Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, valgt av Det 153. storting, om fullmaktene for stortingsrepresentantene og vararepresentantene på Det 154., 155., 156. og 157. storting

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Den forberedende fullmaktskomité

16. juni 2009 valgte Stortinget – i samsvar med § 23 i Stortingets forretningsorden – følgende stortingsrepresentanter til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité:

Bendiks H. Arnesen, Marit Nybakk, Sigvald Oppebøen Hansen, Eirin Faldet, Arne L. Haugen, Torny Pedersen, Anders Anundsen, Ulf Leirstein, Morten Høglund, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Geir-Ketil Hansen, May-Helen Molvær Grimstad, Inger S. Enger og Anne Margrethe Larsen. Som leder ble valgt Bendiks H. Arnesen og som nestleder Anders Anundsen. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer.

Valgdagen var fastsatt ved kgl. res. til mandag 14. september 2009. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen torsdag 24. september 2009.

Komiteen har oppnevnt spesialrådgiver Brit Brenno fra Stortingets administrasjon som sekretær.

Stortingets forretningsorden fastsetter i § 23 fjerde ledd at før det nye storting trer sammen, skal den forberedende fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg- og fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen av det nye storting.

1.2 Stortingets prøving av gyldigheten av valget

Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter, og fullmaktene sendes til Stortinget. Grunnloven § 64 bestemmer at Stortinget skal bedømme lovligheten av fullmaktene. Det følger av dette at Stortinget av eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene er gyldig valgt i henhold til reglene i grunnlov, lov og forskrift.

Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget, som er omtalt nedenfor, er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets endelige kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker utgjør rapporten fra fylkesmannen om valget i Oslo og riksvalgstyrets avgjørelser av klager grunnlag for Stortingets kontroll. Dessuten skal Stortinget bedømme gyldigheten av fylkesvalgstyrenes valgoppgjør og riksvalgstyrets valgoppgjør.

Valgloven § 13-3 bestemmer at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Stortinget skal sørge for at feil blir rettet i den ustrekning det er mulig. Når valget i en kommune eller i et fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg.

1.3 Fylkesvalgstyrenes kontroll

Etter valgloven § 10-9 skal fylkesvalgstyrene kontrollere gjennomføringen av stortingsvalget i kommunene med grunnlag i det materiell de får tilsendt fra valgstyrene. Målet med kontrollen er å avdekke feil som kan få betydning for valgoppgjøret og feil som kan få betydning for vurderingen av om valget er gyldig. Materiellet valgstyrene skal sende til fylkesvalgstyret er: Bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse med valget, alle godkjente stemmesedler, alle forkastede stemmegivninger og stemmesedler, alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen, alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmer utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, og kopi av innkomne klager. Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes. Finner fylkesvalgstyret feil som det ikke kan rette, skal det beskrive feilen i møteboken. Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin møtebok, og utskrift av møteboken skal sendes til Stortinget og riksvalgstyret. For Oslos vedkommende skal fylkesmannen i Oslo og Akershus foreta kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret, men fylkesmannen kan ikke rette feil ved valgstyrets prøving av stemmer eller opptelling. Fylkesmannen skal protokollere slike feil, og protokollen skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.

1.4 Klager

Grunnloven § 55 bestemmer at valgstyrenes kjennelser angående "Stridigheder om Stemmeret" kan innankes for Stortinget. Som følge av denne bestemmelsen fastsetter valgloven § 13-1 at Stortinget er klageinstans for "klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme". Om slike klagesaker skal riksvalgstyret avgi uttalelse til Stortinget.

Riksvalgstyret er klageinstans for klager over andre forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget, se valgloven § 13-1. Riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i klagesaker til Stortinget. Stortinget kan overprøve riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving av valgets gyldighet i henhold til Grunnloven § 64.

Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at oppgjøret foreligger. Klage med krav om endring av et fylkesvalgstyrevedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag må fremsettes innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene på de godkjente valglistene. Klage skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, fylkesmannen, departementet eller Stortingets administrasjon.

I møte 24. september 2009 har riksvalgstyret behandlet og avgjort 3 klagesaker om gjennomføringen av stortingsvalget. En sammenfatning av klagesakene og riksvalgstyrets avgjørelser følger som vedlegg 1.1 til denne innstillingen.

1.5 Vedlegg

Som vedlegg til denne innstilling følger:

• redegjørelse for riksvalgstyrets vedtak i klagesaker,

• oversikt over fylkesvalgstyrenes valgoppgjør som viser stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene,

• sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene,

• navnene på de valgte representantene og vararepresentantene, ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis,

• statistikk over godkjente og forkastede stemmegivninger og stemmesedler.

2. Fylkesfordelingen av stortingsmandatene

I alt skal det velges 169 stortingsrepresentanter, derav skal 150 velges som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter, jf. Grunnloven § 57. Antallet valgdistrikter er 19, og hvert valgdistrikt skal ha ett utjevningsmandat. I valgloven § 11-1 er bestemt at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. Hvor mange representanter hvert valgdistrikt skal ha, bestemmes ved en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt areal, når hver innbygger gir ett poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng, jf. Grunnloven § 57. Beregningen skal foretas hvert åttende år. Nærmere regler er gitt i valgloven § 11-3. Departementet skal foreta beregningen.

