Følgjande framlegg framsettast i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringa oppnemne eit fagleg utval
som skal gå gjennom ulike teknologiske løysingar som kan gje ei
sikker og meir skånsam kraftoverføring gjennom sårbare naturområde
i framtida, herunder bruk av jord- og sjøkabel, og leggje fram sine
tilrådingar for Stortinget innan utgangen av 2011.»
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Kristin Sund, frå Framstegspartiet, Oskar Jarle Grimstad,
Ketil Solvik-Olsen og Tor Sigbjørn Utsogn, frå Høgre, Nikolai Astrup,
Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, frå Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, frå Senterpartiet, leiaren Erling Sande, og frå
Kristeleg Folkeparti, John Thune, viser til Representantforslag
32 S (2009–2010).
Komiteen viser til forslaget
hvor det påpekes at vi står foran en periode med behov for vesentlige investeringer
i sentralnettet. Dette er nødvendig både av hensyn forsyningssikkerheten
og for å legge til rette for utbygging av fornybar energi. Samtidig
er det viktig at denne utbyggingen og opprustingen av kraftledningsnettet
gjøres så skånsomt som mulig av hensyn til andre miljø- og samfunnsinteresser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev til komiteen fra statsråd Terje Riis Johansen datert 21. januar
2010, hvor han viser til Ot.prp. nr. 62 (2008–2009). Der ble det
lagt frem en strategi for økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn
i kraftledningssaker. Denne ble vedtatt av et samlet storting i
juni 2009. Til grunn for strategien lå en grundig gjennomgang av
hvordan kraftledninger planlegges og konsesjonsbehandles, og en
evaluering av hva som kunne gjøres enda bedre. Utvikling av ny overføringsteknologi
og hvordan dette følges opp, ble også vurdert. Videre vises det
til at statsråden legger til grunn at NVE til enhver tid holder
seg oppdatert på teknologiutviklingen og det arbeidet Statnett og andre
nettselskaper gjør i samarbeid med leverandørindustrien, forskningsmiljø
og andre tiltakshavere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at både gjennom saksbehandling
av enkeltsaker og gjennom FoU-prosjekter, bidrar NVE aktivt til
å fremme løsninger for fremtidens kraftoverføring. FoU-prosjekter
initiert av NVE har allerede medført mer bruk av kamuflerende tiltak.
Gjennom konsesjonsvilkårene bidrar NVE til utvikling av nye løsninger
og FoU-prosjekter i regi av bransjen. NVE er også deltaker i prosjekter
som ser på ulike biologiske og økologiske aspekter ved kraftledningsbygging
for å finne frem til miljøtilpassede løsninger. Når det gjelder
FoU-aktiviteter vises det også til kraftledningsstrategien i Ot.prp.
nr. 62 (2008–2009), som omtaler prosjekter under RENERGI og Centre
for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN).
Dette flertallet viser til at
i kraftledningsstrategien er det understreket at Statnett og andre
nettselskaper skal være pådrivere for utvikling og kvalifisering
av ny teknologi. Samtidig må viktige sentralnettsforsterkninger
baseres på teknologi som er tilstrekkelig kvalifisert og hvor risikoen
for feil er akseptabel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter statsrådens vurdering at intensjonen i forslaget er ivaretatt gjennom
det arbeidet som NVE, Statnett, andre norske nettselskap og FoU-miljøer
utfører, og ser ikke behov for å opprette et nytt utva1g på dette
området.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti meinar at ein bør nytte den planlagde
utbygginga av sentralnettet til å utvikle og prøve ut ny teknologi
som kan gje ein meir skånsam kraftoverføring gjennom sårbare naturområde,
på same tid som forsyningssikkerheita blir teken vare på. Det føregår
mykje spennande teknologiutvikling når det gjeld kablar, både når
det gjeld kapasitet og pris, og det er viktig å sende klare signal
til desse miljøa/bedriftene om at det vil bli stort behov for betre kabelteknologi
raskt. Ei storstilt utbygging av eit supernett i Nordsjøbassenget
og eventuelt langs norskekysten vil gje grunnlag for store investeringar
i framtida.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti er ikkje i tvil om at det
er mykje kunnskap i NVE på dette området. Desse medlemene meiner likevel
at det vil vere nyttig også å kunne trekke på ekstern kunnskap frå
mellom anna private bedrifter på dette området.
