Regjeringen legger i proposisjonen frem plan
for utbygging og drift av Goliat-feltet. Goliat ligger om lag 85
km nordvest for Hammerfest og 50 km sørøst for Snøhvitfeltet.
Goliat vil bidra til en videreutvikling av petroleumsvirksomheten
i Barentshavet. Etter utbyggingen av Snøhvit vil utbyggingen av
Goliat være det største industriprosjektet som noen gang er gjennomført
i Nord-Norge. Planlagt produksjonsstart er i 2013, og investeringene knyttet
til Goliat er estimert til i overkant av 28 mrd. kroner.
Utbyggingen av Goliat skal gi lokale og regionale
ringvirkninger. Regionkontor med driftsfunksjoner skal legges til
Hammerfest, helikopterterminal og forsyningsbase skal legges til
Hammerfestområdet. Samlet skal dette skape 150–200 direkte arbeidsplasser,
og departementet forutsetter i proposisjonen at operatøren følger
opp tiltak som vil øke ringvirkningene av utbyggingen.
Oljevernberedskapen for Goliat skal være minst like
god som på øvrige deler av norsk sokkel. Utforming av oljevernberedskapen
skal behandles av Statens forurensingstilsyn (SFT) når operatøren
søker om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for produksjonsboring
og drift i henholdsvis 2011 og 2013.
Goliat-feltet vil være omfattet av kvotesystemet for
klimagasser og betale CO2-avgift. Energibehovet på Goliat-feltet
vil bli dekket av kraft fra land kombinert med en gassturbin på
flyteren. Det planlegges for at sentralnettet i Hammerfest-området
vil bli styrket i 2017 med forbehold om konsesjonsbehandling.
Det vises i proposisjonen til at ved beslutning
om utbygging vil Goliat bli det første oljefeltet i produksjon i
Barentshavet, og derved legge til rette for mulige fremtidige tilknytning
av andre funn. Utbyggingen vil stimulere til økt interesse for og
utforskning av området, siden Goliat kan utnyttes som et feltsenter
for mindre funn.
Goliat er i hovedsak et oljefelt, men inneholder også
gass. Reservene på feltet er på om lag 174 mill. fat olje, og med
en oljepris på dagens nivå utgjør salgsverdien av dette over 60
mrd. kroner. Goliat-utbyggingen er av rettighetshaverne – med dagens
forventninger til kostnader, produksjon og oljepris, vurdert til
å være marginalt lønnsom. Rettighetshaverne har i utbyggingsplanen
tatt forbehold om at de vil vurdere lønnsomheten i prosjektet før
de tildeler kontrakter høsten 2009.
Eni Norge AS (Eni) er operatør for feltet –
med en eierandel på 65 pst., StatoilHydro Petroleum AS har en eierandel
på 35 pst. Oljereservene er av operatøren beregnet til 28 millioner
Sm3 olje, som planlegges produsert over en antatt levetid på 15
år. Det vil bli tilrettelagt for tilleggsbrønner som kan øke oljeutvinningen.
De utvinnbare gassreservene er beregnet til
om lag 8 milliarder Sm3. I henhold til planen vil gassen i den første
fasen bli reinjisert for trykkstøtte, men operatøren forventer at
gassen vil bli produsert og solgt på et senere tidspunkt. Salg av
gass er identifisert som en mulig tilleggsinntekt. Tidspunktet for
oppstart av gassalg er blant annet avhengig av produksjonsforløpet
på feltet og etablering av mulige eksportløsninger. I følge planen
vil muligheten for eksport gjennom Snøhvitanleggene bli undersøkt.
Operatøren skal senest to år før oppstart av
driften på feltet, forelegge en plan for avtak av gass fra Goliat
for departementet.
Goliat skal bygges ut med en flytende produksjonsenhet
med tilknyttede havbunnsbrønner. Det er valgt en fast forankret
flytende enhet, som skal skal tilpasses rådende klimatiske forhold. Innretningen
vil tilfredsstille kravene i Barentshavet om at det ikke skal forekomme
utslipp av produsert vann til sjø ved normal drift.
Utvinningsgraden for Goliat er anslått til i
overkant av 30 pst., som er relativt lav sammenlignet med andre
felt på norsk sokkel.
Operatøren har vurdert ulike energiløsninger, herunder
kraft- og varmeproduksjon utelukkende basert på turbiner på innretningen, delvis
elektrifisering fra land og fullstendig elektrifisering fra land.
Goliat vil ha et samlet energibehov på mellom
90 og 100 MW, hvorav behovet for kraft utgjør 40–60 MW og behovet
for varme utgjør 30–40 MW. Energibehovet vil variere noe over feltets
levetid.
Goliat vil ha kraftforsyning fra land, som vil
gå gjennom en 100 km lang sjøkabel.
Departementet setter som vilkår for utbygging og
drift av Goliat at operatøren skal vurdere om man kan øke kapasiteten
på kabelen for overføring av kraft fra land. Vurderingen skal fremlegges
for departementet før det inngås kontrakt med leverandør av kabelen.
Departementet kan pålegge operatøren å øke kapasiteten på kabelen. Det
skal legges til rette for innkopling av en ekstra kabel for overføring
av kraft fra land på innretningen.
Rettighetshaverne skal innen 31. desember 2009 melde
til Statnett SF strømforbruket knyttet til full elektrifisering
fra 2017.
Sårbarheten i kraftforsyningen i Finnmark vil øke
som følge av det planlagte forbruket på Goliat, men dette skal over
tid avhjelpes ved tilstrekkelige nettutbygginger. Det planlegges for
at sentralnettet i Hammerfest-området vil bli styrket i 2017 – med
forbehold om konsesjonsbehandling. Statnett oversender NVE konsesjonssøknad
for en ny overføringsledning Balsfjord-Hammerfest i mai 2009. Rettighetshaverne
skal fremlegge en plan om økt bruk av kraft fra land til Goliat
for departementet så snart kraftsituasjonen i området er styrket,
men uansett senest 1. januar 2019. Planen skal omfatte videre fremdrift,
tiltakskostnader og tekniske utfordringer av å øke bruken av kraft
fra land.
