Proposisjonen omhandlar forslag til ny fullmakt for
statleg opplåning i 2008 og 2009, og fullmakt til å byte statspapir
mot obligasjonar med fortrinnsrett. Proposisjonen er utarbeidd på grunnlag
av føresetnadene i statsbudsjettet 2009.
Regjeringa foreslår at det blir etablert ei
ny ordning med utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar
med fortrinnsrett (OMF). Det er ikkje tatt endeleg stilling til
om eigedomsretten til obligasjonane skal overførast staten eller
stillast som pant. I det vidare er ordninga framstilt som eit byte.
Avtalar om slike byte kan ha ei løpetid på inntil 3 år og kan inngåast
med bankar som har tilgang til fastrentelån (såkalla F-lån) i Noregs
Bank. Ein vil i utgangpunktet berre akseptere obligasjonar som har
trygd i norske bustadlån, men det kan bli aktuelt å vurdere om ein
skal akseptere obligasjonar med fortrinnsrett som har trygd i andre
fordringar. Departementet vil setje dei same krava til trygd som
Noregs Bank nyttar når den yter F-lån til bankane. Ordninga vil
ha eit omfang på inntil 350 mrd. kroner. Ordninga er tenkt sett
i verk frå slutten av oktober. Noregs Bank vil administrere ordninga
på oppdrag frå staten.
Eit velfungerande bank- og finanssystem er avgjerande
for at økonomien elles skal fungere godt. Uroa ein i dag opplever
i dei internasjonale finansmarknadene, kom til syne for vel eitt
år sidan. Frå september i år har problema akselerert, spesielt etter
at ein stor amerikansk investeringsbank måtte innstille verksemda. Styresmaktene
i mange land har innført ei rekke tiltak med sikte på å stabilisere
og normalisere forholda.
Norske bankar har dei siste åra hatt god inntening
og små tap. Kredittilsynet og Noregs Bank vurderer soliditeten som
god, men problema i kredittmarknadene i andre land har òg hatt verknader
i den norske marknaden. Både i pengemarknaden og obligasjonsmarknaden
er det uvanleg høge påslag for risiko. Uvissa gjer at bankane ønskjer
å ha meir likvidar enn vanleg. Noregs Bank står for likviditetstilførselen
til bankane og har sett i verk ei rekkje tiltak for å auke likviditeten.
Bankane har også vanskar med å få refinansiert meir langsiktig innlåning
på akseptable vilkår. Dei neste månadene må norske bankar refinansiere
store lån i marknaden. Slik marknadssituasjonen er no, kan det ifølgje Noregs
Bank bli vanskeleg å gjennomføre dersom bankane ikkje kan stille
uvanleg god trygd for låna. Krava til trygd har auka. Utan god trygd kan
innlånskostnadene for bankane bli høge.
For å lette finansieringa for bankane har Noregs Bank
foreslått for Finansdepartementet at det blir etablert ei ny ordning
der staten òg byter statspapir mot bankar sine obligasjonar med
fortrinnstrett. Dersom bankane vel å utnytte statspapira som trygd
for nye innlån, kan dette gi bankane betre tilgang til lånemarknaden
og lågare innlånskostnader. Bankane kan også bruke statspapira på
andre måtar. Dei kan til dømes seljast for å betale ned kortsiktig
gjeld. Også det vil kunne motverke utviklinga mot stadig kortare gjennomsnittleg
løpetid for innlåna i bankane.
Ordninga er eit målretta tiltak som skal lette
tilgangen på finansiering for bankane og bidra til finansiell stabilitet.
Tiltaket speglar at det norske banksystemet ikkje står overfor noka
soliditetskrise, men har betydelege problem med tilgang på finansiering
på akseptable vilkår.
Dei fleste bankar har høve til å overdra fordringar
på hushaldningane med pant i bustad til heleigde eller deleigde
kredittføretak. Kredittføretaket kan i sin tur utferde obligasjonar
med fortrinnsrett i desse låneporteføljane. Kredittføretaket finansierer
kjøpet av dei nemnde fordringane ved å utferde obligasjonar med
fortrinnsrett. Kapasiteten til slik utnytting av bustadlåneportefølja
er størst i dei store bankane.
Obligasjonar med fortrinnsrett har ei lågare
vekt ved berekninga av kapitalkrav enn bustadlån med pant i bustad.
