Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjøre de nødvendige tiltak for at:

• 1. Private bemanningsselskaper kan avlaste Nav med arbeidsformidlingen til ordinære arbeidsledige.

• 2. Attførings- og vekstbedrifter kan avlaste Nav i oppgavene med arbeidsevneavklaring for sykmeldte, yrkeshemmede og uføretrygdede."

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 13. mars 2009 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 27. mars 2009 følger vedlagt.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag nr. 52 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Jan Tore Sanner om å la private bemanningsselskaper avlaste Nav i arbeidsformidlingen til arbeidsledige og å la attførings- og vekstbedrifter avlaste Nav i arbeidsevneavklaringen til yrkeshemmede.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev til komiteen av 27. mars 2009 (vedlagt) der det framgår at forslagene som fremmes i representantforslaget, allerede er godt ivaretatt.

Det foregår et relativt omfattende samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og private bemanningsbyråer, samtidig som den største delen av avklaringstiltaket for personer med nedsatt arbeidsevne allerede skjer i regi av attførings- og vekstbedriftene. Flertallet anser på denne bakgrunn forslagene som overflødige.

Flertallet understreker videre at arbeidsformidling og arbeidsevnevurderinger er og skal være et offentlig ansvar, på linje med Navs øvrige oppgaver innen arbeidsliv og velferd. Flertallets politikk er å styrke kapasiteten i Nav-kontorene i tråd med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen og forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten, jf. Innst. S. nr. 190 (2008–2009) og Innst. S. nr. 220 (2008–2009). Det er likevel ikke til hinder for at Nav både kan og skal samarbeide med andre aktører, herunder private, når det anses å gi det beste resultatet for brukerne. En viktig del av Navs tjenesteutvikling er at Nav-kontorene samarbeider tettere enn før med lokale og regionale aktører både i offentlig og privat sektor, for å skreddersy individuelle planer på beste måte. Skal et samarbeid med eksterne fungere optimalt for brukerne og gi tjenester av god kvalitet, krever det også at etaten selv har bred og god kompetanse på alle sine ansvarsområder. Kjøp av tjenester fra eksterne er ett av flere virkemidler etaten kan benytte. Flertallet ser imidlertid privatisering av deler av Nav-kontorenes ansvarsområde som et uegnet virkemiddel for bedre kapasitet i Nav. Tapping av kompetanse og oppsplitting av ansvar vil kun bidra til å redusere kvaliteten i tjenestene som ytes.

Flertallet viser til at Nav-kontorene har ansvar for å samarbeide med eksterne, basert på lokale og regionale muligheter og forutsetninger, samt brukernes behov. Flertallet viser til at både NHO Service og Attføringsbedriftene i den åpne høring til St.prp. nr. 51 (2008–2009) viser til ledig kapasitet i arbeidsformidling og avklaring, utover de tjenestene de allerede yter på oppdrag fra Nav. Flertallet forutsetter at Nav løpende vurderer behovet for økt kjøp av tjenester fra eksisterende og nye samarbeidspartnere. Flertallet understreker imidlertid at slike vurderinger må bygge på brukernes behov, ikke på ledig kapasitet i seg selv. Det må være samsvar mellom de tjenestene som kjøpes og de behov brukerne har. Flertallet viser i den forbindelse til høringsuttalelse fra NHO Service under komiteens åpne høring vedrørende St.prp. nr. 51 (2008–2009). Der framgår det at det i dag foregår et utstrakt samarbeid mellom bemanningsbransjen og Nav, at bransjen allerede har tilgang til Navs databaser over arbeidsledige, men at måten samarbeidet fungerer på, varierer lokalt. Det framgår også at bransjen allerede har avtalt videre dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å tilby ytterligere bruk av den kunnskapen de har om arbeidsmarkedets behov. Flertallet ser et slikt samarbeid som positivt, dersom etaten mener at det er til beste for brukerne.

