Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en helhetlig
plan for å styrke helsetilbudet der pasientene bor, herunder:
1. Tiltak for å styrke
fastlegeordningen, gjennom bedre kapasitet og tilrettelegging for
mer tverrfaglig samarbeid og forebyggende helsearbeid.
2. Endre takstsystemet og andre finansieringsordninger
slik at det stimulerer til behandling på laveste effektive omsorgsnivå.
3. Øke tilskuddet til fagutvikling og forskning
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
4. Etablere en tilskuddsordning for å sikre
samme gjennomsnittslønn for leger i sykehjem og leger i sykehus.
5. Tiltak for å styrke rekrutteringen av
sykepleiere til den kommunale helsetjenesten.
6. Tilskudd til opprustning av medisinsk
utstyr i sykehjem og andre helse- og omsorgsinstitusjoner i kommunen,
slik at beboerne kan få bedre helsetjenester.
7. En økonomisk forpliktende opptrappingsplan for
utbygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger.
8. Styrke tilbudet om kvalifisering, utdanning
og fagutvikling for ufaglærte.
9. En plan for å styrke kapasiteten og
kvaliteten i helsestasjoner og skolehelsetjeneste, som særlig sikrer
bedre tiltak overfor familier, barn og unge som opplever helsemessige
og sosiale problemer, herunder rusproblemer og psykisk sykdom.
10. Pålegge regionale helseforetak å utvikle
flere ambulerende helsetjenester og andre desentraliserte spesialisthelsetjenester.
11. Utarbeide en plan for å styrke lokalsykehusenes
funksjoner overfor store pasientgrupper som trenger nærhet til sitt
helsetilbud, herunder kronisk syke, pasienter som trenger rehabilitering,
rusbehandling og omsorg ved livets slutt.
12. Etablere ordninger som stimulerer flere
samhandlingstiltak i samarbeid mellom helseforetak og kommuner.
13. Etablere økonomiske stimuleringsordninger for
implementering av telemedisinske løsninger."
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne
til tross for at Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk av
penger på helse per innbygger med høyere antall sykehussenger per
innbygger og flere leger og sykepleiere i sykehus enn andre europeiske
land, rangeres Norge lavt i internasjonale sammenlikninger av sammenhengen
mellom ressursinnsats og resultater. Det vises videre til at til
tross for økte bevilgninger har helsekøen økt, og det er et høyt
antall korridorpasienter. Forslagsstillerne mener at denne utviklingen
indikerer at hovedutfordringen i helsetjenesten ikke er knyttet
til ressursmangel, men strukturelle svakheter og dårlig ressursutnyttelse.
Det framholdes at selv om 90 prosent av pasientene
kan ferdigbehandles i primærhelsetjenesten, er utgiftene til denne
sektoren under femten prosent av de totale utgifter til helsetjenesten
og mindre enn en fjerdedel av spesialisthelsetjenestens utgifter.
Det påpekes at flere utviklingstrekk setter
den kommunale helse- og omsorgstjeneste under press, som redusert
gjennomsnittlig liggetid i sykehus, mer dagbehandling i sykehusene,
økt kommunalt ansvar for pasienter som har behov for helse- og omsorgstjenester,
og et økende antall eldre i befolkningen. Utfordringene krever bedre
kapasitet, kompetanse og større tverrfaglig innsats i primærhelsetjenesten.
Det vises til melding fra Helsetilsynet fra
2005 der situasjonen beskrives slik at brukere med sammensatte behov
får et stykkevis og delt tjenestetilbud, og at det er de pasientene
som trenger helse- og omsorgstjenesten aller mest, som rammes hardest
av den store systemsvikten i helse- og omsorgstjenesten. Det vises
videre til at det i NOU 2005:11 ble dokumentert at svikt i samhandlingen
foregår både på systemnivå og på individnivå.
