Marked

Komiteen viser til at den økonomiske utviklingen i næringen de siste årene har vært negativ, blant annet som følge av en vanskelig markedssituasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at hvalprodukter i all hovedsak blir solgt på innenlandsmarkedet i form av hvalkjøtt. Flertallet har merket seg at selv om næringen er subsidiefri, så er lønnsomheten i næringen svekket. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen varsler at den vil fortsette det viktige arbeidet med å sikre at handel med hvalprodukter mellom Japan og Norge blir normalisert, og viser til at Japan er et viktig marked i denne sammenheng.

Flertallet konstaterer at selv om eksport til det japanske markedet vil være positivt for hvalfangstnæringen, så er det likevel ikke dette markedet som er hovedutfordringen for norsk hvalfangstnæring. Flertallet er av den oppfatning at hjemmemarkedet fortsatt vil være det viktigste markedet, og at det er av avgjørende betydning at man får dette markedet til å fungere, noe næringen selv må arbeide videre med.

Flertallet er kjent med at regjeringen konsekvent har fremmet norske interesser når det gjelder de prosesser som har gått i EU i forkant av forbudet mot norske selprodukter, men at man ikke nådde fram med norske synspunkter i denne forbindelse og at forbudet mot import om omsetning av norske selprodukter nå er et faktum. Flertallet er glad for at regjeringen forfølger denne saken i WTOs tvisteløsningssystem, og har merket seg at det er avholdt tvisteløsningskonsultasjoner med EU om saken. Flertallet mener at det samtidig er viktig at det arbeides videre med å utvikle nye produkter basert på sjøpattedyr for på sikt å gjøre næringen mer bærekraftig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringen må intensivere arbeidet med å skaffe rettmessig markedsadgang for norske sjøpattedyrprodukter. Disse medlemmer vil fremheve mulighetene som ligger i WTO-systemet for å løse opp i urettmessige handelsrestriksjoner, og disse medlemmer mener regjeringen i slike situasjoner må bruke instrumentene i WTO aktivt for å fremme frihandel og motvirke proteksjonisme.

Disse medlemmer mener regjeringen må intensivere innsatsen for å utvikle nye produkter basert på sjøpattedyr i samarbeid med næringen for å skape forutsigbarhet og en bedre bærekraft for næringen som på sikt må bli subsidiefri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse partier ved gjentatte anledninger har tatt opp spørsmålet om selfangstnæringens internasjonale kår. Det råder en oppfatning om at regjeringen tidligere i prosessen mot EUs forbud har utvist passivitet, og at dette har skadet næringens muligheter. At næringen sliter, er velkjent, senest ved at to av tre gjenværende selfangstskuter nå er lagt ut for salg. Dersom EU får gjennomslag for sitt syn om at forordningen er EØS-relevant, vil dette – sammen med næringens situasjon for øvrig – kunne bety kroken på døra for næringen.

Hvalfangstnæringen

Komiteen viser til at den norske forvaltningen av hval er basert på det best tilgjengelige vitenskapelige grunnlag. Det har vært IWC sin vitenskapelige vurdering av vågehvalbestanden som har dannet grunnlag for den norske forvaltningspraksisen. Denne vurderingen gjøres hvert femte år, og den siste gjennomgangen for 2008 gir et bestandsestimat på 103 000 dyr som nå danner grunnlaget for den norske hvalfangsten. Komiteen viser til at den norske fangstkvoten for 2009 er satt til 885 vågehval, i 2008 ble det tatt 535 hval.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det ikke er et klart nok forskningsbehov for forskningsfangst på andre hvalarter nå, og støtter derfor at det ikke legges opp til forskningsfangst på andre hvalarter fra norsk side.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i Nordøst-Atlanteren eksisterer rundt 20 hvalarter som har tilpasset sin livssyklus til havområdet, men at regjeringen ikke har funnet grunnlag godt nok for å starte fangst også på andre hvalarter. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 180 (2003–2004) vedtok at det skulle vurderes å starte opp forskningsfangst også på andre hvalarter. Disse medlemmer fastholder dette standpunktet og mener regjeringen på ny må gjøre en vurdering av om det kan være grunnlag for å starte opp en slik forskningsfangst.