Flertallet viser videre til Navs statistikk for beholdning av ledige stillinger og arbeidsledige fordelt etter yrkesbakgrunn. Denne statistikken viser et betydelig gap mellom arbeidsgivernes etterspørsel og de lediges kvalifikasjoner. Spesielt er gapet stort innen bygg og anlegg og industri, der de siste tallene viser henholdsvis 11 904 og 10 333 registrerte ledige, mot 2 390 og 1 857 ledige jobber. I tillegg kommer alle permitterte. Det er bare innen undervisning og helse, pleie og omsorg at det er flere ledige stillinger enn registrerte arbeidsledige. Etter flertallets oppfatning viser disse tallene at hovedutfordringen nå i minst like stor grad som å formidle til arbeid, er å vedlikeholde og utvikle kompetanse på viktige næringsområder for framtida. Flertallet viser i den forbindelse til St.prp. nr. 37 (2008–2009) Endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og Ot.prp. nr. 31 (2008–2009) Om lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering og Stortingets behandling av disse i henholdsvis Innst. S. nr. 139 (2008–2009) og Innst. O. nr 44 (2008–2009).

En ytterligere utfordring i tider med raskt økende ledighet er situasjonen for personer med nedsatt arbeidsevne. Flertallet viser i den forbindelse til Attføringsbedriftenes uttalelse i den åpne høringen om St.prp. nr. 51 (2008–2009). Der uttrykkes blant annet bekymring for at den offentlige debatt om kapasitetsproblemene i Nav tar oppmerksomheten bort fra behovet til brukere med sammensatte behov og bidrar til redusert tiltaksnivå for personer med nedsatt arbeidsevne. Flertallet vil derfor understreke det som også framgår av St.prp. nr. 51 (2008–2009), at hele intensjonen med NAV-reformen er å sikre at brukere med behov for sammensatte tjenester får en bedre og mer effektiv bistand i arbeidsrettede prosesser, med sikte på mer varig deltakelse i arbeidslivet.

Når det gjelder behovet for økt kapasitet i Nav, blant annet som følge av finanskrise og økt pågang av ledige og permitterte, viser flertallet til Regjeringens og Stortingets gjennomførte og planlagte tiltak. I 2008 ble etaten tilført 100 mill. kroner gjennom omdisponeringer og økte bevilgninger, (jf. St.prp. nr. 87 (2007–2008) Om styrking av Arbeids- og velferdsetaten og Innst. S. nr. 19 (2008–2009)). Nivået ble videreført i statsbudsjettet for 2009. Stortinget har nå til behandling St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen og forslag om tilførsel av ressurser til arbeids- og velferdsetaten, der nye 710 mill. kroner i 2009 allerede er vedtatt, jf. Innst. S. nr. 190 (2008–2009). I Innst. S. nr. 220 (2008–2009) behandles Regjeringens forslag til bruken av disse midlene. Gjennom regelverksendringer, utsettelse av gjennomføringstidspunkt for enkelte reformer, organisatoriske og kompetansemessige tiltak og en betydelig tilførsel av økonomiske ressurser, skal Arbeids- og velferdsetaten bli i stand til å redusere køer, sikre rett ytelse av god kvalitet til rett tid, god tilgjengelighet og oppfølging av brukerne, jevn saksproduksjon og bli i stand til å møte forventet økt ledighet på en tilfredsstillende måte.

I Representantforslag nr. 52 (2008–2009) tas arbeidsmarkedsstatistikk fra januar 2008 og januar 2009 til inntekt for en generell trend om økt venteliste på attføring og reduksjon i antall gjennomførte attføringstiltak. Flertallet viser til statsrådens og arbeids- og velferdsdirektørens redegjørelse i åpen høring i Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2008–2009). Det ble der vist til god måloppnåelse på områder som gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet, arbeidsmarkedstiltakene, høy overgang til arbeid og oppfølging av arbeidssøkere. Andelen med overgang til arbeid var høyere i 2008 enn i 2007, både for ordinære arbeidssøkere, for innvandrere og for yrkeshemmede. Det ble videre vist til at attføring er ett av områdene der restansesituasjonen har vært mest problematisk. Dette er derfor ett av seks ytelsesområder som skal prioriteres i arbeidet med å bygge restansene ned. Flertallet vil i den forbindelse også minne om at NAV-reformen fortsatt er under gjennomføring.

