Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til St.meld.
nr. 46 (2008–2009) om norsk sjøpattedyrpolitikk som bygger på St.meld.
nr. 27 (2003–2004) der det ble lagt til grunn en mer aktiv forvaltning
av sjøpattedyr og overgang til en økosystembasert forvaltning.
Komiteen viser til at St.meld.
nr. 46 (2008–2009) blant annet er en oppfølging av vedtak gjort
i forbindelse med behandlingen av forrige sjøpattedyrmelding, jf.
Innst. S. nr. 180 (2003–2004).
Komiteen understreker Norges
rett til å høste de levende marine ressursene basert på hensynet til
bærekraft og best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. Komiteen viser
til at fangst av hval og sel er tradisjonsrike norske næringer og
mener at et forsvarlig uttak av sjøpattedyr har gunstige virkninger
for den totale utnyttelsen av marine ressurser.
Komiteen viser til vedtak i EU
om forbud mot import og omsetning av produkter fra sel. Komiteen viser
også til at EU for fremtiden vil stemme som en blokkstemme innenfor
IWC, noe som vil gjøre det vanskelig å dreie organisasjonen i hvalfangstvennlig
retning og som kan skape problemer for den norske næringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at regjeringen aktivt har motarbeidet forslaget om forbud
mot import av norske selprodukter i EU, og at de nå vil arbeide
for å dempe virkningene av EUs forbud mot norske selprodukter, blant annet
gjennom WTO-systemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at utviklingen innenfor
EU gir mer usikre rammebetingelser for den norske næringen og mener
regjeringen snarest må iverksette tiltak som kan møte den nye situasjonen
for næringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at komiteens medlemmer fra regjeringspartiene
viser til at regjeringen aktivt motarbeidet forslaget om forbud
mot import av norske selprodukter i EU. Disse medlemmer er glade
for at regjeringen har våknet, men mener det er kritikkverdig at
arbeidet mot EU etter all sannsynlighet startet for sent.
Komiteen viser til
at den økonomiske utviklingen i næringen de siste årene har vært
negativ, blant annet som følge av en vanskelig markedssituasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at hvalprodukter i all hovedsak blir solgt på innenlandsmarkedet
i form av hvalkjøtt. Flertallet har merket seg at
selv om næringen er subsidiefri, så er lønnsomheten i næringen svekket. Flertallet er
derfor tilfreds med at regjeringen varsler at den vil fortsette
det viktige arbeidet med å sikre at handel med hvalprodukter mellom
Japan og Norge blir normalisert, og viser til at Japan er et viktig
marked i denne sammenheng.
Flertallet konstaterer at selv
om eksport til det japanske markedet vil være positivt for hvalfangstnæringen,
så er det likevel ikke dette markedet som er hovedutfordringen for
norsk hvalfangstnæring. Flertallet er av den oppfatning
at hjemmemarkedet fortsatt vil være det viktigste markedet, og at
det er av avgjørende betydning at man får dette markedet til å fungere,
noe næringen selv må arbeide videre med.
Flertallet er kjent med at regjeringen
konsekvent har fremmet norske interesser når det gjelder de prosesser
som har gått i EU i forkant av forbudet mot norske selprodukter,
men at man ikke nådde fram med norske synspunkter i denne forbindelse
og at forbudet mot import om omsetning av norske selprodukter nå
er et faktum. Flertallet er glad for at regjeringen
forfølger denne saken i WTOs tvisteløsningssystem, og har merket
seg at det er avholdt tvisteløsningskonsultasjoner med EU om saken. Flertallet mener
at det samtidig er viktig at det arbeides videre med å utvikle nye
produkter basert på sjøpattedyr for på sikt å gjøre næringen mer bærekraftig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringen må intensivere
arbeidet med å skaffe rettmessig markedsadgang for norske sjøpattedyrprodukter. Disse
medlemmer vil fremheve mulighetene som ligger i WTO-systemet
for å løse opp i urettmessige handelsrestriksjoner, og disse
medlemmer mener regjeringen i slike situasjoner må bruke
instrumentene i WTO aktivt for å fremme frihandel og motvirke proteksjonisme.
Disse medlemmer mener regjeringen
må intensivere innsatsen for å utvikle nye produkter basert på sjøpattedyr
i samarbeid med næringen for å skape forutsigbarhet og en bedre
bærekraft for næringen som på sikt må bli subsidiefri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse partier ved gjentatte anledninger
har tatt opp spørsmålet om selfangstnæringens internasjonale kår.