Forslagsstillerne mener at en større andel av
veksten i bevilgningene til helsetjenesten må styres mot helse-
og omsorgstjenesten i kommunene samtidig som det må utvikles flere
spesialisthelsetjenester utenfor sykehus og helseforetakenes virksomhet
må i større grad innrettes mot ambulerende virksomhet og desentraliserte
tilbud som understøtter den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Det framholdes at det er nødvendig å styrke fastlegeordningen,
slik at pasienter kan få bedre tilgang til fastlegetjenester, og
at det må legges bedre til rette for et bedre tverrfaglig samarbeid og
forebyggende helsearbeid. Videre mener forslagsstillerne det er
helt nødvendig å styrke helsetjenestene i sykehjem gjennom rekruttering
av flere leger og sykepleiere. Det uttales at det bør innføres en
tilskuddsordning som sikrer samme gjennomsnittslønn for leger i
sykehus og i institusjoner for eldre og funksjonshemmede, og at det
må investeres mer i kompetansehevende tiltak, kvalifiseringstilbud
og utdanning.
Det understrekes at helsestasjoner og skolehelsetjenesten
må styrkes, særlig med tanke på bedre forebyggende helsearbeid med
hensyn til sårbare familier og utsatte barn og unge.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig å sikre bedre
framdrift i arbeidet med å omstille lokalsykehusenes virksomhet,
slik at disse kan gi bedre tilbud til pasientene i deres nærmiljø.
Det vises til eksempler der bruk av telemedisin har
gitt betydelige effektiviseringsgevinster i form av redusert behov
for pasienttransport og sykehusbehandling, og det vises til at Nasjonalt senter
for telemedisin har påpekt at manglende økonomiske insentivordninger
er et problem for implementering av telemedisinske løsninger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Dag Ole Teigen
og Mari Helén Varøy, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene
Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre,
Gunvald Ludvigsen, er grunnleggende enig i at det bør utvikles
et bedre helsetilbud der pasientene bor. Komiteen er bekymret
over at selv om 90 prosent av pasientene, ifølge representantforslaget,
kan ferdigbehandles i primærhelsetjenesten, er utgiftene til denne
sektoren under 15 prosent av de totale utgifter til helsetjenesten
og mindre enn en fjerdedel av spesialisthelsetjenestens utgifter.
Komiteen er enig i at flere utviklingstrekk
setter den kommunale helse- og omsorgstjeneste under press, som
redusert gjennomsnittlig liggetid i sykehus, mer dagbehandling i
sykehusene, økt kommunalt ansvar for pasienter som har behov for
helse- og omsorgstjenester, og et økende antall eldre i befolkningen. Komiteen mener
at utfordringene krever bedre kapasitet, kompetanse og større tverrfaglig
innsats i primærhelsetjenesten.
Komiteen er videre bekymret for
at brukere med sammensatte behov får et stykkevis og delt tjenestetilbud.
Komiteen mener at en større andel
av veksten i bevilgningene til helsetjenesten må styres mot helse-
og omsorgstjenesten i kommunene samtidig som det må utvikles flere
desentraliserte tilbud som understøtter den kommunale helse- og
omsorgstjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ser behovet for å
styrke fastlegeordningen, slik at pasienter kan få bedre tilgang
til fastlegetjenester.
Komiteen mener at
det må legges bedre til rette for et bedre tverrfaglig samarbeid
og forebyggende helsearbeid. Komiteen imøteser en
stor satsing på helsetjenestene i sykehjem gjennom rekruttering
av flere leger og sykepleiere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er enig i at det bør innføres en tilskuddsordning
som sikrer samme gjennomsnittslønn for leger i sykehus og i institusjoner for
eldre og funksjonshemmede, og at det må investeres mer i kompetansehevende
tiltak, kvalifiseringstilbud og utdanning.
Komiteen vil fremheve
at helsestasjoner og skolehelsetjenesten må styrkes, særlig med tanke
på bedre forebyggende helsearbeid med hensyn til sårbare familier
og utsatte barn og unge. Komiteen viser for øvrig
her til komiteens merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009).