I 2004 underrettet departementet Stortinget om at beregningen av mandatfordelingen mellom fylkene hadde gitt følgende resultat:

Denne fordelingen mellom fylkene gjelder også ved årets stortingsvalg.

3. Riksvalgstyret

Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen i de år det skal holdes stortingsvalg. Ved kongelig resolusjon 29. mai 2009 ble oppnevnt følgende medlemmer:

Berit Brørby, Jevnaker, leder,

Geir Almåsvold Mo, Oslo, nestleder,

Odd Einar Dørum, Oslo,

Martin Engeset, Sarpsborg,

Kari Pahle, Oslo,

Jorunn Ringstad, Askvoll,

Ivar Østberg, Harstad.

Samtidig ble oppnevnt personlige varamedlemmer.

Kommunal- og regionaldepartementet er sekretariat for riksvalgstyret.

4. Endringer i regelverket om stortingsvalg

I det følgende gis en oversikt over viktige endringer i valgloven og valgforskriften som er gjort siden stortingsvalget i 2005.

4.1 Endret skjæringsdato for registrering i manntallet

Stemmeberettigede som er registrert med bostedsadresse i Norge, skal innføres i manntallet i den kommunen der de er folkeregisterført som bosatt en bestemt dato i valgåret. Dette er den såkalte "skjæringsdatoen" for manntallsføringen. Ved valget i 2005 var datoen 31. mai. Ved dette valget ble forholdsvis mange stemmegivninger (3 887) forkastet fordi velgeren ikke sto i manntallet i den kommunen der han eller hun stemte på valgdagen (stemmegivningen lagt i særskilt omslag). I Innst. S. nr. 1 (2005–2006) omtalte den forberedende fullmaktskomité forskjellige mulige tiltak med det formål å redusere antallet slike forkastelser, blant annet å skyve skjæringsdatoen nærmere valget, dersom dette vil være forsvarlig av praktiske hensyn. Ved en slik endring vil flere velgere bli manntallsført i den kommunen hvor de bor på valgdagen. Valgloven § 2-4 ble endret før kommunevalget i 2007 slik at skjæringsdatoen for manntallsføring ble endret fra 31. mai til 30. juni i valgåret.

4.2 Obligatorisk utsending av valgkort

Som et annet mulig tiltak for å redusere antallet forkastede stemmer fordi velgeren ikke står i manntallet, pekte den forberedende fullmaktskomité ved valget i 2005 på at alle stemmeberettigede kan få tilsendt valgkort som bl.a. viser hvor de er manntallsført. Ved valget i 2005 hadde kommunene ikke plikt til å sende ut valgkort til de stemmeberettigede i kommunen, men mange kommuner gjorde dette frivillig. Valgloven § 2-3 ble endret før kommunevalget i 2007 slik at valgstyrene skal sørge for at det blir sendt ut valgkort til alle som er innført i manntallet i kommunen. Valgkortet gir også informasjon bl.a. om hvor valglokalet er og når det er åpent, og det er et hjelpemiddel til en rask og effektiv avvikling av stemmegivningen. Det er likevel ikke nødvendig at velgeren har med seg valgkortet for å kunne avgi stemme. Ved forhåndsstemmegivningen innenriks er et annet formål med valgkortet å identifisere velgeren. Forhåndsstemmemottakeren skal skrive ut valgkort hvis velgeren ikke har det med seg, og valgkortet skal legges ned i omslagskonvolutten sammen med stemmeseddelkonvolutten med innhold. Valgkortene skal sendes ut til velgerne senest 3. august i valgåret.

4.3 Krav til legitimasjon når en avgir stemme

Til og med valget i 2005 bestemte valgloven at stemmestyret/stemmemottakeren "kan kreve" at en ukjent velger legitimerer seg. I Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) opplyste departementet at praksis på dette området syntes å være ulik i kommunene, og strengere ved forhåndsstemmegivningen enn på valgdagen. Internasjonale valgobservatører som overvåket avviklingen av valget i 2005, tilrådde i sin rapport at det ble innført krav om obligatorisk velgerlegitimasjon, og viste til valgstandarder som OSSE har utarbeidet. Under henvisning til at mistanke om juks på grunn av manglende krav til å vise legitimasjon kan svekke tilliten til valgsystemet, ble valgloven endret før valget i 2007 slik at det både ved forhåndsstemmegivning (§ 8-4) og på valgdagen (§ 9-5) er bestemt: "Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg." En velger som er kjent av stemmemottaker, trenger altså ikke legitimere seg. Det er ikke bestemt hva slags legitimasjon som kan godtas. Ved forhåndsstemmegivning på institusjon kreves ikke skriftlig legitimasjon, der kan velgerens identitet bekreftes av en ansatt som legitimerer seg.