Komiteen viser til at Norge hittil har oppfylt sine folkerettslige forpliktelser om internasjonalt samarbeid om hvalforvaltning gjennom deltakelse i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC, men at denne organisasjonen ikke fungerer etter sin hensikt da det er vanskelig å få klare vedtak om forvaltningsspørsmål.

Deltakelse i Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen, NAMMCO, kan være et alternativ til fortsatt deltakelse i IWC når det gjelder råd om fangstkvoter og bestandsgrunnlag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens brev til komiteen, datert 5. februar 2010 (vedlagt), der det fremgår at det er et opplagt behov for et bredt internasjonalt samarbeid om forskning og forvaltning knyttet til hvalfangst, og at det i dag er IWC som fremstår som det internasjonale forumet for samarbeid på dette området, og at regjeringen har et ønske om å bidra til en normalisering av organisasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen raskt ta stilling til hvilken forvaltningsorganisasjon Norge skal ha tilknytning til, og komme tilbake til Stortinget med en orientering om dette.

Disse medlemmer viser til at da Stortinget 18. mai 2004 behandlet forrige sjøpattedyrmelding, het det i stortingsvedtaket at:

«Stortinget ber Regjeringa vurdere om Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen kan gjevast ei aktiv oppgåve i fastsetjinga av fangstkvotar og fordeling av fangstkvotar mellom Noreg og andre land.»

Da Stoltenberg-regjeringen i juni 2009 fremmet stortingsmeldingen som nå er til behandling, ble det uttalt:

«Men IWC fungerer ikkje i dag etter føremålet sitt. Organisasjonen er låst fast av politiske motsetnader.»

Og videre:

«Årsmøtet i 2009 vil truleg bli avgjerande for IWC sin framtidige funksjon som forvaltningsorganisasjon.»

På spørsmål fra komiteens medlemmer fra Høyre, svarte statsråden i brev av 5. februar 2010:

«På IWCs årsmøte i 2009 måtte man erkjenne at arbeidet med å få organisasjonen inn i mer funksjonelle former ikke hadde lykkes. IWCs problemer har en historie som strekker seg årtier tilbake og har sin rot i en sterk polarisering mellom fangstlandene på den ene siden og fangstmotstanderne på den andre. Konklusjonen fra årsmøtet i 2009 kom derfor ikke som en overraskelse. Samtidig var det en sterk vilje blant medlemslandene til ikke å gi opp dette arbeidet, og en erkjennelse av at det igangsatte arbeidet burde videreføres frem mot årsmøtet i 2010.»

Disse medlemmer kan ikke se at Stoltenberg-regjeringen har lyktes i sitt arbeid overfor IWC, og fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en vurdering av tilknytning til forvaltningsorganisasjon når det gjelder hvalfangst og fremlegge en sak om dette for Stortinget, umiddelbart etter IWCs årsmøte i 2010.»

Komiteen viser til at i 2008 hadde 30 fartøy tillatelse til hvalfangst, i snitt leverte de 27 fartøyene som leverte fangst, 19,8 dyr. Komiteen viser til at det er omfattende kontrollsystemer rundt båtene som bedriver hvalfangst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens brev til næringskomiteen av 5. februar der det fremgår at det ikke planlegges noen konsesjonsordning for hvalfangstfartøyer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at næringen i dag har dårlig forutsigbarhet. Det er uholdbart i lengden at våre hval- og selfangstskuter bare kort tid før de skal ut på fangst, får deltakelse, støtte og fangstforskrift avklart. Disse medlemmer mener det er sterkt kritikkverdig av Stoltenberg-regjeringen at bedre forutsigbarhet ikke har kommet på plass, til tross for at næringen i flere år har etterspurt dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vurderer å innføre en konsesjonsordning for båter som skal drive hvalfangst og mener dette er et skritt i feil retning. Disse medlemmer mener at en konsesjonsordning vil skape mer byråkrati og økte kostnader for en liten næring som er i behov av enklere rammevilkår og ikke mer saksbehandling.