Flertallet viser til at det er kommet to nye månedsstatistikker (februar og mars 2009) fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, siden representantforslaget ble fremmet. Statistikken for mars viser at nedgangen i saker som ikke er behandlet innen fristen, er på 13,2 pst. bare denne måneden. For flere stønadstyper er situasjonen nå under kontroll. Kravet om 80 pst. anvisning på dagpenger innen tre uker er oppnådd. 14 av 19 fylker har nedgang i restansene, mens tre fylker har en økning på 5 pst. eller mer. Disse fylkene skal fortsatt få en særskilt oppfølging.

Flertallet viser spesielt til statistikken over registrerte personer med nedsatt arbeidsevne. Antall registrerte har steget jevnt gjennom mange år. I 2001 var antallet kommet opp i 63 909 personer og fortsatte å stige til 93 304 personer i 2005, før det for første gang på lenge var en nedgang i 2006. Antallet var på sitt foreløpig laveste i 2008, med 81 343 personer, mens det i første kvartal i 2009 igjen har vært en økning. Samtidig viser statistikken at nivået i januar, februar og mars 2009 er lavere enn tilsvarende nivå i 2007. Flertallet viser til at det kan være vanskelig å påvise langsiktige trender basert på et så begrenset materiale, men forutsetter at utviklingen følges nøye fra måned til måned og at tiltak settes inn om nødvendig, slik statsråden redegjorde for i ovennevnte høring. Statistikken for årets tre første måneder (gjennomsnitt) viser at 64 pst. av de 83 821 personene som er registrert med nedsatt arbeidsevne, er i tiltak, slik Attføringsbedriftene viste til under nevnte høring. I motsetning til forslagsstillerne mener flertallet at kun en grundigere analyse av tallene kan påvise om denne økningen skyldes en ny og grundigere kartlegging av de yrkeshemmedes muligheter og behov, eller om det skyldes en opphopning av personer i kartlegging fordi de ikke har vært prioritert for videre formidling til tiltak eller arbeid. Flertallet viser til intensjonene med NAV-reformen, legger til grunn at slike analyser er en del av etatens løpende overvåking av utviklingen på arbeidsmarkedet og at tiltak, for eksempel i Attføringsbedriftene, trappes opp dersom det anses nødvendig.

På bakgrunn av ovenstående mener flertallet som nevnt innledningsvis, at intensjonene i Representantforslag nr. 52 (2008–2009) allerede er godt ivaretatt, og at forslagene dermed er overflødige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Representantforslag nr. 52 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Jan Tore Sanner. I representantforslaget pekes det på at Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har problemer med å innfri frister for forsvarlig saksbehandling innen hele 13 av 17 velferdsordninger. Denne tendensen har vært sterkt økende i perioden 2006–2008. Som følge av økende arbeidsledighet har det blitt et stadig større press på Nav, og til tross for at det gjennom St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen fremmes flere forslag for å løse problemene i etaten, er det grunn til å vurdere om enkelte tjenester kan gjøres annerledes. Dette kan skje gjennom en bedre oppgavefordeling, og gjennom samarbeid med andre aktører, tiltak som fremmes i representantforslaget.

Sysselsettingsloven av 1947 gir følgende hovedmål for Nav som utøvende organ i arbeidsmarkedspolitikken:

• Aktive og gode arbeidssøkere

• God tilgang på arbeidskraft

• Effektiv forvaltning av økonomiske ytelser

• Tilgjengelig kunnskap om arbeidsmarkedet

Disse medlemmer er sterkt bekymret for de brukere som rammes av at Nav for tiden ikke er i stand til å levere de velferdstjenester som det er behov for. Gjennom St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen tas det sikte på å løse utfordringene i ytelsesforvaltningen, men det er samtidig grunn til å påpeke at to av målsettingene ikke ser ut til å prioriteres, nemlig tiltak for å skaffe aktive og gode arbeidssøkere og for å ha oppdatert kunnskap om arbeidsmarkedet.

Mennesker som mister jobben som følge av den økonomiske krisen, skal få rask saksbehandling og god og kvalitetssikker formidling til ny jobb. Disse medlemmer viser til innspill som kom i forbindelse med arbeids- og sosialkomiteens åpne høring om St.prp. nr. 51 (2008–2009) den 15. april 2009, hvor det i høringsnotat fra NHO Service blant annet står:

"Bemanningsbransjen har tett kontakt med alle deler av næringslivet. Det gir førstehåndsinformasjon om etterspørselen etter bestemte typer arbeidskraft. Denne kunnskapen er relevant for Arbeids- og velferdsdirektoratet når de skal sette sammen menyen av tiltak for ledige.