Departementet viser til at konsekvensutredningen
av utbygging og drift av Goliat-feltet ikke har avdekket forhold
som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at ytterligere
avbøtende tiltak, utover de som er planlagt som følge av lover,
regler og kontakt mellom operatør og myndighetsorganer, samt innspill
fra høringsprosessen, bør iverksettes.
Det er ikke ventet at Goliat vil ha vesentlige
negative konsekvenser for naturressurser og miljø. Som det første
oljefunnet i Barentshavet kan Goliat også bidra til videreutvikling
av petroleumsnæringen i regionen.
Et sammendrag av høringsuttalelsene og operatørens
kommentarer til disse, samt merknader fra departementet, er gjengitt
som trykt vedlegg til proposisjonen.
Ifølge konsekvensutredningen er en utbyggingsløsning
til havs den mest miljøvennlige og minst kraftkrevende løsningen.
Utbygging til havs vurderes også som den beste løsningen med hensyn
til ressursforvaltning, ettersom den er velegnet for tilkobling
av nye funn, og den vurderes som det beste alternativet med tanke
på arbeidsmiljø og personrisiko.
De negative konsekvensene av et mulig akutt
utslipp til sjø for fiskeri, havbruk, skipstrafikk, reiseliv og
landbruk er utredet. For fiskerinæringen vil utbyggingsfasen ikke
medføre vesentlige fangstreduksjoner. Virkningen for fiske vil ved
normal drift stort sett være begrenset til arealbeslag fra innretninger,
trafikken til og fra feltet og seismikkvirksomhet. Havbunnsinnretningene,
rørledningene og kabel for overføring av elektrisk kraft fra land
vil være overtrålbare eller gravd ned.
Ifølge konsekvensutredningen har eventuelle virkninger
for den samiske befolkningen blitt vurdert i henhold til internasjonale
konvensjoner og nasjonal lovgivning. Utbyggingen vil ikke gi noen
store negative effekter for samisk kultur og språk.
Goliat-feltet er underlagt strenge miljømessige rammebetingelser
som er fastsatt i forvaltningsplanen for Barentshavet. Der stilles
det blant annet krav til null utslipp til sjø under normal drift.
For Barentshavet er det også krav til at borekaks og
boreslam må reinjiseres eller tas til land for behandling. Som grunnlag
for slike vurderinger, skal det foreligge grundige kartlegginger
av sårbare miljøkomponenter. Petroleumsvirksomhet i området skal
ikke føre til skade på sårbar flora og fauna. Før aktivitet igangsettes
må områder som kan påvirkes kartlegges.
Goliat vil møte kravet til null utslipp til
sjø under normal drift. Produsert vann vil bli reinjisert i reservoarene,
og Goliat vil innfri kravene om 95 pst. regularitet på injeksjonssystemene.
Det planlegges å rense produsert vann før injeksjon for å sikre
at rensesystemet er operativt ved en eventuell nedstenging av injeksjonssystemet.
Undersøkelser ved funnet har ikke avdekket koraller
eller viktige svampområder. Borekaks er planlagt fraktet til land,
med unntak av borekaks fra topphullseksjonen som vil slippes ut
på havbunnen.
Det er utført miljørisikoanalyse for Goliat
som viser sannsynligheten for akutte utslipp til sjø og konsekvensene
av disse. Sannsynligheten for et alvorlig uhell – som utblåsing
på Goliat – er lav.
Utslippene av CO2 fra feltet er omfattet av
kvotesystemet og CO2-avgifter, og utslippene av NOx er omfattet
av NOx-avgifter. I tillegg kommer krav om bruk av best tilgjengelig
teknologi.
Når det gjelder utslipp til luft legges det
opp til et energistyringssystem som skal optimalisere energiforbruket
og minimalisere utslippene til luft. Den anbefalte kraftløsningen
på Goliat vil bidra til å redusere utslippene på norsk sokkel med
gjennomsnittlig 115 000 tonn CO2 årlig over feltets levetid i forhold
til en løsning uten kraft fra land.
Departementet viser til at myndighetene har
stilt krav om at effekten av beredskapen for virksomhet i Barentshavet
skal være minst like god som ellers på norsk sokkel.
Operatørens beredskapsplaner vil bli nærmere beskrevet
i søknadene om tillatelse til aktivitet etter forurensingsloven
for produksjonsboring og drift, som vil sendes Statens forurensingstilsyn
(SFT) for behandling i 2011 og 2013. SFT vil vurdere operatørens
beredskapsplaner ved behandlingen av søknadene. Forutsatt at tillatelse
gis, vil SFT fastsette hvilke konkrete krav til beredskap mot akutt
forurensning som skal gjelde for Goliat.
Det gjenstår fortsatt teknologiske utfordringer knyttet
til oljevernaksjoner. I lys av særlige utfordringer i nord og Goliat-feltets
nærhet til kysten, skal i følge departementet oljevernberedskapen
være meget høyt prioritert. Det skal settes som vilkår at operatøren
skal foreta en detaljert kartlegging av infrastrukturen innen influensområdet
for forurensende utslipp fra Goliat. Videre skal operatøren gjennomføre tiltak
for å styrke oljevernberedskapen i berørte kommuner, som Måsøy,
Hasvik og Nordkapp, med utgangspunkt i de behov for konkretisering av
tiltak som bl.a. Kystverket har påpekt i høringsrunden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen,
Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland,
fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen og fra Senterpartiet, Erling
Sande, viser til at Goliat er det første oljefelt som er
planlagt utbygd i Barentshavet. Prosjektet er i så måte en viktig
milepæl for utviklingen av petroleumsnæringen i nordområdene.