Komiteen er helt enig i at det
er nødvendig å sikre bedre framdrift i arbeidet med å omstille lokalsykehusenes
virksomhet, slik at disse kan gi bedre tilbud til pasientene i deres
nærmiljø.
Komiteen viser til eksempler
der bruk av telemedisin har gitt betydelige effektiviseringsgevinster
i form av redusert behov for pasienttransport og sykehusbehandling,
og viser til at Nasjonalt senter for telemedisin har påpekt at manglende
økonomiske insentivordninger er et problem for implementering av
telemedisinske løsninger.
Komiteen er kjent med hovedutfordringene slik
forslaget beskriver disse, og støtter på dette grunnlag intensjonen
i forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
representantforslaget tar opp en rekke utfordringer knyttet til
dagens norske helsetjeneste. Hovedutfordringen i spesialisthelsetjenesten
er ikke ressursmangel, men strukturelle svakheter og dårlig ressursutnyttelse.
Samtidig er det behov for økt kapasitet, kompetanse og tverrfaglig
innsats i primærhelsetjenesten.
Komiteen er enig i
de fleste elementene i den utviklingen representantforslaget tegner.
Demografiske og epidemiologiske endringer i de senere år gir nye
og forsterkede utfordringer for helsetjenesten. Svært mange av dem
er knyttet til samhandling mellom ulike aktører, både innen kommunen
og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Flere pasienter
og pasientgrupper er avhengige av flerfaglige tilnærminger og samhandling
mellom tjenestenivåer.
Komiteen vil påpeke at utfordringen
ofte er at det svikter i overgangen mellom sykehus og kommune. En
viktig utfordring er derfor å få til et bedre samspill mellom sykehus
og kommuner, både i forbindelse med innleggelse og utskrivning av
pasienter. Både i denne sammenheng og ut fra en rekke behov hos
befolkningen gjennom ulike livsfaser og ved forskjellige typer sykdom og/eller
funksjonstap, er det nødvendig å styrke helse- og omsorgstjenestene
i kommunen spesielt.
Komiteen vil fremheve at vi i
dag i liten grad har systemer som understøtter pasientens behov for
helhet i behandlingsforløpet. Gode behandlingsforløp har betydning
for både fysisk og mental helse.
Komiteen mener at mye god samhandling
i dag skjer "på tross av" systemet, og sentralt for komiteen blir
følgelig å utvikle økonomiske og juridiske systemer for at rett
samhandling skal skje "på grunn av" systemet.
Komiteen viser til forslaget
der det refereres til undersøkelser som viser svikt i helsetilbudet, som
særlig rammer pasienter som har behov for langvarige og omfattende
tjenester fra flere instanser over tid. Samtidig vil komiteen påpeke misforholdet
mellom ressursinnsats og resultater i den norske helsetjenesten.
Dette har sammenheng med at det er en uforholdsmessig fordeling av
ressurser mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse-
og omsorgstjenesten. Slik komiteen ser det, er det
nødvendig å sikre at en større andel av ressursene i helsetjenesten settes
inn i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, for å sikre at pasientene
får et bedre tilbud der de bor og unngår unødvendige sykehusinnleggelser
og pasienttransport. Komiteen viser til undersøkelser
foretatt av Scandianvian Health Partner som refereres i ukeavisen
Mandag Morgen nr. 12/2009, der det fremgår at et bedre behandlingstilbud
på lavere nivå kan spare 500 mennesker fra å dø av hjerneslag, og
700 mill. kroner for samfunnet. Videre er det etter komiteens vurdering
nødvendig å sikre bedre tilbud om forebyggende behandling og rehabilitering
for å sikre at pasientene får bedre hjelp til å mestre hverdag og
jobb.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser positivt
på intensjonen i de fleste av forslagene representantene reiser,
og vil komme tilbake til hvordan vi mer konkret kan møte disse utfordringene
når Stortinget behandler meldingen om samhandling som blir lagt
fram i juni 2009.
