I henhold til vedlagte instruks fra Stortinget
gir Ombudsmannsnemnda for Forsvaret med dette melding om Ombudsmannens
og ombudsmannsnemndas virksomhet i 2008. Meldingen er i hovedsak
lagt opp på samme måte som i de foregående år.
Ombudsmannsnemnda skal etter formålet bidra til
å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell
og behandle sakstema av prinsipiell karakter eller som har allmenn
interesse. Ombudsmannsnemnda skal likeledes ved sin virksomhet bidra
til å effektivisere Forsvaret.
Etter vedtak i Stortinget høsten 2005 samt i
juni 2006 består ombudsmannsnemnda i perioden frem til 31. desember
2009 av:
Medlemmer:
Kjell Arne Bratli, Horten, ombudsmann
Rune Kristiansen, nestleder, Vestby
Marie Brenden, Lillehammer
Aud Gaundal, Steinkjer
Karen Margrethe Mjelde, Sandnes
Andrè Wietfeldt, Stavanger
Ivar Johansen, Oslo
Varamedlemmer:
Bjørn Robstad, Vennesla
Finn Terje Tønnessen, Eidsvoll
Bjørn Hernæs, Sør-Odal
Anne Helen Rui, Larvik
Åse Wisløff Nilssen, Kongsvinger
Arnfinn Nergård, Os i Østerdalen
Trine Radmann, Oslo
Varamedlem Bjørn Robstad har vært fast møtende
i perioden.
Nemnda viser ellers til de enkelte kapitler,
befaringsrapporter og de særlige spørsmål rundt ytringsfrihet og
fratredelsesavtaler som omtales under "Generelt".
Saker for ombudsmannsnemnda forberedes av Ombudsmannen.
Det vises til rapportens del "GENERELLE SPØRSMÅL". Under rapportens
del "SAKER BEHANDLET VED OMBUDSMANNENS KONTOR" er omtalt enkelte klagesaker
til illustrasjon av ofte forekommende sakstema. Slike konkrete klagesaker
behandles fortløpende ved Ombudsmannens kontor. Konkrete klagesaker
fremmes fra enkeltpersoner, tillitsvalgtes organer og tjenestemannsorganisasjoner.
Ombudsmannen utfører kontroll- og tilsynsvirksomhet
på vegne av Stortinget. Kontrollen med den militære forvaltning
er viktig for at Stortinget som lovgivende makt kan få informasjon om
hvordan lover, reglementer og direktiver i praksis blir anvendt
og forstått. Gjennom klagesaksbehandlingen får ombudsmannen viktige tilbakemeldinger
om hvordan Forsvaret faktisk bruker de fullmaktene den har fått
i lovgivningen. Ombudsmannens undersøkelser omkring personellets
klager vil fortsatt være en av hovedoppgavene. Men ut fra den erfaring
arbeidet med enkeltsakene gir, kan ombudsmannen også gjennom saker
som tas opp av eget tiltak bidra til at Stortinget mer effektivt
kan utøve sin kontrollfunksjon. De tilbakemeldinger ombudsmannsnemnda
gir Stortinget er derfor også en viktig side ved ombudsmannens arbeid.
Ombudsmannsnemnda har i 2008 holdt møter under
befaringer samt:
31. mars
5. juni
15.–17. desember
Nemnda har i 2008 foretatt befaringer ved militære
tjenestesteder slik:
1. Skjold, Bardufoss,
Rusta, Heggelia, Setermoen.
2. KNM Harald Haarfagre, Vatneleiren, FOHK Jåtta,
3. Rygge Flystasjon
4. Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt
11
5. Kabul, Mazar-e Sharif, Meymaneh (Afghanistan)
6. Nemnda deltok i juni på Landskonferansen
for tillitsvalgte i Forsvaret.
Ombudsmannen har utover befaringene besøkt en
rekke avdelinger og tjenestesteder innen alle forsvarsgrener. Ved
avdelinger som opplever ekstra omstillingstrykk eller som har særlig
tung arbeidsbelastning, nasjonalt så vel som internasjonalt, har
Ombudsmannen opplevd en markant økning i henvendelser og forespørsler,
også om deltagelse i møter med personell av alle kategorier. Ombudsmannen
deltar videre på landsstyremøter i Vernepliktsrådet og underviser
ved TMO-kurs, kurs for velferdsassistenter og andre kurs ved avdelinger
og skoler.
