Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag med en
helhetlig handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske villaksen."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Tord Lien, Ketil Solvik-Olsen og Ingrid Skårmo, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, er vel kjent med at Norge har
et særlig ansvar for å sikre en bærekraftig forvaltning av villaksen, noe
som det er bred politisk oppslutning om.
Komiteen viser til Regjeringens
politikk for vern av villaksen som ble nedfelt i St.prp. nr. 32 (2006–2007)
Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag
og laksefjorder og Innst. S. nr 183 (2006–2007) til denne.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Venstre, mener at proposisjonen og innstillingen
inneholder alle relevante utfordringer innen lakseforvaltningen,
og at det nå er viktig å løse de trusselfaktorene som der er nevnt,
og som i stor grad er de samme som i representantforslaget.
Komiteen ser klart
at det er en utfordring å få til en god samordning av forvaltningen
av villaksen. Foruten Miljøverndepartementet, som har et hovedansvar,
har også Kyst- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet
særlige virkemidler. Som statsråden skriver i sitt svarbrev til
komiteen datert 13. juni 2008, vedlagt, så er dette arbeidet krevende
og det forutsetter innsats fra alle involverte parter.
Komiteen har tidligere gjennom
Innst. S. nr. 183 (2006–2007) bedt om en utredning angående konsesjoner
for sjølaksefiske. Som en del av arbeidet med nye reguleringer i
sjølaksefisket for 2009 varsler Regjeringen at dette arbeidet vil
bli gjort.
Komiteen har for øvrig merket
seg statsrådens svar, og de vurderinger som det der blir redegjort for,
og har merket seg at Regjeringen vil sørge for at Stortinget på
en hensiktsmessig måte blir holdt orientert om fremdriften i arbeidet
med å sikre den norske laksen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg satsinga på villaksen gjennom statsbudsjettet for 2009,
som er en direkte oppfølging av de vedtak Stortinget gjorde i forbindelse
med arbeidet med St.prp. nr. 32 (2006–2007) og Innst. S nr. 183 (2006–2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at statsråden
i sitt svarbrev til energi- og miljøkomiteen mener at det pr. i dag
ikke er behov for en ny handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske
laksen. Bakgrunnen for statsrådens svar er at han mener St.prp.
nr. 32 (2006–2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale
laksevassdrag og laksefjorder har lagt grunnlaget for en fremtidsrettet
og helhetlig lakseforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre støtter de tiltakene som er beskrevet i proposisjonen
og innstillingen, men tiltakene som er beskrevet, er ikke blitt
fulgt tilstrekkelig opp slik Stortinget ønsket. Statsråden sier
selv at det er et krevende arbeid å følge opp tiltakene, og at oppfølgingen
forutsetter innsats og samhandling mellom alle involverte myndigheter.
Det disse medlemmer savner en helhetlig satsing,
som er koordinert og som faktisk fører til at man får en forvaltning
av den nordatlantiske laksen som ikke medfører en svekkelse av bestanden,
men en styrking.
Komiteen er kjent
med årets strenge regler i laksefisket, og vil peke på at det også
i årene fremover vil være nødvendig med strenge laksereguleringer
i både vassdrag og sjø, noe som vil bidra til å bygge opp laksebestandene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at ingen andre
land har større ansvar og forpliktelser når det gjelder nordatlantisk
villaks enn Norge. Derfor understreker disse medlemmer at
vi må vise vilje og evne til å handle for å bevare villaksen. Ansvaret
og årsaken til at villaksbestanden står i fare er fordelt på flere
sektorer, derfor må samarbeidet innenfor lakseforvaltningen styrkes
og tiltakene favne bredt.