Disse medlemmer foreslår at representantforslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen
nedsatte et utvalg for å utrede samhandlingsutfordringene og foreslå forslag
til tiltak, og at utvalget leverte sin innstilling i NOU 2005:11
"Fra stykkevis til helt". Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen Stoltenberg ikke har fremmet konkrete forslag til
tiltak for løse disse utfordringene i løpet av inneværende stortingsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i intensjonene i forslaget. Det å tilby bedre primærhelsetjenester
er en riktig utvikling av ressursbruken, samt at dette vil medføre
en økt trygghet for innbyggerne. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:83 (2006–2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Carl I. Hagen, Siv Jensen og Harald T. Nesvik om en fremdriftsplan
for å sikre en varm, valgfri og verdig eldreomsorg som skinner,
og Dokument nr. 8:73 (2008–2009) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv
Jensen, Harald T. Nesvik, Jan Arild Ellingsen og Robert Eriksson
om en plan for en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet
i fokus. Disse forslagene omtaler en rekke tiltak som ville sørget
for økt kompetanse og kvalitet i primærhelsetjenesten.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at finansieringssystemet må endres. Dette vil medføre en bedre utnyttelse
av ressursene ut fra LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå).
Det vises til Dokument nr. 8:73 (2008–2009) hvor Fremskrittspartiets
forslag til finansieringssystem er grundig omtalt.
Disse medlemmer mener det å kunne
foreta valg, er en verdi i seg selv. Det å kunne velge bort noe,
eller det å kunne velge å beholde noe, er et gode som forslagsstillerne
mener må legges til grunn for å skape verdige helse- og omsorgstjenester
i Norge. Det bør derfor innføres reell valgfrihet både i spesialisthelsetjenesten
og i omsorgstjenestene.
Disse medlemmer mener videre
at en nedleggelse av de regionale helseforetakene vil være en viktig
forutsetning for å få likeverdige helsetjenester i hele Norge. De
regionale helseforetakene bør erstattes med et statlig sykehusdirektorat
som blant annet bør ha koordineringsansvar og tilretteleggingsfunksjoner.
Dette vil, slik disse medlemmer ser det, føre til
økt samhandling mellom ulike helse- og omsorgstjenester i Norge.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:92 (2008–2009) og Dokument nr. 8:10 (2008–2009) der det beskrives
hvordan Fremskrittspartiet ønsker å endre avtalehjemmelordningene
for fysioterapeuter, psykologer og psykiatere. Endringene vil, slik disse
medlemmer ser det, medføre et bedre og tryggere tilbud for
pasientene, samt sørge for reduserte ventetider og ventelister.
Disse medlemmer mener videre
det er behov for en storstilt satsing på sykehjemsbygging i årene
som kommer. Dette er nødvendig for å oppfylle målet om 25 prosent
dekningsgrad i heldøgns pleie- og omsorgsplasser av antall eldre
over 80 år. Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2009, der investeringstilskuddet er
økt til 800 000 kroner per plass, samt at totalrammen er utvidet.
Disse medlemmer mener videre
det er behov for å opprette et tilbud om oppsøkende, forebyggende
hjemmesykepleie til dem som er 75 år og eldre. Dette vil, slik disse
medlemmer ser det, bidra til økt forebygging, bedre helse
og mindre sykehjems- og sykehusinnleggelser. Det vises til Dokument
nr. 8:83 (2006–2007) der dette er nærmere omtalt.
Disse medlemmer viser til de
kommunale forskjellene hva gjelder nivå og bruk av omsorgslønn.
