Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har myndighet til å kontrollere
at advokatvirksomhet drives i samsvar med regler gitt i eller i
medhold av domstolloven eller annen lov. Når skatte- og avgiftsmyndighetene
har avdekket kritikkverdige forhold hos advokater i form av brudd
på plikter etter domstolsloven med tilhørende forskrifter, blant
annet god advokatskikk, blir forholdene i dag ikke innberettet til
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fordi dette ikke er mulig uten
å røpe taushetsbelagte opplysninger om de konkrete tilfellene.
Etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav b er ikke taushetsplikten
etter nr. 1 til hinder for at ligningsmyndighetene gir opplyninger
til "offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av
lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt
og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper,
eller som reviderer offentlig virksomhet".
Bestemmelsen gir ligningsmyndighetene mulighet til å gi opplysninger
til Kredittilsynet som tilsynsmyndighet for klanderverdige forhold
hos regnskapsførere og revisorer. I forarbeidene til bestemmelsen ble
adgangen til å rapportere overtredelser av lovgivningen om regnskapsplikt
og revisjon begrunnet med at disse "har direkte betydning for ligningsmyndighetenes
eget arbeid, og overtredelser vil ofte være ledd i overtredelse
av ligningslovens regler om opplysningsplikt", jf. Ot.prp. nr. 78
(1978–1979) s. 74.
Ved lov 14. april 2000 nr. 29 ble § 3-13 nr. 2 bokstav b utvidet
til også å gjelde opplysninger om brudd på regnskapsførerloven.
I forarbeidene ble dette begrunnet med at det ville gi en mer målrettet
og effektiv kontroll med at regnskapsførere overholder lovbestemte
krav i henhold til ordningen med autorisasjon av regnskapsførere,
jf. regnskapsførerloven og Ot.prp. nr. 21 (1999–2000) side 31. I
tillegg ville det være et virkemiddel for å bidra til å avdekke
økonomisk kriminalitet. Det ble i den sammenheng uttalt:
"Det foreligger indikasjoner på at økonomisk kriminalitet
er en type kriminalitet som over tid har økt både i omfang og kompleksitet.
Samfunnet har satt inn store ressurser på å bekjempe denne typen
kriminalitet. Dette gjelder både i forhold til politi og påtalemyndighet
og i forhold til forvaltningen for øvrig. Et virkemiddel som kan
bidra til å avdekke økonomisk kriminalitet, kan være å åpne for
at ellers taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til offentlige kontrollorganer
i kontrollsammenheng."
Departementet er enig med utvalget i at det er behov for å kunne
innberette advokater til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Det
er viktig at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet kan føre tilsyn
med advokater som opptrer klanderverdig. Departementet kan ikke se
at det foreligger tungtveiende hensyn som skulle tale mot en slik
ordning.
Utvalgets forslag til lovtekst omfatter rapportering av generelle
brudd på lov eller forskrift. Den Norske Advokatforening viser til
at utvalgets forslag til lovtekst går lenger enn det som utvalget
sikter til i omtalen av forslaget i utredningens punkt 9.6.3. Det vises
til at det her siktes til "påståtte overtredelser på domstolloven
med tilhørende forskrifter, herunder god advokatskikk." Også Skattedirektoratet
har hatt merknader til lovteksten. Departementet har vurdert om
ordlydens rekkevidde bør begrenses som følge av innspillene.
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har myndighet til å kontrollere
at advokatvirksomhet drives i samsvar med reglene gitt i eller i
medhold av domstolloven eller annen lov, jf. Advokatforskriften
§ 4-5. Etter domstolloven § 225 har Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
kompetanse til å meddele irettesettelser for brudd på regler gitt
i medhold av domstolloven eller annen lov. Bakgrunnen for at bestemmelsen
også gjelder brudd på annen lovgivning var at Justis- og politidepartementet
anså at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet også måtte ha adgang
til å reagere mot advokater som bryter annet regelverk som eksempelvis
det å kreve ulovlig høye salær i inkassosaker, jf. Ot.prp. nr. 3
(1999–2000) side 69. Departementet mener unntaket fra taushetsplikt
bør utformes slik at skatte- og avgiftsmyndighetene gis adgang til å
gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger til bruk for
tilsynsformål. Tilsynet omfatter overtredelser både av domstolloven
og annen lov og departementet mener derfor at bestemmelsens virkeområde
ikke bør begrenses til å gjelde advokaters brudd på domstolloven.
Departementet foreslår isteden at bestemmelsene om unntak fra taushetsplikt
utformes slik at taushetsplikten ikke er til hinder for at skatte- og
avgiftsmyndighetene kan gi opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
til bruk for tilsynsformål. Rekkevidden av unntaket vil dermed begrenses
ved at forhold som er tilsynsoppgaven uvedkommende vil vernes av
taushetsplikten.
Departementet foreslår at en bestemmelse om dette tas inn i ligningsloven
§ 3-13 nr. 2 bokstav b, ny merverdiavgiftslov 19. juni 2009 nr.
58 § 13-2 og i tolloven § 12-1 annet ledd bokstav b. Tolloven § 12-1
gjelder tilsvarende for tollmyndighetenes arbeid knyttet til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om
avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. Noen tilsvarende
endring i disse lover er derfor ikke nødvendig.
Norsk Øko-forum har i sin høringsuttalelse påpekt at tilsvarende
regler bør innføres i folketrygdloven, arveavgiftsloven og skattebetalingsloven.
Det følger av skattebetalingsloven § 3-2 første ledd at de regler
om taushetsplikt som gjelder ved fastsetting av de enkelte skatte-
og avgiftskrav gjelder tilsvarende ved innkrevingen. Det vil derfor
ikke være nødvendig med noen tilsvarende endring i skattebetalingsloven.
Ved utligning av trygdeavgift etter folketrygdloven gjelder ligningslovens
bestemmelser om taushetsplikt, jf. ligningsloven § 1-1 bokstav b.
Departementet legger til grunn at det samme gjelder i saker om endringsvedtak
ved fastsettelse av arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 24-4.
Det følger ikke klart av ordlyden i bestemmelsen, men i tilsvarende bestemmelse
i den tidligere folketrygdloven av 1966 (§ 17-2) var det en henvisning
til ligningslovens kapittel 3 om saksbehandlingsregler. Det fremgår
av Ot.prp. nr. 29 (1995–1996) side 203 at lovutkastet til gjeldende
folketrygdlov § 24-4 er i samsvar med tidligere rett etter gammel
folketrygdlov.
Departementet tar foreløpig ikke stilling til om en tilsvarende
bestemmelse bør tas inn i arveavgiftsloven, siden dette vil kreve
en større gjennomgang av regelverket.
Det vises til forslag til endringer i ligningsloven § 3-13 nr.
2 bokstav b, tolloven § 12-1 annet ledd bokstav b og ny merverdiavgiftslov
§ 13-2 nr. 2 bokstav b, samt ytterligere omtale av forslaget i proposisjonens
punkt 5.8.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptisk til å innføre lover som medfører opplysningsplikt (angiveri). Disse
medlemmer mener innføring av lovendringer som berører personvernet
krever mer inngående konsekvensanalyser før de kan tre i kraft. Disse
medlemmer mener ovennevnte lovendringsforslag må sees i
sammenheng med øvrige anbefalinger fra Skatteunndragelsesutvalget
som Regjeringen varsler den vil vurdere på et senere tidspunkt. Disse
medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.