullt ut. Fokuset må være å innføre
skattelettelse som kommer alle til gode, også små bruk. Dersom staten
skal bidra til økte inntekter hos bøndene må direkte skattelettelser og
fjerning av særskilte skatter gjennomføres før man innfører særskilte
fradrag. Oppheving av reguleringer og konsesjonsbestemmelser er
også tiltak som vil kunne bidra til å øke inntektene hos de bønder
som tenker moderne og som ønsker å satse på landbruket som fremtidig
levemåte.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2009 konkretisere hvilke skatter og avgifter
som landbruket blir ilagt som næring."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2009 fremme konkrete tiltak for skatte- og avgiftsreduksjoner
for landbruket."
Disse medlemmer er bekymret for
at den norske landbrukspolitikken bidrar til en økt grensehandel
ved at handel som kunne ha bidratt til verdiskaping og sysselsetting
i Norge havner i våre naboland. Tall viser at grensehandelen nå
er på om lag 10 mrd. kroner pr. år. Disse medlemmer er
av den oppfatning at Regjeringen må ha en aktiv holdning til dette
og bør gjøre endringer i landbrukspolitikken som bidrar til at nordmenn
finner det formålstjenlig å handle i Norge. Det er beklagelig at
Regjeringen ikke har noen aktiv politikk på dette området. Det vises
i denne sammenheng til svar fra finansministeren til stortingsrepresentant
Hans Frode Kielland Asmyhr på skriftlig spørsmål nr. 939 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser for øvrig til de respektive partiers merknader
i kapittel 2.1.9 Foredling og omsetning.
Komiteen viser til
at partane er samde om at det skal innførast mogelegheit for leige
av mjølkekvoter for enkeltbruk opp til 400 000 liter for kumjølk
og 200 000 liter for geitemjølk, noko komiteen ser
som positivt.
Komiteen merker seg at med ei
slik ordning, vil ein kunne utnytte kvoten og kapasiteten ved bruket
betre. Over tid vil dette gi mindre mengde sovande kvote. Ordninga
vil også gje større fleksibilitet ved at det vert opna for felles
leveranse av mjølk utan at dette må organiserast som ei samdrift.
Komiteen viser til at det vert
innført ei ordning for nyetablering i mjølkeproduksjon der det vert satt
av 5 mill. liter kumjølkkvote som skal gjelde både for konvensjonelle
og økologiske søkjarar. Komiteen er tilfreds med
at det vert lagt til rette for nyetableringar, da det er uheldig
at ei næring står fram som lukka over lengre tid. Dette vil være
eit bidrag til å auke rekrutteringa i næringa, noko komiteen ser
som særs viktig.
Komiteen har merka seg at prosjektet
om utskifting til "Friskare geiter" blir vidareført.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, strekar under at leige
av kvotene skal skje innan fylka/omsetningsregionane og at leigeperioden
skal vare i minimum fem år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er innført leieordninger for leiekvoter på enkeltforetak. Disse
medlemmer mener at dette også må gjelde for samdrifter opp
til kvotetak.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i neste jordbruksoppgjør
om at samdrifter også skal få leie kvoter opp til kvotetaket."
Disse medlemmer viser til den
avtale som ble inngått mellom Regjeringen og de uavhengige aktørene
i meieribransjen i 2007 for å sikre konkurranse på meieriområdet,
og at ansvaret for konkurransen er overført til Konkurransetilsynet. Disse
medlemmer forutsetter at det nye kontrollapparatet i Konkurransetilsynet
kommer raskt på plass og at Regjeringen følger opp med mer ressurser
dersom det skal vise seg å bli behov for det.
Disse medlemmer viser til at
næringen oppfatter at kravene til å reagere overfor TINEs eventuelle
feilaktige markedsadferd blir for omstendelige etter konkurranseloven
§ 11, og at små aktører ikke vil ha tilstrekkelige ressurser til å
forfølge eventuelle overskridelser av konkurranseloven § 11. Disse
medlemmer mener derfor det raskt må innføres en egen hjemmel
for kontroll med priser og marginer i meierisektoren, herunder at
det er tilstrekkelig margin mellom noteringsprisen på melk og prisen
på det enkelte produkt i sluttmarkedet til å dekke de totale kostnader
som påløper i foredlingsvirksomheten. Disse medlemmer viser
til at landbruks- og matministerens på spørsmål om innføring av
en slik hjemmel i svar av 13. juni 2008 til Stortinget viser til
at det er konkurransemyndighetenes sitt ansvar å foreslå å fastsette lover
og regler, samt kontrollere at foredlingen av meierivarer skjer
i henhold til konkurranseregelverket, slik de har for markedene
for andre sektorer både innenfor landbruket og ellers. Disse
medlemmer forutsetter at det er tett dialog mellom Landbruks-
og matdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i saken.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre at det blir
etablert en effektiv oppfølging av konkurransen i meierimarkedet
i regi av Konkurransetilsynet og at Regjeringen gir en tilbakemelding
på status for arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om å innføre en egen kontrollhjemmel for meierisektoren i konkurranseloven."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at dette jordbruksoppgjøret er strukturdrivende
mot større enheter. Leie av melkekvoter er det mest strukturdrivende
grep som er tatt i norsk landbrukspolitikk. Disse medlemmer mener
dette sammen med en sterk favorisering av lønnsomhet til de som
har stor produksjon vil stimulere til at flere norske landbruk vil
legges ned og færre vil drive med melkeproduksjon, stikk i strid
med Regjeringens politikk på området.
Disse medlemmer vil myke opp
regelverket rundt samdrift og oppheve dagens begrensninger både
hva gjelder geografiske avstander mellom deltakerne og antall deltakere.
I dag er det en stram regulering av hvor mange som kan delta og
hvor langt unna hverandre deltakerne kan bo.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve avstandsbegrensningene
og begrensningene i antall deltakere i samdrifter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at staten i fjor kom med et forslag
til endringer i prisutjevningsordningen for melk som skal legge
til rette for økt konkurranse i markedet for meierivarer. De uavhengige
aktørene i meierimarkedet aksepterte ordningen og det er blitt ro
om ordningen. Disse medlemmer finner det positivt
at Regjeringen innså at det måtte gjøres endringer slik at de uavhengige
aktørene kom bedre ut av ordningene. Dette ville ikke ha skjedd
uten et betydelig press fra disse medlemmer over tid.
Disse medlemmer viser til at
det i forbindelse med fjorårets oppgjør ble fremmet forslag fra komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre om en oppmyking
av regelverket innenfor melkeproduksjonen, jf. Innst. S. nr. 285
(2006–2007), og at det særlig ble lagt vekt på at enkeltbruk i melkeproduksjonen
må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie
kvote. Disse medlemmer ser det som et skritt i riktig
retning at det nå åpnes for leie av melkekvoter for enkeltbruk,
innenfor fylket/omsetningsregionen og innenfor kvotetaket på 400 000
liter pr. foretak. Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen også på dette området har erkjent at egen politikk må
justeres, men mener at Regjeringen ikke går langt nok i å øke bøndenes
muligheter til å satse på et fremtidsrettet driftsopplegg.
Disse medlemmer viser videre
til at da det ble vedtatt et fritak for overproduksjonsavgift for produksjon
på inntil 10 pst. utover tildelte kvoter for å øke melkeproduksjonen,
gjaldt ikke dette for enkeltbruk som passerte et volum på 408 000 liter
eller samdrifter som passerte 750 000 liter. Disse medlemmer mener
dette er nok et eksempel på diskriminering av større bruk i Norge. Disse
medlemmer mener at maksimalkvoten for enkeltbruk og samdrifter
bør heves og at det bør være en friere omsetning av melkekvoter
innenfor dagens geografiske rammer. Videre er det viktig å lette
på de politiske restriksjoner som gjelder for samdriftsbruk, som
i realiteten er en bremsekloss for videre utvikling av våre mest fremtidsrettete
melkeprodusenter.