4.4 Siste frist for å avgi forhåndsstemme utenriks

Til og med valget i 2005 var siste frist for å avgi forhåndsstemme siste fredag før valgdagen, både innenriks og utenriks. Dessuten måtte alle forhåndsstemmer for å kunne bli godkjent ha kommet inn til valgstyret i den kommune hvor velgeren er manntallsført, før kl. 20 på valgdagen. Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmen kommer inn til valgstyret i tide. Ved flere valg har forholdsvis mange forhåndsstemmer måttet forkastes fordi de har kommet for sent frem til valgstyret. I Innst. S. nr. 1 (2005–2006) bemerket den forberedende fullmaktskomité at dette er svært uheldig, fordi utgangspunktet må være at velgere som avgir forhåndsstemme på lovlig tidspunkt, skal vite at stemmegivningen kommer tidsnok frem. Bl.a. uttalte komiteen at det kan være grunn til å vurdere om man bør justere avgivelsesfristen for forhåndsstemmer noe, for eksempel fra fredag til torsdag før valgdagen. Selv om forholdsvis mange velgere synes å ha behov for å avgi forhåndsstemme nær valgdagen, mente komiteen det er grunn til å legge vekt på at stemmer som faktisk er avgitt, kommer frem i tide. Videre bemerket komiteen at forhåndsstemmer som sendes i posten, må sendes som A-post og at de straks må ekspederes videre til vedkommende kommune. Komiteen ba departementet overveie om regler om forsendelsesmåten bør gis ved forskrift. Endelig bemerket komiteen at det bør overveies på nytt om fristen valgdagen kl. 20 bør opprettholdes. Dersom fristen forlenges til dagen etter – tirsdag, vil en del flere forhåndsstemmer komme tidsnok frem til å kunne bli godkjent, og dette ville etter komiteens mening oppveie ulempen ved at det endelige valgresultatet blir klart noe senere.

Valgloven § 8-1 ble endret før valget i 2007 slik at siste frist for å avgi forhåndsstemme utenriks ble endret til nest siste fredag før valgdagen. I valgforskriften ble det bestemt at den siste uken av forhåndsstemmeperioden både innenriks og utenriks skal forhåndsstemmegivningene sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag, og at forhåndsstemmegivningene skal sendes som A-post eller på raskere måte. I Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) ble også drøftet spørsmålet om å endre siste frist for avgivelse av forhåndsstemmer innenriks, og tidspunktet da forhåndstemmer senest må komme frem til valgstyret i velgerens hjemkommune. Det ble konkludert med at loven ikke burde endres på disse punktene, og Stortinget sluttet seg til dette. Departementet anførte bl.a. at det er mye som tyder på at antallet forkastede forhåndstemmer vil bli redusert betydelig dersom alle stemmegivninger blir sendt med A-post, sammen med gode rutiner for fremsending av stemmegivningene.

I sammenheng med den senere lovendringen som innebærer at valglokalene på valgdagen mandag kan være åpne inntil kl. 21, se nedenfor, er fristen for når forhåndsstemmegivninger må komme inn til valgstyret, endret til kl. 21 på valgdagen mandag.

4.5 Tidlig stemmegivning

Forhåndsstemmegivningen innenriks tar til 10. august. Utenriks og på Svalbard og Jan Mayen tar den til 1. juli. Ved lov 8. mai 2009 er valgloven § 8-1 endret slik at velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i perioden for ordinær forhåndsstemmegivning eller på valgtinget, kan henvende seg til kommunen og avgi stemme fra 1. juli og frem til forhåndsstemmegivningen starter 10. august. Endringen er begrunnet med at noen velgere kan ha vanskelig for å få avgitt stemme innenfor perioden for ordinær forhåndsstemmegivning, dette gjelder særlig fiskere, personer som arbeider i utenriksfart og studenter. Det kreves ikke at velgeren dokumenterer et behov for å kunne stemme tidligere. Kommunene er ikke pålagt å sette i verk en fullskalaordning for stemmegivning fra 1. juli, fordi dette ville være svært ressurskrevende og lite samfunnstjenlig når en ser landet under ett. I valgforskriften er fastsatt at valgstyret plikter å tilrettelegge for at velgere som henvender seg til kommunen i denne perioden får avgitt stemme. Valgstyret angir sted for slik stemmegivning, og plikter, så langt det lar seg gjøre, å ta hensyn til velgers ønske om tidspunkt for stemmegivning. For øvrig gjelder reglene om forhåndsstemmegivning tilsvarende.

4.6 Tidspunkt for når valglokalene senest må stenge valgdagen

Til og med valget i 2001 kunne valglokalene holde åpent til kl. 21 på valgdagen mandag. Ved valgene i 2003, 2005 og 2007 måtte valglokalene stenge senest kl. 20. For øvrig fastsatte valgstyret tiden for stemmegivning, og valgstyret kunne bestemme at lokalene skulle stenges tidligere enn kl. 20. Ved lov 8. mai 2009 er valgloven § 9-3 endret slik at stemmegivningen på valgdagen mandag ikke må foregå senere enn kl. 21. Som tidligere, kan kommunene fastsette at lokalene skal stenges på et tidligere tidspunkt. Lovendringen er begrunnet med at lengre åpningstid vil kunne gi velgerne bedre tid og anledning til å kunne stemme, og at en kan få mer spredning på velgerne som ønsker å stemme om kvelden. Velgere som har møtt frem ved valglokalet på tidspunktet for stenging, skal få avgi stemme, jf. § 9-7.