De som tar vare på sine nærmeste, utfører en meget viktig jobb som
samfunnet har nytte av. Det vil derfor være hensiktsmessig å innføre
statlige, normerte satser for omsorgslønn.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:83 (2006–2007) og Dokument nr. 8:37 (2008–2009), hvor intermediære
avdelinger og hospice er omtalt. Det er, slik disse medlemmer ser det,
viktig å legge til rette for økt bruk av intermediære avdelinger,
samt hospice, da dette vil være et viktig bidrag til økt samhandling
i helse- og omsorgstjenestene.
Disse medlemmer viser til den
utvikling som har funnet sted, knyttet til nedbygging av medisinske
sengeposter. Dette er, slik disse medlemmer ser det,
en utvikling som har gått for langt. Omfanget av korridorpasienter
er et særnorsk fenomen som ikke er akseptabelt. Disse medlemmer mener
derfor det må legges til rette for et økt antall medisinske sengeposter
ved norske sykehus.
Disse medlemmer viser til at
det i dag ikke eksisterer en lovfestet rett til sykehjemsplass for eldre
pleietrengende som oppfyller de faglige kriteriene for en slik plass.
Dette er, slik disse medlemmer ser det, uakseptabelt.
Det fremmes derfor forslag om en slik juridisk rett til sykehjemsplass
for eldre som har et pleie- og omsorgsbehov.
Disse medlemmer ser videre behovet
for å øke kompetansen til medisinsk helsepersonell ved norske sykehjem.
Det fremmes derfor forslag om bemanningsnormer, som sikrer en god
og adekvat dekning av leger, sykepleiere og pleiepersonell ved norske
sykehjem.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at representantforslaget tar for seg en rekke enkelttiltak som vil
være skritt i riktig retning for å utvikle og forbedre helsetilbudet
i Norge. Disse medlemmer støtter at det utarbeides
en helhetlig plan for utvikling og samhandling i helsetjenesten. Disse
medlemmer mener imidlertid det er behov for en rekke tiltak
som ikke skisseres i representantforslaget, samtidig som noen av
tiltakene som er nevnt av forslagsstillerne, ikke støttes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter forslagene fra Høyre med unntak av forslag
4, der dette medlem mener at lønnsbetingelser for
leger i sykehjem må gjøres til gjenstand for forhandlinger mellom
partene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en helhetlig
plan for å styrke helsetilbudet der pasientene bor, herunder:
1. endre takstsystemet
og andre finansieringsordninger slik at det stimulerer til behandling
på laveste effektive omsorgsnivå,
2. øke tilskuddet til fagutvikling og forskning
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
3. tiltak for å styrke rekrutteringen av
sykepleiere til den kommunale helsetjenesten,
4. tilskudd til opprustning av medisinsk
utstyr i sykehjem og andre helse- og omsorgsinstitusjoner i kommunen,
slik at beboerne kan få bedre helsetjenester,
5. en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for
utbygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger,
6. styrke tilbudet om kvalifisering, utdanning
og fagutvikling for ufaglærte,
7. en plan for å styrke kapasiteten og
kvaliteten i helsestasjoner og skolehelsetjeneste, som særlig sikrer
bedre tiltak overfor familier, barn og unge som opplever helsemessige
og sosiale problemer, herunder rusproblemer og psykisk sykdom,
8. pålegge regionale helseforetak å utvikle
flere ambulerende helsetjenester og andre desentraliserte spesialisthelsetjenester,
9. utarbeide en plan for å styrke lokalsykehusenes
funksjoner overfor store pasientgrupper som trenger nærhet til sitt
helsetilbud, herunder kronisk syke, pasienter som trenger rehabilitering,
rusbehandling og omsorg ved livets slutt,
10. etablere ordninger som stimulerer flere
samhandlingstiltak i samarbeid mellom helseforetak og kommuner,
11. etablere økonomiske stimuleringsordinger for
implementering av telemedisinske løsninger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre incentiver for
å øke bruken av frivillig sektor."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en satsing
på intermediære avdelinger."
"Stortinget ber Regjeringen etablere økonomiske
stimuleringsordninger for implementering av omsorgsteknologi."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre reelt fritt brukervalg
for den enkelte, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, på
tvers av kommunegrenser og regionsgrenser."