Disse medlemmer viser til landbruks-
og matministerens svar av 13. juni 2008, hvor det hevdes at avstandsgrensen
er viktig for å opprettholde en spredt produksjon og et mer miljøpositivt
landbruk, mens antallsbegrensningen er viktig for å bidra til at
de fleste foretakene faktisk er "samdrifter". Disse medlemmer er uenige
i Regjeringens vurderinger av konsekvensene av en ytterligere deregulering
for samdrifter.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en oppmyking
av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Sentrale elementer i
en slik oppmyking må være økt maksimalkvote for enkeltbruk og samdrifter,
en friere omsetning av melkekvoter og oppheving av avstandsbegrensningene
og antall deltakere for deltakelse i samdrifter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært at produksjon og omsetning av melk skal foregå i et marked
med reell konkurranse uten offentlig fastsatte kvotebegrensninger. Disse
medlemmer vil likevel, som en subsidiær holdning innenfor
den eksisterende landbrukspolitikken, støtte ordningen med omsettelige
produksjonskvoter for melk. Det bør da vektlegges at produksjonssystemet praktiseres
på en måte som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning
i norsk melkeproduksjon. En melkeproduksjon som overføres til bruk
der mulighetene for større og mer rasjonell drift foreligger, vil
kunne bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer vil hevde
at med en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som
gjøres landsomfattende, bedres muligheten ytterligere for en ønskelig
strukturutvikling og kostnadseffektiv melkeproduksjon. Disse
medlemmer mener det er en positiv utvikling at partene i
årets jordbruksoppgjør er blitt enige om en ordning med kvoteleie.
Dette er en ordning som vil virke strukturrasjonaliserende og bidra
til å bygge opp større enheter. Det er imidlertid negativt at ordningen
er begrenset i størrelse.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses
til fylkes- eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."
Disse medlemmer ønsker å etablere
likeverdige konkurransevilkår mellom TINE og andre aktører i meierisektoren. Disse
medlemmer minner i den forbindelse om forslag i Dokument nr.
8:53 (2004-2005) og Innst. S. nr. 191 (2004-2005), samt Dokument
nr. 8:17 (2006-2007) og Innst. S. nr. 135 (2006-2007) om å etablere
et juridisk og eiermessig skille mellom markedsregulator og TINE
ved at oppgavene som markedsregulator legges til eget offentlig
eiet selskap eller Statens Landbruksforvaltning. Disse medlemmer viser
til at ovennevnte forslag, hvis det ble vedtatt, ville fjerne mye
av behovet for etterkontroll fordi TINE-konsernets incentiver til
kryssubsidiering ikke lenger ville foreligge. Disse medlemmer mener
det innenfor det bestående system, med TINE som markedsregulator,
er viktig å styrke og videreføre etterkontrollen.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er nødvendig å videreføre en markedsordning for melk samt geografiske
grenser for omsetning av produksjonskvoter for kumelk for å opprettholde
et aktivt jordbruk over hele landet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, viser til tidligare behandling
i næringskomiteen om krav om lausdrift, behandla i St.meld. nr.
12 (2002-2003), om at det frå 1. januar 2024 skulle være lausdrift
for alle mjølkekyr og dei spørsmål om konsekvensar ved innføring
av eit slikt krav som har vorte stilt i etterkant av behandlinga. Fleirtalet er
tilfreds med at Landbruks- og matdepartementet har tatt merknaden
frå næringskomiteen og andre innspel på alvor, og at departementet
sette ned ei arbeidsgruppe hausten 2007 for å greia ut disse spørsmåla
nærare.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, viser til
arbeidsgruppa sine konklusjonar om at ein kan gje unntak frå krav
om lausdrift ved omsyn til bevaringsverdige rasar, bevaring av seterdrift,
omsyn til kulturlandskap og beiting i kulturlandskap, omsynet til
auke i tal på bruk med økologisk mjølkeproduksjon og omsynet til økonomi. Dette
fleirtalet viser til departementet sin konklusjon om at
krav om lausdrift ved omfattande restaurering og nybygg blir oppretthaldt,
og at fristen for når alt storfe skal være i lausdrift bør forlengjast
frå 2024 til 2034 for fjøs bygd eller vesentleg ombygd etter 1994. Dette
fleirtalet støttar dette. Dette fleirtalet støttar
vidare departementet sin konklusjon om at det skal stillast krav
til beiting for alle besetningar i båsfjøs frå 2024 og dette
fleirtalet meiner at dette også skal gjelde for lausdriftsbesetningar
i nye fjøs. Dette fleirtalet legg vekt på at tilgangen
på beiteareal må være verkeleg for slik å bidra til både å halda
oppe kulturlandskapet og betre dyrevelferda.
Eit tredje fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringa kome attende til Stortinget på egna måte med ei vurdering
av korleis eit slikt krav kan utformast og kor raskt det kan gjennomførast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet under behandlingen av St.meld. nr. 12
(2003-2004) fremmet forslag om at løsdriftskravet skulle innføres
fra 2034. Det er viktig ved innføring av nye pålegg overfor en næring
fra staten at det tas høyde for at næringen får tilstrekkelig med
tid til å omstille seg til de nye kravene. I dette tilfellet ville
mye kapital gå til spille ved at landbruket ikke kunne utnyttet
restverdien i eksisterende driftsbygninger.
Komiteens medlem fra Venstre er
skuffet over at Regjeringen utsetter krav om løsdrift, jf. St.meld.
nr. 12 (2002–2003) om dyrehold og dyrevelferd hvor det fremgår krav
om løsdrift for alle melkekyr fra 1. januar 2024. Dette medlem er
spesielt skuffet over Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
som har gått bort fra sitt standpunkt da man behandlet stortingsmeldingen
om dyrehold og dyrevelferd. Dette medlem stiller
seg undrende til at bevaringsverdige raser skal ha det bedre hvis
man utsetter kravet om løsdrift i 10 år. Tiltakene som fremmes i jordbruksoppgjøret
for å løse problemene er at det kan være aktuelt å ha noen båsplasser
som kan anvendes i kortere perioder i spesielle tilfeller, for eksempel
ved brunst eller ved aggressiv atferd fra de bevaringsverdige rasene. Dette medlem mener
at man allerede har kommet langt i å finne andre løsninger på hvordan
man skal håndtere disse problemene. Dette medlem er
klar over at det følger kostnader ved å innføre løsdrift, men skal
Norge være i tet med å produsere unike produkter av god kvalitet,
ha en god dyrevelferd og hevde seg i det utenlandske markedet er
det etter dette medlems oppfatning at dess tidligere
man får løsdrift dess bedre. Det må tas hensyn til praktiske løsninger
i innfasingsprosessen.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre løsdrift for
alle melkekyr fra 1. januar 2024."
Komiteen vil streka
under verdien av god skogpleie, nyplanting og uttak av hogstmogen skog
i alle deler av landet, slik at ein i størst mogleg grad gjer nytte
av den ressursen som skogen representerer.
Komiteen viser til at skogen
er ein viktig del av landbruket som gjev mogelegheiter for nye inntekter
i ei framtidsretta næring. Skogen har eit stort verdiskapingspotensiale
med omsyn til mellom anna bygg og anlegg, men ikkje minst som ledd
i våre nasjonale målsettingar om å få ned klimagassutslipp, både
med satsing på fornybar energi og opptak av CO2.
Komiteen meiner òg at dette er
eit potensielt område for nordisk samarbeid innan forsking og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at skogbruket fortsatt har en viktig plass
i norsk landbruk. Det må satses på økt verdiskaping innen skogbruket,
bl.a. bruk av tre som byggemateriale i større bygninger. Disse
medlemmer vil stimulere til utvikling av nye produkter og
metoder innen tre- og skognæringen, og ønsker økt satsing på bioenergi både
for å øke verdiskapingen i landbruket og bidra til å fremme miljømessige
mål. Disse medlemmer viser i den forbindelse til
"Treprogrammet", og mener det er viktig at dette programmet blir
videreført.
Komiteen viser til
at fornuftig landbrukspolitikk og ei god og dynamisk næring er ein
del av løysinga på dei miljø- og klimautfordringane vi står overfor.