Det vises ellers til nemndas rapporter fra befaringene.
Representanter for tjenestemannsorganisasjonene
og Forsvarets Hovedverneombud uttrykker overfor nemnda fortsatt
bekymring for arbeidsmiljøet i Forsvaret. De mener at ansatte fortsatt
er svært forsiktig med å ytre seg eller å delta åpent i forsvarsdebatt
av frykt for å få stopp i videre karriere. Det hevdes at åpenhet
for ytringer ble betraktet som bedre da Forsvarssjefen var adskilt
fra Forsvarsdepartementet.
Ombudsmannsnemnda uttalte i Dokument nr. 5 (2006–2007)
om ytringsfrihet at nemnda var svært bekymret for utviklingen og
derfor i særskilt grad ville arbeide med slike spørsmål i 2008.
Generelt sett mener nemnda å spore bedring i denne
perioden. Representanter for tjenestemannsorganisasjoner og ansatte
uttrykker fortsatt bekymring, men sier at de i mindre grad opplever
frykt for trakassering og/eller karrierestopp. Det foreligger også
noen færre bekymringsmeldinger/henvendelser til Ombudsmannen. Nemnda
håper at utviklingen i 2008 varsler et brudd med hva som oppleves som
noen år med svekkelse av ytringsfrihet. Nemnda legger til grunn
at en arbeidsgiver ikke har adgang til å reagere på en ansatts ytringer, med
mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens
legitime og saklige interesser.
Begrensninger i den ansattes ytringsfrihet må begrunnes
og ha rettslig grunnlag i lov, arbeidsavtaler eller i den ulovfestede
lojalitetsplikten som gjelder i alle arbeidsforhold. Uttalelser som
ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for
arbeidstakerens egne oppfatninger, er det normalt anledning til
å komme med. Dette fremgår av retningslinjene som ble trukket opp
av Justisdepartementet i St.meld. nr. 26 (2003–2004) at begrensninger
i ytringsfriheten som generelt utgangspunkt bare bør gjelde ytringer
som påviselig skader, eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesser
på en unødvendig måte.
Ytring skal også kunne omfatte kritikk, uten
fare for sanksjon. Hvis uttalelsen er rimelig, selv om det er kritikk,
må etter nemndas mening ledelsen tåle kritikken. Slik ansatte og
offentligheten oppfatter det, finnes det flere eksempler hvor kritisk ytring
basert på faglig ekspertise har ført til sanksjonering, herunder
saker som gjaldt en tidligere sjef for Forsvarets Sanitet og en
tidligere militær ekspert i Forsvarets stabsskoles mediegruppe.
Uten at nemnda går nærmere inn på de to nevnte saker,
er det nemndas syn at sanksjonering av kritikk eller av kontroversielle,
men rimelige uttalelser, gir sterk begrensning av ytringsfriheten, og
bør ikke forekomme.
Både ansatte og ansattes organisasjoner har
reist spørsmål om Forsvaret og Forsvarsdepartementet bruker "unntatt
offentlighet" eller annen sikkerhetsgradering som ledd i å innskrenke ytringsfriheten.
Det vises i denne sammenheng til delundersøkelser og granskninger.
Nemnda har ikke holdepunkter for å kunne si at dette gjøres bevisst,
selv om enkelte tilfelle kan virke som unødig innskrenkende. I praksis
er det imidlertid slik at "unntak fra offentlighet" virker ekskluderende
og kan være sensurerende.
Overfor Ombudsmannen er det orientert om – og reist
saker – hvor personell hevder seg trakassert. Ombudsmannen har også
bedt om orientering om sak som gjaldt varsling i HV om privat og uriktig
bruk av økonomiske midler, helikopter, mm., hvor varsleren gjennom
tre år har opplevd jobben som et mareritt og har følt seg mobbet
ut av stilling. Det endte med at vedkommende kaptein inngikk avtale
om fratredelse ved årsskiftet. Varsleren har etter Ombudsmannens oppfatning
opptrådt korrekt, og Ombudsmannen vil på generelt grunnlag påpeke
at saken burde ha vært håndtert annerledes, og offiseren burde ha
vært behandlet annerledes fra første stund.