Det råder en oppfatning om at regjeringen tidligere i prosessen
mot EUs forbud har utvist passivitet, og at dette har skadet næringens
muligheter. At næringen sliter, er velkjent, senest ved at to av
tre gjenværende selfangstskuter nå er lagt ut for salg. Dersom
EU får gjennomslag for sitt syn om at forordningen er EØS-relevant,
vil dette – sammen med næringens situasjon for øvrig – kunne bety
kroken på døra for næringen.
Komiteen viser til
at den norske forvaltningen av hval er basert på det best tilgjengelige
vitenskapelige grunnlag. Det har vært IWC sin vitenskapelige vurdering
av vågehvalbestanden som har dannet grunnlag for den norske forvaltningspraksisen.
Denne vurderingen gjøres hvert femte år, og den siste gjennomgangen
for 2008 gir et bestandsestimat på 103 000 dyr som nå danner grunnlaget
for den norske hvalfangsten. Komiteen viser til at
den norske fangstkvoten for 2009 er satt til 885 vågehval, i 2008
ble det tatt 535 hval.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det ikke er et klart nok forskningsbehov for forskningsfangst
på andre hvalarter nå, og støtter derfor at det ikke legges opp
til forskningsfangst på andre hvalarter fra norsk side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i Nordøst-Atlanteren
eksisterer rundt 20 hvalarter som har tilpasset sin livssyklus til
havområdet, men at regjeringen ikke har funnet grunnlag godt nok
for å starte fangst også på andre hvalarter. Disse medlemmer viser
til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
27 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 180 (2003–2004) vedtok at det
skulle vurderes å starte opp forskningsfangst også på andre hvalarter. Disse
medlemmer fastholder dette standpunktet og mener regjeringen
på ny må gjøre en vurdering av om det kan være grunnlag for å starte
opp en slik forskningsfangst.
Komiteen viser til
at Norge hittil har oppfylt sine folkerettslige forpliktelser om
internasjonalt samarbeid om hvalforvaltning gjennom deltakelse i
Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC, men at denne organisasjonen ikke
fungerer etter sin hensikt da det er vanskelig å få klare vedtak
om forvaltningsspørsmål.
Deltakelse i Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen,
NAMMCO, kan være et alternativ til fortsatt deltakelse i IWC når
det gjelder råd om fangstkvoter og bestandsgrunnlag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens brev til komiteen, datert 5. februar 2010
(vedlagt), der det fremgår at det er et opplagt behov for et bredt
internasjonalt samarbeid om forskning og forvaltning knyttet til
hvalfangst, og at det i dag er IWC som fremstår som det internasjonale
forumet for samarbeid på dette området, og at regjeringen har et
ønske om å bidra til en normalisering av organisasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen raskt ta stilling
til hvilken forvaltningsorganisasjon Norge skal ha tilknytning til, og
komme tilbake til Stortinget med en orientering om dette.
Disse medlemmer viser til at
da Stortinget 18. mai 2004 behandlet forrige sjøpattedyrmelding,
het det i stortingsvedtaket at:
«Stortinget ber Regjeringa vurdere om Den nordatlantiske
sjøpattedyrkommisjonen kan gjevast ei aktiv oppgåve i fastsetjinga
av fangstkvotar og fordeling av fangstkvotar mellom Noreg og andre
land.»
Da Stoltenberg-regjeringen i juni 2009 fremmet stortingsmeldingen
som nå er til behandling, ble det uttalt:
«Men IWC fungerer ikkje i dag etter føremålet sitt.
Organisasjonen er låst fast av politiske motsetnader.»
Og videre:
«Årsmøtet i 2009 vil truleg bli avgjerande for IWC
sin framtidige funksjon som forvaltningsorganisasjon.»
På spørsmål fra komiteens medlemmer fra Høyre,
svarte statsråden i brev av 5. februar 2010:
«På IWCs årsmøte i 2009 måtte man erkjenne at arbeidet
med å få organisasjonen inn i mer funksjonelle former ikke hadde
lykkes. IWCs problemer har en historie som strekker seg årtier tilbake
og har sin rot i en sterk polarisering mellom fangstlandene på den
ene siden og fangstmotstanderne på den andre. Konklusjonen fra årsmøtet
i 2009 kom derfor ikke som en overraskelse. Samtidig var det en
sterk vilje blant medlemslandene til ikke å gi opp dette arbeidet, og
en erkjennelse av at det igangsatte arbeidet burde videreføres frem
mot årsmøtet i 2010.»
