Stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik,
Bård Hoksrud og Jan Arild Ellingsen fremmet 18. februar 2009 følgende
forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen fremme et lovforslag om
utvidet innsyn i korrespondanse mellom departementer og ytre etater,
i alle saker der det ikke finnes tungtveiende grunner til hemmelighold.
II
Stortinget ber Regjeringen foreta en bred evaluering
av offentlighetsloven ikke senere enn fem år etter at loven er vedtatt
iverksatt. Temaer som må evalueres er blant annet lovens virkeområde, formålsparagrafen,
lovens unntaksbestemmelser, praksis for klage, praktiseringen av
meroffentlighetsprinsippet og hvordan loven praktiseres med sikte
på eventuelle nødvendige korreksjoner for å oppfylle lovgivers intensjon."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde
Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig
Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André
Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg,
Arne Sortevik, Bård Hoksrud og Jan Arild Ellingsen om utvidet innsyn
i korrespondanse mellom departementer og ytre etater.
Komiteen viser til at hovedformålet
med den nye offentlighetsloven som regjeringen Stoltenberg la fram
i 2006, var å styrke innsynsretten, blant annet for å sikre en breiest
mulig deltakelse i demokratiske prosesser. Den nye loven tok til
å gjelde fra 1. januar 2009, og styrker retten til innsyn i offentlig
virksomhet vesentlig i forhold til tidligere lovverk. Det blir også
en snevrere anledning til å gi unntak fra innsyn. Det kan kreves innsyn
i flere former for informasjon enn etter gjeldende lov. Under saksbehandlinga
av innsynskrav får de som krever innsyn nå en sterkere stilling,
blant annet gjennom at plikten til å gi en begrunnelse ved avslag
på krav om innsyn blir styrket. Den nye loven vil innebære at journalene til
en rekke organer blir tilgjengelige på Internett på en eigen portal
(Offentlig elektronisk postjournal).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at de fleste av de beskrevne eksemplene i representantforslaget
er fra tida før loven trådte i kraft.
Når det gjelder forslaget i romertall I, anser flertallet forslaget
for allerede å være gjennomført (jf. statsråd Knut Storbergets svar
til justiskomiteen av 19. mars 2009). Flertallet viser
til svaret fra justisministeren:
"Etter den gamle bestemmelsen (§ 5 annet ledd bokstav
a i den gamle offentlighetsloven, red.) kunne dokumenter innhentet
fra et underordnet organ til bruk for departementets interne saksforberedelse
unntas. Adgangen til å unnta har blitt vesentlig snevrere i den
nye loven ved at man har innført et skadevilkår. Dokumentene kan
nå bare unntas når det er nødvendig for å sikre forsvarlige interne
avgjørelsesprosesser."
Vedrørende forslaget i romertall II om å gjennomføre
en bred evaluering av offentlighetsloven ikke senere enn fem år
etter at loven er vedtatt iverksatt, viser flertallet til
Stortingets eget vedtak om at loven skal evalueres i løpet av neste stortingsperiode
(Innst. O. nr. 41 (2005–2006). I og med at loven tok til å gjelde
fra 1. januar 2009, vil dette måtte medføre at den nye offentlighetsloven
skal evalueres i løpet av de neste fem år, og flertallet mener
derfor at det heller ikke er grunn til å støtte dette forslaget.
I representantforslaget vises det også til en
rekke områder som bør omfattes av evalueringen, og flertallet støtter
statsrådens svar om at det ikke er hensiktsmessig på dette tidspunkt
å binde opp detaljene i evalueringen, men at temaene likevel vil
høre naturlig hjemme i en evaluering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at innsyn for allmennheten er en viktig forutsetning for effektiv
kontroll med forvaltningen. Disse medlemmer viser
til at det til tross for regjeringspartienes egne merknader i Innst.
O. nr. 41 (2005–2006), samt de fagre ordene i Soria Moria-erklæringen,
dessverre finnes mange eksempler på hvordan den rød-grønne regjeringen
har holdt tilbake viktig informasjon fra offentligheten. Disse
medlemmer viser til at Dokument nr. 8:42 (2008–2009) nevner
flere konkrete saker fra Kystverket, Vegdirektoratet, Luftfartstilsynet
og Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet gikk lenger enn de andre partiene når
det gjaldt å sikre allmennheten innsyn i Innst. O. nr. 41 (2005–2006)
om offentlighetsloven, fordi Fremskrittspartiet mener innsyn og
åpenhet er en grunnpilar i det norske demokratiet. Disse
medlemmer fremmet i Innst. O. nr. 41 (2005–2006) en rekke
forslag som ville ha skjerpet kravene til meroffentlighet ytterligere. Disse
medlemmer vil særlig trekke frem forslag 4, som lød som
følger:
"§ 11 første ledd andre punktum skal lyde:
Organet
skal gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn
behovet for unntak."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen vil evaluere loven i neste stortingsperiode. Disse medlemmer viser
til at dersom man skal få til en evaluering i løpet av neste stortingsperiode,
er det nødvendig å sette i gang statistikkarbeidet omgående.
Disse medlemmer viser til at
det i dag ikke finnes noen oversikt over hvor mange dokumenter som
unntas offentligheten, eller hvor mange som får avslag når det bes
om innsyn i dokumenter. Det finnes heller ingen oversikt over hvilke
typer dokumenter som unntas, hvilke unntakshjemler eller hvilke
unntaksbestemmelser det klages på.
Disse medlemmer viser til at
om "hovedintensjonen om mer innsyn har blitt oppfylt", er statistikk
det som vil være den beste målbare indikatoren.
Disse medlemmer viser også til
at det å ha en statistikk over dette kan være forebyggende fordi
forvaltningen får en oversikt over hvordan praksis er både over
tid og sammenlignet med andre etater.
Disse medlemmer viser til at
dette kan bidra til at lovens intensjon blir oppfylt.
Disse medlemmer ønsker økt åpenhet,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme et lovforslag
om utvidet innsyn i korrespondanse mellom departementer og ytre
etater, i alle saker der det ikke finnes tungtveiende grunner til
hemmelighold."
"Stortinget ber Regjeringen foreta en bred evaluering
av offentlighetsloven ikke senere enn fem år etter at loven er vedtatt
iverksatt. Temaer som må evalueres, er blant annet lovens virkeområde, formålsparagrafen,
lovens unntaksbestemmelser, praksis for klage, praktiseringen av
meroffentlighetsprinsippet og hvordan loven praktiseres med sikte
på eventuelle nødvendige korreksjoner for å oppfylle lovgivers intensjon."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme et lovforslag om
utvidet innsyn i korrespondanse mellom departementer og ytre etater,
i alle saker der det ikke finnes tungtveiende grunner til hemmelighold.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen foreta en bred evaluering
av offentlighetsloven ikke senere enn fem år etter at loven er vedtatt
iverksatt. Temaer som må evalueres, er blant annet lovens virkeområde, formålsparagrafen,
lovens unntaksbestemmelser, praksis for klage, praktiseringen av
meroffentlighetsprinsippet og hvordan loven praktiseres med sikte
på eventuelle nødvendige korreksjoner for å oppfylle lovgivers intensjon.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:42 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik, Bård Hoksrud
og Jan Arild Ellingsen om utvidet innsyn i korrespondanse mellom
departementer og ytre etater – vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 26. mai 2009
Anne Marit Bjørnflaten |
leder og ordfører |