I møte med Forsvarets Hovedverneombud (FOHV)
ble nemnda fortalt at generelt sett oppleves arbeidsmiljøet som
godt og solid de fleste steder i Forsvaret, men at det er fortsatt
en ubalanse mellom de oppgaver som pålegges Forsvaret og de ressurser
som stilles til disposisjon for Forsvarssjefen. Dette fører til
et tildels høyt frustrasjonsnivå ute blant de ansatte. Verneombudet
får henvendelser som dreier seg om slitne medarbeidere som blir
pålagt for mye og uønsket overtid i tillegg til frustrasjon rundt
fordeling av arbeidsoppgaver. Andre henvendelser til FOHV dreier
seg om trakassering som kommer i forskjellige former og uttrykk.
I følge tall fra Arbeidsmiljøundersøkelsen 2008 ser det ut til at
det kan være en reduksjon i dette fra 2007 til 2008.
Nemnda regner med at Forsvaret sørger for å
få en hensiktsmessig verneorganisasjon på plass i den nye organisasjonsstrukturen.
Nemnda ser det som nødvendig at HMS-kompetansen økes ytterligere
hos arbeidsgiver og at arbeidet med å innføre bedre internkontrollrutiner
i Forsvaret fortsetter. Nemnda ber også Forsvaret vurdere om det
bør gjennomføres mindre arbeidsmiljøundersøkelser ute ved Forsvarets driftsenheter,
de såkalte DIF-ene, for å få kartlagt arbeidspresset på de ansatte.
Nemnda erfarer også under sine befaringer at
arbeidssituasjonen er en "gjenganger" og at mange av Forsvarets
ansatte er preget av et høyt arbeidspress, som i noen grad også
har ført til økt sykefravær. Økt aktivitet både hjemme og i internasjonale
operasjoner har medført at Forsvarets personell i gjennomsnitt arbeider
langt mer enn 1 årsverk (organisasjonene anslår dette til rundt
1,4 årsverk). Samtidig har omstilling det siste året medført ytterligere
belastning og mye frustrasjon blant Forsvarets personell. Årsakene til
frustrasjon er mangeartet, men de mest fremtredende er i tillegg
til det høye arbeidspresset det som oppfattes som manglende helhetlig ledelse
og manglende forståelse for en rekke av de omstillingstiltakene
som nå gjennomføres.
Tjenestemannsorganisasjonene har i møter med nemnda
reist spørsmål om hvor langt den politiske beslutningsmyndigheten
går. De viser til at St.prp. nr. 48 går langt i å detaljstyre Forsvarets omstilling,
og griper med sine beslutninger langt inn i hva som normalt ville
vært gjenstand for medbestemmelse i henhold til Hovedavtalen. Dette
har etter organisasjonenes mening fått store konsekvenser for omstillingsprosessen,
og betegnes som vesentlig årsak til frustrasjon og til at arbeidsgiver
ikke evner å ivareta sine forpliktelser i henhold til lov og avtaleverk.
I særlig grad påpekes dette i nedleggings- og flytteprosessen av
FOHK (Forsvarets Operative Hovedkvarter) fra Jåtta ved Stavanger. Omstillingstrykket
bidrar til å forsterke slitasje ved en allerede høy arbeidsbelastning.
Dette gjelder ikke en avdeling som FOHK alene, også Forsvarets Logistikkorganisasjon
(FLO) er under høyt trykk og under rask omlegging. Organisasjonene
hevder i denne sammenheng at arbeidsgiver har satt lov og avtaleverk
ut av spill for å tilfredsstille politiske føringer. Nemnda har ikke
vurdert hvor langt den politiske beslutningsmyndighet går eller
foretatt avveininger hvordan den griper inn i lover, regler eller
avtaler.
Nemnda vil bemerke at den langvarige omstillingsfasen
synes aldri å komme til en stabiliseringsfase, og at dette åpenbart
må oppleves som ekstra belastende for personellet. Personellet og dets
organisasjoner etterlyser stadig tiltak med håp om å snu utviklingen,
men likevel sees det ingen tegn til forbedringstiltak fra Forsvarets ledelse.
Ifølge organisasjonene er både Forsvarets militære og politiske
ledelse gjort tydelig kjent med ubalansen mellom oppdrag og ressurser.