4.7 Mindretallsvedtak om todagers valg og utvidet åpningstid

Ved lov 8. mai 2009 er valgloven endret slik at kommunestyret, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, kan vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Videre kan kommunestyret, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta å holde valglokalene åpne lenger enn det valgstyret har vedtatt. Slike mindretallsvedtak må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. For stortingsvalget i 2009 måtte vedtaket treffes senest 1. juni 2009.

4.8 Stempling av stemmeseddel på valgtinget

Fra og med valget i 2003 brukes ikke stemmeseddelkonvolutt ved ordinær stemmegivning på valgtinget. I stedet skal stemmestyret stemple stemmeseddelen med et offentlig stempel før den legges i urnen. Stempelet skal sikre at hver velger bare får godkjent en stemmeseddel, nemlig den som er stemplet. Stemmeseddelkonvolutt skal fortsatt brukes ved de særskilte prosedyrer for stemmegivning på valgtinget der stemmeseddelen ikke legges i urnen, men i særskilt omslag ("fremmede" stemmer mv.), også i slike tilfelle skal stemmeseddelen stemples av stemmestyret. I alle tilfelle er det et vilkår for godkjenning av en stemmeseddel avgitt på valgtinget at den har offentlig stempel. Valgforskriften § 39a fastsetter nå at dersom en stemmeseddel som er lagt i særskilt omslag, mangler offentlig stempel, skal valgstyret påføre slikt stempel i ettertid. Stemmeseddelkonvolutten skal sikre at hver velger likevel bare får godkjent én stemme. Tilsvarende adgang til å stemple i ettertid gjelder ikke ved ordinær stemmegivning på valgtinget.

5. Valgoppgjøret

Fylkesvalgstyret foretar valgoppgjør for distriktsmandatene. Først fordeles mandatene mellom valglistene med delingstallene 1,4 – 3 – 5 osv,. jf. Grunnloven § 59 annet ledd og valgloven § 11-4. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret mandatene til kandidatene på listene i samsvar med loven § 11-5. Fylkesvalgstyret skal protokollere sitt valgoppgjør og sende utskrift av det til Stortinget og riksvalgstyret. Vedlegg 1.2 til denne innstilling viser fylkesvalgstyrenes valgoppgjør med stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene.

Deretter foretar riksvalgstyret valgoppgjør for å fordele de 19 utjevningsmandatene. Metoden for fordelingen mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd og valgloven § 11-6 annet ledd. Et parti må ha fått minst fire prosent av stemmene i hele landet for å få utjevningsmandat. Så skal riksvalgstyret fordele partienes utjevningsmandater mellom fylkene, ett til hvert fylke, etter reglene i valgloven § 11-6 tredje ledd. Når det er avgjort hvilke partilister som får utjevningsmandater, skal riksvalgstyret utpeke listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter, jf. valgloven § 11-7. Riksvalgstyret skal protokollere resultatet av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om dette. Videre skal riksvalgstyret utferdige fullmakter for samtlige representanter og vararepresentanter og sende disse til Stortinget.

Riksvalgstyret har den 24. september 2009 foretatt kåring av utjevningsrepresentantene for perioden 2009–2013 og av samtlige vararepresentanter for de fylkeslistene som oppnår utjevningsmandater. I vedlegg 1.3 til denne innstilling er tatt inn sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene. Av vedlegg 1.4 fremgår navnene på de valgte representantene og vararepresentantene ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis.

6. Komiteens merknader

6.1 Generelle merknader til gjennomføringen av valget

Komiteen viser til at en profesjonell gjennomføring av valget forutsetter kvalitet og grundighet i alle ledd hos valgmyndighetene og i alle faser av valgarbeidet. Valget gjennomføres lokalt og involverer et stort antall valgmedarbeidere. Dette stiller store krav til informasjon, opplæring og organisering av arbeidet. Dagens forventning om rask rapportering og offentliggjøring av valgresultatene bidrar i høy grad til å forsterke disse kravene. Elektronisk opptelling og føring av møtebøker er hensiktsmessig fordi det muliggjør raskere resultater. Samtidig forutsetter bruk av slike systemer opplæring og godt kvalifiserte medarbeidere i kommunene. Det er helt nødvendig at kommunene setter av ressurser til opplæring og tilstrekkelig bemanning for at valgoppgjøret skal kunne foregå på en ryddig og effektiv måte.

Komiteen vil understreke at helhetsinntrykket etter valget er at det har vært gjennomført på en effektiv måte i kommunene, og at fylkesvalgstyrene har utført en grundig kontroll med valgstyrene.

