Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å
1. Instruere de regionale
helseforetakene om å utnytte ledig kapasitet hos private aktører
som kan tilby kvalitativt gode helsetjenester, for å redusere helsekøen
og ventetiden for nødvendig helsehjelp.
2. Etablere ordninger som sikrer at pasientene
får en uavhengig vurdering av behov for helsehjelp og at fristen
for behandling settes på medisinsk-faglig grunnlag.
3. Etablere uavhengige bestillerorgan for
spesialisthelsetjenester som sikrer objektive vurderinger av hvorvidt
helsetjenester skal utføres av private eller offentlige aktører,
på bakgrunn av tjenestenes kvalitet og pris.
4. Legge til rette for at private aktører
kan få konkurrere med offentlige virksomheter om å få utføre flere
oppgaver på vegne av den offentlige helsetjenesten, både innenfor
pasientbehandling, forskning og utdanning.
5. Avvikle krav om avtaler med regionale helseforetak
som forutsetning for å utløse trygderefusjon. Det må etableres en
ny ordning som sikrer bedre utnyttelse av ledig kapasitet hos avtalespesialister
og andre private aktører samt god prioritering og ressursbruk.
6. Snarest mulig utvikle et informasjonstilbud med
oversikt over ledig kapasitet i private helsevirksomheter, slik
at pasientene lettere kan orientere seg om ulike tilbud.
7. Fremlegge forslag om et henvisningssystem som
ikke avhenger av personlige søknader til den enkelte private helsevirksomhet.
8. Fremme forslag om ordninger for henvisning, kvalitetssikring
og tilsyn som erstatter dagens krav om avtaler med regionale helseforetak
for private avtalespesialister og andre private helsevirksomheter,
for at disse skal kunne tilby offentlig finansierte helsetjenester."
Forslagsstillerne understreker innledningsvis
at den offentlige helsetjenesten må sikre at pasientene får nødvendig
helsehjelp av god kvalitet når de har behov for det. Forslagsstillerne
viser til at mens antallet på venteliste til sykehusbehandling og
gjennomsnittlig ventetid sank fra 2001 til 2005, har antallet ventende
og gjennomsnittlig ventetid økt fra 2006 til 2008.
Forslagsstillerne mener at økt kjøp av nødvendige
helsetjenester fra private aktører har vært vesentlig for å redusere
antallet på venteliste og ventetidene, og at kostnadene for kjøp
av private helsetjenester i mange tilfeller er lavere enn kostnadene
for tilsvarende tjenester som utføres i offentlig regi.
Den negative utviklingen med økte behandlingskøer
og økt ventetid skyldes etter forslagsstillernes syn Regjeringens
politikk for å redusere bruk av private aktører i helsetjenesten.
Etter deres syn fører dette til en klassedelt helsetjeneste der
bare pasienter med god økonomi kan benytte private helsetilbud med
ledig kapasitet. Forslagsstillerne mener at de regionale helseforetakene
må pålegges å utnytte ledig kapasitet i private helsetilbud for
å redusere behandlingskøene og sikre at pasientene får raskere behandling.
Det framholdes at de private avtalespesialistene er
en viktig del av spesialisthelsetjenesten som bidrar til å utjevne
forskjeller i de offentlige helsetjenestene og skape et mer likeverdig
helsetilbud til befolkningen i hele landet. Forslagsstillerne mener
det er nødvendig å bedre rammebetingelsene for avtalespesialister
med flere hjemler og bedre tilrettelegging for utdanningsstillinger
i avtalepraksis, og at dagens krav om avtaler med regionale helseforetak
som vilkår for å utløse trygderefusjon bør erstattes med ordninger
som sikrer mer effektiv utnyttelse av ledig kapasitet i den private
helsetjenesten.