Spesielt etter offiserers avgang gjennom de tre siste år er problemene
blitt forsterket, og organisasjonene ser fortsatt mørkt på fremtiden med
underproduksjon av befal.
Nemnda ber Forsvaret følge opp dette.
Gjennomføringen av den praktiske utførelse av Forsvarets
familiedirektiv har fått forholdsvis mye kritikk av ansatte. Organisasjonene
gir uttrykk for at Forsvarets uttrykte familiepolitikk så langt
er betraktet som praktisk ugjennomførlig. For nemnda synes det dog
å være kontinuerlig bedring, om enn tempoet står tilbake å ønske
sett fra personellets side.
Nemnda har tidligere stilt kritiske spørsmål
til fratredelsesavtaler med utvidet taushetsplikt. Representanter
for personellet hevder at Forsvarsstaben (FST) tar sine avgjørelser
etter dialog med Forsvarsdepartementets (FD) juridiske avdeling,
og at juridisk avdeling kan, i påkommende tilfeller, ende opp også
som saksbehandler/konsulterende avdeling i eventuelle ankesaker.
Nemnda har fastslått at dette fremstår som uheldig, da det kan stilles
spørsmål om kravet til forsvarlig saksbehandling er fulgt, og om
habilitet og integritet i saksbehandlingen. I denne forbindelse
ble det fremhevet at det burde være i FSTs og FDs interesse at de
prosessene som igangsettes, oppleves som troverdige og rettferdige.
Samtaler Ombudsmannen har hatt med personell som
har inngått fratredelsesavtaler, viser at begrunnelsen for å inngå
avtale, er sammensatt. To ting ser allikevel ut til å prege alle
sakene; 1) den ansatte føler seg rettsløs, 2) den ansatte føler
seg i en presset situasjon og orker ikke tanken på å gå til arbeidsrettssak
eller rettssak om erstatning, med det mediapress og offentlighet
det kan medføre. En rettsprosess tar dessuten tid og det kan bli
kostbart. Den ansatte får ved fratredelsesavtale saken ut av verden
og kommer seg ut av det som synes som en uløselig konflikt der og
da.
Nemnda registrerer det som positivt at Ombudsmannen
for 2008 ikke er blitt forelagt saker om fratredelse som inneholder
åpenbare ugyldige punkter og at det så langt ser ut til å være inngått færre
avtaler.
I møte med nemnda i desember ble det fra en
av tjenemannsorganisasjonene rettet oppmerksomhet mot en bestemt
type personell; flygere som mente seg nærmest rettsløse i forhold
til stilling, når flygernemnda skal avgi anbefaling til Generalinspektøren
for Luftforsvaret, med hensyn til flygerens skikkethet for opprettholdelse
av sertifikat. Det ble rettet kritiske spørsmål til flygernemndas
sammensetning, at flygeren ofte blir innkalt til vurdering på kort
varsel, og uten at han gis adgang til å bli bistått av en rådgiver
eller tillitsvalgt. Det ble påpekt at Forsvarets veiledningsplikt
blir oversett i slike tilfeller, og at resultatet får store lønnsmessige
konsekvenser for personellet det gjelder. Nemnda ser det som naturlig
at denne sak drøftes av organisasjonene med Generalinspektøren for
Luftforsvaret.
Nemnda har merket seg at det sivilt ansatte
personellet er blitt tungt belastet i forbindelse med omorganiseringer
i Forsvaret. Personellet blir stadig brakt inn i nye prosesser som
har gjort det vanskelig for mange, og mange har resignert. Kapasitetsreduksjon
på personellsiden har medført en meget stor grad av overtidsarbeid,
som etter organisasjonenes mening har medført at arbeidsmiljøloven
brytes daglig. De frykter konsekvenser av belastningen over tid.
De sivile tjenestemannsorganisasjonene har reist spørsmål
overfor nemnda om ikke sivilt ansatte med riktig kompetanse i større
grad kan verdsettes og inngå i en del stillinger som i dag dekkes
av befal, for eksempel administrative stillinger, i og med at det
på fagmilitære områder er mangel på befal. Nemnda fikk opplyst at
blant de ansatte i FLO, med 4 000 sivilt ansatte og 2 000 befal,
finnes det omtrent ingen sivile ledere. Mange sivilt ansatte føler
seg derfor tilsidesatt.