Det er viktig at den kunnskapen som slike tiltak gir deltakerne, er relevant for bedriftenes behov for ny arbeidskraft."

Disse medlemmer deler dette synet, og viser til at det i samme høring også fremkom opplysninger om at Navs eget kunnskapsarbeid inn mot næringslivet er bygget ned de senere årene. I kombinasjon med det faktum at Nav står overfor store kapasitetsutfordringer, bør dette føre til at bemanningsbransjen kan overta deler av arbeidsformidlingen til arbeidsledige.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at det i dag gjøres grep for å forbedre arbeidsformidlingen. Arbeidsledighet innebærer en svekket privatøkonomi, som over tid kan føre til store økonomiske problemer for en rekke mennesker i Norge. Videre vil effekten av langvarig arbeidsledighet for mange mennesker innebære svekket arbeidsevne, med den følge at behovene for lange attføringsløp øker. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at de som ble arbeidsledige i januar 2009, vil ha betegnelsen langtidsledig i august 2009.

En positiv erfaring som bemanningsbransjen bidrar til, er at brukerne går fra å være klienter til å bli medarbeidere. Gjennom bemanningsselskapene har arbeidsledige mulighet til å prøve ut ulike jobbmuligheter, samtidig som selskapene bistår med kompetansepåfyll for å møte de behov som både kunder og medarbeidere har for å oppnå best mulig resultat.

Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av representantforslaget, og stiller seg undrende til konklusjonen om at samarbeidet mellom Nav og bemanningsbransjen i dag er så omfattende at de forslag som reises i representantforslaget, er overflødige. Innspill fra bemanningsbransjen forteller både om kapasitet og mulighet til å bistå arbeidsledige på en mer aktiv måte enn i dag og gjennom det avlaste Nav.

Disse medlemmer viser videre til den bekymringsfulle utviklingen i antallet yrkeshemmede. Alt før arbeidsledigheten begynte å øke i 2008, var det i overkant av 80 000 registrerte yrkeshemmede. I notat fra Bransjeforeningen Attføringsbedriftene til arbeids- og sosialkomiteens høring i forbindelse med St.prp. nr. 51 (2008–2009) slås det fast at det gjennomføres færre attføringstiltak overfor yrkeshemmede i 2009 enn tilfellet var i 2008:

"Første kvartal av 2009 viser en markant nedgang i tiltaksintensiteten for personer med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede) hvor antallet øker mens andelen i tiltak går ned fra ca. 70 % til 64 %."

I en interpellasjon til arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen fra stortingsrepresentant Martin Engeset ble denne problemstillingen reist. I debatten 17. mars 2009 sa da statsråden:

"Mange attføringsløp blir avsluttet ved årsskiftet, og man bør derfor være forsiktig med å trekke slutninger på bakgrunn av tiltaksnivået i januar måned."

Disse medlemmer viser til at tallene baserer seg på arbeidsmarkedsstatistikk fra Nav, og sammenligner januar, februar og mars måned 2009 med tilsvarende måned i 2008. I så måte er de sesongvariasjoner som måtte finnes i januar 2009, de samme som fantes i januar 2008.

Disse medlemmer peker igjen på utfordringen Nav har når det gjelder til å drive arbeidsformidling, og den risiko etaten med dette tar overfor mange som står i fare for å bli langtidsledige og igjen få redusert arbeidsevne. For å gi hjelp til mennesker som i dag er yrkeshemmede og venter på tiltak, samt for å forebygge utfordringen med stadig flere langtidsledige og yrkeshemmede, bør Nav overlate deler av arbeidet med arbeidsevneavklaring til attførings- og vekstbedriftene. Dette medlem viser til Bransjeforeningen Attføringsbedriftene, som rapporterer at attføringsbedriftene kan makte å gjennomføre 6 000 nye tiltaksplasser allerede på en måneds varsel. Den uutnyttede kapasiteten gir et godt grunnlag for disse bedriftene til å avlaste Nav med avklaringsarbeidet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjøre de nødvendige tiltak for at:

• 1. Private bemanningsselskaper kan avlaste Nav med arbeidsformidlingen til ordinære arbeidsledige.