Det understrekes at det bør være et større mangfold
av helsetilbud innenfor rammen av den offentlig finansierte helsetjenesten,
og at det i vurderingen av om helsetjenester skal utføres av private
eller offentlige aktører, må gjøres uavhengige vurderinger av hvilke
tilbud som gir best kvalitet og kostnadseffektivitet. Forslagsstillerne
mener at de regionale helseforetakenes dobbeltrolle som eier og
bestiller av helsetjenester forhindrer slike uavhengige vurderinger,
og at det er nødvendig å skille rollene som eier og bestiller i
spesialisthelsetjenesten.
Etter forslagsstillernes syn bør de private
aktørene ha mer forutsigbare rammevilkår, og rammeavtalene for spesialisthelsetjenestens
kjøp av private helsetjenester bør som hovedregel være av fem års
varighet.
Endelig mener forslagsstillerne at det er nødvendig
å etablere nye ordninger som sikrer mer uavhengige vurderinger av
pasientenes behov for behandling og fristen for slik behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen,
Dag Ole Teigen og Mari Helén Varøy, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet,
Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen,
vil understreke at det er den offentlige helsetjenesten som er grunnlaget
for helsetjenester som gis i Norge. Flertallet påpeker at
målet er at alle skal motta god helsehjelp der de er, når de har
behov for det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at
det har vært en reell vekst i pasientbehandlingen som omfattes av ISF-ordningen
på 2,2 prosent fra 2002 til 2007 og en anslått økning på 2 prosent
i 2008. Videre viser disse medlemmer til at Regjeringen
for inneværende år har lagt til rette for en ytterligere pasientvekst
på 1,5 prosent.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er enig i at de private avtalespesialistene
er en viktig del av spesialisthelsetjenesten, og at god tilgjengelighet
til disse vil bidra til å utjevne helseforskjeller og gi et likeverdig
helsetilbud over hele landet. Private sykehus er et viktig supplement
til de offentlige sykehus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til
den bevisste politikken Regjeringen har ført når det gjelder å differensiere
mellom private ideelle og private kommersielle aktører innen spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer vil også påpeke "sørge for ansvaret" de regionale
helseforetak har.
Disse medlemmer viser til vedlagte
svarbrev av 22. april 2009 fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen der
de ulike forslag blir belyst. Disse medlemmer har
ingen merknader utover dette og foreslår at forslaget ikke bifalles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og
lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene
Sjøli, fra Kristelig Folkeparti og fra Venstre, mener at
det skal være et offentlig ansvar å sørge for gode helsetjenester til
alle. Private aktører bør imidlertid få mulighet for å utføre helsetjenester
på oppdrag fra det offentlige, for å motvirke et offentlig monopol
på tjenestesiden. Slik flertallet ser det, er de
private tilbudene et viktig korrektiv til den offentlige helsetjenesten
som bidrar til bedre ressursbruk, kvalitetsutvikling og større valgfrihet
for pasientene. Det vises til undersøkelser som refereres i forslaget,
der det fremgår at kjøp av helsetjenester fra private økte betydelig
under Samarbeidsregjeringen, mens Regjeringen Stoltenberg har redusert
kjøp av tjenester fra private aktører.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Samarbeidsregjeringens
helsepolitikk førte til betydelig reduksjon i ventetid og helsekøer, mens
Regjeringen Stoltenbergs helsepolitikk har ført til betydelig økte
helsekøer og økt ventetid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at kjøp av helseforsikringer har økt
med 130 prosent i perioden 2006–2008, i tillegg til at det er en
betydelig økning i privat finansiering av nødvendig behandling.
Dette viser at Regjeringen Stoltenbergs politikk fører til en privatisering
av helsetjenesten. Slik disse medlemmer ser det, bør
langt flere pasienter få mulighet for rask og god behandling ved
private klinikker for statens regning.
