Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny
nasjonal helseplan som inneholder følgende:
1. En tydelig prioritering
av de viktigste oppgavene for helse- og omsorgstjenesten, med vekt på
etablering av flere tilbud utenfor sykehus og tilbud i samarbeid
med kommuner. I tillegg må tilbudet om habilitering og rehabilitering
styrkes betydelig.
2. En overordnet struktur for helsetjenesten,
med klare normer for funksjonsfordeling og organisering av helsetjenesten.
3. En plan for avvikling av de regionale
helseforetakene og innføring av en modell som sikrer bedre nasjonal
styring.
4. Tiltak for å sikre et mer likeverdig
helsetilbud i hele landet, og bedre rettssikkerhet for pasientene.
5. Skille rollene som bestiller og utfører
i de regionale helseforetakene.
6. En langsiktig plan for å sikre at helseforetakene
drives i økonomisk balanse, med vekt på effektivisering av støttefunksjoner
og hensiktsmessig omlegging av pasientforløp.
7. Avvikling av ordningen med politisk
oppnevnte medlemmer i styrer for helseforetak og regionale helseforetak."
Det redegjøres innledningsvis for helseforetaksreformen
som ble innført fra 1. januar 2002.
Det framholdes at undersøkelser av praktisering av
pasientrettighetene viser at det er store geografiske variasjoner
i tilbudet til pasientene.
Det påpekes at et tverr-regionalt utredningsarbeid
viser et betydelig effektiviseringspotensial knyttet til samordning
av stab- og støttefunksjoner mellom de regionale helseforetakene.
Forslagsstillerne mener at de regionale helseforetakene
bør avvikles for å sikre et mer likeverdig helsetilbud i hele landet,
og at en sterkere nasjonal styring kan bidra til bedre rettssikkerhet
for pasientene gjennom mindre variasjoner i helsetilbudet og en
mer enhetlig praktisering av pasientrettighetene.
Det uttales at kravet om at helsetjenesten må forholde
seg til den ressursrammen som er stilt til rådighet gjennom en demokratisk
prosess, må stå fast, og at det samtidig må utarbeides en mer langsiktig
plan for å sikre at driften kommer i balanse, med vekt på hensiktsmessige
omstillinger og effektivisering av støttefunksjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen
og Dag Ole Teigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo,
og fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, viser til
at Regjeringen arbeider med en ny nasjonal helseplan for perioden
2011–2014, og at planen skal legges fram for Stortinget i form av
en stortingsmelding. Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har igangsatt et interdepartementalt arbeid for å
vurdere behovet for sterkere nasjonal styring og kontroll med investeringene i
spesialisthelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, og Venstre, Gunvald Ludvigsen,
viser til at Stortinget har bedt om å få til behandling en nasjonal
helseplan hvert fjerde år. Den første fulgte som vedlegg til St.prp.
nr. 1 (2006–2007). I Nasjonal helseplan (2007–2010) blir status
for helsetjenesten presentert, og det foreslås politiske grep som
kan gi en bedre helsetjeneste. Nasjonal helseplan utgjør derfor
et viktig grunnlag for mer systematisk å beskrive tjenestenes utfordringsbilde,
for så å omsette denne kunnskapen til å få og gjøre god bruk av
den kompetansen vi har behov for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
helsemyndighetene med utgangspunkt i Nasjonal helseplan vil etablere en
strategisk ramme for personell- og utdanningsområdet. En strategisk
ramme gir handlingsrom og hjemler kompetansestrategier knyttet til
helsetjenestens ulike roller på området. Helsetjenestens operasjonalisering
og konkretisering av egne kompetansestrategier må stå i forhold
til denne. Disse medlemmer avventer og ser fram til
resultatet av Regjeringens arbeid med ny nasjonal helseplan.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, foreslår at representantforslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik,
og fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, viser til
behandlingen av St.meld. nr. 26 (1999–2000) og Innst. S. nr. 172
(2000–2001) samt Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) og Innst. O. nr. 118
(2000–2001) der et flertall bestående av representantene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet var enige om at en helsereform var nødvendig
for å øke kapasiteten i helsevesenet slik det påpekes i en merknad
i Innst. O. nr. 118 (2000–2001):
"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet, mener reformer er nødvendig for å øke
kapasiteten i helsevesenet. Manglene i helsevesenet er åpenbare.