Komiteen har likevel merket seg at det er til dels stor variasjon i antall forkastede stemmer og antall feilrapporteringer i møtebøkene fra kommune til kommune. Fylkesvalgstyrene har også rettet mange tellefeil i kommunene. Dette kan tyde på at ressurser til valgarbeidet er ulikt prioritert av kommunene. I møtebøkene fra fylkesvalgstyrene er det beskrevet ulike typer feil som har medført at stemmesedler må forkastes. Også når det gjelder rutinene ved valgoppgjøret er det rapportert om enkelte feil fra valgstyrenes side. I en kommune ble for eksempel enkelte stemmesedler kassert før fylkesvalgstyrets kontroll var ferdig, og kontrollen kunne derfor ikke gjennomføres som forutsatt. I en annen kommune byttet de ansvarlige i valgstyret ut 62 "ukurante" stemmesedler med vanlige ustemplede sedler, for å lette fylkesvalgstyrets skanning av stemmesedlene. Stemmesedlene var rettet feil av velgeren, men for øvrig ble stemmesedlene godkjent. Fylkesvalgstyret la til grunn kommunens opplysning om at de ustemplede stemmesedlene fordelte seg mellom partiene på samme måte som de originale stemmesedlene, og tok de ombyttede sedlene med i fylkesvalgstyrets opptelling. Fylkesvalgstyret fikk ikke oversendt de originale stemmesedlene. Komiteen bemerker at det er en alvorlig feil når kommunen har byttet ut "ukurante" stemmesedler med ubrukte stemmesedler før oversendelsen til fylkesvalgstyret. Fylkesvalgstyret må ha hånd om alle originale stemmesedler for å kunne utføre sin kontroll og burde sørget for å få tilsendt de originale stemmesedlene.

Komiteen viser videre til at på et tidlig tidspunkt i valgoppgjøret ble tallgrunnlaget i departementets database oppfattet slik at det hadde vært en valgdeltakelse på kun 73,7 pst., mens det korrekte tallet senere viste seg å være 76,4 pst.

Også hos andre fylkesvalgstyrer er det oppdaget enkelte feil ved rapporteringen eller opptellingen. Komiteen har bl.a. merket seg at en tastefeil ved innrapportering fra Telemark til departementets valgdatabase, som ble rettet etter noen timer, resulterte i uheldig usikkerhet rundt noen av utjevningsmandatene. I Rogaland var nærmere 800 stemmesedler i en periode forsvunnet under kontrolltellingen uten at det har vært mulig å forklare verken hvordan stemmene ble borte, eller hvordan de kom til rette. Tidligere hadde en feil i prognosemodellen hos Statistisk sentralbyrå resultert i endringer i mandatfordelingen i samme fylke og i utjevningsmandatene. Det er åpenbart en belastning for kandidatene når en slik feil oppstår. Feilen ble først oppdaget og rettet hos SSB onsdag 16. september. I Sør-Trøndelag hadde fylkesvalgstyret gjort en tellefeil som ikke ble oppdaget før etter at riksvalgstyrets kåring av utjevningsmandater hadde funnet sted. Dette innebærer at riksvalgstyret har bygget sine beregninger på et mangelfullt tallmateriale. Komiteen har fått opplyst fra riksvalgstyrets sekretariat at tellefeilen ikke har hatt betydning for fordelingen av utjevningsmandatene. Dette har komiteen lagt til grunn for sin konklusjon med hensyn til godkjennelse av valget. Komiteen vil likevel bemerke at det er utilfredsstillende at riksvalgstyret ikke har hatt korrekte tall å forholde seg til.

Komiteen har merket seg at departementet i en redegjørelse til riksvalgstyret datert 24. september d.å. uttaler:

"Departementet vil i forbindelse med evalueringen av valget vurdere om det skal gjøres endringer i rutiner for hvordan valgresultater gjøres tilgjengelig for allmennheten."

Komiteen har videre merket seg at riksvalgstyret peker på at det er viktig at det etableres et sentralt valgdatasystem som muliggjør kretsvis innrapportering fra alle kommuner, og at prognosemodellen i departementets valgnattsystem vurderes som en del av evalueringen av valget. Komiteen regner med at departementet følger opp riksvalgstyrets synspunkter.

Komiteen forutsetter at departementet i forbindelse med evalueringen av valget vurderer alle tiltak som kan redusere risikoen for feil. Evalueringen bør særlig undersøke hvordan valgmedarbeiderne på alle nivåer kan få best mulig opplæring.

6.2 Organisering av stemmegivningen i valglokalet

Ved gjennomgåelsen av fylkesvalgstyrenes møtebøker har komiteen registrert at det ved stemmegivningen på valgtinget på ganske mange stemmesteder er flere stemmesedler i urnen enn kryss i manntallet. De vanligste forklaringene fra valgstyrene på slike avvik er dels at velgere ikke er blitt avkrysset i manntallet, dels at velgere har lagt flere stemmesedler i urnen. Dersom en velger legger to stemmesedler i urnen, blir bare den ytterste stemplet. Komiteen har registrert at også ved dette valget har noen velgere brukt en blank stemmeseddel som "omslag" for en partistemmeseddel, med den følge at partistemmeseddelen blir forkastet fordi den ikke er stemplet. Det er også tilfelle hvor velgere har lagt stemmeseddel i urnen uten at den er blitt stemplet, på grunn av forsømmelse fra stemmestyrets side. I noen av disse tilfellene har velgeren fått avgi ny stemme. Antallet stemmesedler som er forkastet fordi de mangler offentlig stempel, er i alt 1 343 ifølge statistikken i vedlegg 1.5. Tilsvarende antall ved valget i 2005 var 1 204. Det er ikke kjent hvor mange av forkastelsene av stemmeseddel uten stempel som skyldes feil begått av stemmestyret.