"Stortinget ber Regjeringen innføre fri etableringsrett
og refusjonsrett for fysioterapeuter, psykologer og psykiatere med
autorisasjon som sikrer god prioritering og ressursbruk. "
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme tiltak for
å styrke fastlegeordningen, gjennom bedre kapasitet og tilrettelegging
for mer tverrfaglig samarbeid og forebyggende helsearbeid."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre finansieringssystemet
i helsevesenet, slik at pengene følger pasienten til det behandlingssted
som benyttes, samt at finansieringsansvaret i sin helhet legges
til folketrygdsystemet."
"Stortinget ber Regjeringen nedlegge de regionale
helseforetakene og opprette et statlig sykehusdirektorat."
"Stortinget ber Regjeringen øke investeringstilskuddet
til bygging av sykehjemsplasser, slik at man oppnår 25 prosent dekningsgrad,
i heldøgns pleie- og omsorgsplasser av antall eldre over 80 år innen
2012."
"Stortinget ber Regjeringen implementere et tilbud
om årlig oppsøkende og forebyggende hjemmesykepleie for alle eldre
over 75 år."
"Stortinget ber Regjeringen innføre bindende, normerte
satser og kriterier for omsorgslønn."
"Stortinget ber Regjeringen stille krav om vandelsattest
for dem som arbeider i pleie- og omsorgssektoren."
"Stortinget ber Regjeringen øke antallet medisinske
sengeposter ved norske sykehus."
"Stortinget ber Regjeringen innføre lovfestet
rett til sykehjemsplass for dem som oppfyller faglige kriterier
for et slikt behov."
"Stortinget ber Regjeringen innføre bemanningsnormer
i sykehjem både for leger, sykepleiere og annet pleiepersonell."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere en tilskuddsordning
for å sikre samme gjennomsnittslønn for leger i sykehjem og leger
i sykehus."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ønsker at flere leger og sykepleiere med kompetanse på sammensatte sykdommer
og lidelser ansettes på sykehjem. Flertallet ønsker
også å:
stimulere til spesialisering
av helsepersonell til primærhelsetjenesten,
opprette en egen legespesialisering i sykehjemsmedisin,
lage en samlet plan for oppbygging av forskningsprogrammer/akademiske
stillinger i eldreomsorg,
prioritere mer ressurser til rehabilitering,
gi frivillige organisasjoner som driver
gode faglige rehabiliteringstilbud, større forutsigbarhet når det
gjelder drift og avtaler,
ha nye, forsterkede institusjoner i kommunene som
kan avlaste sykehussektoren.
Flertallet mener at en forsterket
primærhelsetjeneste i kommunene, kombinert med bedre samarbeid mellom
spesialist- og primærhelsetjeneste i forkant og etterkant av sykehusbehandling,
vil redusere behovet for innleggelser og re-innleggelser i sykehus.
Dagens finansiering av sykehusene ivaretar ikke pasienter
med sammensatte og kompliserte diagnoser godt nok. I dag lønner
det seg ikke for sykehusene å behandle pasienter med sammensatte
tilstander, og dagens system stimulerer ikke til samhandling mellom
sykehus og primærhelsetjeneste. Et nytt finansieringssystem må legges opp
slik at det sikrer et helhetlig pasientforløp.