Nemnda merker seg også at kvinners muligheter til
utvikling og karriere i særlig grad fremheves for militært kvinnelig
personell, mens det i betydelig mindre grad fremheves tilsvarende
for sivilt kvinnelig personell.
Nemnda merker seg som svært positivt at fra høsten
2008 har Forsvarets skolesenter (nå Forsvarets Høgskole) startet
et pilotprosjekt med videreutdanning for sivilt ansatte i Forsvaret,
og vil følge utviklingen i dette.
Nemnda noterer seg at Forsvarets medarbeiderundersøkelse
i all hovedsak viser at ansatte trives i Forsvaret. Nemnda merker
seg imidlertid samtidig at undersøkelsen viser at det fortsatt eksisterer
et tillitsgap mellom ansatte og ledelse. Svarprosent på om de ansatte
har tiltro til at Forsvarssjefen og hans nærmeste ledere i Forsvaret evner
å ivareta Forsvarets fremtid, svarer 15,6 prosent at de er helt
uenig, og 21,3 prosent at de er delvis uenig.
Under nemndas befaring i Afghanistan i slutten av
2008 tok flere tok opp de positive erfaringer som styrkene har gjort
med det norske helikopterbidraget i Meymaneh, som ble etablert 1. mars
2008. Nemnda sier seg fornøyd med at bidraget for medisinsk evakuering
forlenges med ett år og blir stående frem til oktober 2010. Behovet
for denne kapasiteten har økt med det økende trusselnivået i Afghanistan,
og særlig fordi PRT Meymaneh har overtatt ansvaret for det urolige
Ghwormach-distriktet. Nemnda vil samtidig peke på den særlige belastning
som personellet knyttet til denne tjenesten har. Helikoptermiljøet
er lite og sårbart, og personellet har tatt opp sin arbeidssituasjon
og tjenestebelastning med Ombudsmannen. Helikopterbidraget har til
nå hatt rundt 30 skarpe helikopteroppdrag i Afghanistan.
Nemnda merker seg bedring i kapasiteten av pansrede
kjøretøy, men kapasiteten synes fortsatt underdimensjonert. Nemnda
registrerer likeledes at standarden på det rullende materiell generelt
slites fort og krever omfattende vedlikehold. Nemnda regner med
at dette fortsatt gis høy prioritet.
Etter nemndas oppfatning må forbedringer og anskaffelser
som angår sikkerhet for personell mot IED ytterlige intensiveres.
Nemnda ble overrasket over at det i alle norske enheter
nemnda besøkte, ble klaget på mangler i utrustningen, eksempelvis
klaget over mangel på reservesoveposer og reservevåpen for operasjonene
i felt. Det var en gjennomgående oppfatning blant personellet at
uklarheter i ansvarsforhold mellom hvem som skal belastes regningene
ved utstyr som skal brukes, personellets hjemmeavdeling eller FOHK,
skaper unødig forvirring. Nemnda tar ikke stilling til påstandene,
men ber Forsvaret sørge for retningslinjer som vil oppfattes entydige
og klare hva angår utstyr.
Nemnda ble overrasket over hvor mange det var som
klaget på feilutbetalinger av lønn og tillegg og noen manglet undertegnet
kontrakt – selv etter at fem av totalt seks måneders tjeneste er gjennomført.
For ansatte betyr manglende signering av kontrakt fra arbeidsgivers
side at ansatte ikke føler seg godt nok ivaretatt, og kan medføre
at de takker nei til eventuelle nye engasjement.
Nemnda merker seg at andelen reservebefal i
Afghanistan fortsatt er høy, og at de gjør en god jobb. Med utgangspunkt
i den tunge belastning som en del personellkategorier av fast ansatte
utsettes for av intops-tjeneste, kan det synes illusorisk å klare
å opprettholde større operasjoner over lang tid, uten at reservebefal
brukes. Nemnda kan imidlertid ikke se at behov og bruk for reservebefalet
gjenspeiles i langsiktighet, trening og øving i Norge.
Nemnda viser til rapporten fra Troms og prosjektet
"Hærreserve-pilotavdeling" i Combat Service Support bataljon. Med
bakgrunn i at befal i Hæren har tung arbeidsbelastning i internasjonale
operasjoner er det etablert en egen hærreserve hvor både befal og
mannskaper som har forlatt avdelingen kan skrive seg opp på en kontaktliste.