Disse medlemmer viser til at
private aktører driver flere pasienthotell som bidrar til et bedre tilbud
til pasientene gjennom mulighet for enerom, mindre fare for infeksjoner
og samtidig god tilgjengelighet til medisinsk behandling. Bruk av
pasienthotell som alternativ til sengeposter frigjør ressurser som
kan brukes til et bedre behandlingstilbud for pasientene. Slik disse
medlemmer ser det, bør private aktører få mulighet til å
utføre flere tjenester på vegne av det offentlige når dette kan
bidra til et bedre tilbud til pasientene og samtidig frigjøre ressurser
som kan styrke behandlingstilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til rapporten "Ventetider og pasientrettigheter 2008" fra
Helsedirektoratet, som viser store variasjoner i tilgjengeligheten
til helsetjenester og praktisering av pasientrettighetene ved ulike
helseforetak. Det fremgår eksempelvis av rapporten at andelen brudd
på vurderingsgarantien innenfor psykisk helevern for barn og unge
varierte fra 0 til 100 prosent mellom ulike helseforetak i tredje tertial
2008. Det er like stor variasjon mellom helseforetakene når det
gjelder tildeling av rett til behandling for pasienter som søker
psykisk helsevern. Innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling
gis alle pasienter rett til nødvendig helsehjelp i enkelte helseforetak,
mens bare 38 prosent får en slik rett ved andre helseforetak. Det
vises videre til pressemeldingen fra Riksrevisjonen om Dokument
nr. 8:3 (2007–2008) om det psykiske helsevernet, der det heter:
"Helseføretaka praktiserer prioriteringsforskrifta svært
ulikt. Opplagte rettspasientar får avslag, medan pasientar som burde
fått avslag, blir tatt inn. Det er ingen samanheng korkje mellom
diagnose og prioritering av pasienten, eller mellom diagnose og
frist for behandling” og videre heter det i rapporten at ”Også fastsetjinga
av fristar for når behandlinga seinast skal givast, synest meir prega
av kapasitetsomsyn enn av omsynet til pasientane."
Flertallet mener at denne uttalelsen
står i klar motstrid til helse- og omsorgsministerens uttalelse
i brev av 22. april 2009 til helse- og omsorgskomiteen om foreliggende
sak, der det heter:
"Det er ikke grunnlag for å hevde at pasientene ikke
får en frist for behandling som er gitt utfra en ansvarlig medisinsk-faglig
vurdering."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at rapportene både fra Riksrevisjonen og
Helsedirektoratet viser at det er omfattende brudd på pasientrettighetene og
betydelige rettssikkerhetsproblemer for pasientene. Disse
medlemmer mener at hovedproblemet er at helseforetakene
både skal vurdere pasientens behov for hjelp og fristen for behandling,
samtidig som de har ansvar for å innfri denne rettigheten. Slik disse
medlemmer ser det, er det derfor det er nødvendig å innføre ordninger
som sikrer mer uavhengige vurderinger av pasientenes rett til helsehjelp
og fristen for slik behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å:
1. instruere de regionale
helseforetakene om å utnytte ledig kapasitet hos private aktører
som kan tilby kvalitativt gode helsetjenester, for å redusere helsekøen
og ventetiden for nødvendig helsehjelp,
2. etablere ordninger som sikrer at pasientene
får en uavhengig vurdering av behov for helsehjelp og at fristen
for behandling settes på medisinskfaglig grunnlag,
3. snarest mulig utvikle et informasjonstilbud med
oversikt over ledig kapasitet i private helsevirksomheter, slik
at pasientene lettere kan orientere seg om ulike tilbud,
4. fremlegge forslag om et henvisningssystem som
ikke avhenger av personlige søknader til den enkelte private helsevirksomhet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å
1. etablere uavhengige
bestillerorgan for spesialisthelsetjenester som sikrer objektive
vurderinger av hvorvidt helsetjenester skal utføres av private eller
offentlige aktører, på bakgrunn av tjenestenes kvalitet og pris,
2. legge til rette for at private aktører
kan få konkurrere med offentlige virksomheter om å få utføre flere
oppgaver på vegne av den offentlige helsetjenesten, både innenfor
pasientbehandling, forskning og utdanning,
3. avvikle krav om avtaler med regionale
helseforetak som forutsetning for å utløse trygderefusjon, og etablere
en ny ordning som sikrer bedre utnyttelse av ledig kapasitet hos
avtalespesialister og andre private aktører samt god prioritering
og ressursbruk,
4. fremme forslag om ordninger for henvisning, kvalitetssikring
og tilsyn som erstatter dagens krav om avtaler med regionale helseforetak
for private avtalespesialister og andre private helsevirksomheter,
for at disse skal kunne tilby offentlig finansierte helsetjenester."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener forslagene for å sikre
raskere helsehjelp og større valgfrihet i helsetjenesten berører
en rekke områder der det er behov for justeringer i dagens helsetjenester.