Videre har komiteen lagt merke til at noen velgere som ikke står i manntallet i vedkommende krets og derfor skulle ha avgitt "fremmed" stemme i særskilt omslag, likevel har lagt sin stemmeseddel i urnen.

Etter valgloven § 9-5 er det klart at stemmestyret skal kontrollere velgerne mot manntallet og i tilfelle krysse dem av der før de får anledning til å legge stemmeseddel i urnen. Videre er det klart at stemmestyret skal stemple stemmeseddelen før den legges i urnen. Endelig er det klart at velgere som ikke står i manntallet i vedkommende krets, og som derfor skal avgi "fremmed" stemme, ikke skal få anledning til å legge stemmeseddel i urnen.

Etter komiteens oppfatning er det viktig å unngå slike feil som beskrevet. Unnlatt avkryssing i manntallet kan føre til at velgere som ikke står i manntallet i kommunen, får godkjent sin stemme, eller at velgere får godkjent mer enn en stemme. Unnlatt stempling fører til at stemmeseddelen blir forkastet. Et mulig tiltak er å gjøre noe med logistikken i valglokalene og organiseringen av stemmegivningen. Manntallskontrollen må gjennomføres før stemmeseddelen blir stemplet og kan legges i urnen. Når en velger kommer inn i valglokalet, bør det først undersøkes om vedkommende står i manntallet i kretsen eller allerede er avkrysset i manntallet. Velgere som skal avgi stemme i særskilt omslag, bør skilles fysisk ut fra de andre velgerne slik at de hindres i å legge stemmeseddel i urnen. Komiteen ber departementet vurdere om det trengs mer presise regler eller retningslinjer på dette området.

Fordi stemmeseddelkonvolutt ikke lenger nyttes ved ordinær stemmegivning på valgtinget, må stemmeseddelen brettes med teksten inn. Problemet med bretting av stemmeseddelen feil vei synes å være noe mindre ved dette valget enn tidligere, trolig på grunn av mer informasjon og at ordningen er blitt bedre innarbeidet. Men problemet er ikke borte. Det er beklagelig at noen velgere uforvarende viser andre hva de stemmer, og komiteen ber departementet vurdere om ytterligere tiltak kan settes inn for å unngå dette, spesielt bedre veiledning til velgerne i valglokalet.

Valgforskriften § 30, jf. § 26, bestemmer at stemmegivningen skal legges til lokaler som er lett tilgjengelige og hvor alle velgere kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger. Ved tilrettelegging for stemmegivning i valglokalene skal det legges vekt på god tilgjengelighet for alle velgere. Komiteen har registrert at noen velgere ikke har kunnet ta seg inn i valglokalet uten hjelp, og ber departementet overveie om mer kan gjøres på dette området.

6.3 Manglende stemmesedler utlagt ved stemmegivningen

Klagen fra Jokke Fjeldstad, se vedlegg 1.1, gjelder det forhold at det ved forhåndsstemmegivningen ved Radiumhospitalet, Oslo, ikke var utlagt stemmesedler for partiet Rødt den første halvtimen. Ifølge fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal manglet stemmesedler for det samme partiet i et stemmelokale i Rindal kommune valgdagen kl. 12.00–14.30.

Komiteen viser til tidligere merknader om denne problemstillingen, senest i innstillingen om fullmaktene ved valget i 2005. Som påpekt der, er det meget viktig at stemmesedler for alle godkjente valglister er lagt ut i alle valglokaler i hele tidsrommet for stemmegivningen. Derfor må alle stemmestyrer og alle som skal motta forhåndsstemmer kontrollere dette før valglokalet åpner og gjennom hele åpningstiden.

6.4 Muligheten for feil avkryssing i manntallet

Komiteen viser til at ved forhåndsstemming sørger valgstyret for at velgerne fortløpende blir krysset av i manntallet slik at manntallet skal være mest mulig oppdatert når valgtinget starter, jf. valgloven § 10-1 (3). På valgtinget krysses velgerne av i manntallet før stemmeseddelen legges i urnen, jf. valgloven § 9-5. Dersom en velger som alt er krysset av i manntallet møter frem for å stemme på valgtinget, skal vedkommende få adgang til å stemme, men stemmen skal legges i særskilt omslag, jf. valgforskriften § 31:

"Velgere som ikke er innført i vedkommende del av manntallet eller som allerede er krysset av i manntallet, skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. Etter at stemmeseddelen er stemplet, skal velgeren legge den i en stemmeseddelkonvolutt. Stemmestyret skal legge stemmegivningen i et særskilt omslag, klebe det igjen og skrive velgerens navn, adresse og fødselsdato utenpå."

Valgstyret skal i ettertid vurdere stemmegivningen. Er vedkommende krysset av i manntallet, vil valgtingsstemmen måtte forkastes med mindre det oppdages feil ved den første avkryssingen som lar seg korrigere i ettertid.

