Olje- og energidepartementet legg i proposisjonen
fram forslag til ei avsluttande supplering av Verneplan for vassdrag.
Gjennom Stortinget si handsaming av Verneplan I
– IV for vassdrag og suppleringa som Stortinget handsama i 2005,
er 391 vassdrag no varig verna mot kraftutbygging. Dette er verna
vassdrag som tilsvarar eit utbyggingspotensial på om lag 45 TWh,
og ein må derfor vere varsam med å redusere potensialet for fornybar
energi gjennom ytterligare vern. Ei utviding av verneplanen kan
likevel vere aktuell dersom det blir påvist særskilte kvalitetar
som manglar i planen. Dette må samstundes vurderast i lys av dagens
klimautfordringar og trongen på fornybar energi.
Vern av Vefsna i Nordland blei vurdert under
arbeidet med Verneplan IV for vassdrag, jf. St.prp. nr. 118 (1991–1992).
Stortinget gav samtykke til at sidegreina Svenningdalselva ovanfor
Trofors vart tatt inn i verneplanen, jf. Innst. S. nr. 116 (1992–1993).
I arbeidet med supplering av Verneplanen blei vern
av heile nedbørsfeltet til Vefsna vurdert på nytt, jf. St.prp. nr.
75 (2003–2004) og Innst. S. nr. 116 (2004–2005), og man skulle avvente
verneprosessen for å vurdere om det var mogleg å gjennomføre utbygging
som ikkje ramma naturverninteressene.
Regjeringa vert samstundes i Innst. S. nr. 116 (2004–2005)
oppmoda om å starte førebuande arbeid med sikte på å verne Tovdalsvassdraget nedanfor
Herefossfjorden i Aust-Agder og Vest-Agder, Øystesevassdraget i
Hordaland og Langvella i Sør-Trøndelag.
Regjeringa tilrår i denne proposisjonen at Vefsnavassdraget
no vert tatt inn i Verneplan for vassdrag. Regjeringa tilrår også
å ta inn nedre Tovdalsvassdraget i verneplanen. Regjeringa meiner
det ikkje er grunnlag for å verne Langvella, og vassdraget Øystese
tilrås ikkje verna no. Dei einskilde objekta, departementshøyringa
og departementet si grunngjeving og tilråding er det gjort rede
for i proposisjonen.
Regjeringa føreslår i denne proposisjonen å
verne vassdrag med eit utbyggingspotensial på om lag 2,15 TWh/år,
kor Vefsna utgjer om lag 1,8 TWh/år. Dette kraftpotensialet tek
utgangspunkt i ei utnytting av vassdraga utan minstevassføring,
og kan ikkje samanliknast med kva som kunne blitt bygd ut.
Regjeringa meiner at verdien av å sikre verneverdiane
i Vefsna og Tovdal er monaleg større enn fordelane ved krafttilgangen
ved utbygging.
Det er aktuelt å sette av særskilde midlar over statsbudsjettet
til slik planlegging, og Regjeringa vil komme tilbake til saka.
I tillegg til forslaga om suppleringar i verneplanen,
ber departementet i proposisjonen om samtykke til å konsekvensutgreie
og konsesjonshandsame eit kombinert skredsikrings- og kraftutbyggingsprosjekt
i Aurland kommune.
Forslag om tillegg til supplering av Verneplan for
vassdrag inneber at vassdragas vernestatus må takast omsyn til i
arealplanlegging etter plan- og bygningslova, og ved handsaming
etter vassressurslova og anna sektorlovverk.
Det vises i poposisjonen til at det i RPRVV
legg opp til at vassdraget og areala nærmast dette, bør forvaltast
med omsyn til kva for verneverdiar som er tilstades, og kva status
areala har (arealtilstand). Retningslina seier og kva for generelle
omsyn som det er viktig å legge vekt på i forvaltninga av vassdraga.
Departementet meiner at RPRVV gjev stort handlingsrom
for kommunal planlegging dersom kommunane nyttar den fleksibilitet
som ligg i ei differensiert forvaltning av dei verna vassdraga. Det
vises til at det er for tidleg å gjennomføre ei større evaluering
av RPRVV no, men ein vil sjå på tiltak slik at kommunane i større
grad tek i bruk dei verkemidla som finst. I samråd med Miljøverndepartementet
vil Olje- og energidepartementet arbeide for å auke kunnskapen hos dei
lokale styresmaktene om RPRVV og om differensiert forvaltning. Departementet
vil mellom anna vurdere å lage rettleiingsmateriell.
Departementet viser i proposisjonen til EUs rammedirektiv
for vatn, som vart gjennomført av forskrift om rammer for vassforvaltninga
i 2006. Formålet med vassdirektivet er å sikre ein samla og økosystembasert
forvaltning av ferskvatn, grunnvatn og kystvatn i Noreg. Samla forvaltningsplanar
skal være med på å verje om, og om naudsynt forbetre, tilhøva i
ferskvatn, grunnvatn og kystnære områder.
Planlegging etter forskrifta skal omfatte alle vassdrag
i Noreg, også vassdrag i Verneplan for vassdrag.
Departementet meiner det bør utgreiast nærare korleis
forvaltningsplanlegging i verna vassdrag, koordinert med forvaltningsplanlegging
etter forskrift om vassforvaltninga, kan medverke til å sikre nasjonale
verneverdiar og gi mest mogleg kunnskap på førehand for kommunar
og andre aktørar. Departementet meiner det i denne samanhengen bør
gjennomførast eit prøveprosjekt med heilskapleg planlegging i Vefsnavassdraget.
Regjeringa tilrår i proposisjonen vern av Vefsna, -
og at Vefsnavassdraget tas inn i Verneplan for vassdrag. Nedbørsfeltet
er meir enn 3 500 kvadratkilometer og omfattar fire kommunar.
Det tilrås å skipe 4 separate næringsfond til
dei berørte kommunane på til saman 150 mill. kroner i eigenkapital.
– Midlane skal fordeles med 40 pst. til Hattfjelldal, 40 pst. til
Grane, 15 pst. til Vefsn og 5 pst. til Hemnes. Dette blir nærare omtala
i Revidert nasjonalbudsjett 2009.
