Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at EØS-komiteen 5. februar 2009 besluttet å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF av 21. april 2004 om ansvar for miljøskade (miljøansvarsdirektivet) i EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø).

Miljøansvarsdirektivet etablerer et rammeverk for ansvar for miljøskade. Når det er stor fare for at en miljøskade skal inntreffe, pålegges den ansvarlige en plikt til å forebygge. Har skaden inntruffet, skal den ansvarlige i utgangspunktet treffe gjenopprettende tiltak og også betale for tiltakene. Direktivet bygger på prinsippet om at forurenser betaler.

Fra norsk side ble det lagt til grunn at EØS-komiteens beslutning ville kreve lovendring, og det ble derfor tatt forbehold om Stortingets samtykke til etterfølgende godkjennelse i samsvar med Grunnloven § 26, annet ledd.

EØS-komiteens beslutning og uoffisiell norsk oversettelse av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Miljøansvarsdirektivet etablerer et rammeverk for ansvar for miljøskade og bygger på prinsippet om at forurenseren skal betale. En operatør, det vil si en fysisk person eller en virksomhet, som kan sies å ha forårsaket skade på miljøet, eller som forårsaker stor fare for at slik skade skal oppstå, skal både ha plikt til å gjennomføre forebyggende og gjenopprettende tiltak, og skal holdes økonomisk ansvarlig for slike tiltak.

Begrepet "miljøskade" er definert som skade på beskyttede dyrearter og naturtyper, forurensning av vann og forurensning av jordsmonnet. Skaden skal være betydelig.

Direktivets rettsvirkninger for Norge anses avgrenset til å gjelde ansvar for skade på vannmiljøet, jf. de forpliktelser som Norge har påtatt seg gjennom innlemmelsen av vanndirektivet, samt grunnforurensning som utgjør en betydelig risiko for folkehelsen. Miljøansvarsdirektivet vil bare få rettsvirkninger på norsk vannkraftproduksjon der Norge ikke oppfyller sine forpliktelser etter vanndirektivet.

Miljøansvarsdirektivet er et minimumsdirektiv og medfører at Norge kan ha og utvikle et regelverk som stiller strengere krav enn direktivets minstekrav. Miljøverndepartementet og eventuelle andre berørte departementer vil fremme de nødvendige lovendringsforslag for Stortinget.

Direktivets regler er i stor grad i tråd med regelverk som har vært gjennomført i Norge i lang tid.