Komiteen har merket seg at det ved valget har forekommet at velgere som har møtt frem på valgtinget for å stemme, opplyser at de ved en feil allerede er blitt krysset av i manntallet. I slike tilfeller vil det ofte ikke være mulig for valgstyret å etterprøve om det har skjedd feil ved avkryssingen. Dermed må stemmegivningen forkastes. Komiteen viser i den forbindelse til klagen fra Mari Mile Bruland (jf. vedlegg 1.1).

Komiteen understreker at valgmedarbeiderne må være særdeles nøyaktige når det krysses av i manntallet. Dersom den første avkryssingen har skjedd på valgtinget, vil det ofte ikke være mulig å etterspore om det har skjedd en feil, og eventuell feil kan derfor ikke rettes opp igjen. Også når den første avkryssingen har skjedd ved forhåndsstemming, kan det være vanskelig å få sjekket opp om det er begått feil. En feil avkryssing vil dermed i realiteten kunne innebære at velgeren fratas muligheten til å stemme.

Det sier seg selv at dette er alvorlig. Ytterligere tiltak som kan avhjelpe at slike feil oppstår bør derfor vurderes. Skjer det feil på tross av alle forholdsregler, bør disse kunne rettes i ettertid dersom det overhodet er mulig. Det er for øvrig viktig at velgeren får god assistanse og informasjon fra valgmedarbeiderne når slike situasjoner oppstår.

Er velgeren krysset av i manntallet selv om vedkommende opplyser at han/hun ikke har stemt, bør det etter komiteens mening så langt det er mulig undersøkes om avkryssingen kan være gjort ved en feil – for eksempel ved forveksling av personer med samme navn, eller ved at man har krysset av velgeren umiddelbart før eller etter vedkommende i manntallet. Etter komiteens syn bør valgstyret ha adgang til å foreta slike rettelser dersom det er klart at avkryssingen er feil.

Komiteen mener det bør vurderes om det kan legges opp rutiner som gjør det mulig for valgstyret å gå tilbake og sjekke valgkort/omslagskonvolutter fra forhåndsstemmegivningen i slike tilfeller. Dette forutsetter at valgkort/omslagskonvolutter må kunne finnes igjen på en ikke altfor arbeidskrevende måte. Komiteen ser at det kan by på utfordringer, men mener likevel at dersom man ved en slik undersøkelse i noen tilfeller vil kunne rette opp feil, bør tiltak som legger til rette for det iverksettes. Komiteen ber departementet vurdere regler om oppbevaring av valgmateriellet fra forhåndsstemmegivningen som gjør at dette blir mulig.

6.5 Retting av stemmesedlene

Komiteen viser til valgloven § 7-2 som gir regler om endringer på stemmesedlene. Reglene er ulike for stortingsvalg og for kommunestyre-/fylkestingsvalg. Dette fremgår av første og annet ledd i bestemmelsen som lyder:

"(1) Velgeren kan ved stortingsvalg endre rekkefølgen kandidatene er satt opp i på stemmeseddelen. Dette gjøres ved å sette nummer ved kandidatnavnet. Velgeren kan også stryke kandidatnavn ved å gå frem som angitt på stemmeseddelen.

(2) Velgeren kan ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn."

Med utgangspunkt i at det gjelder ulike regler for personvalg ved hhv. kommunestyre/fylkestingsvalg og stortingsvalg, er stemmesedlene også noe ulikt utformet. Nærmere regler om dette er gitt i valgforskriften § 19 syvende og niende ledd som lyder:

"(7) På stemmesedler til fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal det trykkes en kolonne med ruter til bruk for å gi personstemmer. Kolonnen skal plasseres til venstre for kandidatenes navn og ha overskriften "Personstemme" eller "Personrøyst".

(9) På stemmesedler til stortingsvalg skal det trykkes en kolonne med ruter til bruk for å endre rekkefølgen på kandidatene. Kolonnen skal plasseres til venstre for kandidatnavnene og ha overskriften " Nr." Til høyre for kandidatnavnene skal det trykkes en kolonne til bruk for å stryke kandidatnavn. Kolonnen skal ha overskriften " Stryk ". I veiledningen skal det fremgå a) hvordan velgeren endrer rekkefølgen på kandidatene og b) at dersom velgeren ønsker å stryke ett eller flere kandidatnavn, så må det skje ved å sette et merke i ruten til høyre for kandidatnavnet(ene)."

Mens velgeren ved kommunestyre- eller fylkestingsvalg kan gi en kandidat på listen en ekstra personstemme (kumulere), kan man ved stortingsvalg bare endre rekkefølgen på kandidatene. Dessuten kan man ved stortingsvalg også stryke kandidater.

Komiteen peker på at spørsmålet om hvordan personvalgordningen ved stortingsvalg bør utformes ble drøftet da ny valglov ble vedtatt i 2002, og har vært tatt opp flere ganger senere – senest i Ot.prp. nr. 32 (2008–2009) om endringer i valgloven og kommuneloven. I proposisjonen er det foretatt en evaluering av personvalgordningen ved fylkestingsvalget etter valget i 2007, og det drøftes om erfaringene bør lede til endringer i personvalgordningen for stortingsvalg. Etter en samlet vurdering går departementet ikke inn for slike endringer. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. O. nr. 61 (2008–2009) sluttet seg til dette.