Flertallet viser til at Regjeringen
bemerker i proposisjonen at:
"Skal man opprettholde og øke den petroleumsrelaterte
aktiviteten i nord, er man avhengig av at det er både letevirksomhet
og utbygging av felt i regionen."
Flertallet støtter dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at oljevirksomheten
må sees i sammenheng med norske klimamål.
Dette flertallet vil særlig påpeke
at Barentshavet er et særlig verdifullt område som er sårbart for
akutte utslipp. Det må derfor utvises ekstra varsomhet for å redusere
negative påvirkninger på miljøet – både i normal drift og i akutte situasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at oljevirksomhet i nordområdene er hyppig
debattert med mye følelser og sterke påstander.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at resultatene fra
Goliat-prosjektet er svært viktig for næringen, for å vise at man
behersker de naturgitte forhold i nord-områdene, og prosjektet vil
i stor grad anses som et referansepunkt i den videre debatten i
forhold til teknologivalg, miljøhensyn, lokale ringvirkninger, med
mer. Flertallet vil derfor understreke det alvor
og ansvar som dermed påligger utbygger i forhold å gjennomføre prosjektet
på en best mulig måte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal og medlemmet fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, vil peke på at Goliat ble tildelt
i 1997 under Thorbjørn Jaglands regjering.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen Bondevik II ga tillatelse til nødvendige boringer for
å avklare om feltet var drivverdig, men det ble samtidig presisert
at man dermed ikke tok stilling til en eventuell utbygging.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til St.meld. nr. 38 (2003–2004) hvor regjeringen
Bondevik II oppsummerte resultatene av Utredningen av konsekvenser
for petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet, som lå til grunn
for forvaltningsplanen for Barentshavet. I sin vurdering av Goliat-feltet skrev
regjeringen følgende:
"Det understrekes at dette ikke innebærer et endelig
ja til utbygging av Goliatfeltet hvis dette skulle bli aktuelt.
Dette må det tas stilling til når rettighetshaverne fremmer sin
utbyggingsplan. Det blir da opp til selskapene å demonstrere at
en eventuell utbygging tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og det
særlig verdifulle området."
Komiteens medlem fra Venstre er
mot olje- og gassaktivitet i et belte på 50 km fra Finnmarkskysten. Dette
medlem vil peke på at Goliat-feltet ligger 48 km utenfor
kysten av Finnmark, altså innenfor 50 km-beltet utenfor kysten som
gjennom forvaltningsplanen om Lofoten og Barentshavet er definert
som særlig sårbart og verdifullt. Det er fra miljøfaglig holdt blitt
frarådet en utbygging i området.
Komiteen mener det
er viktig med langsiktighet og forutsigbarhet for petroleumsnæringen. Bransjen
er svært kapitalintensiv, med langsiktige prosjekter og internasjonal
konkurranse. Bransjen er også preget av tidvis sterke svingninger
i både oljepris og pris på produksjonsutstyr.
Komiteen viser til at de funn
som gjøres på norsk sokkel i dag gjennomgående er mindre enn de
felt som er i produksjon. Flere av de senere funnene i umodne områder
er ikke robuste nok økonomisk til å løfte en utbygging og tilhørende transportinfrastruktur. Komiteen vil
bemerke at denne trenden tilsier at man for slike funn bør forsøke
å se flere prosjekter i en sammenheng – med tanke på infrastrukturutbygging,
slik at en rasjonell ressursutnyttelse muliggjøres.
Komiteen viser til at dette øker
kravet til kompetanse og teknologibruk. Det gjør også prosjektene
mindre robuste økonomisk, og stiller derfor krav til streng kostnadskontroll
og effektive produksjonsteknologier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at petroleumsnæringen er en kompetanseintensiv
næring.
Disse medlemmer peker videre
på at den norske petroleumsklyngen er blant de ledende i verden
hva gjelder kompetanse på olje og gassutvinning til havs. Det er
etter disse medlemmers syn svært viktig å vedlikeholde
og videreutvikle denne kompetansen gjennom en jevn strøm av nye,
utfordrende olje- og gassprosjekter.
Disse medlemmer viser til at
antallet nye, store utbyggingsprosjekter på norsk sokkel er fallende,
og at det derfor er svært viktig å få realisert utbyggingsprosjekter
som Goliat.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket
seg det brede ønsket i politiske miljøer og næringsliv i nord om
å ilegge krav om ilandføring som utbyggingsløsning for Goliat-feltet. Da
feltet anses som marginalt lønnsomt, anser ikke flertallet det
realistisk å ilegge et slikt krav. Flertallet vil
også påpeke at de miljømessige konsekvenser ifølge fagmyndigheter
er bedre ivaretatt ved den valgte løsningen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, understreker at utbyggingsløsningen
for Goliat må ses isolert, og må dermed ikke være retningsgivende
for senere utbygginger.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at Goliat-feltet anses som marginalt lønnsomt, gitt dagens forventninger
om utviklingen i oljeprisen fremover. Disse medlemmer mener
derfor at det er svært viktig at det ikke kommer nye krav fra myndighetene
som vil øke kostnadene for prosjektet og dermed sette hele prosjektet
i fare.
Komiteen viser til
at Goliat-prosjektet er estimert til ca. 28 mrd. kroner. I driftsfasen
vil de årlige driftkostnadene være om lag 0,9 mrd. kroner, og erfaring
viser at deler av driftstjenestene kan tilfalle lokalt og regionalt
næringsliv. Dette kan også øke utover i feltets levetid, siden nærhet
til aktivitetene vil kunne være et fortrinn i denne fasen. Komiteen har
merket seg at størrelsen på prosjektet, målt i oljeekvivalenter, tilsvarer
omlagt en sjettedel av reservene på Snøhvit. Komiteen har
også merket seg at prosjektet vurderes som marginalt lønnsomt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at det er planlagt at gassen på Goliat først blir reinjisert
for trykkstøtte, men at det planlegges at gassen skal produseres
og selges på et senere tidspunkt. Operatøren skal senest 2 år før oppstart
av driften på feltet forelegge en plan for avtak av gass fra Goliat
for departementet. Planen skal omfatte en mulighet for avtak av gass
fra Goliat fra oppstart av drift fra feltet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti tar den valgte utbyggingsløsningen til etterretning,
men viser til at en ilandføringsløsning ville gitt langt større
gevinster for regionen i form av sysselsetting og ringvirkninger.