Organiseringen er preget av uklare ansvarsforhold og bidrar til
at de menneskelige, økonomiske og tekniske ressurser som settes inn,
utnyttes dårlig. Antallet leger, og særlig sykepleiere, pr. innbygger
er høyt i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Kostbart utstyr
står ubrukt store deler av døgnet. Det delte finansieringsansvaret
mellom staten og fylkene hindrer rasjonell ressursutnyttelse og
har bidratt til at ledig kapasitet ikke blir utnyttet."
Disse medlemmer peker på at en
sentral målsetting for helseforetaksreformen fra 2002 var nettopp
å sikre likeverdige tilbud i hele landet. Undersøkelser viser imidlertid
at det fremdeles er store geografiske variasjoner i pasienttilbudet, og
at bostedsadresse er av avgjørende betydning for helsetilbudet.
Etter disse medlemmers mening bør en endring i strukturen
med regionale helseforetak vurderes for å få til et bedre tilbud
og å gjøre det lettere å utnytte den samlede kapasiteten i norske
helseforetak på tvers av regioner.
Disse medlemmer anser det som
viktig at ressursene i helsevesenet nyttes fullt ut, og at ikke kompetanse
og kapasitet blir ubrukt på grunn av tilknytningsform og finansieringsordninger. Med
økende ventelister og køer i helsevesenet må alle godkjente tilbud
kunne benyttes av brukerne. I dagens situasjon konstaterer disse
medlemmer at brukernes private økonomi bidrar til å styre
muligheten til å skaffe seg helsehjelp fordi de kan benytte seg
av private tilbud som ikke oppnår avtale med offentlig helsevesen,
og på den måten reserveres for dem med god økonomi. I en merknad
i Innst. S. nr. 172 (2002–2001) fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti står følgende:
"Flertallet ser at privatisering av helsetjenester kan
bidra til konkurranse om helsepersonell og helsekroner og skape
et voksende skille mellom pasienter med god og dårlig økonomi og
mellom pasienter i by- og distriktskommuner. Flertallet vil understreke
at dette er en utvikling som står i motsetning til hovedmålene i
helse- og sosialpolitikken, der alle skal sikres tilgang til gode
og likeverdige helsetjenester uavhengig av personlig økonomi og
bosted."
Det er enighet blant alle partier om at alle
skal sikres tilgang til gode og likeverdige helsetjenester uavhengig
av personlig økonomi og bosted. Disse medlemmer må
imidlertid konstatere at dette ikke var/er situasjonen i helsevesenet
verken før eller etter helsereformen.
Slik disse medlemmer ser det,
har helsereformen fra 2002 vært en forbedring og en positiv omlegging
i mange sammenhenger. Dette var tydelig i den perioden Innsatsbasert
finansiering (ISF) var relativt høy, 60 prosent, da køene og ventelistene
ble kraftig redusert. Disse medlemmer mener det nå
er på høy tid å sørge for at målet om "gode og likeverdige helsetjenester uavhengig
av personlig økonomi og bosted" blir nådd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er bekymret for utviklingen knyttet til økende ventelister og ventetider
både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester, rehabilitering
og rusomsorg.
De økende samhandlingsproblemene
som er blitt tydelige mellom ulike forvaltningsnivåer, må, slik komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser
det, løses med strukturelle grep.
Disse medlemmer ser positivt
på forslagene om en utarbeidelse av en ny helseplan. Det er et behov
for å realisere nasjonale målsettinger og få på plass en overordnet
struktur for helsetjenesten, med klare retningslinjer for funksjonsfordeling
og organisering. Disse medlemmer erfarer at bare
fra første kvartal 2006 til 31. desember 2008 har køene økt med ca.
65 000 pasienter. Dette tilsier at en slik plan må prioritere etablering
av flere tilbud utenfor sykehus i samarbeid med private spesialister
og i samarbeid med kommunene.
Disse medlemmer viser til at
ca. 1/6 av plassene innen rehabilitering og habilitering er forsvunnet
eller nedlagt til tross for at behovet for rehabiliteringsplasser
er økende.
Forslaget i Representantforslag nr. 94 (2008–2009)
tar til orde for å avvikle de regionale helseforetakene og å innføre
en modell som sikrer bedre nasjonal styring. Disse medlemmer mener
på bakgrunn av forannevnte at dette er én av flere løsninger som
må vurderes. En bedre utnyttelse av det samlede tilbudet, uavhengig
av organisering og tilknytning, må, slik disse medlemmer ser
det, også vurderes.
