Til Stortinget
Fornyings- og administrasjonsdepartementet fremmet lovforslaget
for Stortinget i forrige valgperiode, jf. Ot.prp. nr. 109 (2008–2009),
men det ble ikke ferdigbehandlet. Lovforslaget fremmes på ny i henhold
til § 33 i Stortingets forretningsorden.
Lovforslaget tar sikte på å legge til rette for en pensjonsordning
for en yrkesgruppe (oppdragstakere) som ikke er arbeidstakere etter
arbeidsmiljøloven. Oppdragstakerne inngår i stedet oppdragsavtaler
med staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten.
Etter en grundig vurdering av flere ulike løsningsalternativer
har Fornyings- og administrasjonsdepartementet funnet det mest hensiktsmessig
å lage en ny lov for å kunne gi oppdragstakere tilfredsstillende
pensjonsrettigheter.
De statlige beredskaps- og familiehjemmene har som oppgave å
ta imot barn som har behov for plassering på grunnlag av vedtak
etter barnevernloven kapittel 4. Beredskapshjem skal ha særskilt
kompetanse på å ivareta barns særlige behov som følge av at de blir
akuttplassert, mens familiehjem skal ha særskilt kompetanse på å
ivareta barn med behov for oppfølging ut over det ordinære på grunn
av særlige utfordringer. Etter oppdragstakers avtale med staten, forpliktes
hjemmene til å være tilgjengelige for å motta barn på kort varsel.
Det er derfor et overordnet hensyn at de statlige beredskaps-
og familiehjemmene organiseres og drives til barnets beste. Fornyings-
og administrasjonsdepartementet ser en klar sammenheng mellom barnets
beste og stabile sosiale ordninger for oppdragstakere, herunder
en god pensjonsordning.
Oppdragstakeren fraskriver seg i oppdragskontrakten muligheten
til å ta annet arbeid ved siden av oppdraget. Departementet mener
denne begrensningen er utslagsgivende for å gi oppdragstakerne en pensjonsordning,
ettersom de hindres i å ha annet arbeid.
Rettferdighetshensyn tilsier at det er behov for å gi statlige
oppdragstakere tilnærmet like gode betingelser som ansatte i staten.
En ny pensjonsordning vil også være et virkemiddel for å rekruttere
nye oppdragstakere, og motvirke frafall av eksisterende oppdragstakere.
Forslaget ble sendt på høring 30. januar 2009 til en rekke høringsinstanser.
Høringsinstansenes synspunkter er gjengitt i proposisjonen.
Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet nye standardkontrakter
som skal erstatte ulike ordninger og individuelle kontrakter som
eksisterer i dag. Innholdet i kontraktene og fastsettelse av kontraktspartene
ligger utenfor Fornyings- og administrasjonsdepartementets forvaltningsområde.
Rettigheter og plikter etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker
i statlig beredskaps- eller familiehjem tar utgangspunkt i standardkontraktenes
innhold.
Det er opp til hver enkelt oppdragstaker å foreta individuelle
tilpasninger innenfor de rammer staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten
gir. Det må være mulig å kunne kontrollere avtalene hvis det foreligger
mistanke om forhold ved en kontrakt som kan sette pensjonsordningen
til side. Dette vil bli nærmere regulert i forskrift.
Kontraktene med staten er personlige, og én kontrakt kan ikke
knytte mer enn én person til pensjonsordningen. Det samme kravet
må gjelde når skatt og arbeidsgiveravgift skal beregnes. Ekstra
arbeidsgodtgjørelser etter kontraktene som kan gi økt pensjonsgrunnlag,
fastsettes nærmere i forskrift, jf. loven § 4 andre ledd.
Etter å ha drøftet problemstillingen med Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet, antar departementet det er mest hensiktsmessig
at arbeidsgiverrollen gis til Barne-, ungdoms- og familieetatens
fem regionkontorer, da utbetaling av lønn til ansatte og godtgjørelse
til oppdragstakere administreres regionalt. Departementet ser imidlertid
ikke grunn til å lovfeste hvor dette ansvaret skal ligge, ut over
at det er "staten" som er oppdragsgiver, jf. § 1 første ledd.