Dette medlem viser til at det
har vært skapt store forventninger til ringvirkninger av petroleumsvirksomheten
i den nordlige landsdel. På grunn av ulik struktur hva gjelder type
næring og kompetanse i ulike deler av landet, er det ikke de samme
forutsetninger for industrielle og andre lokale ringvirkninger av
petroleumsvirksomhet i Barentshavet.
Dette medlem mener derfor det
bør vurderes å etablere fond eller andre modeller som sikrer den nordlige
landsdelen en større andel av inntektene av fremtidige petroleumsprosjekter
i Barentshavet.
Komiteen viser til
at det er et generelt mål at petroleumsvirksomheten skal komme hele
landet til gode. Komiteen er også opptatt av at oljevirksomheten
skal gi lokale ringvirkninger. Det er viktig både for utviklingen
av leverandørindustrien over hele landet, men også sett i forhold
til den globale finanskrisen som også rammer Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, mener utbyggerne har gjort et
godt arbeid med å tilrettelegge for dette. Flertallet viser
til at Eni Norge vil etablere et helt nytt regionskontor med driftsfunksjoner
som vil bli lagt til Hammerfest. I tillegg vil helikopterterminal
og forsyningsbase bli lagt til Hammerfest-området. Disse funksjonene
vil sammen med offshore-organisasjonen skape mellom 150 og 200 direkte
arbeidsplasser.
Flertallet har merket seg at
regionskontoret i første omgang vil bli bemannet med ressurser som
skal følge opp boreoperasjoner som starter i 2011. Fra produksjonsstart
i 2013, vil kontoret også ha personell innenfor ingeniørfag, geologi og
reservoar, samt administrativt personell knyttet til driften av
Goliat-feltet. På regionkontoret vil det være 30–40 ansatte fra
2013. Flertallet har også merket seg at anslag antyder
at Goliat-feltet totalt kan, inkludert indirekte sysselsatte, gi
450–600 lokale og regionale arbeidsplasser i driftsfasen.
Flertallet viser til at operatøren
aktivt skal legge til rette for å styrke ringvirkningene av petroleumsvirksomheten.
Flertallet viser til svar fra
olje- og energiministeren, datert 5. juni 2009, på spørsmål fra komiteen
– om hva som ligger i at "regionkontoret med driftsfunksjoner vil
legges til Hammerfest", som det står i proposisjonen. Statsråden
sier i sitt svar følgende:
"Driftsorganisasjonen for Goliat skal være en selvstendig
driftsenhet i Hammerfest og kjernen av driften av Goliat skal skje
fra Hammerfest. Foruten de operasjonelle driftsfunksjonene som basetjenester,
logistikk samt aktivitet knyttet til vedlikehold og modifikasjoner,
vil organisasjonen også arbeide med planlegging og styring av feltet."
Flertallet viser til at departementet
opplyser at operatørens innkjøpskontor skal ligge i Stavanger. Flertallet legger
til grunn at operatøren, og selskaper med kontrakter for vedlikehold
og modifikasjon, skal ha tilstrekkelig bemanning i Hammerfest for
å ivareta nødvendige funksjoner overfor leverandørindustrien lokalt.
Flertallet legger videre til
grunn at operatøren skal ha tilstrekkelig bemanning i Hammerfest
til å håndtere relevante anskaffelser til Goliat. Operatøren vil
blant annet tilpasse kontraktsstrategien på vedlikeholds- og driftskontraktene,
bygge opp lokal og regional kompetanse, informere og kvalifisere
lokale og regionale leverandører gjennom såkalte leverandørnettverk,
og etablere hospiteringsordninger for lokale leverandører i egen
organisasjon. Operatøren skal ansette en industrikoordinator knyttet
til driftsorganisasjonen for Goliat i Hammerfest for kontakt med
lokale og regionale leverandører. Operatøren skal også sørge for
at leverandører som vinner sentrale kontrakter innenfor vedlikehold
og modifikasjon er tilstede i Finnmark.
Flertallet viser til at Eni Norge
ikke har rammeavtaler for sine leveranser i forbindelse med utbygging
og drift i Norge. Flertallet viser til at det gir
mulighet til å sette ut mindre kontrakter til lokalt og regionalt
næringsliv, fremfor store pakker som kun et fåtall leverandører
kan levere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til svar fra statsråden, datert
10. juni 2009, på spørsmål fra komiteen – om hvor innkjøpsfunksjonen
for Goliat-feltet vil være lokalisert, i utbyggingsfasen og i driftsfasen.
Statsråden svarer her at:
"innkjøpsfunksjonen for Goliat-feltet i utbyggingsfasen
og i driftsfasen vil være lokalisert til hovedkontoret til operatøren
i Stavanger."
Disse medlemmer peker på at innkjøpsfunksjonen
er en viktig funksjon, ikke minst i forhold til underleverandører,
og finner det litt merkelig at denne er lokalisert utenfor driftsorganisasjonen
for Goliat i Hammerfest.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den lokale verdiskapingen fra Snøhvit-prosjektet ble større
enn forventet, og håper det samme kan bli tilfelle på Goliat-prosjektet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at Eni Norge i planleggingsfasen
har gjennomført flere leverandørseminarer i Finnmark med målsetting
om å forberede nordnorsk næringsliv for å kunne levere tjenester
og utstyr til Goliat.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger til grunn at slike leverandørseminarer bidrar til at lokale
og regionale leverandører er kvalifisert for oppdrag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, har merket seg at Eni Norge
har signalisert at de vil fortsette dette arbeidet med Petro Arctic
og andre organisasjoner både i forkant av utbyggings- og driftsfasen. Flertallet har også
merket seg at Eni Norge vil ansette en industrikoordinator i Finnmark,
som vil følge opp arbeidet med lokale og regionale leverandører.