Konsekvensane av vern, verneplanens historikk og
generelle økonomiske og administrative konsekvensar, er omtala i
den generelle delen i proposisjonsteksten til supplering av Verneplan for
vassdrag.
Verneverdiane i vassdraget er til dels komplekse og
ujamt fordelt. Mellom anna er det variasjonar i kor urørt og teknisk
påverka vassdraget er, og trongen for differensiert forvaltning
er tilsvarande stort.
Departementet foreslår at det vert etablert
eit prøveprosjekt med samla vassdragsforvaltning i Vefsna. Planlegginga
må følgje rammene i vassdirektivforskrifta, og må sjåast i lys av
Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, vernevedtaket for
Vefsna, og Vefsna som nasjonalt laksevassdrag.
Planlegging etter vassdirektivet følgjer rammene for
fylkesdelsplanar, og krev monaleg regional og lokal medverknad.
Planlegginga skal også omfatte sidegreina Svenningdalselva.
Det vises til at ei samla planlegging i vassdraget kan
legge til rette for mindre, skånsam kraftproduksjon i sidevassdrag,
der dette ikkje i nokon grad er i strid med verneverdiane. Dette vil
gje større tryggleik for verneverdiane og påreknelege rammer for
dei ulike brukarinteressene. Alle aktuelle prosjekter skal konsesjonshandsamast,
og ingen prosjekt vil bli handsama før planen er godkjent.
Departementet meiner at ei eventuell konsesjonshandsaming
kan fristillast frå tidlegare føresetnader om 1 MW som maksimal
utbygging i verna vassdrag, av di ein føresetnad er at det nye regimet
skal gje tilsvarande tryggleik for verneverdiane. Departementet
meiner dette er tilhøve som bør utgreiast nærare som ledd i eit
prøveprosjekt med samla planlegging i vassdraget.
Det vises til at potensialet for mindre kraftverk
i Vefsna må reknast som lite av di nedbørsfeltet til Vefsna inneheld
store urørte område og verneverdiar knytt til desse.
Ramma for eit prøveprosjekt med heilskapleg forvaltning
i Vefsnavassdraget vert forma av miljø- og vassdragsstyresmaktene
i samråd med lokale og regionale styresmakter. Arbeidet bør starte
med ein gong eit vernevedtak føreligg.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris vart påvist i
Vefsna i 1978, og det er rekna at parasitten gjev eit årleg tap
på om lag 50–60 mill. kroner i Vefsnregionen.
Det vises til at Vefsna blei nasjonalt laksevassdrag
i 2007 med bakgrunn i vassdragets store potensial for lakseproduksjon.
Vefsna er Nordlands største vassdrag, og kjemisk behandling av vassdraget
vil vere komplisert og sette store krav til planlegging og gjennomføring.
Det tas sikte på detaljkartlegging, hydrologiske undersøkingar og
simulert behandling av vassdraget i 2009, og med rotenonbehandling
i 2010 og 2011.
Departementet viser til at det er dokumentert
at eit stort fjellparti i Aurland kommune i området Stampa er i
rørsle mot Aurlandsfjorden og Flåm. Kommunen har med stønad frå
Statens Naturskadefond fått utført geologiske undersøkingar i området,
kartlagt sprekkesystem og rørsle. Fjellpartiet er ustabilt, og det
er fare for fjellskred. Det ustabile fjellpartiet er eit av dei
største som er kartlagt i Noreg. Eit fjellskred frå Stampaområdet
kan gje store øydeleggingar i Flåm og føre til ei øydeleggjande
flodbølgje i Sognefjorden med særs store negative konsekvensar for
mange kommunar langs fjorden.
Vassdraget har høge naturfaglege og kulturfaglege
verneverdiar. Flåmselva har stor verdi for friluftsliv og turisme.
Flåmsvassdraget er eit av dei få større attverande vassdrag i indre
Sogn som ikkje er sterkt prega av vasskraftutbygging, men det er
to mindre kraftverk i elva.
Risikoen for fjellskred i Flåm med etterfølgjande flodbølgje
i Sognefjorden er samfunnsmessige særs alvorleg. Styresmaktene må
difor sette i verk tiltak som kan redusere skredfaren. Det er ikkje
kjent kva for verknad ei fråføring av vatn frå sidevassdraget Gudmedøla
vil ha for verneverdiane i Flåmsvassdraget, men det er naudsynt å
dokumentere verknadene før det eventuelt kan bli aktuelt å gje løyve
til ei overføring. Ei konsesjonshandsaming med konsekvensutgreiingar kan
syte for slik dokumentasjon.
Samfunnsnytta av å redusere skredfaren er vurdert
å vere betydeleg, samstundes som det gjev eit krafttilskot på 60
GWh/år. Departementet fremjar i proposisjonen forslag om å opne
for konsesjonshandsaming av Stampaprosjektet som omfattar Gudmedøla.
Å opne for konsesjonshandsaming inneber ikkje eit samtykke til at prosjektet
vert realisert, men berre eit samtykke til å utgreie prosjektet
vidare. Prosjektet vert lagt fram for Stortinget på nytt når konsesjonssøknaden
er ferdig handsama. Det vil då verte klargjort kva for verknad tiltaket
vil ha for å stabilisere fjellpartiet, i kor stor grad vassdragets verneverdiar
vert påverka og kva for følgjer dette vil ha for vernestatusen til
sidevassdraget.
Departementet meiner det ikkje er tilstrekkeleg grunnlag
for å tilrå at det opnast for konsesjonshandsaming av Vindedalselva.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen
Gunnar Kvassheim, viser til at Olje- og energidepartementet
i proposisjonen legger frem forslag til avsluttende supplering av Verneplan
for vassdrag. Med den foreslåtte suppleringen vil det være vernet
vassdrag tilsvarende et utbyggingspotensial på om lag 45 TWh.