Etter nemndas syn er en slik reserve et bidrag til å minske belastningen
ved hyppige rotasjoner i internasjonale operasjoner og tilsvarende
reserve bør kunne sees på for andre avdelinger.
Under befaring til leire i Troms konstaterte
nemnda at det på enkelte områder var skjedd en forverring siden
forrige befaring i 2004. Et kritisk dårlig område er blant annet
kaserner på Skjold og Bardufoss, kaserner som må betegnes som ikke-tilfredsstillende.
Kaserner med muggsopp i kjeller er intet særsyn. Også trenings-
og velferdsfasiliteter kan trenge til opprustning.
Nemnda har ved tidligere befaringer tatt opp problemene
med at rullende materiell parkeres og lagres ute, eller i dårlige
kaldbygg, fordi det ikke eksisterer tilstrekkelig garasjekapasitet
med varme. Noe er løst med bruk av plasthaller, men fortsatt overgår
behovet kapasiteten. Slitasjen på kostbart materiell blir dermed
unødig stor.
Nemnda har ved to anledninger i 2008 vært på befaring
i HV, inkludert under en større øvelse. Bakgrunnen for dette er
å se på "kvalitetsreformen" og samtidig respondere på bekymringsmeldinger
fra personell i HV. Overfor nemnda er det fra mannskaper og befal
i Heimevernet tatt opp bortfall av trening og øvelse for de store gruppene
av personell. Nemnda finner dette bekymringsfullt fordi man risikerer
å skape et A- og B-lag mellom på den ene side HVs spesialstyrker
og innsatsstyrker (ca. 10 pst. av styrken) og på den annen side
HVs hovedstyrke. Likeledes kan manglende jevnlig trening bryte opp
den nære forankring mannskapene har til sin våpenart og til lokalsamfunnet.
Dagens godtgjøring for den årlige HV-trening oppfattes som urimelig
og noe urettferdig, fordi de aller fleste – i motsetning til alle
de som er fritatt verneplikten - lider et til dels betydelig økonomisk
tap hvert år den uken de utfører sin pålagte samfunnsplikt. Dagens
ordning innebærer også til dels store, individuelle forskjeller
ved at noen beholder sin lønn fra sivil arbeidsgiver under tjenesten;
andre blir trukket for differansen mellom lønn/tillegg i Forsvaret,
mens den siste gruppen blir trukket for all lønn fra sin sivile
arbeidsgiver under tjenesten. Dette forsterker følelsen av urettferdigheten
og urimeligheten i dagens system.
For å heve HV-soldatenes status og anseelse
i en tid hvor stadig færre gjennomfører verneplikten, er det etter
nemndas mening viktig at samfunnet yter en rimelig økonomisk kompensasjon
for den belastning det er å gjennomføre årlig HV-trening, slik at
den enkelte ikke lider et vesentlig økonomisk tap under tjenesten.
Nemnda ber GIHV/FD vurdere en bedret ordning for kompensasjon.
Ombudsmannen har gjennomgått saker, rapporter
og arbeid knyttet til bl.a. seksuell trakassering, uønsket oppmerksomhet
o.l. Nemnda ble orientert om "Jenteforum" under befaring til Hærens
Styrker i Troms. Nemnda etterlyser en egen "jentemal" som tar for
seg alt fra hvordan jentene skal bli møtt av Forsvaret allerede
før de møter på sesjon, hvilke regler de skal forholde seg til, og
hvordan de skal bli fulgt opp. Et ønskelig tiltak er at alle jenter
blir sendt et likelydende brev med ekstra materiale som omhandler
det å være jente i Forsvaret før de stiller opp på sesjon.
Overfor nemnda etterlyser "Jenteforum" egne kvinnemøter
som starter opp allerede under rekruttperioden, og er en arena hvor
man tar seg tid til å snakke om alt fra integritet, holde praktiske
leksjoner om hygiene i felt, til seksuell trakassering. Nemnda ber
om at slike møter vurderes iverksatt fast.
Nemnda viser ellers til befaringsrapportene.
Ombudsmannsnemnda er opptatt av at TMO-apparatet
får god oppfølging og at TMO- og HMS-kursene fortsatt prioriteres.