Flertallet har merket seg at
operatøren vil støtte opp under næringsutviklingen i influenskommunene.
Flertallet viser til at det i
forbindelse med arbeidet med Nasjonal Transportplan er avsatt 430 mill.
kroner til oppgradering av riksveg 94 Skaidi–Hammerfest. Det er
naturlig at effekter av Goliat-utbyggingen blir vurdert i den videre planleggingen
av prosjektet, og at eventuelle ytterligere behov for opprusting
av infrastrukturen vurderes.
Komiteen viser til
at Eni Norge har gjennomført tiltak rettet mot kompetanseutvikling
med tanke på rekruttering til petroleumsrelaterte næringer.
Komiteen merket seg på høringen
14. mai 2009 om Goliat-prosjektet at Eni Norge har inngått samarbeid
med ulike aktører innenfor regionen, og at dette inkluderer grunnskoler,
videregående skoler, høyskoler og universitet. Eni Norge har også
en samarbeidsavtale med EnergiCampus Nord (høyere utdannelse og
forskning). Komiteen viser til at Eni Norge tilbyr årlig
3 studenter fra Finnmark 1-årig masterprogram og 2-årig Master of
Science in Petroleum Engineering ved universitet i Italia.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at operatøren vil
utvide satsingen på kompetanseutvikling i årene som kommer og utarbeide
en kompetanseplan. Operatøren skal også iverksette et lærlingprogram
innenfor boring i samarbeid med videregående skoler i Finnmark og
etablerte boreselskap.
Flertallet viser til innspill
fra Hammerfest kommune gjennom komiteens åpne høring 14. mai 2009
vedrørende gjeldende sak, hvor de blant annet påpeker følgende:
"Hammerfest kommune vil derfor poengtere at ved en
produksjonsstart i 2013 må det allerede nå satses hardt på å forme
utdanningstilbud og rekrutteringsprogrammer tilpasset kompetansebehovet
for offshoreproduksjon. Erfaringer fra Snøhvitprosjektet var at
vi kom for sent i gang med dette slik at man ikke klarte å optimalisere rekruttering
fra regionen pga manglende kompetanseoppbygging. Dette er svært
viktig innen regionale ringvirkninger, samt at det er med på å bygge
opp lokal og regional kompetanse innen denne næringen. Operatørens
rekrutteringsplan må fremlegges raskest mulig, og tilpasset utdanningsløp
må være på plass senest 2010."
Flertallet viser til at dette
arbeidet er viktig for å sikre tilgang på nødvendig kompetent arbeidskraft
fra regionen. Tett dialog med regionale myndigheter og kunnskapsmiljøer
for å forankre dette arbeidet er essensielt ved utforming av operatørens
kompetanseplan. Det forventes også at regionale og lokale myndigheter legger
til rette for utdanningsløp, som vil sikre lokal rekruttering til
næringen.
Flertallet mener også det er
viktig at lokale myndigheter tar utfordringen knyttet til utvikling av
fremtidig kompetanse i regionen på alvor. Det bør derfor utarbeides
en konkret strategi knyttet til dette, der alle relevante aktører
inngår.
Komiteen viser til
at kraftsituasjonen i Finnmark tidvis er anstrengt. Lokale energiaktører
har påpekt behovet for styrking av nettsituasjonen, og nylig fremla
Statnett en plan for betydelig styrking av kraftnettet i nord. Statnett har
en tiårs horisont.
Komiteen viser til at Goliat-prosjektet
planlegges med elektrifisering fra land. Komiteen stiller
seg positiv til elektrifisering av offshore-installasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke
at det forutsetter tilstrekkelig kraftforsyning på land, samt at
tiltakskostnadene er på et nivå som gjør at tiltaket er hensiktsmessig å
iverksette under den gjeldende klimapolitikk, og at de tekniske
utfordringene etter departementets oppfatning er akseptable. Energiløsningen
må også være så robust at den gir en tilstrekkelig driftsregularitet
på feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at full elektrifisering av Goliat krever
uttak på mer enn 100 MW fra nettet. Disse medlemmer mener
dette er uforsvarlig med dagens situasjon, og viser til at studier
av nettkapasiteten i Finnmark indikerer at Goliat kan ta maksimalt
60 MW kraft uten at det fører til overbelastning av dagens system.
Disse medlemmer vil videre bemerke
at nye brukere av nettet, f.eks. Varanger Gruver vil ytterligere
belaste kapasiteten, og kritiske leveransesituasjoner vil oftere
kunne oppstå. Disse medlemmer vil derfor understreke
at elektrifisering av Goliat må sees i sammenheng med styrking av
sentralnettet i Finnmark, samt utbygging av ny produksjonskapasitet
på land.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens vurderinger knyttet til elektrifisering.
Flertallet viser til at målsettingen
om full elektrifisering også må sees i sammenheng med målene i klimaforliket
fra 2008.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at det er et krav fra myndigheter at kraft fra land skal vurderes
ved alle nye utbygginger og større ombygginger på norsk sokkel.
Som følge av departementets føringer vil Goliat få kraft fra land. Departementet
kan pålegge operatøren å øke kapasiteten på kabelen. Det er stilt
vilkår om at det skal legges til rette for innkopling av en ekstra kabel
for overføring av kraft fra land på innretningen.
Dette flertallet viser til at
rettighetshaverne skal fremlegge en plan om økt bruk av kraft fra land
til Goliat for departementet så snart kraftsituasjonen i området
er styrket, men uansett senest 1. januar 2019.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter at kravet om elektrifisering av prosjektet
ikke medfører elektrifisering allerede ved oppstart.