Det er viktig å utnytte ledig kapasitet hos private og ideelle helseaktører
for å hindre lidelse for pasienter som står i kø for behandling.
Det er avgjørende at pasientrettighetene oppfylles. Helsetjenestene
må organiseres slik at begge disse hensyn ivaretas. Like fullt handler
det om politisk vilje til å benytte private og ideelle helseaktører
i tillegg til de aktiviteter som offentlige helsetjenester tilbyr. Regjeringen
Stoltenberg II synes å mangle en slik politisk vilje.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
forslagsstillernes ønske om å kunne tilby raskere helsehjelp og
ikke minst større valgfrihet i helsetjenesten. Til tross for at det
er veldig mye bra som skjer innen det norske helsevesenet, er det
ikke til å komme bort fra at det også er mye som kan gjøres for
at det norske helsevesenet kan bli enda bedre slik at en kan tilby
raskere helsehjelp. Dette vil i neste omgang kunne medføre reduserte
utbetalinger til sykepenger, færre fraværsdager i arbeidslivet, færre
innleggelser i sykehus som følge av at en kan få behandling før
lidelsen utvikler seg ytterligere i negativ retning, færre personer
på uføretrygd og ikke minst flere som kan slippe unødige smerter
og problemer.
Disse medlemmer mener at forslagsstillerne
i representantforslaget fremmer flere forslag som vil kunne medføre
en bedre og mer effektiv utnyttelse av helsetjenestene som er i
tråd med en rekke forslag som Fremskrittspartiet har fremmet tidligere;
dette være seg økt konkurranse mellom det offentlige og private
aktører innen helsetjenesten, økt bruk av avtalespesialistene, avvikling
av kravet om avtale med de regionale helseforetakene som forutsetning
for å utløse trygderefusjon etc. Det er viktig, slik disse medlemmer ser
det, at en legger de ideologiske kjepphestene til side slik at en
kan få utnyttet alle gode krefter i helsetjenestene slik at flest
mulig av de titusener som i dag står på venteliste i påvente av
ledig behandlingskapasitet i det offentlige helsevesenet, kan motta
dette hos institusjoner som både har ledig kapasitet og som ønsker
å bidra med sine tjenester for det offentliges regning.
Disse medlemmer vil påpeke at
avtalespesialistene er en del av den offentlige helsetjenesten som
vil kunne bidra betydelig mer enn de gjør i dag dersom de får muligheten
til dette. Skal en få dette til, er ett av tiltakene som kan iverksettes, og
som vil kunne få umiddelbar effekt, å innlemme avtalespesialistene
i ordningen "Fritt sykehusvalg".
Disse medlemmer vil videre påpeke viktigheten
av at en utnytter den ledige kapasiteten som finnes også i det private
helsevesenet, slik at en kan få til en reduksjon i de altfor store
behandlingskøene i helsevesenet. Det er dessverre et faktum at den
politikk som i dag føres, der en har som målsetting å redusere bruken
av private aktører, medfører at både køene og ventetidene nå øker.
Dette medfører at de som har lave eller midlere inntekter, nå blir stående
unødvendig lenge i kø, mens de som har god råd vil kunne fortsette
å kjøpe seg plass foran i køen. Disse medlemmer mener
dette skaper et unødig stort skille mellom de ulike inntektsgruppene
etter hvorvidt de har muligheten til å kunne gjøre seg nytte av
de private aktørene med ledig kapasitet, eller ikke. Disse
medlemmer mener denne forskjellen må reduseres ved at de
regionale helseforetakene pålegges å utnytte den ledige kapasiteten
hos de private slik at alle, uavhengig av inntekt og formue, kan gjøre
seg nytte av disse tilbudene.