• 2. Attførings- og vekstbedrifter kan avlaste Nav i oppgavene med arbeidsevneavklaring for sykmeldte, yrkeshemmede og uføretrygdede."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sitt forslag under Stortingets behandling av Innst. S. nr. 139 (2008–2009) hvor disse medlemmer fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette de nødvendige tiltak overfor Nav slik at man kan oppheve dagens ansettelsesstopp, i blant annet Oslo, og at det legges til rette for et tett samarbeid med de private vikarbyråene hvor man tar i bruk den ledige kapasiteten de kan tilby for å få redusert saksbehandlingstiden. Dette for å sikre at mottakere av trygdytelser får den ytelsen de har krav på til rett tid. "

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre støtter det som oppfattes som intensjonen i representantforslaget, nemlig å vurdere om den kompetanse som henholdsvis bemanningsselskapene og attførings- og vekstbedriftene besitter, kan benyttes enda mer i et forsterket samarbeid mellom disse aktørene og Nav. Disse medlemmer mener at selv om det allerede i dag er et utstrakt samarbeid mellom de nevnte aktørene og Nav, kan man ikke av den grunn konkludere med at ytterligere innsats for å utnytte ressursene bedre er "overflødig", slik flertallet hevder. Det vises i den forbindelse til at bemanningsbransjen selv hevder at selv om det er et utstrakt samarbeid i dag, betyr ikke det nødvendigvis at samarbeidet lokalt er like godt alle steder. Det vises videre til behovet for å øke antallet avklaringstiltak, og den ledige kapasiteten til dette i enkelte attførings- og vekstbedrifter.

Disse medlemmer presiserer at det ikke betyr at Nav skal eller bør overlate ansvar etaten i dag har for måloppnåelse i arbeidsmarkedspolitikken til andre, verken når det gjelder å sikre et velfungerende arbeidsmarked, gi den enkelte jobbsøker gratis, individuell og relevant veiledning om muligheter i arbeidsmarkedet, eller å sikre relevante attføringstilbud til grupper i arbeidsmarkedet som har behov for dette. Dette er, og skal være, et offentlig ansvar også i fremtiden.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Stortinget ber Regjeringen om å gjøre de nødvendige tiltak for at:

• 1. Private bemanningsselskaper kan avlaste Nav med arbeidsformidlingen til ordinære arbeidsledige.

• 2. Attførings- og vekstbedrifter kan avlaste Nav i oppgavene med arbeidsevneavklaring for sykmeldte, yrkeshemmede og uføretrygdede.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 8:52 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Jan Tore Sanner om å la private bemanningsselskaper avlaste Nav i arbeidsformidlingen til arbeidsledige og å la attførings- og vekstbedrifter avlaste Nav i arbeidsevneavklaringen til yrkeshemmede – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 27. mars 2009

Representantforslag nr. 8:52 (2008-2009) – fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Jan Tore Sanner om å la private bemanningsselskaper avlaste NAV i arbeidsformidlingen til arbeidsledige og å la attførings- og vekstbedrifter avlaste NAV i arbeid...

Jeg viser til forslag av 11. mars 2009 fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Jan Tore Sanner. Forslaget ble oversendt mitt departement for vurdering 13. mars 2009.

Forslagstillerne fokuserer på tiltak som kan avlaste Arbeids- og velferdsetaten i arbeidet med å yte bistand til arbeidsledige og personer med redusert arbeidsevne.

Regjeringen er opptatt av å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og legger til rette for at personer som faller ut av arbeid eller står utenfor arbeidslivet får hensiktsmessig bistand for overgang til arbeid. Videre vurderer regjeringen fortløpende behovet for å styrke innsatsen rettet mot arbeidsledige, samt personer med redusert arbeidsevne med behov for arbeidsrettet bistand.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken, herunder oppfølging og veiledning av arbeidssøkere samt forvaltning av arbeidsmarkedstiltakene. Siktemålet er en helhetlig oppfølging av personer med behov for arbeidsrettet bistand med sikte på at flest mulig inkluderes i arbeidslivet.