Landbruket har ei rekkje viktige funksjonar mellom anna i høve til
å ta vare på biologisk mangfald, produsere mat på ein klimavennleg
måte og oppretthalde det verdifulle kulturlandskapet.
Komiteen meiner likevel at også
jordbruket, som andre sektorar i samfunnet, står overfor mange miljøutfordringar
og har mogelegheiter til å bli enda dyktigare. Det gjeld ikkje minst utslepp
av klimagassar der jordbruket står for 9 pst. av dei totale utsleppa
i Noreg av CO2-ekvivalenter. I tillegg er jordbruket ei kjelde til
forureining av ein del vassførekomstar.
Komiteen strekar også under verdien
av dei regionale miljøprogramma, der evalueringa viser at dei har
virka etter siktemålet. Komiteen viser til at kommunane
har ei viktig rolle i miljøarbeidet, blant anna gjennom forvaltning
av Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL).
Komiteen meiner at forureining
på grunn av jordbruket er eit stort problem i enkelte vassdrag. Det
gjelder blant anna i Vestre Vansjø der det gjennom Morsaprosjektet
over jordbruksavtalen til saman vert sett av 25,5 mill. kroner frå
ulike ordningar i år og neste år for å redusere forureiningsproblemet.
Komiteen strekar under verdien
av det norske kulturlandskapet, ikkje minst i verdsarvområda Vegaøyene,
Geiragerfjorden/Nærøyfjorden. For å ta vare på dette landskapet
er det satt av 3 mill. kroner til ei eiga verdsarvsatsing.
Komiteen ynskjer seg meir kunnskap
om samspelet på bruk av utmark, beiting og eit biologisk mangfald,
og er tilfreds med at det er opprette eit forskingsprogram for å
gje synlege resultat av dette ilag med MD og SLF. Mange av raudliste-artane
finst i beitemark, og pleie av kulturlandskapet gjennom fornuftig
bruk er derfor særs viktig med omsyn til å ta vare på desse artane. Komiteen har
merka seg at dette er eit prosjekt som skal gå over fleire år.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
målet i Soria Moria-erklæringen om at 15 pst. av matproduksjonen
og matforbruket i 2015 skal være økologisk.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at etterspurnaden etter
økologisk mat har òg vore raskt aukande. Omsetninga av økologisk
mat i dagligvare- og faghandel er meir enn dobla frå 2006 til 2007,
og med same utviklingstrend vil omsetninga i 2008 passere 1 mrd.
kroner.
Dette fleirtalet viser også til
at omleggingstakten til økologisk drift auka mykje i fjor, med ei
netto auke på 111 einingar. I dag er økologisk produksjonsareal
på nesten 5 pst., inkludert areal under omlegging. På tross av auka
produksjon er det langt igjen til målet om 15 pst. økologisk produksjon
vert nådd. I tillegg er ikkje veksten nok til å dekke etterspurnaden,
noko som blant anna avgrensar mogelegheitene for produktutvikling.
Dette fleirtalet strekar under
at det er behov for auka økologisk matproduksjon, ikkje minst for
å dekke den auka etterspurnaden og for å få større produktsortiment,
og viser til at aukinga i satsinga på økologisk jordbruk til samen
utgjer 56 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, meiner auka
omlegging til økologisk drift er nødvendig i framtida, både for
å dekke forventa auke i etterspurnaden etter økologisk mat og for å
nå målet på 15 pst.
Fleirtalet er einig i at økologisk
kornproduksjon vert prioritert spesielt i årets jordbruksavtale,
blant anna ved auka prisnedskrivingstilskot på 20 øre og at det
vert sett av inntil 30 mill. kroner til ein kampanje for auka produksjon.
Viktige tiltak er ordningar som medverkar til meir samarbeid om
utveksling av husdyrgjødsel og ei auke av tilskotssatsen for grøngjødsling
til 500 kroner pr. dekar.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at økologisk
kjøt i dag utgjer berre 0,3 pst. av samla kjøttomsetning og strekar
under behovet for å auke denne delen. Auka tilskot til økologisk
husdyrproduksjon er det viktigaste tiltaket for å auke delen. Dette fleirtalet meiner
òg at premieringsordninga for økologisk kjøt kan medverka til at
ein større del av det økologiske kjøtet kjem fram til detaljhandelen
og dermed gjer det mogeleg for fleire forbrukarar å velje økologisk
kjøt.
Dette fleirtalet viser til at
tilbodet på økologiske mjølkeprodukt er blitt mykje større, noko som
truleg har ført til at omsetninga er meir enn dobla frå 2006 til
2007. Sjølv om produksjonen auka med 10 pst. i same periode er ikkje
aukinga nok til å dekke etterspurnaden og behovet for mjølk til
produktutvikling. Dette fleirtalet strekar difor
under viktigheita av at kvoteramma for økologisk mjølkeproduksjon
vert auka med 4 mill. liter òg for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med fokus
på økt produksjon av økologiske matvarer basert på at det er etterspørsel
for det, men mener at det har lite for seg å sette ambisiøse mål
dersom de ikke følges opp.
Disse medlemmer registrerer at
Fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk (OIKOS)
i høringen påpekte at "det er stort gap mellom økologisk forbruk
og produksjon i Norge" og "skuffende resultat som gir lite hjelp for
å øke omleggingen og sikre at dagens økoprodusenter fortsetter".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er viktig med et fokus på økt produksjon
av økologiske matvarer, men mener at det har lite for seg å sette slike
mål som avtalen fastsetter. Å fastsette mål gir i seg selv ingen
økt produksjon eller økt forbruk av slike produkter. Undersøkelser
viser at det er etterspørsel i markedet etter økologiske produkter,
men at landbruket ikke har vært dyktige nok til å forsyne markedet
med slike produkter og at kvaliteten heller ikke har vært god nok. Disse
medlemmer mener at det må fokuseres mer på utvikling av
verdikjedene og at næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen må
involveres i dette arbeidet slik at eventuelle hindre hos disse
kan fjernes.
Komiteens medlem fra Venstre mener
et økt fokus på produksjon av økologiske matvarer er viktig og et
godt tiltak for å gjøre landbruket mer miljøvennlig og for å bedre
dyrevelferden. Det er gledelig at omsetningen av økologiske varer
i dagligvare- og faghandel er mer enn fordoblet fra 2006 til 2007,
og at man har hatt en netto økning med 111 økologiske driftsenheter
i 2007. Dette medlem vil vise til at veksten i økologisk
landbruk ikke er stor nok til å dekke etterspørselen av økologiske
produkter.
Regjeringen har satt som mål at 15 pst. av matproduksjon
og matforbruk skal være økologisk innen 2015. Dette medlem vil
hevde at å fastsette mål gir i seg selv ingen økt produksjon eller økt
forbruk av slike produkter. Det er etterspørsel i markedet etter
økologiske produkter, men utfordringen ligger i å forsyne markedet
med norske produkter til god nok kvalitet. Derfor mener dette
medlem at det er viktig å få produsenter og næringsdrivende
i de mest produktive områdene til å legge om til økologisk produksjon. Dette
medlem har som målsetting at minst 20 pst. av jordbruksarealet
skal være drevet økologisk innen 2020.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil vise til at produksjonen av egg og fjørfekjøtt
i stor grad er automatisert, og at desse produksjonane er kjenneteikna
av høge investerings- og kapitalkostnadar og høge driftskostnader
knytt til kraftfôr. Det har derfor lita meining å vurdere slike
produksjonar opp mot innsatsen av arbeidskraft isolert. Fleirtalet viser
til at noverande konsesjonsgrenser vart auka monaleg frå 2003. Fleirtalet meiner
at det er ønskjeleg å unngå ei tilsvarande konsentrering og industrialisering
av desse produksjonane, som ein ser i andre land, og at det i norsk
samanheng er viktig å sikre ein meir spredd produksjon av distriktspolitiske
grunnar. Dette kan òg vere viktig av miljø- og ressursgrunnar.