Komiteen har merket seg at departementet
i proposisjonen skriver at:
"På denne bakgrunn finn departementet at ein må vere
varsam med å redusere potensialet for fornybar energi gjennom ytterligare
vern, men at ei utviding av verneplan likevel er aktuell dersom
det blir påvist særskilte kvaliteter som manglar i planen. Dette
må samstundes vurderast i lys av dagens klimautfordringar og trongen
på fornybar energi."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens vurdering.
Komiteens medlemmer fra Høyre deler departementets
advarsel om at en må være forsiktig med ytterligere vassdragsvern,
dersom vi skal kunne utnytte vårt potensial for fornybar energiproduksjon
for å møte klimautfordringen.
Komiteens medlem fra Venstre er
uenig med Regjeringen i at St.prp. nr. 53 (2008–2009) skal være
en avsluttende supplering av Verneplanen for vassdrag. Dette
medlem vil peke på at det finnes flere uvernede vassdrag
som det er knyttet store miljøverdier til. Det vil derfor være feil
å sette stopp for videre supplering av verneplanen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at trusselen
om alvorlige menneskeskapte klimautfordringer er den største utfordringen verden
står overfor i dag. Flertallet mener derfor at klimautfordringen
må være et overordnet hensyn i alle politiske spørsmål, og at hensynet til
klima må legge føringer med hensyn til politiske beslutninger på
en rekke områder. Flertallet peker på at det å løse
klimautfordringen må være det høyest prioriterte tiltaket innen miljøpolitikken.
Flertallet peker på at bruk og
produksjon av fossil energi er den viktigste kilden til klimagassutslipp,
og at det derfor er nødvendig med en overgang fra fossil til fornybar
energi dersom vi skal møte klimautfordringen. Flertallet peker på
at nesten all norsk kraftproduksjon i dag kommer fra fornybar vannkraft,
og at Norge fortsatt har et betydelig potensial for økt fornybar
kraftproduksjon.
Flertallet peker på klimaforliket
i Stortinget i januar 2008, der det var enighet om en målsetting
om 30 TWh ny fornybar energiproduksjon og energisparing innen 2016.
Flertallet peker videre på at
EUs fornybardirektiv aktualiserer behovet for fornybar energi i
Norge.
Komiteen viser til
at Norge har Europas største ressurser pr. innbygger av fornybar
energi. Komiteen peker her på fortsatt uutnyttet
vannkraftproduksjon, vindkraft til lands og offshore, bioenergi,
samt bølgekraft og tidevannskraft.
Komiteen peker på at det totale
teoretiske ressursgrunnlaget for utnyttelse av vannkraft i Norge
er beregnet til om lag 600 TWh/år. Økonomi og miljøhensyn gjør imidlertid
en så høy utnyttelse urealistisk. Komiteen viser
til at det samlede teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet
er av NVE anslått til 205 TWh, basert på en øvre investeringsgrense
på 3 kr/kWh. Av dette er om lag 120 TWh/år allerede utbygd. Av det
gjenværende ligger 45 TWh i områder som er besluttet varig vernet
av Stortinget. Utover hva som er varig vernet, har Norge et gjenstående
vannkraftpotensial som så langt ikke er utnyttet til elkraftproduksjon
på om lag 40 TWh.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at mer enn halvparten av våre teknisk/økonomisk
utnyttbare uutbygde vannkraftressurser dermed er vernet av Stortinget.
Hovedutfordringen for å få utnyttet vårt potensial
for mer vannkraftproduksjon er i større grad knyttet til politiske
og administrative forhold fremfor økonomiske. Det er etter disse
medlemmers mening behov for politisk vilje og ny vekting
av argumentene for og imot vannkraft i lys av dens klimamessige
fortrinn. Disse medlemmer peker på at mye av vårt
vannkraftpotensial vil kunne utvikles på en samfunnsøkonomisk lønnsom
måte med like lave eller lavere miljøkostnader enn annen fornybar
energi som vindkraft og kraft fra bioenergi.
Komiteen peker på
at vannkraften er en ekstra verdifull fornybar energikilde fordi
den i tillegg til å være vår mest kostnadseffektive fornybare energikilde,
også har stor verdi som regulerkraft når det gjelder utnyttelse
av vindkraft i Norge og i våre naboland.
Dette tilsier etter komiteens
medlemmer fra Høyres mening at man bør være varsom med å ekskludere
ny vannkraftproduksjon gjennom vernevedtak, men at en utviding av
verneplanen likevel er aktuell dersom det blir påvist særskilte kvaliteter
som mangler i planen.
Komiteen viser til at det i proposisjonen
er vurdert å innlemme i Verneplanen for vassdrag fire vassdrag som
i dag, helt eller delvis, er utenfor verneplanen. Disse vassdragene
er:
I tillegg er det omtalt tiltak for å redusere
skredfare i Aurland/Flåm i Sogn og Fjordane.
Komiteen viser til
at det i proposisjonen er foreslått å innlemme Vefsnavassdraget
i Verneplan for vassdrag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens vurdering
av at Vefsna har svært store vernekvaliteter.
Flertallet er svært positiv til
Regjeringens forslag om å etablere et næringsfond for de berørte kommunene
på 150 mill. kroner.
Flertallet viser til at Regjeringen
foreslår å etablere et prøveprosjekt for samla vassdragsforvaltning
i Vefsna. Flertallet viser til at det er et behov
for differensiert forvaltning av verneområdet på grunn av at verneverdiene
er ujevnt fordelt i verneområdet. Flertallet er på
denne bakgrunn opptatt av at prosjektet må gi gode erfaringer med
hensyn til å ivareta verneverdiene, samtidig som det må legges til
rette for å utnytte et tilgjengelig vannkraftpotensial.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener at en eventuell konsesjonsbehandling
kan fristilles fra tidligere forutsetninger om 1 MW som maksimal
utbygging i verna vassdrag, fordi en forutsetning er at det nye
regimet skal gi tilsvarende sikkerhet for verneverdiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Vefsna har et teoretisk kraftproduksjonspotensial
på om lag 1,8 TWh pr. år. Disse medlemmer er videre kjent
med prosjektet "Muligheter Helgeland", der Statkraft og Helgelandskraft
i fellesskap planlegger nødvendig rehabilitering av eksisterende
kraftanlegg og eventuelle nyanlegg i Helgelandsområdet – der dette
kan kombineres med viktige miljø- og naturhensyn. Disse medlemmer viser
til at dette prosjektet kan gi en årlig kraftproduksjon på 1,5 TWh
fornybar kraft.