Disse medlemmer mener at dagens godkjenningsordning er et tilfredsstillende alternativ og ber regjeringen stoppe arbeidet med innføring av konsesjonsordning for hvalbåter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at en konsesjonsordning, eventuelt en annen type forutsigbar godkjennelsesordning, umiddelbart må på plass.

Komiteen viser til at hvalfangsten i 2008 gav inntekter fra hvalkjøtt på 22 mill. kroner. Eksportmulighetene er dessverre få, som følge av lovreguleringer i mange land. Av aktuelle eksportmarkeder regnes Japan som det mest lovende som regjeringen har jobbet med siden 2001 da det ble åpnet for eksport av vågehvalprodukter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det fortsatt foreligger usikkerheter rundt fremtiden for norsk hvaleksport til Japan og har merket seg at regjeringen i stortingsmeldingen varsler at den skal arbeide videre med å sikre handel med norske hvalprodukter til det japanske markedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at det fortsatt foreligger usikkerheter rundt fremtiden for norsk hvaleksport til Japan og ber regjeringen intensivere arbeidet med forutsigbar og god markedsadgang for norske hvalprodukter til det japanske markedet.

Selfangstnæringen

Komiteen legger til grunn at det skal høstes bærekraftig av alle marine ressurser, også selbestander som er i god stand.

Komiteen viser til at den norske fangsten etter ishavssel i Østisen og Vestisen etter 2004 bygger på prinsippene om økosystembasert forvaltning og økt lønnsomhet i næringen. Antallet dyr tatt i perioden 2004 til 2008 varierer fra 21 947 til 1 263.

Komiteen viser til at det er svak lønnsomhet i næringen og at det har vært gitt næringsstøtte over en årrekke. Det er vanskelige markedsforhold for selprodukter, men komiteen mener at det må legges til rette for selfangst, videreforedling og eksport av produkter. Komiteen mener at det bør tas et initiativ til å få de tidligere samarbeidsprosjektene med Russland om selfangst i gang igjen. Komiteen mener at en større satsing på produktutvikling og eksport vil gi bedre bærekraft for næringen og gjør at dagens støtteordninger kan avvikles.

Komiteen viser til at det i EU er enighet om en forordning som innebærer et forbud mot all handel med selprodukter.

Komiteen viser til at Norge sammen med Canada nå har bedt om og avholdt tvisteløsningskonsultasjoner i WTO der en ennå ikke vet hvilket utfall denne saken får.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker behovet for at regjeringen reagerer aktivt for å hindre handelshindringer og omsetningsforbud som det vi blant annet har sett gjennom EUs vedtatte forbud.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp arbeidet med å få internasjonal forståelse for den norske forvaltningen av sjøpattedyrbestanden.»