Fleirtalet har merka seg at departementet
har gjort ei presisering knytt til gjennomføringa av kravet om at
verpehøner skal vere i miljøvenlege bur. Presiseringa inneber at
det no tydeleg blir klargjort når verpehøner ikkje lenger kan settast inn
i tradisjonelle bur og når dyr som alt er sett inn i tradisjonelle
bur, ikkje lenger kan haldast på denne måten.
Fleirtalet kjenner til at om
lag 40 pst. av verpehønene no er i nye og miljøvenlege bur. Fleirtalet finn
å bemerke at ein diskusjon om endring av konsesjonsgrensene no,
ville innebere at det aller meste av den vidare og nødvendige omstillinga
ville stoppe opp i påvente av ei avklaring. Dei som alt har gjort
store investeringar har òg teke dette løftet ut frå det som er kjende
rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er opptatt av forutsigbarhet for næringen. Disse
medlemmer viser til at det skal innføres mer "frie" løsninger for
høns i bur, og at dette for bøndene betyr nye investeringer. Myndighetene
har lenge stått fast ved at produksjonen skal være lagt om innen 1. januar
2008, men signaliserer først nå at omleggingen skal være gjennomført
10. oktober 2012. Dette skaper en usikkerhet om myndighetenes vilje
til hele omstillingsprosessen og vanskeliggjør arbeidet med å holde
oppe nødvendig omstillingstempo i sektoren, noe disse medlemmer mener
er uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener dagens konsesjonsgrenser for eggprodusentene
er for lave. Slik disse i dag er satt for egg og fjørfekjøtt utgjør
det ifølge næringen ca. 1/2 årsverk. Disse medlemmer har
problemer med å se hvorfor en bonde som ønsker å satse på egg, ikke
engang skal kunne etablere en virksomhet som utgjør ett årsverk.
Dette gjør det for lite attraktivt å satse på egg som næring. På
denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å doble konsesjonsgrensene
innen eggproduksjon."
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
at regelverket for utanlands bearbeiding vart endra i 2007 slik
at det frå 2008 er innførd kvoter for utanlands bearbeiding av kjøt,
kjøtvarer og meierivarer. Fleirtalet meiner endringa
var viktig for å sikre at hovudtyngda av foredlinga av varene skjer
i Noreg. Samstundes opnar kvotene for ei begrensa utanlands bearbeiding
som eit fornuftig supplement for norsk industri. Fleirtalet meiner
at endringa har fungert etter hensikta.
Fleirtalet viser til brev frå
landbruks- og matministeren 12. juni 2008 og meiner at det ikkje bør
opnast for omsetning av tildelte kvoter for utanlands bearbeiding.
Kvotene bør forbeholdes bedrifter med reelle planar om utanlands
bearbeiding. Adgang til omsetning vil leggje til rette for utvikling
av ein annanhands marknad for kvotene. Adgang til omsetning vil
vidare innebere eit betydeleg meirarbeid for forvaltninga knytte
til overføring av kvoter og pliktane som følgjar kvoten.
Fleirtalet meiner at regelverket
for utanlands bearbeiding bør vidareførast i si nåverande form.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Regjeringen i 2007 vedtok å endre
forskriften om utenlands bearbeiding av norsk kjøtt ved å innføre
et auksjonsprinsipp og innføre kvoter for de bedrifter som ønsker
å utføre utenlands bearbeiding av norsk kjøtt. Disse medlemmer viser
til at utenlandsk bearbeiding medfører avsetning av norske jordbruksprodukter,
at utenlandsk bearbeiding styrker konkurransen og gir forbrukerne mer
mangfold. Disse medlemmer mener at regelverket bør
behandles av Stortinget med tanke på gradvis deregulering. Disse
medlemmer var kritiske til at ordningen ble innført, og mener
ordningen er til hinder for at nye og mindre aktører kan etablere
seg i kjøttbransjen. Disse medlemmer registrerer
at landbruks- og matministeren i svar 12. juni 2008 til Stortinget
på spørsmål om hvorfor det ikke er tillatt med omsettelighet på
kvoter for tollnedsettelse ved utenlands bearbeiding av kjøtt, uttaler
at departementet ønsker å sikre at kvoteandelene forbeholdes bedrifter
med reelle planer om utenlands bearbeiding, og for å sikre at det
ikke utvikler seg et annenhåndsmarked for omsetning av kvoter. Disse
medlemmer har svært vanskelig for å se at kvoter for tollnedsettelse
ved utenlands bearbeiding av kjøtt skal kunne utvikle seg til et
spekulasjonsobjekt, og mener det er betenkelig at svaret fra statsråden
ikke reflekterer de negative konsekvenser ordningen har for mindre næringsmiddelaktører
i markedet. Disse medlemmer mener ordningen har en
innretning som er egnet til å hindre nyetablering.
Disse medlemmer viser til at
ut ifra Regjeringens manglende interesse for avbyråkratisering og
forenkling er det underlig at landbruks- og matministeren i sitt
brev av 12. juni 2008 til Stortinget peker på administrativt merarbeid
for forvaltningen akkurat i denne saken.
Disse medlemmer mener videre
at rettighetene som selges på auksjon bør bli omsettelige, og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak
for Stortinget om endring av forskrift om utenlands bearbeiding
av kjøtt- og meierivarer, blant annet slik at rettighetene som selges
på auksjon blir omsettelige."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke den betydninga resultatet av WTO-forhandlingane vil
ha for utviklinga i norsk landbrukspolitikk framover. For Noreg
må det vere eit siktemål at ei avtale skal gje rom for å føra ein
nasjonal landbrukspolitikk som gjer det mogeleg å nå våre landbrukspolitiske
mål og som bidrar til eit aktivt landbruk over heile landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker at det er åpenbart at en ny WTO-avtale
vil medføre omstillinger for norsk landbruk. Likevel er disse
medlemmer positive til WTO-forhandlingene, både fordi fordelene
for norsk næringsliv samlet sett vil være store, men også fordi
en ny avtale vil bidra til utjevning mellom fattige og rike land.
Etter disse medlemmers syn er det viktig at frihandelens
fortrinn som virkemiddel for å redusere fattigdom understrekes tydeligere fra
Regjeringens side i disse forhandlingene.
Disse medlemmer ønsker en ny
WTO-avtale velkommen, men er samtidig opptatt av at Norge i forhandlingene
sikrer et godt utgangspunkt for videre jordbruksdrift.
Disse medlemmer mener at utfordringer
som økt konkurranse fra utlandet gir, bør møtes med reformer som
styrker effektiviteten og konkurranseevnen til jordbruket.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti viser til at ein ny WTO-avtale vil
gje ein viktig stimulans til utvikling i fattige land. Ein slik
avtale kan også vera positivt for norsk næringsliv. Ein eventuell ny
WTO-avtale må møtast med aktive tiltak frå norsk side for å sikra
landbruket gode rammevilkår også etter at ein ny avtale er på plass.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti meiner at dette mellom anna må innebera auka
budsjettløyver til landbruket i tida som kjem.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til egne merknader under pkt. 2.1.
Komiteen er samd i
at KSL Matmerk gjer eit stort arbeid for marknadsføring av norske
matvarer og norske spesialitetar, og meiner dette gir eit godt grunnlag
for ein meirpris til produsent i alle produksjonsledd. Eit anna
viktig arbeid er E-sporingsprogrammet med fagpilotar for å sikre forbrukarane
trygg mat. Komiteen meiner dette arbeidet også kan
gjerast i samarbeid med andre nordiske land, slik at me kan dele kunnskap
som finst på området.
Komiteen vil understreke den
viktige betydningen "Inn på tunet" har for alle de som er brukere
av denne tjenesten, og at det utgjør en viktig del av inntektsgrunnlaget
for 1 500 gårdsbruk. Komiteen ser derfor positivt
på at "Inn på tunet" videreutvikles, og sikres god kvalitet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har også i årets opne
høyring fått innspel på kor viktig velferdstiltak er, og er tilfreds
med at det er satsa på dette i årets avtale. Det er viktig for rekruttering til
næringa, men òg for å sørgje for at bønder ynskjer å halde fram
i næringa. Det same gjeld avløysarordninga ved sjukdom.