Disse medlemmer peker på at lokale
og regionale myndigheter har anmodet meget sterkt om at dette prosjektet
må bli angitt en nærmere vurdering og eventuell konsesjonsbehandling før
det fattes et vernevedtak.
Disse medlemmer har i den forbindelse
merket seg uttalelse fra en av de berørte kommunene i området, Grane
kommune, 24. september 2008, der kommunestyret motsetter seg på
det sterkeste et vernevedtak for vern av Vefsnavassdraget uten at
det gjennomføres grundige konsekvensutredninger. Grane kommunestyre
viser til at Vefsnavassdraget er vurdert vernet i alle verneplanprosessene
i Norge, deler av vassdraget er verna, resten har Stortinget sagt
kan vurderes konsesjonsbehandlet for kraftutbygging når kraftbehovet
tilsier det. Grane kommunestyre viser videre til at:
"…prosjektet Muligheter Helgeland er krevd konsekvensutredet
i mange år av hele Helgeland og Nordland, det er også stilt krav
om konsekvensutredning av eventuelt vern og at Stortinget har selv
vedtatt et utredningsdirektiv for å sikre at det blir gjennomført
grundige konsekvensutredninger i forkant av vern. Dette er kraftig
forsterka i den nye planloven der vern uansett skal konsekvensutredes."
Grane kommunestyre sier videre at:
"…vi bør forvente av en regjering som har satt miljø
som et prioritert saksfelt at det gjennomføres en saksutredning
som ivaretar alle sider i en så kompleks sak som Vefsna saken."
Kommunestyret peker videre på at:
"…i en tid der klimaforandringene krever at en er
i stand til å få frem ny forurensingsfri kraft er det meningsløst
å svare på utfordringa med å verne et av de aller største potensialene
i Norge for miljøvennlig kraft, det er alt dokumentert at miljøkonsekvensene
med realisering ville være svært små, det må konsekvensutredes grundig."
Kommunestyret konkluderer med at:
"Muligheter Helgeland passer inn i det som står skrevet
i Soria Moria vedrørende energi og miljø. Hva har regjeringen å
tape på å utrede dette på en forsvarlig måte? Vi mener vår klode er
mer verdt enn politisk spill."
Disse medlemmer har videre merket
seg at de andre kommunene i området, Hemnes, Vefsn og Hattfjelldal,
også er imot vern av Vefsna.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har forsøkt å møte den lokale motstanden mot vern
av Vefsnavassdraget gjennom å opprette næringsfond i den berørte
regionen, men at dette ikke endrer de grunnleggende forhold bak
lokale innvendingene mot vern.
Komiteens medlemmer fra Høyre deler
de samme innvendinger mot vern som blant annet Grane kommunestyre
presenterer. Særlig gjelder dette klimautfordringen og behovet for
økt andel fornybar energi. Disse medlemmer peker
på at i dagens europeiske energimarked står kullkraft for marginalproduksjonen.
Disse medlemmer har merket seg
at dersom prosjektet "Muligheter Helgeland" realiseres, vil det
kunne erstatte 1,5 TWh med kullkraft i det europeiske kraftmarkedet,
og dermed redusere klimagassutslippene i våre europeiske naboland med
1,1–1,4 million tonn CO2 pr. år. Sett i forhold til de alvorlige
klimautfordringer verden står overfor blir det etter disse
medlemmers mening galt – dersom man tar klimatrusselen på alvor
– å ekskludere Vefsnavassdraget for utbygging av utslippsfri vannkraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er viktig å ta vare på viktige miljøverdier
– også i og rundt vassdrag. Disse medlemmer peker
imidlertid på at moderne vannkraftutbygging innebærer små naturinngrep,
og at det aktuelle prosjektet i Vefsna – "Muligheter Helgeland"
– innebærer svært skånsom utbygging der det er tatt viktige miljø-
og naturhensyn.
Disse medlemmer peker på at all
kraftproduksjon har miljøulemper, men sett i forhold til alternativ
produksjon av den samme energimengde som "Muligheter Helgeland",
fremstår dette prosjektet som svært miljøvennlig. Disse medlemmer peker
på at skulle den samme energimengde blitt produsert med fornybar
vindkraft, ville det ha medført bygging av 110–270 vindturbiner. Disse
medlemmer peker på at dette ville vært et klart mer skjemmende
naturinngrep i vår kystnatur. I tillegg ville vindkraft utløst økt
behov for regulerbar vannkraft, mens "Muligheter Helgeland" ville
ha gitt et positivt bidrag når det gjelder regulerbar kraft.
Disse medlemmer har videre merket
seg at mens NVE anbefaler vern av Øystese, der Regjeringen ikke
går inn for vern, så anbefaler NVE at Vefsna ikke vernes.
Disse medlemmer har merket seg
NVE sin høringsuttalelse til St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering
av verneplan av vassdrag, der de blant annet skriver at:
"NVE kan ikke se bort fra at de nye utbyggingsplanene
for Vefsna innebærer en betydelig energiproduksjon. Miljøkonsekvenser
av en utbygging må forventes å være redusert i forhold til tidligere
planer. NVE kan heller ikke se bort fra samstemte høringsuttalelser
fra lokale og regionale politiske myndigheter som ønsker en konsekvensutredning
av en utbygging i vassdraget. NVE anbefaler ut fra dette at vassdraget ikke
vernes, men at en konsekvensutredning kan gjennomføres som grunnlag
for en eventuell senere konsesjonsbehandling. En konsekvensutredning
bør i den forbindelse redegjøre for konsekvensene for vassdragets
samlede verneverdi."
På bakgrunn av behovet for å sette
klimautfordringen øverst på den politiske dagsorden gjennom økt
produksjon av fornybar energi, små lokale miljøkonsekvenser av utbyggingsprosjektet
"Muligheter Helgeland", lokal motstand mot vern og NVE sin anbefaling,
går komiteens medlemmer fra Høyre imot å innlemme
Vefsna i Verneplan for vassdrag.