Disse medlemmer mener at det
er helt åpenbart at også de private aktørene har behov for mer forutsigbarhet
og en lengre tidshorisont hva gjelder avtalenes innhold. Det er
åpenbart viktig å kunne ha lengre avtaleperioder enn det som er tilfelle
i dag, for å kunne ha sikkerhet for de investeringer som må foretas. Disse
medlemmer støtter forslagsstillerne i at avtalenes varighet
minimum bør være fem år. Disse medlemmer er også
enig i at det må legges til rette for en større valgfrihet også
innenfor helsetjenesten. Valgfrihet er en verdi i seg selv som ofte
gjør at tilfredsheten med helsetjenesten bare gjennom dette tiltaket
kan forventes å øke. Dette viser blant annet flere brukerundersøkelser
vedrørende det frie brukervalget i Oslo.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet ønsker å overføre hele finansieringssystemet
for helse- og omsorgssektoren til staten. Dette gjelder også det
som i dag finansieres over kommunebudsjettene. Dette vil etter disse
medlemmers mening medføre at en vil kunne få en best mulig
ressursutnyttelse innen helse- og omsorgssektoren totalt sett. Dette
er noe Fremskrittspartiet har tatt til orde for en rekke ganger.
Kommunene skal selvfølgelig fortsatt ha et sørge-for-ansvar som
sikrer at det forefinnes et tilbud om helsetjenester i alle kommuner.
Disse medlemmer vil støtte de
forslag som fremmes i dokumentet, men vil i tillegg fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innlemme avtalespesialistene
i ordningen med fritt sykehusvalg innen 1. juli 2009."
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Dokument nr. 8:54 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli om raskere helsehjelp og større valgfrihet i helsetjenesten
– bifalles ikke.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å
1. etablere uavhengige
bestillerorgan for spesialisthelsetjenester som sikrer objektive
vurderinger av hvorvidt helsetjenester skal utføres av private eller
offentlige aktører, på bakgrunn av tjenestenes kvalitet og pris,
2. legge til rette for at private aktører
kan få konkurrere med offentlige virksomheter om å få utføre flere
oppgaver på vegne av den offentlige helsetjenesten, både innenfor
pasientbehandling, forskning og utdanning,
3. avvikle krav om avtaler med regionale
helseforetak som forutsetning for å utløse trygderefusjon, og etablere
en ny ordning som sikrer bedre utnyttelse av ledig kapasitet hos
avtalespesialister og andre private aktører samt god prioritering
og ressursbruk,
4. fremme forslag om ordninger for henvisning, kvalitetssikring
og tilsyn som erstatter dagens krav om avtaler med regionale helseforetak
for private avtalespesialister og andre private helsevirksomheter,
for at disse skal kunne tilby offentlig finansierte helsetjenester.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen innlemme avtalespesialistene
i ordningen med fritt sykehusvalg innen 1. juli 2009.
Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen om å:
1. instruere de regionale
helseforetakene om å utnytte ledig kapasitet hos private aktører
som kan tilby kvalitativt gode helsetjenester, for å redusere helsekøen
og ventetiden for nødvendig helsehjelp,
2. etablere ordninger som sikrer at pasientene
får en uavhengig vurdering av behov for helsehjelp og at fristen
for behandling settes på medisinskfaglig grunnlag,
3. snarest mulig utvikle et informasjonstilbud med
oversikt over ledig kapasitet i private helsevirksomheter, slik
at pasientene lettere kan orientere seg om ulike tilbud,
4. fremlegge forslag om et henvisningssystem som
ikke avhenger av personlige søknader til den enkelte private helsevirksomhet.
Jeg viser til brev av 31.mars 2009 der Helse-
og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til åtte forslag til tiltak
for å sikre raskere helsehjelp og større valgfrihet i helsetjenesten.