Fleirtalet meiner det er viktig
at når avlingsskadar oppstår, skal det vera midlar i eit fond som
gir erstatning for skadane. Likevel er det gitt føringar for at
private forsikringar må teiknast for å få full kompensasjon, noko fleirtalet støttar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig med gode kvalitetssystemer i landbruket. Dette er
viktig for å sikre god og trygg mat, samt gode sporingssystemer. Det
er viktig at Regjeringen intensiverer dette arbeidet, slik at norsk
mat har et kvalitetssystem som er anerkjent internasjonalt. Dette
er viktig når norsk mat blir utsatt for økt internasjonal konkurranse
på hjemmemarkedet, men vil også bidra til etterspørsel etter norsk
mat i internasjonale kvalitetsmiljøer.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få ned de høye avgiftene på mat i Norge og ber Regjeringen
om å intensivere arbeidet med å redusere disse betraktelig. Det
er ingen god grunn til at Norge skal ha avgifter på dette området
som er vesentlig høyere enn i våre naboland. Disse medlemmer viser
til sine merknader i innstillingen til St.prp. nr. 59 (2007-2008). Disse medlemmer får
mange henvendelser fra bønder som hevder at KSL Matmerk og Mattilsynet
har utviklet seg i byråkratisk retning og at antall skjema som de
næringsdrivende må fylle ut er for stort. Det hevdes også at personer
som gjennomfører tilsyn er byråkratisk tenkende i sin tilnærming
til praktiske problemstillinger. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringen bør gjennomføre et planmessig arbeid for å
redusere byråkrati i landbruket og sikre at de som gjennomfører
tilsyn har praktisk erfaring fra gårdsarbeid.
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å intensivere
arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen i neste jordbruksoppgjør
om at samdrifter også skal få leie kvoter opp til kvotetaket.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen sikre at det blir
etablert en effektiv oppfølging av konkurransen i meierimarkedet
i regi av Konkurransetilsynet og at Regjeringen gir en tilbakemelding
på status for arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen oppheve avstandsbegrensningene
og begrensningene i antall deltakere i samdrifter.
Forslag frå Framstegspartiet og Høgre:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen konkretisere omfanget
av landbruksbyråkratiet i en redegjørelse til Stortinget.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2009 komme med en strategi for avbyråkratisering
av landbruket.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om jordbrukspolitikk innen våren 2009.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige
lovendringer slik at boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
kan oppheves.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008-2009)
fremme konkrete tiltak for avbyråkratisering av landbruket.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om å innføre en egen kontrollhjemmel for meierisektoren i konkurranseloven.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en oppmyking
av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Sentrale elementer i
en slik oppmyking må være økt maksimalkvote for enkeltbruk og samdrifter,
en friere omsetning av melkekvoter og oppheving av avstandsbegrensningene
og antall deltakere for deltakelse i samdrifter.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen om å doble konsesjonsgrensene
innen eggproduksjon.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget
om endring av forskrift om utenlands bearbeiding av kjøtt- og meierivarer,
blant annet slik at rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige.
Forslag frå Framstegspartiet og Venstre:
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen avvikle de norske
eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften
gjeldende fra 1. juli 2008.
Forslag frå Framstegspartiet:
Forslag 16
Forslaget til jordbruksavtale bifalles ikke.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til
overføringer til landbruket i statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008-2009)
konkretisere det antall lover og forskrifter som aktørene i landbruket
må forholde seg til og fremme en konkret plan for forenkling og
reduksjon.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2009 konkretisere hvilke skatter og avgifter
som landbruket blir ilagt som næring.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2009 fremme konkrete tiltak for skatte- og avgiftsreduksjoner
for landbruket.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses
til fylkes- eller regionnivå, men gjøres landsomfattende.
Forslag frå Høgre:
Forslag 22
Forslaget til ny jordbruksavtale bifalles ikke.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om
overføringer til jordbruksnæringen over statsbudsjettet etter forutgående
konsultasjoner mellom de berørte næringsorganisasjoner og Regjeringen.
Forslag frå Venstre:
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen om å innføre løsdrift for
alle melkekyr fra 1. januar 2024.
Komiteen si tilråding fremmes av samtlige av medlemene
i komiteen, unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjere følgjande
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | Utgifter | |
1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | |
| 50 | Fondsavsetninger, økes
med | 102 089 000 |
| | fra kr 910 503
000 til kr 1 012 592 000 | |
| 70 | Markedsregulering,
kan overføres, reduseres med | 6 029 000 |
| | fra kr 165 600
000 til kr 159 571 000 | |
| 73 | Pristilskott,
overslagsbevilgning, reduseres med | 43 000 000 |
| | fra kr 2 197 600 000
til kr 2 154 600 000 | |
| 74 | Direkte tilskudd,
kan overføres, reduseres med | 33 339 000 |
| | fra kr 6 955 469
000 til kr 6 922 130 000 | |
| 77 | Utviklingstiltak,
kan overføres, reduseres med | 1 581 000 |
| | fra kr 194 930
000 til kr 193 349 000 | |
| 78 | Velferdsordninger,
kan overføres, økes med | 5 443 000 |
| | fra kr 1 640 454
000 til kr 1 645 897 000 | |
| | | |
| | Inntekter | |
4150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | |
| 70 | Tilbakebetalte
tilskudd til reguleringsanlegg, bevilges med | 8 583 000 |
| 85 | Markedsordningen
for korn, økes med | 15 000 000 |
| | fra kr 96 000 000 til kr 111 000
000 | |
II
Stortinget samtykker i at 38,5 mill. kroner
av bevilgningen på post 74 utbetales høsten 2008 som en ekstra utbetaling
til foretak som fikk innvilget søknad om produksjonstilskudd etter søknadsomgangen
i august 2008, med 800 kroner per foretak.
III
Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt
til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte jordbruksavtalen,
herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2009.
Næringskomiteen har for tiden til behandling St.prp.
nr. 69 (2007-2008) Om jordbruksoppgjøret 2008 – endringer i statsbudsjettet
for 2008 m.m. I den forbindelse har komiteens medlemmer fra Høyre
følgende spørsmål til statsråden:
1) Hvorfor er det ikke tillatt med omsettelighet på
kvoter for tollnedsettelse ved utenlands bearbeiding av kjøtt, jfr.
forskrift om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres
etter bearbeiding i utlandet §4?
2) Hvorfor er grensen ved utleie av melkekvoter satt
ved nettopp 400.000 liter, og hvorfor er ikke dette tillatt for
samdrifter, jfr. St.prp. nr. 69 kapittel 11 om leie av kvoter?
3) Hvordan vil en fjerning av prisreguleringen
på jordbrukseiendom virke i forhold til ordningene i jordbruksoppgjøret?
4) Hva er bakgrunnen for at Regjeringen ikke fjerner
antallsbegrensninger, avstandsgrenser og andre unødvendige reguleringer
for samdrifter?
5) Antall bruk har gått ned med 48,5% fra 1979 til
2008. Hvor mange gårdsbruk forventer Regjeringen anslagsvis blir
lagt ned i 2008, 2009 og 2010 dersom man legger Regjeringens jordbrukspolitikk
til grunn?
6)Antall årsverk i jordbruket er gått ned med 59,1%
fra 1979 til 2008. Hvor mange årsverk forventer Regjeringen anslagsvis
utgår i 2008, 2009 og 2010 dersom man legger Regjeringens jordbrukspolitikk
til grunn?
7) Regjeringen oppgir at gjennomsnittlig antall melkekyr
per bruk var 18,5 i 2007 og 14 i 1999. Hva er prognosen for utviklingen
i størrelsen på gjennomsnittsbruket på hhv 1, 5 og 10 års sikt?
8) Hvilken betydning vil en avvikling av tollvernet
ha for jordbruket i Norge på kort sikt, gitt at andre tiltak ligger
fast?