Selv om ordningen fungerer godt, er den ikke like godt implementert over
alt. Det samme må sies å gjelde de vernepliktiges deltagelse i arbeidsmiljøutvalg
og dermed tillitsvalgtes "verneombudrolle". Nemnda ser allikevel
bedring år for år.
Nemnda sier seg også i år bekymret for uforsvarlig
høy tjenestebelastning av vernepliktige ved enkelte avdelinger.
Under årets befaringer ble dette avdekket ved vakt- og sikringsavdelinger, og
i særlig grad ved militærpolititjenesten i Bardufoss/Setermoen.
Når det gjelder sikkerhetsklarering av mannskapene
er dette fortsatt et område hvor sakene generelt tar for lang tid.
Dette er en uholdbar situasjon og lite tjenlig både for Forsvaret
og for den det gjelder. Nemnda mener at saker om sikkerhetsklarering
må avgjøres uten unødig opphold, og i prinsippet bør klarering foreligge
senest ved avslutning av rekruttskolen.
Nemnda har ved flere anledninger påpekt at regelverket
for tjenestesamtaler (medarbeidersamtaler) for vernepliktige mannskaper
og reglene for utstedelse av militært tjenestebevis, må bli bedre
fulgt opp ved mange avdelinger. Ombudsmannen får fortsatt henvendelser
om og klager på dette.
Voksenopplæringen ble etter 2008 knyttet til Forsvarets
høgskole med betegnelsen "Avdeling for Sivil Utdanning". VO har
i sin rapport til nemnda tatt opp spørsmål om ikke virksomheten bør
tilføres midler i forbindelse med regjeringens krisepakker, for
gjennom opplæring bidra til at grupper av vernepliktige står bedre
rustet mot arbeidsledighet etter tjenesten. Nemnda synes dette kan
være en relevant problemstilling som det vil være opp til Forsvarsdepartementet
å vurdere nærmere. Nemnda er generelt opptatt av at VOs budsjett
må opprettholdes på et nivå som sikrer at undervisningstilbudene
oppleves som en reell kompensasjon for det studie- og opplæringstap
militærtjenesten medfører.
Nemnda tok opp i sin forrige melding de problemer
velferdsarbeidet på Rygge flystasjon er kommet opp i etter brannen
i stasjonens velferdsbygg. Under befaring på Rygge i september 2008
er problemene ytterligere forsterket. Slik forholdene nå er, ivaretar
man etter nemndas mening heller ikke soldatenes velferd på en tilfredsstillende
måte.
Nemnda er opptatt av at velferdstilbud, sosialtjenester
og voksenopplæringstilbud sikres. Nemnda har over flere år fulgt
den positive utvikling som har skjedd innenfor sosialtjenestene, men
sier seg nå bekymret for den spesielle situasjon som har oppstått
hva angår manglende personell i sosialtjenesten på KNM Harald Haarfagre.
Ombudsmannen har mottatt bekymringsmeldinger om forhold vedrørende
vakanse pga permisjon som ikke erstattes. Noe som både medfører
stor merbelastning og manglende saksbehandlerkapasitet i relasjon
til et årlig inntak på 4–5 000 rekrutter (kvartalvis 900–1 300).
Nemnda ser hva angår lærlinger at det nå foregår et
fortløpende og positivt arbeid for å kunne tilby videre utdannelse
og stillinger. Nemnda konstaterer at dette er høyst påkrevet. Fortsatt
mister Forsvaret lærlinger, bl.a. grunnet lønnsbetingelser og at
de ofte ikke blir berettiget til å søke ledige sivile stillinger,
selv om Forsvaret ofte burde ha behov for dette personellet.
Nemnda mener fortsatt at en god legedekning
og et godt helsetilbud er sentralt for mannskapenes trivsel og helse.
Nemnda har merket seg at problemer med tilgang på leger, sykepleiere
og sykevoktere er bedret, men fortsatt ikke helt tilfredsstillende
løst. Temaer rundt sanitetstjenesten, og særlig da i forhold til
internasjonale operasjoner og senskader etter internasjonale operasjoner
har også i 2008 stått sentralt i nemndas arbeid. Nemnda har merket
seg de debatter og høringer om dette tema som har vært holdt, og at
Forsvaret har fått fortgang i en del av dette arbeidet.
