EUs transportråd vedtok i desember 2007 å organisere,
finansiere og iverksette utbyggingen av satellittnavigasjonssystemet
Galileo under EUs institusjonelle rammeverk. Galileo vil bli et globalt
system underlagt sivil kontroll. Systemet vil fungere sammen med
det amerikanske militære Global Positioning System (GPS). Sammen
vil systemene gi brukerne vesentlig bedre tilgang på posisjonsangivelse,
navigasjonstjenester og tidsinformasjon. Med to systemer reduseres
også sårbarheten ved sikkerhetskritiske anvendelser. Galileo vil
tilby flere nye tjenester, blant annet knyttet til søk- og redningstjenester
og offentlige tilgangsregulerte signaler.
Galileo er utviklet i den europeiske romorganisasjonen
ESA (European Space Agency), der Norge deltar, og Norge har vært
aktiv deltaker i utviklingen av systemet. Galileo-programmet omfatter
også EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay Service) som
er et regionalt støttesystem for å bedre integriteten og nøyaktigheten
av GPS i Europa. EGNOS planlegges å være operativt i 2009 og er
første trinn i Europas satsing på satellittnavigasjon.
Det er i forhandlinger mellom EU, Island, Liechtenstein
og Norge oppnådd enighet om å benytte EØS-avtalens regler om programsamarbeid
som grunnlag for norsk deltakelse i Galileo. En løsning basert på
EØS-avtalen gir gode og forutsigbare løsninger på spørsmål knyttet
til deltakelse i styrende organer og for de økonomiske bidragene
som følger av deltakelse.
Deltagelse i utbyggingsfasen av Galileo vil
innebære økonomiske forpliktelser for Norge for perioden 2008–2013.
Stortingets samtykke til deltagelse i beslutningen i EØS-komiteen
er derfor nødvendig, jf. Grunnlovens § 26, annet ledd. For at Norges
deltagelse i Galileo skal kunne gjøres gjeldende fra 2009, legges
det opp til at Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning
i EØS-komiteen. Beslutning i EØS-komiteen er ventet tidligst 29. mai
2009.
Utkast til beslutning i EØS-komiteen og europaparlaments-
og rådsforordning (EF) nr. 683/2008, rådsforordning nr. 1321/2004
og rådsforordning 1942/2006, i uoffisiell norsk oversettelse, følger
som trykte vedlegg til proposisjonen.
Det europeiske initiativet innen satellittnavigasjon
startet opp i 1994 ved at den europeiske romorganisasjonen, European
Space Agency (ESA) gikk sammen med EU om å etablere EGNOS. Norge
har deltatt aktivt i arbeidet med EGNOS.
Parallelt med utbyggingen av EGNOS utredet ESA
og EU hvordan Europa kunne sikre seg en andel av markedet og den
teknologiske utviklingen som satellittnavigasjon representerer.
I tillegg var det ønskelig å bli mindre avhengig av det amerikanske
systemet, som er underlagt militær kontroll.
Galileo-programmet er delt inn i tre faser;
definisjonsfasen, utviklings- og valideringsfasen og utbyggingsfasen.
Utbyggingsfasen startet i 2008 og skal lede fram til et operativt
system i 2013. Deretter vil Galileo gå inn i en operativ driftsfase.
Satellittnavigasjonssystemer gir tilgang på
presis tidsinformasjon, posisjonsangivelse og nøyaktig navigasjon.
Galileo er definert med fire navigasjonstjenester og en tjeneste
for å støtte søk- og redningstjenester.
Galileo skal bestå av totalt 30 satellitter
når det er fullt utbygget. I tillegg til satellittene vil Galileo
bestå av et antall bakkestasjoner.
Med sikte på Norges og Islands deltakelse i
Galileo vil EØS-komiteen vedta endringer i EØS-avtalens protokoll
31 og 37, slik at Galileo innlemmes i EØS-samarbeidet. Liechtenstein
skal ikke delta i Galileo. Dersom det før EØS-komiteens beslutning
skulle vise seg at Island likevel ikke ønsker å delta, vil det bli
gjort justeringer i beslutningen med sikte på at Island gis mulighet
for å delta fra et senere tidspunkt.