9) Hvilke effekter vil en avvikling av geografiske
tiltak, dvs. kanaliseringspolitikken, ha for jordbruket i Norge?
10) Hvilken effekt vil en halvering av overføringene
ha for jordbruket, gitt at andre tiltak ligger fast?
11) Hva mener Regjeringen konsekvensene vil være
av å fjerne kvotetaket både for samdrifter og enkeltbruk?
Jeg viser til spørsmål fra Næringskomiteens medlemmer
fra Høyre, til behandlingen av St.prp. nr. 69 (2007-2008) Om jordbruksoppgjøret
2008 – endringer i statsbudsjettet for 2008 m.m., datert 11. juni
2008.
Kjøtt, kjøttvarer og meierivarer er varegrupper av
særlig viktighet for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Fra
2008 reguleres omfanget av den utenlandske bearbeidingen av disse
varegruppene gjennom kvoter. Kvotene fordeles på auksjon for tre
år av gangen. Kvotene for perioden 2008 - 2010 ble fordelt ved auksjon i
september 2007.
Etter forskriften for utenlands bearbeiding
er det ikke tillatt å omsette kvoteandeler som er tildelt ved auksjon.
Forbudet mot overdragelse av kvoteandel omfatter både vederlagsfri
overføring av rettigheten til en kvoteandel, og salg av slik rettighet.
Bakgrunnen for dette er at departementet ønsker å sikre at kvoteandelene
forbeholdes bedrifter med reelle planer om utenlands bearbeiding,
og for å sikre at det ikke utvikler seg et annenhåndsmarked for
omsetning av kvoter. Omsetningsforbudet er begrunnet i behovet for
en oversiktlig og mest mulig ryddig ordning. For forvaltningen innebærer
omsetning av kvoter et betydelig merarbeid, bl.a. knyttet til overføring
og oppfølging av formelle forpliktelser som følger av en kvotetildeling.
Ordningen med leie av melkekvoter ble etablert for
å øke fleksibiliteten for enkeltbruk i melkeproduksjonen og gi enkeltbruk
mulighet til å utvide sin produksjon på en enkel måte, uten å måtte
etablere samdrift. Dette ble gjort innenfor gjeldende kvotetak,
som er 400.000 liter for enkeltbruk. Samdrifter har i flere år kunnet
utvide driftsomfanget ved å knytte til seg flere deltagere opp til
kvotetaket, som er 750.000 liter for samdrifter.
En fjerning av prisreguleringen på jordbrukseiendommer
antas å medføre et generelt høyere prisnivå ved omsetning av eiendommer.
I jordbrukets totalregnskap, som benyttes som grunnlag for å beregne
inntektsutviklingen i jordbruket, vil dette bety høyere rentekostnader og
muligens høyere avskrivninger (kapitalkostnader) dersom merprisen
også fordeles på avskrivbare driftsmidler. Virkningen i forhold
til jordbruksoppgjøret vil altså være at grunnlagsmaterialet vil
vise en svakere inntekstutvikling og et lavere inntektsnivå enn
med prisregulering.
I 2004 ble aktivitetskravet for deltagere i
samdrifter avviklet, samtidig som avstandsgrensen og antallsbegrensningen
ble opprettholdt, i en jordbruksavtale Høyre var en del av. Hensikten var
å videreføre en tilrettelegging for aktive samdrifter, innenfor
samme regelverk, etter at det eksplisitte kravet om aktivitet bortfalt,
fordi det var vanskelig å kontrollere. For øvrig kan jeg ikke se
hvilke andre reguleringer spørsmålet sikter til som "andre unødvendige
reguleringer", med mindre det henvises til kvotetaket, jf. spørsmål
2 og 11.
Jeg velger å besvare disse to spørsmålene samlet, siden de er likeartede og det er relativt nær sammenheng mellom utviklingen i antall jordbruksbedrifter og antall årsverk. Jordbruket er en langsiktig næring, hvor strukturutviklingen endrer seg med en viss treghet over tid. Bl.a. teknologisk utvikling, produktivitetsframgang og alternativ verdi på arbeidskraft har stor betydning, i tillegg til den førte strukturpolitikk.
Den rød-grønne regjeringen har styrket strukturtiltakene over jordbruksavtalen til fordel for de minste enhetene vesentlig, etter at den foregående regjering hadde gjort det motsatte. Tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at reduksjonen er avtagende, både for antall jordbruksbedrifter og antall årsverk, jf. figur 1. Avgangen er nå på et meget lavt nivå i et historisk perspektiv, og det må kunne legges til grunn at avgangen er mindre enn den ville ha vært med en mindre ambisiøs bruk at strukturvirkemidler. Figuren under viser utviklingen for tradisjonelt jordbruk, og omfatter dermed ikke tilleggsnæringer/nye næringer på gårdsbruk hvor aktiviteten er økende.
Figur 1. Endring i antall jordbruksbedrifter og antall årsverk i tradisjonelt jordbruk. Prognose for 2008 og 2009. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket.
Prognosen for antall kyr pr bruk for 2008 er
på 19,2. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse (når samdrifter regnes
som en besetning/bruk) har de siste årene økt med fra 1/2 til opp
mot 1 ku pr år. Departementet har ingen andre prognoser for den
videre utvikling enn en trendframskriving av disse tallene. Utviklingen
vil særlig være avhengig av utviklingen i kjøp og salg, leie, etablering av
samdrifter og samlet produksjonsvolum.
Tollvernet for landbruksvarer er en integrert
del av landbrukspolitikken. Det kan ikke ses isolert fra den generelle
politikken på området. Grensevernet og systemet for markedsregulering skal
til sammen gi avsetningsmuligheter for norsk produksjon i samsvar
med avtalte målpriser. En eventuell avvikling av tollvernet for
landbruksvarer ville derfor vært et brudd på statens forpliktelser
i henhold til jordbruksavtalen.
Formålet med forvaltningen av tollvernet er
klart uttrykt i forskrift 22. desember 2005 om administrative tollnedsettelser
for landbruksvarer:
"Formålet med denne forskriften
er å legge til rette for import av landbruksprodukter som supplement
til norsk produksjon ut fra hensynet til forbrukere og næringsmiddelindustri.
Tollvernet for landbruksvarer skal administreres med sikte på å
sikre avsetningsgrunnlaget for norsk produksjon blant annet i henhold
til jordbruksavtalens prisbestemmelser og å hindre uønskede markedsforstyrrelser."
OECD gjør årlige beregninger av det som kalles "Agricultural
Support Estimate/Total Transfers, der Producer Support Estimate
(PSE) er et element. Under PSE-beregningene er igjen "Market price
support" ett av elementene. Dette er en beregning av differansen
mellom nasjonal pris og en basispris som er tilnærmet verdensmarkedspris
på angjeldende produkt. Det vil si at dette er det teoretiske nivå
de nasjonale prisene vil falle med dersom tollvernet fjernes. I
OECD sine beregninger har denne støtten for Norge gradvis gått ned
fra 10,2 mrd. kroner i 2003 til 5,2 mrd kroner i 2007. Hovedårsaken
til denne reduksjonen er små økninger i norske målpriser og betydelig
økning av verdensmarkedsprisene på matvarer. En oppheving av tollvernet
må antas å ha en ganske umiddelbar effekt på prisnivået, og den
kortsiktige effekten alt annet fast, vil derfor være en inntektsnedgang
i samme størrelsesorden for råvareproduksjonen i Norge. For virkningen
i kommende år, vil årets jordbruksoppgjør med økning av målprisene
tilsvarende 1,5 mrd kroner og utviklingen i prisene på verdensmarkedet
også ha betydning.
De viktigste "geografiske tiltak" i landbrukspolitikken
er distriktsdifferensiering av tilskudd og kvoteordningene for melk.
Virkningen av å avvikle disse tiltakene vil måtte bli basert på
en del antakelser. Et vesentlig element i disse tiltakene er imidlertid
å kompensere for geografiske ulemper og merkostnader i produksjonen.