Det legges til grunn at oppdragstakere skal ha pensjonsordning
tilsvarende medlemmer i Statens Pensjonskasse, jf. lov om Statens
Pensjonskasse § 5 første ledd. Lov om pensjonsordning for oppdragstaker
i statlig beredskaps- eller familiehjem vil derfor henvise til lov
om Statens Pensjonskasse, slik at reglene om pensjonsordningen
for oppdragstakere er tilnærmet de samme som for medlemmer i Statens
Pensjonskasse. Bestemmelser som kun gjelder oppdragsforholdet, reguleres
i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps-
eller familiehjem og i tilhørende forskrift. Ikke alle bestemmelsene
i lov om Statens Pensjonskasse passer for oppdragstakere. Det foreslås
at de bestemmelsene som ikke skal gjelde oppdragstakerne, skal bli
unntatt i forskrift.
Forslaget til § 4 fastsetter at det er den faste godtgjørelsen
som skal legges til grunn for pensjonsgrunnlaget. Den faste godtgjørelsen
defineres i merknadene til de enkelte bestemmelser til å være den
avtalte faste arbeidsgodtgjørelsen for hovedoppdraget i standardkontrakten.
Før 2006 er den satt til minimum kr 285 000.
Også annen godtgjørelse bør være pensjonsgivende. Det vises da
særlig til ekstra godtgjørelse som gjelder ved ekstra barn plassert
i hjemmet.
Departementet vil regulere andre typer godtgjørelser i forskrift,
men likevel slik at de samsvarer med lov om Statens Pensjonskasse
§§ 6 og 15 andre ledd.
Utbetalinger som dekker den enkelte oppdragstakers utlegg og
utgifter til ordinære levekostnader for barnet, vil ikke inkluderes
som pensjonsgivende inntekt.
Av praktiske og beregningsmessige årsaker er det nødvendig å
fastsette en aldersgrense. Aldersgrensen er satt lik den til enhver
tid alminnelige aldersgrense etter lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn
m.fl. 21. desember 1956 nr. 1. Aldersgrensen er i dag 70 år.
Det vil være mulig for den enkelte oppdragstaker etter endt oppdragsperiode
å ta annet pensjonsgivende arbeid.
Hvis en oppdragstaker avslutter sitt oppdragsforhold før fylte
62 år, vil pensjonen beregnes etter de regler som gjelder oppsatt
pensjon etter lov om Statens Pensjonskasse § 24. Dersom en oppdragstaker avslutter
sitt oppdragsforhold mellom 62 og 67 år, gjelder bestemmelsene om
tidligpensjon på det statlige tariffområdet.
Oppdragstakere som arbeider i deltidsoppdrag mellom 20 og 35
prosent kan velge å ha en annen pensjonsordning. Som et alternativ
kan de med lav oppdragsandel opparbeide en gunstigere pensjon ved en
nettobasert pensjonsordning, for eksempel en innskuddsordning, enn
å være tilknyttet en bruttobasert pensjonsordning.
Pensjonsordningen skal administreres av Statens Pensjonskasse.
De administrative bestemmelsene fastsettes i forskrift, jf. § 7
andre ledd.
Departementet har vurdert det som nødvendig å avgrense hvor mye
en oppdragstaker kan arbeide i tillegg til utøvelsen av oppdraget,
jf. § 3 andre ledd.
Adgangen til å kunne utøve arbeidsoppgaver i tillegg til oppdragskontrakten,
må reguleres generelt og ivareta alle typer gjøremål. Utgangspunktet
for en slik rettighet må foreligge i en skriftlig tilleggskontrakt
som vedlegges oppdragskontrakten. Dette må også reguleres nærmere
i en forskrift.
Departementet påpeker at annet arbeid alltid må komme i annen
rekke etter hovedoppdraget og hensynet til barnets beste. Vil en
annen jobb, verv eller et annet oppdrag komme i konflikt med hovedoppdraget,
må slike sekundære gjøremål alltid vike for hovedoppdraget.
Begrensningene er satt ut fra formålet med pensjonsordningen
og gjelder kun retten til pensjon. Staten ved Barne-, ungdoms- og
familieetaten står fritt til å inngå avtaler med den enkelte oppdragstaker som
gir større frihet, men da risikerer oppdragstakeren å miste retten
til pensjonsordningen etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker
i statlig beredskaps- eller familiehjem. Staten ved Barne-, ungdoms-
og familieetaten kan av hensyn til barnets beste og andre hensyn,
for sin egen del sette strengere begrensninger enn bestemmelser
hjemlet i denne loven.
Det bemerkes at hva som omfattes av begrepet "arbeid", kan bli
nærmere regulert i forskrift til loven, jf. lovforslaget § 3 tredje
ledd.