Disse medlemmer forutsetter samtidig
at løsningen på kraftforsyningen ikke skal forsinke Goliat-prosjektet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket
seg at Goliat-lisensen har foreslått en kraftløsning som balanserer
mål om reduksjon av CO2-utslipp til havs med begrenset tilgang på elektrisk
kraft innad i nettet i Finnmark. Forslaget kombinerer strøm fra
land (20–40 MW) med egengenerert strøm på Goliat (20–30 MW) og utnyttelse
av varme fra avgassen fra gassturbinen om bord (20–35 MW). Flertallet har merket
seg at gassturbinen sammen med varmegjenvinningen av restvarmen
har en høy virkningsgrad på godt over 75 pst., noe som er betydelig
høyere enn gjennomsnittlig virkningsgrad for gassturbinene på norsk
sokkel. Utnyttelsen av restvarmen fra gassturbinen øker virkningsgraden
for anlegget betydelig uten økte utslipp og vil også redusere behovet
fra kraft fra nettet.
Flertallet viser til at Eni Norge
hevder denne løsningen gir høy regularitet og god energiutnyttelse,
og at man oppnår redusert sannsynlighet for akutte driftsavbrudd
med potensielle utslipp til sjø og luft. Flertallet mener
dette fremstår som en god og praktisk løsning inntil kraftforsyningen
på land blir mer robust.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merket seg at Sargas,
under høringen i energi- og miljøkomiteen 14. mai, fremla planer for
et gasskraftverk med CO2-rensing fra oppstart. Sargas hevder deres
teknologi er moden for bruk, og at et slikt gasskraftverk kan stå
ferdig innen Goliat er ferdig utbygget. Dette vil styrke muligheten
for å full-elektrifisere Goliat-prosjektet på et langt tidligere
tidspunkt enn Regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av Testsenteret for CO2-rensing på Mongstad. Disse
medlemmer viser til at man anser utvikling av kommersiell
CO2-renseteknologi som viktig i norsk klimapolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber derfor Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en vurdering av muligheten for å bidra til
at Sargas kan bygge et gasskraftverk med CO2-rensing og med mulighet
for raskere elektrifisering av Goliat-prosjektet. Et slikt prosjekt ville
styrket norske teknologimiljøer i forhold til å utvikle og utprøve
CO2-renseteknologier, samt styrke norsk troverdighet i forhold til
det arbeidet som skjer på Mongstad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forutsetter at dette ikke forsinker Goliat-utbyggingen,
samt at Goliat-lisensen ikke tillegges noen kostnader for dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil vise til at et gasskraftverk basert på rensing
fra dag én i tilknytning til Snøhvit-anlegget i Hammerfest, vil
kunne legge til rette for full elektrifisering av Goliat og bidra
til betydelig reduksjon av CO2-utslippene ved Snøhvit-anlegget.
Disse medlemmer vil peke på at
denne muligheten kan ha stor betydning for å nå de klimamål det
er bred enighet på Stortinget, jf. behandlingen av St.meld. nr.
34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008). Disse medlemmer viser
til at disse mulighetene ikke er grundig utredet.
Komiteens medlem fra Venstre mener disse
mulighetene må sees nærmere på – og i en helhet – før Stortinget
fatter vedtak om utbygging og drift av Goliat-feltet.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
"St.prp. nr. 64 (2008–2009) – om utbygging og drift
av Goliat-feltet sendes tilbake til Regjeringen. Stortinget ber
Regjeringen utrede en løsning hvor en ser på kraftforsyning til
Goliat i sammenheng med ny kraftproduksjon basert på CO2-rensing
fra dag én tilknyttet Snøhvit-anlegget."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at gjeldende klimapolitikk innebærer
at utslippene av CO2 fra petroleumsvirksomheten på sokkelen er underlagt
kvoteplikt, og handelen med utslippskvoter skjer innenfor EUs felles
marked for klimagasskvoter. Reduserte utslipp fra kvotepliktige
virksomheter vil bli motsvart av tilsvarende økte utslipp fra andre
virksomheter som deltar i EUs kvotemarked. Selv om den valgte løsning
for Goliat med delvis elektrifisering fra land innebærer at utslipp
til luft fra feltet blir redusert med 115 000 tonn CO2 i et gjennomsnittsår,
så innebærer dette at elektrifisering ikke vil ha noen effekt i
forhold til de totale globale klimagassutslipp.
Disse medlemmer viser videre
til svar fra statsråden på spørsmål fra komiteen, datert 9. juli
2009, der det fremkommer at dersom man ikke hadde valgt elektrifisering
av Goliat-feltet, men i stedet brukt de inntektene staten da hadde fått
fra CO2-avgiften til kjøp og sletting av klimakvoter i EUs kvotehandelssystem,
ville de globale klimagassutslipp blitt redusert med 95 000–320 000
tonn årlig – med kvotepriser på henholdsvis 230 og 70 kroner per
tonn CO2.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at energibehovet
på feltet dels skal dekkes av kraft fra land, og dels skal dekkes
av gassturbin offshore. Rettighetshaverne pålegges å fremlegge en
plan om økt bruk av kraft fra land til Goliat senest innen 2019.
Departementet tar imidlertid forbehold knyttet til ytterligere elektrifisering
både knyttet tiltakskostnader, tekniske utfordringer for en eventuell
økt bruk av kraft fra land.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at departementet i tabellen over forventede
utslipp på side 18 i proposisjonen, oppgir utslippstall for CO2 helt
fram til 2028. Disse medlemmer mener summen av dette
viser at det er stor usikkerhet knyttet til om full kraftforsyning
fra land i det hele tatt vil bli gjennomført.
Det vises til pressemelding fra Olje- og energidepartementet
av 7. mai 2009 hvor statsråden uttaler:
"Kraftsituasjonen i Finnmark tillater ikke at feltet
drives kun med kraft fra land fra produksjonsstart. Jeg har imidlertid
satt i gang en prosess slik at vi kan få gjennomført dette fra 2017."