Det er derfor neppe noen tvil om at en avvikling vil gjøre produksjonen
i mange distrikter så lite lønnsom at produsentene vil velge å legge
ned virksomheten. I mange av disse distriktene finnes det heller
ikke noen alternativ bruk av arealene i forhold til grasproduksjon.
Hovedeffekten vil derfor være redusert norsk matproduksjon, og gjengroing
av jordbruksarealer i distriktene. Hvorvidt vi vil få økt produksjon
i sentrale områder, vil være avhengig av lønnsomheten og tilgjengelige
ressurser. Med etterspørseloverskudd etter melkekvoter, er det ikke
usannsynlig at enkelte foretak i sentrale områder vil øke sin melkeproduksjon
eller starte med ny melkeproduksjon. Det vil igjen kunne bety en
vridning av arealbruken i sentrale områder fra korn til gras.
En halvering av overføringene til jordbruket
vil først og fremst bety en dramatisk reduksjon i jordbrukets inntekter,
og innebære at produksjonen blir ulønnsom på svært mange av dagens landbruksforetak.
Dersom det med halvering av overføringene menes budsjettstøtten,
betyr det en reduksjon i overføringene på i størrelsesorden 6 mrd.
kroner. Jordbrukets totalregnskap viser for 2008 et vederlag til
arbeid og egenkapital på 9,8 mrd. kroner. Det betyr da en inntektsreduksjon
på mer enn 60 pst., eller mer enn 100.000 kroner per årsverk. Det
er neppe noen tvil om at effekten av en slik reduksjon vil være
at svært mange foretak ikke vil kunne betjene sin gjeld, eller velger
å slutte med landbruksproduksjon og gå over i annen sysselsetting.
Å si noe mer detaljert om hva slags tilpasninger dette vil innebære for
næringen, vil til en viss grad være avhengig av innretningen på
kuttene, men det vil uansett bety en rask og dramatisk nedbygging
av det norske jordbruket.
Konsekvensene av å fjerne kvotetakene vil selvsagt
være at et sentralt strukturpolitisk virkemiddel ble avviklet, og
i den aller viktigste sektoren i jordbruket og spesielt i grasområdene/distriktene.
Fordi det er relativt betydelige skalafordeler i produksjonen, må
det antas at det ville bli bygget store, industrilignende driftsbygningen,
som ville være i konflikt med det sentrale landbrukspolitiske målet
om et aktivt jordbruk med variert bruksstruktur over hele landet.
Både i årets avtale, og i mine to foregående avtaler, er det lagt stor vekt på å styrke strukturprofilen i tilskuddsordningene. I årets avtale er den økte budsjettrammen i all hovedsak brukt til å øke tilskuddsatsene for de minste brukene/de første enhetene på alle foretak. For eksempel reduseres bunnfradraget, tilskuddene økes for de første dyrene pr bruk, driftstilskuddene økes osv. I tillegg er det omfordelt betydelige midler på kap. 1150 for å bidra til relativt lik inntektsøkning ved produksjon i ulik skala. Som en illustrasjon viser figur 1 styrkingen av strukturprofilen i husdyrtilskuddet til saueholdet etter gjeldende avtale, sammenlignet med avtalen som gjaldt da den rød-grønne regjeringen tok over.
Figur 1. Marginal tilskuddssats pr avlsdyr i saueholdet ved økende bruksstørrelse.
Virkningen av å øke tilskuddssatsene for de minste, er at inntektene fra tilskudd vokser avtagende med økende bruksstørrelse, slik totale produksjonskostnader pr produsert enhet gjør. Jeg antar at bakgrunnen for uttalelsene til Norsk Bonde- og Småbrukarlag under høringen var at en stor del av rammen i avtalen er finansiert med økte målpriser. Det vil gi økte prisinntekter, og inntektsøkningen som følger av det vil være proporsjonal med produksjonsvolumet. Strukturprofilen skal kompensere for skalaulemper på kostnadssiden. Skalaulempene er i særlig grad knyttet til de faste kostnadene/kapitalkostnadene og arbeidsforbruket. Det er bakgrunnen for at budsjettstøtten i årets avtale er økt for de minste brukene.
Beregningene i proposisjonen tar utgangspunkt
i Statistisk sentralbyrås seneste forbruksundersøkelse for husholdningenes
utgifter per år etter vare- og tjenestegruppe. Samme undersøkelse danner
basis for vekttall i konsumprisindeksen. Utgiftsandelen for matvarer
er 10,2 % og til sammen er forbrukernes utgifter om lag 75 milliarder
kroner inkl. merverdiavgift. Den isolerte effekten av jordbruksoppgjøret
for matvareprisene samlet er målprisøkningene i oppgjøret sett i
forhold til husholdningenes samlede utgifter til mat, og der merverdiavgift
er tatt med i begge tilfeller. Beregningene for en familie med to
voksne og to barn er gjennomført på tilsvarende måte.
Målprisøkningene i jordbruksoppgjøret gjelder for
en definert vare og for et definert punkt i verdikjeden. Samlet
omsetningsverdi for alle målprisvarer, målt ved målprispunktet og
før prisøkningene i oppgjøret, er om lag 17,5 milliarder kroner
(uten merverdiavgift). Differansen i forhold til forbrukernes utgifter
i sluttmarkedet består av foredlings- og varekostnader og fortjeneste
i matvareindustrien, kostnader og fortjeneste i omsetning og dagligvarehandel, samt
en betydelig import av mange matvarer og også fisk og fiskevarer.
Slik det framgår foran, er beregningene i proposisjonen
basert på at prisøkningene i jordbruksoppgjøret blir ført videre
i industri- og handelsledd og ut i sluttmarkedet. Det er ikke tatt hensyn
til evt. overveltningseffekter vertikalt i verdikjeden, eller horisontalt.
Regjeringen ser liten grunn til, og har ikke forutsatt, at industri- og
handelsledd skal øke sin fortjeneste ut over prisøkningene i avtalen.
Dersom matvarene samlet skulle øke opp mot 10 %,
slik komiteen viser til at NHO Mat og drikke har antydet, ville
det utgjøre om lag 7,5 milliarder kroner i økte forbruksutgifter
- eller fire-fem ganger prisøkningene i jordbruksoppgjøret.
Viser til brev av 12.6.2008 fra Høyres medlemmer
i næringskomiteen i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 69
(2007-2008).
Høyres medlemmer stiller spørsmål om jeg kan framskaffe
en komplett oppstilling over ansatte i landbruksbyråkratiet, herunder
de institusjoner LMD har ansvaret for med fylkesmannens landbruksavdeling,
kommunenes landbruksadministrasjon, deler av Innovasjon Norge og
det administrative apparat for LMDs ansvarsområde, samt de årlige
kostnader knyttet til dette landbruksbyråkratiet.
Jeg viser til dokument nr 8:43 (2007-2008) om tiltak
for å redusere landbruksbyråkratiet, Stortingets behandling av saken,
jf. Innst. S. nr. 183 (2007-2008) og min redegjørelse for Stortinget, hvor
jeg har redegjort for disse spørsmålene.
Nedenfor følger en oversikt over kostnader og antall
årsverk knyttet til kommunenes landbruksforvaltning, fylkesmannens
landbruksavdeling, Innovasjon Norge, Statens landbruksforvaltning
og Landbruks- og matdepartementet.
Jeg har ikke sikre tall knyttet til antall årsverk
i kommunene, men en rundspørring blant fylkesmennene gir et anslag
på 870 årsverk. Dette er en reduksjon på om lag 30% i forhold til
antall årsverk i 1994. Kommunene rapporterer ikke på ressursbruken
knyttet til landbruk i dag, men vil fra 2008 rapportere på dette
gjennom KOSTRA.
Det var i 2007 sysselsatt 365 årsverk i fylkesmannens
landbruksavdeling. Dette er en reduksjon på om lag 30% siden 2000.
Innovasjon Norge styres etter mål- og resultatstyring.
Det rapporteres derfor ikke på antall årsverk knyttet til landbruks-
og matområdet pr. i dag.
Det var i 2007 sysselsatt 189 årsverk i Statens Landbruksforvaltning.