Komiteen mener det er viktig å få til en lønnsom drift for de rederiene som driver med selfangst. Dersom en skal kunne få dette til, er det viktig at man i tillegg til å vurdere lønnsomheten i selve fangsten også ser på hvilke andre muligheter en har for å kunne opprettholde en fremtidig selfangst. De senere års erfaringer viser at det ikke har vært mulig å få lønnsomhet bare ved å drive selfangst. Dette er et ansvar for rederiene selv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens brev til næringskomiteen av 5. februar 2010 der det fremgår at det ikke planlegges noen konsesjonsordning for selfangstfartøyer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at det per dags dato bare ser ut som om det er 3 skuter som nå legger opp til å drive med selfangst i den kommende sesongen. Det ene fartøyet er en ren seilskute som ikke er forberedt for å kunne kombinere selfangst med annen type fiske og fangst, mens de 2 andre fartøyene også kan drive med krabbefiske og annet fiskeri. Det er imidlertid slik at det regelverket som er lagt til grunn for at disse fartøyene skal kunne drive med krabbefiske, er svært strengt. Disse 2 fartøyene har en størrelse som tilsier at de ikke får drive innenfor 18-milssonen, til tross for at det frie fisket for mindre båter ligger langt innenfor, og da gjerne på 12-milsgrensen. Disse medlemmer mener at det bør vurderes å åpne for at disse 2 selskutene bør kunne få fiske etter krabbe i det området som er åpnet for fritt fiske etter krabbe. Disse medlemmer mener at det også bør vurderes i hvilken grad disse fartøyene, som er isforsterket, også bør kunne nyttiggjøres i forskningssammenheng i nordområdet. I disse tilfellene må selvfølgelig dette gjøres innenfor ordinære konkurranseforhold med andre aktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen ønsker å innføre en konsesjonsordning for selfangst og mener dette vil skape mer byråkrati for en næring med svak lønnsomhet. Disse medlemmer viser til at den gjeldende ordningen er mer fleksibel enn etablering av en konsesjonsordning, og mener det heller bør vurderes muligheter for enklere godkjenningsordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Fiskebåt i et brev av 22. januar 2010 til næringskomiteen viser til at utviklingen i sjøpattedyrnæringene har vært svært negativ de siste 5 årene, til tross for at St. meld. nr. 27 (2003–2004) bar bud om en satsing på sjøpattedyrnæringene. Fiskebåtredernes Forbund mener Fiskeri- og kystdepartementet i liten grad har bidratt til å styrke norsk selfangst. Disse medlemmer vil særlig peke på at selfangstskutene ikke har driftsalternativer, og mener dette må på plass.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til at Stoltenberg-regjeringen ikke har fått på plass større forutsigbarhet for næringen. Skutene får bare kort tid før de skal ut på fangst, deltakelse-, støtte- og fangstforskrift avklart. Disse medlemmer mener at en konsesjonsordning, eventuelt en annen type forutsigbar godkjennelsesordning, umiddelbart må på plass.

Kystselforvaltning

Komiteen har merket seg at Sametinget i sitt høringsinnspill har gitt sin støtte til hovedtrekkene i stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk, men samtidig at bestanden av kystsel må reduseres for å komme på et bærekraftig nivå.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er videre kjent med at selprodukter er en viktig ressurs i sjøsamisk tradisjon, men at kunnskapen om hvordan man kan ta i bruk hele selen, er i ferd med å bli borte. Flertallet ser med interesse på prosjektet «Sel i lokal kultur og fjordutvikling» som er opprettet med støtte fra Sametinget, og som har som mål å øke jakt på selen samtidig som man legger til rette for utvikling og revitalisering av sjøsamisk håndverk og tradisjon. Flertallet ser det som positivt at det på denne måten arbeides aktivt med å legge grunnlaget for bevaring og utvikling av den sjøsamiske kulturen i kyst- og fjordområder, og har merket seg at Sametinget ønsker at også Fiskeri- og kystdepartementet skal delta aktivt i dette prosjektet. Flertallet ber regjeringen om å se nærmere på dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at kystselen skal forvaltes innenfor bærekraftige rammer på en slik måte at skadepotensialet holdes lavt. Dette flertallet har merket seg at arbeidet med forvaltningsplaner med langsiktige forvaltningsmål og strategier nå er i sluttfasen, og at når dette arbeidet er sluttført, vil det blir etablert mekanismer for internasjonal evaluering av det vitenskapelige grunnlaget for forvaltningsråd. Dette flertallet slutter seg til de forvaltningsplaner og mål for kystselbestandene som legges frem i meldingen. Dette flertallet støtter videre forslaget om at bestandstellinger med standard metode og overvåking av reproduksjonen til kystselen blir styrket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at det er viktig å vise en føre-var-holdning knyttet til forvaltning av kystsel. Det kommer nå tilbakemeldinger om relativt store konsentrasjoner av kystsel i områder der dette vil kunne påvirke fiskeriene i negativ retning. Dette dreier seg både om det faktum at selen spiser store mengder fisk, samt at mye sel også vil kunne påvirke kvaliteten på fisk i området negativt, med kveis etc. Disse medlemmer mener at det er svært viktig å ta denne problemstillingen på alvor før situasjonen kommer ut av kontroll og med dertil påfølgende større problemer for kystnæringene.