Sekundært mener disse medlemmer at
strekningen Trofors–Mosjøen innlemmes i verneplanen, slik at Vefsnavassdraget
ovenfor Trofors kan konsekvensutredes for kraftutbygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg den sterke lokale motstanden mot vern av Vefsna.
Disse medlemmer viser til at
berørte kommuner og en rekke høringsinstanser lokalt og regionalt
har uttrykt stor skuffelse over manglende prosess i saken, og mener
at lokaldemokratiet er blitt totalt tilsidesatt. Ifølge høringsuttalelser
fra de fire berørte kommunene Hatfjelldal, Grane, Vefsn og Hemnes,
uttaler de at beslutningen i saken er tuftet på en politisk hestehandel
i Soria Moria. Disse 4 kommunene mener således at en slik sviktende
lokal forankring i vernesaken vil bære galt av sted over tid.
Disse medlemmer har stor forståelse
for kommunenes innsigelser, frustrasjon og oppgitthet i denne saken,
og er like forundret som disse kommunene over at Regjeringen sier
nei til en konsekvensutredning.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn gå imot vern av Vefsna, og krever en konsekvensutredning
med en påfølgende folkeavstemning før eventuelt vern av Vefsna kan
gjennomføres.
Disse medlemmer ønsker en grundig
konsekvensanalyse, som skal vise så vel de negative som de positive
virkningene av vern kontra kraftutbygging.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer det
er feil å verne Vefsna permanent før det er gjennomført en grundig
konsekvensutredning, som synliggjør både fordelene og ulempene med fullt
vern i forhold til en miljøskånsom utbygging i tråd med det "Muligheter
Helgeland" viser til.
Disse medlemmer viser til at
hele 391 vassdrag i Norge allerede er vernet mot vannkraftutbygging
gjennom 4 verneplaner i perioden 1973–1992, samt supplerende verneplan
i 2004.
Disse medlemmer vil påpeke at
det er få andre land som har vernet et så stort antall vassdrag som
Norge. De vernede vassdragene representerer et kraftpotensial på
45 TWh. Til sammenlikning er det i dag utbygget ca. 122 TWh vannkraft,
mens det gjenstående vannkraftpotensialet er beregnet til 38 TWh
(NVE)
Disse medlemmer viser til at
en miljøskånsom utbygging av Vefsna ville kunne gitt rundt 1,8 TWh
ny miljøvennlig vannkraft. Dette er en svært betydelig kraftmengde,
som representerer store økonomiske verdier for lokalsamfunnet og som
sikrer storsamfunnets behov for mer kraftforsyning.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av det store omfanget av vassdragsvern ikke redusere utbyggingspotensialet
for fornybar energi gjennom en ytterligere opptrapping av vassdragsvernet. Disse
medlemmer går av disse grunner imot å inkludere Vefsna i
Verneplan for vassdrag.
Disse medlemmer stiller seg sterkt
kritiske til den udemokratiske måten Regjeringen har gått frem på
for å verne Vefsna. Disse medlemmer ser med bekymring
på statlig tvangsvern av vassdrag der det fremkommer stor lokal
motstand. Disse medlemmer mener en slik sterk sentralstyring
er ringeforakt for det lokale selvstyret, samt dårlig distriktspolitikk.
Disse medlemmer stiller seg skeptiske
til at sentrale myndigheter totalt overkjører kommunene i saker
om lokal utnyttelse av eget naturressursgrunnlag. Disse medlemmer mener
en slik politikk bidrar til å avfolke norske distriktskommuner.
Disse medlemmer viser til at
de fire kommunene som rammes hardest av vern av Vefsna, ser på kraftutbygging
som et viktig bidrag til å skape nye arbeidsplasser, styrke kommuneøkonomien
og sikre bosettingen i kommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Vefsna tas ikke inn i Vernerplan for vassdrag.
Spørsmålet om vern av Vefsna avgjøres først
etter at det er forelagt en konsekvensutredning av virkningene av
både vern og en skånsom utbygging som "Muligheter Helgeland" skisserer.
Det gjennomføres en folkeavstemning om vern
i de fire berørte kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Hemnes
etter at konsekvensutredningen foreligger."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er positivt at Regjeringen nå foreslår
å verne Vefsnavassdraget. Forslaget burde imidlertid vært fremmet langt
tidligere. Disse medlemmer vil peke på at verneforslaget
er i samsvar med det Stortinget sluttet seg til i forbindelse med
behandlingen av suppleringen av Verneplan for vassdrag, hvor regjeringen
Bondevik II varslet en sak om vern av Vefsna.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen i forslaget åpner for å oppheve grensen for utbygging
i vernede vassdrag på 1 MW i Vefsna. Disse medlemmer vil
påpeke at det er viktig at det ikke tillates utbygginger i vassdraget
med sideelver som bidrar til å uthule vernet.
Komiteen viser til
at Olje- og energidepartementet i proposisjonen tilrår at Langvella
ikke går inn i Verneplan for vassdrag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at DN og NVE uttaler at vassdraget er et lite sidevassdrag som
ikke oppfyller målsettingen om vern av helhetlige vassdrag.
Flertallet viser til at mindre
avsnitt av vassdrag bør sikres gjennom andre verneformer enn vassdragsvern,
for eksempel gjennom planer etter plan- og bygningsloven eller gjennom
vern etter naturvernloven.
Flertallet viser til det sterke
lokale engasjementet for vern av Langvella, og ber om at Langvella
tas inn i Verneplan for vassdrag.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at det – i motsetning til hva som er situasjonen når det gjelder
Vefsnavassdraget – er et stort lokalt ønske om vern av Langvella.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det ved behandlingen
av St.prp. nr. 75 (2003–2004) Om supplering av Verneplan for vassdrag,
var et sterkt ønske fra Oppdal kommune om vern av Langvella. Det
samme mente Sør-Trøndelag fylkeskommune. Samtidig er kraftpotensialet
i vassdraget beskjedent, bare 21 GWh. På bakgrunn av det sterke
lokale engasjementet for vern vedtok Stortinget ved behandlingen
av Innst. S. nr. 116 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 75 (2003–2004),
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette forarbeider
med sikte på at Langvella i Sør-Trøndelag vernes."