Overføringsavtalen er en fellesbetegnelse på avtaler Statens
Pensjonskasse har inngått med andre leverandører av offentlige pensjonsordninger
om overføring av pensjonsrettigheter. Overføringsavtalen sikrer
at den siste offentlige pensjonsordningen en arbeidstaker var medlem
i, utbetaler pensjon som om all pensjonsgivende tjenestetid var
tjent opp i denne ordningen.
Departementet vil be Statens Pensjonskasse å sørge for at oppdragstakere
som omfattes av lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig
beredskaps- eller familiehjem, blir omfattet av Overføringsavtalen
med tilsvarende rettigheter som medlemmer i Statens Pensjonskasse,
jf. lov om Statens Pensjonskasse § 46.
Departementet har kommet frem til at den beste løsningen vil
være å forholde seg til det til enhver tid eksisterende regelverk,
slik at det ikke blir gjort forskjell på nye og eldre medlemmer
når et eventuelt nytt pensjonsregelverk trer i kraft.
Lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps-
eller familiehjem må følge de generelle regler og endringer som
blir vedtatt for offentlig tjenestepensjon.
Ytelser som gis gjennom lov om pensjonsordning for oppdragstaker
i statlig beredskaps- eller familiehjem, samordnes etter bestemmelsene
i samordningsloven på lik linje med ytelsene etter lov om Statens
Pensjonskasse.
Det antas at den nye pensjonsordningen vil gjøre rekrutteringen
av oppdragstakere lettere for Barne-, ungdoms- og familieetaten.
Det vil også være besparende for staten som oppdragsgiver å dreie
plassering av barn fra institusjonene over på hjemmene.
Legges utbetalingene fra fjerde kvartal 2008 til grunn som estimat
for 2009, vil total utbetalt arbeidsgodtgjørelse utgjøre omlag 329,4
mill. kroner. På denne bakgrunnen har Statens Pensjonskasse estimert
en liten økning i årlig gjennomsnittlig pensjonspremie til oppdragsgiver,
inkludert premie til tidligpensjon, til ca. 8,5 prosent. Denne beregningen
utgjør da 28 mill. kroner. Endelig premieberegning vil kunne avvike
fra estimatet.
Oppdragstakerne må for sin del betale 2 prosent av godtgjørelsen
i premie til pensjonsordningen.
I tillegg til dette må oppdragsgiver betale arbeidsgiveravgift,
beregnet til et gjennomsnitt på 12,3 prosent av årlig premie.
Statens Pensjonskasse har beregnet at oppstartskostnader vil
beløpe seg til om lag 1,68 mill. kroner. Statens Pensjonskasse vil
bli tilført midler fra Barne- og likestillingsdepartementet til
dette formålet.
Øvrig løpende administrative utgifter i forbindelse med ordningen
dekkes gjennom oppdragsgivers og oppdragstakers pensjonspremier.
De totale kostnadene ved en slik ordning, vil med arbeidsgiveravgift
og oppstartskostnader bli 33 mill. kroner for 2009, basert på Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratets siste opplysninger av oppdragstakernes
totale arbeidsgodtgjørelser.
Merutgiftene knyttet til en egen pensjonsordning for oppdragstakere
i statlige beredskaps- eller familiehjem, dekkes innenfor det statlige
barnevernets gjeldende budsjettramme for 2009.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, Ingalill
Olsen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet,
Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, støtter
Regjeringens forslag.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
beredskaps- og familiehjems status som uavhengige oppdragstakere
er godt ivaretatt i lovforslaget som her foreligger. Videre viser dette
flertallet til at utfordringene for kommunale og private
aktører selvsagt vil være der, men dersom deres familier står i
samme situasjon, vil ordningen for de statlige beredskaps- eller
familiehjemmene kunne bidra til at også disse familiene får en ordning
for sine pensjonsforhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, støtter
forslaget, men vil henstille til at ordningen i størst mulig grad
innlemmes i eksisterende administrasjon, slik at ny økning i byråkrati
kan unngås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at det er store
utfordringer knyttet til rekruttering av familier til beredskaps-
og familiehjem. Disse medlemmer mener det er nødvendig
at det tilbys gode ordninger for familier som påtar seg den viktige
samfunnsmessige oppgaven med å bistå barn og unge i kritiske og
vanskelige livssituasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har imidlertid merket seg synspunktene som er fremkommet
i høringsrunden. Høringsinstanser fra kommuner, fylkesmannsembeter