En styrking av pasientenes rettssikkerhet og
en gjennomgang av praktiseringen av pasientrettighetslovens bestemmelser
bør etter disse medlemmers mening prioriteres slik
at de rettigheter som er nedfelt i loven, faktisk kommer til oppfyllelse.
I dagens situasjon mener disse medlemmer at rettighetene
ofte i praksis blir underordnet behovet for økonomisk evne og prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er enig i at bestiller- og utførerrollen ved de
regionale helseforetakene må skilles. Det er uheldig at samme institusjon
har ansvar både for finansiering, kapasitet og behovsdekning og
således kan tilpasse kapasiteten kun ut ifra økonomiske vurderinger
uten hensyn til behovene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at ordningen med politisk oppnevnte medlemmer i styrene for helseforetakene
ikke har ført til noen bedring i styringen av helseforetakene. Flertallet mener det
er på tide å sørge for at helseforetakene oppnår en bedre økonomisk
styring. Effektivisering av driften sammen med gjennomgang av organisering
og oppgavefordeling innenfor de respektive helseforetakene vil,
slik flertallet ser det, kunne bidra sterkt til utgiftsreduksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er på tide med
en bred gjennomgang av helseforetakenes struktur, en vurdering av
de regionale helseforetakene, økonomien i helsevesenet og pasientenes
rettigheter, slik at målene om en god helsetjeneste for alle i Norge uavhengig
av egen økonomi og bosted kan nås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser i denne forbindelse til den brede enigheten
som lå til grunn for sosialkomiteens behandling av St.meld. nr.
26 (1999–2000), jf. Innst. S. nr. 172 (2000–2001), samt Ot.prp.
nr. 66 (2000–2001), jf. Innst. O. nr. 118 (2000–2001).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny
nasjonal helseplan som inneholder følgende:
1. En tydelig prioritering
av de viktigste oppgavene for helse- og omsorgstjenesten, med vekt på
etablering av flere tilbud utenfor sykehus og tilbud i samarbeid
med kommuner. I tillegg må tilbudet om habilitering og rehabilitering
styrkes betydelig.
2. En overordnet struktur for helsetjenesten,
med klare normer for funksjonsfordeling og organisering av helsetjenesten.
3. En plan for avvikling av de regionale
helseforetakene og innføring av en modell som sikrer bedre nasjonal
styring.
4. Tiltak for å sikre et mer likeverdig
helsetilbud i hele landet, og bedre rettssikkerhet for pasientene.
5. Skille rollene som bestiller og utfører
i de regionale helseforetakene.
6. En langsiktig plan for å sikre at helseforetakene
drives i økonomisk balanse, med vekt på effektivisering av støttefunksjoner
og hensiktsmessig omlegging av pasientforløp.
7. Avvikling av ordningen med politisk
oppnevnte medlemmer i styrer for helseforetak og regionale helseforetak."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny nasjonal
helseplan som inneholder følgende:
1. En tydelig prioritering
av de viktigste oppgavene for helse- og omsorgstjenesten, med vekt på
etablering av flere tilbud utenfor sykehus og tilbud i samarbeid
med kommuner. I tillegg må tilbudet om habilitering og rehabilitering
styrkes betydelig.
2. En overordnet struktur for helsetjenesten,
med klare normer for funksjonsfordeling og organisering av helsetjenesten.
3. En plan for avvikling av de regionale
helseforetakene og innføring av en modell som sikrer bedre nasjonal
styring.
4. Tiltak for å sikre et mer likeverdig
helsetilbud i hele landet, og bedre rettssikkerhet for pasientene.
5. Skille rollene som bestiller og utfører
i de regionale helseforetakene.
6. En langsiktig plan for å sikre at helseforetakene
drives i økonomisk balanse, med vekt på effektivisering av støttefunksjoner
og hensiktsmessig omlegging av pasientforløp.
7. Avvikling av ordningen med politisk
oppnevnte medlemmer i styrer for helseforetak og regionale helseforetak.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:94 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli og Inge Lønning om
en ny nasjonal helseplan – vedlegges protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 9. juni 2009
Harald T. Nesvik |
Jan-Henrik Fredriksen |
leder |
ordfører |