Regjeringen legger i proposisjonen frem plan
for utbygging og drift av Goliat-feltet. Goliat ligger om lag 85
km nordvest for Hammerfest og 50 km sørøst for Snøhvitfeltet.
Goliat vil bidra til en videreutvikling av petroleumsvirksomheten
i Barentshavet. Etter utbyggingen av Snøhvit vil utbyggingen av
Goliat være det største industriprosjektet som noen gang er gjennomført
i Nord-Norge. Planlagt produksjonsstart er i 2013, og investeringene knyttet
til Goliat er estimert til i overkant av 28 mrd. kroner.
Utbyggingen av Goliat skal gi lokale og regionale
ringvirkninger. Regionkontor med driftsfunksjoner skal legges til
Hammerfest, helikopterterminal og forsyningsbase skal legges til
Hammerfestområdet. Samlet skal dette skape 150–200 direkte arbeidsplasser,
og departementet forutsetter i proposisjonen at operatøren følger
opp tiltak som vil øke ringvirkningene av utbyggingen.
Oljevernberedskapen for Goliat skal være minst like
god som på øvrige deler av norsk sokkel. Utforming av oljevernberedskapen
skal behandles av Statens forurensingstilsyn (SFT) når operatøren
søker om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for produksjonsboring
og drift i henholdsvis 2011 og 2013.
Goliat-feltet vil være omfattet av kvotesystemet for
klimagasser og betale CO2-avgift. Energibehovet på Goliat-feltet
vil bli dekket av kraft fra land kombinert med en gassturbin på
flyteren. Det planlegges for at sentralnettet i Hammerfest-området
vil bli styrket i 2017 med forbehold om konsesjonsbehandling.
Det vises i proposisjonen til at ved beslutning
om utbygging vil Goliat bli det første oljefeltet i produksjon i
Barentshavet, og derved legge til rette for mulige fremtidige tilknytning
av andre funn. Utbyggingen vil stimulere til økt interesse for og
utforskning av området, siden Goliat kan utnyttes som et feltsenter
for mindre funn.
Goliat er i hovedsak et oljefelt, men inneholder også
gass. Reservene på feltet er på om lag 174 mill. fat olje, og med
en oljepris på dagens nivå utgjør salgsverdien av dette over 60
mrd. kroner. Goliat-utbyggingen er av rettighetshaverne – med dagens
forventninger til kostnader, produksjon og oljepris, vurdert til
å være marginalt lønnsom. Rettighetshaverne har i utbyggingsplanen
tatt forbehold om at de vil vurdere lønnsomheten i prosjektet før
de tildeler kontrakter høsten 2009.
Eni Norge AS (Eni) er operatør for feltet –
med en eierandel på 65 pst., StatoilHydro Petroleum AS har en eierandel
på 35 pst. Oljereservene er av operatøren beregnet til 28 millioner
Sm3 olje, som planlegges produsert over en antatt levetid på 15
år. Det vil bli tilrettelagt for tilleggsbrønner som kan øke oljeutvinningen.
De utvinnbare gassreservene er beregnet til
om lag 8 milliarder Sm3. I henhold til planen vil gassen i den første
fasen bli reinjisert for trykkstøtte, men operatøren forventer at
gassen vil bli produsert og solgt på et senere tidspunkt. Salg av
gass er identifisert som en mulig tilleggsinntekt. Tidspunktet for
oppstart av gassalg er blant annet avhengig av produksjonsforløpet
på feltet og etablering av mulige eksportløsninger. I følge planen
vil muligheten for eksport gjennom Snøhvitanleggene bli undersøkt.
Operatøren skal senest to år før oppstart av
driften på feltet, forelegge en plan for avtak av gass fra Goliat
for departementet.
Goliat skal bygges ut med en flytende produksjonsenhet
med tilknyttede havbunnsbrønner. Det er valgt en fast forankret
flytende enhet, som skal skal tilpasses rådende klimatiske forhold. Innretningen
vil tilfredsstille kravene i Barentshavet om at det ikke skal forekomme
utslipp av produsert vann til sjø ved normal drift.
Utvinningsgraden for Goliat er anslått til i
overkant av 30 pst., som er relativt lav sammenlignet med andre
felt på norsk sokkel.
Operatøren har vurdert ulike energiløsninger, herunder
kraft- og varmeproduksjon utelukkende basert på turbiner på innretningen, delvis
elektrifisering fra land og fullstendig elektrifisering fra land.
Goliat vil ha et samlet energibehov på mellom
90 og 100 MW, hvorav behovet for kraft utgjør 40–60 MW og behovet
for varme utgjør 30–40 MW. Energibehovet vil variere noe over feltets
levetid.
Goliat vil ha kraftforsyning fra land, som vil
gå gjennom en 100 km lang sjøkabel.
Departementet setter som vilkår for utbygging og
drift av Goliat at operatøren skal vurdere om man kan øke kapasiteten
på kabelen for overføring av kraft fra land. Vurderingen skal fremlegges
for departementet før det inngås kontrakt med leverandør av kabelen.
Departementet kan pålegge operatøren å øke kapasiteten på kabelen. Det
skal legges til rette for innkopling av en ekstra kabel for overføring
av kraft fra land på innretningen.
Rettighetshaverne skal innen 31. desember 2009 melde
til Statnett SF strømforbruket knyttet til full elektrifisering
fra 2017.
Sårbarheten i kraftforsyningen i Finnmark vil øke
som følge av det planlagte forbruket på Goliat, men dette skal over
tid avhjelpes ved tilstrekkelige nettutbygginger. Det planlegges for
at sentralnettet i Hammerfest-området vil bli styrket i 2017 – med
forbehold om konsesjonsbehandling. Statnett oversender NVE konsesjonssøknad
for en ny overføringsledning Balsfjord-Hammerfest i mai 2009. Rettighetshaverne
skal fremlegge en plan om økt bruk av kraft fra land til Goliat
for departementet så snart kraftsituasjonen i området er styrket,
men uansett senest 1. januar 2019. Planen skal omfatte videre fremdrift,
tiltakskostnader og tekniske utfordringer av å øke bruken av kraft
fra land.