og private aktører viser blant annet til de utfordringene som vil
oppstå for kommunale og private aktører som også rekrutterer familier
til tilsvarende tjenester når staten tilbyr ordninger som vil være
vanskelig for andre å tilby. Disse medlemmer mener
videre innlemmingen av familiene i Statens Pensjonskasses rettigheter
og plikter, ikke må innebære at familiene kommer i et ansettelsesforhold til
staten, men at de beholder sin rolle som uavhengig oppdragstaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at statlig regional barnevernsmyndighet
har ansvaret for rekruttering og formidling av fosterhjem, og for
at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning. Disse
medlemmer viser videre til at pr. 31. januar 2009 var det
115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet
på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til
fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Disse
medlemmer understreker at ved valg av fosterhjem, skal det
legges avgjørende vekt på hensynet til hva som er best for det enkelte
barn, og i den sammenheng skal det vurderes om plassering hos biologisk
familie er mulig. Disse medlemmer mener det er viktig
å ha et bredt utvalg av fosterfamilier, for å få til en god og varig
plassering. Derfor er det viktig at rekrutteringen av fosterhjem
blir bedre gjennom bl.a. økt informasjon og en bedring av rammevilkårene
til fosterhjemmene. Disse medlemmer støtter derfor
Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Regjeringen har inngått en samarbeidsavtale med Kommunenes
Sentralforbund (KS) om utvikling av barnevernsområdet. Avtalen skal
bidra til mer helhetlig arbeid for å nå målet om at utsatte barn
og unge skal få hjelp til rett tid. De kommunale tjenestene for
utsatte barn og unge skal styrkes med bedre kapasitet, samarbeid
og kompetanse. Dette medlem mener i den sammenheng
at også rammevilkårene for kommunale fosterhjem må forbedres.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig
beredskaps- eller familiehjem
§ 1 Hvem loven gjelder for
Loven gjelder for oppdragstaker i beredskaps- eller familiehjem
som har inngått oppdragskontrakt med staten som oppdragsgiver.
Loven gjelder bare for oppdragstaker som mottar godtgjørelse
som utgjør 35 prosent eller mer av godtgjørelse for et heltidsoppdrag.
§ 2 Pensjonsordning
Med mindre annet er bestemt med hjemmel i loven her, har
oppdragstakeren samme rettigheter og plikter som et medlem i Statens
Pensjonskasse, og oppdragsgiver har samme rettigheter og plikter
som arbeidsgiver i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke
bestemmelser etter lov om Statens Pensjonskasse som ikke skal gjelde
for oppdragsgiver og oppdragstaker.
§ 3 Vilkår for pensjon. Annet arbeid
Skal oppdragstakeren ha rett til medlemskap i pensjonsordningen,
må oppdragstakeren i kontrakt forplikte seg til ikke å utføre annet
arbeid i oppdragsperioden.
Annet arbeid kan likevel avtales skriftlig med oppdragsgiveren
dersom det ikke er til hinder for at oppdraget kan ivaretas på en
god måte. En oppdragstaker som utfører annet arbeid som tilsvarer
20 prosent eller mer av en heltidsstilling, mister uansett retten
til pensjonsordning etter loven her.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om vilkår for pensjon og hva som skal anses som arbeid etter denne
bestemmelsen.
§ 4 Pensjonsgrunnlag
Oppdragstakers pensjonsgrunnlag er den faste godtgjørelse
for det oppdragsforholdet som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen.
Departementet kan i forskrift fastsette hvilke andre tillegg
som skal inngå i pensjonsgrunnlaget.
§ 5 Aldersgrense
Aldersgrensen for oppdragstakere etter loven her er lik
den alminnelige aldersgrensen som til enhver tid følger av lov av
21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn
m.fl. Denne loven gjelder så langt den passer.
§ 6 Tidligpensjon
Med mindre annet er bestemt med hjemmel i loven her, har
oppdragstaker rett til tidligpensjon tilsvarende avtalefestet pensjon
i det statlige tariffområdet.
Departementet kan i forskrift fastsette egne vilkår om
tidligpensjon for oppdragstakere etter loven her.
§ 7 Administrasjon
Pensjonsordningen skal administreres av Statens Pensjonskasse.
Departementet kan i forskrift fastsette regler for administrasjon
av ordningen og regler om innsyn i kontraktene til hver enkelt oppdragstaker.
§ 8 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 26. november 2009
Heikki Holmås |
Hilde Magnusson Lydvo |
leder |
ordfører |