Saldert budsjett for 2007 var om lag 31,3 mill kr, jf. St.prp. nr.
1 (2007-2008).
Det var i 2007 sysselsatt 154 årsverk i Landbruks-
og matdepartementet. Saldert budsjett var 123,26 mill kr, jf. St.prp.
nr. 1 (2007-2008).
Kommunenes landbruksforvaltning, fylkesmannens
landbruksavdeling og Innovasjon Norge er ikke underlagt Landbruks-
og matdepartementet, men utfører oppgaver på vegne av departementet.
Kommunene finansieres gjennom kommunenes inntektssystem, fylkesmannens landbruksavdeling
finansieres over Fornyings- og administrasjonsdepartementets kap.
1510 Fylkesmannsembetene og Innovasjon Norge finansieres Nærings-
og handelsdepartementets kap. 2412 Innovasjon Norge.
Jeg viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (2007-2008) som
redegjør for de institusjoner Landbruks- og matdepartementet har
ansvar for.
Jeg vil til slutt minne om at jeg vil i forbindelse med
utarbeidelse av den årlige budsjettproposisjonen vil videreføre
arbeidet med å utvikle en mer ressurseffektiv forvaltning, samt
definere og utvikle indikatorer for å se arbeidsoppgaver og ressursutnyttelse
i sammenheng.
Jeg viser til brev av 12.06.08 fra Næringskomiteen
v/leder Ola Borten Moe vedr. Konkurransetilsynets oppfølging av
melkesektoren.
I lov 5. mars 2004 nr. 12 konkurranseloven er det
i § 3 gitt bestemmelser vedr. generelle unntak fra loven. Når det
gjelder landbrukssektoren er det her fastsatt følgende:
"Kongen i statsråd skal
ved forskrift fastsette de unntak fra §§ 10 og 11 som er nødvendige
for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken."
I konkurranseloven regulerer § 10 samarbeid mellom
foretak og § 11 regulerer foretaks utnyttelse av dominerende stilling
i markedet. Unntakene er nødvendige for å kunne gjennomføre Stortingets
vedtak i landbrukspolitikken, som f.eks. muligheten til å gjennomføre
målpris- og markedsreguleringsbestemmelsene for landbruket.
Med hjemmel i loven ble det fastsatt forskrift 23. april
2004 nr. 651 om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske.
I § 2 i forskriften heter det:
"Konkurranseloven § 10
og § 11 kommer ikke til anvendelse på avtaler, beslutninger, samordnet opptreden
mellom, eller ensidige handlinger foretatt av, primærprodusenter
eller deres organisasjoner som er i samsvar med:
a) lov eller forskrift
som regulerer produksjon eller omsetning av landbruks- og fiskeriprodukter,
eller
b) avtale mellom staten
og næringsorganisasjoner som regulerer produksjon eller omsetning av
landbruks- og fiskeriprodukter.
Produksjon og omsetning
skal i denne sammenheng også omfatte forskning og utvikling, foredling,
distribusjon, markedsføring og andre tiltak for å bringe produktet
frem til markedet."
Forskriften gir unntak fra konkurranselovens
bestemmelser for reguleringer/tiltak innen landbrukssektoren, når
disse er fastsatt i lov, forskrift eller næringsavtale (som Jordbruksavtalen).
Unntaket fra konkurranseloven bygger på unntaket
i den foregående konkurranselov fra 1993. I den nye konkurranseloven
fra 2004 tydeliggjøres bl.a. hvilken kompetanse som tillegges hhv.
konkurranse- og landbruksmyndighet, jf. bestemmelsene i forskriften
av 23. april 2004.
Markedsordningen for melk omfatter bl.a. regler om
markedsregulators mottaks- og forsyningsplikt, regulering av Tine
Råvare og prisutjevningsordningen. Mottaksplikten innebærer at markedsregulator
(Tine BA) har mottaksplikt for melk fra landets melke-produsenter
og i en viss utstrekning også plikt til å motta melk og meieriprodukter
fra annen industri.
Forsyningsplikten innebærer at markedsregulator
må levere melk til annen industri. For produksjon av faste produkter
er forsyningsplikten uavkortet. For produksjon av konsummelk må
annen industri i noen utstrekning også ha leveranser fra egne melkeprodusenter.
Landbruksmyndighetene ved Statens landbruksforvaltning, kontrollerer
at Tine Råvare selger melk til en og samme pris til alle aktører,
både til andre aktører og Tines egen industri.
Fra 1.7.08 ble det gjort betydelige endringer
i prisutjevningsordningen for melk for å legge ytterligere til rette
for konkurranse i markedet for meierivarer. Endringene innebar bl.a.
at på områder av foredling av meierivarer der Tine er dominerende
aktør, får uavhengig industri fastsatt en lavere avgift eller et
høyere tilskudd enn Tine. Dette innebærer at Tine, som dominerende aktør,
er stilt overfor en strengere økonomisk akkord enn annen industri.
Dette er i seg selv både et unikt, sterkt og virksomt konkurransepolitisk
tiltak innenfor rammene av landbrukspolitikken. For en nærmere omtale
viser jeg for øvrig til St. prp. nr. 77 (2006–2007), kap. 9.
Det er med tilfredshet at jeg mener å kunne
konstatere at de omtalte endringene i høy grad har virket etter
hensikten. Etter en lang periode med omfattende strid om utformingen
av rammevilkårene for meierivareindustrien i Norge, ser det nå ut
som om rammevilkårene er slik at industrien kan konsentrere seg
om hovedoppgaven som er å produsere et mangfold av meierivarer på
en effektiv måte innenfor avklarte næringspolitiske rammer.
Ut over den regulering og de bestemmelser som ivaretas
av landbruksmyndighetene er det konkurransemyndighetene sitt ansvar
å foreslå og fastsette lover og regler, samt kontrollere at foredlingen
av meierivarer skjer i henhold til konkurranseregelverket, slik
de har for markedene for andre sektorer både innenfor landbruket
og ellers.
Jeg viser til Deres brev av 13. juni 2008.
Avstandsgrensen opprettholdes av flere hensyn. Uten
en avstandsgrense vil man kunne få en sentralisering av produksjonen
innad i fylke/kommune. Dette vilkåret er derfor viktig for å opprettholde
en spredt produksjon. Videre bidrar bestemmelsen til et mer miljøpositivt
landbruk ved å redusere transportbehovet, for eksempel av gjødsel
og fôr. Også dyrevelferdsmessig vil det være viktig å unngå for
lang transport av dyrene.
Når det gjelder antallsbegrensningen, vil jeg
vise til at dersom det blir mange medlemmer i en samdrift, reduseres
grunnlaget for at alle er reelle aktive deltagere i foretaket. Etter
at det formelle aktivitetskravet for deltakere i samdrifter ble fjernet,
er begrensningen i antall deltakere viktig for å bidra til at de
fleste foretakene faktisk er "samdrifter".
I mitt brev av 12. juni 2007 er det gjort forholdsvis
grundig rede for forutsetninger, datamateriale og metode når gjelder
estimatene for den isolerte effekten av jordbruksoppgjøret på forbrukerprisene.
Beregningene i proposisjonen er bl.a. basert
på at alle prisøkninger i jordbruksoppgjøret blir ført videre i
industri- og handelsledd og blir belastet sluttmarkedet inkl. effekten
av merverdiavgift. Regjeringen har ikke forutsatt at industri- og handelsledd
skal eller vil øke sin fortjeneste ut over effekten av prisøkningene
av selve oppgjøret.
Når det gjelder prisforhandlinger i etterkant
av jordbruksoppgjøret, er det så langt departementet kjenner til,
i stor grad slik disse forhandlingene også faktisk foregår.
Når det gjelder handelens avanser og avansepolitikk,
er dette noe som avhenger av konkurransesituasjonen og av kjedenes
egne vurderinger.
Jeg viser for øvrig til at Finansdepartementet bl.a.
er representert i Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret.
Oslo, i næringskomiteen, den 16. juni 2008
Ola Borten Moe |
Sigrun Eng |
leder |
ordfører |