I tråd med Stortingets intensjon ved behandlingen
av Innst. S. nr. 116 (2004–2005) mener disse medlemmer at
Langvella bør tas inn i Verneplan for vassdrag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot å ta Langvella inn i Verneplan for vassdrag.
Disse medlemmer foreslår:
"Langvella tas ikke inn i Verneplan for vassdrag."
Komiteen viser til
at Olje- og energidepartementet i proposisjonen tilrår at Øystese
ikke går inn i Verneplan for vassdrag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at NVE og DN foreslår å verne hele vassdraget av flere
hensyn, blant annet av hensyn til landskap, variasjonsrikdom i naturtyper
fra fjord til fjell og friluftsliv. I tillegg viser de til at Øystesevasssdraget
er et fjordvassdrag i et område som er lite representert i verneplanen.
Flertallet viser til Regjeringens
merknader som åpner for ytterligere vassdragsvern, dersom en kan
dokumentere særskilte kvaliteter som ikke er til stede i vassdrag
som allerede er vernet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at vurderingen av om vassdraget
har slike særskilte kvaliteter, som ikke er til stede i vassdrag
som allerede er vernet, best kan gjøres gjennom en konsesjonsbehandling.
Ved konsesjonsbehandlingen må det legges vekt på lokale myndigheters
synspunkt og lokal verdiskaping. Eventuelle kraftutbyggingar bør
gjennomføres skånsomt – med sikte på å sikre vassdragets kvaliteter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringens
forslag i proposisjonen er i strid med NVEs tilråding, og viser
til at etter NVEs vurdering har Øystesevassdraget kvaliteter som klart
kvalifiserer vassdraget til å være en del av Verneplan for vassdrag.
De peker særlig på vassdragets kvaliteter når det gjelder landskap,
variasjonsrikdom i naturtyper fra fjell til fjord, og friluftsliv.
De viser også til at Øystesevassdraget er et fjordvassdrag i et
område som er lite representert i verneplanen. Det tilgrensede vernede vassdraget
Fosselvi dekker bare øvre deler av denne type vassdrag.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 116 (2004–2005), jf.
St.prp. nr. 75 (2003–2004), sa følgende:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette forarbeider
med sikte på at Øystesevassdraget i Hordaland vernes."
Disse medlemmer viser samtidig
til at grunneierne langs elven nedenfor Fitjadalsvatnet har planer
om å utnytte fallet i den nedre delen av vassdraget til et elvekraftverk. Disse
medlemmer mener at dette prosjektet bør kunne realiseres.
Disse medlemmer foreslår derfor
at Øystesevassdraget ovenfor Fitjadalsvatnet tas inn i verneplanen,
mens vassdraget nedenfor Fitjadalsvatnet kan utnyttes til vannkraftproduksjon. Disse
medlemmer viser til at dette er i tråd med høringsuttalelsene
til så vel Hordaland fylkeskommune som Kvam herad.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hele Tovdalsvassdraget
ble vernet gjennom to vedtak. Vassdraget ovenfor Rjukanfossen ble
vernet i Verneplan IV i 1993, mens vassdraget videre ned til Heresfossfjorden
ble vernet i forbindelse med supplering av verneplanen i 2005, jf.
St.prp. nr. 75 (2003–2004) og Innst. S. nr. 116 (2004–2005).
Når det gjelder Tovdalsvassdraget nedenfor Heresfossfjorden,
viser flertallet til Innst. S. nr. 116 (2004–2005),
der flertallet i energi- og miljøkomiteen uttalte:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser
til at flertallet støtter Regjeringens forslag om vern av Tovdalsvassdraget
ovenfor Herefossfjorden. Imidlertid har også området fra Herefossfjorden
og ned til kysten store miljø- og friluftslivsverdier. Flertallet viser
til at det på befaringene og i høringene med komiteen kom frem at
en fra kommunenes side ikke var motstandere av vern mot kraftutbygging,
men bekymret for konsekvensene av 100-metersbeltet.
Flertallet
viser til merknadene vedrørende praktiseringen av de rikspolitiske
retningslinjene ovenfor i denne innstillingen. I lys av dette ønsker flertallet
vern av resten av vassdraget helt ned til utløpet, og ber Regjeringen
iverksette forarbeidene til en verneprosess.
Flertallet
fremmer i tråd med dette følgende forslag:
Stortinget
ber Regjeringen iverksette forarbeider med sikte på at Tovdalsvassdraget
også nedenfor Heresfossfjorden vernes."
Flertallet viser til at Olje-
og energidepartementet i proposisjonen i tråd med Stortingets vedtak
ved behandlingen av Innst. S. nr. 116 (2004–2005), jf. St.prp. nr.
75 (2003–2004), tilrår at hele Tovdalsvassdraget vernes.
Flertallet slutter seg til departementets tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet var imot vern av Tovdalsvassdraget fra Rjukanfossen
til Heresfossfjorden under behandlingen av supplerende verneplan
i 2005 (St. prp. nr. 75 (2003–2004)), jf. Innst. S. nr. 116 (2004–2005).
Disse medlemmer går imot å innta
nedre del av Tovdalssvassdraget fra Heresfossfjorden til utløpet
i Topdalsfjorden inn i verneplanen.
Disse medlemmer viser til at
øvre del av vassdraget ned til Rjukanfossen ble vernet mot kraftutbygging
i Verneplan IV i 1993. Med dette vernet ble vassdraget i realiteten
uegnet for kraftutbygging, fordi reguleringsmulighetene i de øvre
deler av vassdraget ble sterkt begrenset. Dette tilsier at nedre
del av vassdraget ikke er egnet for kraftutbygging, og at vern på
denne bakgrunn må anses som overflødig.
Disse medlemmer viser til at
verneverdiene er ujevnt fordelt i Tovdalsvassdraget. Det varierer
betydelig hvor teknisk påvirket og urørt delen av vassdraget er.