Komiteen peker på at det i noen fylker meldes om velgere som har misforstått fremgangsmåten når de har rettet valgseddelen i stortingsvalget. Dels har man strøket navnet på kandidater ved å sette en strek over navnet i stedet for et kryss i ruten bak navnet, dels er det kommet informasjon som tyder på at når man har ønsket å endre rekkefølgen på kandidatene, har det i enkelte tilfeller skjedd ved at det er satt kryss etter kandidatens navn, noe som innebærer at kandidaten i stedet er blitt strøket.

Komiteen peker på at det åpenbart er uheldig dersom velgerne misforstår fremgangsmåten for retting av stemmeseddelen slik at rettingen enten ikke teller med, eller at resultatet faktisk blir det motsatte av hva velgeren ønsker. Selv om ulikt regelverk gjør det vanskelig å få en helt ensartet utforming av stemmesedlene til de ulike typer valg, mener komiteen det er ønskelig å vurdere endringer i utformingen av stemmesedlene for å sikre at man unngår de nevnte misforståelsene. Så langt det er mulig bør man finne frem til en felles fremgangsmåte for rettinger av samme type. Komiteen ber departementet vurdere hvordan utformingen av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.

6.6 Stemmegivning av spesielle velgergrupper

Komiteen viser til Grunnloven § 50 tredje ledd der det heter at regler om stemmerett for ellers stemmeberettigede personer som på valgdagen "aabenbart lide af alvorlig sjælelig Svækkelse eller nedsat Bevidsthed", kan fastsettes ved lov. Den tidligere valgloven hadde regler om slike velgeres stemmegivning. Dersom stemmemottakeren ved forhåndsstemmegivning fant grunn til å anta at en velger var i en slik tilstand, skulle det gjøres en påtegning om dette på omslagskonvolutten. På valgdagen skulle stemmestyret legge vedkommendes stemme i særskilt omslag, med tilsvarende påtegning utenpå. Valgstyret avgjorde om stemmegivningen skulle forkastes. Ved lovendring 15. april 2005 ble lovreglene om slike velgere opphevet. Begrunnelsen for dette var at det er svært vanskelig å lage regler som i praksis gjør det mulig å identifisere velgere som ikke har en normal forståelse av hva valget går ut på. Spesielt er det lite tilfredsstillende ut fra et rettssikkerhetssynspunkt å legge avgjørende vekt på den oppfatning stemmemottakeren/stemmestyret har av velgeren når vedkommende kommer for å stemme. Når en bare ser på atferden til velgeren, står en i fare for ikke bare å forkaste stemmegivning fra velgere som ikke vet hva de gjør, men også fra velgere som faktisk har de nødvendige forutsetninger for å kunne stemme. Dette er et svært alvorlig inngrep i en grunnleggende demokratisk rett. Derfor bør en heller akseptere risikoen for at stemmen til noen velgere som ikke vet hva de gjør, blir godkjent. Jf. Ot.prp. nr. 44 (2004–2005) og Innst. O. nr. 60 (2004–2005). Dermed gjelder det nå ingen spesielle lovregler om slike velgere.

Forhåndsstemmegivning skal holdes på alle helse- og sosialinstitusjoner, jf. valgloven § 8-3. Ved stemmegivning på institusjon skal det være minst to stemmemottakere til stede, jf. loven § 8-4 fjerde ledd. Om assistert stemmegivning bestemmer § 8-4 første ledd:

"Velger som har behov for det, kan selv be stemmemottaker om å få hjelp ved stemmegivningen. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede."

Departementet har i valghåndboken s. 51 kommentert bestemmelsen bl.a. slik:

"For å beskytte velgere mot utidig press skal det alltid være en valgfunksjonær til stede når velgere mottar hjelp ved stemmegivningen."

Tilsvarende regler gjelder ved valgtingsstemmegivning, jf. loven § 9-5 femte ledd.

Ett av fylkesvalgstyrene har anført i sin møtebok at det er en del usikkerhet rundt senil demente og praksisen rundt deres stemmegivning, og at man bør sette et fokus på dette. Komiteen har registrert at den samme problemstillingen har vært reist i andre fylker. Tilsvarende spørsmål kan være aktuelle for andre velgere, for eksempel utviklingshemmede. Komiteen viser til de siterte lovbestemmelsene, som fastsetter hvordan det skal gås frem når en velger trenger hjelp ved stemmegivningen. Velgeren må selv be en stemmemottaker/stemmestyret om å få hjelp. Visse velgergrupper kan i tillegg utpeke en annen hjelper etter eget valg, dette gjelder velgere med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemming. Når en annen person gir hjelp, skal også en stemmemottaker/valgfunksjonær være til stede når hjelpen gis. Komiteen understreker at disse reglene må følges i alle tilfelle når det gis hjelp til velgere ved stemmegivningen.

7. Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som er uttalt foran, og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Fullmaktene for representantene og vararepresentantene fra valgdistriktene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark godkjennes.

Oslo, i den forberedende fullmaktskomité, den 29. september 2009

Bendiks H. Arnesen

leder