Disse medlemmer kan ikke se at
Stoltenberg-regjeringen har lyktes i sitt arbeid overfor IWC, og
fremmer med dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en vurdering
av tilknytning til forvaltningsorganisasjon når det gjelder hvalfangst
og fremlegge en sak om dette for Stortinget, umiddelbart etter IWCs
årsmøte i 2010.»
Komiteen viser til at i 2008
hadde 30 fartøy tillatelse til hvalfangst, i snitt leverte de 27
fartøyene som leverte fangst, 19,8 dyr. Komiteen viser
til at det er omfattende kontrollsystemer rundt båtene som bedriver
hvalfangst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens brev til næringskomiteen av 5. februar der
det fremgår at det ikke planlegges noen konsesjonsordning for hvalfangstfartøyer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at næringen i dag
har dårlig forutsigbarhet. Det er uholdbart i lengden at våre hval-
og selfangstskuter bare kort tid før de skal ut på fangst, får deltakelse,
støtte og fangstforskrift avklart. Disse medlemmer mener
det er sterkt kritikkverdig av Stoltenberg-regjeringen at bedre
forutsigbarhet ikke har kommet på plass, til tross for at næringen
i flere år har etterspurt dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen vurderer å innføre en konsesjonsordning for båter
som skal drive hvalfangst og mener dette er et skritt i feil retning. Disse
medlemmer mener at en konsesjonsordning vil skape mer byråkrati
og økte kostnader for en liten næring som er i behov av enklere
rammevilkår og ikke mer saksbehandling.
Disse medlemmer mener at dagens
godkjenningsordning er et tilfredsstillende alternativ og ber regjeringen
stoppe arbeidet med innføring av konsesjonsordning for hvalbåter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at en konsesjonsordning, eventuelt
en annen type forutsigbar godkjennelsesordning, umiddelbart må på
plass.
Komiteen viser til
at hvalfangsten i 2008 gav inntekter fra hvalkjøtt på 22 mill. kroner.
Eksportmulighetene er dessverre få, som følge av lovreguleringer
i mange land. Av aktuelle eksportmarkeder regnes Japan som det mest
lovende som regjeringen har jobbet med siden 2001 da det ble åpnet
for eksport av vågehvalprodukter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at det fortsatt foreligger usikkerheter rundt fremtiden
for norsk hvaleksport til Japan og har merket seg at regjeringen
i stortingsmeldingen varsler at den skal arbeide videre med å sikre
handel med norske hvalprodukter til det japanske markedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at det fortsatt
foreligger usikkerheter rundt fremtiden for norsk hvaleksport til
Japan og ber regjeringen intensivere arbeidet med forutsigbar og
god markedsadgang for norske hvalprodukter til det japanske markedet.
Komiteen legger til
grunn at det skal høstes bærekraftig av alle marine ressurser, også
selbestander som er i god stand.
Komiteen viser til at den norske
fangsten etter ishavssel i Østisen og Vestisen etter 2004 bygger på
prinsippene om økosystembasert forvaltning og økt lønnsomhet i næringen.
Antallet dyr tatt i perioden 2004 til 2008 varierer fra 21 947 til 1 263.
Komiteen viser til at det er
svak lønnsomhet i næringen og at det har vært gitt næringsstøtte over
en årrekke. Det er vanskelige markedsforhold for selprodukter, men komiteen mener
at det må legges til rette for selfangst, videreforedling og eksport
av produkter. Komiteen mener at det bør tas et initiativ
til å få de tidligere samarbeidsprosjektene med Russland om selfangst
i gang igjen. Komiteen mener at en større satsing
på produktutvikling og eksport vil gi bedre bærekraft for næringen
og gjør at dagens støtteordninger kan avvikles.
Komiteen viser til at det i EU
er enighet om en forordning som innebærer et forbud mot all handel
med selprodukter.
Komiteen viser til at Norge sammen
med Canada nå har bedt om og avholdt tvisteløsningskonsultasjoner
i WTO der en ennå ikke vet hvilket utfall denne saken får.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker behovet for at
regjeringen reagerer aktivt for å hindre handelshindringer og omsetningsforbud
som det vi blant annet har sett gjennom EUs vedtatte forbud.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen trappe opp arbeidet med
å få internasjonal forståelse for den norske forvaltningen av sjøpattedyrbestanden.»