Flertallet ønsker å sette i gang
en omfattende gjennomgang av byråkrati, dobbeltrapportering og skjemavelde
i helsesektoren. Et stadig mer omfattende skjemavelde og rapporteringsregime hindrer
økt kapasitet på pasientbehandlingen. Det er et stort potensial
for å effektivisere ressursbruken på sykehusene. Leger og annet helsepersonell
må kunne bruke mest mulig tid på pasientbehandling, ikke på rapportering,
telling og administrativt arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å endre fastlegeordningen
slik at fastlegene får en funksjon med et bredere ansvar for å følge
pasienten, også ved utskriving fra sykehus tilbake til kommunen
og om nødvendig opprette flere fastlegehjemler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstres mål for neste regjeringsperiode er en velferdsreform
med bedre samhandling mellom de ulike delene av helsevesenet. Norge
bruker mer penger på helsevesenet og har flere leger og sykepleiere
enn andre land vi vanligvis sammenligner oss med. Utfordringen i
helsesektoren i dag er ikke først og fremst for lite penger, men prioritering,
organisering og en annen balanse mellom primærhelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten. Stadig nye legemidler, nye behandlingsmetoder
og andre helseteknologiske fremskritt gjør at mer helsebehandling
blir teknisk mulig. Det er selvsagt positivt, men samtidig skaper
dette et forventningspress. Det blir derfor stadig viktigere å skille
mellom hvilken ressursbruk som er teoretisk mulig og hvilken ressursbruk
som er riktig.
Dette medlem ønsker at flere
oppgaver må løses nærmere den enkelte bruker – i primærhelsetjenesten.
Det krever en omfordeling av fagfolk og ressurser fra spesialisthelsetjenesten
til kommunene, slik at de settes i stand til å løse nye oppgaver.
For å få dette til mener dette medlem at kommunene
må være robuste nok til å ta dette ansvaret. Skal flere velferdsoppgaver
løses i kommunene, slik dette medlem foreslår, kreves
sterkere fagmiljøer, flytting av ressurser fra stat til kommune
– og større kommuner. Dette medlem vil påpeke at
dagens kommunestruktur i hovedsak ble fastsatt tidlig på 1960-tallet.
Siden den gang har samfunnet gjennomgått store endringer. Den 45
år gamle kommunestrukturen står i sterk kontrast til dagens reelle bo-,
arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange av kommunene har rett og
slett ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep om stadig
mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, spesielt
innen helse og omsorg.
Dette medlem ønsker å gi bedre
helsetjenester der folk bor. Men dette forutsetter en kommunereform
der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten til
kommunene. En slik reform krever etter dette medlems syn
en ny kommunestruktur. Det nye kommunekartet i Norge vil etter en
slik reformprosess ha større kommuner med større ansvar enn dagens, spesielt
innen velferdstjenester og helsevesen. Da kan det gis behandling,
pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at brukerne får et bedre tilbud
og økt verdighet. Nærhet til brukerne gir også større mulighet til
å aktivisere det frivillige hjelpeapparatet gjennom samarbeid med
det offentlige. Dette medlem vil gjennomføre en ny kommunereform
ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner
reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme
de nye kommunegrensene. Staten må forplikte seg til å overføre offentlige
oppgaver til det nye kommunenivået, slik at andelen øker fra dagens
40 prosent til 50 prosent eller mer. Det bør legges vekt på å redusere
antall kommuner i naturlige sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner.
Av hensyn til Norges spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt
minimumsgrense for antall innbyggere i kommunene. Det må lages spesielle
ordninger for øykommuner og andre kommuner der geografi gjør kommunesammenslåing
mindre aktuelt. Det må lages en egen lov for gjennomføring av reformen
som forplikter staten til desentralisering av konkrete oppgaver.
I loven må det presiseres at prosessen skal baseres på frivillighet
ved at kommunene i utgangspunktet selv velger hvem de vil slå seg
sammen med, men at staten i siste instans har en mulighet til å
kunne gripe inn for å sikre at måltallet nås slik at ikke desentraliseringen
av oppgaver forhindres.
På dette grunnlag fremmer dette medlem følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ny kommunereform
ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner
reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme
de nye kommunegrensene. Staten må forplikte seg til å overføre offentlige
oppgaver til det nye kommunenivået, slik at andelen øker fra dagens
40 prosent til 50 prosent eller mer."