Regjeringens overordnede mål for helsetjenesten
er at alle skal få god helsehjelp når de har behov for det. I gjennomsnitt
har det vært en årlig reell vekst i pasientbehandlingen som omfattes
av ISF på 2,2 prosent fra 2002 til 2007. For 2008 er det anslått
en aktivitetsvekst innenfor ISF på 2 prosent. Regjeringen har i
oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2009 lagt
til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen med 1,5 prosent.
Denne veksten kan fordele seg ulikt innenfor de ulike behandlingsområdene.
Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at ventetidene
til behandling innen spesialisthelsetjenesten har variert i årene
fra 2002 til 2008. Fra 2002 til 2004 ble ventetidene redusert fra
88 dager til 71 dager, noe Norsk pasientregister forklarer med at
det i perioden var en aktivitetsøkning og at det ble foretatt en
rydding av ventelistene. I årene fra 2004 til 2008 har den gjennomsnittlige
ventetiden til behandling variert mellom 70 til 73 dager i spesialisthelsetjenesten.
1.september 2008 ble det innført en ny ventetidsgaranti
for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser.
Garantien innebærer at ingen med rett til nødvendig helsehjelp skal
vente mer enn 65 virkedager på behandling, og at alle skal ha rett
til vurdering innen 10 virkedager. Tall fra Norsk pasientregister viser
at totalt fikk 90 prosent av pasientene med psykiske eller rusrelaterte
lidelser (under 23 år) vurdert henvisningen innen 10 virkedager
i 3.tertial 2008.
Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling innenfor
tverrfaglig spesialisert rusbehandling økte imidlertid fra 70 til
73 dager fra 2007 til 2008. Dette er jeg ikke tilfreds med og jeg
har derfor gjennom oppdragsdokumentet for 2009 stilt styringskrav
til de regionale helseforetakene om at ventetidene innen den tverrfaglige
spesialiserte rusbehandlingen skal reduseres. Det samme styringskravet
er stilt innen psykisk helsevern for barn og unge, og psykisk helsevern for
voksne.
Det er et mål for Regjeringen at den offentlige helsetjenesten
skal være av høy kvalitet og dekke alle viktige tjenestetilbud slik
at folk kan få lik tilgang på helsetjenetser uavhengig av hvor de
bor og hva de har av inntekt. De regionale helseforetakene har et
"sørge for"-ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til
spesialisthelsetjenester – det såkalte "sørge for"- ansvaret. De
private sykehusene utgjør et viktig supplement til de offentlige
sykehusene og i helseforetakslovens bestemmelse om at de regionale
helseforetakene skal sørge for spesialisthelsetjenester, ligger
det ikke pålegg om at tjenestene skal ytes av den offentlige spesialisthelsetjenesten.
Denne Regjeringen har imidlertid ført en bevisst politikk med å differensiere
noe mer mellom private ideelle og private kommersielle aktører innenfor
spesialisthelsetjenesten.
Som nedfelt i Soria Moria - erklæringen ønsker Regjeringen
å ha et forpliktende og langvarig samarbeid med sykehus og institusjoner
som er eid og drevet av private, ideelle organisasjoner. De skal
sikres gode og stabile rammevilkår gjennom avtaler med det offentlige.
Pasientrettighetslovens § 2-2 fastsetter at
når en pasient er henvist til sykehus, spesialistpoliklinikk, eller
institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk har
pasienten rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager
etter at henvisningen er mottatt. Vurderingen som skal gis innen
denne fristen skal omfatte en vurdering av om pasienten har rett
til nødvendig helsehjelp innen spesialisthelsetjenesten, og det
skal gis informasjon om når behandlingen forventes å gis. Dersom pasienten
ikke er tilfreds med vurderingen har pasienten mulighet til å klage
til Helsetilsynet. Pasienter som ikke faller inn under ordningen
for rettighetspasienter må regne med å vente noe lenger på behandling.
Dersom det regionale helseforetaket ikke sørger for
at en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten,
får den nødvendige helsehjelpen innen det tidspunkt som er fastsatt,
har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold,
om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor
Norge.