Når ein bank erstattar delar av bustadlåneportefølja si med obligasjonar
med fortrinnstrett, vil det bli berekna eit lågare minstekrav til
kapitaldekning for banken. For å sikre at overdraging av bustadlån
og erverv av obligasjonar med fortrinnstrett mellom føretak i same
konsern skjer på forretningsmessige vilkår, må det leggjast ekstra
vekt på rett prising av transaksjonane. Finansdepartementet vil
ta opp med Kredittilsynet korleis ein best skal sjå til at tiltaket
ikkje får utilsikta verknader for kapitaldekninga og prisinga.
For å utfylle ordninga med byte av verdipapir kunngjorde
Noregs Bank 12. oktober i år at det vil bli tilbydd F-lån med løpetid
på to år spesielt retta mot mindre bankar. F-lån er lån med fast rente
til marknadsvilkår. Maksimalt bod for den einskilde bank på to-årslånet
vil vere 1 mrd. kroner. Samtidig har Noregs Bank lempa på krava til
trygd som bankane må stille for å få lån i Noregs Bank, ved at kravet
om minste uteståande volum på 300 mill. kroner for verdipapir utferda
i norske kroner er fjerna.
Det er grunn til å tru at den foreslåtte ordninga med
byte av verdipapir, saman med tiltaka Noregs Bank rettar mot mindre
bankar, vil lette finansieringstilhøva vesentleg for bankane. Byteordninga
kan òg bidra til å betre tilhøva i pengemarknaden. Ordninga kan
føre til ein betydeleg auke i tilbodet av statspapir som, avhengig av
marknadsforholda, vil kunne gi noko høgare lånekostnader for staten.
Risikoen for at ordninga skal medføre tap for staten, blir rekna
som liten. Bankane skal betale ein premie for bytehandlar under
ordninga. Premien skal setjast på marknadsmessige vilkår, og slik
at ordninga ikkje vil kome i konflikt med reglane om statsstøtte.
Premien skal vere slik at bankane ikkje vil ønske å nytte ordninga
under normale tilhøve i penge- og kredittmarknadene.
Finansdepartementet har ansvaret for forvaltninga
av statens gjeld og kontantbehaldning. Det er inngått avtalar med
Noregs Bank om forvaltning av statens gjeld og likviditet og om
konsernkontoordninga. I samsvar med desse avtalane skal Noregs Bank
mellom anna gi råd om opplåninga til staten, ta seg av den operative
forvaltninga av innanlandske låneopptak og pleie andrehandsmarknaden
for statspapir. Noregs Bank mottek betaling for den operative forvaltninga,
for marknadspleia og for drifta av statens kontosystem.
Statens alminnelege lånebehov følgjer av forslaget
til statsbudsjett for 2009. Det blir lagt opp til at finansieringsbehovet
i 2009 i hovudsak blir dekt ved opptak av nye langsiktige lån innanlands.
Av omsyn til marknaden for statspapir legg ein normalt opp til å
glatte ut den langsiktige opplåninga over fleire år. For 2009 er
det isolert sett aktuelt å ta opp mindre langsiktige lån enn det
som direkte følgjer av finansieringsbehovet.
Den nye ordninga der staten tilbyr bankane statspapir
i byte med obligasjonar med fortrinnsrett, vil ha eit omfang på
inntil 350 mrd. kroner fram til utgangen av 2009, og inneber at
staten kan auke uteståande i statspapir med eit tilsvarande beløp.
Bruk av den nye ordninga vil gå ut over dei rammene som Stortinget
har gitt for låneopptak i 2008. På bakgrunn av at ordninga blir foreslått
sett i verk allereie frå inneverande år, foreslår ein at endringa
av fullmakta blir gjort gjeldande for 2008 og 2009 under eitt. På
denne bakgrunnen ber Regjeringa om ei samla fullmakt til å ta opp
nye langsiktige lån på 450 mrd. kroner i 2008 og 2009.
Fullmakta for kortsiktige marknadslån er utforma
som ei ramme for maksimalt uteståande statskassevekslar. Uteståande
volum varierer normalt gjennom året, og ein ber derfor om romslege
rammer. I tillegg foreslår ein at fullmakta blir justert i samsvar
med den nye ordninga. På denne bakgrunnen ber ein om ei ramme for
å ha uteståande statskassevekslar i 2008 og 2009 på 430 mrd. kroner.
For andre kortsiktige lån ber ein om ei fullmakt for
2009 der det ikkje blir sett ei særskild beløpsgrense. Ein ber i
tillegg om at den generelle fullmakta til å inngå rentebyteavtalar
og tilsvarande derivatavtalar blir vidareførd i 2009. For nærare omtale
viser ein til kapittel 3.
Utlån av statspapir til bankane vil ha budsjettmessige
konsekvensar for både 2008 og 2009. Renteutgiftene vil auke monaleg
samtidig som det vil bli ein tilsvarande auke i påløpte og/eller betalte
renteinntekter. Staten vil i tillegg få premieinntekter på bytelånet.