Nemnda har ved flere anledninger uttalt sterk bekymring
for mangelfull psykiatritjeneste og at mennesker som blant annet
lider av posttraumatisk stresslidelse knyttet til deres militære tjeneste,
opplever et manglende ettervern og liten eller ingen oppfølging
fra Forsvarets side. Nemnda har merket seg at det fortsatt er til
administrativ behandling et antall tidligere og tildels gamle saker
som gjelder senskader, med den ekstra belastning dette er for de
det gjelder. Etter nemndas oppfatning må det legges vekt på de særlige
forhold som gjelder for militærtjeneste. Forsvaret har brukt lang
tid på å få ting på plass, men nemnda merker seg at Forsvarets psykiatritjeneste
er tilført nye stillinger og at tjenesten er i positiv utvikling.
Nemnda er etter høringer med veteranorganisasjoner allikevel av
den oppfatning at det fortsatt står igjen en god del arbeid før
man kan kalle situasjonen tilfredsstillende.
Nemnda har merket seg, at selv om disiplinærsituasjonen
i Forsvaret generelt synes god, har Generaladvokaten også i 2008
rapportert om manglende kompetanse ved avdelingene, og manglende
eller feilaktig innrapportering i forbindelse med Generaladvokatens
refselseskontroll. På bakgrunn av Generaladvokatens gjentatte rapporter
om mangelfulle kontrollrutiner finner nemnda det kritikkverdig når
det i enkelte saker kan virke som om refsedes rettssikkerhet ikke
er blitt tilfredsstillende ivaretatt. Nemnda forutsetter at Forsvaret
må innskjerpe og etterleve de aktuelle gjeldende bestemmelser.
Nemnda er gjort kjent med at Forsvarsdepartementet
har endret den ordning som man hittil har hatt med at generaladvokaten
og krigsadvokatene inngår i de militære krigsoppsetningsplanene
med militær grad og uniform som bestemt i § 4 i Forskrift om tjenesteordning
og instruks for generaladvokaten og krigsadvokatene, fastsatt ved
kongelig resolusjon 13. juni 1997, der det blant annet heter:
"Generaladvokaten og krigsadvokatene innehar militær
mobiliseringsgrad som til enhver tid er fastsatt av Forsvarssjefen
eller den han bemyndiger. Justisdepartementet fastsetter tjenestested."
Nemnda vil peke på at mobiliseringsordningen for
generaladvokaten og krigsadvokatene er godt innarbeidet og anerkjent.
Nemnda har foreløpig ikke tatt opp saken til nærmere vurdering.
I Dokument nr. 5 (2008–2009) er det på side
14–28 gitt en omfattende og detaljrik gjennomgang av de mer generelle
ordninger og saker i Forsvaret, og sidene 28–59 gir en oversikt
over saker behandlet ved Ombudsmannens kontor. Rapport fra befaring
og informasjonsmøter er gitt på side 59–82.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Jan Fredrik Vogt, fra Høyre,
lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser
til at Ombudsmannsnemnda i Dokument nr. 5 (2008–2009) reiser en
rekke viktige spørsmål, og tar til orientering nemndas beretning. Komiteen har
videre merket seg nemndas engasjement og initiativ.
Komiteen har i drøftelse med
ombudsmannen fått opplyst at nemnda ikke nødvendigvis deler alle
synspunktene som er brakt videre og registrerer at nemnda gjennom
sitt arbeid har påpekt en rekke forhold og situasjoner som kan ha
endret status etter at rapporten ble produsert. Komiteen ser
utfordringene ved at nemnda fremlegger status og oppfatninger fra
året før den blir behandlet i Stortinget, og således ikke viser
status per fremleggelsestidspunkt.
Komiteen mener på denne bakgrunn
at det ville være hensiktsmessig om Ombudsmannen organiserer arbeidet
med rapporten slik at det i rapporten fremkommer en statusdel som
viser avvik i forhold til de innrapporterte forhold, der forhold
er kjent endret.
Komiteen ser det videre som en
fordel at Ombudsmannen søker å komme med konklusjoner og anbefalinger
på en mer konkret måte.
Komiteen tar på denne bakgrunn
ovenstående Dokument nr. 5 (2008–2009) til orientering.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 5 (2008–2009) – Ombudsmannsnemnda
for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar–31. desember 2008
– vedlegges protokollen.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 15. juni 2009
Jan Petersen |
Per Roar Bredvold |
leder |
ordfører |