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 1
Dokument nr. 8:50 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli og Inge Lønning om
bedre helsetjenester der pasientene bor – vedlegges protokollen.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen innføre incentiver
for å øke bruken av frivillig sektor.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en satsing
på intermediære avdelinger.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen etablere økonomiske stimuleringsordninger
for implementering av omsorgsteknologi.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen innføre reelt fritt brukervalg
for den enkelte, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, på
tvers av kommunegrenser og regionsgrenser.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen innføre fri etableringsrett
og refusjonsrett for fysioterapeuter, psykologer og psykiatere med
autorisasjon som sikrer god prioritering og ressursbruk.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen fremme tiltak for
å styrke fastlegeordningen, gjennom bedre kapasitet og tilrettelegging
for mer tverrfaglig samarbeid og forebyggende helsearbeid.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen endre finansieringssystemet
i helsevesenet, slik at pengene følger pasienten til det behandlingssted
som benyttes, samt at finansieringsansvaret i sin helhet legges
til folketrygdsystemet.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen nedlegge de regionale
helseforetakene og opprette et statlig sykehusdirektorat.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen øke investeringstilskuddet
til bygging av sykehjemsplasser, slik at man oppnår 25 prosent dekningsgrad,
i heldøgns pleie- og omsorgsplasser av antall eldre over 80 år innen
2012.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen implementere et tilbud
om årlig oppsøkende og forebyggende hjemmesykepleie for alle eldre
over 75 år.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen innføre bindende, normerte
satser og kriterier for omsorgslønn.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen stille krav om vandelsattest
for dem som arbeider i pleie- og omsorgssektoren.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen øke antallet medisinske
sengeposter ved norske sykehus.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen innføre lovfestet
rett til sykehjemsplass for dem som oppfyller faglige kriterier
for et slikt behov.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen innføre bemanningsnormer
i sykehjem både for leger, sykepleiere og annet pleiepersonell.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen etablere en tilskuddsordning
for å sikre samme gjennomsnittslønn for leger i sykehjem og leger
i sykehus.
Forslag fra Venstre:
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ny kommunereform
ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner
reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme
de nye kommunegrensene. Staten må forplikte seg til å overføre offentlige
oppgaver til det nye kommunenivået, slik at andelen øker fra dagens
40 prosent til 50 prosent eller mer.
Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en helhetlig
plan for å styrke helsetilbudet der pasientene bor, herunder:
1. endre takstsystemet
og andre finansieringsordninger slik at det stimulerer til behandling
på laveste effektive omsorgsnivå,
2. øke tilskuddet til fagutvikling og forskning
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
3. tiltak for å styrke rekrutteringen av
sykepleiere til den kommunale helsetjenesten,
4. tilskudd til opprustning av medisinsk
utstyr i sykehjem og andre helse- og omsorgsinstitusjoner i kommunen,
slik at beboerne kan få bedre helsetjenester,
5. en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for
utbygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger,
6. styrke tilbudet om kvalifisering, utdanning
og fagutvikling for ufaglærte,
7. en plan for å styrke kapasiteten og
kvaliteten i helsestasjoner og skolehelsetjeneste, som særlig sikrer
bedre tiltak overfor familier, barn og unge som opplever helsemessige
og sosiale problemer, herunder rusproblemer og psykisk sykdom,
8. pålegge regionale helseforetak å utvikle
flere ambulerende helsetjenester og andre desentraliserte spesialisthelsetjenester,
9. utarbeide en plan for å styrke lokalsykehusenes
funksjoner overfor store pasientgrupper som trenger nærhet til sitt
helsetilbud, herunder kronisk syke, pasienter som trenger rehabilitering,
rusbehandling og omsorg ved livets slutt,
10. etablere ordninger som stimulerer flere
samhandlingstiltak i samarbeid mellom helseforetak og kommuner,
11. etablere økonomiske stimuleringsordinger for
implementering av telemedisinske løsninger.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 28. mai 2009
Harald T. Nesvik |
Gunvald Ludvigsen |
leder |
ordfører |