I forbindelse med at Galileo innlemmes i EØS-avtalen,
er det enighet om å inngå en tilknyttet, bilateral samarbeidsavtale
for å regulere enkelte spørsmål som ikke hører naturlig inn under
EØS. Formålet er å sikre en helhetlig ramme for samarbeidet og legge
til rette for at Norge skal kunne delta i alle sider av Galileo-programmet. Tilleggsavtalen
er under forhandling, og vil etter planen bli undertegnet samtidig
med at EØS-komiteen treffer sin beslutning
EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av Galileo
i EØS-avtalen vil innebære en forpliktelse for EØS/EFTA-statene,
unntatt Liechtenstein, til å delta i finansieringen av utbyggingsfasen
av Galileo.
Norges finansielle forpliktelser i utbyggingsfasen
vil utgjøre ca. 69 mill. euro i perioden 2008–2013. Basert på en
historisk gjennomsnittskurs for siste femårsperiode på 8,11 utgjør dette
560 mill. kroner. Forpliktelsene dekker også 2008, ettersom Norge
i påvente av en mulig avtale har vært involvert i utbyggingsfasen
siden starten.
Den nasjonale oppfølgingen av deltakelsen i Galileo
vil skje gjennom et interdepartementalt koordineringsutvalg ledet
av Nærings- og handelsdepartementet. Det etableres et sekretariat
i Norsk Romsenter som vil ha ansvaret for å følge opp norske interesser
i Galileo-programmets styringsorganer.
Administrative kostnader vil utgjøre 3,5 mill. kroner
i 2009 og 6,3 mill. kroner årlig for årene 2010–2013. Kostnadene
vil dekke styrket bemanning ved Norsk Romsenter og støtte fra Nasjonal
sikkerhetsmyndighet i utøvelsen av myndighetsoppgaver i forbindelse
med deltagelsen i Galileo. Norge forventes også å bidra med en nasjonal
ekspert til EU-kommisjonen.
Forslag til bevilgning for det norske bidraget
til Galileo og administrative kostnader for 2009 vil bli fremmet
i revidert budsjett 2009. For perioden 2010 til 2013 vil de nødvendige
bevilgningsforslag bli fremmet i den ordinære budsjettprosessen.
Dersom Norge skal delta i driftsfasen av Galileo må
dette avklares gjennom en egen avtale med EU.
Norges geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur
tilsier at Norge vil være blant de landene som har størst utbytte
av Galileo. Signalene fra Galileo vil være interoperable med GPS-signalene,
og sammen vil systemene gi betydelig bedre sikkerhet, nøyaktighet
og tilgjengelighet for brukerne. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende
i nordområdene, hvor ytelsen i dag er begrenset. Deltakelse vil
bidra til å ivareta Norges økonomiske, næringspolitiske og utenriks-
og sikkerhetspolitiske interesser overfor EU. Utover dette er avtalens
verdi for Norge særlig knyttet til muligheten for tilgang til PRS,
industrielle muligheter, samt den innflytelse og kompetanse som
vil følge av aktiv deltakelse i prosjektet.
Dekningen i nord er også avhengig av et nettverk av
bakkestasjoner. Dette nettverket er under utbygging. Etter avtale
med Norge er det, som en del av utviklings- og testfasen, plassert
bakkeinfrastruktur på Svalbard og på Troll-basen i Antarktis. Norsk
deltagelse i relevante styringsorganer var en underliggende forutsetning
da man gikk inn for lokalisering av disse stasjonene. Stasjonene
på Svalbard og Troll-basen skal etter planen inngå i den permanente
infrastrukturen for Galileo.
Regjeringen legger til grunn at Norge og nordområdene
skal ha like god dekning og like gode tjenester som resten av Europa.