Som døme på teknologiutviklinga viser desse medlemene mellom
anna til at høgaste spenningsnivå for PEX sjøkabelsystem var på
170 kV fram til 2006. No er høgaste spenningsnivå på PEX sjøkablar
420 kV. Desse medlemene er kjende med at Nexans er
i ferd med å langtidsteste fleksible skøytar på 400 kV-nivå. Når
dei er tilgjengelege vil ein starte å bruke teknologien kommersielt.
Storskala-bruk av denne kabeltypen ligg nokre år fram i tida, men
for at slike løysingar skal takast i bruk om nokre år må ein planlegge
dette i dag, sidan endring av sentralnettet krev langtids planlegging.
Reint teknisk vil ein kabel innskoten i ein lang luftlinje forbetre
overføringseigenskapane på grunn av at kabelen kan kompensere luftlinja
og omvendt.
Desse medlemene meiner at regjeringa
er altfor passiv på dette området. Desse medlemene er
glade for at olje- og energiministeren i Ot.prp. nr. 62 (2008–2009)
la fram ein strategi for auka omsyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn
i kraftleidningssaker, som desse medlemene slutta seg til. Desse
medlemene vil peike på at denne strategien vart lagt fram
etter eit representantforlag frå Høgre. Desse medlemene meiner
likevel at dette ikkje er nok for å sikre eit framtidsretta kraftnett
i Noreg og mellom Noreg og våre naboland.
Desse medlemene vil peike på
at ei viktig overføringslinje til utlandet, Nor-Ned-kabelen, for
tida er ute av drift, og til problema med Oslofjord-forbindelsen
siste åra. Desse medlemene vil også peike på at det
i konsesjonshandsaminga av dei nye 420 kV-linjene på Vestlandet
blir vist til, både frå Statnett og NVE, at kabelteknologien er
for dårleg og usikker til å kunne nytte dette alternativet for framføring
av kraft i desse områda. Det syner etter desse medlemene si
meining at vi treng å utgreie betre kabelteknologi som kan gje sikrare
straumforsyning og større kapasitet til konkurransedyktig pris.
Det bør derfor etter desse medlemene si meining
opprettast eit fagleg utval som er samansett av mellom anna representantar
for kabelprodusentar, forskingsmiljø og Statnett SF for å gå gjennom
nye teknologiske løysingar som kan takast i bruk i framtidas kraftnett. Desse
medlemene vil understreke at oppretting av eit slikt utval
ikkje skal gå på kostnad av nødvendig utbygging av sentralnettet
for mellom anna å sikre forsyningstryggleiken for elektrisk straum.
Desse medlemene tek opp forslaget
framsett i Dokument 8:32 S (2009–2010).
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti:
Stortinget ber regjeringa oppnemne eit fagleg utval
som skal gå gjennom ulike teknologiske løysingar som kan gje ei
sikker og meir skånsam kraftoverføring gjennom sårbare naturområde
i framtida, herunder bruk av jord- og sjøkabel, og leggje fram sine
tilrådingar for Stortinget innan utgangen av 2011.
Komiteen har elles ingen merknader,
viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
Dokument 8:32 S (2009–2010) – representantforslag
frå stortingsrepresentantane Bjørn Lødemel, Nikolai Astrup, Øyvind
Halleraker, Ivar Kristiansen og Siri Meling om å setja ned eit ekspertutval
for å greie ut framtidas teknologi for framføring av elektrisk straum
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til Rep.forslag nr. 32 S (2009–2010)
fra stortingsrepresentantene Bjørn Lødemel, Nikolai Astrup, Øyvind
Halleraker, Ivar Kristiansen og Siri Meling oversendt 18. desember
2009. Representantene fremmer følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringa
oppnemne eit fagleg utval som skal gå gjennom ulike teknologiske løysingar
som kan gje ei sikker og meir skånsam kraftoverføring gjennom sårbare
naturområder i framtida, herunder bruk av jord- og sjøkabel, og
leggje fram sine tilrådingar for Stortinget innan utgangen av 2011.