Disse medlemmer peker på at forsuring,
vassdragsregulering, parasitten gyrodactylus salaris, rømt oppdrettsfisk,
fortsatt fiske på truede bestander i tillegg til generelt overfiske,
er hovedårsakene til at nedgangen i antall villaks er så stor at
bestanden står i fare for å bli utryddet. Disse medlemmer viser
til at de viktigste tiltakene myndighetene har gjennomført for å
bevare villaksen har vært kalking av vassdrag mot forsuring, kjemisk
behandling av vassdrag for å bekjempe gyrodactylus salaris og opprettelse
av en genbank, opprettelse av laksefjorder og laksevassdrag. I tillegg
har myndighetene pålagt oppdrettsnæringen krav for å hindre sykdomsspredning
og rømming av oppdrettslaks.
Komiteen peker på
at norske lakseelver en gang i tiden hadde mer enn 440 genetisk
ulike laksestammer, men at en tredjedel av disse enten er tapt,
truet eller svært sårbare.
Komiteen viser til at norsk villaks
er truet av en lang rekke faktorer, herunder gyrodactylus salaris,
forsuring, kraftutbygging, genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks
og noen steder store konsentrasjoner av lakselus. Komiteen peker på
at Innst. S. nr. 183 (2006–2007) omhandler alle disse utfordringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
foreligger også en lang rekke tiltaks- og handlingsplaner tilknyttet
de forskjellige utfordringene, herunder "Handlingsplan for bekjempelse
av Gyrodactylus Salaris", Rømmingskommisjonen for Akvakultur (RKA) er
i arbeid, kalkingsprosjektene står i kø, Fiskeridirektoratet utreder
nye og forhåpentligvis strengere krav til bekjempelse av lakselus
og en lang rekke lakseførende vassdrag er vernet mot kraftutbygging,
enten igjennom "Samlet plan for vern av vassdrag" eller som nasjonale
lakseelver.
Disse medlemmer er ikke bekymret
for at antallet planer og tiltak for bevaring av villaksen er for
lavt, men er mer bekymret for at bevilgningsnivået tilknyttet de
forskjellige planene ikke er tilfredsstillende.
Disse medlemmer beklager at heller
ikke årets budsjettforslag fra Regjeringen ivaretar en fullfinansiering
av den såkalte "idealløsningen" omtalt i "Handlingsplan for bekjempelse
av Gyrodactylus Salaris". Disse medlemmer vil også
peke på behovet for en evaluering av de tiltak som er iverksatt.
Disse medlemmer forutsetter at
den dialogen og det samarbeidet statsråden ber om i sitt svarbrev
til komiteen, også innebærer at Stortinget blir holdt orientert
om kostnader og måloppnåelse ved de løpende prosjekter tilknyttet
vern av villaksen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil peke på at
når det gjennomføres konsesjonsrevisjoner i eksisterende vannkraftverk
i lakseførende vassdrag, bør det stilles krav om minstevannføring
som er tilpasset laks i forskjellige livsstadier. Samtidig bør krav
om tekniske installasjoner for mulighet til tapping av overflatevann
i hvert enkelt tilfelle, vurderes innført. All ny vannkraftutbygging
i lakseførende vassdrag bør også stilles overfor krav om mulighet
for å kunne tappe overflatevann, uavhengig av reservoarets fyllingsgrad.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at situasjonen
for den nordatlantiske villaksen er bekymringsverdig, og disse
medlemmer mener en helhetlig handlingsplan for bevaring
av den nordatlantiske villaksstammen må på plass dersom en skal
klare å stanse den negative utviklingen. Disse medlemmer mener
en handlingsplan bør inneholde følgende momenter:
En tiltaksplan for
hvordan oppdrettsnæringen kan samordne og styrke avlusingstiltak,
i tillegg til økte bevilgninger til forskning på lakselus.
Et regelverk for å redusere uttaket av
gyteklar laks i elvene.
Innføre stans i krokgarnfiske, og sørge
for at sjøfiske av laks reduseres.
I løpet av 2008 bør det foreligge en plan
for hvordan Regjeringen vil følge opp arbeidet med rømming, særlig
gjennom rømmingskommisjonens arbeid, samt støtte forskningsprosjekter som
kan redusere konsekvensen av rømminger av anadrom laksefisk.