Uten deltagelse i utbyggingsfasen av Galileo vil Norge eventuelt måtte
finansiere og bygge egen bakkeinfrastruktur for å tilfredsstille
dette kravet. Det er ikke åpenbart at slik nasjonal infrastruktur
vil kunne integreres i Galileo.
Tilgang til PRS er viktig for systemer som utgjør samfunnskritisk
infrastruktur, og særlig for justissektoren. Avtalen mellom Norge
og EU om deltakelse i utbyggingsfasen utrykker en gjensidig intensjon
om at Norge som fullverdig deltaker i Galileo vil kunne få tilgang
til PRS.
Galileo er banebrytende fordi EU for første
gang investerer i en felles strategisk og samfunnsviktig infrastruktur,
og fordi Galileo samtidig er et av de største felleseuropeiske industriprosjekter
noensinne. Galileo vil bidra til en vesentlig forbedring av satellittbaserte
tjenester knyttet til tidsangivelse, posisjonsangivelse og navigasjon, og
får derfor stor betydning for offentlige og private brukere innen
de fleste samfunnsområder.
For Norge framstår aktiv deltakelse i Galileo som
en mulighet til å sikre innflytelse og innsikt i utformingen av
en infrastruktur som har stor samfunnsmessig betydning. Systemet
vil styrke mulighetene for effektiv suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse,
søk- og redningstjeneste og overvåking av miljø, skipstrafikk og
andre aktiviteter i norske havområder. Galileo vil også bidra til
mer presise og stabile navigasjonstjenester, noe som er av stor
betydning for sikker transport på sjøen, i luften og på land. Galileo
vil gi økt ytelse innen satellittnavigasjon i nordområdene. Industrielt
er Norge godt posisjonert for å få leveranser til prosjektet og
til å utnytte norsk infrastruktur og kompetanse i et voksende marked knyttet
til satellittnavigasjon.
Med Norges behov for satellittbaserte tjenester, ikke
minst i nordområdene, vil Norge være tjent med å inngå en samarbeidsavtale
med EU om deltakelse i utbyggingen av Galileo. Nærings- og handelsdepartementet
tilrår i samråd med Miljøverndepartementet, Justis- og politidepartementet
og Fiskeri- og kystdepartementet at Norge deltar i en beslutning
i EØS-komiteen om innlemmelse av Galileo i EØS-avtalen. Utenriksdepartementet
slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til at Norge har vært en aktiv deltager under utviklingen
av Galileo-prosjektet. Gjennom det norske engasjementet i ESA (European
Space Agency), har Norge vært med på utformingen av satellittnavigasjonssystemet.
Komiteen mener at Norge gjennom
et likeverdig partnerskap i den videre utbyggingen av Galileo i
større grad kan ivareta våre strategiske interesser gjennom et godt
utbygd system som gir god dekning i de nordlige områdene.
Komiteen vil også vise til at
Norge vil være et av de landene som vil ha størst utbytte av de tjenester
som Galileo vil kunne tilby. Samtidig er det forventet at norsk
deltagelse vil føre til at de norske industrielle interessene i
prosjektet i større grad kan ivaretas.
Komiteen mener det er viktig
å opprettholde det norske engasjementet innen europeisk romfart,
som gir norske bedrifter og myndigheter økt kompetanse gjennom teknologisamarbeid
med andre land. En videre deltagelse i Galileo-programmet når ansvaret
for videre utbygging og drift nå overføres til EU, bør ses i sammenheng med
den øvrige satsingen Norge har gjort gjennom ESA.
Komiteens utkast til innstilling ble 19. mai
2009 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen
uttaler i brev av 26. mai 2009 at de har ingen merknader til innstillingen.
Komiteen har ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i at Norge deltar i en
beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo
og EGNOS (2008–2013) med samlet ramme på 68,9 mill. euro i forpliktelser
i løpet av perioden 2008–2013.
Oslo, i næringskomiteen, den 29. mai 2009
Ola Borten Moe |
Kåre Fostervold |
leder |
ordfører |