Departementet viser til at konsekvensutredningen
av utbygging og drift av Goliat-feltet ikke har avdekket forhold
som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at ytterligere
avbøtende tiltak, utover de som er planlagt som følge av lover,
regler og kontakt mellom operatør og myndighetsorganer, samt innspill
fra høringsprosessen, bør iverksettes.
Det er ikke ventet at Goliat vil ha vesentlige
negative konsekvenser for naturressurser og miljø. Som det første
oljefunnet i Barentshavet kan Goliat også bidra til videreutvikling
av petroleumsnæringen i regionen.
Et sammendrag av høringsuttalelsene og operatørens
kommentarer til disse, samt merknader fra departementet, er gjengitt
som trykt vedlegg til proposisjonen.
Ifølge konsekvensutredningen er en utbyggingsløsning
til havs den mest miljøvennlige og minst kraftkrevende løsningen.
Utbygging til havs vurderes også som den beste løsningen med hensyn
til ressursforvaltning, ettersom den er velegnet for tilkobling
av nye funn, og den vurderes som det beste alternativet med tanke
på arbeidsmiljø og personrisiko.
De negative konsekvensene av et mulig akutt
utslipp til sjø for fiskeri, havbruk, skipstrafikk, reiseliv og
landbruk er utredet. For fiskerinæringen vil utbyggingsfasen ikke
medføre vesentlige fangstreduksjoner. Virkningen for fiske vil ved
normal drift stort sett være begrenset til arealbeslag fra innretninger,
trafikken til og fra feltet og seismikkvirksomhet. Havbunnsinnretningene,
rørledningene og kabel for overføring av elektrisk kraft fra land
vil være overtrålbare eller gravd ned.
Ifølge konsekvensutredningen har eventuelle virkninger
for den samiske befolkningen blitt vurdert i henhold til internasjonale
konvensjoner og nasjonal lovgivning. Utbyggingen vil ikke gi noen
store negative effekter for samisk kultur og språk.
Goliat-feltet er underlagt strenge miljømessige rammebetingelser
som er fastsatt i forvaltningsplanen for Barentshavet. Der stilles
det blant annet krav til null utslipp til sjø under normal drift.
For Barentshavet er det også krav til at borekaks og
boreslam må reinjiseres eller tas til land for behandling. Som grunnlag
for slike vurderinger, skal det foreligge grundige kartlegginger
av sårbare miljøkomponenter. Petroleumsvirksomhet i området skal
ikke føre til skade på sårbar flora og fauna. Før aktivitet igangsettes
må områder som kan påvirkes kartlegges.
Goliat vil møte kravet til null utslipp til
sjø under normal drift. Produsert vann vil bli reinjisert i reservoarene,
og Goliat vil innfri kravene om 95 pst. regularitet på injeksjonssystemene.
Det planlegges å rense produsert vann før injeksjon for å sikre
at rensesystemet er operativt ved en eventuell nedstenging av injeksjonssystemet.
Undersøkelser ved funnet har ikke avdekket koraller
eller viktige svampområder. Borekaks er planlagt fraktet til land,
med unntak av borekaks fra topphullseksjonen som vil slippes ut
på havbunnen.
Det er utført miljørisikoanalyse for Goliat
som viser sannsynligheten for akutte utslipp til sjø og konsekvensene
av disse. Sannsynligheten for et alvorlig uhell – som utblåsing
på Goliat – er lav.
Utslippene av CO2 fra feltet er omfattet av
kvotesystemet og CO2-avgifter, og utslippene av NOx er omfattet
av NOx-avgifter. I tillegg kommer krav om bruk av best tilgjengelig
teknologi.
Når det gjelder utslipp til luft legges det
opp til et energistyringssystem som skal optimalisere energiforbruket
og minimalisere utslippene til luft. Den anbefalte kraftløsningen
på Goliat vil bidra til å redusere utslippene på norsk sokkel med
gjennomsnittlig 115 000 tonn CO2 årlig over feltets levetid i forhold
til en løsning uten kraft fra land.
Departementet viser til at myndighetene har
stilt krav om at effekten av beredskapen for virksomhet i Barentshavet
skal være minst like god som ellers på norsk sokkel.
Operatørens beredskapsplaner vil bli nærmere beskrevet
i søknadene om tillatelse til aktivitet etter forurensingsloven
for produksjonsboring og drift, som vil sendes Statens forurensingstilsyn
(SFT) for behandling i 2011 og 2013. SFT vil vurdere operatørens
beredskapsplaner ved behandlingen av søknadene. Forutsatt at tillatelse
gis, vil SFT fastsette hvilke konkrete krav til beredskap mot akutt
forurensning som skal gjelde for Goliat.
Det gjenstår fortsatt teknologiske utfordringer knyttet
til oljevernaksjoner. I lys av særlige utfordringer i nord og Goliat-feltets
nærhet til kysten, skal i følge departementet oljevernberedskapen
være meget høyt prioritert. Det skal settes som vilkår at operatøren
skal foreta en detaljert kartlegging av infrastrukturen innen influensområdet
for forurensende utslipp fra Goliat. Videre skal operatøren gjennomføre tiltak
for å styrke oljevernberedskapen i berørte kommuner, som Måsøy,
Hasvik og Nordkapp, med utgangspunkt i de behov for konkretisering av
tiltak som bl.a. Kystverket har påpekt i høringsrunden.