Komiteen mener det
er viktig å få til en lønnsom drift for de rederiene som driver
med selfangst. Dersom en skal kunne få dette til, er det viktig
at man i tillegg til å vurdere lønnsomheten i selve fangsten også
ser på hvilke andre muligheter en har for å kunne opprettholde en fremtidig
selfangst. De senere års erfaringer viser at det ikke har vært mulig
å få lønnsomhet bare ved å drive selfangst. Dette er et ansvar for rederiene
selv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens brev til næringskomiteen av 5. februar 2010
der det fremgår at det ikke planlegges noen konsesjonsordning for
selfangstfartøyer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at det per dags
dato bare ser ut som om det er 3 skuter som nå legger opp til å
drive med selfangst i den kommende sesongen. Det ene fartøyet er
en ren seilskute som ikke er forberedt for å kunne kombinere selfangst
med annen type fiske og fangst, mens de 2 andre fartøyene også kan
drive med krabbefiske og annet fiskeri. Det er imidlertid slik at
det regelverket som er lagt til grunn for at disse fartøyene skal
kunne drive med krabbefiske, er svært strengt. Disse 2 fartøyene
har en størrelse som tilsier at de ikke får drive innenfor 18-milssonen,
til tross for at det frie fisket for mindre båter ligger langt innenfor, og
da gjerne på 12-milsgrensen. Disse medlemmer mener
at det bør vurderes å åpne for at disse 2 selskutene bør kunne få
fiske etter krabbe i det området som er åpnet for fritt fiske etter krabbe. Disse
medlemmer mener at det også bør vurderes i hvilken grad
disse fartøyene, som er isforsterket, også bør kunne nyttiggjøres
i forskningssammenheng i nordområdet. I disse tilfellene må selvfølgelig
dette gjøres innenfor ordinære konkurranseforhold med andre aktører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen ønsker å innføre en konsesjonsordning for selfangst
og mener dette vil skape mer byråkrati for en næring med svak lønnsomhet. Disse
medlemmer viser til at den gjeldende ordningen er mer fleksibel
enn etablering av en konsesjonsordning, og mener det heller bør
vurderes muligheter for enklere godkjenningsordninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Fiskebåt i et brev
av 22. januar 2010 til næringskomiteen viser til at utviklingen
i sjøpattedyrnæringene har vært svært negativ de siste 5 årene,
til tross for at St. meld. nr. 27 (2003–2004) bar bud om en satsing
på sjøpattedyrnæringene. Fiskebåtredernes Forbund mener Fiskeri-
og kystdepartementet i liten grad har bidratt til å styrke norsk selfangst. Disse
medlemmer vil særlig peke på at selfangstskutene ikke har
driftsalternativer, og mener dette må på plass.
Disse medlemmer er sterkt kritiske
til at Stoltenberg-regjeringen ikke har fått på plass større forutsigbarhet
for næringen. Skutene får bare kort tid før de skal ut på fangst,
deltakelse-, støtte- og fangstforskrift avklart. Disse medlemmer mener
at en konsesjonsordning, eventuelt en annen type forutsigbar godkjennelsesordning,
umiddelbart må på plass.
Komiteen har merket
seg at Sametinget i sitt høringsinnspill har gitt sin støtte til hovedtrekkene
i stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk, men samtidig
at bestanden av kystsel må reduseres for å komme på et bærekraftig
nivå.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er videre kjent
med at selprodukter er en viktig ressurs i sjøsamisk tradisjon,
men at kunnskapen om hvordan man kan ta i bruk hele selen, er i
ferd med å bli borte. Flertallet ser med interesse
på prosjektet «Sel i lokal kultur og fjordutvikling» som er opprettet
med støtte fra Sametinget, og som har som mål å øke jakt på selen
samtidig som man legger til rette for utvikling og revitalisering
av sjøsamisk håndverk og tradisjon. Flertallet ser
det som positivt at det på denne måten arbeides aktivt med å legge
grunnlaget for bevaring og utvikling av den sjøsamiske kulturen
i kyst- og fjordområder, og har merket seg at Sametinget ønsker
at også Fiskeri- og kystdepartementet skal delta aktivt i dette
prosjektet. Flertallet ber regjeringen om å se nærmere
på dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av at kystselen skal forvaltes innenfor bærekraftige
rammer på en slik måte at skadepotensialet holdes lavt. Dette
flertallet har merket seg at arbeidet med forvaltningsplaner
med langsiktige forvaltningsmål og strategier nå er i sluttfasen,
og at når dette arbeidet er sluttført, vil det blir etablert mekanismer
for internasjonal evaluering av det vitenskapelige grunnlaget for
forvaltningsråd. Dette flertallet slutter seg til
de forvaltningsplaner og mål for kystselbestandene som legges frem
i meldingen. Dette flertallet støtter videre forslaget
om at bestandstellinger med standard metode og overvåking av reproduksjonen
til kystselen blir styrket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at det
er viktig å vise en føre-var-holdning knyttet til forvaltning av
kystsel. Det kommer nå tilbakemeldinger om relativt store konsentrasjoner
av kystsel i områder der dette vil kunne påvirke fiskeriene i negativ
retning. Dette dreier seg både om det faktum at selen spiser store
mengder fisk, samt at mye sel også vil kunne påvirke kvaliteten
på fisk i området negativt, med kveis etc. Disse medlemmer mener
at det er svært viktig å ta denne problemstillingen på alvor før
situasjonen kommer ut av kontroll og med dertil påfølgende større
problemer for kystnæringene.