Det er ikke grunnlag for å hevde at pasientene ikke
får en frist for behandling som er gått ut fra en ansvarlig medisinsk-
faglig vurdering. Jeg kan ikke se at det for øyeblikket er behov
for å gjøre endringer i pasientrettighetsloven på dette området.
I henhold til helseforetaksmodellen har de regionale
helseforetakene oppgaver som er av overordnet karakter – de kan
ikke selv levere spesialisthelsetjenester. De ivaretar sitt "sørge for"-
ansvar ved å eie helseforetak og inngå avtaler med private tjenesteytere.
De regionale helseforetakene både bestiller tjenester og eier virksomhetene
som produserer helsetjenestene. Systemet er basert på at private
tjenesteytere må ha avtale med det offentlige for at de skal kunne utløse
refusjon. Det legges vekt på at anbudsregelverket skal følges.
I en ren bestiller-utfører- modell hadde det
vært nødvendig å skille mellom de som sørger for helsetjenestene
og de som produserer tjenestene. Regjeringen mener at en bestiller-utfører-modell ikke
er egnet for å kunne håndtere framtidens utfordringer innenfor helsevesenet
og ønsker å legge til rette for en dreining av ressursbruken mot
primærhelsetjenesten, tidlig intervensjon og mot forebyggende arbeid
gjennom samhandlingsreformen. Regjeringen vil komme nærmere tilbake
til dette i den kommende stortingsmeldingen om samhandlingsreformen.
De regionale helseforetakene har ansvaret for
å tilby spesialisthelsetjenester til regionens befolkning, samt
eieransvaret for underliggende helseforetak. I tillegg til pasientbehandlingen, har
de regionale helseforetakene ansvaret for at helseforetakene utfører
forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter
og pårørende.
I helseforetakslovens bestemmelser om at de
regionale helseforetakene skal sørge for spesialisthelsetjenester,
ligger det ikke et pålegg om at tjenestene skal ytes av den offentlige
spesialisthelsetjenesten. Regjeringen mener det offentlige skal
utgjøre grunnpilaren i det norske helsevesenet, men private aktører
utgjør et viktig supplement til det offentlige tilbudet. Som nedfelt
i Soria Moria - erklæringen ønsker Regjeringen at bruken av private
kommersielle sykehus skal begrenses, og det er da naturlig at de
regionale helseforetakene foretar kritiske vurderinger ift behovssituasjon
og behovsdekning opp mot omfanget av avtaler med private kommersielle leverandører.
Som nevnt under punkt 3 er det en forutsetning at
alle private aktører har avtaler med det offentlige for å utløse
refusjon.
Avtalespesialistene er en viktig del av de regionale
helseforetakenes "sørge for" – ansvar. Regjeringen mener at en god
prioritering og ressursbruk best sikres ved at avtalespesialister inngår
avtaler med de regionale helseforetakene. Departementet vil om kort
tid sende på høring et forslag om nye rammebetingelser for avtalespesialistene.
Det blir gitt en kort beskrivelse av dette forslaget i besvarelsen
under spørsmål 8.
Fritt sykehusvalg er et instrument for å sikre tilgang
til behandling for pasienter og en best mulig utnyttelse av kapasiteten
ved sykehusene. Private sykehus som har avtale med regionale helseforetak
og som inngår i fritt sykehusvalg, er en del av det samme informasjonstilbudet
som brukes for offentlige sykehus. Det er etablert en nasjonal informasjonstjeneste
og pasienter kan henvende seg til dit per telefon eller internett. Henvendelsene
blir betjent av pasientrådgiverne i de regionale helseforetakene.
Tjenesten gir informasjon om offentlige sykehus, samt private sykehus
som har avtale med de regionale helseforetakene, forventede ventetider
og kvalitetsindikatorer.
For andre private tjenestetilbydere finnes det
ingen felles informasjonstjeneste. Jeg vil imidlertid trekke fram
at et stort antall privatpraktiserende spesialister har avtale med regionale
helseforetak og på nettsidene til enkelte regionale helseforetak
er det publisert en oversikt over hvilke spesialister helseforetaket har
avtaler med.
