Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra
Høyre, André Oktay Dahl og Elizabeth Skogrand, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
ser viktigheten av å få på plass et Yttergrensefond som ivaretar
en finansiell solidaritetsmekanisme til støtte for medlemsstatene
som har tung og vedvarende finansiell byrde på vegne av fellesskapet
mht. gjennomføringen av de felles standardene i Schengen-regelverket
som er vedtatt for kontroll og overvåking på de ytre grensene og
i visumpolitikken.
Komiteen viser til at selv om
utgangspunktet er at grensekontroll, visumutstedelse og utgiftene forbundet
med dette er et nasjonalt ansvar og anliggende, erkjennes gjennom
fondets prinsipp om solidaritet mellom Schengen-statene for den økonomiske
byrden, at Schengen-regelverket også forvaltes på vegne av andre
medlemsstater. Fondet vil gjøre det mulig for fellesskapet å treffe
tiltak for å motvirke svakheter ved strategiske steder ved grensen
ved samfinansiering av spesifikke tiltak som bøter på disse svakhetene.
Komiteen viser til at vedtaket
om at fondet skal inngå i en sammenhengende ramme, som også omfatter
Europaparlamentets vedtak om opprettelse av det europeiske flyktningefondet
for perioden 2008–2013, opprettelsen av det europeiske fondet for
tilbakesending for perioden 2008–2013 samt opprettelsen av det europiske
fondet for integrasjon av borgere fra tredjestater.
Komiteen påpeker at EUs regelverk
om forvaltning, kontroll og revisjon av fellesskapets midler ikke
er omfattet av Schengen-avtalen. Derfor er det fremforhandlet en
tilknytningsavtale med EU for Norge og de øvrige assosierte stater:
avtale mellom Det europeiske fellesskapet, Island, Norge, Sveits,
og Liechtenstein om utfyllende regler for fondet for de ytre grenser
for perioden 2007–2013.
Komiteen vil særlig rette oppmerksomheten
på artikkel 6 under pkt. 2.4 "Merknader til de enkelte bestemmelser
i tilknytningsavtalen.", der det påpekes at det i en erklæring til
tilknytningsavtalen er presisert at Kommisjonens vedtak om tilbakesøking
av midler ikke i seg selv har tvangskraft i Norge. Dette fordi det
er besluttet at forvaltningen av fondets midler i Norge skal være
en oppgave for statlige myndigheter.
Videre viser komiteen til at
det av budsjettmessige hensyn har vært nødvendig å angi hvilke beløp
som tilføres fondet for hvert budsjettår. Samtidig skal innbetalingene
til fondet være i samsvar med Norges avtale om tilknytning til Schengen-samarbeidet,
og dermed basert på en fordelingsnøkkel beregnet ut fra tilgjengelige BNP-tall,
samt en kronekurs på 8,5 i forhold til euro. Norges bidrag til fondet
stipuleres til ca. 330 mill. kroner for årene 2009–2013, hvorav bidraget
for 2009 og 2010 er innarbeidet i budsjettet for 2010. Det totale
volumet på fondet i kroner vil være på ca. 15 mrd. over en seks-årsperiode.
Komiteen forventer at tildelingen
av prosjektmidler vil ivareta Norges behov for økt yttergrensekontroll,
samt en kvalitetsheving på dette området herunder utstyr for informasjonsutveksling
mellom aktuelle myndigheter. Tildelingen beregnes på bakgrunn av
geografiske variabler og statistikk, som er en annen fordelingsnøkkel enn
den som benyttes mht. Norges innbetaling.
Komiteen ser at med opprettelsen
av Yttergrensefondet vil Schengen-statene i langt større grad kunne
løse de utfordringene disse står overfor i fremtiden. Økt behov
for samhandling på tvers av stater, er en av pilarene til en streng
men rettferdig yttergrensekontroll.
Komiteen slutter seg til vedtak
om samtykke til godtagelse av Europaparlamentes- og rådsvedtak 574/2007
om opprettelse av Yttergrensefondet og tilhørende Kommisjonsvedtak/videreutvikling
av Schengen-regelverket, samt inngåelse av avtale mellom EF, Island,
Norge, Sveits, og Liechtenstein om Yttergrensefondet 2007–2013 og
rår Stortinget til å gjøre det samme.