Disse medlemmer viser til at
Sametinget i sitt innspill til næringskomiteen uttalte at:
«Frå Sametingets side synes det som riktig bærekraftighet
for havvert og kystsel i nordområdene bør ligge om lag 30–40 pst.
lavere enn dagens nivå.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen medvirke til en
betydelig økning i fangsten av kystsel for å redusere bestanden
og holde den på et lavt nivå i fremtiden.»
Disse medlemmer mener at fiskeri-
og sjøpattedyrressursene skal forvaltes nasjonalt og komme hele
landet til gode. Disse medlemmer viser til at regjeringen
i forbindelse med St.meld. nr. 12 (2006–2007) foreslo å overføre
deler av forvaltningen av kystselen til regionale politiske organer. Disse
medlemmer viser til at fylkeskommunene nå skal overta søknader
om fellingstillatelse og oppgaver i forbindelse med regionale kvoter. Disse
medlemmer mener at en slik oppstykking av forvaltningsansvaret
for kystselen er uheldig og at det fremdeles bør være Fiskeridirektoratet
som har slik myndighet.
Komiteen viser til
at fangst av sjøpattedyr som hval og sel er viktige historiske næringer
for Norge og at videre fangst vil ha positive virkninger for utnyttelse
av andre marine ressurser. Komiteen mener det er
viktig at forvaltningen er basert på godt vitenskapelig grunnlag. Komiteen mener
videre at det må arbeides for størst mulig grad av internasjonal
aksept for norsk forvaltning og forskning på sjøpattedyr.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor tilfreds med at regjeringen vektlegger nettopp dette i
stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk, og varsler at Norge
også i framtiden vil spille en aktiv rolle internasjonalt for å
skaffe bredest mulig internasjonal aksept for norsk sjøpattedyrforskning
og ‑forvaltning.
Flertallet er glad for at regjeringen
er opptatt av å sikre avlivingsmetoder med minimal lidelse og stress
for dyrene. Flertallet konstaterer at regjeringen
legger vekt på å opprettholde kompetanse for å kunne perfeksjonere
avlivingsmetodene og sikre så skånsom avliving som mulig.
Flertallet vektlegger at norsk
fangst på sjøpattedyr også i framtiden skal være strengt regulert slik
at man sikrer at fangsten foregår på en forsvarlig måte.
Komiteen mener det
er viktig at man jobber målrettet og resultatorientert opp imot
de miljøer og myndigheter der det kan være mulig å finne støtte
for vårt syn knyttet til det å kunne høste også av den ressursen
som sjøpattedyrene representerer. Det er også et faktum at når bestandene blir
for store, vil dette kunne gi betydelige negative ringvirkninger
for fiskeriene all den tid både sel og hval spiser store mengder
fisk. Komiteen vil videre vise til at dersom en ikke
klarer å få større forståelse for bakgrunnen for den norske fangsten
og ikke minst forståelse for at bestanden av både vågehvalen og
selen er så stor at det er fullt ut forsvarlig å høste av denne
ressursen, så vil vi også i fremtiden kunne møte betydelige protester
og aksjoner mot Norge internasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at meldingen
i liten grad redegjør for viktigheten av å jobbe internasjonalt
for å få forståelse for bakgrunnen for den norske sjøpattedyrpolitikken.