I løpet av 2008 bør det foreligge en plan
for hvordan Regjeringen vil følge opp den såkalte "ideal-planen"
for bekjempelse av gyrodactylus salaris frem mot 2010.
I prosessene med revisjon av konsesjonsvilkår for
kraftverk må det stilles krav om innføring av minstevannføring i
lakseførende vassdrag, og krav om bygging av omløpsventiler i kraftverkene
og muligheter for å gå fra bunntapping til tapping av overflatevann
i kraftmagasinene.
Starte arbeidet med å legge til rette for
at oppdrettsfisk på sikt skal opprinnelsesmerkes.
Regjeringen bes om å ta initiativ til en
felles forvaltningsplan for villaks mellom norske og utenlandske
myndigheter i grenseelver.
Disse medlemmer slutter seg på
denne bakgrunn til representantforslaget i Dokument nr. 8:104 (2007–2008).
Disse medlemmer vil bemerke at
langvarig intern uenighet mellom Fiskeri- og kystdepartementet,
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet førte til
at man ikke kom fram til enighet om nye retningslinjer for sjølaksefisket
før mai 2008, knapt en måned før det ordinære laksefiske skulle
starte. Dette viser at samhandlingen også internt i en regjering,
på et område hvor man skulle tro det var stor enighet slik statsrådens
brev til komiteen hentyder, er vanskelig å gjennomføre.
Disse medlemmer tror landets
fylkesmenn, departementene og DN har gode hensikter, men så langt
kan det se ut til at denne måten å forvalte den nordatlantiske villaksen
på ikke har vært vellykket. Derfor er det viktig at Regjeringen styrker
sitt arbeid med å øke samhandlingen mellom alle involverte myndigheter.
Disse medlemmer er glad for at
det er en bred politisk enighet om at man vil bevare den nordatlantiske
villaksen, men er skuffet over at man ikke vil forplikte seg ytterligere
til å gjennomføre tiltak som kan føre til å styrke bestanden. Det
er mange gode tiltak som er satt i verk og som skal settes i verk,
men dessverre er tiltakene lite samkjørte. Man vet at forsuring,
vassdragsregulering, parasitten gyrodactylus salaris, rømt oppdrettsfisk,
lakselus og overfiske er hovedårsakene til nedgangen i villaksbestandene
i Norge.
Ansvaret for og årsaken til at villaksbestanden står
i fare er fordelt på flere sektorer, disse medlemmer vil
derfor påpeke at samarbeidet innenfor lakseforvaltningen må styrkes
og tiltakene favne bredt.
Disse medlemmer er klar over
at størrelsen på fiskebestander er syklisk, også den nordatlantiske
laksebestanden, og at man fra år til år kan ha store variasjoner
i mengde fisket laks. Det utelukker likevel ikke det faktum at 45
av totalt 450 laksebestander i Norge er tapt, og at 81 laksebestander
står i fare for å bli utryddet mens 13 bestander har fått status
som sårbar.
Disse medlemmer er fornøyd med
at man i år satte begrensninger på sjølaksefisket, og at fylkesmennene
har satt begrensninger på hvor mye laks man kan ta opp i elvene.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har innhentet rapporter om
årets laksesesong fra fylkenes miljøvernavdelinger. Fra de fleste
landsdeler rapporteres det om bedre oppgang av laks i elvene enn
i fjor. Oppgangen av storlaks er spesielt god, og dette sees i lys
av at uttaket av stor laks i sjøen er redusert etter innskjerping
av fisketiden i sjøfisket. DN påpeker også i samme rapport at innsiget
av mellomlaks og smålaks er svak de fleste steder fra Sør-Trøndelag
og sørover, mens innsiget er litt bedre fra Nord-Trøndelag og nordover.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har merket seg at innskjerpelsene i sjøfisket
førte til protester fra sjølaksefiskerne, som følte seg urettferdig
behandlet i forhold til elveeierne. Noen av argumentene som har
kommet fra sjølaksefiskerne er at det finnes liten eller ingen regulering
av elvefisket. Selv om det er satt begrensninger i enkelte elver
på 2 fanget fisk i døgnet, så er det liten regulert kontroll over
uttaket av laks i elvene. Å kontrollere fisket i sjøen er mye lettere,
og på denne bakgrunn hevder sjølaksefiskerne at de blir urettmessig
straffet ved at det blir innført et strengere regime for å fiske
i sjø enn i elva. Disse medlemmer mener at man også
i elvene bør innføre en form for kontroll over hvor mye fisk som
blir tatt, og ber Regjeringen utarbeide et kontrollverktøy for hvor
mye laks som blir tatt i elvene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til høringen energi-
og miljøkomiteen gjennomførte 4. november 2008 og 6. november 2008
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, hvor flere av
høringsinstansene tok til orde for at Regjeringens satsing på villaks
er for svak. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og
Norske Lakseelver mente man bør øke midlene til bekjempelse av parasitten
gyrodactylus salaris, og FHL ga uttrykk for at … "enstemmige merknader
fra komiteen og vedtak fattet av Stortinget ikke blir fulgt opp".