Dei budsjettmessige konsekvensane av endringane for 2009 vil bli behandla
i eit tillegg til St.prp. nr. 1 (2008–2009) som vil bli lagd fram
i byrjinga av november. Følgjene for budsjettet for 2008 vil bli
behandla i proposisjonen om ny saldering av budsjettet for 2008
som vil bli lagd fram i slutten av november.
Ein viser til proposisjonen for nærare omtale
av forslaga.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
fra Høyre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, fra
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per
Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til
at finanskomiteen avholdt høring med representanter fra Finansnæringens
Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og TERRA-Gruppen 21. oktober
2008.
Komiteen merker seg at den tiltakspakken
som foreslås er godt mottatt av banknæringen. Tiltakene synes å
være tilpasset den aktuelle situasjonen, som preges av mangel på
tillit og likviditet mellom bankene. Komiteen viser
til at næringens representanter understreket betydningen av en rask
behandling av tiltakspakken.
Komiteen har videre merket seg
at selv om den foreslåtte pakken vurderes å være god og målrettet
i forhold til dagens situasjon, er det ikke mulig å si med sikkerhet
om det vil kreves ytterligere tiltak i lys av finansmarkedenes videre
utvikling. Det vil blant annet være avhengig av hva som skjer internasjonalt. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det holdes en høy beredskap og at
behovet for eventuelle nye tiltak vurderes fortløpende, og viser
til uttalelser fra statsministeren, finansministeren og sentralbanksjefen
om at dette gjøres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil sterkt understreke
at situasjonen i norsk finansnæring er usikker og at det er usikkert
hvorvidt tiltakene i denne proposisjonen er tilstrekkelige. Disse
medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen og Norges Bank
følger situasjonen svært nøye og på en slik måte at en ny eskalering
av krisen kan møtes raskt med de nødvendige tiltak. Disse
medlemmer forutsetter at Regjeringen i en slik forverret
situasjon vil holde en tett kontakt med Stortinget og sørge for
rask og tilstrekkelig informasjon.
Komiteen viser til
at det under høringen kom fram at av totalt 122 sparebanker er det
rundt 20 banker som ikke har tilgang til kredittforetak, og dermed
ikke nå direkte har mulighet til å benytte bytteordningen mellom
OMF og statspapirer. Det ble gitt uttrykk for at beløpsgrensen for
F-lån med 2 års varighet er for lav for de mellomstore bankene. Komiteen ber
Regjeringen sikre at også disse bankene kan dra mer direkte nytte
av tiltakspakken. Forhold som bør vurderes er for eksempel om konsesjonsbehandling
i forbindelse med etablering av nye kredittforetak kan påskyndes,
og om det kan være mulig å utvide spekteret for hvilke obligasjoner
med fortrinnsrett som tillates brukt som sikkerhet i bytte mot statspapirer,
innenfor en tilstrekkelig sikkerhet.
Komiteen legger til grunn at
auksjonene som skal fordele bytteavtalene til bankene vil fases inn
på en slik måte at alle banker som ønsker det, kan ta del i bytteavtaler,
selv om det kan ta noen tid før de får på plass boligkredittforetak.
Komiteen viser til at bakgrunnen
for den tiltakspakken som nå foreslås, skyldes et akutt likviditetsproblem
i pengemarkedet. Selv om tiltakene gjøres på markedsmessige vilkår,
viser pakken at staten stiller opp for banknæringen når det er behov
for det.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, forventer at dette
reflekteres i adferden til bankenes ledelse.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
mener at dersom tiltakene utvides på et fremtidig tidspunkt til
å omfatte noen form for statlig støtte eller garantier, vil det
være naturlig å koble dette til begrensninger knyttet til bonuser
og utbytte.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de fleste banksjefer
viser moderasjon og finner ikke grunnlag for generelt å kritisere
bankenes adferd, men vil understreke viktigheten av at bankenes
ledelse viser forsiktighet og er seg sitt samfunnsansvar bevisst
i denne situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at behovet for denne tiltakspakken kommer som en følge av en internasjonal
finanskrise, og at situasjonen er ekstraordinær. Ringvirkningene
av finanskrisen kan bli store og omfattende, og kan ramme både næringsliv
og husholdninger. Når staten stiller opp for finansnæringen, ved
å tilføre likviditet til markedet, mener disse medlemmer at
finansnæringen må avstå fra bonus- og opsjonsordninger. Videre mener disse
medlemmer at statens retningslinjer for lederlønninger skal følges
så lenge institusjonene benytter ordningen. Videre skal det ikke
utbetales utbytte utover risikofri rente. Disse medlemmer vil
understreke at det å benytte seg av denne tiltakspakken er frivillig
og at man kan velge å stå utenfor denne. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og iverksette
et system som sikrer at finansinstitusjonene som benytter seg av
tiltakspakken som foreslås i St.prp. nr. 5 (2008–2009) ikke kan
iverksette bonus- og opsjonsordninger, eller utbetale utbytte utover
risikofri rente, og videre at statens retningslinjer for lederlønninger
følges, så lenge man er inne i ordningen."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre finner det ikke riktig nå å ta stilling til hvilke
krav staten eventuelt skal stille til bankenes lønnssystemer dersom
det iverksettes ytterligere tiltak.