Disse medlemmer mener denne uttalelsen
er villedende i forhold til innholdet i proposisjonen.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 34 (2006–2007) om klimaforliket, hvor det ble enighet om et
mål om reduksjon av nasjonale klimagassutslipp på 15–17 millioner
tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 i forhold til referansebanen, når
skog er inkludert.
Disse medlemmer mener dette vil
kreve betydelige tiltak for å fjerne eller redusere utslipp fra
mange utslippskilder. Den marginale tiltakskostnaden forventes å
bli relativt høy. Dette innebærer at nye utslippspunkt som etableres
må kompenseres med tilsvarende kutt andre steder. Dersom man velger
de billigste tiltakene for å oppfylle målet, vil kostnadene for
å kompensere den nye utslippskilden være minst på nivå med, eller
høyere enn, det dyreste tiltaket som gjennomføres.
Disse medlemmer viser til at
med Regjeringens opplegg og de forbehold som er gitt, vil man måtte
legge til grunn at det er en betydelig fare for at gassturbinen
er i bruk i 2020. Forventede utslipp er i proposisjonen beregnet
til 129 000 tonn CO2. Regjeringens opplegg for kraftforsyning til
Goliat vil derfor kunne gjøre utfordringen med å oppfylle klimaforliket
langt større og påføre staten og klimapolitikken betydelige merkostnader.
Dersom for eksempel marginal tiltakskostnad for klimaforliket ligger
i intervallet 700–1 000 kroner pr. tonn, vil ekstrakostnaden ved
å oppfylle klimaforliket i 2020 ligge i området 90–130 mill. kroner,
som en følge av utslippene fra Goliat.
Disse medlemmer mener derfor
Regjeringens opplegg påfører klimaforliket en ekstra utfordring
og øker risikoen for at en allerede krevende oppgave ikke lykkes.
Det har vi etter disse medlemmers oppfatning ikke
råd til.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til at forsterkning av sentralnettet
i Finnmark har flere fordeler, ikke minst for utbygging av fornybar
energi. Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stille krav om utslippsfri
kraftforsyning senest fra og med 2020, som vilkår for utbyggingen
av Goliat-feltet."
Komiteen vil understreke
betydningen av god miljøforvaltning i forbindelse med oljevirksomhet.
Det må gjenspeile seg i krav til utbygger og gjennom vedlikehold
og drift av anleggene. Skulle uhell oppstå, er det viktig å ha en
oljevernberedskap som er robust, effektiv og godt tilpasset lokale
forhold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at utbyggerne har lagt stor vekt på god oljevernberedskap. Oljevernberedskapen
for Goliat vil generelt styrke den totale beredskapen langs kysten
av Finnmark uavhengig utslippskilde.
Flertallet viser til at det er
stilt krav om at oljevernberedskapen for Goliat skal være minst likt
god som på øvrige deler av norsk sokkel, og skal ta utgangspunkt
i de behov for konkretisering av tiltak som Kystverket har påpekt
i høringsrunden. Flertallet viser til at beredskapsbehovet
er identifisert, men at det i konsekvensutredningen ikke er skissert
fullt ut hvordan gapet mellom dagens situasjon og det identifiserte
behovet skal fylles.
Utforming av oljevernberedskapen skal behandles
av Statens forurensningstilsyn (SFT), når operatøren søker om tillatelse
til virksomhet etter forurensningsloven for produksjonsboring og drift
i henholdsvis 2011 og 2013.
Flertallet påpeker at oljeselskapene
ved operatøren er ansvarlige for å ta seg av akutte hendelser fra
egen virksomhet og at beredskapen er dimensjonert for dette og viser
til de tiltak som er nærmere beskrevet i konsekvensutredningen.
Flertallet viser også til Kystverkets
høringsuttalelse til konsekvensutredningen for Goliat, og de spesielle
utfordringer som der er beskrevet i forhold til behov for konkretisering
av tiltak.
Flertallet forventer at disse
forhold blir sentrale i den nærmere utredning rundt oljevernberedskap,
som skal foretas før SFT skal vurdere en søknad om utslippstillatelse
i 2011.
Flertallet viser til at det i
konsekvensutredningen for Goliat-feltet kun er oppgitt konkret responstid
for oljevernmateriellet fra OSRL i Southampton. I det videre arbeidet
med oljevernberedskapen forventes responstid å bli nærmere vurdert.
Flertallet understreker at i
lys av særlige utfordringer i nord og Goliat-feltets nærhet til
kysten, skal oljevernberedskap være meget høyt prioritert. Operatøren
skal foreta en detaljert kartlegging av infrastrukturen innen influensområdet
for forurensende utslipp fra Goliat. Operatøren skal gjennomføre
tiltak for å styrke oljevernberedskapen i berørte kommuner, som Måsøy,
Hasvik og Nordkapp, med utgangspunkt i de behov for konkretisering
av tiltak som Kystverket har påpekt i høringsrunden.
Flertallet viser til at det de
siste årene har vært arbeidet med utvikling av teknologi for å lokalisere
olje på sjø under forhold med redusert sikt. Teknologien vil være
tilgjengelig og bli implementert i beredskapsløsningene for Goliat.
Det gjenstår imidlertid fortsatt teknologiske utfordringer knyttet
til oljevernaksjoner. Lave temperaturer i kombinasjon med sterk
vind kan medføre ising av utstyret. Flertallet forutsetter derfor
at operatøren bidrar til å utvikle teknologi for å møte disse utfordringene.
Flertallet har merket seg at
utbygger legger opp til at mest mulig av et potensielt oljeutslipp skal
bekjempes nær kilden (NOFO barriere 1 og 2), i samsvar med overordnet
bekjempningsstrategi på norsk sokkel, og at best tilgjengelig teknologi
for overvåking og bekjempning av oljeutslipp vil bli benyttet i
beredskapen. Utbygger hevder dette vil sikre at oljevernaksjoner
også kan gjennomføres på en effektiv måte også under perioder med
kulde og mørke.