Som representantene påpeker står vi foran en
periode med behov for vesentlige investeringer i sentralnettet.
Dette er nødvendig både av hensyn til forsyningssikkerheten og for
å legge til rette for utbygging av fornybar energi. Samtidig er
det viktig at denne utbyggingen og opprustingen av kraftledningsnettet
gjøres så skånsomt som mulig av hensyn til andre miljø- og samfunnsinteresser.
Derfor la jeg i Ot.prp. nr.62 (2008–2009) frem en strategi for økt
hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker. Denne
ble vedtatt av et samlet Storting gjennom Innst. O. nr. 104 (2008–2009)
og Besl. O. nr. 107 (2008–2009) i juni 2009. Til grunn for strategien lå
en grundig gjennomgang av hvordan kraftledninger planlegges og konsesjonsbehandles,
og en evaluering av hva som kunne gjøres enda bedre. Utvikling av
ny overføringsteknologi og hvordan dette følges opp ble også vurdert.
Jeg legger til grunn at NVE til enhver tid holder seg
oppdatert på teknologiutviklingen og det arbeidet Statnett og andre
nettselskaper gjør i samarbeid med leverandørindustrien, forskningsmiljø
og andre tiltakshavere. Statnett deltar i en rekke kabelutviklingsprosjekter
i samarbeid med både FoU-miljøer og kabelleverandører, samt er aktive
i internasjonale fora. Jeg merker meg at Statnett i konkurranse med
andre har blitt valgt ut som leverandør av konsulenttjenester til
eksterne kabelprosjekter i utlandet. Ormen Lange er også et eksempel
på at Statnett og norske miljøer hevder seg innen kabelteknologi.
Her ble verdens første 420 kV plastisolerte (PEX) kabel lagt.
Både gjennom saksbehandling av enkeltsaker og gjennom
FoU-prosjekter, bidrar NVE aktivt til å fremme løsninger for fremtidens
kraftoverføring. FoU-prosjekter initiert av NVE har allerede medført
mer bruk av kamuflerende tiltak. Det kan nevnes spesielt at Statnett
og BKK har startet arbeid med å utvikle landskapstilpassede master.
Gjennom konsesjonsvilkårene bidrar NVE til utvikling av nye løsninger
og FoU-prosjekter i regi av bransjen. Et eksempel på dette er bruk
av mindre synlige isolatorer. NVE er også deltaker i prosjekter
som ser på ulike biologiske og økologiske aspekter ved kraftledningsbygging
for å finne frem til miljøtilpassede løsninger. Når det gjelder
FoU-aktiviteter vil jeg også vise til kraftledningsstrategien i Ot.prp.nr.62
(2008–2009) som omtaler prosjekter under RENERGI og Centre for environmental
design of renewable energy (CEDREN).
Utvikling i teknologi for kraftoverføring gir
nye muligheter innen mer skånsom fremføring av kraftlinjer. Samtidig
er det som forslagstillerene selv påpeker viktig at dette arbeidet
ikke går på bekostning av nødvendig utbygging av nettet bl.a. av
hensyn til forsyningssikkerhet. I kraftledningsstrategien er det
understreket at Statnett og andre nettselskaper skal være pådrivere
for utvikling og kvalifisering av ny teknologi. Samtidig må viktige sentralnettsforsterkninger
baseres på teknologi som er tilstrekkelig kvalifisert og hvor risikoen for
feil er akseptabel. Utviklingen på dette området må gjøres trinnvis
og med et langsiktig perspektiv.
Min vurdering er at intensjonen i forslaget
er ivaretatt gjennom det arbeidet som NVE, Statnett, andre norske
nettselskap og FoU-miljøer utfører. Jeg ser ikke behov for å opprette
et nytt utvalg på dette området.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 11. februar 2010
Erling Sande |
Marianne Marthinsen |
leiar |
ordførar |