Disse medlemmer viser til at Sametinget i sitt innspill til næringskomiteen uttalte at:

«Frå Sametingets side synes det som riktig bærekraftighet for havvert og kystsel i nordområdene bør ligge om lag 30–40 pst. lavere enn dagens nivå.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen medvirke til en betydelig økning i fangsten av kystsel for å redusere bestanden og holde den på et lavt nivå i fremtiden.»

Disse medlemmer mener at fiskeri- og sjøpattedyrressursene skal forvaltes nasjonalt og komme hele landet til gode. Disse medlemmer viser til at regjeringen i forbindelse med St.meld. nr. 12 (2006–2007) foreslo å overføre deler av forvaltningen av kystselen til regionale politiske organer. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene nå skal overta søknader om fellingstillatelse og oppgaver i forbindelse med regionale kvoter. Disse medlemmer mener at en slik oppstykking av forvaltningsansvaret for kystselen er uheldig og at det fremdeles bør være Fiskeridirektoratet som har slik myndighet.

Forsknings- og rådgivningsbehov

Komiteen viser til at fangst av sjøpattedyr som hval og sel er viktige historiske næringer for Norge og at videre fangst vil ha positive virkninger for utnyttelse av andre marine ressurser. Komiteen mener det er viktig at forvaltningen er basert på godt vitenskapelig grunnlag. Komiteen mener videre at det må arbeides for størst mulig grad av internasjonal aksept for norsk forvaltning og forskning på sjøpattedyr.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med at regjeringen vektlegger nettopp dette i stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk, og varsler at Norge også i framtiden vil spille en aktiv rolle internasjonalt for å skaffe bredest mulig internasjonal aksept for norsk sjøpattedyrforskning og ‑forvaltning.

Flertallet er glad for at regjeringen er opptatt av å sikre avlivingsmetoder med minimal lidelse og stress for dyrene. Flertallet konstaterer at regjeringen legger vekt på å opprettholde kompetanse for å kunne perfeksjonere avlivingsmetodene og sikre så skånsom avliving som mulig.

Flertallet vektlegger at norsk fangst på sjøpattedyr også i framtiden skal være strengt regulert slik at man sikrer at fangsten foregår på en forsvarlig måte.

Komiteen mener det er viktig at man jobber målrettet og resultatorientert opp imot de miljøer og myndigheter der det kan være mulig å finne støtte for vårt syn knyttet til det å kunne høste også av den ressursen som sjøpattedyrene representerer. Det er også et faktum at når bestandene blir for store, vil dette kunne gi betydelige negative ringvirkninger for fiskeriene all den tid både sel og hval spiser store mengder fisk. Komiteen vil videre vise til at dersom en ikke klarer å få større forståelse for bakgrunnen for den norske fangsten og ikke minst forståelse for at bestanden av både vågehvalen og selen er så stor at det er fullt ut forsvarlig å høste av denne ressursen, så vil vi også i fremtiden kunne møte betydelige protester og aksjoner mot Norge internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at meldingen i liten grad redegjør for viktigheten av å jobbe internasjonalt for å få forståelse for bakgrunnen for den norske sjøpattedyrpolitikken.