Flertallet har merket seg at
utbygger vil samarbeide med NOFO, Kystverket, SFT, IUA og kommunene
om å etablere en best mulig koordinering mellom statlig og privat
oljevernberedskap og at beredskapen tilpasses til de lokale forholdene.
Utbygger har understreket at de vil vektlegge oljevernberedskapen
i kyst- og strandsonen (NOFO barriere 3 og 4) på bakgrunn av feltes kystnære
beliggenhet. Flertallet har merket seg at utbygger
har inngått et samarbeid med Finnmark fiskarlag med målsetting om
bruk av lokale fiskefartøy i oljevernberedskapen og at bekjempningsutstyr
i den senere tid særskilt er utviklet og tilpasset for denne fartøysgruppen.
Flertallet viser til at operatøren
har tatt initiativ til å utvikle detaljerte beredskapsplaner og
vil bygge opp en desentralisert kystnær oljevernberedskap.
Flertallet viser til at det gjenstår
å løse enkelte utfordringer knyttet til teknologi og organisering av
dette samarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Goliat ligger nær kysten og inntil
et område som i forvaltningsplanen for Barentshavet er identifisert som
særlig verdifullt og sårbart. Dette stiller etter disse medlemmers oppfatning
særlige krav til oljevernberedskapen. Det er imidlertid spesielle
utfordringer i området knyttet til lave temperaturer, mørketid,
ising og "vinterisering" av utstyr. Kystverket påpeker i sin høringsuttalelse
at:
" … i konsekvensutredningen er det imidlertid ikke
skissert fullt ut hvordan gapet mellom dagens situasjon og det identifiserte
behovet skal fylles."
Disse medlemmer viser til at
til tross for dette gir ikke Regjeringen klare signaler om særskilte krav
til oljevernberedskap, ut fra feltets plassering og de særlige utfordringer
dette gir. Departementet slår fast at det er et krav at oljevernberedskapen
for Goliat blir minst like god som for øvrige deler av norsk sokkel.
Videre sier departementet i proposisjonen:
"Beredskapen vil beskrives i større detalj i søknad
om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for produksjonsboring
og drift som vil sendes SFT for behandling i henholdsvis 2011 og
2013."
Disse medlemmer viser til at
Goliat er et oljefelt som ligger nær kysten og inntil et særlig verdifullt
og sårbart område. Det er derfor ikke tilstrekkelig som beslutningsgrunnlag
i saken, når Stortinget ikke får vite hvilke krav Regjeringen vil
stille, hvorvidt Regjeringen vil legge særskilte standarder til
grunn i dette området, og ikke på annen måte får grunnlag for å
vurdere hvorvidt oljevernberedskapen blir god nok.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak for
Stortinget om en forsvarlig oljevernberedskap tilpasset Goliat-feltets
særskilte utfordringer, før SFT gir tillatelse etter forurensningsloven,
og i god tid før aktiviteten igangsettes."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser også til at selv om stadig lengre erfaring
med virksomhet på norsk sokkel og teknologisk utvikling gir et bedre
grunnlag for sikker drift, så har vi de siste ti år hatt en rekke
uforutsette og til dels alvorlige hendelser på norsk sokkel, både
ut fra et sikkerhets- og et miljøperspektiv. Dette må tas med i betraktning
når man vurderer utbyggingsplaner i sårbare områder som denne saken
gjelder.
Disse medlemmer viser til proposisjonens omtale
av operatørens arbeid med utviklingsprosjekter som er rettet mot
beredskapsutfordringene i området. Disse medlemmer vil peke
på at det er viktig å styrke forskning og utvikling på dette området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, har merket seg at utbygger har
lagt stor vekt på å møte de rammebetingelser og krav som gjelder
for utslipp til sjø i Barentshavet, både i forbindelse med gjennomført
aktivitet i Barentshavet og planleggingen av utbygging og drift
av Goliat.
Flertallet viser til at kravene
til null-utslipp primært er rettet mot produsert vann og utslipp fra
boring. For utslipp som ikke er spesielt omhandlet, gjelder de generelle
målsettingene for sokkelen om nullskadelige utslipp, jf. St.meld. nr.
38 (2003–2004) og St.meld. nr. 8 (2005–2006). Flertallet merker
seg i denne sammenheng også SFTs høringsuttalelse.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at undersøkelser ved funnet ikke har avdekket koraller eller
viktige svampområder.
Dette flertallet viser til høringsinnspill
fra Fiskeri- og kystdepartementet i forbindelse med konsekvensutredning
for utbygging av Goliat-feltet og St.meld. nr. 8 (2005–2006) Forvaltningsplanen
for Barentshavet, der utslippskravene i disse havområdene er nærmere
beskrevet.
Dette flertallet viser også til
at i tilfelle driftsavvik kan maksimum 5 pst. av det produserte vannet
slippes ut under forutsetning av at det er renset. Dette medfører
ikke at 5 pst. av vannet vil slippes ut til sjø. Formålet er å ta
høyde for reelle operasjonelle driftsavvik. Eksakte rensekrav vil stilles
av SFT.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen stille krav om utslippsfri
kraftforsyning senest fra og med 2020, som vilkår for utbyggingen
av Goliat-feltet.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak for
Stortinget om en forsvarlig oljevernberedskap tilpasset Goliat-feltets
særskilte utfordringer, før SFT gir tillatelse etter forurensningsloven,
og i god tid før aktiviteten igangsettes.
Forslag fra Venstre:
Forslag 3
St.prp. nr. 64 (2008–2009) – om utbygging og drift
av Goliat-feltet – sendes tilbake til Regjeringen. Stortinget ber
Regjeringen utrede en løsning hvor en ser på kraftforsyning til
Goliat i sammenheng med ny kraftproduksjon basert på CO2-rensing fra dag én tilknyttet Snøhvit-anlegget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
godkjenner plan for utbygging og drift av Goliat.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 15. juni 2009
Gunnar Kvassheim |
Ketil Solvik-Olsen |
leder |
ordfører |