Komiteen viser til
at rentenivået til bankkunder i en periode har økt mye i forhold
til Norges Banks styringsrente. Det må sees i sammenheng med økte
finansieringskostnader for bankene. Komiteen forventer
at rentenivået til låntakere følger med nedover hvis finansieringskostnadene
reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at økt likviditet i markedet historisk sett er blitt utlignet
med økt produktivitetsvekst. Disse medlemmer registrerer
at dette ikke er tilfellet med de mange likviditetspakkene som er
introdusert globalt i forbindelse med den pågående finanskrisen. Disse
medlemmer ønsker å gjøre oppmerksom på at økt likviditet
uten økt produktivitet kan føre til global inflasjon, og vil understreke behovet
for at den globale tilgangen til ny kapital brukes til investering
i verdiskapende virksomhet.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har laget nye forskrifter som kan bidra til å kamuflere
tap på obligasjoner i bankenes regnskap. Disse medlemmer frykter
at dette kan ha uheldige virkninger i dagens situasjon, og ber derfor
Regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av dette i lys av den internasjonale finanskrisen
og tiltakspakken som følge av likviditetskrise i Norge.
Komiteen viser til
at Island står midt oppe i en meget krevende økonomisk situasjon.
Alvoret tilsier at det fra norsk side vurderes alle muligheter for
å vise samhold og solidaritet med landet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at norske og islandske myndigheter er
i tett dialog om utviklingen i finanskrisen, og forutsetter at Regjeringen
innehar en beredskap til å effektuere den samlede, politiske norske
viljen til å bidra i konkrete tiltak om Island selv skulle ønske
dette. Det er samtidig naturlig at norsk støtte skjer innenfor en
koordinert flernasjonal ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at situasjonen på Island også må ses i lys av Norges interesser
i Nordområdene. Island forhandler i disse dager med Russland om lån
for å klare seg gjennom krisen, og Norge bør gjennom sin vilje til
å hjelpe Island søke å hevde sin posisjon og sitt ansvar for Nordområdene.
Et lån fra Russland vil dessuten kunne styrke Islands politiske
avhengighet overfor Russland.
Disse medlemmer mener Norge er
en mer naturlig alliert for Island gjennom samarbeid, sikkerhetspolitisk
interessefellesskap i NATO, geografisk beliggenhet og vår felles
historie.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at Stortinget burde gi Regjeringen fullmakt til å utvide
sitt lån til Island.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide og iverksette
et system som sikrer at finansinstitusjonene som benytter seg av
tiltakspakken som foreslås i St.prp. nr. 5 (2008–2009) ikke kan
iverksette bonus- og opsjonsordninger, eller utbetale utbytte utover
risikofri rente, og videre at statens retningslinjer for lederlønninger
følges, så lenge man er inne i ordningen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
Finansdepartementet får en samlet fullmakt til
å ta opp nye langsiktige innenlandske statslån i 2008 og 2009 til
et beløp av 450 000 mill. kroner.
II
Finansdepartementet får fullmakt til å ha utestående
kortsiktige markedslån til et beløp av 430 000 mill. kroner i 2008
og 2009.
III
Finansdepartementet får fullmakt i 2008 og 2009 til
å ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner og
statlige fond, og fra institusjoner som i særlige tilfeller kan
bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.
IV
Finansdepartementets fullmakt til å inngå rentebytteavtaler
og tilsvarende derivatavtaler blir videreført i 2008 og 2009.
V
Finansdepartementet får i 2008 og 2009 fullmakt til
utlån av statspapirer med pant i eller bytte med obligasjoner med
fortrinnsrett innenfor en samlet ramme på 350 000 mill. kroner.
Oslo, i finanskomiteen, den 22. oktober 2008
Reidar Sandal |
Alf E. Jakobsen |
leder |
ordfører |