3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Elizabeth Skogrand, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, ser viktigheten av å få på plass et Yttergrensefond som ivaretar en finansiell solidaritetsmekanisme til støtte for medlemsstatene som har tung og vedvarende finansiell byrde på vegne av fellesskapet mht. gjennomføringen av de felles standardene i Schengen-regelverket som er vedtatt for kontroll og overvåking på de ytre grensene og i visumpolitikken.

Komiteen viser til at selv om utgangspunktet er at grensekontroll, visumutstedelse og utgiftene forbundet med dette er et nasjonalt ansvar og anliggende, erkjennes gjennom fondets prinsipp om solidaritet mellom Schengen-statene for den økonomiske byrden, at Schengen-regelverket også forvaltes på vegne av andre medlemsstater. Fondet vil gjøre det mulig for fellesskapet å treffe tiltak for å motvirke svakheter ved strategiske steder ved grensen ved samfinansiering av spesifikke tiltak som bøter på disse svakhetene.

Komiteen viser til at vedtaket om at fondet skal inngå i en sammenhengende ramme, som også omfatter Europaparlamentets vedtak om opprettelse av det europeiske flyktningefondet for perioden 2008–2013, opprettelsen av det europeiske fondet for tilbakesending for perioden 2008–2013 samt opprettelsen av det europiske fondet for integrasjon av borgere fra tredjestater.

Komiteen påpeker at EUs regelverk om forvaltning, kontroll og revisjon av fellesskapets midler ikke er omfattet av Schengen-avtalen. Derfor er det fremforhandlet en tilknytningsavtale med EU for Norge og de øvrige assosierte stater: avtale mellom Det europeiske fellesskapet, Island, Norge, Sveits, og Liechtenstein om utfyllende regler for fondet for de ytre grenser for perioden 2007–2013.

Komiteen vil særlig rette oppmerksomheten på artikkel 6 under pkt. 2.4 "Merknader til de enkelte bestemmelser i tilknytningsavtalen.", der det påpekes at det i en erklæring til tilknytningsavtalen er presisert at Kommisjonens vedtak om tilbakesøking av midler ikke i seg selv har tvangskraft i Norge. Dette fordi det er besluttet at forvaltningen av fondets midler i Norge skal være en oppgave for statlige myndigheter.

Videre viser komiteen til at det av budsjettmessige hensyn har vært nødvendig å angi hvilke beløp som tilføres fondet for hvert budsjettår. Samtidig skal innbetalingene til fondet være i samsvar med Norges avtale om tilknytning til Schengen-samarbeidet, og dermed basert på en fordelingsnøkkel beregnet ut fra tilgjengelige BNP-tall, samt en kronekurs på 8,5 i forhold til euro. Norges bidrag til fondet stipuleres til ca. 330 mill. kroner for årene 2009–2013, hvorav bidraget for 2009 og 2010 er innarbeidet i budsjettet for 2010. Det totale volumet på fondet i kroner vil være på ca. 15 mrd. over en seks-årsperiode.

Komiteen forventer at tildelingen av prosjektmidler vil ivareta Norges behov for økt yttergrensekontroll, samt en kvalitetsheving på dette området herunder utstyr for informasjonsutveksling mellom aktuelle myndigheter. Tildelingen beregnes på bakgrunn av geografiske variabler og statistikk, som er en annen fordelingsnøkkel enn den som benyttes mht. Norges innbetaling.

Komiteen ser at med opprettelsen av Yttergrensefondet vil Schengen-statene i langt større grad kunne løse de utfordringene disse står overfor i fremtiden. Økt behov for samhandling på tvers av stater, er en av pilarene til en streng men rettferdig yttergrensekontroll.

Komiteen slutter seg til vedtak om samtykke til godtagelse av Europaparlamentes- og rådsvedtak 574/2007 om opprettelse av Yttergrensefondet og tilhørende Kommisjonsvedtak/videreutvikling av Schengen-regelverket, samt inngåelse av avtale mellom EF, Island, Norge, Sveits, og Liechtenstein om Yttergrensefondet 2007–2013 og rår Stortinget til å gjøre det samme.