Undersøkelse og/eller behandling i spesialisthelsetjenesten
skjer i all hovedsak etter henvisning fra pasientens fastlege, med
mindre det er behov for øyeblikkelig hjelp. Fastlegen henviser til
enten den offentlige spesialisthelsetjenesten eller direkte til
private tjenestetilbydere, forutsatt at de har avtale med det regionale
helseforetaket, for eksempel private sykehus eller privatpraktiserende
spesialister. Det er ikke slik det legges fram i forslaget at det
må fremsettes personlige søknader fra pasienter til den enkelte
helsevirksomhet for å få undersøkelse og/eller behandling hos private
tjenestetilbydere.
I oppdragsdokumentet 2009 blir det stilt krav
om at de regionale helseforetakene skal etablere rutiner/systemer
i den offentlige spesialisthelsetjenesten som innebærer at henvisninger
til spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern blir koordinert,
slik at pasienter slipper å henvende seg til flere tjenesteytere
for å få hjelp. Kravet gjelder særlig henvisninger til avtalespesialister.
Gjeldende ordning for private sykehus og privatpraktiserende
spesialister er at de må ha inngått avtale med et regionalt helseforetak
for å kunne utløse refusjon eller kreve takster med hjemmel i folketrygdloven.
Systemet med driftsavtaler og driftstilskudd
ble innført med kommunehelsetjenesteloven av 1984, men det var fremdeles
anledning til å drive privat praksis på trygdens regning, uten driftsavtale,
noe som førte til en meget skjev geografisk fordeling av leger,
fysioterapeuter og psykologer uten driftsavtale. Disse ble konsentrert
i og rundt de store byene, spesielt Oslo. Bl.a. på grunnlag av denne
skjevfordelingen ble refusjonsretten til leger, fysioterapeuter
og spesialister i klinisk psykologi som ikke hadde avtale med kommune
eller fylkeskommune avviklet fra 1993.
Selv om det fra 1993 ikke lenger ble etablert
nye avtaleløse praksiser finansiert med trygderefusjon, fortsatte
behandlingsomfanget fra de eksisterende praksisene å øke. Dette
medførte at betydelige offentlige midler ble kanalisert til et helsetjenestetilbud
uten planmessig innretning mot prioriterte pasientgrupper og god
geografisk fordeling. Det ble videre vurdert at for mange sykehusleger
og andre offentlig ansatte leger hadde en privatpraksis ved siden
av sin faste stilling, samtidig som sykehusene og kommunene ikke
fikk besatt de legestillingene som var opprettet. Situasjonen innebar
også at mange pasienter måtte betale langt mer enn de fastsatte egenandelene.
Fra 1998 ble derfor refusjonsretten til legespesialister og spesialister
i klinisk psykologi som ikke hadde driftsavtale med fylkeskommune,
avviklet i sin helhet. Noe av de frigjorte midlene ble øremerket
opprettelsen av nye driftsavtaler i fylkeskommunene og medførte
en sterk økning i antall driftsavtaleårsverk for private avtalespesialister.
Siden 1998 har det kun vært en mindre økning
i avtalte årsverk. På denne bakgrunn ble det i Nasjonal helseplan
(2007-2010) varslet at det ville settes i gang et arbeid med sikte
på å endre rammebetingelsene for å få en bedre integrering av avtalespesialistene
i de regionale helseforetaks "sørge for"-ansvar og for å videreføre
ordningen med privatpraktiserende avtalespesialister. Departementet
vil i løpet av kort tid sende på høring et forslag til nye rammebetingelser
for avtalespesialistene. Forslaget karakteriseres av at avtaleansvaret
for de forskjellige avtalene samles hos regionale helseforetak.
De etablerte takstsystemene for avtalespesialistene vil i utgangspunktet
videreføres som finansieringssystem, sammen med ordningen med driftsavtaler. Regjeringen
mener at en slik endring vil integrere avtalespesialistene i "sørge
for"-ansvaret på en bedre måte enn i dag.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 28. mai 2009
Harald T. Nesvik |
Sonja Mandt-Bartholsen |
leder |
ordfører |