Disse medlemmer viser også til
brev fra Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF), sendt Stortingets
energi- og miljøkomité 10. november 2008, hvor de påpeker behovet
for en samordning av forvaltningen av villaks. NJFF mener det fragmenterte
forvaltningsansvaret har vist seg å være en betydelig utfordring
når det gjelder å samordne nødvendige tiltak og sikre en helhetlig
forvaltning av villaksen.
Disse medlemmer mener det gjenstår
mye arbeid for å styrke de gjenværende bestandene av nordatlantisk
villaks i Norge, og skal vi klare det, er det nødvendig at man samordner
og styrker tiltakene.
Disse medlemmer vil vise til
handlingsplanen som forslagsstillerne har fremmet, og mener det er
et stort behov for en helhetlig handlingsplan som samordner tiltak,
slik at man får en helhetlig forvaltning av villaksen. Disse
medlemmer mener handlingsplanen bør inneholde tiltakene beskrevet
i forslaget.
Disse medlemmer tar opp forslaget
fremsatt i Dokument nr. 8:104 (2007–2008).
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
helhetlig handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske villaksen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:104 (2007–2008) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Leif Helge Kongshaug, Gunnar Kvassheim
og Vera Lysklætt om å utarbeide en helhetlig handlingsplan for bevaring
av den nordatlantiske villaksen – vedlegges protokollen.
Jeg viser til Dokument nr. 8:104 (2007-2008)
fra stortingsrepresentantene Leif Helge Kongshaug, Gunnar Kvassheim
og Vera Lysklætt om utarbeiding av en helhetlig handlingsplan for
bevaring av den nordatlantiske laksen.
Regjeringens politikk for vern av laksen er
senest nedfelt i St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om
vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag
og laksefjorder. Stortinget ga sist vår bred tilslutning til
denne proposisjonen, jf. Innst. S. nr 183 (2006-2007).
Proposisjonen og innstillingen omhandler alle relevante
utfordringer innen lakseforvaltningen, herunder vern av leveområder,
tiltak knyttet til fiskeoppdrett, bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og reguleringer i
fisket. Jeg mener at vi gjennom dette har lagt grunnlaget for en
fremtidsrettet og helhetlig lakseforvaltning, og at det pr. i dag
ikke er behov for en ny handlingsplan.
Regjeringen legger stor vekt på å løse de store utfordringene
som er belyst i Dokument nr. 8:104. Arbeidet er krevende og forutsetter innsats
og samhandling mellom alle involverte myndigheter. Bred politisk
oppslutning er en forutsetning for å lykkes, og det har derfor stor
betydning å få bekreftet den brede enigheten om et høyt ambisjonsnivå
for det videre arbeidet.
Jeg vil for øvrig sørge for at Stortinget på
en hensiktsmessig måte blir holdt orientert om fremdriften i arbeidet
med å sikre den norske laksen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 20. november 2008
Gunnar Kvassheim |
Torny Pedersen |
ordfører |
leder |