Forslag om å la private bemanningsselskaper avlaste NAV i arbeidsformidlingen til arbeidsledige

Arbeids- og velferdsdirektoratet har et relativt omfattende samarbeid med de private bemanningsbyråene. Jeg viser i den sammenheng til at NHO service, som blant annet representerer private bemanningsselskaper, i løpet at de siste par ukene har hatt møter med så vel Arbeids- og velferdsdirektoratet som Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I møtene ble samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og bemanningsbransjen diskutert.

I forbindelse med oppfølging og veiledning av arbeidssøkere gir Arbeids- og velferdsetaten informasjon om bemanningsbyråene som en jobbmulighet, og oppfordrer arbeidssøkere til å kontakte bemanningsbyråer og registrere seg hos disse.

I informasjonen til arbeidssøkere/arbeidsledige på nav.no er vikarbyråer og bemanningsselskaper nevnt særskilt som en aktuell jobbkanal. På nav.no er det også en liste over bemanningsbyråer, med lenker til hvert enkelt byrå. Bemanningsbyråer får også vanlig rekrutteringsbistand fra Arbeids- og velferdsetaten når de ber om dette. Bemanningsbyråene er dessuten blant de hyppigste brukerne av selvbetjeningstjenestene på nav.no rettet mot rekruttering av arbeidskraft.

For øvrig benytter Arbeids- og velferdsetaten også bemanningsbyråer som leverandører av arbeidsrettede tiltak, som anskaffes innenfor rammen av regelverket for offentlige anskaffelser.

Det eksisterer således i dag et relativt omfattende samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og private bemanningsbyråer. Dette innebærer blant annet at private bemanningsbyråer også formidler ordinære arbeidsledige. Samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og private bemanningsbyråer omfatter dermed de momentene stortingsrepresentantene peker på i sitt forslag.

Forslag om at attførings- og vekstbedrifter kan avlaste NAV i oppgavene med arbeidsevneavklaring for sykmeldte, yrkeshemmede og uføretrygdede

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for en helhetlig oppfølging av personer med behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid. Det foretas en individuell vurdering for å kartlegge den enkelte brukers muligheter og begrensninger sett i forhold til arbeidslivets krav dersom det er nødvendig med arbeidsrettet bistand før arbeidssøkeren kan delta i ordinært arbeid. Med utgangspunkt i den individuelle vurderingen skal arbeidsrettet bistand tilpasses brukerens behov. Arbeidsrettede tiltak iverksettes av Arbeids- og velferdsetaten når jobbsøking og oppfølging fra etaten ikke er tilstrekkelig for overgang til ordinært arbeid.

I forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. er det lagt til grunn at arbeids- og velferdsetaten kan kreve at brukeren skal gjennomføre en behovs- eller arbeidsevnevurdering. Regjeringen har i St.prp. nr. 51 (2008–2009) foreslått at retten til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan utsettes til 1. mars 2010. Metodikken for arbeidsevnevurdering kan tas i bruk der det ligger til rette for det.

I de fleste tilfeller gjennomføres den individuelle vurderingen som en del av Arbeids- og velferdsetatens løpende og ordinære arbeid. I noen tilfeller må det foretas en mer omfattende vurdering enn det etaten er i stand til å gjøre som en del av sin ordinære virksomhet. Med hjemmel i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. kan etaten da kjøpe avklaringstiltak. Dette er å oppfatte som en avlastning av Arbeids- og velferdsetaten. Tiltaket skal gi systematisk kartlegging og vurdering av den enkeltes arbeidsevne og avdekke eventuelle ytterligere behov for bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet eller beholde arbeidet.

Innsatsen omfatter blant annet sykmeldte arbeidstakere, personer med redusert arbeidsevne samt uførtrygdede med behov for avklaringsbistand. Tiltaket kan også brukes overfor andre arbeidssøkere som har problemer med å komme i arbeid. Avklaringstiltaket har tradisjonelt vært brukt overfor personer med nedsatt arbeidsevne og har da vært gjennomført av attførings- og vekstbedrifter. Avklaring kan nå også skje i ordinær virksomhet, men fortsatt gjennomføres den største delen av avklaringstiltaket i regi av attførings- og vekstbedrifter.

Avklaringstiltaket dekker i dag blant annet den avlastningen stortingsrepresentantene etterlyser i sitt forslag. Jeg kan forsikre representantene om at jeg følger utviklingen nøye, og fortløpende vurderer eventuelle behov for endringer i gjennomføringen av politikken.