Vassdraget er i dag på flere strekninger påvirket av blant annet
inngrep som utsprengninger av elveløpet, store steinmurer fra tømmerfløtingens
tid, samt kraftledninger og vei- og jernbanetraséer helt inntil
elveleiet. Verneverdien i vassdraget varierer således betydelig i
enkelte deler av vassdragets løp.
Disse medlemmer foreslår:
"Tovdalsvassdraget i Aust-Agder nedenfor Heresfossfjorden
tas ikke inn i Verneplan for vassdrag."
"Det åpnes for en differensiert forvaltning
av Tovdalsvassdraget, slik at småkraftverk med effekt inntil 3 MW
kan konsesjonsbehandles i de deler av vassdraget som allerede er
fysisk påvirket av eksisterende tekniske inngrep og der eksisterende
tekniske inngrep klart må sies å svekke verneverdiene."
Disse medlemmer stiller seg videre
særdeles uforstående til at det i proposisjonen i tabell 6.2 fremkommer
at vern av Dikeelva ikke er aktuelt, for så i brev fra statsråden
av 24. april 2009 til Stortingets presidentskap få opplyst at dette
er feil. Regjeringen vil likevel gå inn for vern, går det frem av
nevnte brev.
Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende
at man bortforklarer vernet med en skrivefeil.
Disse medlemmer går imot vern
av Dikeelva.
Disse medlemmer viser til at
vassdraget allerede er berørt av mange tekniske inngrep som klart
svekker verneverdiene i vassdraget. I brev av 24. april 2009, som
er underskrevet av samtlige grunneiere langs vassdraget, fremgår det
at de går sterkt imot vern av Dikeelva. Grunneierne frykter at konsekvensene
av vernet blir at dette svekker deres grunnlovsfestede eiendomsrett
til å disponere over egen grunn, samt ødelegger for eksisterende
planer om å bygge ut småskala kraftproduksjon i vassdraget.
Disse medlemmer har stor forståelse
for grunneiernes skepsis til vern, og stiller seg spesielt uforstående
til at en statsråd fra Senterpartiet snur i saken og varsler fullt
vern av Dikeelva.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Dikeelva tas ikke inn i verneplanen som en
del av vernet av Tovdalsvassdraget nedenfor Heresfossfjorden."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår:
"Følgjande vassdrag vert tatt inn i Verneplan
for vassdrag:
Objekt | Fylke | Vassdrag |
020/3 | Aust-Agder/Vest-Agder | Tovdalsvassdraget nedenfor
Heresfossfjorden |
151/2 | Nordland | Vefsna, uten Gluggvasselva,
Fiskelauselva og Elsvasselva |
121/2 | Sør-Trøndelag | Langvella" |
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
"Følgende vassdrag tas inn i Verneplan for vassdrag:
Objekt | Fylke | Vassdrag |
052/3 | Hordaland | Øystese ovenfor Fitjadalsvatnet |
020/3 | Aust-Agder/Vest-Agder | Tovdalsvassdraget nedenfor
Heresfossfjorden |
121/2 | Sør-Trøndelag | Langvella" |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Følgende vassdrag tas inn i Verneplan for vassdrag:
Objekt | Fylke | Vassdrag |
052/3 | Hordaland | Øystese ovenfor Fitjadalsvatnet |
020/3 | Aust-Agder/Vest-Agder | Tovdalsvassdraget nedenfor
Heresfossfjorden |
121/2 | Sør-Trøndelag | Langvella |
151/2 | Nordland | Vefsna, uten Gluggvasselva, Fiskelauselva
og Elsvasselva" |
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 116 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 75 (2003–2004), der
energi- og miljøkomiteen uttalte:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, viser til at de rikspolitiske retningslinjene
for vernede vassdrag (RPRVV) av 10.november 1994 skal legges til
grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven langs vernede
vassdrag. Retningslinjenes virkeområde er i hovedsak langs vassdraget,
men også andre deler av nedbørfeltet er omfattet dersom det er faglig
dokumentert at områdene har betydning for verneverdiene.
Flertallet
har merket seg at Olje- og energidepartementet i proposisjonen gjør
det klart at vernet ikke kan fortolkes så strengt at det legger
vesentlige begrensninger på enhver type virksomhet i verneområdet.
Vernet gjelder i utgangspunktet i forhold til kraftutbygging.
Flertallet
viser til at RPRVV er begrunnet ut fra Stortingets syn om at verneverdiene
heller ikke bør forringes eller ødelegges av andre typer tiltak.
Hva som normalt kan tolereres i forhold til verneverdiene, må sees
i sammenheng med dette."
Komiteen vil igjen understreke
disse merknader når det gjelder praktiseringen av Rikspolitiske retningslinjer
for vernede vassdrag (RPRVV).
Komiteen viser til
at proposisjonen omtaler situasjonen i Aurland kommune der et stort
fjellparti i området Stampa er i bevegelse mot Aurlandsfjorden og
Flåm. Fjellpartiet er ustabilt, og det er fare for fjellskred. Det
ustabile fjellpartiet er et av de største i Norge. Komiteen har merket
seg at et fjellskred fra Stampaområdet kan gi store ødeleggelser
i Flåm og føre til en ødeleggende flodbølge i Sognefjorden – med svært
store negative konsekvenser for mange kommuner langs fjorden.
Komiteen har merket seg at Aurland
kommune og E-CO Vannkraft sammen med geologiske eksperter har utredet
mulige tiltak som kan redusere skredfaren. Komiteen viser
til at E-CO Vannkraft har presentert et prosjekt der overflatevann
blir drenert vekk fra det rasutsatte området, noe som reduserer
vanntrykket i fjellet. Vannet blir overført fra fjellområdet Joasete, Stampa
og Gudmedalen over til Viddalsmagasinet gjennom en fjelltunnel.
Prosjektet vil i tillegg til å redusere skredfaren også øke kraftproduksjonen
i Aurlandsverkene med om lag 60 GWh/år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg derfor
til Regjeringens vurdering om at det åpnes for konsesjonsbehandling
av Stampaprosjektet som omfatter Gudmedøla.
Flertallet viser videre til at
en overføring av Vindalselva til Viddalsmagasinet kan bidra til
å redusere de største flommene i vassdraget, og at dette kan bidra
til økt kraftproduksjon. Flertallet slutter seg til
Regjeringens vurdering av at en slik regulering vil påvirke hele
vassdraget og røre ved verneverdiene. Flertallet slutter
seg derfor til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å åpne
for konsesjonsbehandling av Vindalselva.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med flomfaren i Flåmsvassdraget som blant
annet kan ramme Flåmsbanen. Disse medlemmer har merket seg
at Aurland kommune og E-CO Vannkraft derfor ønsker konsesjonsbehandling
av en overføring av Vindedalselven, en sideelv av Flåmsvassdraget,
til Viddalsmagasinet. Overføringen vil kunne bidra til å redusere
flomfaren i Flåmsvassdraget – og dermed sikre Flåmsbanen – og øke
kraftproduksjonen i Aurlandsverkene med ytterligere 65 GWh/år. Ved
en ombygning av kraftstasjonen kan denne overføringen også gi en
større økning i installert effekt.
Disse medlemmer peker på at med
økt utbygging av vindkraft både i Norge og i våre naboland vil det
bli større etterspørsel etter regulerkraft fra vannkraft. I tillegg
har vannkraft med muligheter for stor effektkjøring stor verdi i kraftutveksling
med naboland, som i stor grad baserer sin energiforsyning på fossil
energi gjennom at vi kan eksportere kraft i tider med topper i kraftetterspørselen
i våre naboland.
Disse medlemmer mener derfor
at begge disse prosjektene har flere positive sider. De reduserer
henholdsvis skredfaren i Stampaområdet og flomfaren i Flåmsvassdraget,
øker produksjonen av utslippsfri fornybar energi og styrker effektbalansen.
Disse medlemmer er kjent med
at Flåmsvassdraget er vernet gjennom Verneplan III for vassdrag,
og prosjektene kan derfor ikke konsesjonsbehandles uten et vedtak
av Stortinget. Disse medlemmer er klar over at Flåmsvassdraget
har høye naturfaglige og kulturfaglige verneverdier. Disse
medlemmer mener imidlertid at disse to prosjektene har så mange
positive sider, både sikkerhetsmessige og energipolitiske, at de
oppveier de negative sider med hensyn til verneverdiene i et vernet
vassdrag. Disse medlemmer mener således at både en
overføring av vann fra Gudmedøla - for å redusere skredfaren i Stampaområdet,
og en overføring av vann fra Vindedalselven til Viddalsmagasinet,
bør åpnes for konsesjonsbehandling.
Disse medlemmer mener at ved
en konsesjonsbehandling bør det også vurderes krav til minstevannføring
i Aurlandsvassdraget og eventuelle andre tiltak for igjen å bygge
opp bestandene av laks og sjøaure i vassdraget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i konsesjonsbehandlingen av
kombinert skred-, flomsikrings- og vannkraftsutbyggingsprosjekt
i Aurland kommune."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget samtykker i konsesjonsbehandlingen av
kombinert skred-, flomsikrings- og vannkraftsutbyggingsprosjekt
i Aurland kommune.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Vefsna tas ikke inn i Vernerplan for vassdrag.
Spørsmålet om vern av Vefsna avgjøres først
etter at det er forelagt en konsekvensutredning av virkningene av
både vern og en skånsom utbygging som "Muligheter Helgeland" skisserer.
Det gjennomføres en folkeavstemning om vern
i de fire berørte kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Hemnes
etter at konsekvensutredningen foreligger.
Forslag 3
Langvella tas ikke inn i Verneplan for vassdrag.
Forslag 4
Tovdalsvassdraget i Aust-Agder nedenfor Heresfossfjorden
tas ikke inn i Verneplan for vassdrag.
Forslag 5
Det åpnes for en differensiert forvaltning av Tovdalsvassdraget,
slik at småkraftverk med effekt inntil 3 MW kan konsesjonsbehandles
i de deler av vassdraget som allerede er fysisk påvirket av eksisterende
tekniske inngrep og der eksisterende tekniske inngrep klart må sies
å svekke verneverdiene.
Forslag 6
Dikeelva tas ikke inn i verneplanen som en del av
vernet av Tovdalsvassdraget nedenfor Herefossfjorden.
Forslag fra Høyre:
Forslag 7
Følgende vassdrag tas inn i Verneplan for vassdrag:
Objekt | Fylke | Vassdrag |
052/3 | Hordaland | Øystese ovenfor Fitjadalsvatnet |
020/3 | Aust-Agder/Vest-Agder | Tovdalsvassdraget nedenfor
Heresfossfjorden |
121/2 | Sør-Trøndelag | Langvella |
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 8
Følgende vassdrag tas inn i Verneplan for vassdrag:
Objekt | Fylke | Vassdrag |
052/3 | Hordaland | Øystese ovenfor Fitjadalsvatnet |
020/3 | Aust-Agder/Vest-Agder | Tovdalsvassdraget nedenfor
Heresfossfjorden |
121/2 | Sør-Trøndelag | Langvella |
151/2 | Nordland | Vefsna, utan Gluggvasselva, Fiskelauselva
og Elsvasselva |
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
Følgjande vassdrag vert tatt inn i Verneplan
for vassdrag:
Objekt | Fylke | Vassdrag |
020/3 | Aust-Agder/Vest-Agder | Tovdalsvassdraget nedenfor
Heresfossfjorden |
151/2 | Nordland | Vefsna, uten Gluggvasselva,
Fiskelauselva og Elsvasselva |
121/2 | Sør-Trøndelag | Langvella |
II
Stortinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt
innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk
utan nærare avgrensingar i storleiken på installert effekt dersom desse
ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane.
III
Stortinget samtykker i konsesjonshandsaming av
kombinert skredsikrings- og vasskraftutbyggingsprosjekt i Aurland
kommune. Saka vert lagt fram for Stortinget for avgjerd.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 4. juni 2009
Gunnar Kvassheim |
Ivar Kristiansen |
leder |
ordfører |